Følg Milforum på Facebook, Instagram og Twitter!

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • #31
    Re: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    Uten å spore av den gode debatten så burde jo bergenserne skjønt at de klarer seg fint uten en brigade så lenge de har en marine
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

    Kommentér


    • #32
      Re: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

      Fikk jo høre i alle år at Drammen HV tilhørte det "avgjørende område" eller noe liknende og vårt oppdrag (før "revolusjonen") var jo KOMØD og oppholdende strid. Gud vet hvor mange ganger vi har "sprengt" broene i Drammen og regruppert i skogen..
      Bumpibump TM

      Kommentér


      • #33
        Re: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

        Det er jo bare å se på kartet. Et angrep på Østlandet mente man måtte komme som en amfibieoperasjon mot søndre Vestfold og/eller søndre Østfold, støttet av luftlandestyrker lokalt og på dypet. Man var tydeligvis overbevist om at "hovedsperringen" med miner og kystfort i ytre Oslofjord med "backup" i Drøbaksundet ville effektivt hindre en operasjon rett mot Oslo. Fra brohoder i Vestfold og/eller Østfold regnet man at fienden ville rykke raskest mulig fram mot Oslo med mål å ta Hovedstaden og Romerike. Hvis det ikke lyktes å kaste fienden på sjøen, ville første (og forhåpentlig siste) forsvarsstilling være defile-lendet i nordre Vestfold (linjen Hvittingfoss-Holmestrand, militært omtalt som Hillestad-defileet) og Området dominert av Vansjø i Østfold.

        For å holde oss på vestsiden av fjorden: Før den nye E18-motorveien ble bygget, var de eneste veiakser nordover gjennom det kuperte lendet i nordre Vestfold: 1) gamle E18 nordover på hylle langs sjøen fra Holmestrand mot Sande, 2) den lille fylkesveien fra Hillestad til Eplerød (Odderudveien), og deretter riksvei 319 over Hanekleiva til Sande, 3) riksvei 35 gjennom Eidsfoss, langs Eikern til Vestfossen, og 4) opp Lågendalen (RV 40, vei på begge sider av Lågen) til Skollenborg. En stor fremrykning med panserstyrker fra søndre Vestfold mot Oslo ville måtte følge en eller flere av disse fire aksene (alternativet er å gå fra Grenland via Notodden og over Meheia, en stor omvei som dessuten også ikke er enkel for panserstyrker). Så forsvarsplanen både på 70- og 80-tallet var sterkt knyttet til å stanse fienden med forsvarsstrid langs disse aksenei dette defileet ("holdområdet"). Brøt fienden gjennom her, er det jo åpenbart at neste naturlige hindring er Drammenselva.
        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

        Kommentér


        • #34
          Re: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

          Og så koser jeg meg med Gullow Gjeseths nye bok "Landforsvarets krigsplaner under den kalde krigen". Svært interessant, men den går på forholdsvis overordnet nivå (ned til brigadenivået), "graver seg ikke ned" til den enkelte bataljons og kompanis planlagte stillingsområde. Men på nivå brigade og over er den detaljert på utviklingen av forsvarsplaner for Nord-Norge og Sør-Norge i tiden 1950-1990. Her kan man f.eks. lese om TLFs planer Troms-1, Troms-2, Troms-3 og Troms-4, 6. divisjons planer Alfa-1, Alfa-2, Bravo-1 og Bravo-2 osv.
          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

          Kommentér


          • #35
            For tiden pågår det innformasjonshenting til ny bok om Vestfold under den kalde krigen.

            Facebook siden om boken kan du se her: http://www.facebook.com/pages/Vestfo...21880728003447

            Kommentér


            • #36
              Hvordan var en lokalvernbataljon organisert? Likt som en infanteribataljon?
              Ubique quo fas et gloria ducunt

              Kommentér


              • #37
                I 1978-KOP var det to standarder for infanteribataljon, beltevognoppsatt og traktoroppsatt. Lokalvernbataljoner var satt opp som traktoroppsatt infanteribataljon i henhold til 1978-KOP fra ca. 1980 (eller litt før) inntil de ble nedlagt på 1990-tallet.

                Begge de to 1978-infanteribataljonene var stort sett identiske, bortsett fra 2 ikke uvesentlige detaljer:

                1) Den beltevognoppsatte hadde i støttekompaniet 2 (i mindre prioriterte bataljoner 1) rakettropper hver med 4 stk. TOW (samt 2 stk. 84 mm RFK til skyting av lys og røyk til støtte). Den traktoroppsatte hadde ikke TOW, men en PV-tropp med 3 grupper, hver med 2 stk 106 mm rekylfrie kanoner og 1 stk. 84 mm.

