Følg Milforum på Facebook, Instagram og Twitter!

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

    Apropos annen tråd om Skibotndalen, om befestninger, planer etc. i Skibotndalen og Lyngenlinjen generelt:

    Stalin sa at geografi er ikke noe man kan forhandle, så planene for Lyngenlinjen er noe som kanskje bør forbli gradert og som kan tas frem en annen gang? Derimot er jeg nettopp blitt ganske fascinert av å lese om planer jeg ikke kan tenke meg vil kunne ha noen aktualitet noen gang (bl.a. fordi de er basert på at fi er tungt mekanisert og egne styrker lett utrustet med nesten intet panser). Dette står i "Telemark Regiments historie", spesielt om Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt 3 (FDI3)/Telemerk Infanteriregiment nr. 3 (IR3) om tiden fra ca. 1970 til begynnelsen av 1990-årene. I boken gjennomgås ganske nøye mobiliseringsavdelingene som skulle settes opp i FDI3-distriktet (som omfattet hele Telemark og Vestfold fylker samt den vestlige del av Buskerud fylke, dvs. Kongsberg og Numedal samt Øvre Eiker og litt til). Det er virkelig fascinerende å lese om hvor mye arbeid som gikk på å lage mobiliseringsplaner og detaljerte utgrupperings- og forsvarsplaner for svært mange forskjellige alternativer. Planene ble oppdatert hvert år og lagt ut på alle mobilseringslagrene slik at befal som møtte straks kunne ta dem opp av kontorkassen og iverksette. Det var omtrent ikke det sted i Forsvarsdistriktet som ikke hadde blitt detaljrekognonsert. Og det var langt fra bare Forsvarsdistrikt/Regiment-staben som tok del i dette, mange vernepliktige og utskrevne befal i mobavdelingene gjorde stor frivillig innsats. Det nevnes f.eks. en høyde et sted i Vestfold der en vernepliktig fenrik (lærer i det sivile) hadde detaljplanlagt en forsvarsstilling for geværtropp med stillingsområder og ildområder for alle lag, grunnpunkter etc. En plan laget med stor vilje til å føre forsvar her, og med håp om at det aldri ville bli realitet. Og slik var det over alt. Det man planla mot var en sovjetisk invasjon i ytre Oslofjord, enten i søndre Østfold eller i Vestfold mellom Larvik og Tønsberg (eventuelt også mindre invasjon i Grenland/Kragerø-området). Målet for fi ville i begge tilfelle være å rykke frem mot og erobre Oslo og Oslo-området (spesielt Romerike/Gardermoen). FDI 3/IR 3 planla for det vestlige alternativet, og man så for seg at en invasjon av amfibiestyrker i Vestfold ville følges av luftlandsettinger i nærområdet (Torp flyplass og Geitryggen flyplass) og på dypet (spesielt på Ringerike). De avdelinger man ville ha til rådighet var i første omgang Brig 3 (som etter mobilisering skulle utgrupperes sentralt i Vestfold, og som som sekundæroppdrag hadde å være forberedt på overføring til Nord-Norge) samt tre lokalvernbataljoner og Heimevernet i Vestfold. Jeg var selv fra 1978 til disse mobavdelingene ble lagt ned tidlig på 90-tallet mob-oppsatt først i Bn 3/IR 3 som var en av infanteribataljonene i Brig 3 og deretter i 2. lokalvernbataljon/IR3 som skulle drive lokalforsvar i Skien/Porsgrunn-området, spesielt Geitryggen flyplass. Men den gangen fikk jeg bare se enkeltdetaljer i planene som angikk akkurat min avdeling. Boken er dessverre ikke særlig detaljert, det skulle være svært artig å se disse planene i sin helhet nå!

    En ting er åpenbart og er nevnt kortfattet i boken. Brig 3 hadde mulighet til å angripe invasjonsstyrken i initialfasen, og hvis den var på plass ville det bli forsøkt. Hvis derimot fi hadde klart å opprette brohoder og få i land støre mengder mek. styrker ville vi ikke være i stand til å føre strid i panserlendet i søndre Vestfold. Brig 3 var oppsatt etter brigade 78-struktur og hadde som kampstyrker tre infanteribataljoner, en panserjagereskadron (med 9 stk. NM116), en lett feltartilleribataljon med 18 stk. 105 mm M101 haubitser og en ingeniørbataljon (utvidet fra kompani til bataljon midt på 1980-tallet). Hvis fi fikk i land større mek. styrker måtte man trekke tilbake til infiltrasjonslende der man kunne anvende infanteriet mot fi. panser med større håp om suksess. Det var da det som ble kalt Hillestad-defileet som var første mulighet, området mellom Hvittingfoss i vest og Holmestrand i øst. I dette området ville forsvarsstrid kunne føres inntil egne eller allierte mek. styrker kunne gå til offensiv strid. Neste mulige forvarslinje ville gis av Drammen og Drammenselva hvis man måtte trekke seg videre tilbake.

    I boka står det at en del feltbefestinger var klargjort og til dels utbygget. Selv er jeg født og oppvokst i Vestfold, men jeg har aldri sett eller hørt om disse. Jeg regner med at de først og fremst har vært i nordre Vestfold, i forbindelse med Hillestad-defileet. Skulle være artig å kikke på!

    Dette er bare et eksempel på alle de forsvarsforberedelser som sikkert var gjort over hele landet, og som nå er på vei mot glemmeboken. Jeg håper alikevel at en del av dette bli tatt vare på, og det burde bli gjort mer kjent for almenheten.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  • #2
    Dette kan bli interessant. Regner med at Torp stod sentralt i disse planene. Er jo et sannsynlig mål for sovjetiske flybårne styrker. Var jo en NATO øvelse på 80tallet der U.S Airborne droppet tyngre materiell der. Slagentangen må også vært med i disse planene.

