Globalt banner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Kavaleribataljonen

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • #31
    Dersom brigaden skal kunne operere som en samlet avdeling i strid, mener jeg det er en absolutt forutsetning at man har tilgang på en rask oppklaringskapasitet. Statisk overvåking, som man f eks kan få fra fjernesk eller spesialstyrker, er vel og bra, men sjefen trenger også tilgang til hurtig informasjon fra steder som ikke har kontinuerlig overvåking. UAV'er kan løse en del av dette, men har begrensninger med vær og sikt, og kan heller ikke oppfylle en annen viktig rolle, å være en utrykningsstyrke for å håndtere mindre fiendtlige styrker i egne bakre områder eller flanker.

    For en samlet brigade mener jeg altså at en kavaleribataljon ville vært en god ressurs. Nå er det imidlertid slik at man har en bataljonsstridsgruppe i sør, og er i ferd med å bygge opp en til i nord, sammen med en lett infanteribataljon. Dersom man mener at disse bataljonene/bataljonsstridsgruppene primært skal operere selvstendig, gir det også mening å gi dem en egen kavalerieskadron.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

    Kommentér


    • #32
      Jeg ble litt revet med (som man sikkert kan se av det jeg skrev over) av å lese om den amerikanske "Armored Cavalry Regiment" (som ikke lenger eksistererer annet enn i navnet, de fleste er omdannet til "Stryker Brigade Combat Teams") som jeg har beskrevet i detalj tidligere her. Det som spesielt kjennetegnet den var at hver av de tre pansrede kavaleribataljonene i dem var utrustet og trenet for å slåss og drive oppklaring (som to sider av samme sak) svært selvstendig, uten å operere særlig som del av regimentet (bortsett fra støtten de ville få fra spesielt helikopterbataljonen, og dessuten de forholdsvis begrensede støtteavdelingene). Helt spesielt var at feltartilleriet ikke var samlet i en feltartilleribataljon, men fordelt med et organisk feltartilleribatteri i hver kavaleribataljon. Og også på nivået under var altså krumbane ikke samlet i en BK-tropp i kavaleribataljonen, men spredd ut med en BK-gruppe i hver kavalerieskadron.

      Jeg var på ferie i området til 11th ACR sommeren 1987, framme mot den tysk-tyske grensen øst for Fulda. Det var tydelig beredskapen var høy. Terrenget er svært kuppert og stort sett dekket av skog, svært forskjellig fra det nordtyske slettelandet. Men det var her i "Fulda gap" avstanden fra den tysk-tyske grensen til Rhinen var kortest, og man også visste en av de største sovjetiske troppekonsentrasjonene var rett over grensen, og det var her man regnet med at et av hovedstøtene ville komme. I første linje hadde russerne 8. gardearmé med en garde panserdivisjon, tre garde mekaniserte divisjoner og en selvstendig garde stridsvognbrigade klare til angrep, og rett over grensen sto altså de 4500 mann fra 11th ACR klare til å gi dem en varm velkomst.
      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

      Kommentér


      • #33
        Til hvlts kommentar om antall norske generaler over: en av begrunnelsene for å opprettholde 6 divisjon var å gi norske offiserer erfaring som sjefer på dette nivået, slik at man både skulle kunne lede allierte forsterkninger, og få relevante NATO-stillinger. Man kan selvsagt spørre seg hvor realistisk det er at USA skulle gitt fra seg kommando over noe som helst dersom de hadde kommet Norge til unnsetning, men det er en annen sak.