                2) Den beltevognoppsatte bataljonen var, som navnet sier, i stor grad basert på å bruke BV-202N til transport av stridstren, samt som våpenbærer for TOW og BK, og også for sjef og NK bataljon og støttekompanisjef. Antallet BV-202N i bataljonen var 36. Dessuten hadde bataljonen 16 stk traktor med tilhenger (her skulle det rekvireres sivile traktorer ved mobilisering, tilhengere [1400 stk. traktortilhenger NM25] var lagret på mobilseringslagre) for en del formål, spesielt til transport av stridsvognminer. Den traktoroppsatte bataljonen (altså lokalvernbataljonene) hadde ingen BV-202N, og brukte traktor med henger (eller feltvogn i en del roller) i de roller BV-202N ble brukt i den beltevognoppsatte. Antallet traktorer i bataljonen var altså ca. 45 (jeg har ikke akkurat tallet, men som sagt var et mindre antall beltevogner erstattet med feltvogn og ikke med traktor, det gjaldt selvfølgelig vogn for bataljonssjef, bataljons-NK og støttekompanisjef, og også som våpenbærer for 106 mm RFK, disse hadde forresten M29 Weasel om vinteren i hvert fall til slutten av 70-tallet).

                Men bortsett fra det tunge panservernet og at 36 beltevogner var erstattet av traktorer (og feltvogner) var en feltbataljon og en lokalvernbataljon helt identiske i både våpen og mannskap. De hadde stab, stabskompani, støttekompani og 3 geværkompanier.

                Geværkompaniene hadde foruten stab 3 geværtropper og 1 støttetropp. Støttetroppen hadde fire kanonlag, hver med 7 mann (lagfører (korp.) og to gjenger på 3 mann) og 2 stk. 84 mm RFK (ett lag var alltid undergitt hver av geværtroppene, det siste ble disponert av kompanisjefen). Geværtroppene hadde stab (5 mann: troppssjef (fenr/lt), NK (sjt/fenr), troppsass (korp), sambandsmann/ordonans og sanitetsmann), 3 geværlag (hver på 8 mann, lagfører (korp), nestlagfører, 4 geværmenn og 2 MG-menn, 1 stk. MG3 og 7 stk AG3) og 1 mitraljøselag (7 mann, lagfører (sjt) og 2 gjenger på 3 mann, 2 stk. Mitr-3, 3 stk. AG3, 2 stk. pistol).

                Stabskompaniet hadde stab, stabstropp, sambandstropp, jegertropp, trentropp og sanitetstropp. Støttekompaniet hadde stab, 2 BK-tropper (hver med 4 BK), pionertropp + altså PV-troppene som var forskjellige.

                En forskjell til kom jeg på: I beltevognoppsatt bataljon var ofte (men i langt fra alle)den ene BK-troppen 107 mm og den andre 81 mm, i traktoroppsatt var alltid begge 81 mm.
                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                Kommentér


                • #38
                  Legger denne her i mangel på et bedre sted.

                  http://nrk.no/magasin/katastrofen-pa...ien-1.12144360
                  .
                  Da Norges største hemmelighet holdt på å bli avslørt, satte Arbeiderparti-regjeringen i gang en dekkoperasjon. Den har virket i over 50 år.
                  Det er flere historier som blir belyst her:

                  SACs tilstedeværelse i Norge, NIKE batteriet i Asker, intensjonen til Flesland flystasjon og oppdraget til de utvalgte skvadronene.
                  Odd objects attract fire. You are odd.

                  Kommentér


                  • #39
                    Man lærer så lenge man lever, mye der jeg ikke hadde hørt om en gang. Forhåpentligvis, naturlig nok.

                    Kommentér


                    • #40
                      All bakgrunnen står jo i 3. bind av Luftforsvarets offisielle historie, som ble utgitt for 11 år siden. Så selve bakgrunnen har vært offentlig kjent i over et tiår.

                      USAs og NATOs offisielle strategi på 50-tallet og litt ut på 60-tallet (USA forlot den offisielt i 1961, men det tok noen år før det var gjennomført i doktriner på alle nivåer) var "massiv gjengjeldelse", offisielt innført av Eisenhower i 1954. Ethvert sovjetisk angrep i Europa skulle besvares med massiv kjernefysisk gjengjeldelse mot Sovjetunionen. Inntil USA hadde et tilstrekkelig antall B-52 var de avhengige av å mellomlande, i hvert fall på vei tilbake igjen etter bombetokt (dette gjaldt spesielt i tiden da B-47 utgjorde hovedtyngden av amerikanske bombefly), og USA hadde hemmelig avtale med Norge om bruk av Sola og Gardermoen til mellomlandinger av bombefly på vei til/fra atombombing av Sovjetunionen ved slik massiv gjengjeldelse. Da B-47 ble pensjonert i første halvdel av 60-tallet etter at det var produsert tilstrekkelig antall B-52 til å ta over rollen, falt dette behovet bort.

