Milrab - gears you there

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • hvlt
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Her er produsentens hjemmeside om fregattypen: https://www.arrowhead140.com/

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Siden disse blir 100 GT drevne så kan Skjold mannskapene gå rett over.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Hvis vi skal ha nye fregatter, er vel dette en svært interessant mulighet?

    Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
    Storbritannia velger Arrowhead 140-varianten fra Babcock som den nye Type 31 fregatt-klassen. Type 31 skal være en "low-end" fregatt til £250 millioner (eller ~2.766 milliarder NOK) per skrog som skal kunne gjøre de fleste oppgavene mens "high-end" Type 26 vil fokusere på hangarskipseskorte. Babcock's Arrowhead 140 er for øvrig basert på den danske Iver Huitfeldt-klassen.

    https://www-bbc-com.cdn.ampproject.o...iness-49670332
    Her skal altså britene bygge en serie "billige" fregatter med design basert på design fra Iver Huitfeldt. Se også https://newatlas.com/military/uk-sel...rigate-design/ og https://en.wikipedia.org/wiki/Type_31_frigate.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Så kan vi vente frem til tirsdag i spenning, for å se om Forsvarssjefen har tatt rådene våre til følge!

    Leave a comment:


  • yamaha
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Jeg ville nok ikke sagt det er ikke er interessant å ha evnen, men enhver vertikal omfatning krever vel at resten av styrkene kan "slå seg igjennom"?

    101st har vel vært med på både katastrofer og suksesser når det kommer til deres rolle.

    Vi bør vel først å fremst få opp brigaden til full styrke, samt en ekstra brigade før vi begynner å tenke på ting som er, ja, "kjekt å ha"?

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Jeg tror ikke man skal si større helikopterbårne operasjoner ikke er interessante i høyintensiv krig mot en avansert motstander. Det kommer jo an på hvor gode muligheter man har til å nøytralisere fiendens flyvåpen og luftvernmissiler. Den største helikopterbårne operasjon noensinne, 101st Airborne Divisions operasjon under Desert Storm var en fantastisk suksess (etter at det irakiske luftvernet i stor grad var nøtralisert, men det var også mulig fordi man kunne operere så overraskende, nettopp ved å kunne dukke opp fra luften der man ikke var ventet). Vertikal omfatning gir en helt annen mulighet til å komme overraskende på fiendens tyngdepunkter enn ved å bundet til bakken måtte krysse en frontlinje. For landgangsoperasjoner er det helt essensielt, å kunne lande hvor som helst i stedet å måtte bruke landgangsfartøyer mot de strender der landsetting er mulig. Det er selvfølgelig derfor U.S. Marines satser så voldsomt på bruk av helikoptre og tiltrotor-fly.

    Leave a comment:


  • Pogo
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Fordelen med lette styrker er vel først og fremst at det er en viss mulighet for å omdisponere dem etter at morparten her begynt å ødelegge infrastrukturen vår. Har ingen tro på at vi får flytte CV90 og Leopard i ro og mak fra Rena til Finnmark (eller fra Troms til Finnmark for den saks skyld).

    Altså bør den delen av Hæren som skal slåss der den er settes opp med panser. Den delen av hæren vi tror det kan bli behov for å flytte bør settes opp lett (evt med forhåndslagret materiell i nærgeten av der vi tror de skal slåss).

    Danskene har nettopp opprettet en lett bataljon basert på transport med C-130 (4x), AW101 (6x), eller fartøy: https://www2.forsvaret.dk/nyheder/ov...ibataljon.aspx

    Når det gjelder "Air Assault" tilsier vel erfaringene fra blant annet Irak 2003 at det er en dårlig ide mot en motstander med mye, ref luftvern https://en.wikipedia.org/wiki/2003_attack_on_Karbala og
    https://mwi.usma.edu/yes-mass-airbor...ns-thing-past/
    Her er det vel mer aktuelt som støtte til SOF eller i en fase før motparten setter inn kovensjonelle styrker (kall det hybridkrig eller hva du vil). For sistnevnte scenario er det kanskje verd å spørre seg hvor mye objektsikring/heimevern du får for samme pris

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Før man kan tenke på avdelinger som kan flyttes med helikopter så må man ha en del annet på plass.

    Tilstrekkelig kontroll på luftrommet så ikke en sliten F-16 tar ut et kompani på 5 minutter. Ergo nok luftoverlegenhet i form av tilstrekkelig kampfly med støttestruktur.

    Tilstrekkelig kontroll på bakken under så man ikke fly inn i en strøm av LV kapasiteter. Ergo nok egen befolkning og/ eller bakkestyrker som har kontroll. Noe form for luftovervåkning slik som UAV er nok også nødvendig.

    At man ikke doktrinelt flyr der hvor man blir eksponert mot fiendens langtrekkende luftvern. Funker fint i vest-Finnmark og nedover. Funker kanskje ikke så godt i Øst-Finnmark.

    Derfor mener jeg at man må ta det piano med å bruke for mye resurser på Norske helikopterkapasiteter.

    Jeg er tilhenger av mobiliseringsskvadronene, selv om det er en del ting å tenke på.
    Selv om det er Krig så kan det være nødvendig å drive transport i Nordsjøen.
    Det kommer fortsatt til å trenges mellomstørrelse-maskiner til å drive ambulansetjeneste.

    Krig kan også føre til økt behov for å reparere kraftlinjer der de minste maskinene i dag jobber.


    Å bygge en felles ving med Sverige og Finland og der kjøpe pent brukte Chinook er slik jeg ser det en fin middelvei mellom å ikke ha annet enn Bell 412 og gå helt over styr med forbruk.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Det er jo helt avhengig av helikoptertype, og så må man huske at en ting er å løfte selve fotstyrken, en annen ting er etterforsyning, spesielt med ammunisjon. Skal man ha med 81 mm BK, må man regne med å bruke ca. 400 granater, eller 2 tonn, pr. døgn. Men det er jo ikke mer enn hva et middelstungt helikopter lett tar i nett som underhengende last. Selv det lille AS350 Ecureuil (mest brulkte helikopter innenlands i Norge, som dessverre falt ned i Alta) tar 1 tonn som underhengende last.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Interessant!

    Nå tror jeg at vi må være adskillig mindre ambisiøse, men en lett struktur, enten det er en bataljon eller en brigade, tror jeg primært må settes inn som en strategisk/operasjonell luftdeployert styrke, dvs typisk med C-130 til en flystripe vi eier. Så bør det være en spydspiss, som jeg tenker meg i form av en kompanistridsgruppe, som kan flys inn med taktiske helikoptre.

    Så da er spørsmålet - hvor stor helikopterstyrke trengs for å foreta en slik innsetting i ett løft? Vi kan forutsetningsvis tenke noe som ligner på et gammeldags geværkompani, supplert med noe krumbane (81mm BK) og PB (Javelin) fra bataljonen, samt MANPADS (som vi ikke har nå) og noe ingeniør, oppklaring og forsyning. La oss si rundt 200 pax.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    På slutten av 1980-tallet ble det gjort en studie i Hæren av muligheten for en luftmobil bataljon, men det ble funnet å være for dyrt. Hva da med en brigade? Svenskene har gjort forsøk med en luftmobil bataljon, 31. Luftburna bataljonen, men de har aldri hatt tilstrekkelig antall helikoptre til å kunne gjennomføre skikkelige "air assault" operasjoner med den (som det står i Wikipedia-artikkelen, en helikopterstyrke på 30 middelstunge taktiske transporthelikoptre og 8 angrepshelikoptre var sett på som den nødvendige helikopterstyrke for å støtte én luftmobil infanteribataljon).