    Kommentér


    • #3
      Øvelsen du nevner var i 1986 og het Blue Fox. Fi besto av en brigade fra US Marines (4th Marine Amphibious Brigade) og nesten hele Royal Marines (3rd Commando Brigade). De gikk i land i området Larvik-Sandefjord med landgangsfartøyer, helikoptre etc. Forsvaret besto av Brig 3 samt alt HV i Vestfold som ble forsterket med Brig 7 (oppsatt i Agder og marsjerte opp til Vestfold sydfra) og en stridsgruppe av bl.a. Garden og andre stående avdelinger på Østlandet (Garden, STRVESK Ø, MFABTT/FASØ). Første divisjonskommando (Div 1) ble satt opp som mobil divisjonskommando (under ledelse av NK for DKØ hvis jeg husker rett) for å lede hele blå styrke som også fikk underlagt en del mob-avdelinger på nivå over brigade, bl.a. en middelstung FA-bataljon (155 mm M114) og en sanitetsbataljon med Tungt Feltsykehus etc. Dermed var blå så sterk at man kunne gå på offensiven i Vestfold. For FDI 3 og Brig 3 var dette en virkelig fullskala test av forsvarsplanene som i stor grad ble fulgt i detalj.
      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

      Kommentér


      • #4
        Skulle være "nesten hele Royal Marines". En pussig ting fra boka: De mob-avdelingene som IR3 satte opp (altså infanteriavdelinger) var: 1., 2. og 3. feltbataljon/IR3 som var infanteribataljonene i Brig 3 (dvs. en del av tiden inngikk Bn 1/IR3 i Brig 6, mens Bn 1/IR6 (mob-lager Sylling i Lier) inngikk i Brig 3 av en eller annen grunn).. Bn 1 hadde mob-lager på Skollenborg syd for Kongsberg, Bn 2 på Vallermyrene ved Porsgrunn og Bn 3 Langgrunn ved Horten. 1., 2. og 3. lokalvernbataljon/IR3 (LOKBN 1 ble oppsatt i Kongsberg-området, LOKBN 2 i Porsgrunn-Skien området og LOKBN 3 i Horten-Våle området). Brigadestabskompani/Brig 3 hadde mob-lager i Underbergstollen i Kongsberg sølvgruver, det samme hadde Stabskompani/FDI 3. Regimentet satte også opp "Oppsamlingssenter" på Heistadmoen og til slutt det pussige: Et geværkompani for Sør-Hålogaland Landforsvar med mannskaper fra Vestfold og Buskerud hadde mob-lager på Heistadmoen. Lurer på hva meningen var med det siste.
        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

        Kommentér


        • #5
          Ellers kan nevnes at hver av de tre feltbataljonene (med mannkaper som var under 35 år gamle) i IR3 hadde store felles mob-lagre. Bn 1 hadde mob.-lager på Skrubbemoen i Skollenborg (er borte nå, industriområde nå). Bn 2 hadde mob-lager i Vallermyrene leir som nå er fredet (midt i bildet her) og Bn 3 hadde Langgrunn leir (bygningene finnes fremdeles, til dels fredet, de er her). De tre lokalvernbataljonene (med mannskaper mellom 35 og 44 år gamle) hadde derimot flere små kompanilagre spredt over et større område, stort sett i leide lokaler, på bondegårder, i lagerbygg etc. Da jeg var oppsatt i støttekompaniet, 2. lokalvernbataljon skulle jeg ved mobilisering møte på Kjølnes ungdomsskole, omtrent midt i sentrum av Porsgrunn! 2. lokalvernbataljon hadde lagre i nedre Telemark, (stort sett i Porsgrunn-Skien-området, men minst ett i Gvarv-Bø området).
          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

          Kommentér


          • #6
            Har også hørt detaljerte tilsvarende planer fra kjentfolk i staben i det som var Oslo Sørøst Hv- avsnitt (eller tilsvarende).
            Deres oppdrag var å være siste linje i forsvaret av hovedstaden mot angrep sørfra, gjennom østfold. Man så for seg fi landsetting i moss/fredriksstadområdet eller oppmarsj gjennom Sverige. planene var meget detaljerte og omfattende og innebar demolering av broer og tunneler på E6 og E18, særlig i området Ski- tusenfryd-vinterbro-området og sperrestillinger i skogene i enebakk, samt tilsvarende på østsiden av østmarka ( langs øyeren).

            Hovedstillingen gikk i "Bjørndalsdefileet", der gamle europaveien går i et trangt dalsøkk ved avkjørselen fra nåværende E6 mot Klemetsrud, Holmlia og søndre Nordsstrand. Her skulle sovjetisk panser stanses med RFK, miner og mye improvisert antipanservåpen. Mange av de ubebygde jordene der ute er fortsatt regulert til krigskirkegårder for oslo øst og sør. Tenk på det neste gang du passerer Klemetsrud/Mortensrud på E6- en.

            Dette burde det skrives en bok om.
            Prøv også å få tak i instruksheftet "HV i kamp mot panser" fra ca 1989.

            Kommentér


            • #7
              Husker Blue Fox fra jeg var liten. Det var første kontakt med hærstyrker for en pjokk.

              Angående forsvarslende i Vestfold så står det et avsnitt om dette i Doktrineutforming i Heimevernet 1970-2000, en hovedoppgave fra 2004 av en Stig Jarle Hansen.

              Jeg klipper litt:

              I 1986 ble eksempelvis deler av HV 06 øvet i forsvar av Drammen. Hensikten med øvelsen var å stoppe parti Orange som angrep langs E18 fra Vestfold. Øvelsen var langt i fra noen vanlig sperreøvelse, avsnittsjef Ole Horn valgte å angripe. Avsnittsjef Horn kan gjøre dette vitende om Heimevernets disponeringer i område. Styrkene i Drammen inngikk i denne perioden som en liten del av et mye større nettverk. HV 06 første sperrestillinger på E18 lå så langt syd som like syd for Holmestrand 30 kilometer unna. De hadde også en kraftig sperrelinje syd for Drammen, basert på gamle tyske feltstillinger og et fjellterreng.55 Fienden var som tidligere nevnt ofte estimert til å være regulære Sovjetiske hær divisjoner, sovjetiske luftlandestyrker, og sovjetiske marineinfanteri.
              55 er referanse til Heimevernsbladet august 1986.

              Kommentér


              • #8
                Opprinnelig skrevet av Harald74
                Husker Blue Fox fra jeg var liten. Det var første kontakt med hærstyrker for en pjokk.

