Milrab - gears you there

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

100 ÅR ETTER

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

    100 ÅR ETTER

    100 år etter

    Forrige århundre er fullt av dramatiske begivenheter som har formet verden helt opp til vår tid. Mange grenser i Europa er direkte resultat av de to verdenskrigene, og også i resten av verden hører vi fortsatt gjenklangen fra den svunne kolonitiden, med land som ble skapt av vinnerne fra den første krigen, og som ble selvstendig i tiden etter den andre.

    Denne tråden dekker gapet mellom de to store historieprosjektene vi har hatt på Milforum – Første verdenskrig 100 år etter og Andre verdenskrig 70 år etter. Tempoet blir nødvendigvis noe langsommere, men mellomkrigstiden var absolutt ikke uten dramatikk. Vi fortsetter der den forrige tråden slapp, og kommer i løpet av de neste drøyt 20 årene (til 1.september 2039, for å være helt presis) til å se kommunistene styrke sitt fotfeste i Sovjetunionen, fremveksten av fascismen og nazismen og de siste årene før krigen brøt ut på nytt – mange sier som en uavvendelig fortsettelse av den forrige. Og vi skal heller ikke glemme resten av verden, som på ingen måte var preget av dyp fred selv om det for tiden ikke hersket noen global krig. Og hva skjer i lille Norge oppi dette?



    Bare fire år frem i tid.

    Siden dette er et militært forum er det nødvendigvis et større fokus på krig og militærvesen. Vi snakker ikke bare krigshandlinger, men også den stadige raskere utviklingen innen doktriner, taktikk og teknologi, som skulle gi neste krig en helt annen karakter enn den forrige.

    Nok sagt. Let the show begin.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

    #2
    Versaillestraktaten

    Versaillestraktaten



    I dag, 28.juni 1919, setter ententemaktene og Tyskland sine signaturer på Versaillestraktaten, som setter sluttstrek for våpenhvilen etter krigen. Datoen er ikke helt tilfeldig valgt – det er på dagen fem år siden skuddene i Sarajevo falt, som utløste første verdenskrig.

    Forhandlingene startet i januar, og det deltok 70 delegater fra 27 land. Det var imidlertid fire menn som møttes i lukkede sesjoner som avgjorde det aller meste – president Woodrow Wilson og statsministrene David Lloyd George, Georges Clemenceau og Vittorio Emanuele Orlando. Russland deltok ikke, da de allerede hadde undertegnet en separat avtale, men aller viktigst – Tyskland satt ikke ved forhandlingsbordet. De allierte ønsket ikke at de skulle få mulighet til å så splid, og traktaten endte opp som et diktat.

    Den tyske ministerpresidenten Philipp Scheidemann nektet å underskrive, og gikk av i protest. Hans etterfølger Gustav Bauer sa at han ville underskrive dersom visse artikler ble fjernet, men fikk da et ultimatum – skriv under, ellers vil allierte styrker krysse Rhinen innen 24 timer.

    Avtalen ble signert.

    Det var tøffe krav. I tillegg til store krigserstatninger måtte flere landområder avstås – Tyskland mistet 65 000 kvadratkilometer og 7 millioner innbyggere. Tyskerne måtte også finne seg i store begrensninger på sitt militærvesen – intet flyvåpen, en marine begrenset til 6 større krigsskip, ikke over 10 000 tonn, ingen ubåter, samt en hær med under 100 000 soldater og maksimalt 4000 offiserer.

    Avtalen i sin helhet kan leses her: https://en.wikisource.org/wiki/Treaty_of_Versailles

    Da marskalk Ferdinand Foch overvar signeringen av traktaten utbrøt han profetisk, «Dette er ingen fred! Dette er tyve års våpenhvile!» Hans utgangspunkt var imidlertid et annet - han syntes avtalen var for mild.

    Det ble fremforhandlet flere avtaler i denne perioden, men dette var den viktigste.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

    Comment


      #3
      Folkeforbundet

      Folkeforbundet



      Da fredsforhandlingene i Paris startet, ble det også satt ned en spesiell kommisjon under ledelse av president Woodrow Wilson. Hans Folkeforbund, eller Nasjonenes forbund, ble vedtatt 28.april i år, og vil bli etablert neste år.

      Vi husker tilbake til Wilsons 14 punkter, hvorav ett var etableringen av dette forbundet. Formålet skal være å få til økt samarbeid mellom nasjonene og trygge fred og sikkerhet. Dette skulle vise seg å bare bli en moderat suksess.
      Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

      Comment


        #4
        Sv: 100 ÅR ETTER

        Første kryssing av Atlanterhavet med fly


        Av de teknologiske fremskritt som skjedde under 1. verdenskrig, var kanskje det viktigste utviklingen av fly og luftskip. Luftskip, luftballonger med bensinmotor, hadde alt blitt laget før århundreskiftet, og første flyvning med motordrevet fly tyngre enn luft var foretatt i 1903, men 1. verdenskrig hadde gitt en enorm teknologisk utvikling av begge. Fra å være kuriositeter var de i løpet av krigen blitt brukbare for bred militær og kommersiell bruk.

