Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Niko
    replied
    Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

    Bergartilleri var ikke særnorsk - men noe britisk fenomen var det neppe, det var nok mer vanlig på kontinentet.

    Den britiske 105 mm "Light Gun" ble imidlertid senere brukt i en tilsvarende rolle, men da transportert med helikopter og ikke hester. Jeg mener bl. a. å huske at 105 mm bataljonen som inngikk i NCF var betegnet som bergartilleri? Den var imidlertid tysk, ikke britisk - men så vidt jeg husker var kanonene som var forhåndslagret i Norge en variant av den nevnte "Light Gun".

    Leave a comment:


  • Grasklyppertraktor
    replied
    Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

    Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    På leting etter noe annet kom jeg over denne utmerkede tråden om organisering i gamle dager.
    Eg hugsar du spurte i tråden om organisering av artilleriavdelingar (https://milforum.net/showthread.php/...leriavdelinger ) om nokon hadde info vedrørande norsk artilleri rundt andre verdskrigen, og om det var forskjell mellom bergartilleri og vanleg feltartilleri.

    I denne tråden (https://milforum.net/showthread.php/...struktur/page2 ) har eg mellom anna posta nokre utdrag frå Ingeniørvåpnets historiebøker. Der blir det skrive at brigadeingeniørkompania i etterkrigstidas oppsettinger i stor grad var bygd over same lest som sin britiske motpart i Royal Engineers. Det er jo naturleg, den norske hæren blei nok ein del farga av å ver stasjonert i Storbritannia under krigen, og med påfølgjande tysklandsbrigader under britisk kommando.

    Eg tenkjer difor at det ikkje er unaturleg (Men dette blir mest spekulasjon, eg har inga kjelder på dette) at også artilleriet sine oppsettingar etter krigen nok var meir lik britisk org enn norsk førkrigs (Kanskje med unntak av bergartilleriet, dette er vel et meir særnorsk fenomen).

    Leave a comment:


  • Signal_m
    replied
    Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

    Denne løsningen på pipeføring når sykkeloppsatt, fra Znuddels link over var fin:

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

    På leting etter noe annet kom jeg over denne utmerkede tråden om organisering i gamle dager.

    Leave a comment:


  • Znuddel
    replied
    Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

    Legger denne her, dog 1953:

    Hjulryttereskadronen og Lett stridsvognseskadron.

    Etter krigen og opprettelsen av Brigaden i Nord-Norge (1953), ble det avdekket et skrikende behov for oppklaringsavdelinger. Her kan du se historiske bilder fra opprinnelsen av disse.

    https://www.facebook.com/media/set/?...0640851&type=3


    https://www.facebook.com/groups/brigadeveteran/?fref=ts

    Leave a comment:


  • Grasklyppertraktor
    replied
    Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

    "Herens forsyningstroppar
    Forsyningstroppane er mobile transport- og forsyningsavdelingar som syrgjer for all framføring og tilbakeføring frå dei stridande avdelingane. Dei har til oppgåve å føre fram til avdelingane alt dei treng til striden og føre attende alt såra personell og skadd eller uturvande materiell. I ein einskild operativ avdeling - ein brigade - har ein desse oppsettingane av Herens forsyningstroppar:

    Transport- og Forsyningskompani som er samansett av:
    - Stab
    - 3-4 transporttroppar
    - Ein provianttropp
    - Ein verkstadstropp

    Kløvkompani:
    - Stab
    - 2 kløvtroppar

    Feltdepot:
    - Materiell og reservedelar
    - For det meste motortekniske og våpentekniske reservedelar

    Brigadeverkstad:
    - Stab
    - Våpen-(artilleri)seksjon
    - Handvåpenseksjon
    - Motorseksjon
    - Bergingsseksjon
    - Radio- og signalseksjon
    - Lagerseksjon

    Brigadeverkstaden gjer vølingsarbeid som ikkje tek lenger tid enn 4-8 timar.

