Milrab - gears you there

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Militære grader

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • hvlt
    replied
    Sv: Militære grader

    Digresjon: De fleste, men ikke alle, infanteriregimentene/FDI'ene var oppsettende avdeling for en brigadestab (før 1982 KR - kombinert regiment). I disse var infanteriregimentets NKs mob-stilling brigadesjef. Tungtvannssabotøren oberst Jens Anton Poulsson var NK for FDI 3/IR 3 og sjef for KR 3 i hele 12 år, fra 1968 til 1980, under tre forskjellige regimentssjefer. Da C. F. Moe gikk av med pensjon i 1980 ble til slutt Poulsson regimentssjef, noe han var til han gikk av med pensjon to år senere. Poulsson var sjef for KR 3 på tre repetisjonsøvelser (Øvelse Blue Hill i 1968, øvelse Battle Axe i 1972 og øvelse Toten i 1976), noe som jeg tror er temmelig enestående.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Personellnytt og Beordringer bl.a. fra Statsråd

    I følge samme artikkel ønsket Forsvaret at det skulle hete brigader, men stortingsflertallet sa nei. Ellers er det helt klart en merkelig hybrid vi har i dag med distinksjoner som er svært like amerikansk brigadegeneral, mens man holder fast ved at brigader er en stabsoffisersgrad og ikke en generalsgrad.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Sv: Personellnytt og Beordringer bl.a. fra Statsråd

    Så kan man undres over, all den stund man valgte distinksjoner for oberst I som var svært inspirert av britiske brigadérdistinksjoner, at man ikke allerede den gangen valgte å kalle graden for brigader, og beholde oberst som den var. Det er ikke slik at det blir flere generaler av den grunn. Nå har man en hybrid mellom en amerikansk brigadegeneral i distinksjonen, og en britisk brigader i tittelen.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Personellnytt og Beordringer bl.a. fra Statsråd

    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Her må jeg legge meg helt flat. Jeg ser at sjef for FDI 3/IR 3 var oberst II i 1992. Derimot var regimentssjefen fra 1972 til 1980, C. F. Moe, oberst I. Regimentssjef fra 1982 til 1985, Jacob. T. Schjølberg var oberst II mens hans etterfølger 1985-1988 Birger Reidar Rykkje var oberst I. Og altså, etter ham var Sigurd Friis oberst II mens han var sjef for FDI 3/IR 3. Her ser jeg ikke noe mønster eller fast regel.
    Nå fant jeg den autorative informasjonen om delingen i oberst I/oberst II i "Hæren etter annen verdenskrig 1945-1990". Den ble vedtatt av Stortinget i 1973 med gyldighet fra 1. juli 1974. Totalt skulle 25 i Hæren være oberst I. Det omfattet stabssjefen i Hærstaben, våpeninspektørene (infanteriinspektøren, kavaleriinspektøren etc.), sjefslegen i Hæren, generalintendanten, nestkommanderende i Hærens Forsyiningskommando og sjefene for Finnmark Landforsvar og Troms Landforsvar. Sjefene for Nord-Hålogaland Landforsvar og Sør-Hålogland Landforsvar og for Forsvarsdistriktene i Sør-Norge skulle ha flytende grad oberst II/oberst I. Det forklarer vekslingen mellom oberst II og oberst I for sjefene for FDI 3. I tillegg kom offiserer fra Hæren i fellesstaber etc. som ikke var i stillinger spesifikt for Hæren, men som var tillagt grad oberst I/kommandør I. Videre skulle de som var blitt oberst før 1974 og ikke hadde fått opprykk til oberst I fremdeles kalles oberst og ikke oberst II. Betegnelsen oberst II gjeldt kun de som var utnevnt etter 1. juli 1974. Det forklarer noe jeg lurte på, men ikke nevnte, at Poulsson kun var omtalt som oberst:

    Sjefer for Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt/Telemark Infanteriregiment nr. 3 (fra 1993 Telemark Regiment (TMR)):
    1972-1980: oberst I Christian F. Moe
    1980-1981: oberst Jens Anton Poulsson
    1982-1985: oberst II Jacob T. Schjølberg
    1985-1988: oberst I B. Reidar Rykkje
    1988-1991: oberst I Olav Siggerud
    1991-1997: oberst II Sigurd Friis
    1997-2002: oberst Åge Bjøråsen
    Last edited by hvlt; DTG 031803B Mar 19, .