        Britene utviklet mot slutten av krigen det tunge tomotors bombeflyet Vickers Vimy som kunne bære opp til 18 stk. 250 lb bomber. Det kom ikke i operativ tjeneste før våpenhvilen, men RAF tok det i bruk kort etter. Før krigen var det blitt utlovet en pris på 10.000 pund til den første som kunne fly fra hvilket som helst sted i Nord-Amerika til hvilket som helst sted i Storbritannia eller Irland i en sammenhengende flytur på 72 timer eller mindre. Vickers-fabrikken hadde funnet at deres Vickers Vimy burde kunne klare dette med litt ombygging.

        Vickers Vimy:


        John Alcock hadde vært britisk krigsflyver under krigen og blitt tatt til fange i Tyrkia etter at bombeflyet hans fikk motorstopp. Arthur Whitten Brown hadde vært observatør på rekognoseringsfly under krigen og hadde blitt skutt ned og tatt til fange i Tyskland. Alcock og Brown ble hyret av Vickers for å være henholdsvis flyver og navigatør i et forsøk på å fly over Atlanterhavet.

        Et Vickers Vimy ble modifisert med store ekstra bensintanker i stedet for bomberom og fraktet med skip til Newfoundland. Den 14. juni 1919, kl. 13:45 tok Alcock og Brown av fra et jorde nær St. John’s lastet med 3900 liter bensin. Det var så vidt det tunglastede flyet kom over tretoppene. Kl 17:20 gikk den vinddrevne generatoren i stykker, så de ikke lenger hadde strøm til radioen, intercomen de snakket til hverandre med og de elektrisk oppvarmende drakten de hadde på seg i den åpne cockpiten. Like etter sprakk den ene eksospotten, og bråket fra motoren var så sterkt at de ikke lenger kunne kommunisere med hverandre uten intercomen. Omtrent samtidig fløy de også inn i tett tåke, så navigering ble umulig. To ganger mistet Alcock kontroll over flyet, og det gikk i spinn. Begge gangene gjenvant han kontrollen like før de styrtet i havet. Kl. 00:15 så de stjernehimmelen over seg og Brown kunne bestemme posisjonen med sekstant. De var på rett kurs, men svært kalde uten de elektrisk oppvarmede draktene. Ved 03:00-tiden fløy de inn i kraftig snøvær, Alcock og Brown ble gjennomvåte, instrumentene frøs og forgasserne på motorene iset, så Brown måtte klatre ut på vingene for å komme til motorene og fjerne is. Om morgenen kom de inn over Irland og litt inn i landet så de en grønn slette som de antok var et jorde der de kunne lande. Klokken 08:40 den 15. juni landet de, etter 15 timer og 57 minutter i luften. Det viste seg at det de landet på ikke var et jorde, men en myr. Hjulene satte seg fast og flyet steilet over og fikk en god del skader, men hverken Alcock eller Brown ble skadet. Dette var den første kryssing av Atlanterhavet luftveien. Alcock ble drept 6 måneder senere da han styrtet med en Vickers Viking i Frankrike.

        Alcock og Brown tar av fra Newfoundland:


        Flyet etter crashlanding i myr på Irland:
        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

        Comment


          #5
          Sv: 100 ÅR ETTER

          Første toveiskryssing av Atlanterhavet, denne gangen med luftskip


          Både Tyskland, Storbritannia og Frankrike utviklet luftskip, holdt oppe av store beholdere med hydrogen (eller etter hvert helium) meget videre under krigen enn det man hadde sett før krigen. Her var Tyskland teknologisk klart lengst fremme med luftskipene produsert av Luftschiffbau Zeppelin GmbH. I 1916 ble et tysk luftskip, LZ76 på bombetokt over England skutt ned, men hadde svært små ytre skader. Dette ga britene stor teknologisk kunnskap og hadde stor betydning for konstruksjonen av de to britiske luftskipene R33 og R34. Disse ble ikke ferdige før krigen var slutt, R33 fløy første gang 6. mars 1919 og R34 14. mars. De var laget for rekognosering og bombing. Inntil siste halvdel av 1930-tallet konkurrerte luftskip og fly om hva som skulle være fremtidens løsning for transport av større mengder mennesker og/eller last luftveien. I juni bestemte man seg for å prøve å fly R34 over Atlanterhavet. R34 var ikke beregnet på et større mannskap, men man hengte opp hengekøyer inne i skroget for det ekstra mannskapet man trengte. Man festet en metallplate oppå eksosrøret til den motoren som var i gondolen, for å ha som stekeplate for matlaging.