        I dag er de øverste operative kommandonivåene både i Hær, Luft og Sjø en-stjerners, og det er det vi vil bli vurdert på grunnlag av av våre allierte, når det gjelder hvilke nivåer norske offisererer kan lede. Generalinspektørene er to-stjerners, men disse er administrative, og ikke operative stillinger. Sjef FOH er tre-stjerners, men det går an å stille spørsmålstegn ved om dette er ett hakk for høyt, all den stund Forsvaret er redusert til rundt 10% av hva det var.
        Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

        Kommentér


        • #34
          Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
          For en samlet brigade mener jeg altså at en kavaleribataljon ville vært en god ressurs. Nå er det imidlertid slik at man har en bataljonsstridsgruppe i sør, og er i ferd med å bygge opp en til i nord, sammen med en lett infanteribataljon. Dersom man mener at disse bataljonene/bataljonsstridsgruppene primært skal operere selvstendig, gir det også mening å gi dem en egen kavalerieskadron.
          Jo, jeg ser den. På øvelser der scenarioet er en invasjon av norsk territorium, som Cold Response, pleier PBn og 2Bn å jobbe som en samlet brigade sammen med TMBn, eller opererer TMBn heller selvstendig på slike øvelser?
          Ubique quo fas et gloria ducunt

          Kommentér


          • #35
            Opprinnelig skrevet av aquila Vis post
            Til dette med oppklaringseskadronene:
            ...

            Oppklaring i skjul tar tid, og slikt har ikke panser tid å vente på. Det er vel derav man gikk over til kavalerieskadroner for å oppklare med/under ild.
            ...
            Har vel noe av det samme inntrykket av Oppklesk/Brig N fra min tid der mot slutten av 80-tallet. Konseptet med fotoppklaringslag ble noe for statisk IMO, i forhold til en massivt mekanisert motstander. Å plassere ut patruljene ville nok ikke vært noe problem. Å trekke dem ut / omplassere dem til nye posisjoner, på en måte som ville kunne matchet fi sitt stridstempo ville nok blitt verre.
            Når det er sagt så var det i sin tid tenkt at Oppklesk skulle være oppsatt med en pansret oppklaringstropp, i tillegg til fotoppklaringstroppene, men antakelig pga. utilstrekkelig tilgjengelig teknologi (for dårlig vintermobilitet på tilgjengelige lett pansrede kjøretøy) ble visjonene nedprioriter, slik at eskadronen endte opp med en pansret oppklaringsgruppe a 2 NM-135 i stedet.

            Kommentér


            • #36
              Hallo igjen. Etter å ha lest mer om oppklaring/rekognosering i den norske hær har jeg kommet over det som var Porsanger Jegerbataljon, som igjen ble Jegerkompaniet. Jeg har ikke klart å funnet ordentlig ut av hva de drev med, annet enn "ISTAR".
              Det gjør at jeg har en stor mistanke om at avdelingen gjorde mye av det samme som KavBn og Ebn sine feltavdelinger (Evnt. forgjengeren, Oppklesk'ene), men siden alle tre avdelingene på et tidspunkt eksisterte samtidig, må det jo være noen forskjeller?

              Kan noen altså forklare meg forskjellene mellom disse tre avdelingene?
              Last edited by Grasklyppertraktor; DTG 010119 Mar 14, .
              Ubique quo fas et gloria ducunt

              Kommentér


              • #37
                Opprinnelig skrevet av Grasklyppertraktor Vis post
                Hallo igjen. Etter å ha lest mer om oppklaring/rekognosering i den norske hær har jeg kommet over det som var Porsanger Jegerbataljon, som igjen ble Jegerkompaniet. Jeg har ikke klart å funnet ordentlig ut av hva de drev med, annet enn "ISTAR".
                Det gjør at jeg har en stor mistanke om at avdelingen gjorde mye av det samme som KavBn og Ebn sine feltavdelinger (Evnt. forgjengeren, Oppklesk'ene), men siden alle tre avdelingene på et tidspunkt eksisterte samtidig, må det jo være noen forskjeller?

                Kan noen altså forklare meg forskjellene mellom disse tre avdelingene?
                Det er en rekke avdelinger som opererer på dypet, og de har til dels overlappende oppgaver. Min kunnskap er fra 2000/2001, og som nevnt tidligere ble Oppklesk Brigade lagt ned året etter.