                Angående forsvarslende i Vestfold så står det et avsnitt om dette i Doktrineutforming i Heimevernet 1970-2000, en hovedoppgave fra 2004 av en Stig Jarle Hansen.
                Jeg leste den hovedoppgaven (meget interessant!). Fremstillingen i den er litt rar, da den kun nevner HV, spesielt Drammen HV-avsnitt av HV06. Forsvarsplanene på nivå DKØ (Distriktskommando Østlandet) og under det FDI 3 (Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt) og FDI 6 (Vestoppland Forsvarsdistrikt) integrerte i stor grad Hær og HV. Fra Hæren var de faste elementer i lokalforsvaret lokalvernbataljonene, infanteribataljoner som f.eks. kunne bemanne store sperrestillinger, føre forsvarsstrid og oppholdende strid i bataljonsforband, i tett samarbeid med HV som utfylte disse på mindre skala. I FDI 3 var det oppsatt 3 lokalvernbataljoner, i FDI 6 tror jeg det var to. Lokalvernbataljonene og HV ville stå under direkte kommando av FDI'ene mens brigadene (og på Østlandet var det Brig 1 som ved mobilisering ville være utgruppert i Østfold, Brig 3 i Vestfold og Brig S på Romerike som mobil reserve; inntil tidlig 1980-tall også Brig 6 som etter det på et tidlig beredskapstrinn skulle sendes til Troms sammen med Brig 5; Brig 7 fra Agder og for så vidt også Brig 8 i Rogaland ville forholdsvis hurtig kunne overføres til Østlandet) var mer mobile og kunne flyttes dit det var behov for kraftsamling og offensiv strid. De kunne enten underlegges det FDI de var i eller være under kommando av en mobil divisjonskommando eller direkte under DKØ.

                Også i boken Hæren 1945-1990 står det at det i 1970- og 1980-årene ble foretatt en begrenset utbygging av sperre- og befestningsanlegg for landforsvaret på Østlandet. Det skulle være artig se disse i dag, jeg vil jo anta de først og fremst er knyttet til forsvar mot invasjon i Østfold og Vestfold. I Vestfold da først og fremst knyttet til det sterke lendet i nordfylket (gamle E18 omkring og like nord for Holmestrand, Hanekleiva etc.) samt muligens overganger over Drammenselva???

                Ellers er det jo litt artig å se på forutsetingene ved en del store feltøvelser på den tiden, da de var laget ut fra hva man mente var realistisk og at man ønsket å teste forsvarsplaner. Jeg var selv med Brig S på to store øvelser, Brave Guy i 1982 og Elg 85 i 1985. I begge ble Brig S satt inn offensivt mot gjennombrudd av eller luftlandsetting bak styrkene i Østfold og Vestfold. I 1982 var forutsetningen at det var invasjon i Vestfold som foreløpig var stanset i "Hillestad-defileet". Orange landsatte så en luftlandedivisjon med hovedstyrken på Ringerike men med et luftlanderegiment på Toten, omkring Raufoss. Brig S' oppdrag var fra utgangsposisjon på Romerike å angripe på vestsiden av Mjøsa og tilintetgjøre det siste regimentet. Noe vi da gjorde... I 1985 var forutsetingen invasjon i Fredrikstad-området. Fremrykningen til fiendens hovedstyrke på vestsiden av Glomma var stoppet, men et mekanisert infanteriregiment hadde kommet gjennom på østsiden av Glomma og kommet fram til området Bjørkelangen-Aurskog da Brig S ble beordret til å krysse Glomma og angripe og slå regimentet. Noe vi da selvfølgelig gjorde...
                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                Kommentér


                • #9
                  Artig å se hvilke planer som var i bruk for område jeg har løpt mye rundt i under min barndom.

                  Fant noen bilder fra et båt besøk i Larvik
                  http://origo.no/-/bulletin/show/5294...under-blue-fox

                  Kommentér


                  • #10
                    Ser fra et annet webforum (www.kystfort.com) at det er bygget ut minst to stridsanlegg i nordre Vestfold sannsynligvis på begynnelsen av 1980-tallet, et for en sperrestilling langs riksvei 35 like nord for Eidsfoss verk og et anlegg på toppen av Hanekleiva (riksvei 319). Begge er i de senere år nedlagt av Forsvaret og overlatt grunneierne. Det må da ha vært bygget noe tilsvarende i forbindelse med gamle E18 også (i eller nord for Holmestrand)?
                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                    Kommentér


                    • #11
                      Bilder av anlegget finnes på forumet her: http://www.kystfort.com/forum/topic1357.html. Merk at man må være logget på forumet for å se bildene!
                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                      Kommentér


                      • #12
                        Har nå fått litt mer innblikk i forsvarsplaner gjeldende for Vestfold fra den kalde krigen (1970- og 80-årene). Det man fryktet var en sovjetisk invasjon i søndre Vestfold, først og fremst for å ta havnene i Larvik og Sandefjord samt Torp flyplass, for å lage et brohode for å angripe mot Oslo. Det var dette og/eller tilsvarende i Østfold (spesielt Fredrikstad havn), sammen med samtidige luftlandeoperasjoner på dypet, man anså som hovedtrusselen mot Østlandet.

                        Det er (som for tyskerne i 1944) to hovedmåter å forberede et forsvar mot en sjøinvasjon: Enten ha hovedstyrken tilbaktrukket for å kunne angripe fienden konsentrert etter at man vet hvor hovedinvasjonen finner sted, eller spre hovedstyrken fremskutt slik at den dekker (men temmelig spredt) mulige invasjonsområder. Det første var det man opprinnelig siktet mot, men senere (er ikke sikker på om dette var på 70-tallet eller tidlig på 1980-tallet) kom man til den erkjennelse at de norske brigader som stort sett bare hadde lett infanteri og minimalt med stridsvogner ikke ville være i stand til å rykke fram fra et tilbaketrukket utgangsområde mot et invasjonsbrohode i det åpne lendet i søndre Vestfold eller søndre Østfold. Man forberedte derfor en svært fremskutt utgangsgruppering for feltbrigadene i Østfold (Brig 1) og i Vestfold (Brig 3), samtidig som man med lokalvernavdelinger planla en forberedt tilbaktrukket forsvarslinje i lende som var mer gunstig for ikke-mekanisert infanteri. For Vestfold betydde det at etter mobilisering ville Brig 3 utgrupperes helt ut mot kysten i området Larvik-Sandefjord. Samtidig ville man forberede forsvarsstillinger i området Holmestrand-Hanekleiva-Hof-Eidsfoss-Hvittingfoss som skulle besttes av lokalvernavdelinger. Ved en invasjon i søndre Vestfold ville Brig 3 ta opp kampen nærmest på stranda. Hvis man ikke klarte å tilintetgjøre fienden der, og fienden klarte å opprette et brohode og få større mengder panser i land, skulle Brig 3 drive oppholdende strid tilbake til hovedforsvarslinjen Holmestrand-Hvittingfoss. Dette området skulle man sette alt inn på å holde inntil man f.eks. fikk tilstrekkelig allierte forsterkninger av en slik størrelse at man kunne gå mer offensivt til verks. Planene for Østfold var temmelig like.