          Under kommando av major George Scott tok R34 av fra East Fortune i Skottland 2. juli 1919 og ankom, etter flyving i kontinuerlig kraftig motvind, Long Island 6. juli etter 108 timers flyving. De hadde da bare igjen bensin for ca. en halv time. Luftskipets navigasjonsoffiser, major John Edward Maddock Pritchard hoppet ut i fallskjerm for å instruere de amerikanske bakkemannskapene i hvordan de skulle ta imot og fortøye luftskipet. Tilbaketuren startet 10. juli, og med de mye mer gunstige vindforholdene i østlig retning over Nord-Atlanteren var de tilbake i Norfolk, England, 13. juli, etter 75 timers flyving.





          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

          Comment


            #6
            Sv: 100 ÅR ETTER

            Første halvår av 1919 har i Tyskland vært preget av uroligheter. Fra VK1-tråden husker vi at det spredte seg opprør over hele landet høsten 1918, som ledet til at keiser Wilhelm II abdiserte, og til at to ulike fraksjoner - SPD og mer radikale grupperinger som Rosa Luxemburg og Karl Liebknechts Spartakistbevegelse - erklærte landet som en republikk. Dette leder til en meget spent stemning mellom SPD og de revolusjonære Spartakistene. Friedrich Ebert, kansler fra SPD, ønsker å ta med seg de revolusjonære sosialistene i regjeringen for å ta brodden av den revolusjonære stemningen, men forholdet mellom de to fraksjonene preges av mistro. Sosialistene har etablert sine egne arbeider- og soldatråd, legger planer for nasjonalisering av industrien i landet. og begynner også å overta administrasjonen av flere store byer. SPD er bekymret for at Tyskland kan ende opp som Russland. For å forhindre dette inngår Ebert en hemmelig avtale med hæren som sikrer hærens støtte til SPD. I desember 1918 fører dette til blodutgytelse når hæren forsøker å stanse en sosialistisk konvensjon mellom arbeider- og soldatrådene i Berlin, 16 mennesker blir drept. Konvensjonen blir likevel avholdt, og vedtar - til Eberts og hærens store fortvilelse - at kontroll av hæren skal overføres til soldatrådene, og at offiserer skal velges i stedet for å utpekes. Som et svar på dette begynner overkommandoen i hæren å etablere frivillige militære avdelinger - såkalte Freikorps - for å møte det de oppfatter som en bolsjevistisk trussel.


            Friedrich Ebert

            Samtidig har situasjonen allerede begynt å eskalere til voldelige sammenstøt. Regjeringen krever Volksmarinedivision oppløst i etterkant av Kiel-opprøret, fordi de mistenker den for å være infiltrert av Spartakister, og stanser alle lønnsutbetalinger. Soldatene svarer med å okkupere kansleriet rundt juletider 1918. Ebert sender inn hæren, som leder til gateslag hvor over 30 mister livet, men hæren mislykkes i å kaste ut soldatene.



            Den umiddelbare situasjonen løses ved at regjeringen aksepterer betalingskravet fra soldatene, som deretter forlater de okkuperte bygningene, men forholdet mellom SPD og sosialistene er nå ytterligere forverret. Sistnevnte bryter samarbeidet med SPD. Kort tid etter grunnlegges det tyske kommunistpartiet, ledet av Rosa Luxemburg.

            Nye konfrontasjoner finner deretter sted i januar, når kommunistene og sosialistene arrangerer store demonstrasjoner i Berlin. Ebert sender inn militære styrker - inkludert Freikorps under ledelse av Gustav Noske - som øker spenningen ytterligere. Etter at forsøk på forhandlinger bryter sammen, settes de militære aktivt inn mot demonstrasjonene. Fremferden er brutal, og særlig Freikorpsene får rykte på seg for regelrette henrettelser i gatene. Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht blir arrestert 15. januar 1919, overlatt til et Freikorps, som henretter dem.


            Spartakist-milits i Berlin


            Regjeringsstyrker

            I etterkant av dette bestemmer Noske seg for å ta militære grep mot Bremen, som har erklært seg som en egen sosialist-republikk. Freikorpsene invaderer byen, som resulterer i 400 døde, og avviklingen av Bremen-republikken.


            Revolusjonære etter en henrettelse, mars 1919

            Etter dette fortsetter situasjonen å eskalere over hele landet. Streiker og opprør bryter ut i en rekke byer. Flere steder erklærer seg som uavhengige sosialistiske republikker, inkludert München. Regjeringen svarer med Freikorps, og Tyskland glir mer og mer over i en borgerkrigslignende tilstand. En etter en faller de uavhengige republikkene, til kun München-republikken står igjen. Denne faller 2. mai 1919. Med det er også de væpnede konfliktene over for denne gang, og Tyskland kan konsentrere seg om å gjenoppbygge landet og etablere et nytt styresett.

