Følg Milforum på Facebook, Instagram og Twitter!

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Rittmester
    replied
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    Bumper denne siden det dukket opp spørsmål i beslektet tråd.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    Det skulle være interessant å vite mer nøyaktig hvor man hadde planlagt uavhengige minefelt, foruten i "sentralsperringen" mellom Rauøy og Bolærne. I Ytre Oslofjord ganske sikkert slik at "flankefortene" eller "bestyrkningsbatteriene" Mørvika , Torgauten, Kjøkøy, Folehavna, Malmøya, Oddane og Tangen kunne bestyrke dem.

    Jeg mente (men det er basert på meget gammel hukommelse fra da jeg leste "Forsvaret av hovedstaden. Østlandets sjøforsvarsdistrikt og Karjohansvern 1945–2000" for flere år siden) at det i "Forsvaret av hovedstaden" sto at det var Bastøfergene og fergen Storsand-Drøbak (Drøbaksund III, som jeg forresten ser ligger til salgs på finn.no) som var klargjort for å være mineleggere, men da husket jeg nok feil, og at det var Hurum-Svelvik fergen.

    Leave a comment:


  • Espen K
    replied
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Så er boken "Den kalde krigen - og Vestfold" av Erlend Larsen og Jan Helge Kaiser ute. Det jeg er spesielt glad for er at de fikk tak i fra Marinemuseet mannskapsoppsetningsplan ved krigsberedskap for Østlandet Sjøforsvarsdistrikt (ØSD) fra 1980-tallet som jeg fant svært interessant. Selv om Sjøforsvaret i mye større grad enn Hæren var stående, var det også et stort antall mobiliseringsmannskaper. Total krigsoppsetning i ØSD var 888 befal og 2810 menige (av disse 397 befal og 1809 menige i Kystartilleriet, resten i Marinen, SHV er ikke regnet med i dette tallet, bortsett fra 27. torpedobåtskvdron, Land-HVs styrker avgitt til nærforsvar av ØSDs avdelinger er heller ikke medregnet), hvorav jeg regner med at det store flertallet var mobiliseringsmannskaper.

    Noen interessante tall:
    ØSD-staben: 304 befal, 394 menige
    ØSDs beredskapssykehus: 27befal, 33 menige
    FO/Samband-støtte: 31 befal, 233 menige (jeg skulle gjerne vite mer om hva dette var, kanskje på amm. lager Vestre Bolærne etc.)
    Hvasser kystradarstasjon: 6 befal, 36 menige

    Sivilrekvirerte fartøyer:
    1 syketransportfartøy (MF Peter Wessel regner jeg med?): 21 befal, 40 menige
    3 mineleggere (Bastøfergene og Storsand-Drøbak fergen tror jeg): 42 befal, 126 menige
    2 minsveipere (trålere): 16 befal, 34 menige
    2 patruljefartøyer: 18 befal, 44 menige

    Fartøyer som også var i tjeneste i fredstid:
    Kongeskipet Norge: 20 befal, 43 menige (hva i all verden skulle det i krig?)
    KNM Borgen (fartøy for vedlikehold av kontrollerte minefelt): 6 befal, 18 menige

    Sjø-Heimevernet:
    27. torpedobåtskvadron med 6 Tjeld-klasse MTB'er: 42 befal, 105 menige
    74 andre fartøyer i SHV i ØSD (mannskap her inngår ikke i listen)

    Dessuten er det oppgitt 4 adm/eskorte-fartøyer og 4 andre fartøyer, uten at mannskap er regnet (inngikk kanskje i det som står som FO/Samband-støtte??)

    Jeg kan bekrefte at "MF Peter Wessel" var rekvirert som hospitalskip, det ble også øvd på montering av utstyret ved minst en anledning har jeg blitt fortalt.
    Kapasiteten var rundt 1500 pasienter.
    Legger ved et bilde jeg tok i en bok for et par år siden angående dette.

    De gamle bastøfergene ( MF Bastø II Byggeår 1979 omdøpt til MF Østfold i 1991 og M/S BASTØ I Byggeår 1978) hadde klargjorte fester for skinneganger til miner på bildekket. De ble også konstruert med flatbunn i endene slik at det var mulig å strandandsette militære kjøretøy.
    Videre var MF Hurumferja (Byggeår 1973) og MF Svelviksund (Byggeår 1978) forberedt på minelegging.
    Her var det prefabrikkert skinneganger i seksjoner som ble heiset ombord og montert i forhåndsfabrikerte fester på bildekket.
    Jeg har en bekjent som har jobbet med miner i forsvaret her på Østlandet i den perioden, han fortalte at de ved flere anledninger har øvd på å montere disse skinneseksjonene og rullet ombord miner for så å simulere utlegging under en tur utpå fjorden.