    Leave a comment:


  • sbaar
    replied
    Sv: Personellnytt og Beordringer bl.a. fra Statsråd

    MP er formelt sett fortsatt i HTK. Men de siste årene (jeg husker ikke årstallene i farta) har MP på sett og vis blitt skilt ut rent uniformsmessig – krysslagte pistoler på jakkeslaget på tjenesteuniform, krysslagte pistoler på knappene på mørk uniform, rød og sort beretflash.

    Leave a comment:


  • Lille Arne
    replied
    Sv: Personellnytt og Beordringer bl.a. fra Statsråd

    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Militærpoliti var tidligere i hvert fall en del av Hærens Transportkorps.
    Militærpoliti mener jeg har blitt skilt ut fra transportkorpset ganske nylig, kanskje rundt 2008-10 en gang? Kanskje sbaar: vet det, om han fortsatt er her?

    Jeg mener det skjedde samtidig med eller litt etter at språk- og etterretningsoperatør ble eget fagfelt og overtok det gamle merket til "personell i spesiell tjeneste", hva nå enn det var for noe.

    Leave a comment:


  • Niko
    replied
    Sv: Personellnytt og Beordringer bl.a. fra Statsråd

    Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    I Kavaleriet var regimentssjefene oberster og kavaleriinspektøren oberst I. Rimelig sikker på at det var slik i hvert fall inf og art også.

    Men nå er vi veldig OT.
    Slik jeg husker det så var dette normen - men unntak forkom (begge veier) for regimentsjefene, avhengig av størrelse, tilleggsfunksjoner - samt historikk/tradisjon/hjemler (også kalt tautrekking/forhandlinger).

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Personellnytt og Beordringer bl.a. fra Statsråd

    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Jeg var visst litt rask der. I infanteriet var infanteriregimementsjefene, i hvert fall i Sør-Norge, oberst I, trodde jeg, men de var da samtidig FDI-sjef, og regimentets NK var oberst II og brigasdesjef. Slik et jeg temmelig sikker på at det var i FDI 3/IR 3 som jeg tilhørte da C. F. Moe var sjef. Han som sjef for Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt/Telemark Infanteriregiment nr. 3 var oberst I, mens hans NK, som også var sjef for KR 3/Brig 3, var oberst II. Infanteriinspektøren var i hvert fall oberst I. Men dette var fra litt rusten hukommelse, jeg må sjekke i papirene.
    Her må jeg legge meg helt flat. Jeg ser at sjef for FDI 3/IR 3 var oberst II i 1992. Derimot var regimentssjefen fra 1972 til 1980, C. F. Moe, oberst I. Regimentssjef fra 1982 til 1985, Jacob. T. Schjølberg var oberst II mens hans etterfølger 1985-1988 Birger Reidar Rykkje var oberst I. Og altså, etter ham var Sigurd Friis oberst II mens han var sjef for FDI 3/IR 3. Her ser jeg ikke noe mønster eller fast regel.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Personellnytt og Beordringer bl.a. fra Statsråd

    Opprinnelig skrevet av Hulkinator Vis post
    Det er ikke batonger, det er kommandostaver. (Fra Engelsk er det nok oversatt fra direkte 'Baton', men foretrekker jeg heller feltmarskalkstav; som blant annet Napoleon hadde.)
    Våpenarter er: Infanteri, kavaleri, artilleri og ingeniør.
    Troppearter er: Hærens Samband, Hærens Våpentekniske Korps, Hærens Intendatur, Hærens Transportkorps og Hærens Sanitet
    I tillegg har Hæren spesielle fagfelt: Jurist, Vetrinær, Språk og etteretningsoperatør, Presse og informasjon, Feltprest, Musikk, Post og faktisk Militærpoliti

    Sent fra min SM-G965F via Tapatalk
    Bare en liten sak, jeg mente Hærens samband tidligere var regnet som en våpenart, siden de hadde sin historiske opprinnelse i Ingeniørvåpenet. Militærpoliti var tidligere i hvert fall en del av Hærens Transportkorps. Og Veterinærkorpset var regnet som en egen troppeart (den minste).