            Den 11. august signeres den nye grunnloven, den såkalte Weimar-grunnloven, og landet har dermed en ny forfatning. Grunnloven deler makten mellom parlamentet (Reichstag), en folkevalgt president som velges for 7 år av gangen, og en regjeringssjef - Kansler - som utpekes av presidenten. Fungerende president er Friedrich Ebert, som har fungert midlertidig i rollen siden embetet ble etablert i februar, og som nå innsettes formelt. Scheidemann har fungert som kansler siden Ebert utpekte ham i februar, og fortsetter også i den rollen. Det første parlamentsvalget skal holdes neste år, pr. nå fortsetter Weimar-forsamlingen som ble valgt i januar. Den domineres av SPD, som har 38 % av stemmene.


            Etter krigen har Adolf Hitler returnert til München, og har bestemt seg for å fortsette i hæren. I juli utpekes han som Verbindungsmann (etterretningsagent) i en oppklaringsavdeling i Reichswehr. Hitler får raskt i oppdrag å infiltrere et nytt politisk parti: Deutsche Arbeiterpartei (DAP), etablert av Anton Drexler. Hitler stiller opp på et av DAPs møter i september 1919, og imponerer Drexler med sine taleferdigheter. Drexler gir Hitler et hefte med egne politiske synspunkt - preget av antisemittisme, nasjonalisme, anti-kapitalisme, og anti-marxisme. Hæren beordrer Hitler til å søke om å bli medlem, og Hitler blir deretter medlem nr. 555 (tellingen startet på 500, for å gi inntrykk av størrelse).




            I september skriver Hitler også det såkalte Gemlich-brevet. Dette er et svarbrev til en soldat (Gemlich) som har bedt hæren om å avklare hvordan den ser på jødeproblemet. Hitler svarer på vegne av hæren at det er viktig å forstå at jødedommen er en rase og ikke en religion, og at myndighetenes mål må være å fjerne jødene. Dette er det første kjente skriftstykket hvor Hitler gir uttrykk for sine antisemittiske synspunkt.



            Imens har det blitt etablert en ny autoritær, antidemokratisk og nasjonalistisk/rasistisk politisk retning i Italia: Fascismen. Det italienske fascistpartiet etableres av en tidligere sosialist, Benito Mussolini, som nylig har returnert fra tjeneste som soldat i første verdenskrig. Mussolinis oppfatning av utenrikspolitikk er definert av begrepet spazio vitale, som kan sammenlignes med det tyske konseptet Lebensraum. Etter Mussolinis oppfatning er hele middelhavet å anse som Italias spazio vitale.


            Mussolini
            Beidh a lá leo

            Comment


              #7
              Stemmerett for alle i Norge

              Etter våpenstillstanden i november 1918 hadde mange land, inkludert Norge, opplevd en kraftig konjunkturoppgang. I løpet av 1919 har de fleste land fjernet handelsrestriksjonene, slik at alminnelige forbrukere her til lands har mulighet for å få tak i de varene de vil, og også den norske eksportnæringen har gode tider. Dette skal imidlertid ikke vedvare, men det skal vi høre om senere.

              Demokratiet blomstrer, og fra i år har landet også full stemmerett.

              Stortinget skriver:
              Rett til å stemme. Stemmerett for alle i 100 år

              Den 17. juli 1919 opphevet Stortinget Grunnlovens bestemmelse om at stemmerett skulle suspenderes dersom man mottok fattigstøtte. Vedtaket i 1919 er historisk viktig fordi det markerte at sosial og økonomisk status eller personlige egenskaper ikke lenger skulle være bestemmende for om man hadde fulle borgerrettigheter.

              Det kan argumenteres for at alminnelig stemmerett først ble en realitet ved opphevelsen av suspensjonsbestemmelsen mot fattigfolk i 1919.

              Bestemmelsen var blitt innført samtidig med alminnelig stemmerett for menn i 1898. Da kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn i 1913, skjedde det en markant økning i antallet stemmeberettigede som ble rammet av suspensjonen. I de godt og vel 20 årene bestemmelsen besto rammet den urettferdig og den rammet mange flere enn den i utgangspunktet var tenkt å ramme.

              Suspensjon av stemmeretten til fattige ble et utrykk for sosial urettferdighet. At bestemmelsen, som ble enstemmig innført uten debatt eller motstand i 1898, ble fjernet nesten like selvfølgelig og helt enstemmig bare 21 år senere, hang sammen med de store endringene i synet på sosiale spørsmål, sosialhjelp, individets og menneskets verdighet og folkestyrets karakter i tiårene rundt 1900.

              I 1919 handlet det om å gi alle mennesker rett til demokratisk deltagelse, uavhengig av sosiale og økonomiske rammer. I dag handler det om å få alle til å bruke stemmeretten, og delta i demokratiske prosesser, valg og påvirkning av det samfunnet vi lever i.

              Fredrikke Marie Qvam, sentral i kampen for kvinners stemmerett i Norge.

              Hos Stemmerett finner vi også:
              1913 fikk kvinner i Norge stemmerett ved Stortingsvalg. Men de aller fattigste fikk fortsatt ikke stemme.