    Lette mobile verkstader:
    Meir einfelt vølingsarbeid. Blir stilt til rådvelde for t. d. inf.batj., oppkl.esk. og art. reg.

    Sanitetsgruppestab:
    - Stabstropp
    - Transporttropp

    Sanitetskompani:
    - Stab
    - Sjukebiltropp
    - 5 sjukeberartroppar"

    Thats it. Det står en del mer om de forskjellige avdelingene i boka, men det blir for mye å sitere. Kan forøvrig anbefale boka, kjekk lesing.

    Her har jeg funnet en org for Tysklandsbrigaden anno 1947, som jeg går ut ifra er hvordan de fleste norske brigadene/kombinerte regimentene så ut også på 1950-tallet:

    Leave a comment:


  • pioff
    replied
    Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

    På et HV-kurs jeg gikk på på slutten av 80-tallet så ble brevduer tatt opp sammen med hunder og ordonnanser. Fuglene trenger imidlertid å tilpasse seg området sitt, så hvis du beveger mye på deg så er duer definitivt ikke førstevalget ditt. Men HV er ikke Hæren så vi har alltid vært litt mere primitive når det gjelder samband.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

    Litt upresist av meg; tenkte på det norske Hærens Samband.

    Leave a comment:


  • Niko
    replied
    Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

    Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    Hmmm. Har sambandet faktisk benyttet brevduer i noenlunde moderne tid?
    Har du ikke sett "Allo Allo"? Pr. 1952 var vel den Norske Hæren i hovedsak oppsatt med materiell fra WWII, eller eldre?

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

    Brevdueseksjonen i den sveitsiske hær ble nedlagt i 1996: https://en.wikipedia.org/wiki/War_pigeon

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

    Hmmm. Har sambandet faktisk benyttet brevduer i noenlunde moderne tid?

    Leave a comment:


  • Grasklyppertraktor
    replied
    Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

    "Hærens Samband
    Oppgåvene til sambandstroppane er å halde sambandet ved lag mellom sjefane og avdelingane deira og mellom dei ulike avdelingane. Dei har slikt teknisk materiell som trengst for å få i stand samband mellom styrkar som er langt frå kvarandre. Ein stor del av sambandstroppane er difor troppar med radioteknisk og lineteknisk trening. Noko av sambandstenesta blir gjort av Herens samband, noko av tropps-sambandet. Herens samband har som oppgåve å få i stand samband mellom stabar og avdelingar som er høgare enn ein bataljon, medan troppsambandet held sambandet ved lag innanfor bataljonar og lægre avdelingar.

    Herens samband er organisert i:
    - Mobile sambandsavdelingar for divisjon, arméavdeling, brigade og artilleriregiment.
    - Stasjonære sambandsavdelingar for distriktsommandoar og høgre stabar.
    - Tunge sambandsavdelingar for HOK eller den øvstkommanderande i ein landslut

    Dei mobile sambandsavdelingane nyttar feltmateriell av ymse slag. Dei sambandshjelperådene som har mest å seia for dei er:
    Elektriske:
    - Radiotelegrafi og -telefoni
    - Linetelefoni (under dette reknar ein og fullerfon og fjernskrivar)
    Optiske:
    - Signallykt, signalskjerm, optisk telefon, signaljos, signalpatronar, rakettar, farga røykskyer og jordteikn for samband med fly
    Akustiske: Signalhorn, signalfløyte, høgtalarar
    - Levande: Ordonnansar, brevduer, meldehundar

    Hjelperådeene signalskjerm, signalhorn, fløyte og brevduer er lite nytta i Herens samband."