    Jeg vil anbefale boken til alle som interesserer seg for planverket rundt den tiden og hva hvordan de så for seg Vestfold fylke ville få betydning for en eventuell invasjon på sørøst landet.
    Boken kan bestilles via facebook http://www.facebook.com/Den-kalde-kr...03447/?fref=ts Via hjemmesiden til E-forlaget http://www.e-forlag.no/omtale-kalde-...-Vestfold.html
    Eller i en bokhandel nær deg.
    Attached Files

    Leave a comment:


  • Navytimes
    replied
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    27. Skvadron, for en fantastisk gjeng det må ha vært.
    http://ledtor.com/tjeld.html


    https://www.facebook.com/1461594478/...WzyD_1-03Rp26w

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    Så er boken "Den kalde krigen - og Vestfold" av Erlend Larsen og Jan Helge Kaiser ute. Det jeg er spesielt glad for er at de fikk tak i fra Marinemuseet mannskapsoppsetningsplan ved krigsberedskap for Østlandet Sjøforsvarsdistrikt (ØSD) fra 1980-tallet som jeg fant svært interessant. Selv om Sjøforsvaret i mye større grad enn Hæren var stående, var det også et stort antall mobiliseringsmannskaper. Total krigsoppsetning i ØSD var 888 befal og 2810 menige (av disse 397 befal og 1809 menige i Kystartilleriet, resten i Marinen, SHV er ikke regnet med i dette tallet, bortsett fra 27. torpedobåtskvdron, Land-HVs styrker avgitt til nærforsvar av ØSDs avdelinger er heller ikke medregnet), hvorav jeg regner med at det store flertallet var mobiliseringsmannskaper.

    Noen interessante tall:
    ØSD-staben: 304 befal, 394 menige
    ØSDs beredskapssykehus: 27befal, 33 menige
    FO/Samband-støtte: 31 befal, 233 menige (jeg skulle gjerne vite mer om hva dette var, kanskje på amm. lager Vestre Bolærne etc.)
    Hvasser kystradarstasjon: 6 befal, 36 menige

    Sivilrekvirerte fartøyer:
    1 syketransportfartøy (MF Peter Wessel regner jeg med?): 21 befal, 40 menige
    3 mineleggere (Bastøfergene og Storsand-Drøbak fergen tror jeg): 42 befal, 126 menige
    2 minsveipere (trålere): 16 befal, 34 menige
    2 patruljefartøyer: 18 befal, 44 menige

    Fartøyer som også var i tjeneste i fredstid:
    Kongeskipet Norge: 20 befal, 43 menige (hva i all verden skulle det i krig?)
    KNM Borgen (fartøy for vedlikehold av kontrollerte minefelt): 6 befal, 18 menige

    Sjø-Heimevernet:
    27. torpedobåtskvadron med 6 Tjeld-klasse MTB'er: 42 befal, 105 menige
    74 andre fartøyer i SHV i ØSD (mannskap her inngår ikke i listen)

    Dessuten er det oppgitt 4 adm/eskorte-fartøyer og 4 andre fartøyer, uten at mannskap er regnet (inngikk kanskje i det som står som FO/Samband-støtte??)

    Leave a comment:


  • Espen K
    replied
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    Er det noen her som har informasjon rundt Luftvakt tjenesten, primært i Vestfold eller nabofylkene?

    Leave a comment:


  • Espen K
    replied
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    Det ser ut til at det er flere som støtter konklusjonene her inne angående forkortningene jeg etterspurte så det er nok de riktige.

    Leave a comment:


  • Niko
    replied
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    URP stod ganske sikkert for utrustningsplan.

    SM med en bokstav til bak var i hvert fall senere en av mange "serier" av nasjonale beredskapstrinn, som var forutsatt utløst i en i hvert fall delvis forhåndsbestemt rekkefølge, ved oppbygging av beredskap (inklusive mobilisering). Jeg husker imidlertid ikke om selve bokstavene hadde noen betydning ut over sin plass i systemet og hva de var definert å bety for forskjellige aktører - men det ville vel ha vært uheldig om de hadde det.
    Last edited by Niko; DTG 282110 Jun 16, .