                      Samtidig hadde det norske flyvåpenet sin hovedoppgave (stort sett det som det ble trenet på, hver skvadron hadde sitt faste oppdrag) knyttet til å støtte det samme storangrepet på Sovjetunionen, ved å angripe (med konvensjonelle bomber) sovjetiske kontroll- og varslingsinstallasjoner på Kola og i Karelen. Det var også rett og slett et stort poeng å ha så mange fly som mulig i luften over de vestlige deler av Sovjetunionen for å mette det sovjetiske luftforsvaret slik at flest mulig av atombombeflyene skulle slippe gjennom.

                      I en tale i 1961 gikk Kennedy bort fra massiv gjengjeldelse-doktrinen (den var blitt lite troverdig etter at Sovjetunionen hadde fått evne til å atombombe USA i ruin) og innførte doktrinen om fleksibelt svar. Den gikk bl.a. ut på at et konvensjonelt sovjetisk angrep på Europa i første omgang skulle forsøkes stoppes med konvensjonelle våpen, med mulig opptrapping til taktiske og til slutt strategiske atomvåpen hvis det ikke lyktes. I løpet av 60-tallet ble fleksibelt svar helt gjennomført doktrine i NATO med mye større vekt på konvensjonelt forsvar.
                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                      Kommentér


                      • #41
                        Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                        I en beslektet tråd nevnes Torås fort, på Tjøme, rett ved Verdens ende: http://milforum.net/militaerhistorie...tml#post851726

                        Jeg var innom forleden - fortet er åpent for allmennheten, og de fleste bygningene står tomme, selv om et par er overtatt av noen sivile. Interessant beliggenhet, med alle bygningene mer eller mindre skjult nede i skogen, men kanonstillinger og observasjonstårn oppe på bergene rundt. Tre av de opprinnelig fire 150mm kanonene står fortsatt det. Flott utsikt utover Oslofjorden.


                        Fra en av kanonene, med den gamle befalsmessa under og et observasjonstårn i bakgrunnen:


                        En av kanonene:
                        Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                        Kommentér


                        • #42
                          Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                          Det er jo en del interessant med Torås fort i "nyere tid", dvs. etter 1960. Det ble først og fremst brukt som treningssenter for "stay behind"-avdelingene til FO/E, muligens også andre hemmelige kurs for E-tjenesten.

                          Som "kamuflasje" ble det gitt skinn av fortsatt å være et av Kystartilleriets mobiliseringsfort, selv om det ble tatt ut av krigsoppsetningen temmelig tidlig på 1960-tallet. Kanonene, 15 cm Bofors HKL/50, bestilte Norge 13 stk av i 1916, og fikk dem levert i 1922-1923. De ble da lagt på lager da man ikke lenger hadde noen fort å plassere dem på. De ble først tatt i bruk fra 1933-1934, da Bolærne og Rauøy fort ble utbygd. Så ble Torås så vidt påbegynt før krigen, men ble fullført av tyskerne, med fire av kanonene.

                          Disse kanonene var ingen suksess, både på Bolærne og Rauøy sviktet til dels kanonene etter noen skudd natt til 9. april 1940. Det eneste fortet der denne kanontypen ble brukt etter begynnelsen av 1950-tallet var Torås, og selv om fortet ble modernisert med radarstyrt ildledningssystem (Ildledningssystem B) på begynnelsen av 1950-tallet, var det tydelig at prioriteten ikke var så høy. Fra ca. 1960 konsentrerte Kystartilleriet seg om de tre beste eks-tyske kanontypene man hadde, omplasserte disse mellom fort, bygde nye fort med dem, og fikk også en hel del kanoner av disse typene fra Danmark. Disse kanonene var 150 mm SLC/28, 127 mm SLC/34 og 105 mm SLC/32. Det eneste fort som ble beholdt i Norge med andre kanoner var Torås med de temmelig tvilsomme Bofors-kanonene. Dvs. jeg har ikke funnet når det ble tatt ut av krigsoppsetningen (jeg har sett tall fra 1964 til 1970), men jeg antar man forsøkte å få det til å se ut til fremdeles å være krigsoppsettingsplan for å kamuflere E-tjenestens bruk av fortet (mulig også som et skinnanlegg for å gi fienden flere mål å bekjempe).
                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                          Kommentér


                          • #43
                            Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                            Oops, jeg ser jeg hadde skrevet omtrent det samme i tråden Rittmester lenket til over.
                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                            Kommentér


                            • #44
                              Sv: Re: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                              Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
                              Uten å spore av den gode debatten så burde jo bergenserne skjønt at de klarer seg fint uten en brigade så lenge de har en marine
                              Hovedproblnet med de fleste brigadene I Sør-Norge var jo først og fremst at alt for lite materiell faktisk var tilgjengelig - det ble bare "skrapet sammen" når det var tid for repøvelse, på tvers av brigadene. Det var ikke veldig mye bedre I Nord, med unntak av Brig N og15, som var ganske godt oppsatt (begge PF, før etableringen a 6.divisjon), med "eget" materiell.

