Globalt banner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Kystfortene

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Kystfortene

    Jeg interesserer meg for de nedlagte kystfortene (inkludert torpedo, miner mm), men synes det er vanskelig å få klarhet i hvor mange kystfort vi la ned i moderne tid.

    Først tok vi over en lang serie installasjoner etter tyskerne. Flere av disse ble stengt (og sprengt). Andre ble modernisert. På 90 tallet fikk vi tilogmed nybygg. Før alt ble stengt i 2001. Hva var status da? Da KA ble lagt ned -- hvor mange fort ble lagt ned? Har noen en navneliste?

  • #2
    Jeg tror du kan finne mye av den informasjonen du leter etter her:
    http://www.kystfort.com/

    Forumet deres inneholder også masse interessant lesning, og det virker å være folk som er genuint interessert i dette, som sitter på mye god fagkunnskap. Jeg har selv vært på omvisning på fortet i Skudenes havn (sør på Karmøy) med en av ildsjelene, og det var for å si det rett ut veldig bra!

    Kommentér


    • #3
      Ref St. prp 45 (2000 - 2001); 9 fort, 6 undervannsanlegg (3 minefelt og 3 torpedobatterier)

      Anlegg, tatt fra hukommelsen:

      120mm fort Meløyvær, Nes, Kråkvåg
      75mm fort Årøybukt, Breiviknes, Skjellanger, Buarøy/Visterøy, Bolærne, Rauøy

      Torpedobatterier Herdla, Malangen, Korsnes
      Minefelt: Det Naue (Herdla), Lerøyosen, Grøtsund.

      Kommentér


      • #4
        Du vil finne mye mer informasjon om dette på http://www.kystfort.com/forum/
        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

        Kommentér


        • #5
          i 1943 hadde tyskerne ferdigstilt eller hadde under bygging 293 kystfort

          Kommentér


          • #6
            Bare i Norge?
            Tar du praten fra en trønder, sitter du ikke igjen med annet enn høy intelligens og et ulastelig utseende.

            Kommentér


            • #7
              Totalt ble det bygget ca. 1500 batterier langs Atlanterhavsvollen, av disse lå 1/5 eller ca. 300 i Norge.
              http://www.verneplaner.no/?f=austraatt&id=199345&a=4
              Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

              Kommentér


              • #8
                Nå skal en huske at hva den enkelte mener ett batteri / en kystfortinstallasjon er kan variere litt.
                "Gjør Ret, Frygt Intet"

                Kommentér


                • #9
                  Mange takk (det er en debatt her)

                  Takk! Takk alle sammen. dette er til nytte. Jeg er mest opptatt av hvordan de viktigste fortene ble beholdt etter krigen, vidreutviklet i noe grad, - og hvordan det endog ble bygget nytt for store pengesummer. Debatten kom sent til Norge om hvor formålstjeneleig kystfortene egentlig var i forvsaret av kysten. England og USA for eksempel, forlot koseptet etter krigen. Mye fordi flyene forvandlet mange fort til feller.
                  Last edited by Reporter; DTG 051123 Oct 12, .

                  Kommentér


                  • #10
                    Det er en FFI-rapport fra 1974 (den gang gradert HEMMELIG, avgradert i 2009) som rapporterer fra en større analyse av kystartilleriets rolle i invasjonsforsvaret i Nord-Norge. Numeriske simuleringer var foretatt som viste at på 70- og 80-tallet ville kystartilleriet være meget virkningsfullt på kysten av Nord-Norge ved å måtte tvinge fienden til å foreta lansetting i områder som var mindre gunstig for ham. Kystartilleriet ville være svært viktig for å hindre at fiendens hovedlandsetting foregikk i fjordbunnene, det som ville være det mest gunstige for ham. Kystfortenes svakeste punkt var angrep med luftlandede bakkestyrker/spesialstyrker. Jeg gjenfinner ikke lenke til denne rapporten, men jeg har den. Sender du meg pm med din epost-adresse, kan jeg sende den.
                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                    Kommentér


                    • #11
                      hvlt: Denne tenker jeg?

                      http://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?f=48&t=3983

                      Kommentér


                      • #12
                        Den var det ja.
                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                        Kommentér


                        • #13
                          Interressant lesing dette ja, hadde vert morro å sett en lignende analyse av 120 mm fortene som ble bygd på sent 80-tall(type Kråkvåg).
                          Tar du praten fra en trønder, sitter du ikke igjen med annet enn høy intelligens og et ulastelig utseende.

