Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • #61
    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    litt OT: Påstått kart over WP sin reaksjon på ett vestlig angrep. Etter sigende skal det også her være tegnet inn atomangrep og forventede motangrep.




    Sent from my iPhone using Tapatalk

    Kommentér


    • #62
      Sv: Re: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

      Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
      .....

      Mitt regiment, Telemark infanteriregiment nr. 3 (distriktet besto av Telemark, Vestfold og den vestligste del av Buskerud), satte opp følgende større avdelinger på 80-tallet som skulle aktiveres ved mobilisering (fra Telemark Regiments historie):
      3 feltbataljoner som inngikk i Brig 3
      Brigadestabskompani for Brig 3
      FDI-stabskompani for Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt nr. 3
      3 lokalvernbataljoner
      1 geværkompani for overføring til Sør-Hålogaland Landforsvar
      1 Oppsamlingssenter

      ......

      .
      Kan dette geværkompaniet ha noe med Jan Mayen kompaniet å gjøre? SHLF hadde jo ansvaret for dette.

      Kommentér


      • #63
        Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

        Nei, det var en geværtropp fra SHLF/IR 14, Gevtr/Jan Mayen, som ved beredskap skulle flys til Jan Mayen. Troppen hadde repøvelser i 1961 (Bodin leir), 1964 (Drevjamoen), 1967 (Bodin leir), 1971, 1978, 1982 (Jan Mayen), 1982 (Jan Mayen), 1987 (Jan Mayen), 1991 (Jan Mayen).

        Det var tre selvstendige geværkompanier fra Sør-Norge som var øremerket til hurtig overføring til SHLF ved mobilisering, ett fra IR 3, ett fra IR 9 og ett fra IR 10. Dette var for å sikre spesielle kommunikasjonslinjer eller knutepunkt. Gevkp 1/IR 9 og Gevkp 1/IR 10 deltok i øvelse Helgeland 86 og Gevkp 1/IR 3 deltok i øvelse Tosen 89.

        Edit: Så vidt jeg forsto var hovedoppdrag for disse tre selvstendige geværkompaniene sikring av Brønnøysund, Sandnessjøen og Mosjøen flyplasser (et kompani til hver).
        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

        Kommentér


        • #64
          Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

          I forbindelse med undersøkelser til den kommende boken "Vestfold under kald krig" som er planlagt utgitt til høsten er det et par ting vi lurer på i forbindelse med Torp.

          I en mobiliseringsrapport fra Torp fra 1958 brukes det bla "SME": «Disse lag er planlagt oppsatt ved SME…» Hva betyr det?

          Og hva var Flykontaktlag?
          Under "lavforsvar" (en annen side i rapporten) står det at "Avdelingen bør derfor inntil videre først møte under SMA" - hva står SMA for?
          "Ytterligere forsterkninger fra mob oppsetningene kunne møte ved SMB" - hva står SMB for?
          SMA og SMB er beredskapstrinn, men bokstavene står vel for noe?
          Om bekledning og utrustning står det at "Stasjonen har ingen URP" - Hva står URP for?

          Er det noen som kjenner til disse forkortelsene?

          Kommentér


          • #65
            Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

            Jeg gjetter på at flykontaktlag er det samme som luftliaisonlag, liaisonoffiser (med noen soldater til støtte) som sendes fra flyvåpenet til avdeling som skal få flystøtte, i hvert fall til brigade, muligens ned til bataljonsnivå, på engelsk ALO. Tradisjonelt har luftliaisonoffiser vært jagerflyver. Samtidig vil hæren ha bakkeliaisonoffiser (BLO), på engelsk GLO, som sendes fra hæren til flystasjon/luftving som opererer fly til støtte for hæravdelinger. Se f.eks. her (lenke) eller her (lenke).

            SM = stasjonsmobilisering? A, B, C, ....
            URP = utrustningsplan?
            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

            Kommentér


            • #66
              Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

              URP stod ganske sikkert for utrustningsplan.

              SM med en bokstav til bak var i hvert fall senere en av mange "serier" av nasjonale beredskapstrinn, som var forutsatt utløst i en i hvert fall delvis forhåndsbestemt rekkefølge, ved oppbygging av beredskap (inklusive mobilisering). Jeg husker imidlertid ikke om selve bokstavene hadde noen betydning ut over sin plass i systemet og hva de var definert å bety for forskjellige aktører - men det ville vel ha vært uheldig om de hadde det.
              Last edited by Niko; DTG 282110A Jun 16, .