    Leave a comment:


  • Grasklyppertraktor
    replied
    Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

    "Ingeniørvåpenet
    Ingeniørtroppane er troppar med teknisk trening. Dei har spesialverkty og serskilt materiell som dei nyttar til vanskeleg feltarbeid. Dei har feltarbeid av meir spesialr slag til oppgåve, for å gjera det så så lett som mogeleg for dei andre våpenslaga under kvile, frammarsj og strid. Det er likevel ein ålmenn regel at dei ulike våpna sjølv skal gjera slikt feltarbeid som dei har fått øving i. Ingeniørar og pionerar skal byggje, sprengja og rydja. Ingeniørtroppane har og stridstrening, men dei har ikkje så sterk væpning som infanteriet, og hovudføremåket med den spesialutdanninga dei får er å setja dei i stand til å stø dei andre våpna med arbeid. Det løner seg difor ikkje å nytte dei som vanleg infanteri. Ein skiljer mellom ingeniørsoldatar og pionerar. Pionerar er dei soldatane som høyrer med til stormpionertroppane i infanteribataljonane. Ingeniørsoldatane er derimot organiserte i eigne ingeniøravdelingar som kan vera opp til ein bataljon i storleik.

    Ingeniørbataljonen er samansett av:
    - Stab
    - To feltingeniørkompani
    - Eitt parkkompani

    Feltingeinørkompaniet er samansett av:
    - Stab
    - Tre ingeniørtroppar
    - Ein trentropp

    Parkkompaniet er samansett av:
    - Stab
    - Verkstadtropp
    - Materielltropp
    - Oversettingsmaterielltropp

    Brukompania står under beinveges styre av overkommandoen, som stiller dei til rådvelde for dei einskilde operative avdelingane.

    [...]

    Dei arbeidsoppgåvene som ingeniøravdelingane for det meste driv med er:
    - Bygging av festningsverk og tryggingsrom
    - Bygging av sperringar (under dette kjem utlegging av minefelt)
    - Maskering av større arbeid
    - Bru- og ferjebygging
    - Bygging og vøling av vegar og bruer
    - Rydjing av hinder
    - Rydjing av miner
    - Øydeleggng av bruer og vegar
    - Reinsing av drikkevatn"

    Leave a comment:


  • Grasklyppertraktor
    replied
    Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

    Opprinnelig skrevet av Niko Vis post
    Språkbruken i sitatene ser jo litt merkelig ut, men det er uansett informativt. Det selvdrevne artilleriet var selvfølgelig 105mm M7. https://en.wikipedia.org/wiki/M7_Priest
    Takk for info

    Leave a comment:


  • Niko
    replied
    Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

    Språkbruken i sitatene ser jo litt merkelig ut, men det er uansett informativt. Det selvdrevne artilleriet var selvfølgelig 105mm M7. https://en.wikipedia.org/wiki/M7_Priest

    Leave a comment:


  • Grasklyppertraktor
    replied
    Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

    "HERENS ARTILLERI
    I oppsettningane til feltheren skiljer ein mellom:
    - Lett feltartilleri
    - Medelstungt feltartilleri
    - Sjølvdrive feltartilleri
    - Bergartilleri
    - Panservernartilleri
    - Lett luftvernartilleri

    [...]

    Feltartilleriet er organisert i bataljonar. Ein bataljon er samansett av:
    - Bataljonsstab
    - Stabsbatteri
    - 3 kanonbatteri, kvar med 2 kanontroppar à 4 skyts.

    Til feltheren høyrer og sjølvdrive artilleri. Det er ein 10,5 cm felthaubits, som er montert på ei Sherman stridsvogn, der ein har teke bort tårnet og den øvste delen av vogna. Sjølvdrive feltartilleri blir sett opp i avdelingar utanfor divisjonsforband. Organisasjoner er som for feltartilleriet.

    [...]

    Berghaubitsen er slik laga at at han lettvint kan delast i fleire kløvlaster, slik at han kan kløvjast fram i vanskeleg lende. Ved kløvjing vil marsjfarten vera 2-4 km i timen, alt etter korleis lendet er. Under lettare tilhøve er ein dagsmarsj på om lag 30 km. Bergbatteriet er samansett som feltbatteriet, men har dessutan ein kløvtropp med 45 hestar, som ein nyttar lastebilar til å transportere. Bergbatteriet kan gå inn som eit av kanonbatteria i ein lett feltartilleribataljon.