                          Kommentér


                          • #14
                            Det er interessant å se at i 1974 regnet de kystfortene som nærmest usårlige mot flyangrep, selvmed man kunne se for seg av fremtidige styrte missiler. Eneste måte å virkelig slå ut kystfort mente man var med spesialstyrker landet fra sjø eller luft på selve fortet, eller med større luftlandestyrker som landet nær fortet og så angrep. Nærforsvarsavdelingen på et kystfort ville typisk bestå av 3-4 geværtropper, en 81 mm BK tropp med 4-8 BK i fortifikatoriske stillinger og en støttetropp med RFK-lag, mitraljøselag og pionerlag, altså omtrent et forsterket kompani. I tillegg ville selvfølgelig alle mannskaper ha nærforsvarsoppdrag hvis en fiende trengte helt inn i fortet. I følge denne studien regnet man at for alternativet med luftlandestyrker, trengte man minst en bataljons styrke, og den ville bruke noen timer på å nedkjempe fortet.
                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                            Kommentér


                            • #15
                              Ja, jeg tviler vel på at Adolfskanonen blir satt i beredskap noe mer, til det er den nok litt lett å ta ut med dagens teknologi.
                              Just when you'd think they were more malignant than ever Hell could be, they could occasionally show more grace than Heaven ever dreamed of. Often the same individual was involved. It was this freewill thing, of course. It was a bugger.

                              Kommentér


                              • #16
                                Adolf-kanonen utgikk som mobilseringfort på begynnelsen av 1960-tallet, siste rep-øvelse med skarpskyting ble holdt i 1957.

                                Men i følge fortifikasjonseskperter i Forsvarsbygg jeg har snakket med, er sårbarheten til fortifikatoriske anlegg sterkt overdrevet. Etter Gulf-krigen i 1991 ble det hevdet at fortifikasjon ikke hadde noen verdi overhodet, det var bare å se hvordan Saddam Husseins flyvåpen ble tatt ut på bakken der flyene sto i sine betongsheltere. Vel, det var en spesiell situasjon med absolutt luftherredømme der amerikanske bombefly kunne fly helt uten motstand i trygghet i stor høyde over de irakiske flybasene og slippe en og en laserstyrt bombe ned på taket til hver enkelt shelter, som ikke var konstruert for å tåle fulltreff. Fortifikatoriske anlegg av den styrke som de 120 mm tårnkanonene som på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet ble bygget på Meløyvær, Nes- og Kråkvåg fort hadde, ville det også dag være svært vanskelig å slå ut med det som finnes av styrte missiler og bomber. De var laget for å kunne operere etter detonasjon av taktiske kjernevåpen i fortsområdet, og da tåler de også litt av hvert av direkte treff.

                                Det er andre grunner til at de er avleggs i dag, først og fremst fordi knapt noen utenom USA i dag besitter kapasitet til å foreta en storstilet invasjon over hav i vår del av verden. Og hvis USA skulle en gang bli vår fiende, opererer de i dag en landsettingsoperasjon på en måte som ikke er særlig sårbar for kystartilleri, da de ikke trenger å kjøre større landgangsskip inn til kysten og inn fjordene. De operer med moderskip (LHA, LPD, LHD, LSD) som vil ligg langt ute på åpent hav, utenfor rekkevidde for beskytning fra land, og sende mannskaper og utstyr i land med helikoptere, tiltrotor-fly og luftpute-landgangsfartøyer. Russerne begynte å bygge ut slik kapasitet på slutten av Sovjet-tiden, men antallet er i dag lite (f.eks. 2 Zubr-klasse og 6 Aist-klasse store luftpute-landgangsfartøyer) og siste Ivan Rogov-klasse "moderskip" er dekommisjonert.
                                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                Kommentér


                                • #17
                                  Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
                                  Det er andre grunner til at de er avleggs i dag, først og fremst fordi knapt noen utenom USA i dag besitter kapasitet til å foreta en storstilet invasjon over hav i vår del av verden. Og hvis USA skulle en gang bli vår fiende, opererer de i dag en landsettingsoperasjon på en måte som ikke er særlig sårbar for kystartilleri, da de ikke trenger å kjøre større landgangsskip inn til kysten og inn fjordene. De operer med moderskip (LHA, LPD, LHD, LSD) som vil ligg langt ute på åpent hav, utenfor rekkevidde for beskytning fra land, og sende mannskaper og utstyr i land med helikoptere, tiltrotor-fly og luftpute-landgangsfartøyer. Russerne begynte å bygge ut slik kapasitet på slutten av Sovjet-tiden, men antallet er i dag lite (f.eks. 2 Zubr-klasse og 6 Aist-klasse store luftpute-landgangsfartøyer) og siste Ivan Rogov-klasse "moderskip" er dekommisjonert.
                                  Dette er jo forsåvidt gode grunner for å ha kystfort - du tvinger FI til å landsette med større kostnad enn de ellers ville hatt.
                                  "Gjør Ret, Frygt Intet"

                                  Kommentér


                                  • #18
                                    Stasjonære kystfort har jo den egenskapen at de kan plottes trygt inn på GPS liknende systemer og f,eks. slås ut med krysserraketter, og andre avstandsleverte våpen slik at de ikke fungerer som man hadde håpet. Mobile enheter, slik man hadde planer om i Kystartilleriet i første halvdel av 90-tallet ville vært smartere og kunne flyttes dit man så behovet, og samtidig være vanskeligere å ta ut. Lastebiloppsatt, var det man tenkte seg. Med raketter ol.
                                    Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

                                    Kommentér


                                    • #19
                                      Polakkene har jo kjøpt NSM og montert de på lastebiler: http://www.tu.no/industri/2009/01/05...iler-til-polen

                                      Kanskje Norge burde gjort det samme?