    På den annen side, det er noe besnærende ved tanken, foruten den taktiske (og strategiske) mobiliteten man får. Rent historisk har norsk infanteri (altså våpengrenen Infanteriet) alltid vært lett infanteri (bortsett fra et litt eksperimentelt mekansiert geværkompani i Bn 1/Brig N ca. 1965-1975). Det som i andre land (og hos oss i dag i TMBN) er kalt mekanisert infanteri, kom hos oss historisk fra Kavaleriet, først på 70-tallet som stormtropper i de selvstendige stridsvogneskadronene, deretter fra 1985-1986 som stormeskadroner i panserbateljonene. Norsk infanteri har en meget lang erfaringsbase i å operere lett i "infanterilende", dvs. lende som pansrede kjøretøy vanskelig kan operere i. For å være relevant i dag er taktisk luftmobilitet nærmest en nødvendighet.

    Med kun (maksimalt) tre manøverbataljoner i Hæren, har jeg ment at de bør være like, av hensyn til trening og logistikk, og da satt opp som panserbataljoner med gjerne to stridsvogneskadroner og to stormeskadroner i hver. Med en større hær kunne vi kanskje få tilbake lett/luftmobilt infanteri.

    Enda viktigere kan samvirke med de allierte, der det først og fremst er U.S. Marines og dessuten Royal Marines som er aktuelle for unnsetning av Norge med landstyrker. Begge er i stor grad basert på lett infanteri og taktisk luftmobilitet (spesielt sterk luftmobilitet for U.S. Marines). For så vidt er det to muligheter, enten si at norske styrker skal være mest mulige like våre allierte med lett luftmobilt infanteri, eller komplementære, ved større grad av mekanisering.

    For å først to U.S. Marines. Oppsetting i 1999 av NALMEB, brigade av U.S. Marines for innsetting av Norge hadde følgende helikopteroppsetting (bakkestridelementet besto hovedsaklig av ett infanteriregiment med tre infanteribataljoner og én feltartilleribataljon med 24 155mm tauede/helikoptertransporterte felthaubitser):

    24 tunge transporthelikoptre (8 CH-53D og 16 CH-53E)
    24 middelstunge transporthelikoptre (CH-46E)
    12 lette transport/rekognoseringshelikoptre (UH-1N)
    12 angrepshelikoptre (AH-1W)

    I tillegg følgende fixed wing:
    40 nærstøttefly (AV-8B)
    24 fighter/attack (F/A-18C, først og fremst til å sikre luftoverlegenhet)
    12 allværs fighter/attack (F/A-18D)
    6 elektronisk krigføring-fly (EA-6B)

    I dag er det ikke lenger en offisiell fast struktur for bruk i Norge, men alt tyder på at en Marine Expeditionary Brigade som vil komme til unnsetning i Norge, basert på det utstyr som er lagret i Trøndelag + det som kan flys inn vil ha omtrent den samme strukturen. I dag er CH-53D og CH-46E erstattet av MV-22 tiltrotorfly, CH-53E er der stadig, UH-1N er erstattet av UH-1Y og AH-1W av AH-1Z.

    Uansett, helikopterstyrken U.S. Marines bruker til å støtte et bakkeelement av brigadestørrelse er ganske formidabel.

    Ut fra det som er rapportert i media er det nå lagret utstyr for noen små pansrede enheter fra U.S. Marines i Norge, bestående av et stridsvognkompani med M1A1, et lettpansret rekognoseringskompani med LAV-25 og et kompani med AAVP-7 amfibiske transportpanservogner (som kan gi begrenset panserbeskyttelse på land til infanterister, hver vogn kan ta 21 infanterister), men uansett vil hovedstyrken i bakkestridelementet bestå av ett Marine Infantry Regiment og en feltartilleribataljon, og helikopter/tiltrotorstyrken som gir den taktisk mobilitet er nok omtrent som før. Dette er nok langt utover det norske budsjetter vil klare.

    Hvis vi begrenser oss til noe mer beskjedent, Royal Marines, eller rettere 3 Commando Brigade: Den støttes av en mye mindre heleikopterstyrke enn en tilsvarende avdeling av U.S. Marines, men COmmando Helicopter Force har i hvert fall to skvadroner med Merlin (AW101) middeltunge transporthelikoptre og en skvadron med Wildcat (ny utgave av Lynx) lette transport/rekognoseringshelikoptre. En luftmobil brigade trenger en ganske stor helikopter/tiltrotor-styrke for å kunne operere effektivt.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    https://www.stratagem.no/landmakten-...elsessystemer/
    Halve denne er en dyrere variant enn jeg har skissert i denne tråden.

    Jeg er i stor grad helt enig med vurderingene om Finnmark, fremtidige sensorer, og bakkestrid der.


    Luftmobil brigade tror jeg tilhører budsjettenes fantasiland.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Opprinnelig skrevet av milforum-news Vis post
    Innspill til utforming av fremtidens forsvar

    Forsvarsdepartementet har fått innspill i utformingen av fremtidens forsvar av Norge.

    Les mer...
    Jeg tenker vi får ha dette som motivasjon til å levere et knakende godt MFR 2019.

    Leave a comment:


  • 93A
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Jeg syntes denne artikkelen gir god kunnskap om hva vi vil møte i en evt strid i Finnmark, og hvordan vi bør organisere oss for å møte denne trusselen. Dette kan være noe å spinne videre på i landmaktdiskusjonen i FMR milforum.


    Landstrid i stort rom - Kjell Sjåholm, Oberstløytnant (P)

    Tittelen er hentet fra siste leksjon på bataljonssjefskurset i Tyskland i 1995, som omhandlet en tysk oppklaringsbataljons strid på Øst-Fronten under den andre verdenskrig. Leksjonen var foranlediget av den da pågående styrkereduksjon som ville føre til lavere styrketetthet i forhold til flate (rom). Det er situasjonen vi står overfor nå og i tiden fremover. Stridsfeltet på land avgrenses for Norges vedkommende av tilstøtende nøytrale nasjoner, men inkluderer tilstøtende kystnære farvann og luftrommet. Striden forventes å foregå i soner, og en kan ikke regne med et sikkert bakre område.

    Effekten av moderne våpen virker også inn. Vestlig land satser på presisjon, mens for russiske styrker er stort ildvolum fortsatt relevant. Mottiltaket for å beskytte styrken blir i begge tilfeller spredningsom fører til fragmentering. Utfordringen blir å kunne kraftsamle ilden mot motstanderen idet kontaktstrid fortsatt anses som nødvendig for å oppnå avgjørelse.

    Russiske militærteoretikere kom på 1990-tallet frem til forslag for strid på et fragmentert stridsfelt som svar på fremtidige utfordringer med blant annet presisjonsvåpen.[1] Disse er fortsatt en bekymring for generalstabssjef Gerasimov. Strid på et fragmentert stridsfelt sammenlignes med europeisk fotball hvor det skifts raskt mellom angrep og forsvar og stor grad av manøvrering.

    Russland er den nasjon som i gitte situasjoner kan tenkes å prosjektere militærmakt inn på norsk territorium. Problemstillingen som reises er en oppfølging av artikkelen om strategi: «Bysants kunne ikke se bort fra Attila, og Norge kan ikke se bort fra moderne russisk fellesoperativ mekanisert krigføring.»

    Hvorledes kan dette gjøres, og hvilken innvirkning kan dette få på norske styrker?