              Kommentér


              • #67
                Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                Det ser ut til at det er flere som støtter konklusjonene her inne angående forkortningene jeg etterspurte så det er nok de riktige.

                Kommentér


                • #68
                  Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                  Er det noen her som har informasjon rundt Luftvakt tjenesten, primært i Vestfold eller nabofylkene?

                  Kommentér


                  • #69
                    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                    Så er boken "Den kalde krigen - og Vestfold" av Erlend Larsen og Jan Helge Kaiser ute. Det jeg er spesielt glad for er at de fikk tak i fra Marinemuseet mannskapsoppsetningsplan ved krigsberedskap for Østlandet Sjøforsvarsdistrikt (ØSD) fra 1980-tallet som jeg fant svært interessant. Selv om Sjøforsvaret i mye større grad enn Hæren var stående, var det også et stort antall mobiliseringsmannskaper. Total krigsoppsetning i ØSD var 888 befal og 2810 menige (av disse 397 befal og 1809 menige i Kystartilleriet, resten i Marinen, SHV er ikke regnet med i dette tallet, bortsett fra 27. torpedobåtskvdron, Land-HVs styrker avgitt til nærforsvar av ØSDs avdelinger er heller ikke medregnet), hvorav jeg regner med at det store flertallet var mobiliseringsmannskaper.

                    Noen interessante tall:
                    ØSD-staben: 304 befal, 394 menige
                    ØSDs beredskapssykehus: 27befal, 33 menige
                    FO/Samband-støtte: 31 befal, 233 menige (jeg skulle gjerne vite mer om hva dette var, kanskje på amm. lager Vestre Bolærne etc.)
                    Hvasser kystradarstasjon: 6 befal, 36 menige

                    Sivilrekvirerte fartøyer:
                    1 syketransportfartøy (MF Peter Wessel regner jeg med?): 21 befal, 40 menige
                    3 mineleggere (Bastøfergene og Storsand-Drøbak fergen tror jeg): 42 befal, 126 menige
                    2 minsveipere (trålere): 16 befal, 34 menige
                    2 patruljefartøyer: 18 befal, 44 menige

                    Fartøyer som også var i tjeneste i fredstid:
                    Kongeskipet Norge: 20 befal, 43 menige (hva i all verden skulle det i krig?)
                    KNM Borgen (fartøy for vedlikehold av kontrollerte minefelt): 6 befal, 18 menige

                    Sjø-Heimevernet:
                    27. torpedobåtskvadron med 6 Tjeld-klasse MTB'er: 42 befal, 105 menige
                    74 andre fartøyer i SHV i ØSD (mannskap her inngår ikke i listen)

                    Dessuten er det oppgitt 4 adm/eskorte-fartøyer og 4 andre fartøyer, uten at mannskap er regnet (inngikk kanskje i det som står som FO/Samband-støtte??)
                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                    Kommentér


                    • #70
                      Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                      27. Skvadron, for en fantastisk gjeng det må ha vært.
                      http://ledtor.com/tjeld.html


                      https://www.facebook.com/1461594478/...WzyD_1-03Rp26w

                      Kommentér


                      • #71
                        Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                        Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
                        Så er boken "Den kalde krigen - og Vestfold" av Erlend Larsen og Jan Helge Kaiser ute. Det jeg er spesielt glad for er at de fikk tak i fra Marinemuseet mannskapsoppsetningsplan ved krigsberedskap for Østlandet Sjøforsvarsdistrikt (ØSD) fra 1980-tallet som jeg fant svært interessant. Selv om Sjøforsvaret i mye større grad enn Hæren var stående, var det også et stort antall mobiliseringsmannskaper. Total krigsoppsetning i ØSD var 888 befal og 2810 menige (av disse 397 befal og 1809 menige i Kystartilleriet, resten i Marinen, SHV er ikke regnet med i dette tallet, bortsett fra 27. torpedobåtskvdron, Land-HVs styrker avgitt til nærforsvar av ØSDs avdelinger er heller ikke medregnet), hvorav jeg regner med at det store flertallet var mobiliseringsmannskaper.