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Personellnytt og Beordringer bl.a. fra Statsråd

    Jeg var visst litt rask der. I infanteriet var infanteriregimementsjefene, i hvert fall i Sør-Norge, oberst I, trodde jeg, men de var da samtidig FDI-sjef, og regimentets NK var oberst II og brigasdesjef. Slik et jeg temmelig sikker på at det var i FDI 3/IR 3 som jeg tilhørte da C. F. Moe var sjef. Han som sjef for Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt/Telemark Infanteriregiment nr. 3 var oberst I, mens hans NK, som også var sjef for KR 3/Brig 3, var oberst II. Infanteriinspektøren var i hvert fall oberst I. Men dette var fra litt rusten hukommelse, jeg må sjekke i papirene.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Personellnytt og Beordringer bl.a. fra Statsråd

    I Kavaleriet var regimentssjefene oberster og kavaleriinspektøren oberst I. Rimelig sikker på at det var slik i hvert fall inf og art også.

    Men nå er vi veldig OT.

    Leave a comment:


  • Niko
    replied
    Sv: Personellnytt og Beordringer bl.a. fra Statsråd

    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    ….
    Med standardisering i NATO og amerikansk dominans var det en mangel i Norge å ikke ha noen grad mellom oberst og generalmajor (altså OF-6), og midt på 1970-tallet ble oberstgraden splittet i oberst II med tre stjerner og slitekanter og oberst I med fire stjerner. Dette var mildest talt upopulært blant oberstene, de likte ikke å være oberst II, eller "annen klasses oberst". I Norge fortsatte oberst II å være graden for brigadesjefer, mens sjefene for rulleførende regimenter var oberst I.

    ….. .
    De fleste sjefer for OPE/RFE regimenter var oberst II og senere oberst - og unntaksvis oberstløytnant (vet bare om to tilfeller, men jeg vet ikke alt om alle våpen/troppearter). Hvis noen hadde grad som oberst I (senere brigader) så må de ha hatt en tilleggsfunksjon som betinget dette (og tilleggsfunksjon som sjef FDI/Landforsvar var vanligvis ikke tilstrekkelig).

    Jeg takker ellers for et utmerket innlegg!

    Leave a comment:


  • Hulkinator
    replied
    Sv: Personellnytt og Beordringer bl.a. fra Statsråd

    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Hvis man ser nøyere etter, ser man at en brigader f.eks. har galluniform for sin våpenart, mens en generalmajor har gallauniform for generalitet. Og på tjenesteuniformen har brigaderer sin våpenarts merke (f.eks. kryssede sverd for infanteriet), mens generaler har generalitetsmerke (kryssede batonger).
    Det er ikke batonger, det er kommandostaver. (Fra Engelsk er det nok oversatt fra direkte 'Baton', men foretrekker jeg heller feltmarskalkstav; som blant annet Napoleon hadde.)
    Våpenarter er: Infanteri, KAVALERI, artilleri og ingeniør.
    Troppearter er: Hærens Samband, Hærens Våpentekniske Korps, Hærens Intendatur, Hærens Transportkorps og Hærens Sanitet
    I tillegg har Hæren spesielle fagfelt: Jurist, Vetrinær, Språk og etteretningsoperatør, Presse og informasjon, Feltprest, Musikk, Post og faktisk Militærpoliti

    Sent fra min SM-G965F via Tapatalk
    Last edited by Einherjar; DTG 141133B Feb 19, .

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Personellnytt og Beordringer bl.a. fra Statsråd

    Østlendingen er på litt tynn is. Brigader er i Norge ikke en generalitetsgrad, men en stabsoffisersgrad. Der følger vi britene og ikke amerikanerne. At man har forvirret oss ved å gi brigaderer distinksjoner som ser ut som generalitetsdistinksjoner endrer ikke det.

    Fra gammelt av hadde man i Norge (i likhet med bl.a. Tyskland og mange andre land) ingen grad mellom oberst og generalmajor. En generalmajor hadde en stjerne, en generalløytnant to stjerner og en general tre stjerner. Britene hadde graden brigadier mellom oberst og generalmajor, og distinksjonene er en krone over tre "pips". En britisk brigadier er stabsoffiser, og tilhører altså en våpen/troppeart, mens en general jo ikke tilhører noe våpen, men hele Hæren. I USA derimot (og også i Frankrike), het den laveste generalgraden "brigadier general", tilhørte virkelig generalitet, dvs. hele Hæren, og USA hadde jo generalstjerner, en for brigadier general osv. Men både britisk brigadier og amerikansk brigadier general har som som vanlig tjenestestilling brigadesjef (derav tittelen).