              Forslaget om at kvinner skulle få stemmerett på lik linje med menn, ble enstemmig vedtatt i Stortinget 11. juni 1913. Dermed var kvinnenes stemmerettskamp avsluttet – 99 år etter at Norge fikk en grunnlov som slo fast at landet skulle styres av det norske folk.

              I verdenssammenheng var vedtaket radikalt. Tre stater som på den tiden ikke var selvstendige, hadde ledet an; New Zealand i 1893, Australia i 1902 og Finland i 1906. Men Norge ble den første suverene stat i verden som innførte allmenn stemmerett for både kvinner og menn.

              Det fantes likevel fortsatt noen begrensninger i den stemmeretten som ble innført i 1913. Folk som mottok støtte fra fattigkassa fikk ikke lov til å stemme. Dette rammet spesielt mange kvinner, fordi heller ikke husmødre som var gift med menn som mottok sosialhjelp var stemmeberettigede. Derimot hadde hjemmearbeidende kvinner som var gift med menn som kunne forsørge familien stemmerett. Andre grupper i samfunnet som ikke hadde stemmerett i 1913 var kriminelle og umyndiggjorte.

              I 1919 ble det bestemt av Stortinget at også folk som levde på fattigunderstøttelse skulle ha stemmerett. Først i 1954 ble den paragrafen som nektet mennesker stemmerett ved «umyndiggjørelse» og ved «offentlig tiltale for straffbare handlinger» opphevet. Mange regner likevel 1919 som det året der Norge fikk full allmenn stemmerett.

              Med innføringen av stemmerett for kvinner i 1913, ble det formelle grunnlaget lagt for at kvinner som gruppe skulle kunne delta i samfunnets avgjørelser på lik linje med menn. En kampsak, med røtter tilbake til den franske revolusjonen og opplysningstida, var vunnet. I løpet av kampen hadde kvinner skaffet seg politisk erfaring og organisasjonserfaring gjennom kvinnesaksforeningene, stemmerettsforeningene, avholdsbevegelsen, fagbevegelsen og misjonsforeningene.
              Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

              Comment


                #8
                Det norske Forsvaret

                Norge hadde rundt 1905 bygget opp et forholdsvis sterkt og moderne militærvesen, og nøytralitetsvernet under første verdenskrig gjorde at det fortsatt ble brukt ressurser på å modernisere materiellet og trene personellet. Ikke alt var rosenrødt - de fire norske panserskipene var allerede gammeldagse, og to mer moderne panserskip som hadde blitt bestilt i Storbritannia før krigen, hadde blitt konfiskert av britene til eget bruk. Og etter krigen ble det tørke i materiellbevilgningene. Skip, fly og annet materiell skal vi høre mer om i senere innlegg, men la oss først ta for oss mer generelle saker.



                Ivar Aavatsmark.

                Forsvarsminister og generalmajor Ivar Aavatsmark styrte over Forsvarsdepartementet, som på denne tiden var organisert i Arméstyrelsen og Marinestyrelsen. Frem til 1911 hadde disse blitt ledet av henholdsvis kommanderende general og kommanderende admiral, men nå hadde disse avdelingene sivile sjefer. Selv om partiene på Stortinget snakket om viktigheten av å ha et Forsvar, ble ordene ikke fulgt opp med bevilgninger, og en langvarig sulteforing startet. Det var også andre prioriteter - på denne tiden var man aller mest redd for en kommunistisk revolusjon, inspirert av det som skjedde i Russland og andre steder i Europa. I 1918 hadde den revolusjonære fløyen i Arbeiderpartiet seiret på landsmøtet, noe som skremte flere. Det ble i all hemmelighet etablert en kuppberedskap, og Aavatsmark var sentral i planleggingen av denne. Spesielt pålitelige avdelinger skulle etableres i Hæren, blant annet mente Aavatsmark at Hans Majestet Kongens Garde ikke burde rekruttere fra større industristeder, for å unngå revolusjonære elementer. I 1920 kom det til å være godt over 20 000 soldater tilgjengelig som interne sikkerhetsstyrker, valgt ut etter hvem offiserene mente hadde det rette sinnelag. Disse hemmelige, interne sikkerhetsstyrkene ble vedlikehold til langt ut på 1930-tallet, blant annet under forsvarsminister Vidkun Quisling.



                Håndbok for Gardens sikringstjeneste fra 1933, med veiledning i hvordan man skal håndtere hybride trusler - unnskyld, "lovbryterbander".

                Kommanderende general var generalmajor Johan Cristopher Ræder, tidligere generalinspektør for ingeniørvåpenet og fortifikasjonsspesialist. Han forsøkte å få til økte bevilgninger, men forgjeves. Etter hvert gikk førstegangstjenesten i infanteriet ned til 48 dager.