                              Kommentér


                              • #45
                                Opprinnelig skrevet av 88charlie
                                Lurespørsmål! Vestfold hadde den gang mindre millitær verdi enn til og med Møre og Romsdal, mao. null HV.
                                Hva svarte!!!! Hvorfor vedtok man i 1983 Plan Njord hvis ikke søndre Vestfold var sett på som særs viktig som mulig invasjonsområde ved forsøk på å erobre Østlandet? Hvorfor ble den største feltøvelsen noen gang gjennomført i Norge holdt i Vestfold (Øvelse Blue Fox) i 1986? Hele 3 Commando Brigade, Royal Marines, og en hel Marine Expeditionary Brigade, US Marines ble landsett i området Sandefjord-Larvik for å ta dette området som brohode for videre fremrykning mot Oslo. Forsvarer var Div 1/DKØ med hele Brig 3, hele Brig 7, en sammensatt brigade av skole- og øvingsavdelinger, samt en rekke avdelinger over brigadenivå.
                                Last edited by hvlt; DTG 072129B Jan 16, .
                                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                Kommentér


                                • #46
                                  Hva med HV da? Eller var det østfold? Blander alltid de to. Hvilken har den rare dialekten og forkjærlighet for sånn lilla svensk kaffi?


                                  Sent from my iPhone using Tapatalk
                                  Last edited by hvlt; DTG 072129B Jan 16, .
                                  Artillery is the God of War

                                  Kommentér


                                  • #47
                                    Både Vestfold og Østfold hadde HV i stort monn. Østfold samt sydligste del av Akershus (Enebakk, Ski, Vestby, Ås og Frogn kommuner) utgjorde Østre Oslofjord Forsvarsdistrikt (FDI 1) og Vestfold, Telemark, og vestre del av Buskerud utgjorde Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt (FDI 3). HV i Vestfold var en vesentlig del av HV-03, samt noen områder av HV-06.

                                    Under FDI 1 hadde man 5 HV-avsnitt (Fredriksten, Mysen, Sarpsborg, Moss og Ski) med ca. 6000 HV-soldater.
                                    Last edited by hvlt; DTG 072130B Jan 16, .
                                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                    Kommentér


                                    • #48
                                      Når det gjelder vestfold fryktet man vell en landsettingsstyrker fra Polen og Kalingrad mener jeg å ha lest. Man bygde jo også ferdige stillinger i Hanekleiva Eidfoss omerådet. Mener også å ha hørt en gang at det lå planer for å stoppe en sånn angrepsstyrke ved Lier som skulle virke som siste linje før Oslo hvis alt annet gikk til helvete. Mulig jeg husker helt feil.
                                      http://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?f=48&t=2032. Her er det litt lesning om forsvarslinja ved Sande.
                                      Last edited by hvlt; DTG 072130B Jan 16, .

                                      Kommentér


                                      • #49
                                        Man kan lese en del om de operative planene for Østlandet i en rekke bøker: "Landforsvarets planer under den kalde krigen", "Distriktskommando Østlandet - Hærens regionale kjempe", "Telemark regiment", "Østfold regiment" og "Forsvaret av hovedstaden: Østlandet sjøforsvarsdistrikt og Karljohansvern 1945-2000".

                                        Man var hele tiden ganske trygge på at Gruppe Bolærne og den planlagte, vel forberedte og hurtig utlagte "sentralsperringen", en minesperring med 500 uavhengige sjøminer mellom Bolærne og Rauøy, ville hindre en gjentagelse av Blucher, Oslofjorden ville ikke kunne forseres (her må man også ta med at Østlandets fremskutte forsvar lå i de danske sund og streder, dvs. den vesttyske og danske marinen måtte nedkjempes og Danmark erobres først, noe som ville ta minst 10 døgn [dette bekreftes av de planer, rapporter fra stabsøvelser etc. som er blitt tilgjengelige fra Polen og Tyskland, de forutsatte at Warszawapakten hadde nedkjempet Danmark ved D+12 (D er da angrepet på Vesteuropa starter), og i en rapport fra en WP-stabsøvelse står det at amfibieoperasjon mot Sør-Norge starter ved D+13).

                                        Ved et angrep på Østlandet som del av en storkrig i Europa ble det ansett at Oslo og Romerike var hovedmålet. Men det måtte foretas med en stor amfibieopersjon mot enten sydlige Østfold eller sydlige Vestfold (eventuelt også Grenland) (eventuelt begge samtidig) og så føres fram over land mot Oslo, gjerne sammen med større luftlandeoperasjoner, både mot nære områder og på dypet (f.eks. Ringerike). Fremmarsj mot Oslo fra Østfold var lettest, men var helt avhengig av at Fredrikstad havn ble tatt intakt. Vestfold-alternativet var mindre sårbart (både Larvik havn, Sandefjord havn og Bamble/Porsgrunn hadde større havner som var brukbare til å ta i land store styrker og forsyninger, men derfra var veien lengre til Oslo og passerte mer defileartet lende.