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    Jeg gjetter på at flykontaktlag er det samme som luftliaisonlag, liaisonoffiser (med noen soldater til støtte) som sendes fra flyvåpenet til avdeling som skal få flystøtte, i hvert fall til brigade, muligens ned til bataljonsnivå, på engelsk ALO. Tradisjonelt har luftliaisonoffiser vært jagerflyver. Samtidig vil hæren ha bakkeliaisonoffiser (BLO), på engelsk GLO, som sendes fra hæren til flystasjon/luftving som opererer fly til støtte for hæravdelinger. Se f.eks. her (lenke) eller her (lenke).

    SM = stasjonsmobilisering? A, B, C, ....
    URP = utrustningsplan?

    Leave a comment:


  • Espen K
    replied
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    I forbindelse med undersøkelser til den kommende boken "Vestfold under kald krig" som er planlagt utgitt til høsten er det et par ting vi lurer på i forbindelse med Torp.

    I en mobiliseringsrapport fra Torp fra 1958 brukes det bla "SME": «Disse lag er planlagt oppsatt ved SME…» Hva betyr det?

    Og hva var Flykontaktlag?
    Under "lavforsvar" (en annen side i rapporten) står det at "Avdelingen bør derfor inntil videre først møte under SMA" - hva står SMA for?
    "Ytterligere forsterkninger fra mob oppsetningene kunne møte ved SMB" - hva står SMB for?
    SMA og SMB er beredskapstrinn, men bokstavene står vel for noe?
    Om bekledning og utrustning står det at "Stasjonen har ingen URP" - Hva står URP for?

    Er det noen som kjenner til disse forkortelsene?

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    Nei, det var en geværtropp fra SHLF/IR 14, Gevtr/Jan Mayen, som ved beredskap skulle flys til Jan Mayen. Troppen hadde repøvelser i 1961 (Bodin leir), 1964 (Drevjamoen), 1967 (Bodin leir), 1971, 1978, 1982 (Jan Mayen), 1982 (Jan Mayen), 1987 (Jan Mayen), 1991 (Jan Mayen).

    Det var tre selvstendige geværkompanier fra Sør-Norge som var øremerket til hurtig overføring til SHLF ved mobilisering, ett fra IR 3, ett fra IR 9 og ett fra IR 10. Dette var for å sikre spesielle kommunikasjonslinjer eller knutepunkt. Gevkp 1/IR 9 og Gevkp 1/IR 10 deltok i øvelse Helgeland 86 og Gevkp 1/IR 3 deltok i øvelse Tosen 89.

    Edit: Så vidt jeg forsto var hovedoppdrag for disse tre selvstendige geværkompaniene sikring av Brønnøysund, Sandnessjøen og Mosjøen flyplasser (et kompani til hver).

    Leave a comment:


  • Niko
    replied
    Sv: Re: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    .....

    Mitt regiment, Telemark infanteriregiment nr. 3 (distriktet besto av Telemark, Vestfold og den vestligste del av Buskerud), satte opp følgende større avdelinger på 80-tallet som skulle aktiveres ved mobilisering (fra Telemark Regiments historie):
    3 feltbataljoner som inngikk i Brig 3
    Brigadestabskompani for Brig 3
    FDI-stabskompani for Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt nr. 3
    3 lokalvernbataljoner
    1 geværkompani for overføring til Sør-Hålogaland Landforsvar
    1 Oppsamlingssenter

    ......

    .
    Kan dette geværkompaniet ha noe med Jan Mayen kompaniet å gjøre? SHLF hadde jo ansvaret for dette.

    Leave a comment:


  • Pinch
    replied
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    litt OT: Påstått kart over WP sin reaksjon på ett vestlig angrep. Etter sigende skal det også her være tegnet inn atomangrep og forventede motangrep.




    Sent from my iPhone using Tapatalk

    Leave a comment:


  • Znuddel
    replied
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    Når kommer boken hvlt:?

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    Når det gjelder Norge stemmer det i hvert fall bra. Dvs. det var litt delte meninger: CINCNORTH (sjefen for NATOs nordkommando) mente i hvert fall ved noen tilfeller at Sørlandet var det mest truede området i Sør-Norge, at WP ville sikre seg Kristiansand-området (og kanskje også Rogaland) for å sikre WP-marinens passasje gjennom Skagerrak til Nordsjøen. Norske offiserer var mer opptatt av Østlandet som Norges politiske kjerneområde. Figuren (som dessverre ikke er skarpere i pdf-utgaven av boken heller) ser ut til å ha med begge deler. Og for Østlandet er det nettopp alternativene nevnt tidligere som er med, amfibielandstigninger (støttet av luftlandetropper) mot sydlige Vestfold og sydlige Østfold, med fremrykking over land mot Oslo.