                        Midt på 1980-tallet kom man til at man burde bygge ut en del permanente befestninger i fredstid for å styrke forsvaret i hovedforsvarslinjen. I Vestfold ble det planlagt 6 slike sperrestillinger, hvorav to ble ferdigstilt i slutten av 1980-årene (den siste i 1989). Da muren falt og den kalde krigen sluttet, ble videre byggearbeider stilt i bero, og de øvrige stillingene (og tilsvarende i Østfold) ble ikke bygget. De to som ble ferdigstilt ligger med en på toppen av Hanekleiva (sperrer riksvei 319) og en rett nord for Eidsfoss verk (sperrer riksvei 35). Dette er ganske solid utbygde befestninger som fra et sentralt større bombe- og gassikkert tilfluktsrom med køyer for ca. 20 mann har ganger ut til et antall godt beskyttede stillinger for MG og RFK. I tillegg er det rom for ops, kjøkken og generator. Disse anleggene er nylig overlatt grunneierne som jeg tror ikke helt vet hva de skal gjøre med dem...
                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                        Kommentér


                        • #13
                          Er det noen som har noe informasjon om forsvarlinjene lenger opp på Østlandet, innenfor dagens HV-05?
                          Som guttunge på tidlig 70-tall var jeg vitne til 6 Leopard i stilling ved Vardekampen sør for Tretten i Gudbrandsdalen som en del av en større militærøvelse på hele Østlandet. Da jeg senere kom inn i HV på slutten av 80-tallet hadde vi nesten eksakt samme sted som sprerrestilling for en av troppene våre. Øvingsscenariet dengang var basert på KOMØD av E6 og Dovrebanene, men kun 2 små fylkesveier åpene opp dalen. Er det noen som kjenner det større bildet her?

                          Kommentér


                          • #14
                            For alle de forskjellige tradisjonsrike regimentene etc. av Hæren som ble nedlagt på begynnelsen av 2000-tallet (inklusive det som var territorielle regimenter da de ble lagt ned i 2002), er det nå skrevet historiebøker. I svært varierende grad tar disse for seg mobiliserings- og forsvarsplanene i regimentsdistriktet i etterkrigstiden/kalde krigen (noen forfattere har tydligvis bare interessert seg for fredstidsdriften de senere år, men det er kanskje ikke så interessant for andre enn de som jobbet der å høre detaljer om f.eks. forvaltningsavdelinger på Terningmoen side opp og side ned). Boken om Telemark Regiment er ganske god på dette, men jeg aner ikke hvordan "Oppland regiment: 1657-2002" av Arne M. Bull er på dette punktet. Men det kan være verdt å se etter!

                            Boken om Distriktskommando Østlandet ("Distriktskommando Østlandet 1945-2002: Hærens regionale kjempe" av Ole Johan Silseth, utgitt 2004) har jeg så vidt kikket på, og den er temmelig detaljert for forsvarsplanene på Østlandet. Den viser bl.a. et kart over hvor alle større avdelinger skulle utgrupperes etter mobilisering ca. 1982. Mulig du finner noe av interesse der. Problemet er vel kanskje at forfatterne har måttet ta bryet med å få avgradert ting som fremdeles var hemmeligstemplet fordi ingen hadde avgradert det (men som det ikke lenger er grunn for gradering av) før man kunne skrive om det, og det var kanskje ikke alle som gadd det.
                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                            Kommentér


                            • #15
                              Opprinnelig skrevet av hvlt
                              Problemet er vel kanskje at forfatterne har måttet ta bryet med å få avgradert ting som fremdeles var hemmeligstemplet fordi ingen hadde avgradert det (men som det ikke lenger er grunn for gradering) før man kunne skrive om det, og det var kanskje ikke alle som gadd det.
                              Det er verdt å merke seg at amerikanerne er mye flinkere på det der. Den amerikanske offentlighetsloven er for eksempel mye åpnere enn den norske på en del sentrale punkter, og det har gjort at mye interessant stoff, som også omhandler Norge, er blitt offentliggjort.

                              De fleste organer i USA har også egne sider (kalles ofte FOIA Reading Room) der avgraderte dokumenter legges ut til nedlasting.

                              For eksempel blir det skrevet store historiske verk i nesten alle amerikanske forsvarsavdelinger (tenk Pentagon Papers). Disse er som oftest gradert, men blir jo offentliggjort etter hvert.

                              Her er for eksempel en lang avhandling om et krigsspill, der nordflanken har en fremtrendende plass.

                              www.nwc.navy.mil/press/newportpapers/documents/20.pdf

                              Kommentér


                              • #16
                                Denne artikkelen var meget interessant lesning!

                                Kommentér


                                • #17
                                  Opprinnelig skrevet av Zampolit
                                  Denne artikkelen var meget interessant lesning!
                                  Og helt spesielt side 71-78!
                                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                  Kommentér


                                  • #18
                                    Forsvarsplaner HV-05

                                    Takk for svar. Har noen en ide om hvor jeg kan få tak i "Distriktskommando Østlandet 1945-2002: Hærens regionale kjempe"? Har googlet litt og lett på diverse netthandeler, men finner ikke noe så langt.

                                    Kommentér


                                    • #19
                                      Den er til salgs i Forsvarsmuseet i Oslo. Dessuten kan du få lånt den på biblioteket (hvis ikke biblioteket der du bor har den, kan de låne den inn for deg fra et bibliotek som har den via fjernlån). Disse bibliotekene har den: http://nabo.nb.no/bok?_t=0&_b=sambok...4927792&_f=LOC
                                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                      Kommentér


                                      • #20
                                        Takk. Hyggelig med respons på veeeldig "marginale"

                                        HV-bef.
                                        Sør-Gudbrandsdalen F-område
                                        "Gudbrandsdalens Bataljon"

                                        Kommentér


                                        • #21
                                          Opprinnelig skrevet av erlingar
                                          Er det noen som har noe informasjon om forsvarlinjene lenger opp på Østlandet, innenfor dagens HV-05?
                                          Som guttunge på tidlig 70-tall var jeg vitne til 6 Leopard i stilling ved Vardekampen sør for Tretten i Gudbrandsdalen som en del av en større militærøvelse på hele Østlandet. Da jeg senere kom inn i HV på slutten av 80-tallet hadde vi nesten eksakt samme sted som sprerrestilling for en av troppene våre. Øvingsscenariet dengang var basert på KOMØD av E6 og Dovrebanene, men kun 2 små fylkesveier åpene opp dalen. Er det noen som kjenner det større bildet her?
                                          Hei, Jeg har nå gått til anskaffelse av boka om DKØ. Det er gjennomgang av forsvarsplaner, både fra 60-, 70- og 80-tallet, men de går ikke ned på slikt nivå. Det er kart over Østlandet som viser utplassering av de viktigste avdelinger etter mobilisering etter forsvarsplan fra sist på 60-tallet og fra forsvarsplanen fra 1983. Men disse er temmelig skjematiske, og viser nok bare i hvilket Forsvarsdistrikt hver avdeling skulle utgrupperes (hvis det da ikke var planlagt i 1983 å plassere en lokalvernbataljon av IR5 midt oppe på fjellet mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen ved Myklebusjøen!).