                                        Helt mot slutten av den kalde krigen fikk man en plan om at man etter et krigsutbrudd der faren for sovjetisk amfibieoperasjon mot Østlandet var overhengende skulle man sette Fredrikstad havn ut av spill temmelig permanent ved å senke et antall skip i havneinnløpene. Norge og allierte ville kunne klare seg med havnene på vestsiden. Dermed ville man sjalte ut det østlige og farligste alternativet.

                                        Men utenom det var planen på 1980-tallet stort sett å grave ned Brig 1 lengst sør i Østfold (Fredrikstad-området) og Brig 3 i Sandefjord-Larvik-området for å la dem prøve å hive fienden på sjøen øyeblikkelig, dvs. gå til motangrep nærmest på selve strendene. Lokalvernavdelinger etc. ville ligge i bakre "holdområder", dvs. defileartet terreng, for å være opptak hvis det ikke lyktes. Da ville man etablere forsvar i disse områdene og trekke tilbake restene av Brig 1/Brig 3 dit. I FDI 1 var dette på sidene av Vansjø, Glommas nedre brede deler etc., dvs. ca. en linje Moss-Rakkestad, i FDI 3 i det såkalte Hillestaddefileet, dvs. en ca. en linje Hvittingfoss-Smørstein (like nord for Holmestrand). Hvis man ikke lyktes i å "hive fienden på sjøen" var altså målet å stoppe ham lengst mulig ved temmelig statisk forsvar i disse holdområdene, inntil vi fikk forsterkninger. Fra vest var neste mulige forsvarslinje Drammenselva. Det ble på 1980-tallet vedtatt fortifikatorisk utbygging spesielt i disse "holdområdene" (en del stillinger var utbygd alt på 1950-1970-tallet), det ble bygget en "halvtroppstilling" på Hanekleiva og to ved Eidsfoss på begynnelsen av 1990-tallet, men deretter ble disse planene avsluttet.
                                        Last edited by hvlt; DTG 072131B Jan 16, .
                                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                        Kommentér


                                        • #50
                                          Hvordan du klarer et så komplisert innlegg på så kort tid er smått utrolig men like fullt utrolig interessant!

                                          Det jeg stusser på er hva russen ønsket å oppnå ved å gå nordover mot østlandet før de ev tok tyskland?


                                          Sent from my iPhone using Tapatalk
                                          Last edited by hvlt; DTG 072131B Jan 16, .
                                          Artillery is the God of War

                                          Kommentér


                                          • #51
                                            På D+13 var man sikkert ved kanalen.
                                            At Bundeswehr hadde stått halveis til Moskva på samme tid tenkte man ikke så mye på...


                                            Ikke still spørsmål ved hvlts kapasiteter, han er litt astronomisk.
                                            Last edited by hvlt; DTG 072132B Jan 16, .
                                            Død ved Kølle!
                                            Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                            Kommentér


                                            • #52
                                              Opprinnelig skrevet av 88charlie Vis post

                                              Det jeg stusser på er hva russen ønsket å oppnå ved å gå nordover mot østlandet før de ev tok tyskland?
                                              Samtidig. Åpen høyre flanke. Warszawapaktens planer var i følge det som nå er kjent fra bl.a. Polen (se "Danmark under den kolde krig") temmelig avhengig av å skaffe fri adkomst for den sovjetiske østersjøflåten til Nordsjøen (og videre til Norskehavet). Da var det viktig ikke bare å beherske de danske sund og belter, men også å hindre mulige angrep fra Norge. Og flyplasser i Sør-Norge ville gi NATO store muligheter til å virke med luftmakt mot Warszawapaktens styrker i Nord-Tyskland. Nå var det tydeligvis (i følge "Landforsvarets planer under den kalde krigen") litt forskjell i meningene til NATO og til ledende norske her. De norske så det viktigste målet å tilintetgjøre Norge som selvstendig nasjon med Oslo og Romerike som sivilt og militært tyngdepunkt. NATO-offiserer regnet nok med mer begrensede mål i Norge, dvs. flyplasser og havner.
                                              Last edited by hvlt; DTG 072132B Jan 16, .
                                              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                              Kommentér


                                              • #53
                                                Hørt rykter om at de mest offensive planene fra SSSR at de skulle stå i Antwerpen D + 5; denne planen innbefattet etter hva jeg husker ganske tungt bruk av "mindre" atomvåpen for bla. flankeforsvar. -- Alt dette på husk fra en vedkjent av meg som forsker på dette her; evt. feil kan tildeles min hukommelse


                                                Sent from my iPhone using Tapatalk
                                                Last edited by hvlt; DTG 072132B Jan 16, .

                                                Kommentér


                                                • #54
                                                  Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                                                  I Danmark ble det gjort et stort forskningsarbeid om den kalde krigen på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, ledet av Dansk Institut for Internationale Studier, på oppdrag fra den danske regjeringen. Den munnet ut i en rapport i fire bind på 2350 sider som ble offentliggjort i 2005. I Norge tror jeg det har blitt gjort lite på det nivået, og den danske rapporten fikk lite oppmerksomhet i Norge.

