Følg Milforum på Facebook, Instagram og Twitter!

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Langtidsplanen for Forsvaret 2021–2024

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts


  • Nå må realismen synke inn

    Var det egentlig noen som trodde at forsvarssjefen plan A for Forsvaret ville bli innfridd ?, spør professor Janne Haaland Matlary.

    Janne Haaland Matlary
    PROFESSOR VED INSTUTUTT FOR STATSVITENSKAP, UNIVERSITETET I OSLO OG TILSATT VED STABSSKOLEN



    PUBLISERT Mandag 20. april 2020 - 11:21


    Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) er fremlagt, midt i korona-tider, og det ble relativt lite presseoppmerksomhet. Det var kanskje på grunn av omstendighetene, men jeg tror heller grunnen er at ingenting overrasket noen. Det hele minnet meg om min yngste sønn som var med hver søndag i kirken og kjedet seg - fordi «jeg har hørt den før», som han sa.

    Det er blitt slik med LTP-prosessene også. Forsvarssjefen legger frem et råd, Forsvarsdepartementet legger frem et svar som er langt unna dette rådet fordi man ikke vil bruke så mye penger på Forsvaret.

    Forsvaret er oppbrakt, opposisjonen er oppbrakt, men enden på visen blir at Stortinget underfinansierer strukturen – som var situasjonen lenge – eller som i de siste rundene, vedtar et realistisk budsjett, men for en struktur som er langt fra forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR).


    Les også:


    Tett opp mot det laveste ambisjonsnivået i det fagmilitære rådet

    Regjeringens valg gjør det vanskelig å ta særlig større ansvar i egne nærområder utover det som ligger til grunn i dagens plan, mener forsvarssjefen.

    Urealistiske ønskelister

    Forsvarssjef Diesen spurte rett og slett politikerne hvor mye de ville betale. Det hadde den fordel at man unngikk lange ønskelister som viser seg helt urealistiske. Men politikerne trenger også råd om hva de burde finansiere, altså et råd ut fra en sikkerhetspolitisk strategisk vurdering. Det er det man kan si at dagens forsvarssjef (FSJ) la frem med sine fire alternativer. Men løsrevet fra en realistisk økonomisk ramme blir slike råd uinteressante i den grad de koster veldig mye mer enn regjeringen vil legge opp til.

    ...enden på visen blir at Stortinget underfinansierer strukturen...

    Det ideelle er en kombinasjon av hva som kan tenkes å finansieres og det man strategisk ikke kan unnvære. Fjorårets FMR var en lang ønskeliste med fire alternativer hvor A var det FSJ gikk for, og det inneholdt kapasiteter vi alle kunne ønsket oss. Men var det egentlig noen som trodde at dette ville bli en realitet? Men nå er altså det verste alternativet, D, blitt det realistiske.

    LTP ligger et sted mellom alt C og D, sies det. FSJs kommentarer er imidlertid ikke at dette er totalt uakseptabelt, snarere er han nokså fornøyd med mye. Dette understreker at det er en viss dramaturgi i FMR-LTP prosessen hvor alle vet at det militært-strategisk optimale ikke blir vedtatt.


    Innsparinger i Forsvaret

    Men denne gangen er det likevel skuffende at man fremdeles snakker om store innsparinger i såkalt «interneffektivisering» som betingelse for økte bevilgninger. Dette representerer en stor fare for rask kutt for å vise handlekraft uten at det ligger substansielle faglige vurderinger bak.

    Har du lyst til å delta i debatten om Forsvaret? Send oss en epost på debatt@fofo.no

    Forsvaret har kuttet mye i mange år nå, og drivet for mer «interneffektivisering» (hermetegnene er intendert) er et utslag av NPM (new public management-tenkningen) som ikke burde ha samme rolle i tider som denne hvor totalforsvar, beredskap, nasjonal evne er av avgjørende betydning igjen. Medisinsk utstyr, medikamenter, verneutstyr – alt dette har land etter land «interneffektivisert» vekk med vekt på at lagre og beredskap koster.