    Ved et stort WP-angrep mot Vest-Europa ville flystasjonene i Sør-Norge (Rygge, Gardermoen, Torp, Lista, Sola, Flesland) være svært viktige for NATO. Flystasjoner i Tyskland, BENELUX-landene og Danmark ville bli overfylte av ankommende forsterkninger fra USA og Canada, og ville etter hvert bli truet av WP-fremrykningen. Ved siden av flystasjoner i Storbritannia ville flystasjonene i Sør-Norge være svært viktige for å kunne drive CAS, Interdiction og bekjempe WP-fly over Danmark og nordlige del av Tyskland. Ved siden av at Rygge, Gardermoen, Sola og Flesland var forberedt som COB-baser for US Air Force, var Sola forberedt til å operere som evakueringsbase for den vesttyske marinens maritime overvåkingsfly fra Marinefliegergeschwader 3 „Graf Zeppelin“ på Nordholz ved Cuxhaven, hvis den ble for truet av fremrykkende WP-styrker.

    Den vesttyske marinen (og den danske) ville hvis de ikke lenger kunne operere sør for de danske belter og sund trekke seg tilbake til Kattegat og norskekysten og ville derfra true WP-Østersjøflåtens viktige adgang til Nordsjøen. Den vesttyske marinen hadde store lagre av ammunisjon og materiell på Åmøy og Rennesøy i Boknafjorden og på Vestre Bolærne i Oslofjorden, samt store drivstofflagre i Langesund, Arendal, Mandal og Sola. Disse, og også f.eks. Marvika, Karljojhansvern og selvfølgelig Haakonsvern ville være viktige for å beholde den vesttyske og danske marinen som en trussel. Det vesttyske forsvaret ville også i krig operere tre store militærsykehus i Sør-Norge, men de hadde jo mindre operativ betydning.

    Leave a comment:


  • EivindM
    replied
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    Interessant. Har du noen anelse om hvorvidt WP sine antagelser om NATO sine antagelser stemte?

    Sent fra min E5823 via Tapatalk

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    Denne figuren fra den danske rapporten er svært interessant. Den er fra det østtyske forsvaret og angir hva Østtyskland trodde NATO trodde om hvordan Warszawapaktens forenede østersjøflåte (sovjetisk, polsk og østtysk) ville angripe NATO. Altså ikke hva de egentlige WP-planene var, men hva WP trodde NATO trodde om hva WP-planene var!

    KKBind2.jpg

    Leave a comment:


  • henbruas
    replied
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    Vet vi noe om hvor det ble forventet at de sovjetiske styrkene som kom fra nord skulle ha nådd idet man iverksatte operasjoner mot Sør-Norge?

    Leave a comment:


  • Pinch
    replied
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    Slik jeg forsto det så var det planen med offensive atomvåpen en angrepsplan for "Worse case" og den mest aggressive versjonen som i all hovedsak ble laget som avskrekking ovenfor NATO. Tror ikke Warszawapakten selv hadde tro på den planen.




    Sent from my iPhone using Tapatalk

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    I Danmark ble det gjort et stort forskningsarbeid om den kalde krigen på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, ledet av Dansk Institut for Internationale Studier, på oppdrag fra den danske regjeringen. Den munnet ut i en rapport i fire bind på 2350 sider som ble offentliggjort i 2005. I Norge tror jeg det har blitt gjort lite på det nivået, og den danske rapporten fikk lite oppmerksomhet i Norge.

    Danske forskere fikk tilgang til en rekke østtyske arkiver som var bevart i Tyskland og intervjuet en stor rekke tidligere østtyske offiserer, og det samme i Polen. Dvs. i det polske riksarkivet fikk de ikke tilgang til selve krigsplanene, da polakkene fremdeles beholdt dem graderte, men de fikk tilgang til en stor rekke rapporter fra øvelser, stabsstudier og stabsøvelser, samt fri tilgang til å intervjue polske offiserer som hadde hatt ledende stillinger på 70- og 80-tallet. Dermed kunne man i stor grad rekonstruere krigsplanene rettet spesielt mot Danmark (og Nord-Tyskland, Nederland). Norge er i meget liten grad nevnt i polske og østtyske planer, sannsynligvis fordi det var planlagt å kun bruke sovjetiske styrker mot Norge, slik at det ikke var nødvendig for polske og østtyske staber å kjenne noen detaljer om planer mot Norge.