                                                  Danske forskere fikk tilgang til en rekke østtyske arkiver som var bevart i Tyskland og intervjuet en stor rekke tidligere østtyske offiserer, og det samme i Polen. Dvs. i det polske riksarkivet fikk de ikke tilgang til selve krigsplanene, da polakkene fremdeles beholdt dem graderte, men de fikk tilgang til en stor rekke rapporter fra øvelser, stabsstudier og stabsøvelser, samt fri tilgang til å intervjue polske offiserer som hadde hatt ledende stillinger på 70- og 80-tallet. Dermed kunne man i stor grad rekonstruere krigsplanene rettet spesielt mot Danmark (og Nord-Tyskland, Nederland). Norge er i meget liten grad nevnt i polske og østtyske planer, sannsynligvis fordi det var planlagt å kun bruke sovjetiske styrker mot Norge, slik at det ikke var nødvendig for polske og østtyske staber å kjenne noen detaljer om planer mot Norge.

                                                  Noen få hovedpunkter fra funnene:

                                                  For det første, det ser ikke ut til at Sovjetunionen/Warszawapakten hadde planer om å uprovosert gjennomføre et angrep på Vest-Europa ved en passende anledning, men ved en konflikt der de anså krig som uunngåelig ville den kjøres så offensivt som overhodet mulig med øyeblikkelig angrep med hensikt å tilintetgjøre NATOs evne til å sloss i Europa før større forsterkninger nådde fram fra USA, og at krigen mest mulig skulle føres på tysk jord (og dansk, nederlandsk etc.). Målet var å slå ut NATO i løpet av ca. 2 uker (5 døgn er alt for optimistisk, de egne planene ga dem 2 uker).

                                                  Warszawapakten ser ikke ut til å ha (i hvert fall i den senere tid, på 80-tallet) planlagt å innlede bruk av kjernevåpen, men ville kun ta dem i bruk hvis NATO brukte kjernevåpen, eller hvis angrepet gikk mot katastrofe.

                                                  Den såkalte kystfronten eller nordfronten skulle være under polsk ledelse. Dette var etter at den polske militære og sivile ledelsen tidlig på 1960-tallet hadde anmodet Sovjetunionen om å få "æren" av å lede angrepet på Danmark.

                                                  To polskledede armeer skulle angripe gjennom den nordligste del av Tyskland, den nordligste nord for Hamburg og opp gjennom Jylland, den sydligste skulle passere like syd for Hamburg og angripe mot nordlige Nederland. Samtidig ville det polske marineinfanteriet og luftlandestyrker og spesialstyrker ta Sjælland, etter store amfibielandsettinger i Faxe bugt og Køge bugt (jeg har også hørt av polakker at det eneste det polske marineinfanteriet trente på var angrepet på Sjælland, de hadde til og med bygget opp kopier av strender og objekter i Faxe bugt og Køge bukt på kysten av Polen). Videre ville den østtyske marinen og den sovjetiske Østersjøflåten ha som hovedoppgave å nedkjempe den vesttyske og danske marinen i Østersjøen og de danske sund og belter og åpne tilgangen til Nordsjøen og sikre den. Samtidig var det viktig å ta og sikre Kielkanalen for å kunne raskt opprette en planlagt forsyningsbase for marinestyrkene på den tyske Nordsjøkysten (muligens i området Wilhelmshafen-Bremerhafen) for å støtte marineoperasjoner mot NATO i Nordsjøen og videre i Norskehavet og Atlanterhavet.

                                                  I de fleste polske stabsstudiene er målet at Danmark er nøytralisert ved D+12. På 70-tallet var de svært optimistiske til at planen ville lykkes, fra slutten av 70-tallet falt optimismen, de ble mer og mer bekymret for NATOs store antall panservernmissiler (TOW, MILAN, HOT, SWINGFIRE) tilgjengelige i Nord-Tyskland og Jylland. Pessimismen var enda større når det gjaldt amfibieoperasjonen mot Sjælland som de fant svært risikofull. Spesielt den vesttyske og danske marinens missilbåter ble sett som en stor trussel mot invasjonsflåten.

                                                  Hele rapporten i fire bind kan lastes ned gratis her: http://www.diis.dk/publikationer/danmark-kolde-krig

                                                  Sterkt anbefalt lesing!
                                                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                  Kommentér


                                                  • #55
                                                    Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                                                    Slik jeg forsto det så var det planen med offensive atomvåpen en angrepsplan for "Worse case" og den mest aggressive versjonen som i all hovedsak ble laget som avskrekking ovenfor NATO. Tror ikke Warszawapakten selv hadde tro på den planen.




                                                    Sent from my iPhone using Tapatalk

                                                    Kommentér


                                                    • #56
                                                      Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                                                      Vet vi noe om hvor det ble forventet at de sovjetiske styrkene som kom fra nord skulle ha nådd idet man iverksatte operasjoner mot Sør-Norge?