    Russisk fellesoperativ bakkestrid
    Russisk bakkestrid er fellesoperativ og samvirkende. Den russiske organisatoriske løsningen på striden i stort rom er organisering av bataljonsstridsgruppen (BSG) og striden med denne. Bataljonsstridsgruppen var tidligere en ad hoc løsning og var regnet som den beste organisering ved strid i fjell-lende.[2] Mens erfaringene fra krigene i Tsjetsjenia er basis, er den nåværende styrkeorganisering fra 2009 utløst av erfaringene gjort i krigen med Georgia i 2008.
    [ATTACH=CONFIG]7538[/ATTACH]

    Russiske angripende BSG kommer echelongert på kolonne som russiske enheter har gjort siden tsar-tiden. I fjell-lende er det en utfordring å få hele ildkraften til en BSG til å virke mot et manøverforsvar. Enheter beskyttes av en mobil luftverndom (luftvernparaply) med organiske enheter og enheter fra Luftverntroppene.[3] Enheten operer under domen, og angriper ut av domen med ild. Operasjoner kan også støttes av Luftforsvaret ved bruk av «Hærens flyvåpen» (helikopter og nærstøttefly som er en del av Luftforsvaret), luftlandsetninger utført av styrker fra Luftlandetroppene (VDV) støttet av Luftforsvaret, eller etablering av brohoder eller gjennomføring av raid på taktisk dyp med marineinfanteriet støttet av Marinen. Romtroppene kan også jamme satelittkommunikasjon som del av operasjonen. I denne fremstilling vil fokus være på landstrid [4], men forståelse av den fellesoperative konteksten vil være helt avgjørende for å kunne se egne begrensninger og mulige svakheter som kan utnyttes av en angriper. Et rom tomt for norske styrker kan utnyttes. Små styrker fra spesialstyrkene (Spetsnaz), VDV og marineinfanteriet på kort varsel kan dominere store rom.

    Gode operasjonelle feltetterretninger er helt avgjørende for å sette inn og operere med få styrker i stort rom. Innsamling av informasjon vil bli hemmet av lendets utforming og aktivt motarbeidet av motstanderen ved jamming, luftvern og kontraoppklaring. En snever satsing på tekniske plattformer i luften vil derfor etter all sannsynlighet mislykkes i å gi et oppdatert etterretningsbilde.

    Teknologisk utvikling
    Det russiske forsvaret er i ferd med å innføre en rekke nye system innen kommando, kontroll og informasjon for å bedre egen stridsledelse. Dette regnes som en forbedring av evnen til å drive operasjoner, samtidig som det er en potensiell sårbarhet.

    For å utføre kontaktstrid vil det være nødvendig å gå inn i den russiske luftverndomen. Det fører til at støtte fra egne fly til egne bakkestyrker bare i begrenset grad kan påregnes. Landstyrken må derfor besitte egen direkte og indirekte ildkapasitet til å kunne avgjøre kontaktstriden til egen fordel. Dette er forstått av U.S. Army og fører til at stridsvogner, stormpanservogner og rakettartilleri er langt oppe på listen over nytt/oppgradert materiell – omtalt som «The Big 6» i litteraturen.

    Russland er et av de førende land når det gjelder utrustning av stridsvogner og annet pansret materiell, og disse blir nå utstyrt med aktive beskyttelsessystemer som skyter ned innkommende panservernraketter.[5] Slike systemer vil på den ene side redusere ildkraften til vårt infanteri, på den annen side vil våre stridsvogner som er uten slik beskyttelse, forbli sårbare for både russiske stridsvogner og panservernraketter. Den norske hæren vil dermed med svært begrenset flystøtte (ref. luftverndomen) ha liten mulighet for å avgjøre en kontaktstrid til egen fordel.

    Russiske bataljonsstridsgrupper
    Russlands løsning på det fragmenterte stridsfeltet er som påpekt bataljonsstridsgruppen (BSG). Denne er brigaden/regimentets/divisjonens kampelement for å bringe planen til utførelse. Russland har i henhold til generalstabssjef Gerasimov 126 stående BSG i Hæren og luftlandetroppene (VDV). Organisasjonen er også i bruk innen marineinfanteriet. En typisk BSG er på 800-900 soldater og befal. BSG har som kjerne en motorisert infanteri-/stridsvognbataljon og har underlagt artilleri, luftvernartilleri og ingeniør/pioner enheter. Motorisert infanteribataljon kan ha stridsvognkompani underlagt. Enheten er derved i stand til å operere som en taktisk enhet innen brigaderammen, evt. geografisk adskilt fra de andre BSG i brigaden/regimentet og i et stridsmiljø hvor fienden bruker presisjonsammunisjon.

    [ATTACH=CONFIG]7539[/ATTACH]
    Russisk bataljonsstridsgruppe (WikiCommons)

    Den motoriserte infanteribrigaden er den organisasjonen det er flest av i dagens russiske hæroppsetninger, og som kan danne to til tre BSG ut fra de tre motoriserte infanteribataljonene som inngår. Antallet støtte- og manøverenheter som inngår i brigaden vil påvirke antall BSG som kan dannes. Enhetene som avgir styrker kan være en stridsvognbn, tre artilleri (rør/missil), to luftvernbn og en ingeniørbn. Øvrige enheter ledes normalt fra brigaden.
    Russisk manøverforsvar

    Det russiske konseptet for manøverforsvar tar sikte på å bekjempe fienden og redusere hans stryke uten selv å bli avgjørende engasjert. Utgangspunktet for fremstillingen er beskrivelsen til Dr. Lester W Grau og Mr K. Bartles gitt her og her av russisk manøverforsvar på et fragmentert stridsfelt.

    [ATTACH=CONFIG]7540[/ATTACH]
    Observasjonsektorer for "hær-luftstyrker" i forsvarsoperasjoner (Армейский сборник)

    Stridsledelse
    Russisk taktikk og stridsledelse er sjefsstyrt og innebærer en mindre omfattende prosess enn den tilsvarende vestlig prosess. Sjefen for en BSG velger handlemåte fra en meny av stridsdriller, og han trenger derav færre stabsoffiserer. En registrert svakhet er at enkelte logistikkelementer er satt ut til private kontraktører. Russiske styrker søker å gjøre bruk av en stabsprosess som utsykler den vestlige tidsmessig. En russisk plan for brigade/BSG er normalt et kartoverlegg med evt. en forklarende tekst.

    [ATTACH=CONFIG]7541[/ATTACH]
    (The Russian Way of War)

    Strid på det fragmenterte stridsfelt
    Manøverforsvaret vil utnytte fjell-lende, kamuflasje, kunstig røyk, elektronisk krigføring og bruke luftvern til effektiv beskyttelse. Åpne flanker kan beskyttes av artilleri som manøvrerer med ild, minefelt, fly fra Luftforsvaret og fartøy fra Marinen. Støttepunkt etableres, og forlates igjen når de ikke lengre tjener sin hensikt. Striden utføres av brigaden ved BSG som utførende enhet.

    Forsvarende styrke trekker tilbake både bevist, og når tvunget, og gir derved lende for å vinne tid. Angripende og forsvarende styrke manøvrerer ca 60-65% av tiden i løpet av en batalje/slag. Forsvarende styrke må også være forberedt på å bryte ut om avskåret. Luftfartøy fra «Hærens flyvåpen» dekker uttrekning, engasjerer fiendtlige styrker i flanken og bremser motstanderens forfølgelse. Ild fra artilleri, panservern og luftangrep konsentreres om fiendens mest truende fremrykkende styrker.