                                          På planen fra 1983 er det i FDI 5 (Østoppland Forsvarsdistrikt) plassert to lokalvernbataljoner og tre selvstendige lokalvernkompanier. Hvor de er plassert på kartet innenfor distriktet tror jeg ikke har noen betydning. I tillegg skulle IR 5/FDI 5 ha ansvaret for oppsetting av Brig 5 (selv om bl.a. to av de tre infanteribataljonene i den skulle komme fra IR 4) og en selvstendig infanteribataljon som umiddelbart ved mobilisering skullke overføres til Nord-Norge. Den selvstendige infanteribataljonen utgjorde Forsvarssjefens utrykningsstyrke nr. 2 og skulle mobiliseres på et meget tidlig beredskapstrinn (Brig 5 skulle også mobiliseres ved forholdsvis lav beredskap). HV kommer selvsagt i tillegg, her som i de andre forsvarsdistriktene.

                                          I FDI 4 (Akershus Forsvarsdistrikt), dvs. Oslo og det meste av Akershus, var utgruppert, foruten HMKG, Brig S (på Romerike), 2 selvstendige infanteribataljoner, to selvstendige artilleribataljoner, en selvstendig panserbataljon [dette kan ikke være riktig, første panserbataljon ble organisert høsten 1985], en pansret ingeniørbataljon (?, tegnet for panserbataljon med et ingeniør-tegn over hele tegnet, er det pansret ingeniørbataljon?) samt en selvstendig infanteribataljon som skulle mobiliseres og overføres til Nord-Norge på et lavt beredskapsnivå, denne var Forsvarssjefens utrykningsstyrke nr. 1.

                                          I FDI 3 (Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt) skulle Brig 3 utplasseres i Sandefjord-Larvik-området, og i tillegg tre lokalvernbataljoner, en selvstendig artilleribataljon og et selvstendig ingeniørkompani. I FDI 1 (Østre Oslofjord Forsvarsdistrikt) skulle Brig 1 utgrupperes ved Fredrikstad, i tillegg tre loklavernbataljoner, 2 selvstendige artilleribataljoner og ett selvstendig ingeniørkompani.

                                          I FDI 6 (Vest-Oppland Forsvarsdistrikt) skulle Brig 6 utgrupperes på Hadeland. Den utgjorde Landkommandøren i Sør-Norges reserve, og disponertes direkte av ham. Den kunne ikke anvendes av sjef FDI 6 uten tillatelse fra Landkom. S (fra ca. 1990 ble den i stedet på samme status som Brig 5, dvs. disponert for flyoverføring til Nord-Norge med alt tungt utstyr lagret i Troms). I tillegg hadde FDI 6 to lokalvernbataljoner og et selvstendig ingeniørkompani.

                                          Bakre forsyningsavdelinger på Østlandet skulle plasseres i fire AO (administrative områder) som brigadene og forsvarsdistriktene skulle få sine forsyninger fra. Et i Krødsherad, et i Nordre Land, et på nordre Romerike og et på Løten.
                                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                          Kommentér


                                          • #22
                                            Bilder fra hanekleiva stridsanlegg, eidsfoss stridsanlegg samt tre dekningsbunkere i eidsfoss område finner du her: http://www.festningsverk.no/Bildegalleri.htm

                                            Kommentér


                                            • #23
                                              Re: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                                              Blant avgraderte FFI-rapporter som er lagt ut på internett finner jeg denne (lenke) fra 1973. Dette er en studie av hva som vil være behovet for samband på brigadenivå og nivået over brigade ved en krig i Norge på 1980-tallet, og er en av de første av studier som etter hvert førte av det som endte som TADKOM. Det interessante her er at man bygger på krigsspill av det man har regnet som sannsynlige scenarier for å ha realistiske forutsetninger å bygge på. Det står at dette er scenarier man har gjort krigsspill med og øvet ved øvelser, så jeg regner med at dette bygger direkte på det planverk man hadde.

                                              Det er to scenarier som er brukt, begge basert på fiendtlig invasjon på Østlandet. Det ene scenariet er fra Østfold, men der er ikke stedsbetegnelser gitt, man bare referer til nummererte punkter på en kalk, som ikke finnes i nettutgaven. Det andre scenariet derimot er fra Vestfold, og det er mye mer detaljert. Her er de brigadene som inngår gitt fiktive nummere, men det er lett å se hvilke de er, ut fra hvor deres sammendragningsområder (før 1983 het brigadene KR, kombinerte regimenter, bortsett fra Brig S og Brig N, her bruker jeg Brig):

                                              Forutsetningen er en fiendtlig stor invasjon i søndre Vestfold, Larvik-Sandefjord. Norske styrker i området (FDI 3 - Vestre Oslofjord Forsvarsavsnitt) er: Brig 3, en selvstendig middelstung feltartilleribataljon, et selvstendig ingeniørparkkompani og tre lokalvernbataljoner. Brig 3 er sammendratt i område Kongsberg. I intialfasen har HV og lokalvernbataljonene stanset fi foreløpig og hindret ham i å trenge ut fra brohodet. DKØ oppretter divisjonskommando (fremskutt mobil kommandogruppe) for å lede striden og overfører til dennes kommando, i tillegg til de ovenfor nevnte styrker, Brig S (sammendratt i område Gardermoen), Brig 6 (sammendratt i område Hønefoss), to selvstendige stridsvogneskadroner, en helikopterskvadron og en mindre stridsgruppe (står ikke hvor stor, kompani eller bataljon?). Oppdraget er å drive oppholdende strid tilbake til en linje Hvittingfoss - Smørstein (5 km NORD for Holmestrand), der man skal gå i forsvar og stanse fienden.

                                              Brig 3 rykker fram ned Lågendalen til kontakt med fi, mens deler av brigaden forbereder forsvarsstilling for å sperre Lågendalen i område Hvittingfoss.

                                              Brig S, underlagt en stridsvogneskadron, etablerer forsvarslinje fra Tuftfjellet (3 km NØ for Hvittingfoss) til Smørstein og forbereder seg på forsvar av denne.