    [...]

    Panservernartilleriet blir oppsett i batteri som er samansett av:
    - Batteristab
    - 4 kanontroppar, kvar mde 4 skyts
    - Trentropp

    [...]

    Det lette luftvernartilleriet er oppsett i batteri, som er samansett av:
    - Batteristab
    - Trentropp
    - 3 kanontroppar à 6 skyts

    [...]

    Marsjfarten for det motoriserte artilleriet er 25-30 km i timen, og ein dagsmarsj er 200-250 km."

    Leave a comment:


  • Grasklyppertraktor
    replied
    Sv: Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

    "HERENS LETTE TROPPAR
    Herens lette troppar er det gamle kavaleriet, som i staden for hestar nyttar vogner med eller utan panser, syklar og ski. For ein stor del er Herens lette troppar sette opp med panservogner.

    [...]

    Ein stridsvogneskadron er samansett av:
    - Eskadronsstab
    - Stabstropp
    - 3 stridsvogntroppar
    - 1 pionertropp
    - 1 stormtropp

    Ein oppklaringseskadron er samansett av:
    - Eskadronsstab
    - Stabstropp
    - Oppklaringstropp (Panserbiltropp)
    - Støetropp
    - 3 sykkel-/skitroppar"

    Senere står det om oppklesk "Marsjfarten for eskadronen er 10-12 km i timen og ein normal dagsmarsj er 80-100 km. Dette står og fell med korleis vindtilhøva og vegane er. Ved tauing etter bilar, kan ein auke både farten og distansen monaleg."

    Leave a comment:


  • Organisering av ymse hæravdelinger anno 1952

    Jeg sitter for tiden å leser i UD 17-1, Handbok for Soldaten fra 1952, og Handbok for menige i Sjøforsvaret fra 1973. Spennende og ikke minst informative bøker, som er MYE bedre enn dagens soldathåndbok som jeg nylig fikk i posten fra forsvaret. I Håndbok for Soldaten er det blant annet gode oversikter over hvordan datiens hæravdelinger var organisert. Jeg deler noe av det her, slik at flere kan ha glede av å lese om det.

    "INFANTERIET
    Infanteriet er det største våpenslaget i Heren. Kjennemerket på om ein har vunne ein strid er om infanteriet har nådd sine mål eller har halde stillingane sine. Dei ålmenne oppgåvene til infanteriet er å ta eller verja eit område, å gjera fienden til inkjes eller ta han til fange, å hindre eller seinke framrykkinga for han. Infanteriet er meir enn helvta av den samla styrken til Heren. Ein fører saman infanteristane i einingar som er opp til ein bataljon i storleik.

    Infanteribataljonen er samansett av:
    - Bataljonsstab
    - Stabskompani
    - Støekompani
    - 3 geværkompani

    Stabskompaniet er samansett av:
    - Kompanistab
    - Jegertropp
    - Sambandstropp
    - Sanitetstropp
    - Trentropp

    Støekompaniet er samansett av:
    - Kompanistab
    - BK-tropp
    - Mitraljøsetropp
    - Kanon-tropp
    - Pionertropp

    Geværkompaniet er samansett av:
    - Kompanistab
    - Støetropp
    - 3 geværtroppar (Kvar med: Troppstab, 3 geværlag og 1 støelag).