    Introduksjon av luftfarkoster i stridsområdet for en brigade/BSG vil medføre restriksjoner på bruk av artilleri og luftvern. Derfor brukes luftfarkostene primært utenfor dette området, som i flankene. Luftfarkoster brukes også til oppklaring, noe som er en stor utfordring i fjell-lende grunnet observasjonsskygge. Støtte fra satellitt kan påregnes, spesielt for å oppdage fiendtlige luftfarkoster.

    Manøverforsvaret er laget for å ødelegge fiendtlige systemer på så stor avstand som mulig uten å bli dratt inn i avgjørende strid. Bruk av luftfarkoster og artilleri er avgjørende her. Artilleriet avgir ild i front av avdelingen og luftfarkoster mot styrker som søker å utflankere eller avskjære styrken. Det russerne benevner oppklaring-ildkomplekskobler nå sammen oppklaringsressurser (spesielt UAV) med ildkoordineringssenter som disponerer artilleri, missiler, og luftstyrker for destruksjon av prioriterte fiendtlige mål i nær sann tid.
    Innvirkning på norske styrker

    Generelt
    Et manøverforsvar basert på det russiske konseptet er relevant for den norske Hæren idet den er for liten til å danne et lineart forsvar og som enkelt kan utmanøvreres. Vi må vinne tid for å få inn allierte forsterkninger. Overlevelsen og derpå evne til tapspåføring ligger i manøverteorien hvor en unngår motstanderens sterke sider og manøvrerer primært ild, men evt også styrker for å slå til mot motstanderens sårbarheter.

    Tilpasningen av manøverforsvaret fordrer en detaljert gjennomgang av både konseptet, og hva dette vil fordre av kapasiteter. Dette kan gjøres innen det pågående arbeidet med Forsvarssjefens fagmilitære råd. Effekten av den teknologiske utvikling må tas i betraktning.Dette gjelder både effekten av den russiske luftverndomen (F-35 er antagelig “oversolgt” når det gjelder innsats mot bakkestyrker), og aktiv beskyttelse av pansret materiell.

    Her vil mulig innvirkning på beskyttelse, ildkraft, manøver, etterretning og russiske sårbarheter bli omtalt.

    Det lende det kan være aktuelt å føre strid i er Finnmark med to hovedakser og Troms med opp til tre geografisk adskilte akser. Hvilket generer det dimensjonerende spørsmålet: Er brigaden i stand til å føre forsvarsstrid på tre geografisk adskilte akser med en BSG på hver akse støttet av øvrige forsvarsgrener? Hva med brigadereserven, vil den ha de nødvendige ressurser til å fylle sin funksjon? Hvis ikke; hva må til for å gjennomføre dette for norsk organisert BSG? Hva med Kavaleribn/FLF som BSG?

    Beskyttelse
    For å ha kunne påvirke fienden må Hæren overleve både den innledende overraskelsen, klimaet en kjemper i, og den påfølgende manøveren til stridskontakt. De «lavt hengende fruktene» er om alt materiell har moderne kamuflasje som beskytter om oppdagelse av termisk utstyr. Den neste meget nyttige kapasiteten er en som ikke eksisterer, men som har begrenset kostnad, narreutstyr (f.eks. oppblåsbare stridsvogner med relevant signatur) og legging av områderøyk. Dette kan organiseres i for eksempel brigadens Ingeniørbn.

    UAV er alt i dag et vesentlig element av det russiske oppklaring-ildkomplekset, og anskaffelse av utstyr til nedskyting vil være en vesentlig styrkemultiplikator, og forhindre at vi deler skjebne med ukrainerne hvor to bataljoner gikk tapt i løpet av 5 minutter med massiv rakettartilleribeskytning. Det er i en norsk setting 2/3 av kampbataljonene. Mer krevende kostnadsmessig er økning av luftvernet, slik at det både geografisk dekning, men også flere høydeskikt. Norsk stridsvogner må oppgraderes blant annet med aktive beskyttelsessystemer slik at de på nytt får reell stridseffekt, mens man venter på innføring av nytt stridsvognmateriell.

    Ildkraft
    Er det nylig anskaffede artilleriet er stort nok i volum til å støtte BSG og kontrabeskytning? Har skytset den nødvendige rekkevidde for å virke innen manøverforsvarets hensikt? Hvis ikke må antallet artilleriskyts økes og rakettartilleri med lengre rekkevidde gjeninnføres, lagrede MLRS gir ingen stridseffekt. Økning av kaliber og derved effekt og rekkevidde på Hærens bombekastere bør vurderes.

    Har vi moderne «elektronisk ild» - jamming? Denne fordrer elektronisk innsamling for å kunne være effektivt mot fienden.

    Antallet stridsvogner er allerede for lavt for den nåværende strukturen.

    Nærstøtte fra kamphelikopter og fly, eventuelt også droner for å beskytte flanker, bør stå høyt på ønskelisten overfor allierte som har slik kapasitet.

    Manøver
    Rask omgruppering av lett infanteri for å besette støttepunkt, sikre flanker og bestryke minefelt, vil kreve helikopter løftekapasitet. Hærens helikopter er i ferd med å bli omdisponert til andre formål. Det er en ting at helikoptrene ansees som foreldet, men den pågående nedleggelse av Hærens helikopter og 2. bataljon/Brig N medfører også at kompetanse på lette infanterioperasjoner støttet av helikopter, vil forsvinne. Det store russiske ildvolumet kan imidlertid påføre lett infanteri store tap. Løsningen kan finnes i general Robert Scales sin beskrivelse av striden på det oppløste stridsfelt med små enheter. Innsetting av fjernoppklaring på dypet er helt vesentlig for konseptet og vil kreve helikopterstøtte. Operasjoner uten helikopter er i dag utenkelig og det fragmenterte stridsfeltet åpner for slik bruk. Men er ikke et sted for innleide helikopter uten den nødvendige sertifisering og spesialutstyr. Hvor krevende det er å gjenopprette svunnen kompetanse så vi både ved nedleggelse/opprettelse av bombekaster og luftvern i Hæren.

    Kompetanse kan ikke bygges som med legoklosser.
    Selvfølgelig skal vi ta hensyn til lende, herunder muligheten til å bruke det med fremtidige kampsystemer.

    Det å manøvrerere ca 60-65% av tiden vil slite på styrken, og i motsetning til russerne kan vi ikke sette inn en 2. echelon når den første er utmattet. Vi har fått en for liten hær, og det er meget betenkelig at man ikke har trente reserver som er oppsatt med våpen og kjøretøy.

    Det er også nødvendig å søke å operere innenfor russiske såkalt OODA-lopp, men det vil blant annet kreve forbedret taktisk lederopplæring à la USMC [6], og at man er i stand til å uttrykke seg forståelig ved bruk av et kartoverlegg med en forklarende tekst. Høy treningsstandard på ikke minst befalet, er alltid en nøkkelkomponent i krig, og det kan stilles spørsmål ved om reduksjon i utdannelsen er det rette midlet til det.

    Etterretning
    Hvis man skal kunne utnytte mulige svakheter i russisk kommando og kontrollsystem, så vil innsamling i det elektromagnetiske spekter være helt avgjørende. Tatt i betraktning lende og motstanderens mulige begrensning på luftbåren innsamling vil oppklaring og overvåking utført på bakken, primært støttet av tekniske sensorer, fortsatt ha stor betydning. Det samme gjelder utnyttelse av informasjon fra teknisk utstyr, dokumenter og krigsfanger. UAV er utmerket, men til større de blir, til lengre rekkevidde får de, og til desto enklere er de å oppdage og skyte ned.
    Russiske sårbarheter

    - Russiske ildstrid er fortsatt fokusert på volum og i begrenset grad på presisjon, hvilket medfører en omfattende ammunisjonsetterforsyning som foregår med upansret lastevogn.
    - Nytt K2-utstyr er potensielt sårbart.
    - Den russiske avdeling på kolonne er sårbar.