    Med standardisering i NATO og amerikansk dominans var det en mangel i Norge å ikke ha noen grad mellom oberst og generalmajor (altså OF-6), og midt på 1970-tallet ble oberstgraden splittet i oberst II med tre stjerner og slitekanter og oberst I med fire stjerner. Dette var mildest talt upopulært blant oberstene, de likte ikke å være oberst II, eller "annen klasses oberst". I Norge fortsatte oberst II å være graden for brigadesjefer, mens sjefene for rulleførende regimenter var oberst I.

    Her var det to problemer: Det ene var at det var svært upopulært med oberst I og oberst II, og spesielt oberst II! Det andre var at sammenlignet med amerikanske distinksjoner hadde norske generaler en stjerne for lite. Så vidt jeg husker ble det siste rettet på en gang på 1980-tallet ved at generalmajorer, generalløytnanter og generaler fikk puttet på en ekstra stjerne for å ha like mange stjerner som sine amerikanske tilsvarende. Men så ut på 90-tallet kom slutten på Oberst I/Oberst II, men med stor strid. Forsvaret ville kopiere amerikanerne og gjøre om oberst I til brigadegeneral, men det satte Forsvarsdepartementet (både faglig og politisk ledelse) seg tvert imot. Det fikk være måte på hvor mange generaler et lite land skulle ha. Dermed ble det bestemt at den nye gradstittelen skulle være brigader, og alle oberst I ble brigader, mens de som var oberst II igjen ble oberst. Men så tok FMO igjen (her var det Forsvarssjefen og ikke departementet som bestemte) og innførte som distinksjon en "generalstjerne" på gullbunn. Hvis man ser nøyere etter, ser man at en brigader f.eks. har galluniform for sin våpenart, mens en generalmajor har gallauniform for generalitet. Og på tjenesteuniformen har brigaderer sin våpenarts merke (f.eks. kryssede sverd for infanteriet), mens generaler har generalitetsmerke (kryssede batonger).

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Militære grader

    Ja, etter ca. 1978/79 da den ble opprettet (jeg husker ikke når den startet, men det var kort etter 1977).

    Leave a comment:


  • schaly
    replied
    Sv: Militære grader

    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Hvis jeg går tilbake til 1978-KOP for infanteribataljonen, sto det:

    Troppsstab:
    Troppssjef: lt/fenr
    NK: fenr/sjt
    Geværlag (4):
    Lagfører: korp
    Lagfører var gjerne og helst utdannet på Lagførerskolen og hadde de siste 6 mnd av 1.gangstjenesten ute i avd. Stort sett meget gode LF'ere.

    Leave a comment:


  • Niko
    replied
    Sv: Militære grader

    De som oftest ble v/k i min tid ved "stående" avdeling var vf M109 of vf M548 (Ratlf/vf på ko-vogna var korp, iht KOP). Ellers mener jeg at det var mer avhengig av person enn stilling.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Militære grader

    Hvis jeg går tilbake til 1978-KOP for infanteribataljonen, sto det:

    Troppsstab:
    Troppssjef: lt/fenr
    NK: fenr/sjt
    Troppsass: korp
    Sambandsmann: vk/men
    Sanitetsmann: men

    Geværlag (4):
    Lagfører: korp
    Nlf: vk/men
    Geværmann 1: men
    Geværmann 2: men
    Geværmann 3: men
    Geværmann 4: men
    MG-mann 1: men
    MG-mann 2: men

    Mitraljøselag:
    Lagfører: sjt
    x 2:
    Mitr-mann 1: men
    Mitr-mann 2: men
    Mitr-mann 3: men

    Jeg var ikke selv i geværtropp, så jeg vet ikke hvordan dette normalt ble praktisert, men jeg regner med at det bare var de som sto med vk i KOP som kunne bli det, men de sto altså som vk/men.

    I BK-troppen (som jeg var i i førstegangstjenesten og på repøvelser) fikk jeg ikke med meg om det var noen som hadde spesiell hjemmel til vk. I forhold til andre troppstyper i infanteriet, hadde BK-troppen (7 bef, 35 korp/men) spesielt mange både befal og korporaler. Befal (7) var:
    Troppssjef, NK, KO-off, troppsfører + 3 stk. OP-befal. Korporaler (10) var Troppsass/feltmåler, sambandskorporal, ko-ass 1, 4 lagførere, 3 OP-assistenter. Foruten disse hadde troppsstaben: ko-ass 2, 4 sambandssoldater, 3 vognfører felt/sambandssoldat, 1 MC-ordonans/feltmålerass og hvert av fire BK-lag hadde 1 vognfører BV eller traktor og 3 BK-menn. l min tropp i førstegangstjenesten var det 2 soldater troppssjefen fikk forfremmet til visekorporal, hans egen vognfører felt og han egen sambandssoldat.