    Noen få hovedpunkter fra funnene:

    For det første, det ser ikke ut til at Sovjetunionen/Warszawapakten hadde planer om å uprovosert gjennomføre et angrep på Vest-Europa ved en passende anledning, men ved en konflikt der de anså krig som uunngåelig ville den kjøres så offensivt som overhodet mulig med øyeblikkelig angrep med hensikt å tilintetgjøre NATOs evne til å sloss i Europa før større forsterkninger nådde fram fra USA, og at krigen mest mulig skulle føres på tysk jord (og dansk, nederlandsk etc.). Målet var å slå ut NATO i løpet av ca. 2 uker (5 døgn er alt for optimistisk, de egne planene ga dem 2 uker).

    Warszawapakten ser ikke ut til å ha (i hvert fall i den senere tid, på 80-tallet) planlagt å innlede bruk av kjernevåpen, men ville kun ta dem i bruk hvis NATO brukte kjernevåpen, eller hvis angrepet gikk mot katastrofe.

    Den såkalte kystfronten eller nordfronten skulle være under polsk ledelse. Dette var etter at den polske militære og sivile ledelsen tidlig på 1960-tallet hadde anmodet Sovjetunionen om å få "æren" av å lede angrepet på Danmark.

    To polskledede armeer skulle angripe gjennom den nordligste del av Tyskland, den nordligste nord for Hamburg og opp gjennom Jylland, den sydligste skulle passere like syd for Hamburg og angripe mot nordlige Nederland. Samtidig ville det polske marineinfanteriet og luftlandestyrker og spesialstyrker ta Sjælland, etter store amfibielandsettinger i Faxe bugt og Køge bugt (jeg har også hørt av polakker at det eneste det polske marineinfanteriet trente på var angrepet på Sjælland, de hadde til og med bygget opp kopier av strender og objekter i Faxe bugt og Køge bukt på kysten av Polen). Videre ville den østtyske marinen og den sovjetiske Østersjøflåten ha som hovedoppgave å nedkjempe den vesttyske og danske marinen i Østersjøen og de danske sund og belter og åpne tilgangen til Nordsjøen og sikre den. Samtidig var det viktig å ta og sikre Kielkanalen for å kunne raskt opprette en planlagt forsyningsbase for marinestyrkene på den tyske Nordsjøkysten (muligens i området Wilhelmshafen-Bremerhafen) for å støtte marineoperasjoner mot NATO i Nordsjøen og videre i Norskehavet og Atlanterhavet.

    I de fleste polske stabsstudiene er målet at Danmark er nøytralisert ved D+12. På 70-tallet var de svært optimistiske til at planen ville lykkes, fra slutten av 70-tallet falt optimismen, de ble mer og mer bekymret for NATOs store antall panservernmissiler (TOW, MILAN, HOT, SWINGFIRE) tilgjengelige i Nord-Tyskland og Jylland. Pessimismen var enda større når det gjaldt amfibieoperasjonen mot Sjælland som de fant svært risikofull. Spesielt den vesttyske og danske marinens missilbåter ble sett som en stor trussel mot invasjonsflåten.

    Hele rapporten i fire bind kan lastes ned gratis her: http://www.diis.dk/publikationer/danmark-kolde-krig

    Sterkt anbefalt lesing!

    Leave a comment:


  • Pinch
    replied
    Hørt rykter om at de mest offensive planene fra SSSR at de skulle stå i Antwerpen D + 5; denne planen innbefattet etter hva jeg husker ganske tungt bruk av "mindre" atomvåpen for bla. flankeforsvar. -- Alt dette på husk fra en vedkjent av meg som forsker på dette her; evt. feil kan tildeles min hukommelse


    Sent from my iPhone using Tapatalk
    Last edited by hvlt; DTG 072132 Jan 16, .

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Opprinnelig skrevet av 88charlie Vis post

    Det jeg stusser på er hva russen ønsket å oppnå ved å gå nordover mot østlandet før de ev tok tyskland?
    Samtidig. Åpen høyre flanke. Warszawapaktens planer var i følge det som nå er kjent fra bl.a. Polen (se "Danmark under den kolde krig") temmelig avhengig av å skaffe fri adkomst for den sovjetiske østersjøflåten til Nordsjøen (og videre til Norskehavet). Da var det viktig ikke bare å beherske de danske sund og belter, men også å hindre mulige angrep fra Norge. Og flyplasser i Sør-Norge ville gi NATO store muligheter til å virke med luftmakt mot Warszawapaktens styrker i Nord-Tyskland. Nå var det tydeligvis (i følge "Landforsvarets planer under den kalde krigen") litt forskjell i meningene til NATO og til ledende norske her. De norske så det viktigste målet å tilintetgjøre Norge som selvstendig nasjon med Oslo og Romerike som sivilt og militært tyngdepunkt. NATO-offiserer regnet nok med mer begrensede mål i Norge, dvs. flyplasser og havner.
    Last edited by hvlt; DTG 072132 Jan 16, .