    Avslutning
    Det norske forsvaret kan ta inn over seg russisk fellesoperativ mekanisert krigføring ved å adoptere det russiske manøverforsvaret. Veletablert samvirke i brigaden kan omgjøres til faste underleggelser i strid for å etablere et antall BSG med nødvendig utstyr. Evne til manøver over fjorder i nære kystfarvann og gjennom luften med helikopter bør reetableres. Manøverforsvar kan føres om en er villig til å tilføre Hæren de nødvendige ressurser innen beskyttelse, manøver, ild og etterretning, og derved virke mot russiske sårbarheter sammen med de øvrige forsvarsgrener. Hvor langt en når med de midlene som blir stilt til disposisjon er vanskelig å forutsi, men uten et helhetlig konsept er det ikke mulig å ta veloverveide valg.
    https://www.stratagem.no/landstrid-i-stort-rom/
    Attached Files

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Han har et fantastisk sitat.
    “One of the astonishing things...is how often it is that wars are started by people that don’t have a plan to win”
    Med tanke på at ledelsen i vårt nærmeste atombevæpnede land fyller det kriteriet helt perfekt så er det noe å ta inn over seg.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Et godt råd er å lese denne artikkelen: Do generals matter?. Cathal J. Nolan er en fremstående historiker, særlig militærhistoriker. Han har skrevet en lang rekke bøker, hvor "The allure of battle: A history of how wars have been won and lost" kom i 2017 og vant Gilder-Lehrman-prisen for militærhistorie. I denne korte artikkelen gir han noen lærdommer fra den boken. Den skrevne militærhistorien dreier seg oftest om "smarte" generaler som vinner slag ved å utmanøvrere fienden gjennom angrep og å presse fram avgjørende slag. Men de vinner slag, de vinner ikke nødvendigvis krigen. Krigen vinnes oftere av de mer forsiktige, som satser på forsvar, som tåler å tape noen slag og som tåler materielle og menneskelige tap over tid samtidig som de bygger seg opp og fienden til slutt taper ved utmattelse. Kriger varer nesten alltid mye lengre enn man trodde i starten da man "bare skulle vinne et avgjørende slag".

    Krigshistorien er fulle av disse. Hannibal vant spektakulære slag, men Karthago ble utslettet til slutt. Fra hundreårskrigen kjenner vi best slag som Crecy og Agincourt der England vant store seire, men til slutt var det kongeriket Frankrike som vant krigen. Napoleon vant spektakulære slag, men han døde på St. Helena. Fra vår nærhet har vi Karl XII. Spesielt i Norge har vi Vincents Buddes forsvar av Trøndelag under svenskenes angrep: En rent defensiv taktikk førte til total seier. Og i dag ser vi vel at Taliban ender opp som seierherren i Afghanistan....

    Så er spørsmålet: Har dette relevans for forsvaret av Norge i dag?

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
    Interessant modell for å bremse og forstyrre FI i Finnmark. Har vi offerviljen til at disse soldatene lengst frem på "Fri mitr" faktisk vil og kan ofres? Disse vil jo ha relativt kort levetid i strid - og vil i seg selv være naturlige mål for assymtrisk krigføring i starten av en konflikt.

    Hvis vi forutsetter at det finnes tilstrekkelig motiverte og etterhvert trente og utrustede soldater bosatt og mobiliserbare nordøst for brigadens linje (Lyngen?) så har jeg to spørsmål:
    * Vil disse operere helt uten luftstøtte og etterforsyning?
    * Hva vil dette koste?
    Det handler ikke om å bremse direkte, det handler om å påvirke i en slik grad at fienden blir tregere i sin manøver og ikke så lett kan spre seg.

    Har vi offerviljen til å ofre en mekanisert brigade i Finnmark?
    Alternativt har vi offerviljen til å ofre befolkningen tettstedene nord for Tromsø? Med tanke på Russisk modus i Syria, hvordan tror vi egentlig de kommer til å oppføre seg når de fører en eksistensiell krig. Syria er en krig de velger, og de benytter svært mye ressurser på å ta livet av sivilsamfunnet i Idlib.

    Og ved å la disse avdelingene selv vurdere hvordan de skal løse oppdrag (Fokus på å aldri gå direkte i strid selv), gi dem tilgang på avstandsleverte og fjernstyrte våpen, og ha en trening som tilsier å ikke ha så stort fotavtrykk at de blir sporet opp. så gir vi dem mulighet til å holde seg i live.

    Hva mener du med asymmetrisk krigføring, at invasjonstyrken reiser rundt og skyter alle våpenføre menn mellom Grense Jakobselv og Alta?
    Ikke voldelige påvirkningsoperasjoner kan ramme hvor som helst i landet, det er bare å surfe litt rundt på milforum så ser du at vi alle går i felle for løgn når det passer oss. Jeg tror det er mer sannsynlig at de som bor i en landsdel har forståelse for sin virkelighet enn tilreisende krigere fra Sør-Norge klarer å holde hodet klart.

    Luftmakt
    Vi har ikke nok luftkapasitet til å kunne basere oss på å garantere dette, F-35 har en rolle i å engasjere fiendens hovedkampstyrker og i den forbindelsen skremme vekk en god del luftkapasitet bare ved sin tilstedeværelse.
    Dette gjør at lette bakkeavdelinger ikke behøver, eller for den saks skyld burde oppholde seg der fienden er sterkest.
    Hovedvåpenet for å engasjere fiendens bakkestyrker er via luftkapasiteter, F-35, eller eksempelvis kryssermissiler fra allierte.

    Etterforsyning er egentlig nødvendig, problemet er at dette krever volum og en helt egen samvirkeoperasjon for å komme til.
    Man kan bruke reservister fra ISTAR og GSV, men det er uansett begrenset hva man får inn. Forhåndsdepoter, gjerne lagt ut av avdelingene som skal bruke dem under fredstidsøvelser er essensielt for forsyninger av drivstoff og mat.
    Ammunisjon, og sanitetsstøtte er langt mer utfordrende. det er ikke mulig å lagre hundrevis av raketter og kirurger fritt rundt i lendet.

    Kostnaden er lavere enn å bygge opp en bataljonstridsgruppe i Finnmark med tilhørende logistikk og infrastruktur. For ikke å snakke om potensialet for å tape 800-1000 av de best trente soldatene nasjonen har i løpet av en uke.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    https://www.stratagem.no/skal-vi-ta-...-kampsystemer/
    Denne!