                KavEsk: Er vel å ta litt i å si at man opererer på dypet. Noen patruljer ble nok satt ut bak fiendens linjer, men såvidt jeg har forstått var det vel først og fremst mellom egne og fiendens linjer KavEsk skulle operere. Typisk oppdrag: "Hvor og hvordan er fi fremste utgruppert? Og med hvilken styrke?" Kunne også forsøke å kjempe seg gjennom dårlig forberedte forsvar.
                Oppklesk brigade: Her var et motto: "Se, uten selv å bli sett". Opererte på "middels" dybde. Typisk oppdrag: "Er det fi i/langs akse xxx? Eventuelt med hvilken styrke?" Tenk på patruljene som gigantiske snublebluss som skulle avsløre fiendtlige fremstøt, eventuelt finne åpninger/tynne punkter i fi forsvar. En OP med god utsikt til en akse er meget nyttig for sjefen i sin planlegging av forsvaret. Våpnene er i utgangspunktet kun til selvforsvar, og et oppdrag ble ansett som mislykket om man må løsne skudd. Kan lede artilleri, men dette er ikke en primæroppgave. Man plasserer OPene ut fra behovet for informasjon ikke ut fra muligheten til å lede ild på et mål.
                Oppklesk divisjon (fjernoppklaring): Opererer dypere enn brigadeoppklaringen, skal skaffe informasjon på et mer overordnet nivå. Typisk oppdrag er å følge med på veikryss/akseskille, for at sjef skal ha oversikt over fi disponeringer. Også her er våpnene i utgangspunktet til selvforsvar, og man er ofte utenfor rekkevidde av egen krumbaneild.
                Artillerijegere: Jobber på dypet for å lede egen krumbaneild. Plasserer seg derfor i terrenget for å se naturlige utgrupperingsområder, fremfor kanaliserende lende der man enkelere kan se hvilken styrke som passerer. Kan lede våpen fra lufta. Sekundæroppgave er som for oppklesk brigade. Personlige våpen er til selvforsvar, også her er det et nederlag å måtte skyte selv.
                Jegerbn: Har tyngre utrustning, blant annet BK. Primær oppgave er å forstyrre fi bakre områder gjennom direkte anslag, f.eks. ildoverfall på forsyningspunkter, HQ og annet snacks man kommer over. Operere ofte i større forband enn lag slik som alle ovenfornevnte gjør. Oppklaring og leding av artilleri er oppgaver som jegere også er godt opplært i.
                Spesialstyrker (FSK/HJK/MJK/etc): Alt mulig rart man ikke kan bruke andre til.

                Det var iallefall et forsøk på å forklare forskjellen slik jeg oppfattet den fra spissen av en liten oppklaringspatrulje.
                TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

                Kommentér


                • #38
                  Takk for godt svar, det var veldig utfyllende

                  Hvordan var Jegerbataljonen organisert? Likt som en infanteribataljon?
                  Og når ble Jegerbataljonen redusert til kompanistørrelse?
                  Ubique quo fas et gloria ducunt

                  Kommentér


                  • #39
                    Den var organisert stort sett likt som en infanteribataljon, men med større innslag av lette terrengkjøretøy. 1 eller 2 geværkompanier var oppsatt med snøscooter/seks-hjuling. Det ble en ganske stor del av imaget til avdelingen, jeg husker de gjorde noen forflytninger på snøscooter fra Porsanger til indre Troms blant annet. Det var også noen andre justeringer. Blant annet var det en ambisjon at de skulle ha MANPADS for å beskytte seg mot russisk helikoptertaktikk a la Afghanistan.

                    Så var det mye utprøving underveis - Dette var mer eller mindre alltid en eksperimentavdeling. Jeg husker at jeg leste om konseptet første gang i Infanterinytt i 94 eller 95, og da jeg besøkte dem i -04 var de i praksis redusert til kompanistørrelse og en rolle som lignet mye mer på fjernoppklaringseskadronen. Faktisk tror jeg det var ved årsskiftet 04-05 de skiftet navn til jegerkompaniet. Da jeg besøkte dem igjen i 07 drev de og satte opp MOT til Afghanistan.