    Leave a comment:


  • Niko
    replied
    Sv: Militære grader

    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Hva het i Sjøforsvaret det som het visekorporal i Hæren?

    Nå har visst visekorporal dukket opp igjen i Hæren, graden mellom menig og korporal (forkortet v/k) som ble fjernet i 1992. Den hadde halve ledertillegget av hva en korporal hadde. I infanteriet i hvert fall var korporalsgraden fast tilhørende en del tjenestestillnger, lagførere og en del andre mer krevende spesialiststillinger (inklusive troppsass, sambandskorporalen som ledet sambandstjenesten i et geværkompani etc.). V/k var mer en "trynefaktor-grad" som f.eks. nestlagførere fikk hvis troppssjefen likte dem.

    .....
    Visekorporal ble brukt på samme måte i Artilleriet (i hver fall I min tid ved "stående" avdeling, 1978-1984). Mens korporalsgraden i prinsippet var hjemlet i bestemte tjenestestillinger (iht KOP), så kunne slik jeg husker det inntil 10% av styrken utnevnes til vk, uavhengig av stilling. Hvordan disse hjemlene ble brukt kunne nok variere, men ofte hadde man også her en formening om hvilke stillinger som var mest aktuelle, selv om det ikke sto i KOP.

    Selv om korporalsgraden var hjemlet i stilling, så forekom det ofte at det innen en kategori var både korp og menig stillinger, f.eks Koass, OPass, Ratlf/vf. Normalt ble da personellet plassert i korp stillingene etter dyktighet, men trynefaktor kunne jo spille inn også her.

    I tillegg kom enkelte menige som fikk korp grad grunnet at de fungerte i befals stilling, spesielt kanonkommandører (KK). Dette var mest vanlig når USK utdanningen var 3+6+3, to (ikke 4) ganger i året. Det var sjelden nok sjt til å dekke alle stillingene når man ikke hadde USK. Et rotete system, som heldigvis ble endret.

    Graden Visekorporal ble ikke brukt under repøvelse eller i mob-oppsettet.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Sv: Militære grader

    Bumper denne også, etter at jeg kom over noen bilder fra en av tysklandsbrigadene. Soldatene bruker britiske battleuniformer med distinksjoner sydd på overarmene. Vinklene er i størrelse og utforming lik de britiske, men med spissen opp, som de amerikanske. En av sersjantene på bildet har en krone under de tre vinklene. Er det noen som vet hva det er? Hadde det vært en krone og en stripe kunne det vært en stabssersjant, men tre vinkler og en krone ligner mer på en britisk staff sergeant, bortsett fra det at vinklene er opp ned.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Takk!

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Menig i særklasse.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Hva het i Sjøforsvaret det som het visekorporal i Hæren?

    Nå har visst visekorporal dukket opp igjen i Hæren, graden mellom menig og korporal (forkortet v/k) som ble fjernet i 1992. Den hadde halve ledertillegget av hva en korporal hadde. I infanteriet i hvert fall var korporalsgraden fast tilhørende en del tjenestestillnger, lagførere og en del andre mer krevende spesialiststillinger (inklusive troppsass, sambandskorporalen som ledet sambandstjenesten i et geværkompani etc.). V/k var mer en "trynefaktor-grad" som f.eks. nestlagførere fikk hvis troppssjefen likte dem.

    I Luftforsvaret var tilsvarende grader vingsoldat (tilsv. v/k) og korporal.

    I Sjøforsvaret var graden som tilsvarte korporal i Hæren ULM (utskrevet ledende menig) i Marinen og ULKA (utskrevet ledende kystartillerist) i Kystartilleriet, men hadde de også en enda lavere stilling som tilsvarte visekorporal?

    Leave a comment:


  • Gehenna
    replied
    Står i Wikilinken, gitt.

    Det er det som er verdt å vite om de forskjellige sersjantsgradene "over" sersjant.