    Ingen erstatning for fregatt

    Hva med de konkrete forslagene i LTP? Man merker seg at den sunkne fregatt ikke erstattes. Det er forståelig, men det er intet substitutt at Skjold-klassen levetidsforlenges. Som mange har bemerket, er Sjøforsvaret minst begunstiget i denne LTPen. Luft får heller ikke det luftvernet som trengs, en betydelig svakhet ut fra missilteknologiens betydning for både avskrekking og angrep. I Hæren blir det endelig noen nye kapasiteter, spesielt den nye bataljonen i Finnmark.

    Les også:


    Snur om 2. bataljon

    Regjeringen snur og vil ikke mobiliseringsdisponere 2. bataljon. Den skal leve videre.

    En ny brigade var det vel ingen som hadde tro på; selv om alle ser at den trengs. Men Brigade Nord og spesialstyrkene får mer. Helikopter-situasjonen fortsetter å splitte, og er omtrent det eneste opposisjonens politikere har sagt noe om. Jeg husker dem alle sammen fra 12. august i fjor, under forsvarsdebatten på Arendalsuken. Da var alle oppsisjonspolitikerne meget rause med pengene, opptil fire prosent av BNP burde brukes på forsvar, mente blant andre Navarsete fra Senterpartiet.

    Medisinsk utstyr, medikamenter, verneutstyr – alt dette har land etter land «interneffektivisert» vekk med vekt på at lagre og beredskap koster.

    Dette er selvsagt glemt i dag. Så man bør ikke legge vekt på opposisjonen – den er opportunistisk.

    Jeg tror det viktigste vi kan si om alt dette er at Forsvaret må innse at det aldri kommer store nye summer med mindre det er virkelig akutt, alvorlig krise i landet, og da er det for sent å bruke penger på kampkraft.


    Tre grep som bør tas:

    Stridsevne: Forsvaret må tenke optimal kampkraft for penga man får, ikke de man trenger. Litt som i Danmark vil vi måtte satse på noen utvalgte kapasiteter og blir veldig gode på disse. Det vil da være store «hull» som er synlige, men muligens kan vi integrere med andre land for disse? Militær integrasjon med allierte vil bli stadig viktigere for alle land – man vil ikke ha råd til noe annet.

    Totalforsvaret i Norge: Forsvarets penger må kombineres i strategisk tenkning med andre sektorers penger og kapasiteter: hybride angrep vil omfatte hele samfunnet; det samme vil et moderne militært angrep. Strategisk tenkning MÅ til i en «all of government approach’. De som er gode til dette, er offiserene, ikke sivilistene. Den fragmenterte norske staten må endres vekk fra revierpissing til strategisk strømlinjeforming. Forsvar i dag og i morgen handler om hele samfunnets kampkraft, resolutthet og årvåkenhet. Vi trenger en nasjonalt sikkerhetsråd som tenker helhetlig strategi med penger fra alle berørte sektorer.

    Utenlandsoperasjoner: Her har vi en stabsoffiser her, et mentorteam der. Dette er fattigmannstrategi, eller rettere sagt, bare taktikk. Bidragene ute fra Forsvaret er dømt til å bli stadig mindre ettersom pengene ikke strekker til mer soldater.

    Forsvaret må tenke optimal kampkraft for penga man får, ikke de man trenger.

    Vi stiller neppe et kompani lenger, langt fra en bataljon. Vi må derfor tenke effekt, noe som ikke er vanlig i Norge. Vi spør ikke hva effekten er i Irak eller Mali. Norsk presse spurte faktisk om det var farlig i Irak da Iran sendte noen raketter etter attentatet på Suleimani. Farlig? Selvsagt er det farlig, det er jo del av jobben! Men er mentoreringen eller operasjonen effektiv? Gir den resultater? Det er saken, og da er svaret at noen få norske i uniform ikke gir mye av det.

    Les også: Opposisjonen på Stortinget kommer til å legge mer penger inn i langtidsplanen, skriver Aslak Bonde.