                    Så fant man etter noen år ut at det ikke var noen mening i å duplisere disse kapasitetene og flyttet kompaniet til Sætermoen og la dem under Ebn. Nå er de svjv oppløst. Dette er ikke lenger siden enn at du vil finne noen tråder om førstegangstjeneste og verving i kompaniet om du søker på forumet.
                    "En undervannsbåt er ikke en sykkel -"
                    - Dmitrij Boltenkov

                    Kommentér


                    • #40
                      For å supplere: Porsanger bataljon var opprinnelig en ren infanteribataljon, eller for å være helt korrekt en bataljonsstridsgruppe, da de også hadde stridsvogner og artilleri til disposisjon. Så ble de lettere, slik Lille Arne beskriver. Da det viste seg at konseptet ikke holdt mål, da det å drive effektiv strid bak fiendens linjer fordret mer forsyninger enn man over tid klarte å frakte med seg på de lette kjøretøyene.

                      Det som primært kjennetegnet kavaleribataljonen (og senere kavalerieskadronene) var at oppdragsløsning primært foregikk som pansret, mekanisert oppklaring, mens de øvrige nevnte avdelingene opererte mer statisk.
                      Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                      Kommentér


                      • #41
                        Sv: Kavaleribataljonen

                        Da drar jeg denne tråden fram i lyset atter en gang, da den utviklet seg til å bli mer generell oppklaringsprat enn bare historien til KavBn.

                        Det snakkes om i disse dager å opprette en kompanistridsgruppe på GP, og tankene mine har begynt å sverme rundt GP. Jeg har tidligere fått god forklaring på hvordan Jegerbataljonen var organisert. Men, hvordan så Jegerkompaniet ut? Som en hv-innsatsstyrke? Og har noen KOP på fjernesk?
                        Ubique quo fas et gloria ducunt

                        Kommentér


                        • #42
                          Sv: Kavaleribataljonen

                          Opprinnelig skrevet av Grasklyppertraktor Vis post
                          Da drar jeg denne tråden fram i lyset atter en gang, da den utviklet seg til å bli mer generell oppklaringsprat enn bare historien til KavBn.

                          Det snakkes om i disse dager å opprette en kompanistridsgruppe på GP, og tankene mine har begynt å sverme rundt GP. Jeg har tidligere fått god forklaring på hvordan Jegerbataljonen var organisert. Men, hvordan så Jegerkompaniet ut? Som en hv-innsatsstyrke? Og har noen KOP på fjernesk?
                          Så vidt jeg husker var Jegerkp/Jegerbn veldig forskjelliig fra disse avd, og var utviklet for helt andre (og mer offensive) oppdrag.

                          Kommentér


                          • #43
                            Sv: Kavaleribataljonen

                            Ovenstående var ser selvsagt mens de fortsatt var på GP, vet ikke hvordan det utviklet seg etter overføringen til Ebn på Setermoen - men kan tenke meg at særpreget (den offensive delen) fort ble borte?

                            Kommentér


                            • #44
                              Kavaleribataljonen

                              Et eller annet sted har jeg et nummer av "Infanterinytt" fra ca 1997-1998 som gir ganske mye detaljer om hvordan jegerbataljonen som da var under oppsetning var planlagt. Jeg kan lete etter det. Jegerbataljonen var ment til bekjemping av fi styrker på dypet, opp til 100 km foran fremste egne ordinære linjer, først og fremst i Finnmark. Hvis jeg husker riktig var meningen da å sette opp tre jegerbataljoner, en delvis stående på GP samt to til på ren mob-basis. Så vidt jeg husker var det meste av taktisk og administrativ støtte på kompaninivået, da kompaniene var ment å operere svært selvstendig. Hvert kompani hadde en BK-gruppe på BV-206, men ellers var det stort sett oppsatt på LTK. Man så på muligheten av å anskaffe Stinger som luftvern, da RB-70 var for tungt.
                              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                              Kommentér


                              • #45
                                Sv: Kavaleribataljonen

                                Ut ifra operasjonskonseotet er det jo litt merkelig at luftvern var på agendaen, og det materialiserte seg ihverfall aldri. De få årene Jegerbn eksisterte (egentlig bare et kp + bn ledelse +), så var den alltid underlagt 6.divisjon under større øvelser, og kom til Troms/Nordre Nordland - men den var ikke organisatorisk en del av divisjonen.