                                                      Kommentér


                                                      • #57
                                                        Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                                                        Denne figuren fra den danske rapporten er svært interessant. Den er fra det østtyske forsvaret og angir hva Østtyskland trodde NATO trodde om hvordan Warszawapaktens forenede østersjøflåte (sovjetisk, polsk og østtysk) ville angripe NATO. Altså ikke hva de egentlige WP-planene var, men hva WP trodde NATO trodde om hva WP-planene var!

                                                        Click image for larger version

Name:	KKBind2.jpg
Views:	1
Size:	155,0 KB
ID:	865533
                                                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                        Kommentér


                                                        • #58
                                                          Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                                                          Interessant. Har du noen anelse om hvorvidt WP sine antagelser om NATO sine antagelser stemte?

                                                          Sent fra min E5823 via Tapatalk
                                                          Ved kølle skal ondt fordrives!

                                                          Kommentér


                                                          • #59
                                                            Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                                                            Når det gjelder Norge stemmer det i hvert fall bra. Dvs. det var litt delte meninger: CINCNORTH (sjefen for NATOs nordkommando) mente i hvert fall ved noen tilfeller at Sørlandet var det mest truede området i Sør-Norge, at WP ville sikre seg Kristiansand-området (og kanskje også Rogaland) for å sikre WP-marinens passasje gjennom Skagerrak til Nordsjøen. Norske offiserer var mer opptatt av Østlandet som Norges politiske kjerneområde. Figuren (som dessverre ikke er skarpere i pdf-utgaven av boken heller) ser ut til å ha med begge deler. Og for Østlandet er det nettopp alternativene nevnt tidligere som er med, amfibielandstigninger (støttet av luftlandetropper) mot sydlige Vestfold og sydlige Østfold, med fremrykking over land mot Oslo.

                                                            Ved et stort WP-angrep mot Vest-Europa ville flystasjonene i Sør-Norge (Rygge, Gardermoen, Torp, Lista, Sola, Flesland) være svært viktige for NATO. Flystasjoner i Tyskland, BENELUX-landene og Danmark ville bli overfylte av ankommende forsterkninger fra USA og Canada, og ville etter hvert bli truet av WP-fremrykningen. Ved siden av flystasjoner i Storbritannia ville flystasjonene i Sør-Norge være svært viktige for å kunne drive CAS, Interdiction og bekjempe WP-fly over Danmark og nordlige del av Tyskland. Ved siden av at Rygge, Gardermoen, Sola og Flesland var forberedt som COB-baser for US Air Force, var Sola forberedt til å operere som evakueringsbase for den vesttyske marinens maritime overvåkingsfly fra Marinefliegergeschwader 3 „Graf Zeppelin“ på Nordholz ved Cuxhaven, hvis den ble for truet av fremrykkende WP-styrker.

                                                            Den vesttyske marinen (og den danske) ville hvis de ikke lenger kunne operere sør for de danske belter og sund trekke seg tilbake til Kattegat og norskekysten og ville derfra true WP-Østersjøflåtens viktige adgang til Nordsjøen. Den vesttyske marinen hadde store lagre av ammunisjon og materiell på Åmøy og Rennesøy i Boknafjorden og på Vestre Bolærne i Oslofjorden, samt store drivstofflagre i Langesund, Arendal, Mandal og Sola. Disse, og også f.eks. Marvika, Karljojhansvern og selvfølgelig Haakonsvern ville være viktige for å beholde den vesttyske og danske marinen som en trussel. Det vesttyske forsvaret ville også i krig operere tre store militærsykehus i Sør-Norge, men de hadde jo mindre operativ betydning.
                                                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                            Kommentér


                                                            • #60
                                                              Sv: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                                                              Når kommer boken hvlt:?
                                                              Odd objects attract fire. You are odd.

                                                              Kommentér

                                                              Fremhevede emner

                                                              Collapse
                                                               

                                                              Forsvarets jobbsøkerregister

                                                              Militær kompetanse tar lang tid å skape og koster forsvaret masse. I løpet av de siste 4 årene så har det vært gjort test på et jobbsøkeregister. Disse testene har vært vellykket og rulles nå ut i større skala. Ønsker du deg tilbake i Forsvaret igjen så er det bare å registrere seg.



                                                              https://forsvaret.no/jobb-i-forsvaret/jobbregister...
                                                               

                                                              Sikkerhetsloven


                                                              (Illustrasjonsfoto: Denne posten er ikke gradert.)


                                                              Vi fikk ny sikkerhetslov 1.januar 2019: https://www.nsm.stat.no/publikasjone....-januar-2019/


                                                              Det ble utgitt en serie veileder utover høsten i fjor: https://www.nsm.stat.no/publikasjone.../veiledninger/...
                                                               

                                                              UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet

                                                              UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet har kommet ut med en ny utgave:

                                                              https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/UD%202-1%20(norsk).pdf

                                                              ...
                                                               

                                                              COVID-19 virusutbrudd

                                                              En ny type coronavirus som nå sprer seg i Kina.