                                              Brig 6, underlagt en stridsvogneskadron og den selvstendige MFA-bataljonen, rykker fram til kontakt med FI mellom Lågendalen og Oslofjorden.

                                              Den selvstendige stridsgruppen holdes som reserve i området Skollenborg.

                                              Brig 3 driver oppholdende strid i Lågendalen, tilbake til Hvittingfoss, der den etablerer seg i forsvarsstillingen og sperrer videre fi fremrykning nordover gjennom Lågendalen. Brig 6, underlagt en stridsvogneskadron og MFA-bataljonen, driver oppholdende strid på 15 km bred front nordover i Vestfold mot forsvarslinjen som er etablert av Brig S. Den passerer gjennom linjene til Brig S (og overfører MFA-bataljonen til denne mens den passerer), og trekker seg videre nordover riksvei 35 langs Eikern til Vestfossen, der den etablerer seg som styrkens reserve.
                                              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                              Kommentér


                                              • #24
                                                Re: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                                                Spennende lesning!

                                                Har et par spørsmål:

                                                Hva var lokalvernet?

                                                Hvilke avdelinger fantes på Vestlandet, og hvilke planer fantes for forsvar av denne landsdelen (tenker spesielt på Bergen)?

                                                Vet at det fantes en del kystfort langs innseilingene til byen, og et par minefelt (noen som har kart over hvor de lå?).

                                                Før krigen var det et torpedo batteri ved Karven tror jeg, vet dere om det var operativt under kalde krigen?

                                                Tyskerne bygde jo også et omfattende festningsverk på Kvarven under krigen. Hvor mye av dette forble operativt i senere tid?
                                                Odd objects attract fire. You are odd.

                                                Kommentér


                                                • #25
                                                  Re: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                                                  I henhold til vernepliktsloven består de vernepliktige (bortsett fra for de som tilhører Marinen) av to oppbud: 1) linjen (fra begynnelsen av det år man fyller 19 til utgangen av det år man fyller 34) of 2) landvernet (fra begynnelsen av det år man fyller 35 til utgangen av det år man fyller 44).

                                                  I infanteriet (jeg kjenner ikke forholdene i andre våpengrener) ble dette brukt slik at det ble satt opp feltbataljoner, bestående av soldater som tilhørte linjen, og lokalvernbataljoner, bestående av soldater som tilhørte landvernet. De fleste, men ikke alle, feltbataljonene var del av en brigade og var ment å kunne brukes hvor som helst i Norge. Lokalvernbataljonene var ment brukt innen eget forsvarsdistrikt/landforsvar (regimentsdistrikt), i samarbeid med Heimevernet ("HVs storebror"). En feltbataljon hadde normalt en 20-dagers repetisjonsøvelse hvert 3. til 4. år (inntil begynnelsen av 90-tallet). En lokalvernbataljon hadde normalt en 12 dagers repetisjonsøvelse ca. hvert 8. år. I gjennomsnitt ville man etter førstegangstjenesten oppleve 3 20-dagers rep. øvelser i feltbataljon og en 12 dagers i lokalvernbataljon, men en del opplevde 4 øvelser med feltbataljon og 2 med lokalvernbataljon.

                                                  I min tid i linjen, etter førstegangstjenesten, hadde min feltbataljon (Bn 3/IR 3) 3 stk. 20 dagers rep. øvelser, i mars 1982, september 1985 og februar 1988 (bare 2 1/2 år mellom de siste!). Under de siste krampetrekninger for mob-hæren på Østlandet (bortsett fra Brig S som levde videre i nesten 10 år, fra 1996 som panserbrigade) hadde bataljonen også en 8-dager rep i november 1992, men da var jeg over i landvernet og oppsatt i lokalvernbataljon (som ble nedlagt kort tid etter, etter en siste 12 dagers rep i november 1993, en siste krampetrekning fra lokalvernet!).

                                                  Mitt regiment, Telemark infanteriregiment nr. 3 (distriktet besto av Telemark, Vestfold og den vestligste del av Buskerud), satte opp følgende større avdelinger på 80-tallet som skulle aktiveres ved mobilisering (fra Telemark Regiments historie):
                                                  3 feltbataljoner som inngikk i Brig 3
                                                  Brigadestabskompani for Brig 3
                                                  FDI-stabskompani for Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt nr. 3
                                                  3 lokalvernbataljoner
                                                  1 geværkompani for overføring til Sør-Hålogaland Landforsvar
                                                  1 Oppsamlingssenter

                                                  Lokalvernbataljonene var på 80-tallet i prinsippet tilnærmet like feltbataljonene, bortsett fra to ting:
                                                  1) De hadde ikke BV-202, men var helt basert på å bruke rekvirerte sivile landbruks- og skogbrukstraktorer (vogner til disse sto på mob-lageret).
                                                  2) de hadde ikke TOW som langtrekkende PV-våpen, men 106 mm rekylfri kanon (6 stk).

                                                  Lokalvernbatalajonene var først og fremst trent for statisk forsvar i sperrestillinger.
                                                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                  Kommentér


                                                  • #26
                                                    Re: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                                                    Når det gjelder Østfold og Vestfold ble forsvarsplanene endret helt vesentlig på begynnelsen av 1980-tallet. I det som er referert i sambandsstudien, ble Brig 3 utgangsgruppert i området Kongsberg og Brig 1 (Østfold) i området Ski-Enebakk. Samtidig var lokalvernbataljonene utgruppert fremskutt ved sannsynlige landstigningsområder, syd i henholdsvis Vestfold og Østfold. Meningen var at dette skulle gi brigadene frihet til å kunne settes inn i angrep der det ga mest effekt, etter at man så hvor fiendens invasjon foregikk (slik hadde planene vært i hele etterkrigstiden). Studier gjort av DKØ på slutten av 70-tallet viste at med den lette oppsettingen Brig 1 og Brig 3 (såkalt Brigade 78-standard) hadde, uten panserbeskyttelse, var dette uholdbart. Hvis en mekanisert fiende med flystøtte klarte å etablere et brohode i søndre Vestfold eller søndre Østfold, ville man ikke klare å rykke fram med henholdsvis Brig 3 fra Kongsberg-området eller med Brig 1 fra Ski-området mot brohodet. Eneste mulighet å kaste fienden på sjøen var å ha de sterkeste styrkene, brigadene, utgangsgruppert i landstigningsområdene. Etter planene fra 1983 og senere skulle Brig 3 utgangsgrupperes "helt i strandkanten" i området Sandefjord-Larvik og Brig 1 på samme vis i Fredrikstad-området. Her kunne de settes inn i selve landsettingsfasen, da fienden var mest sårbar, men selvfølgelig uten på forhånd å vite nøyaktig hvilke steder fienden ville landsettes. Lokalvernbataljonene skulle nå etablere og sikre sperrestillinger lenger bak (linjen Hvittingfoss-Hof-Holmestrand på vestsiden av Oslofjorden og området Moss-Vansjø på østsiden), som brigadene kunne trekke tilbake til hvis det ikke lyktes å stanse invasjonen i initialfasen.
                                                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                    Kommentér


                                                    • #27
                                                      Re:

                                                      Opprinnelig skrevet av torosupa
                                                      Her er for eksempel en lang avhandling om et krigsspill, der nordflanken har en fremtrendende plass.