    Moderne militære kampsystemer øker i vekt, og behovet for infrastruktur som tåler vekten av materiellet øker i hele det europeiske teateret. Utnyttelse av eksisterende veg- og jernbanenettverk er avgjørende for hastigheten på militær respons med landstryker. Denne artikkelen vil ikke kommentere hvilke fremtidige kampsystemer man bør ha i Norge, men redegjøre for de realitetene vi må ta innover oss knyttet til infrastrukturens begrensninger.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    https://smallwarsjournal.com/jrnl/art/viking-coy


    Lene finally feels on top of things. She is following the squad’s battles on their helmet-camera feeds on the screen in front of her. At the same time, she has been calling in fire every time an enemy vehicle has be spotted by her sensors. The battalion cyber specialist has succeeded in hacking into some of the local CCTV cameras most people have set up in their homes giving her an improved situational awareness. The enemy force in the town seems to be retreating. Lene’s signaller has been monitoring the social-media-tracker to gain some kind of early warning of the Donovian next move, but the number of contradicting messages makes the effort futile. Lene leans back in self-satisfaction and stretches.
    “Eeeh boss! Why are the robots not responding? Or our weapon-station?” Corporal Smith says looking perplexed at the non-responding screen in front of him. “Yeah… my screen just went dead too.” Private Jensen chimes in. “What?” Lene replies just as the combined fires from four 122-millimeter MLRS batteries impact in and around her platoon, totally destroying the vehicles and robots and leveling all the buildings in a 500-meter radius.
    Morsomt

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)



    Jeg har en post til på denne tråden som sikkert ikke kommer før over sommeren.
    Det flere burde gjøre er å se/høre foredraget i videoen.

    Det handler om Australia og deres plass i verden.
    Mye passer ikke for oss, noen ting er verdt å tenke på på det politiske planet.

    Det er vist bilder av NSM bare til info.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Fra Sverige er det mye å lære, tro dog ikke deres spareprogrammer er noe å lære ifra, de ligger etter oss i noen av de løypene der.

    Danmark og Finland er smart fordi de begge har forsvar med stramme og absolutte rammer. Man behøver ikke å kopiere direkte, å se på deres prinsipper for hvordan ting gjøres er heller veien å gå.
    Det at Finland lever fattig, men kan bevilge millioner på noen få dager om de får en god handel.
    Eller det at danskene er vandt til å få budsjetter som varierer over tid på hver enkelt avdeling, og håndtere det uten å ta livet av personellmiljø og kompetanse.

    Tror vi burde unngå å se på hva Tyskland, Storbritannia og Nederland driver med. Deres feil er i stor grad de samme som våre bare i mye større grad.

    Siden vi allerede i dag har for små budsjetter så er det noe å lære av Frankrike også, de er vant til å ta store sjanser og leve med halveise løsninger fordi de prøver å være supermakt med stormaktsbudsjett. Dette er noe man må lære seg i Norge også, vi har et stort land uten folk, ved siden av et stort land med mer folk.

    Esternes evne til å snu på krona og samtidig bygge volum og kompetanse er heller ikke noe man burde glemme. Samt at de generelt har en statsadministrasjon uten så mange ansatte.

    Leave a comment:


  • Hulkinator
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Interessert i å høre mer, da gjerne med Nederland som ekstern rådgiver, da vi samtrener mye med de og de også har revidert hele Forsvaret sitt.
    De har for eksempel en slags HV-I for studenter, hvor de er med på trening en helg i månedem, samt patruljen i blant annet Amterfam når de har nok ansenitet.

    Sent fra min SM-G965F via Tapatalk

    Leave a comment:


  • loke2
    replied
    Sv: MFR 2019 - nøkternt nivå

    Takk for mange interessante innlegg!

    Jeg vil gjerne fokusere litt på denne:

    Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    Av det totale brutto utgiftsbudsjettet på 58,9 mrd er driftsutgiftene til Hæren 5,6 mrd, Sjøforsvaret 4,4 mrd, Luftforsvaret 5,3 mrd og HV 1,4 mrd. I tillegg kommer selvsagt større anskaffelser som vil komme disse til gode, og som totalt dreier seg om 11 mrd. Jeg sier ikke at alt annet er unødvendig byråkrati, men det er en betydelig pott å ta av. Her må man få inn uavhengige eksperter utenfra, med riktig kompetanse, og med et mandat som ikke er begrenset av FD eller FMIN. Forankring hos SMK er sannsynligvis det eneste som kan hjelpe for å få en uhildet vurdering av hvor daukjøtt kan skjæres vekk.
    Dette er skremmende, men dessverre ikke overraskende.

    Man burde rydde opp nokså kraftig her. Helt enig i at man må få inn uavhengige eksperter med riktig kompetanse. Jeg foreslår at man setter sammen en gruppe med fagmilitære fra Finland, Sverige og Danmark. Alle våre naboland har jo vært gjennom effektiviseringsrunder, og lært masse av det. Svenskene og danskene har lært mange ting som man ikke bør gjøre; finnene har etter min mening vært absolutt flinkest til å få maksimalt ut av et lite budsjett. Danskene ville spilt en viktig rolle ikke bare fordi de kan ha mye lærdom å bidra med fra sine egne kutterunder men også fordi de også er et lite NATO-land og kan gi NATO-perspektivet. Jeg ville gitt ledelsen til finnene da de etter min mening er "best in class" på effektiv drift.

    Men et slik utvalg kan bare analysere og komme med forslag, som Rittmester helt riktig påpeker så må dette følges opp slik at man faktisk kan implementere og få fjernet masse daukjøtt. Det gjør vondt å se at man legger ned operative avdelinger og stenger baser samtidig med at pengebruken på "administrasjon" bare fortsetter å stige!

    Jeg er svært skuffet over at Erna og Siv ikke har klart å gjøre noe med det statlige "daukjøttet" generelt, og i forsvaret spesielt. Hadde det vært et reelt alternativ til Erna/Høyre så hadde jeg nok forlatt Høyre-skuta og hoppet over på et annet parti, men dessverre så kan jeg ikke se en eneste norsk politiker i noe parti som synes å være istand til å håndtere dette.

    Leave a comment:


  • Grasklyppertraktor
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Det er mykje bra som står her, som eg ikkje klarar å få sagt betre.

    Eg har eit punkt eg ønskjer å gå djupare inn i, og det er vilje hos folket.

    Til tross for auka fokus på Noregs svekka forsvarsevne i den offentlege debatten, ser me ikkje noko folkeopprør eller engasjement tilsvarande det ein kan sjå om ulv, miljøvern, bompenger, abort eller invandring. Dette gjer at veljarane ikkje legg tilstrekkeleg press på regjeringa til å finansiere det forsvaret me treng. Eg trur difor verneplikta er eit godt verkemiddel for å (Litt brutalt sagt) indoktrinere landets borgere, slik at dei for håpentligvis får forståelse for korleis det militære systemet fungerer og kva som faktisk er ein høveleg struktur. Eg har til dømes bekjente som syns ein brigade på knappe 5000 virker som ein kjempestor organisasjon som burde halde i massevis.

    Og her kjem me inn på differensiert fyrstegongsteneste.

    I følgje SSB blei det i 2018 fødd 55120 gutter og jenter i Noreg (Fotnote 1). Om me regner med innvandrere som kjem til Noreg i låg alder, kan me regne med å ha knappe 60000 i eit årskull når dei kjem i sesjonspliktig alder (Utan å ha tal til å støtte opp sistnemnde påstand).



    Statistikken over er basert på ein FFI rapport (Fotnote 2), med 14 717 personar på sesjon del 2 som grunnlag for statistikken (6 292 kvinner og 8 425 menn). Om me skal dra beslutningar på vegne av heile årskull vil nok talla gå noko ned, men dette er uansett mengder med personell me ikkje har økonomisk- eller materiell evne til å ta inn til fyrstegongsteneste på 12 månadar. I 2018 var det 7346 kvinner og menn som fullførte ordinær fyrstegongsteneste (Fotnote 3).