    Det som trengs, er å se bistandsbudsjettet og forsvarsbudsjettet i strategisk sammenheng: de sivile virkemidler er sverdet og de militære er skjoldet i de fleste operasjoner, og som vi vet fra ISAF var Norge et problem der med sitt skille mellom bistand og militær stabilisering.

    Dette må endres totalt: pengene staten bruker på bistand må innordnes strategisk med militære bidrag der det er relevant. Aldri mer ISAF, kunne man si. NGOer (ikke statlige organisasjoner, journ. anm) med statens penger må finne seg i å være del av en strategi.

    Som Churchill sa, «gentlemen we have run out of money; now we have to think».

    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

    Kommentér


    • To ting:

      -Det legges opp til at Forsvaret skal interneffektivisere for 2 mrd frem til 2024, noe FSJ sier er umulig. Dette er en del av de pengene som 'tilføres' Forsvaret årlig. Er det noen som kan forklare meg hvordan man ser for seg å spare en halv milliard i året på denne måten? Man kan selvsagt si opp folk, dersom regelverket tillater det, men da er det ingen effektivisering, snarere en svekkelse av den operative evnen. Man kan bruke mindre ammunisjon, men det er jo samme problemstilling. Hvordan ser det egentlig ut på et budsjett og et regnskap når man gjør en slik 'effektivisering'? Spør av uvitenhet.

      Av mer praktiske ting er det en del som ikke har vært så mye fremme i debatten ennå:
      - Jeg merket jeg meg at man har skrinlagt planene om å etablere rekruttskole på Skjold, siden 2.bn etter alt å dømme (inntil neste langtidsplan, selvsagt) skal bli en fullverdig mekanisert bataljon, og man sikkert trenger plassen. Nå er det, om jeg har forstått det riktig, Terningmoen som blir det nye kraftsenteret. KNM HH og den nye rekruttskolen på Terningmoen skal forestå (nesten) all rekruttutdanning til alle forsvarsgrenene. Det blir mye ny EBA, men jeg tror det kan bli bra å frigjøre bataljonene til operativ virksomhet. Og ja, hjulet er rundt, selv om det var flere rekruttskoler før.
      - Ramsund utvides og får en ny maritim SOTG.
      - 2.bn blir en mekanisert bataljon på linje med TMBN og PBN, og stående/vernepliktsbasert som PBN. En fjerde, identisk bataljon blir etablert et sted, dog ikke før etter 2025, når nye stridsvogner etter planen skal komme.
      - Kavaleribataljonen blir omdøpt til Porsanger bataljon, og noe utvidet, uten at det står noen detaljer. FLF vil lede denne, Grensevakten og tildelte HV-styrker.
      - Hæren får et kadrebasert CBRN-kompani.
      - Operasjonsstøtteavdelingen endrer navn til Trenregimentet (nok et eksempel på at hjulet er rundt).
      - HMKG styrkes med lettpansrede kjøretøy.
      - HING erstattes ikke, men de fire øvrige får en MLU, og kystkorvettene levetidsforlenges til 2030.
      - MARCSS endrer navn til Marinens logistikkommando.
      - Baseforsvarsavdelingene i Luftforsvaret vil ha et betydelig innslag av reservister (uten at det står flere detaljer om dette).
      - 717 skv legges ned og DA-20 utfases, men det visste vi for så vidt.
      - FLO har i dag en Vertslandsstøttebataljon, og dersom jeg oppfatter en litt utydelig tekst riktig, etableres det i tillegg en RSOM-bataljon (Reception, Staging, Onward Movement) som vil være kadrebasert og i stor grad bygge på avtaler med sivile partnere.
      - FSAN vil etablere et sanitetsledelseselement på bataljonsnivå (som vil komme i tillegg til Sanbn, slik jeg oppfatter det).

      Dette var bare et lite utdrag. Det meste ellers forblir som før eller viderutvikles innen noenlunde tilsvarende rammer.
      Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

      Kommentér


      • @Rittmester: Til det første, alle som jobber i Staten er utsatt for ABE-reformen (Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen). Den ble innført i 2015 og gir (etter som du ser det) et "kutt" eller en "gevinst" i alle statsetater hvert år. Begrunnelsen var at i næringslivet må man alltid ha en produktivitetsvekst, dvs. hvert år produsere mer for den samme sum penger, da må man også kunne klare det i Staten. I 2015 ble denne "gevinsten" satt til 0,5% pr år. Dette skal man kunne vinne ved å forbedre arbeidsrutiner, slanke adoministrasjon, innføre diigitale verktøy etc.