                Under Generalstaben inngikk:
                1.Divisjon med hovedkvarter i Fredrikshald (Halden)
                2.Divisjon med hovedkvarter i Kristiania (Oslo)
                3.Divisjon med hovedkvarter i Kristiansand
                4.Divisjon med hovedkvarter i Bergen
                5.Divisjon med hovedkvarter i Trondheim
                6.Divisjon med hovedkvarter i Harstad

                Hver av disse divisjonene hadde et variabelt antall regimenter under seg, hvor infanteri og artilleri utgjorde hovedtyngden. Typisk hadde hver divisjon 3-4 infanteriregimenter, hver med 3-4 bataljoner. Ingeniøravdelinger og tren inngikk også, og tre av divisjonene hadde dertil et dragonregiment. I tillegg til styrkene som inngikk i divisjonene kom festningsartilleri. Hærens flyvevåben, med hovedbase og flyfabrikk på Kjeller, tilkom også.

                Totalt var Hæren på 150 000 mann - enn så lenge forholdsvis godt utrustet og trent.



                Soldater på utmarsj på Gardermoen 1919 (Eyvind Botolfsen/Oslo Museum. CC BY SA 2.0).

                Kommanderende admiral var kontreadmiral Alfred Berglund.

                Under admiralstaben inngikk:
                1. Sjømilitære Distriktskommando, Karljohansvern
                2. Sjømilitære Distriktskommando, Marviken pr. Kristiansand
                3. Sjømilitære Distriktskommando, Bergen
                4. Sjømilitære Distriktskommando, Trondheim
                5. Sjømilitære Distriktskommando , Ramsund

                Marinens flyvevåben, med hovedbase og flyfabrikk i Horten, inngikk også.



                Det den gang fortsatt ganske moderne panserskipet Norge, avbildet i 1910 med kisten til Bjørnstjerne Bjørnson om bord.
                Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                Comment


                  #9
                  Übergangsheer

                  Reichswehr - det tyske forsvaret, er etter Versaillestraktaten begrenset til 100 000 mann, hvorav maksimum 4000 offiserer. Imidlertid har man gjort nedtrappingen gradvis, og siden mars 1919 hatt en midlertidig organisasjon, Vorläufige Reichswehr, på 43 brigader. Avtalen dekker også marinen, men den er på denne tiden av neglisjerbar størrelse. I 1918 talte den tyske forsvarsmakten rundt 4,5 millioner soldater, så kuttene er svært betydelige.

                  For tre dager siden, 30.september, ble Übergangsheer etablert. 'Overgangshæren' består av 20 brigader, og totalt består de væpnede styrkene nå av 400 000 mann. De endelige nedskjæringene til 100 000 vil ikke være fullført før i 1921.

                  Traktaten setter også en del andre begrensninger med tanke på blant annet våpen og utstyr. Noe av det viktigste er imidlertid at Tyskland ikke lenger får lov til å ha en generalstab. Dette er svært alvorlig for tyskerne, som sannsynligvis har hatt den aller beste og mest effektive generalstaben av alle. Håndplukkede offiserer har bidratt til den høye prestisjen, og de vestallierte har nok vært redde for at en slik generalstab skulle videreføres.

                  Vi finner noen flere betraktninger rundt blant annet generalstaben og von Seeckt (se under) i dette innlegget av [MENTION=18088]Kdo_Under[/MENTION] i tråden om første verdenskrig.

                  Tyskerne selv vet utmerket godt hvilken nytte de har hatt av generalstaben, og etablerer nå Truppenamt basert på operasjonsseksjonen fra den gamle generalstaben. Dette 'troppekontoret', som man kanskje skulle tro beskjeftiget seg med bare administrative saker, består av fire seksjoner:
                  T1: Operasjoner og planlegging
                  T2: Organisasjon
                  T3: Statistikk (offisielt; egentlig etterretning)
                  T4: Trening

                  Det etableres også 57 underkomiteer som skal studere erfaringer innen taktikk, organisasjon og doktrine fra Verdenskrigen. I motsetning til de allierte, setter tyskerne inn svært erfarne offiserer, fordi de skjønner at det er viktig å lære av erfaringene sine mens de ennå er ferske i minnet. Komiteene skal publisere korte, konsise rapporter innenfor sine tema. Mange senere kjente offiserer, som Albert Kesselring og Heinz Guderian, var engasjert i dette arbeidet.

                  Den mest sentrale personen og drivkraften bak arbeidet er imidlertid den første sjefen for Truppenamt, generalmajor Hans von Seeckt. Fra 11.oktober av vil han også være de facto sjef for Reichswehr. Den konservative monarkisten mener at en ny krig er uungåelig, og går allerede nå i gang med å forberede de tyske styrkene på dette.



                  Senere generaloberst Hans von Seeckt.
                  Last edited by Rittmester; DTG 021847A Oct 19, .
                  Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                  Comment


                    #10
                    Sv: Übergangsheer

                    16. oktober 1919 arrangerer Deutsche Arbeiterpartei (DAP) en samling i Hofbräukeller i München. Samlingens andre taler er et av partiets nylige tilskudd, Adolf Hitler, som holder sin første tale i regi av DAP. Han taler foran 111 personer, og forteller i ettertid at det var ved dette tidspunktet at han virkelig oppdaget sine egne talenter i å tale for forsamlinger.