    Eg skal ikkje argumentere for at rubbel og bit av befolkninga skal inn i forsvaret, då me har bruk for folk i Sivilforsvaret, Politireserven og kritiske sivile stillingar også. Men, totalforsvarets planleggjarar under den kalde krigen hadde likevel rom for betydeleg fleire menn og kvinner under våpen enn det me har idag, så at me som samfunn har rom for fleire militære er udiskutabelt.

    Med oppretting av 6 mnd HV-fgtj på GP, og denne artikkelen i Forsvarets Forum (Fotnote 4) føler eg at me er på veg ned eit interessant spor.

    Skal me ha ha reserveavdelingar må personellet som skal inneha mob-stillingar vere utdanna til dette frå starten av. Eg meiner det er fullstendig feil å plassere nokon som har bakrunn som sonaroperatør, luftoperasjonsassistent eller velferdsassistent i til dømes ein geværmannsstilling i ein mobiliseringsavdeling. Med avgrensa økonomiske midler må tida på repitisjonsøvingar brukast slik at ein får mest mogeleg kampkraft ut av kronene, og då nytter det ikkje å bruke døgna til å øve personell opp i grunnleggjande enkeltmannsferdigheiter når ein i staden burde samkøyre laget, troppen og kompaniet. Dette er utfordrande nok sjølv om ein faktisk har relevant personell i stilling, i alle fall med den treningsmengda HV ligg på idag.

    Sist eg høyrde noko om det var total tenestetid for vernepliktige i fredstid 18-19 månader, og eg ser for meg tre forskjellege løp for å avtene denne i fred:

    1) 6 mnd grunnutdanning + 12 mnd operativ teneste
    2) 6 mnd grunnutdanning + 6 mnd operativ teneste + 6 mnd repitisjonsteneste
    3) 6 mnd grunnutdanning + 12 mnd repitisjonsteneste

    Med differensiert fyrstegongsteneste kan avdelingar som har mindre eller ingen behov for mob-tillegg ha personell lenger i stilling, og dermed få betre og meir samkøyrde avdelingar. Motsatt meiner eg også at avdelingar som i stor grad eller kun er basert på mob-tillegg er betre tent med ein kortare fyrstegongsteneste og heller hyppigare repitisjonsøvingar i tiltenkt stilling ved krig, i relevant teig og med resten av gjengen ein skal slost med.

    Grunnutdanninga skjer sjølvsagt ved eigne øvingsavdelingar, og ikkje ved dei operative avdelingane som står for ståande beredskap.

    For å konkretisere litt kan alternativ 1) og 2) vere aktuell for til dømes fartøysbesetninger i Marinen og Kystvakta. Eg har ikkje oversikt over kor mange av Sjøforsvarets fartøy som er uten besetning, og eg trur heller ikkje dei segler med full krigsbesetning, så noko mob-tillegg er det nok behov for, men i mindre grad enn landstyrker.

    Vidare er 1) og 2) aktuell for landstyrker til å oppretthalde ståande beredskap, og der det eventuelt er behov for lengre utdanning før overføring til mob-avd (alternativ 2) altså).

    3) er for å fylle stillingar i mobiliseringsavdelingar. Her tenker eg fortrinnsvis HV, men også for mob-hær og andre avdelingar, spesielt om ein kan dra nytte av sivil utdanning, sertifikater og kunnskap.

    Foruten at Brigaden i Nord Noreg var beredskapsavdeling under den kalde krigen, har eg forstått det slik at den norske «filosofien» var å ta soldatane til eit bra nivå ila 12 mnd, for så å forsøke å vedlikehalde dette nivået med større repitisjonsøvingar ca kvart åttande år eller så. Litt motsatt har eg forstått det slik at det sveitsiske forsvaret har hatt ein filosofi der dei vernepliktige gjennom ein kortare fyrstegongsteneste oppnår grunnleggjande ferdigheiter, og at ein byggjer vidare på desse og oppnår progresjon ved hyppige repitisjonsøvingar istaden. Kva modell som er best har eg ikkje belegg for å avgjere, men eg har sansen for «sveitsisk» modell, og meiner dette er noko ein burde sjå nærare på. Ved rekvirering av sivile køyretøy og maskinar der det høver seg i krig, og ein øvingspool for bruk i fredstid, bør alternativ 3) kunne gje bra volum for pengane.

    Med større volum må me også kalle inn fleire til å avtene militær verneplikt, og her kjem eg tilbake til starten av innlegget mitt. For dei som ikkje ønskjer 12 mnd fgtj i eit strekk, om det være seg pga jobb eller familie, kan 6 mnd + rep i ny og ne være eit godt alternativ. Eg er personleg svært skuffa og oppgitt over den noverande regjeringa, og stemte i god tru på at dei skulle levere betre. Eg håpar og trur eit forsvar forankra i ein større del av befollkninga vil spre meir kunnskap og skape meir engasjement runt forsvarssaka, som igjen legg press på regjeringa. Om ikkje så trur eg uansett alternativ 3) vil gje meir volum for pengane.

    EDIT: Meir volum og meir kampkraft, enn til dømes ein ekstra ståande bataljon

    (Eg tykjer også at dei som ikkje avtener militær verneplikt burde gjennomføre ein eller anna form for sivilteneste, men det blir ein anna diskusjon)


    Fotnote 1 https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/fodte
    Fotnote 2 https://www.ffi.no/no/Rapporter/17-01691.pdf
    Fotnote 3 https://forsvaret.no/aarsrapport/statistikk/personell
    Fotnote 4 https://forsvaretsforum.no/6-12-eller-16

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
    Så, HV skal egentlig bedrive en form for fri strid mens Brigaden(e) mobiliserer og enten a) rykker frem mot stridsfeltet ett sted i Finnmark; b) går i defensive posisjoner i Vest-Finnmark/Lyngen?
    Jeg var som regel slik jeg tenkte før. Altså at striden ble i Lyngen. Problemet at vi ikke har en fiende som er i stand til å nå Lyngen med landmilitær kapasitet.
    Thunder Run 2003 var bare noen få mil lenger enn Grensa -Lyngen, på bedre veier, utført av militærmakten i verden med mest logistikkkompetanse.

    Om vi ser på dagens brigade med alle de manglene den har, og fører dette inn i fremtiden så må man holde denne under F-35 sin kontinuerlige kapasitet inntil det er kommet nok forsterkninger til som gjør det mulig å rykke fremover fra indre Troms.
    Dette gjelder både landmilitær kapasitet og luftkapasitet. For ikke å snakke om Sjømilitær slagkraft.

    Leave a comment:


  • Eeo
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Rent praktisk uten å se på økonomi tror jeg en form for rullering ville mer hensiktsmessig. At du har en avdeling (kompani-/bataljon-størrelse) som etter oppøving og sertifisering reiser opp til Finnmark og overtar beredskapen i en viss periode (3-6 mnd), før den blir avløst av neste avdeling og rullerer tilbake til hjemmebase. I prinsippet ikke så ulikt slik Sjøforsvaret opererte store deler av den kalde krigen.

    Leave a comment:


  • yamaha
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Det virker egentlig som om de fleste som har fremlagt sine tanker i tråden har et implisitt svar på det jeg nå skal spørre om, men jeg gjør det nå en gang for å klargjøre det hele:

    Uavhengig av antatt scenario: Er det slik at de styrker man har nord for Lyngen er de styrker som vil måtte føre striden, i hvert fall i den innleggende perioden? Gitt at vi lever i tid og rom, vil det eksempelvis være trygge baser å lande forsterkninger på, hvis disse nå skal komme sørfra?

    Det er greit nok at man nok skal gjøre det beste ut av situasjonen med det man har, men jeg vil vel sterkt anta at de styrker som er i Finnmark vil måtte gå ut av basene i det noe skjer, og at alle faste installasjoner må anses som utrygge?