                                Kommentér


                                • #46
                                  Sv: Kavaleribataljonen

                                  Her fant jeg det, ja, Infanterinytt nr. 1, 1997 har rapport etter ett år troppeprøver med et jegerkompani på GP fra høsten 1996 til høsten 1997. Det teoretiske grunnlaget var lagt 1994/1995 og munnet ut i et taktisk organisatorisk måldokument (TOM) som så ble prøvet ut først på kompaninivået 1996/1997. Utgangspunktet var at i forbindelse med organisering av divisjonen som hovedkampelement var det behov for en enhet som kunne drive tapspåføring både før og etter at fienden sto opp mot dvisjonens hovedoperasjonsområde. Konklusjonen etter første års prøver var entydig positiv: Alle forventninger er innfridd, prøvene viste at en jegeravdeling organisert i små mobile enheter som opererer i veiløst lende er svært vanskelig å påvirke for en motstander uten at denne setter av betydelige styrker. Jegerenhetene kjennetegnes av høy mobilitet, stor ildkraft og meget god evne til å konstentrere styrker som har vært geografisk spredt til en samlet innsats.

                                  KOP for jegerbataljonen fra TOM (som altså var utgangspunktet) var som følger:
                                  Totalt 131 befal, 356 menige/korporaler, 487 alle.

                                  Jegerbataljonen hadde bare en lite felleselement:
                                  Bataljonsstab: 9 befal
                                  Stabs- og sambandstropp: 2 befal, 12 menige/korporaler, 14 alle

                                  Oppsetning for stabs- og sambandstropp:
                                  Troppsstab: 2 befal
                                  Sambandsgruppe: 6 menige/korporaler
                                  Stabsgruppe: 6 menige/korporaler

                                  Alt øvrig var i 4 jegerkompanier, hver med 30 befal, 86 menig/korp, 116 alle.

                                  Oppsetning for jegerkompani:
                                  Kompanistab: 5 befal, 5 menige/korporaler, 10 alle
                                  1 BK-tropp:
                                  4 befal, 12 menige/korporaler, 16 alle
                                  3 jegertropper, hver med:
                                  7 befal, 23 menige/korporaler, 30 alle

                                  I dette inngikk ikke luftvern, der man hadde to mulige konsepter, enten en luftverntropp med RB-70 i hvert jegerkompani, eller med Stinger fordelt til det enkelte jegerlag. Under det første årets troppeprøver hadde man en RB-70 tropp med 20 befal og soldater og 4 utskytningsenheter i kompaniet. Man fant at et Stinger-lignenede system ville passe bedre og anbefalte det for fremtiden.

                                  Videre står det at man planla for fremtiden en jegerbataljon i Div 6, samt 3 selvstendige jegerbataljoner (med betydelig styrket stab og samband) til å utgjøre terskelforsvaret i Finnmark.

                                  Jegerkompaniene i divisjonens jegerbataljon var planlagt å hver ha tildelt en teig på ca. 25 x 30 km, beliggende i avstand 50 - 200 km foran egne fremste linjer å operere innenfor. Innenfor teigen kan de få oppdragene bekjempe, ødelegge, forstyrre og overvåke, med spesiell prioritet til forstyrre-oppdrag. I divisjonsrammen vil det være tre tapspåførere på dypet, MLRS, fly og jegerkompaniene.
                                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                  Kommentér