                    Beidh a lá leo

                    Comment


                      #11
                      13. november 1919 holder Hitler en ny tale for DAP, denne gang i Eberbraul-ølkjelleren. Møtet er på forhånd annonsert i Münchener Beobachter, og oppmøtet er marginalt bedre enn forrige gang - 130 mennesker møter for å høre på. Det er imidlertid ikke bare tilhengere - underveis i samlingen oppstår det klammeri i salen når motstandere av Hitler høylytt protesterer. Disse blir imidlertid sporenstreks kastet ut av veteraner fra krigen, som har møtt opp til støtte for Hitler. Hitler bemerker senere i Mein Kampf at motstanderne "fløy ned trappene med forslåtte skaller". Samtidig lovpriste han støtten fra sine militære venner, og understreket viktigheten av å sørge for god sikkerhet ved massemøter. Det kommer ikke til å gå lang tid før dette bringes inn i mer organiserte former.
                      Beidh a lá leo

                      Comment

                       
                      • Filter
                      • Tid
                      • Show
                      • New Topics
                      Clear All
                      new posts
                      No content found
                      Show More
                       
                      • Filter
                      • Tid
                      • Show
                      • New Topics
                      Clear All
                      new posts
                      Please log in to your account to view your subscribed posts.
                      Underforum Tråder Innlegg Nyeste innlegg
                      Oppstillingsplassen
                      Tekniske driftsmeldinger
                      Tekniske driftsmeldinger.
                      Tråder: 8 Innlegg: 661
                      Nyeste innlegg: Milforum: Driftsmeldinger
                      8 661
                      Kunngjøringer fra ledelsen
                      Kunngjøringer og informasjon fra forumledelsen.
                      Tråder: 15 Innlegg: 1.086
                      Nyeste innlegg: Meldinger til/fra S-1
                      15 1.086
                      Kommentarer fra rekkene
                      Stedet for korte spørsmål og kommentarer om forumet. Faglige diskusjoner tar vi på andre tråder under fagforumene.
                      Tråder: 3 Innlegg: 466
                      Nyeste innlegg: NYE BRUKERE - POST HER!
                      3 466
                      Fagforum S-1: Personell & administrasjon
                      S-1 1. Førstegangstjeneste, opptak og trening
                      Rekruttering, opptak og trening til førstegangstjeneste. Livet som vernepliktig etter førstegangstjenesten.
                      Tråder: 2.453 Innlegg: 41.955
                      Nyeste innlegg: Livet i tjeneste
                      2.453 41.955
                      Underforum:
                      Treningsdagbøker (11/1.130)
                      S-1 2. Utdanning og tjeneste
                      Utdanning og tjeneste som offiser, befal og spesialist, herunder diskusjoner rundt OMT (Ordning for Militært Tilsatte).
                      Tråder: 67 Innlegg: 2.917
                      67 2.917
                      Underforum:
                      S-1 3. Ledige stillinger innen totalforsvaret
                      Se annonseringer av ledige stillinger i Forsvaret, Politiet, NSM, Sivilforsvaret og andre forsvars- og sikkerhetsrelaterte næringer.
                      Tråder: 30 Innlegg: 494
                      30 494
                      S-1 4. Utnevnelser, utmerkelser og administrative forhold
                      Alt om utnevnelser, utmerkelser og annet administrativt.
                      Tråder: 8 Innlegg: 283
                      8 283
                      Fagforum S-2: Etterretning & sikkerhet
                      S-2 1. Generelle nyheter.
                      Her følger vi det generelle nyhetsbilde, hovedsaklig sikkerhets og militærrelaterte temaer, verden over.
                      Tråder: 1.054 Innlegg: 33.846
                      1.054 33.846
                      S-2 2. Etterretning
                      Følg utviklingen i ulike deler av verden, regioner, land og konfliktområder.
                      Underinndeling og innhold er tilpasset Etterretningstjenestens fokusområder.
                      Tråder: 395 Innlegg: 28.355
                      Nyeste innlegg: Fokus: Mali
                      395 28.355
                      Znuddel
                      Fokus: Mali
                      av Znuddel
                      Underforum:
                      Tema: Russland (58/6.884)
                      Tema: Asia (102/4.214)
                      S-2 3. Sikkerhet
                      Terrorisme, spionasje, sabotasje, subversjon og organisert kriminalitet.
                      Underinndeling og innhold er tilpasset PSTs trusselvurderinger.
                      Tråder: 59 Innlegg: 5.302
                      59 5.302
                      Underforum:
                      22.juli 2011 (32/4.562)
                      S-2 4. Nyhetsfeed
                      Automatiske nyhetsfeeder. NB! Slettes automatisk etter en tid, så diskusjoner bør føres videre på andre tråder.
                      Tråder: 212 Innlegg: 268
                      212 268