                                      Kommentér


                                      • #20
                                        En annen fordel med et kystfort er vel at det er en klar sammenheng mellom observasjon og ildgiving, dvs om fortet observerer noe, kan det angripes med fortes egne midler. Mens den mobile løsningen forder vel et ISTAR for havet, so to speak?

                                        Det hjelper vel lite å ha lastebiloppsatt NSM hvis de er i feil fjord.
                                        Just when you'd think they were more malignant than ever Hell could be, they could occasionally show more grace than Heaven ever dreamed of. Often the same individual was involved. It was this freewill thing, of course. It was a bugger.

                                        Kommentér


                                        • #21
                                          Nja. Med en rekkevidde på 185 km kan de fint skyte på et mål i neste fjord, hvis de oppdager at de har feilnavigert. Hvilken eventuell fordel et statisk kystfort skulle ha i 2012 inngår i en logikk jeg ikke klarer å se.
                                          Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                          Kommentér


                                          • #22
                                            Dette er kanskje et sidespørmål, men hvordan er måloppdagelse tenkt på lastebiloppsatt NSM? Skal det sitte en hv-gubb i hver fjord og se etter fi?

                                            Forøvrig ville ikke jeg ha rattet rundt med lastebil og sprengstoff langs vestlandet og i nordnorge vinterstid.
                                            Just when you'd think they were more malignant than ever Hell could be, they could occasionally show more grace than Heaven ever dreamed of. Often the same individual was involved. It was this freewill thing, of course. It was a bugger.

                                            Kommentér


                                            • #23
                                              I krig ville du.

                                              Ikke nødvendig med hv-gubb i hver fjord; vi har F-35 som kan dekke mange fjorder av gangen, og dessuten SOF og ISTAR som kan ta seg av de viktigste på mer permanent basis.
                                              Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                              Kommentér


                                              • #24
                                                Bare for å spore helt av, så tror jeg mesteparten av egne tap hadde kommet av utforkjørringer...

                                                Nuvel, tilbake til saken. Jeg må innrømme at jeg ser kapasitetsproblemer når det gjelder ISTAR og bruk av F-35 til overvåkning av norske fjorder, gitt alt etter hvordan scenarioet utvikler seg. Ikke minst om alt nå blir samlet på en plass og bombet på dag en.
                                                Just when you'd think they were more malignant than ever Hell could be, they could occasionally show more grace than Heaven ever dreamed of. Often the same individual was involved. It was this freewill thing, of course. It was a bugger.

                                                Kommentér


                                                • #25
                                                  Opprinnelig skrevet av yamaha Vis post
                                                  Bare for å spore helt av, så tror jeg mesteparten av egne tap hadde kommet av utforkjørringer...
                                                  Dette er det vi artillerister gjør - og luftvern forsåvidt. Så det er ikke mye å bekymre seg om. Avsporing slutt ..
                                                  "Gjør Ret, Frygt Intet"

                                                  Kommentér


                                                  • #26
                                                    Lastebiler med NSM, likt det Polske systemet, køyrandes på Vestlandet trur eg ikkje noko på. Tenk kor mykje tid det vil gå, og kor langt ein må køyre, for å flytte seg berre nokre få mil i luftlinje. Derimot har vi allereie ein kapasitet i Skjold klassen som raskt kan ta seg fram sjøvegen og levere NSM der ein måtte ynskje det. Og det i skjul mellom nes, oddar og i fjordar. I tillegg til F-35 om nokre år sjølvsagt. Om ein vil utvide denne kapasiteten kunne ein kanskje tenkje på å utruste helikopter med NSM, dei vil også kunne ta seg nokså anonymt fram mellom fjell og fjord. Langt raskare enn lastebilar.

                                                    Kommentér


                                                    • #27
                                                      Jeg så for meg at lastebilene ble stilt opp på rekke og rad i passelig avstand fra grensa mot Russland. Og at NSM skulle få mulighet til å angripe landmål...

                                                      Andre lastebiler kunne man puttet i nærheten av "strategiske installasjoner", kanskje Ørlandet, Håkonsvern, osv.

                                                      Kommentér


                                                      • #28
                                                        Ja, hvorfor ikke lage krysserraketter a la NSM og plassere disse på lastebilene. Plutselig ble vi offensive nok til å slå ut strategiske mål langt utfor grensene.
                                                        Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

                                                        Kommentér


                                                        • #29
                                                          Bygg en misil plattform beregnet på krokløft biler og Valla det er mange sivile kjøretøy som kan benyttes, det eneste vi trenger er nok plattformer og mannskap
                                                          Trenger bare litt flaks, så går det godt

                                                          Kommentér


                                                          • #30
                                                            En ting er vel lastebiler med krokløft, noe annet er vel sensorkapasitet. Men vi er vel på vei over i en annen debatt her.
                                                            Just when you'd think they were more malignant than ever Hell could be, they could occasionally show more grace than Heaven ever dreamed of. Often the same individual was involved. It was this freewill thing, of course. It was a bugger.

                                                            Kommentér

                                                            Donasjoner

                                                            Collapse
                                                            Working...
                                                            X