                        Noen interessante tall:
                        ØSD-staben: 304 befal, 394 menige
                        ØSDs beredskapssykehus: 27befal, 33 menige
                        FO/Samband-støtte: 31 befal, 233 menige (jeg skulle gjerne vite mer om hva dette var, kanskje på amm. lager Vestre Bolærne etc.)
                        Hvasser kystradarstasjon: 6 befal, 36 menige

                        Sivilrekvirerte fartøyer:
                        1 syketransportfartøy (MF Peter Wessel regner jeg med?): 21 befal, 40 menige
                        3 mineleggere (Bastøfergene og Storsand-Drøbak fergen tror jeg): 42 befal, 126 menige
                        2 minsveipere (trålere): 16 befal, 34 menige
                        2 patruljefartøyer: 18 befal, 44 menige

                        Fartøyer som også var i tjeneste i fredstid:
                        Kongeskipet Norge: 20 befal, 43 menige (hva i all verden skulle det i krig?)
                        KNM Borgen (fartøy for vedlikehold av kontrollerte minefelt): 6 befal, 18 menige

                        Sjø-Heimevernet:
                        27. torpedobåtskvadron med 6 Tjeld-klasse MTB'er: 42 befal, 105 menige
                        74 andre fartøyer i SHV i ØSD (mannskap her inngår ikke i listen)

                        Dessuten er det oppgitt 4 adm/eskorte-fartøyer og 4 andre fartøyer, uten at mannskap er regnet (inngikk kanskje i det som står som FO/Samband-støtte??)

                        Jeg kan bekrefte at "MF Peter Wessel" var rekvirert som hospitalskip, det ble også øvd på montering av utstyret ved minst en anledning har jeg blitt fortalt.
                        Kapasiteten var rundt 1500 pasienter.
                        Legger ved et bilde jeg tok i en bok for et par år siden angående dette.

                        De gamle bastøfergene ( MF Bastø II Byggeår 1979 omdøpt til MF Østfold i 1991 og M/S BASTØ I Byggeår 1978) hadde klargjorte fester for skinneganger til miner på bildekket. De ble også konstruert med flatbunn i endene slik at det var mulig å strandandsette militære kjøretøy.
                        Videre var MF Hurumferja (Byggeår 1973) og MF Svelviksund (Byggeår 1978) forberedt på minelegging.
                        Her var det prefabrikkert skinneganger i seksjoner som ble heiset ombord og montert i forhåndsfabrikerte fester på bildekket.
                        Jeg har en bekjent som har jobbet med miner i forsvaret her på Østlandet i den perioden, han fortalte at de ved flere anledninger har øvd på å montere disse skinneseksjonene og rullet ombord miner for så å simulere utlegging under en tur utpå fjorden.

                        Jeg vil anbefale boken til alle som interesserer seg for planverket rundt den tiden og hva hvordan de så for seg Vestfold fylke ville få betydning for en eventuell invasjon på sørøst landet.
                        Boken kan bestilles via facebook http://www.facebook.com/Den-kalde-kr...03447/?fref=ts Via hjemmesiden til E-forlaget http://www.e-forlag.no/omtale-kalde-...-Vestfold.html
                        Eller i en bokhandel nær deg.
                        Attached Files

                        Kommentér


                        • #72
                          Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                          Det skulle være interessant å vite mer nøyaktig hvor man hadde planlagt uavhengige minefelt, foruten i "sentralsperringen" mellom Rauøy og Bolærne. I Ytre Oslofjord ganske sikkert slik at "flankefortene" eller "bestyrkningsbatteriene" Mørvika , Torgauten, Kjøkøy, Folehavna, Malmøya, Oddane og Tangen kunne bestyrke dem.

                          Jeg mente (men det er basert på meget gammel hukommelse fra da jeg leste "Forsvaret av hovedstaden. Østlandets sjøforsvarsdistrikt og Karjohansvern 1945–2000" for flere år siden) at det i "Forsvaret av hovedstaden" sto at det var Bastøfergene og fergen Storsand-Drøbak (Drøbaksund III, som jeg forresten ser ligger til salgs på finn.no) som var klargjort for å være mineleggere, men da husket jeg nok feil, og at det var Hurum-Svelvik fergen.
                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                          Kommentér


                          • #73
                            Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                            Bumper denne siden det dukket opp spørsmål i beslektet tråd.
                            Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                            Kommentér

                            Annonse i emne

                            Collapse

                            Donasjoner

                            Collapse
                            Working...
                            X