                      Fagforum S-3: Operasjoner & avdelinger
                      S-3 1. Forsvarets avdelinger, øvelser og operasjoner
                      Forsvarets ulike forsvarsgrener, våpengrener og avdelinger.
                      Tråder: 2.549 Innlegg: 62.551
                      Nyeste innlegg: Tema: Luftforsvaret
                      2.549 62.551
                      Underforum:
                      Hæren (41/1.518)
                      Sjøforsvaret (36/1.959)
                      Luftforsvaret (62/1.286)
                      Heimevernet (564/17.509)
                      S-3 2. Totalforsvaret
                      Diskuter totalforsvaret unntatt Forsvaret, herunder Sivilforsvaret, Redningstjenesten og Politiet.
                      Tråder: 584 Innlegg: 19.529
                      Nyeste innlegg: Rettssaken mot Erik Jensen
                      584 19.529
                      Underforum:
                      Politiet (235/12.996)
                      S-3 3. Ledelse
                      Diskuter ledelse, strategi, operasjonskunst og taktikk.
                      Tråder: 9 Innlegg: 179
                      Nyeste innlegg:
                      9 179
                      Blåfugl
                      S-3 4. Militære fag og stridsteknikk
                      Stridsteknikk, skyting, feltarbeider, sprengning, vintertjeneste og andre militære fag.
                      Tråder: 21 Innlegg: 2.271
                      Nyeste innlegg: Den store PI-tråden
                      21 2.271
                      pioff
                      Den store PI-tråden
                      av pioff
                      Fagforum S-4: Logistikk & materiell
                      S-4 1. Kjøretøy, fartøy og fly
                      Alt om militære kjøretøy, fartøy og flymaskiner.
                      Tråder: 109 Innlegg: 10.285
                      109 10.285
                      S-4 4. Forsvarets anskaffelser, annet materiell
                      Analyser og diskusjoner om ulike anskaffelser av militært materiell til Forsvaret i Norge, samt generelle diskusjoner rundt materiell som ikke er dekket andre plasser.
                      Tråder: 65 Innlegg: 827
                      65 827
                      Underforum:
                      Landsystemer (28/624)
                      Sjøsystemer (4/5)
                      Luftsystemer (6/41)
                      INI-systemer (23/128)
                      Fagforum S-5: Planer & policy
                      S-5 1. Forsvarsbudsjett, planer og doktriner
                      Forsvarsbudsjett og langtidsplaner, doktriner og militærmakt. Debatt rundt politiske føringer for Forsvaret, samt Forsvarets egne strategier og planer.
                      Tråder: 93 Innlegg: 6.071
                      Nyeste innlegg: Strategier for en småstat
                      93 6.071
                      S-5 3. Militærhistorie
                      Her diskuterer vi norsk og internasjonal militærhistorie, avdelingstradisjoner og militaria.
                      Tråder: 411 Innlegg: 10.512
                      411 10.512
                      Underforum:
                      S-5 4. Veteranforum
                      Informasjon om veteraner og reservister og aktiviteter landet rundt. FN-tjeneste, NATO-Veteraner, NROF etc.
                      Tråder: 89 Innlegg: 1.564
                      Nyeste innlegg: Team Rubicon.
                      89 1.564
                      magskor
                      Team Rubicon.
                      av magskor
                      Fagforum S-6: Samband & IKT
                      S-6 1. Fagforum Samband
                      Dette formet skal være for alle innlegg om sambandsmidler, relaterte systemer, erfaringer, utdanning, avdelinger og historikk samles. Tråden vil være ugradert, noe som er en selvfølge på dette forumet.
                      Tråder: 119 Innlegg: 1.706
                      Nyeste innlegg: Alternativ til kontorkasse
                      119 1.706
                      Underforum:
                      01 Fagområder (16/297)
                      02 Felttriks (23/301)
                      S-6 2. Tekniske forum
                      Her diskuterer vi tekniske saker innenfor IKT og data, som ikke er dekket av fagforum samband.
                      Tråder: 170 Innlegg: 3.017
                      170 3.017
                      Markedsplassen
                      Kjøp og salg
                      Her kjøper og selger du utstyr. Kun for privatpersoner.
                      Buy and sell kit. Non-commercial use only.
                      Tråder: 537 Innlegg: 2.182
                      537 2.182
                      Milforums testarena
                      Tester med terningkast på forskjellige typer utstyr. Det forutsettes at tester ikke har noen tilknytning til produsent eller forhandler av utstyret.
                      Tråder: 3 Innlegg: 16
                      3 16
                      Bedriftspresentasjoner
                      Bedrifter som mener de har noe å tilby Milforums lesere, enten i form av produkter eller jobb, kan her legge inn en tråd med informasjon og relevante lenker.
                      Tråder: 2 Innlegg: 2
                      2 2
                      Working...
                      X