    Leave a comment:


  • yamaha
    replied
    ja, det var det jeg også fant, Noen har noe mer utfyllende info?

    Leave a comment:


  • Voodoo
    replied
    http://no.wikipedia.org/wiki/Vingsersjant

    Leave a comment:


  • yamaha
    replied
    Jeg tar sjansen på å bumpe tråden. Jeg snublet i avisen over et bilde (nr 18 om dere ikke kommer rett ditt), og ut fra det jeg finner ut er ikke dette en vanlig sersjant, men en såkalt vingsersjant. Er det noen som kan bekrefte dette, og som i så tilfelle kan opplyse om hva en vingsersjant er eller var?

    Edit: det kan jo forøvrig bemerkes at bilde nr 20 unektelig ser morsomt ut!

    Leave a comment:


  • Simplex
    replied
    Re: Militære grader

    Opprinnelig skrevet av Eeo
    Slik jeg har oppfattet det er matrosene lettere misfornøyde med at de ikke lenger offisielt har graden Matros
    Som aldri har vært noen egen grad annet enn et markeringstegn for å vise at man er ansatt som (utskrevet) menig. Nå viser tegnet i tillegg hvilket gradsnivå man er på som forøvrig nå er høyere enn menig.

    Leave a comment:


  • Eeo
    replied
    Re: Militære grader

    Hvordan man gjør det i fregattvåpenet, MTB-våpenet eller Uvb-våpenet vet jeg ikke, da jeg ikke har tjenestegjort i disse våpnene. Jeg kan kun basere meg på mine egne erfaringer, som er fra Minevåpenet hvor det fortsatt er en overvekt av vernepliktige kontra matroser (et sted mellom 10-16 vernepliktige ombord kontra 4-8 matroser). Selvsagt deltar matrosene i det daglige arbeidet i sine respektive detaljer. Som har blitt nevnt over har de aller fleste matrosene en opplæringsrolle ovenfor vernepliktige i sine respektive detaljer, noe som er naturlig gitt deres lengre erfaring og kunnskaper. Det betyr likevel ikke, slik hvlt antyder, at matrosene bare sitter på ræv og drikker kaffi hele dagen. De jobber vel så hardt som de menige i de aller fleste detaljer, i enkelte endog enda mer, men de er altså unntatt fra indretjenesten i Minevåpenet, som under le i stor grad er pålagt de vernepliktige å gjennomføre daglig. Vet ikke hvordan det er i fregattvåpenet eller de øvrige våpener, men registrerer at Bluefor fastslår at matrosene deltar i denne på fregattene. Det er altså varierende praksis på dette fra våpen til våpen.

    Slik jeg har oppfattet det er matrosene lettere misfornøyde med at de ikke lenger offisielt har graden Matros, noe som klart skiller dem fra vernepliktige Utskrevet Ledende Menig (ULM), men at de høye herrer har besluttet at de skal offisielt være "Visekonstabel" (VK), noe den tidligere ULM-graden og skal hete. På papiret blir de dermed å anse som likeverdige mtp grad, selv om en vil merke forskjellen på en vervet og en vernepliktig VK ved å kikke på fargen på distinksjonen. Frykten da, slik jeg har skjønt det, er at dette blir begynnelsen på en fjerning av de fordeler de vervede per dags dato nyter ombord på minerydderfartøyene. Det skal for ordens skyld og nevnes at det varierer fra matros til matros hvor mye de bryr seg om dette. Noen går og irriterer seg over dette, andre blåser en lang marsj i hva de kalles eller hva de har på skuldrene så lenge lønna kommer inn på konto.

    Uansett blir dette i det store og hele en relativt liten sak som jeg prøvde å ta en humoristisk vri på tidligere i debatten. Ser at ting som ble skrevet med et skjevt smil og som ville blitt møtt med smil i "real life", blir tatt noe mer alvorlig på internettet. Beklager at jeg ikke gjorde dette litt mer obvious, så kanskje vi kunne ha spart oss for litt forvirring her. My bad.

    Synes uansett det har blitt en liten digresjon i diskusjonen her, som har gått fra hvilke militære grader vi har til hvorvidt matroser/vervede i Sjøforsvaret vasker eller ikke.