                                  • #47
                                    Sv: Kavaleribataljonen

                                    Rapporten høsten 1997, etter første års prøver, sier ganske klart at utfordringen er forsyningstjenesten: "En av utfordringene i tiden som kommer er å samordne forsyningstjenesten for styrker på dypet. Idag har Artilleriet og Kavaleriet mange små enheter som trenger små mengder forsyninger på mange steder, mens Infanteriet har få enheter på få steder som trenger store mengder forsyninger. Divisjonen har pr i dag ingen dedikert organisasjon som er trenet og utrustet for å gjennomføre slik forsyningsstøtte. Alternativt til å etablere en slik organisasjon vil være å legge ut depoter med alle klasser forsyninger i forkant av en krise/krig. Med eksisterende trussel og varslingstid vil dette kunne gjennomføres på en fornuftig måte."
                                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                    Kommentér


                                    • #48
                                      Kavaleribataljonen

                                      Det er jo åpenbart at forsyning med BK-ammunisjon og drivstoff vil være den store driveren her. En ildskur med en BK-tropp slik jeg kjenner den fra 1980-tallet veier ca 100 kg. For å beskyte ett mål vil man kanskje bruke fire ildskurer. Og under normal mindre intensiv strid (oppholdende strid og angrep mot en fiende i improviserte stillinger) regnet vi typisk ammunisjonsforbruk ca 500 kg pr BK pr stridsdøgn...
                                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                      Kommentér


                                      • #49
                                        Sv: Kavaleribataljonen

                                        Så vidt jeg husker var det ikke uvanlig at artjeger lag ble samlokalisert med jegerlagene (når jegerbn var underlagt 6. divisjon). Dette øket jo ildkraften vesentlig, uten å medføre behov for at jegeravd. transporterte ammunisjon.

                                        Dette kunne jo bare gjøres når artilleriet (rør eller MLRS) hadde rekkevidde.

                                        Kommentér


                                        • #50
                                          Sv: Kavaleribataljonen

                                          Da jeg var på rep med e&s-troppen i stabs- og treneskadronen til obn (jeg husket feil i innlegget på forrige side, oppklaringsbataljonen hadde ikke en hel e&s-eskadron) i 2000 traff jeg en kompis som var med på noe eksperimentell forsyning på dypet. De drev (etter hukommelsen av en rask samtale) både på med å legge ut depoter og mer aktiv etterforsyning.
                                          "En undervannsbåt er ikke en sykkel -"
                                          - Dmitrij Boltenkov

                                          Kommentér


                                          • #51
                                            Sv: Kavaleribataljonen

                                            De fikk en hel e&s-eskadron fra sommeren 2001, befalet fra brigadeoppklaringseskadronen (som ble nedlagt samtidig) ble grunnstammen. Såvidt jeg skjønner eksisterer denne eskadronen enda i Ebn.

                                            Når det gjelder forsyning på dypet finnes det mange artige SOPer for forsyning og depoeter på dypet. Men det jeg har sett var for batterier til radio, håndvåpenammunisjon, drivstoff, parafin etc. På tonn med BK-ammo blir noe helt annet.
                                            TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

                                            Kommentér


                                            • #52
                                              Sv: Kavaleribataljonen

                                              Det er klart tonn på tonn med med BK-ammunisjon er det store problemet, men drivstoff til å kunne kjøre LTKer og BVer over større distanser over tid også kan bli krevende,
                                              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                              Kommentér


                                              • #53
                                                Sv: Kavaleribataljonen

                                                Opprinnelig skrevet av aquila Vis post
                                                De fikk en hel e&s-eskadron fra sommeren 2001, befalet fra brigadeoppklaringseskadronen (som ble nedlagt samtidig) ble grunnstammen. Såvidt jeg skjønner eksisterer denne eskadronen enda i Ebn.
                                                Var det samtidig som de skiftet navn fra oppklarings- til etterretningsbataljonen?

                                                Ellers har jeg inntrykk av at krigsorganisasjonen knapt var lik fra det ene året til det andre fra 96-2006. (De årene jeg var mobdisponert i Hæren.)
                                                "En undervannsbåt er ikke en sykkel -"
                                                - Dmitrij Boltenkov

                                                Kommentér


                                                • #54
                                                  Sv: Kavaleribataljonen

                                                  Ikke helt sikker nå, men mener det tok enda et år før bataljonen skiftet navn.