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    På D+13 var man sikkert ved kanalen.
    At Bundeswehr hadde stått halveis til Moskva på samme tid tenkte man ikke så mye på...


    Ikke still spørsmål ved hvlts kapasiteter, han er litt astronomisk.
    Last edited by hvlt; DTG 072132 Jan 16, .

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Hvordan du klarer et så komplisert innlegg på så kort tid er smått utrolig men like fullt utrolig interessant!

    Det jeg stusser på er hva russen ønsket å oppnå ved å gå nordover mot østlandet før de ev tok tyskland?


    Sent from my iPhone using Tapatalk
    Last edited by hvlt; DTG 072131 Jan 16, .

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Man kan lese en del om de operative planene for Østlandet i en rekke bøker: "Landforsvarets planer under den kalde krigen", "Distriktskommando Østlandet - Hærens regionale kjempe", "Telemark regiment", "Østfold regiment" og "Forsvaret av hovedstaden: Østlandet sjøforsvarsdistrikt og Karljohansvern 1945-2000".

    Man var hele tiden ganske trygge på at Gruppe Bolærne og den planlagte, vel forberedte og hurtig utlagte "sentralsperringen", en minesperring med 500 uavhengige sjøminer mellom Bolærne og Rauøy, ville hindre en gjentagelse av Blucher, Oslofjorden ville ikke kunne forseres (her må man også ta med at Østlandets fremskutte forsvar lå i de danske sund og streder, dvs. den vesttyske og danske marinen måtte nedkjempes og Danmark erobres først, noe som ville ta minst 10 døgn [dette bekreftes av de planer, rapporter fra stabsøvelser etc. som er blitt tilgjengelige fra Polen og Tyskland, de forutsatte at Warszawapakten hadde nedkjempet Danmark ved D+12 (D er da angrepet på Vesteuropa starter), og i en rapport fra en WP-stabsøvelse står det at amfibieoperasjon mot Sør-Norge starter ved D+13).

    Ved et angrep på Østlandet som del av en storkrig i Europa ble det ansett at Oslo og Romerike var hovedmålet. Men det måtte foretas med en stor amfibieopersjon mot enten sydlige Østfold eller sydlige Vestfold (eventuelt også Grenland) (eventuelt begge samtidig) og så føres fram over land mot Oslo, gjerne sammen med større luftlandeoperasjoner, både mot nære områder og på dypet (f.eks. Ringerike). Fremmarsj mot Oslo fra Østfold var lettest, men var helt avhengig av at Fredrikstad havn ble tatt intakt. Vestfold-alternativet var mindre sårbart (både Larvik havn, Sandefjord havn og Bamble/Porsgrunn hadde større havner som var brukbare til å ta i land store styrker og forsyninger, men derfra var veien lengre til Oslo og passerte mer defileartet lende.

    Helt mot slutten av den kalde krigen fikk man en plan om at man etter et krigsutbrudd der faren for sovjetisk amfibieoperasjon mot Østlandet var overhengende skulle man sette Fredrikstad havn ut av spill temmelig permanent ved å senke et antall skip i havneinnløpene. Norge og allierte ville kunne klare seg med havnene på vestsiden. Dermed ville man sjalte ut det østlige og farligste alternativet.

    Men utenom det var planen på 1980-tallet stort sett å grave ned Brig 1 lengst sør i Østfold (Fredrikstad-området) og Brig 3 i Sandefjord-Larvik-området for å la dem prøve å hive fienden på sjøen øyeblikkelig, dvs. gå til motangrep nærmest på selve strendene. Lokalvernavdelinger etc. ville ligge i bakre "holdområder", dvs. defileartet terreng, for å være opptak hvis det ikke lyktes. Da ville man etablere forsvar i disse områdene og trekke tilbake restene av Brig 1/Brig 3 dit. I FDI 1 var dette på sidene av Vansjø, Glommas nedre brede deler etc., dvs. ca. en linje Moss-Rakkestad, i FDI 3 i det såkalte Hillestaddefileet, dvs. en ca. en linje Hvittingfoss-Smørstein (like nord for Holmestrand). Hvis man ikke lyktes i å "hive fienden på sjøen" var altså målet å stoppe ham lengst mulig ved temmelig statisk forsvar i disse holdområdene, inntil vi fikk forsterkninger. Fra vest var neste mulige forsvarslinje Drammenselva. Det ble på 1980-tallet vedtatt fortifikatorisk utbygging spesielt i disse "holdområdene" (en del stillinger var utbygd alt på 1950-1970-tallet), det ble bygget en "halvtroppstilling" på Hanekleiva og to ved Eidsfoss på begynnelsen av 1990-tallet, men deretter ble disse planene avsluttet.
    Last edited by hvlt; DTG 072131 Jan 16, .