                                                      http://www.nwc.navy.mil/press/newportpa ... nts/20.pdf
                                                      Får dere opp en pdf?

                                                      Jeg kommer til denne siden:
                                                      usnwc.edu/Publications/Naval-War-Colleg ... Press.aspx
                                                      Odd objects attract fire. You are odd.

                                                      Kommentér


                                                      • #28
                                                        Re: Re:

                                                        Opprinnelig skrevet av Znuddel
                                                        Samme her.

                                                        Kommentér


                                                        • #29
                                                          Re: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                                                          Opprinnelig skrevet av Znuddel
                                                          Spennende lesning!

                                                          Har et par spørsmål:

                                                          Hva var lokalvernet?

                                                          Hvilke avdelinger fantes på Vestlandet, og hvilke planer fantes for forsvar av denne landsdelen (tenker spesielt på Bergen)?

                                                          Vet at det fantes en del kystfort langs innseilingene til byen, og et par minefelt (noen som har kart over hvor de lå?).

                                                          Før krigen var det et torpedo batteri ved Karven tror jeg, vet dere om det var operativt under kalde krigen?

                                                          Tyskerne bygde jo også et omfattende festningsverk på Kvarven under krigen. Hvor mye av dette forble operativt i senere tid?
                                                          Landforsvaret på Vestlandet besto vel på slutten av 1980-tallet i hovedsak av Brigaden på Vestlandet (Brig V, som besto av tre feltbataljoner fra IR 9 og IR 10, samt Bergartilleribataljon nr 2 fra Voss og ymse støtteavdelinger), lokalvernbataljonene til Hordaland Infanteriregiment nr 9 og Fjordane Infanteriregiment nr 10, og Heimevernet. Ved mobilisering ville formodentlig Brig V bli sendt til andre deler av landet som var under større trussel enn Vestlandet (vil tippe Trøndelag eller Østlandet, ikke Nord-Norge da Brig V var Brigade-1978 struktur og lavt prioritert mtp utstyr o.l.), mens lokalvernbataljonene og HV ville få ansvaret for forsvaret av Hordaland og Sogn og Fjordane. Dersom en fiende (les: Russerne) skulle finne på å invadere her tror jeg nok at Brig V ville blitt forsterket av Brigade 8 fra Rogaland.

                                                          En fiendtlig landgang ved Bergen ville og medføre at Kystartilleriet (underlagt Marinen) ikke hadde gjort jobben sin skikkelig, da anløpene til Bergen var tungt befestet med kystfort, torpedobatterier og kontrollerbare minefelt, samt Marinens 24. MTB-skvadron med fire til seks MTB-er i Hauk- og Storm-klassene, og andre krigsskip stasjonert ved Haakonsvern. Disse skulle forhindre en fiende fra å ilandsette tropper nær Bergen. Nå var riktignok sjansen for en amfibielandgang på Vestlandet heller liten, da en fiendtlig amfibiestyrke først måtte kjempe seg forbi brorparten av den Kongelige Norske Marine samt allierte krigsfartøyer som jeg formoder ville blitt sendt nordover ved mobilisering, og Luftforsvaret, og fordi det å etterforsyne en ilandsatt styrke på Vestlandet ville være heller vanskelig med mindre Fi hadde tatt Nord-Norge og presset frontlinjene langt bakover, ned mot Trøndelag. I så tilfellle ville en trussel mot Vestlandet komme langt inn i en krig, noe som jeg (igjen) formoder var årsaken til at avdelingene på Vestlandet ikke var høyere prioriterte enn det de var. Ved mobilisering ville nok disse avdelingene begynt intens trening og oppfrisking av ferdigheter.

                                                          Kommentér


                                                          • #30
                                                            Re: Forsvarsplaner fra den kalde krigen - Vestfold spesielt

                                                            Jeg kan legge til en ting: Brig V var en politisk konstruksjon. Som Eeo sier, Vestlandet var klart den del av Norge man regnet det var minst sannsnylig Fi/Ivan ville foreta en invasjon, dvs. som var best beskyttet mot det. Det var derfor Marinens Hovedbase omkring 1960 ble flyttet fra Horten til Bergen. Det var selvfølgelig svært krigsviktige installsjoner der, Haakonsvern først og fremst, dessuten Flesland flyplass og også Bergen havn. men en storsilet landgang med landstrid i stor stil, var ikke det man forventet. Inntil ca. 1960 satte Hæren opp en mob-brigade (eller KR som det het den gangen) på Vestlandet, men den ble nedlagt, og man hadde kun selvstendige bataljonsgrupper (feltbataljoner og lokalvernbataljoner) med infanteribataljoner fra IR8 og IR9, støttet av mindre enheter fra andre våpengrener (artilleri etc.). Det var også dette Hærledelsen mente var fornuftig.

                                                            I første halvel av 1980-tallet satte politikerne (samtlige partier) fra Hordaland og Sogn- og Fjordane i gang en aksjon for at Vestlandet måtte få en brigade igjen, begrunnet i at Vestlandet var så utsatt uten. De faglige begrunnelser var svake, det virket mer som om dette ble en prestisjesak (Sørlandet har en brigade, Rogaland har en brigade og Trøndelag har til og med to, da kan ikke vi vestlendinger, for ikke å snakke om vi bergenserrrre, være uten...). Så Stortinget vedtok, mot Forsvarssjefens innstilling, å gjenopprette Brig V. Jeg husker ikke akkurat når det var, omkring 1984. I hvert fall, man samlet de tre feltbataljonene i IR8 og IR9 og forskjellige støtteavdelinger, opprettet en brigadestab etc. og hadde en brigade (den 13. i mobhæren på 80/90-tallet). Det meste var der fra før som selvstendige mindre avdelinger, men det manglet jo en del på toppen for samvirke som brigade, spesielt på sambandssiden. Dette kom neppe 100% på plass i henhold til KOP før brigaden igjen ble nedlagt i første halvdel av 90-tallet, men det ble gjennomført en eller to repøvelser for Brig V. Det var uansett landets lavest prioriterte og svakest utstyrte brigade, og den som hadde kortest levetid.
                                                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                            Kommentér

                                                            Fremhevede emner

                                                            Collapse
                                                             

                                                            Forsvarets jobbsøkerregister

                                                            Militær kompetanse tar lang tid å skape og koster forsvaret masse. I løpet av de siste 4 årene så har det vært gjort test på et jobbsøkeregister. Disse testene har vært vellykket og rulles nå ut i større skala. Ønsker du deg tilbake i Forsvaret igjen så er det bare å registrere seg.