    Infanteriet er væpna med:
    Personlege våpen:
    - Sjølvladegevær
    - Sjølvladekarabinar
    - Bajonettar
    - Pistolar
    - Handgranatar
    - Geværgranatar

    Avdelingsvåpen:
    - 7,62 mm maskingevær
    - 7,62 mm mitraljøser
    - 12,7 mm luftvernmitraljøser
    - 60 mm bombekastarar
    - 81 mm bombekastarar
    - 60 mm panservern-rakettkastarar
    - 88 mm panservern-rakettkastarar
    - 57 mm rekylfrie kanonar
    - 75 mm rekylfrie kanonar
    - Eldkastarar"

Annonse i emne

Collapse

Fremhevede emner

Collapse
 

Minedykker

Minedykkerkommandoen (MDK) er Norges største eksplosivrydderavdeling. Operatørene på MDK er spesialtrente dykkere som er utdannet til å uskadeliggjøre alle typer eksplosiver. Oppstart av neste minedykkerkurs blir sommeren 2020.

Den generelle søknadsfristen for både vernepliktige og øvrig personell er 15. april 2020.



Les mer: https://forsvaret.no/minedykker...
 

Forsvarets spesialstyrker rekrutterer

Bli en del av spesialstyrkene

Forsvarets spesialstyrker består av spesielt utvalgt personell som er i stand til å gjennomføre ukonvensjonelle og krevende operasjoner i alle slags omgivelser.Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen har tidligere tilhørt henholdsvis Hæren og Sjøforsvaret og er nå samlet i én felles driftsenhet, ledet av Forsvarets Spesialstyrker Stab (FSST) i...
 

Roller i Geværlaget

Mulig jeg er dårlig på å lete, men jeg syns nå tross alt jeg har prøvd...

Hvor finner man en oversikt over hvilke roller hver enkelt soldat i geværlaget har?
Som; hvem bærer M72, Sankit, Samband, osv osv..
Nyere materiell fra Hæren og til dels også HV er i stor grad basert på LMG/Minimi, og da blir jo alt bare rot for et lag med MG
 

Sikkerhetsloven


(Illustrasjonsfoto: Denne posten er ikke gradert.)


Vi fikk ny sikkerhetslov 1.januar 2019: https://www.nsm.stat.no/publikasjone....-januar-2019/


Det ble utgitt en serie veileder utover høsten i fjor: https://www.nsm.stat.no/publikasjone.../veiledninger/...
 

Varsler flere øvingsdøgn for soldater i Heimevernet

Generalmajor Elisabeth Michelsen bruker sitt økte budsjett til å øke antall øvingsdøgn, både for mannskap og befal, dvs. seks øvingsdøgn for mannskap og ni for befal.

Håper dette er starten på noe vedvarende.

https://www.bt.no/innenriks/i/VbMPp3...-i-heimevernet
 

UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet

UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet har kommet ut med en ny utgave:

https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/UD%202-1%20(norsk).pdf

...
 

Mentorordning i Heimevernet

Hei,

Jeg står i stilling som troppssjef i Heimevernet. Min militære bakgrunn har jeg fra Befalsskolen for Feltartilleriet med påfølgende tjeneste som kanonkommandør. 13 år etter at jeg leverte inn vinklene ble jeg kalt inn til Heimevernet, kledd opp og satt i stilling som NK tropp i et ungt og uerfarent Heimevernsområde. Året etter ble jeg troppssjef og startet på kursrekka, og siden...
 

Troppssersjant

Hei!

Blitt tildelt troppssjersant, har fått info om dette.
Jeg er også sersjant, tatt lagfører kurs og grunnkurs lederskap, men hvordan blir nå mtp implementering av det nye OR systemet, noen som vet dette? Forblir jeg sersjant?
 

NSM: Årlig risikovurdering


Ole Gunnar Onsøien
NTB scanpix

– Betydelig risiko for spionasje, sabotasje og terror


Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med ny, nedslående vurdering av IKT-trusselbildet i Norge.

– Både store og små virksomheter i offentlig og privat sektor er utsatt. Den grunnleggende sikkerheten er ikke på plass, sier direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet...

Donasjoner

Collapse
Working...
X