    Leave a comment:


  • Pedersen
    replied
    Når det gjelder vestfold fryktet man vell en landsettingsstyrker fra Polen og Kalingrad mener jeg å ha lest. Man bygde jo også ferdige stillinger i Hanekleiva Eidfoss omerådet. Mener også å ha hørt en gang at det lå planer for å stoppe en sånn angrepsstyrke ved Lier som skulle virke som siste linje før Oslo hvis alt annet gikk til helvete. Mulig jeg husker helt feil.
    http://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?f=48&t=2032. Her er det litt lesning om forsvarslinja ved Sande.
    Last edited by hvlt; DTG 072130 Jan 16, .

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Både Vestfold og Østfold hadde HV i stort monn. Østfold samt sydligste del av Akershus (Enebakk, Ski, Vestby, Ås og Frogn kommuner) utgjorde Østre Oslofjord Forsvarsdistrikt (FDI 1) og Vestfold, Telemark, og vestre del av Buskerud utgjorde Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt (FDI 3). HV i Vestfold var en vesentlig del av HV-03, samt noen områder av HV-06.

    Under FDI 1 hadde man 5 HV-avsnitt (Fredriksten, Mysen, Sarpsborg, Moss og Ski) med ca. 6000 HV-soldater.
    Last edited by hvlt; DTG 072130 Jan 16, .

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Hva med HV da? Eller var det østfold? Blander alltid de to. Hvilken har den rare dialekten og forkjærlighet for sånn lilla svensk kaffi?


    Sent from my iPhone using Tapatalk
    Last edited by hvlt; DTG 072129 Jan 16, .

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Opprinnelig skrevet av 88charlie
    Lurespørsmål! Vestfold hadde den gang mindre millitær verdi enn til og med Møre og Romsdal, mao. null HV.
    Hva svarte!!!! Hvorfor vedtok man i 1983 Plan Njord hvis ikke søndre Vestfold var sett på som særs viktig som mulig invasjonsområde ved forsøk på å erobre Østlandet? Hvorfor ble den største feltøvelsen noen gang gjennomført i Norge holdt i Vestfold (Øvelse Blue Fox) i 1986? Hele 3 Commando Brigade, Royal Marines, og en hel Marine Expeditionary Brigade, US Marines ble landsett i området Sandefjord-Larvik for å ta dette området som brohode for videre fremrykning mot Oslo. Forsvarer var Div 1/DKØ med hele Brig 3, hele Brig 7, en sammensatt brigade av skole- og øvingsavdelinger, samt en rekke avdelinger over brigadenivå.
    Last edited by hvlt; DTG 072129 Jan 16, .

    Leave a comment:


  • Niko
    replied
    Sv: Re: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
    Uten å spore av den gode debatten så burde jo bergenserne skjønt at de klarer seg fint uten en brigade så lenge de har en marine
    Hovedproblnet med de fleste brigadene I Sør-Norge var jo først og fremst at alt for lite materiell faktisk var tilgjengelig - det ble bare "skrapet sammen" når det var tid for repøvelse, på tvers av brigadene. Det var ikke veldig mye bedre I Nord, med unntak av Brig N og15, som var ganske godt oppsatt (begge PF, før etableringen a 6.divisjon), med "eget" materiell.

    Leave a comment:

Fremhevede emner

Collapse
 

Forsvarets jobbsøkerregister

Militær kompetanse tar lang tid å skape og koster forsvaret masse. I løpet av de siste 4 årene så har det vært gjort test på et jobbsøkeregister. Disse testene har vært vellykket og rulles nå ut i større skala. Ønsker du deg tilbake i Forsvaret igjen så er det bare å registrere seg.



https://forsvaret.no/jobb-i-forsvaret/jobbregister...
 

Luftforsvarets organisering

Har tilbrakt noe tid på Wikipedia og prøvd å skrive om bl.a Luftforsvarets organisering.

Sjekk gjerne ut her, og kom med med tilbakemeldinger om det er noe som bør endres:
https://no.wikipedia.org/wiki/Luftfo...derlagte_baser

For øyeblikket jobber jeg med 132. Luftving (lenke), og da spesielt Baseforsvarsskvadronen. Og nå lurer på hvor Nasjonal Innsatsstyrke (lenke)...
 