                                                              Det ble først oppdaget i midten av desember i millionbyen Wuhan i sentral-Kina. Viruset tilhører coronavirus-familien, men dette er en helt ny variant som ikke er oppdaget tidligere. Det finnes forskjellige typer coronavirus innenfor denne familien, men denne genetiske koden ligner mest på SARS av de vi kjenner til.
                                                              Mest sannsynlig...
                                                               

                                                              Fokus: Militærmisjonen i Brussel (MMB)

                                                              Forsvaret i NATO

                                                              Norge har en egen delegasjon ved NATOs hovedkvarter i Brussel, NORDEL, som ledes av en ambassadør. NATO-ambassadøren er Norges faste representant til NATOs Råd. Utenriksministeren møter vanligvis i Rådet to ganger i året.

                                                              Forsvarsdepartementet er representert i NORDEL med en forsvarsråd.

                                                              Politiske avgjørelser i rent militære saker treffes i komiteen...
                                                               

                                                              Fokus: Etterretningstjenesten


                                                              Etterretningstjenesten


                                                              Etterretningstjenesten er ​Norges militære og sivile utenlandsetterretningstjeneste. ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​ ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​HVE M ER ETTERRETNINGSTJENESTEN, OG HVA GJØR VI?

                                                              Selv om tjenesten er en integrert del av Forsvarets organisasjon og virksomhet, løser tjenesten oppdrag for hele myndighetsapparatet og arbeider...
                                                               

                                                              Generell nyhetstråd om Forsvarets sanitet

                                                              NATO har en flernasjonalt militært sykehus i Kabul, der flere land bidrar med personell og midler. Fra neste år vil Norge bidra med om lag 35 personer til sykehuset. Av disse skal de fleste lede, organisere og drifte sykehuset, mens et mindre antall personer inngår i et kirurgisk team.

                                                              https://www.regjeringen.no/no/aktuel...tan/id2680324/
                                                               

                                                              Fokus: Forsvarets logistikkorganisasjon

                                                              Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er en selvstendig driftsenhet i Forsvaret.


                                                              FLO har ansvaret for forsyning til Forsvaret, herunder forsyningslagre, driftsanskaffelser, distribusjon og transportkontroll. I tillegg har FLO de verkstedene i Forsvaret som utfører tungt vedlikehold mot alt fra Sjøforsvarets fartøyer til Hærens og Heimevernets stridsvogner, kjøretøy og våpen, i...
                                                               

                                                              Tema: Forsvarets ledelse og fellesinstitusjoner

                                                              I går ble viseadmiral Elisabeth Natvig innsatt som ny sjef for Forsvarsstaben, og nr 2 i Forsvaret.





                                                              https://forsvaret.no/aktuelt/natvig_ny_sjeffst...
                                                               

                                                              100 ÅR ETTER

                                                              100 år etter Forrige århundre er fullt av dramatiske begivenheter som har formet verden helt opp til vår tid. Mange grenser i Europa er direkte resultat av de to verdenskrigene, og også i resten av verden hører vi fortsatt gjenklangen fra den svunne kolonitiden, med land som ble skapt av vinnerne fra den første krigen, og som ble selvstendig i tiden etter den andre. Denne tråden dekker gapet mel...
                                                               

                                                              Tema: Cyberforsvaret

                                                              Sjef Cyberforsvaret har en særskilt rolle i å være pådriver for digitaliseringen av Forsvaret; både for å utnytte teknologi som kan øke Forsvarets operative evne, og for å høste økonomiske gevinster gjennom modernisering av Forsvaret.

                                                              Cyberforsvaret er ansvarlig for å etablere og opprettholde Forsvarets handlingsrom i cyberdomenet - det digitale rom - og for å beskytte Forsvarets IKT-systemer...
                                                               

                                                              NSM: Årlig risikovurdering


                                                              Ole Gunnar Onsøien
                                                              NTB scanpix

                                                              – Betydelig risiko for spionasje, sabotasje og terror


                                                              Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med ny, nedslående vurdering av IKT-trusselbildet i Norge.

                                                              – Både store og små virksomheter i offentlig og privat sektor er utsatt. Den grunnleggende sikkerheten er ikke på plass, sier direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet...
                                                               

                                                              Fokus - Etterretningstjenestens årlige vurdering



                                                              Etterretningstjenestens rapport kan lastes ned fra lenken til høyre på siden:
                                                              http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/n ... pport.aspx

                                                              Rapporten dekker hovedpunktene:
                                                              Kode:
                                                                  Globale utviklingstrekk
                                                                  Nordområdene / Arktis
                                                                  Russland
                                                                  Afghanistan
                                                                  Pakistan
                                                                  Kina
                                                                  Midtøsten og Nord-Afrika
                                                                  Iran
                                                                  Sudan
                                                                  Somalia
                                                                  Terrorisme
                                                                  Spredning av
                                                              ...

                                                              Donasjoner

                                                              Collapse
                                                              Working...
                                                              X