                                                  Oppklaring har vært under konstant endring fra Gulfkrigen til omtrent 2010 når dagens Ebn fant sin form til slutt. På Falklandsøyene hadde tradisjonell oppklaring fungert, man fløy helikopter, gikk langt og lå i OP. I Gulfkrigen ble oppklaringen forbikjørt av hovedstyrken etter få timer. Man jaktet derfor på den rette måten å gjøre dette på. Mye ble prøvd, mitt år i oppklaring var troppeprøve med snøscooter. Tilslutt kom kavalerieskadronen og dermed er vi nesten tilbake på topic. Nå har man noen som jobber langt inn på dypet, mens man er mye mer mobil i oppklaringsleddet foran hovedstyrken.


                                                  Sent from my iPhone using Tapatalk
                                                  TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

                                                  Kommentér


                                                  • #55
                                                    Sv: Kavaleribataljonen

                                                    Mener å huske at en som var i Jegerkompaniet fortalte om sprengningstjeneste, var også noe snakk om Eryx, men da er man muligens tilbake på Jegerbataljonen?
                                                    meh

                                                    Kommentér


                                                    • #56
                                                      Sv: Kavaleribataljonen

                                                      Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
                                                      Hva gjelder gamle 6 divisjon (ca år 2000), så var den sånn noenlunde etter husken organisert slik:
                                                      - Hovedkvarter, 3 stk (TACCP, MAIN, REAR) med HV-tropper for nærforsvar
                                                      - Selvstendige bataljoner (MP, KAV, Ing, Sb)
                                                      - Taktiske brigader, en panser (Brig 6), en panserforsterket (Brig N), en infanteri (Brig 5), hver av disse med stabskompani, oppklaringseskadron (upansret, motorisert) og manøverbataljoner
                                                      - Artilleriregiment med 3 eller 4 norske, en tysk og en amerikansk artilleribataljoner, to MLRS-batterier
                                                      - Trenregiment med trenbn, sanitetsbn, muligens flere tyngre trenavdelinger mobilisert
                                                      - Jegerregiment bestående av Obn, Jegerbn, lokbatteriene fra artilleribataljonene (med artillerijegere og artillerilokaliseringsradar), deler av KJK og noen HV-jegertropper
                                                      - THG (taktisk helikoptergruppe med militære og sivile skvadroner) (det ble øvd som om dette var en divisjonsavdeling, men jeg er usikker på om den var til støtte, og egentlig hørte til høyere nivå)
                                                      Det stemmer bra med det jeg husker, angående feltorganiseringen. Imidlertid var brig N var i utgangspunktet ikke panserforsteket, men ren infanteribrigade, samme org. som brig 5.

                                                      THG og kystjegerene var til støtte (husker ikke det eksakte kommandoforholdet), ikke underlagt.

                                                      Kommentér


                                                      • #57
                                                        Sv: Kavaleribataljonen

                                                        Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
                                                        Glemte luftvern i oversikten over. Ikke helt sikker, men tror den lå som en selvstendig bataljon, og ikke inngikk i artilleriregimentet.

                                                        .... .
                                                        Det er riktig.

                                                        Kommentér


                                                        • #58
                                                          Sv: Kavaleribataljonen

                                                          Opprinnelig skrevet av Gehenna Vis post
                                                          -Innbiller meg ast de "arvet" BV-206 BV fra MOB-forsvarets møllposehaller. Det fantes jo et uttall avdelinger som hadde godt utstyr som var nedlagt få år før årtusenskiftets omleggingsfaser.
                                                          Du har nok en noe "optimistisk" oppfatning mtp dette - det var i stor grad et spørsmål om midlertidig eller varig omfordeling av "armoa", og utlån fra mobavd til troppeprøver etc.
                                                          Last edited by Niko; DTG 242112 Jul 20, .

                                                          Kommentér


                                                          • #59
                                                            Bumper denne interessante tråden, som også ble nevnt av hvlt i en annen tråd.
                                                            Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                                            Kommentér

                                                            Donasjoner

                                                            Collapse
                                                            Working...
                                                            X