Sikkerhetsloven


(Illustrasjonsfoto: Denne posten er ikke gradert.)


Vi fikk ny sikkerhetslov 1.januar 2019: https://www.nsm.stat.no/publikasjone....-januar-2019/


Det ble utgitt en serie veileder utover høsten i fjor: https://www.nsm.stat.no/publikasjone.../veiledninger/...
 

UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet

UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet har kommet ut med en ny utgave:

https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/UD%202-1%20(norsk).pdf

...
 

Fokus: Etterretningstjenesten


Etterretningstjenesten


Etterretningstjenesten er ​Norges militære og sivile utenlandsetterretningstjeneste. ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​ ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​HVE M ER ETTERRETNINGSTJENESTEN, OG HVA GJØR VI?

Selv om tjenesten er en integrert del av Forsvarets organisasjon og virksomhet, løser tjenesten oppdrag for hele myndighetsapparatet og arbeider...
 

100 ÅR ETTER

100 år etter Forrige århundre er fullt av dramatiske begivenheter som har formet verden helt opp til vår tid. Mange grenser i Europa er direkte resultat av de to verdenskrigene, og også i resten av verden hører vi fortsatt gjenklangen fra den svunne kolonitiden, med land som ble skapt av vinnerne fra den første krigen, og som ble selvstendig i tiden etter den andre. Denne tråden dekker gapet mel...
 

Et nytt forsvarskonsept?

I to artikler Sverre Diesen har hatt i Norsk Militært Tidsskrift avslutter den tidligere forsvarssjefen med å etterlyse et nytt, helhetlig forsvarskonsept for landet. Et komplett, detaljert konsept vil helt sikkert være gradert, men det forhindrer oss ikke i å føre en overordnet diskusjon her. I og med at jeg regner med at Diesen har tilgang til relevant gradert materiale, og han altså etterlyser...
 

Beskikkelser på Milforum

Det er flere brukere som de siste dagene har fått sine velfortjente befalsgrader på milforum for god innsats. Siden ordningen nettopp er innført, er det litt for mange som har blitt sersjant (OR-5) eller sersjant klasse 1 (OR-5+) til at vi kan gi en individuell vurdering av hver enkelt, men samtlige er gode og solide bidragsytere over tid. Dette gjelder også mange av de som nå har grader mellom menig...
 

NSM: Årlig risikovurdering


Ole Gunnar Onsøien
NTB scanpix

– Betydelig risiko for spionasje, sabotasje og terror


Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med ny, nedslående vurdering av IKT-trusselbildet i Norge.

– Både store og små virksomheter i offentlig og privat sektor er utsatt. Den grunnleggende sikkerheten er ikke på plass, sier direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet...
 

Fokus - Etterretningstjenestens årlige vurdering



Etterretningstjenestens rapport kan lastes ned fra lenken til høyre på siden:
http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/n ... pport.aspx

Rapporten dekker hovedpunktene:
Kode:
    Globale utviklingstrekk
    Nordområdene / Arktis
    Russland
    Afghanistan
    Pakistan
    Kina
    Midtøsten og Nord-Afrika
    Iran
    Sudan
    Somalia
    Terrorisme
    Spredning av
...
 

Jente i kongens klær? Dette er tråden!

Oppfordring mottatt og iverksatt. Som jente i førstegangstjenesten er det ofte en del spørsmål som dukker opp før oppmøtedagen og under året i grønt, og en del av disse kan ikke alltid mannfolka/guttungene svare på- nettopp fordi de ikke kan sette seg inn i situasjonen. I denne tråden kan man stille spørsmålene, komme med tips og råd, eller bare dele erfaringer man har gjort seg underveis. Jeg har...
 

Tema: Luftforsvaret

Snublet over denne siden med masse bilder av Luftforsvarets maskiner, helt fra perioden med dobbeltdekkere og til dagens F16. Anbefaler alle med flyinteresse å sjekke det ut! http://airforcephotos.luftkrigsskole...3/Default.aspx
 

Forsvarets veterantjeneste (FVT)

Forsvarsnett: Forsvaret vil ha veteransenter Katrine Gramshaug, SDV, 2007-06-06


– Forsvaret trenger et rekreasjonssenter for veteraner. Det er viktig at vi nå får på plass et fast sted hvor vi kan tilby tjenester til veteraner, sier forsvarssjef Sverre Diesen.

Av Katrine Gramshaug, Personell-, økonomi- og styringsstaben

http://www.mil.no/veteraner/start/aktue...

Donasjoner

Collapse
Working...
X