    Leave a comment:


  • flex1984
    replied
    Re: Militære grader

    Opprinnelig skrevet av Natter
    Litt underlig fremstilling, men jeg mistenker at du ikke klarer å skille rollen som befal og "arbeidsleder"... Vervede spesialister (og for den saks skyld ledende menige - for å bruke den gamle graden) har en definert rolle som arbeidsledere, herunder å drive opplæring av nytt personell. Det er ingen "halvbefalsstatus", men helt i tråd med intensjonen. Om dette kan bli en sovepute for befalet i blant er en annen sak (slik arbeidspresset er i dag, er det nok ikke helt usannsynlig).
    En ting er å bruke den mest faglig kyndige til å overvåke og veilede i arbeidet, men når ikke-befal får i oppgave å utmåle og skrive refselser (som deretter signeres og kunngjøres av befal) samt holde menige på den smale sti også når disse har frivakt er det noe som skurrer for meg.

    Forekommer dette ikke lenger i dag?

    Leave a comment:

Annonse i emne

Collapse

Fremhevede emner

Collapse
 

Forsvarets spesialstyrker rekrutterer

Bli en del av spesialstyrkene

Forsvarets spesialstyrker består av spesielt utvalgt personell som er i stand til å gjennomføre ukonvensjonelle og krevende operasjoner i alle slags omgivelser.Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen har tidligere tilhørt henholdsvis Hæren og Sjøforsvaret og er nå samlet i én felles driftsenhet, ledet av Forsvarets Spesialstyrker Stab (FSST) i...
 

Roller i Geværlaget

Mulig jeg er dårlig på å lete, men jeg syns nå tross alt jeg har prøvd...

Hvor finner man en oversikt over hvilke roller hver enkelt soldat i geværlaget har?
Som; hvem bærer M72, Sankit, Samband, osv osv..
Nyere materiell fra Hæren og til dels også HV er i stor grad basert på LMG/Minimi, og da blir jo alt bare rot for et lag med MG
 

Sikkerhetsloven


(Illustrasjonsfoto: Denne posten er ikke gradert.)


Vi fikk ny sikkerhetslov 1.januar 2019: https://www.nsm.stat.no/publikasjone....-januar-2019/


Det ble utgitt en serie veileder utover høsten i fjor: https://www.nsm.stat.no/publikasjone.../veiledninger/...
 

Varsler flere øvingsdøgn for soldater i Heimevernet

Generalmajor Elisabeth Michelsen bruker sitt økte budsjett til å øke antall øvingsdøgn, både for mannskap og befal, dvs. seks øvingsdøgn for mannskap og ni for befal.

Håper dette er starten på noe vedvarende.

https://www.bt.no/innenriks/i/VbMPp3...-i-heimevernet
 

UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet

UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet har kommet ut med en ny utgave:

https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/UD%202-1%20(norsk).pdf

...
 

Mentorordning i Heimevernet

Hei,

Jeg står i stilling som troppssjef i Heimevernet. Min militære bakgrunn har jeg fra Befalsskolen for Feltartilleriet med påfølgende tjeneste som kanonkommandør. 13 år etter at jeg leverte inn vinklene ble jeg kalt inn til Heimevernet, kledd opp og satt i stilling som NK tropp i et ungt og uerfarent Heimevernsområde. Året etter ble jeg troppssjef og startet på kursrekka, og siden...
 

Informasjon: Militære studier med fordypning i ledelse (bachelor)

Militære studier med fordypning i ledelse (bachelor)

Forsvaret tilbyr flere utdannelsesretninger som alle fører frem til en bachelor, og gir rett til yrkestilsetting som offiser.

For tiden dreier det seg om disse:

- Militær logistikk
- Marineingeniør maskin
- Marineingeniør elektro
- Marineingeniør våpensystemer, elektronikk og data
-...
 

Troppssersjant

Hei!

Blitt tildelt troppssjersant, har fått info om dette.
Jeg er også sersjant, tatt lagfører kurs og grunnkurs lederskap, men hvordan blir nå mtp implementering av det nye OR systemet, noen som vet dette? Forblir jeg sersjant?
 

NSM: Årlig risikovurdering


Ole Gunnar Onsøien
NTB scanpix

– Betydelig risiko for spionasje, sabotasje og terror


Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med ny, nedslående vurdering av IKT-trusselbildet i Norge.

– Både store og små virksomheter i offentlig og privat sektor er utsatt. Den grunnleggende sikkerheten er ikke på plass, sier direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet...

Donasjoner

Collapse
Working...
X