    Altså må man enten ha stor nok befolkning til å mønstre styrker selv fra Finnmark, eller så man forsterke med personell som bor i andre steder i landet.

    Er det noe i veien for at man jobber turnus i en slik avdeling, slik at det til en hver tid er nok folk i avdeling til at den er stridsdyktig? Siste er mer en fundering, uavhengig av økonomi...

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Til det siste hovedinnlegget til Kdo_Under:: Enig i at det er viktig å forme fienden, men ikke enig i at lette styrker er spesielt godt egnet til det. Tapspåføring mot myke og halvmyke mål, ja, men ikke noe som kan tvinge fienden til å gjøre som vi vil, dersom han har bestemt seg for å tåle en del tap. Deler også bekymringen til Sofakriger: om offerviljen til de fremste, lette soldatene. Jeg sier ikke at de vil være ubrukelige, bare at man ikke kan stole på at de faktisk vil ha mulighet til å stoppe en fiende. For det er, etter min mening, det som må være målet. "Kontroll i Finnmark," kaller FFI det i sin rapport, hvor ambisjonen er å holde Finnmark inntil vi kan få allierte forsterkninger dit. Og da holder det ikke med forstyrrende operasjoner med lette styrker.

    https://www.ffi.no/no/Rapporter/19-00328.pdf




    Nå har jeg lyst til å foreta en digresjon, og snakke litt om reservestyrker. Det er for så vidt relevant stort sett uansett hvilket ambisjonsnivå eller konsept man ser på. En reservist kan nemlig være så mye, fra en soldat som helt siden han/hun var ferdig med førstegangstjenesten har vært inne flere ganger i året i sin faste tjenestestilling sammen med de han skal kjempe med, til en som i gamle dagers lokalvernbataljoner kanskje skulle ha vært inne på en rep.øvelse hvert åttende år, men sannsynligvis aldri hadde vært det. Kostnadene er svært forskjellige, men det er også kampkraften.

    Skal vi få en Hær med en smule seighet kan vi ikke bare basere oss stående styrker, men vi kan i det minste forsøke å etablere et felles begrepsapparat slik at vi ikke snakker forbi hverandre. Et forslag til en grovinndeling følger, hvor bataljonen er brukt som hovedkampenhet:

    1. Stående, profesjonelle styrker, fullt oppsatt: Deler av HRS er vel gode eksempler på dette, selv om TMBN bare har 470 soldater inne til tjeneste (iflg åpne kilder) og således ikke er fullt oppsatt som bataljon. Poenget er uansett at hele bataljonen som en enhet raskt skal kunne deployeres dit den trengs, enten som en komponent i en brigade eller som kjernen i en bataljonsstridsgruppe.

    2. Stående styrker, med en blanding av profesjonelle og førstegangssjenestegjørende, fullt oppsatt: Panserbataljonen er vel et brukbart eksempel. Kampkraften er sannsynligvis lavere enn i en helt profesjonell avdeling, og det vil kunne være bindinger ift deployering utenlands, men ellers skal styrken kunne deployeres like raskt som 1). En slik bataljon vil være billigere i drift enn en profesjonell.

    3. Kadreavdelinger, hvor tilstrekkelig personell er fast tjenestegjørende til at man i det daglige kan drifte en kompani-/eskadronsstridsgruppe, og hvor øvrige har minimum årlige øvelser i sine faste tjenestestillinger. Vil anslagsvis koste halvparten av en profesjonell avdeling, da man fortsatt må ha inne en god del spesialister og folk i stabs- og støttestillinger.

    4. Skjelettavdelinger, som ikke har direkte kampkraft i fredstid, men har en kjerne av spesialister som dels tar vare på materiellet, og dels er forberedt på å gå inn i nøkkelstillinger når reservistene kalles inn. Også her bør det være snakk om årlige treninger og øvelser. Driftskostnadene bør være kanskje 25% av en stående avdeling, og med spesialistene allerede på plass bør det være raskt å etablere kampkraft.

    5. Rene reserveavdelinger, hvor det kun er snakk om teknisk personell som tar vare på materiellet. Disse vil være billigere, men ta lengre tid å mobilisere, og sannsynligvis ikke være aktuelle for å sette inn som første respons.

    Tilsvarende inndelinger bør være mulig å foreta for bataljoner som ikke er kampbataljoner.




    Som tidligere nevnt mener jeg at det er hensiktsmessig at Finnmarksbrigaden stort sett består av kadreavdelinger, kategori 3, eller kanskje til og med 4. Ikke bare fordi det er billigere, men også fordi det er en utfordring å få familier til å bosette seg i Finnmark. Alt tungt materiell må være lagret lokalt, og så flys personellet inn fra resten av Kongeriket.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Som Kdo_Under: skriver må man ikke tro at russerne nødvendigvis er rasjonelle, eller i det minste ikke har samme form for rasjonalitet som oss. Kanskje vil de se på en brigade i Finnmark som en trussel, og uansett vil de si at de ser på det slik.

    Når det gjelder det øvrige, så må jeg få komme tilbake til saken i et senere innlegg. Jeg er enig i mange av vurderingene, men ikke alle konklusjonene. Ja, det må finnes noen som driver fri strid. og HV, tilstrekkelig trent og utrustet (herunder med MANPADS) vil kunne fylle rollen. Jeg vil imidlertid kun se på dem som et supplement til en mer robust styrke. Lett infanteri vil ikke kunne hindre russerne i å raskt ta kontroll over de nøkkelpunktene de trenger i Øst-Finnmark. De vil kunne påføre tap, men vi må anta at russerne har en høy nok terskel for det. Bare tyngre styrker med skikkelig luftvern vil kunne nekte fienden adgang til målene sine.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Opprinnelig skrevet av Znuddel Vis post
    Hvordan ville russerne reagert om man fikk noe slikt på plass?

    Ville de nøyd seg med de programforpliktede fordømmelsene i media, eller ville de begynt å ommøblere styrker nærmere oss?

    Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
    Selvsagt masse sabelrasling, mobilisering av nyttige idioter, samt noen strategisk valgte ommøbleringer. Ja, det ville blitt bråk, og i hvert fall en midlertidig økning av spenningsnivået.

    Imidlertid har vi, slik jeg ser det, tre valg dersom vi virkelig skal forsvare Finnmark.
    1) Ha styrkene utplassert der på forhånd slik skissert, og akseptere økt spenning en tid.
    2) Forsøke å flytte styrkene sørfra i en periode hvor spenningsnivået er økt av andre årsaker. Det er ren ønskedrøm å tro at norske politikere a) er forutseende nok til å gi en slik ordre i tide og b) tør å gjøre det når russerne i en slik situasjon vil si, "flytter dere noe panser nord for Lyngen kommer vi til å ødelegge Globus II og Melkøyterminalen, samt utslette Kirkenes sentrum, fordi vi da vil føle oss truet. Vil dere virkelig det?" Og, dersom en slik forflytning mot formodning skjer, til sjøs eller langs den eneste brukbare veien, kan man være ganske sikker på at den ikke vil få gå uforstyrret.
    3) Forsøke å flytte styrkene etter at en krig har brutt ut. Selv uten ubåter og KOMØD som effektivt vil stoppe styrken før den kommer til Finnmark, vil det ta alt for lang tid, og et fait accomplis kan allerede være etablert.

    Leave a comment:

Annonse i emne

Collapse

Donasjoner

Collapse
Working...
X