                                                            https://forsvaret.no/jobb-i-forsvaret/jobbregister...
                                                             

                                                            Sikkerhetsloven


                                                            (Illustrasjonsfoto: Denne posten er ikke gradert.)


                                                            Vi fikk ny sikkerhetslov 1.januar 2019: https://www.nsm.stat.no/publikasjone....-januar-2019/


                                                            Det ble utgitt en serie veileder utover høsten i fjor: https://www.nsm.stat.no/publikasjone.../veiledninger/...
                                                             

                                                            UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet

                                                            UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet har kommet ut med en ny utgave:

                                                            https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/UD%202-1%20(norsk).pdf

                                                            ...
                                                             

                                                            COVID-19 virusutbrudd

                                                            En ny type coronavirus som nå sprer seg i Kina.

                                                            Det ble først oppdaget i midten av desember i millionbyen Wuhan i sentral-Kina. Viruset tilhører coronavirus-familien, men dette er en helt ny variant som ikke er oppdaget tidligere. Det finnes forskjellige typer coronavirus innenfor denne familien, men denne genetiske koden ligner mest på SARS av de vi kjenner til.
                                                            Mest sannsynlig...
                                                             

                                                            Fokus: Militærmisjonen i Brussel (MMB)

                                                            Forsvaret i NATO

                                                            Norge har en egen delegasjon ved NATOs hovedkvarter i Brussel, NORDEL, som ledes av en ambassadør. NATO-ambassadøren er Norges faste representant til NATOs Råd. Utenriksministeren møter vanligvis i Rådet to ganger i året.

                                                            Forsvarsdepartementet er representert i NORDEL med en forsvarsråd.

                                                            Politiske avgjørelser i rent militære saker treffes i komiteen...
                                                             

                                                            Fokus: Etterretningstjenesten


                                                            Etterretningstjenesten


                                                            Etterretningstjenesten er ​Norges militære og sivile utenlandsetterretningstjeneste. ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​ ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​HVE M ER ETTERRETNINGSTJENESTEN, OG HVA GJØR VI?

                                                            Selv om tjenesten er en integrert del av Forsvarets organisasjon og virksomhet, løser tjenesten oppdrag for hele myndighetsapparatet og arbeider...
                                                             

                                                            Generell nyhetstråd om Forsvarets sanitet

                                                            NATO har en flernasjonalt militært sykehus i Kabul, der flere land bidrar med personell og midler. Fra neste år vil Norge bidra med om lag 35 personer til sykehuset. Av disse skal de fleste lede, organisere og drifte sykehuset, mens et mindre antall personer inngår i et kirurgisk team.

                                                            https://www.regjeringen.no/no/aktuel...tan/id2680324/
                                                             

                                                            Fokus: Forsvarets logistikkorganisasjon

                                                            Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er en selvstendig driftsenhet i Forsvaret.


                                                            FLO har ansvaret for forsyning til Forsvaret, herunder forsyningslagre, driftsanskaffelser, distribusjon og transportkontroll. I tillegg har FLO de verkstedene i Forsvaret som utfører tungt vedlikehold mot alt fra Sjøforsvarets fartøyer til Hærens og Heimevernets stridsvogner, kjøretøy og våpen, i...
                                                             

                                                            Tema: Forsvarets ledelse og fellesinstitusjoner

                                                            I går ble viseadmiral Elisabeth Natvig innsatt som ny sjef for Forsvarsstaben, og nr 2 i Forsvaret.





                                                            https://forsvaret.no/aktuelt/natvig_ny_sjeffst...
                                                             

                                                            100 ÅR ETTER

                                                            100 år etter Forrige århundre er fullt av dramatiske begivenheter som har formet verden helt opp til vår tid. Mange grenser i Europa er direkte resultat av de to verdenskrigene, og også i resten av verden hører vi fortsatt gjenklangen fra den svunne kolonitiden, med land som ble skapt av vinnerne fra den første krigen, og som ble selvstendig i tiden etter den andre. Denne tråden dekker gapet mel...
                                                             

                                                            Tema: Cyberforsvaret

                                                            Sjef Cyberforsvaret har en særskilt rolle i å være pådriver for digitaliseringen av Forsvaret; både for å utnytte teknologi som kan øke Forsvarets operative evne, og for å høste økonomiske gevinster gjennom modernisering av Forsvaret.

                                                            Cyberforsvaret er ansvarlig for å etablere og opprettholde Forsvarets handlingsrom i cyberdomenet - det digitale rom - og for å beskytte Forsvarets IKT-systemer...
                                                             

                                                            NSM: Årlig risikovurdering


                                                            Ole Gunnar Onsøien
                                                            NTB scanpix

                                                            – Betydelig risiko for spionasje, sabotasje og terror


                                                            Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med ny, nedslående vurdering av IKT-trusselbildet i Norge.

                                                            – Både store og små virksomheter i offentlig og privat sektor er utsatt. Den grunnleggende sikkerheten er ikke på plass, sier direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet...
                                                             

                                                            Fokus - Etterretningstjenestens årlige vurdering



                                                            Etterretningstjenestens rapport kan lastes ned fra lenken til høyre på siden:
                                                            http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/n ... pport.aspx

                                                            Rapporten dekker hovedpunktene:
                                                            Kode:
                                                                Globale utviklingstrekk
                                                                Nordområdene / Arktis
                                                                Russland
                                                                Afghanistan
                                                                Pakistan
                                                                Kina
                                                                Midtøsten og Nord-Afrika
                                                                Iran
                                                                Sudan
                                                                Somalia
                                                                Terrorisme
                                                                Spredning av
                                                            ...

                                                            Donasjoner

                                                            Collapse
                                                            Working...
                                                            X