        Det høres litt besnærende ut, men min erfaring (etter å vært skyteskive for ABE-reformen i 5 år) er at folk i ledende stillinger med lønn la oss si i spenn 700.000 til 1.000.000 må bruke stadig mer av sin tid til forholdsvis enkle rutineoppgaver som lavere ansattte i administrasjonen med betydelig lavere lønn gjorde før. Jeg vet ikke om det er effektivisering.
        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

        Kommentér


        • Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
          @Rittmester: Til det første, alle som jobber i Staten er utsatt for ABE-reformen (Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen). Den ble innført i 2015 og gir (etter som du ser det) et "kutt" eller en "gevinst" i alle statsetater hvert år. Begrunnelsen var at i næringslivet må man alltid ha en produktivitetsvekst, dvs. hvert år produsere mer for den samme sum penger, da må man også kunne klare det i Staten. I 2015 ble denne "gevinsten" satt til 0,5% pr år. Dette skal man kunne vinne ved å forbedre arbeidsrutiner, slanke adoministrasjon, innføre diigitale verktøy etc.

          Det høres litt besnærende ut, men min erfaring (etter å vært skyteskive for ABE-reformen i 5 år) er at folk i ledende stillinger med lønn la oss si i spenn 700.000 til 1.000.000 må bruke stadig mer av sin tid til forholdsvis enkle rutineoppgaver som lavere ansattte i administrasjonen med betydelig lavere lønn gjorde før. Jeg vet ikke om det er effektivisering.
          Det er noen byråkrater og politikere som tydeligvis bør komme seg ut og "avtjene" noen år i det private næringsliv, før man kan forsette i en statlig virksomhet.
          Ja - man vil gjerne se effektiviseringstiltak her i det private, men det går like mye ut på å få bedre betingelser fra underleverandører eller øke salget med basis i eksisterende struktur.
          Ved å låse seg til at man hvert år skal kutte kostnader/"effektivisere" med en fast faktor, så kan man fort ende opp med å "spare seg til fant".

          Hilsen en tilårskommen økonomidirektør (og som nå har sendt en oppsigelse av sitt medlemskap i Høyre)

          Kommentér


          • Fra nrk:

            Hærbataljon til Bardu
            Den nye hærbataljonen blir mest sannsynlig lagt til Setermoen i Bardu. Signalene kom i regjeringas forslag til langtidsplan for Forsvaret før helga. Hærsjef Eirik Kristoffersen legger vekt på at mekaniserte bataljoner trenger øvingsfelt i nærheten.
            https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/h...rdu-1.14989278
            Svolten og tyst, samband fyst

            Kommentér


            • Til ingens store overraskelse stiger kostnadene ved Evenes ifm flyttingen av 333-skavdronen fra Andøya.


              https://www.nrk.no/nordland/offisers...nes-1.14984098
              Artillery is the God of War

              Kommentér


              • I mitt enkle sinn så må det være lov å si at man har gjort feil, elelr tatt dårlige vurderinger, opp mot for eksempel Evenes vs Andøy?
                Hadde jeg vært ansvarlig for den prosessen og sett hvor det går, med nettopp budsjettsprekker, feil med vindforhold og så videre; så hadde jeg spurt om det var mulig å skrinlegge hele prosjektet.

                At man kan kjøre på med et sånt prosjekt, selv med så mye mediaoppmerksomhet i og utenfor Forsvaret som sier at det ikke kommer til å fungere, kan jeg ikke fatte!

                Enten så kan de forsterke og utbedre Andøya, som tydeligvis er godt nok for allierte, og ligger tilsvarende til som andre allierte flybaser, eller så kan de se etter et alternativ som faktisk tilfredstiller de behovene som stilles. Bodø må være et godt utgangspunkt, men dette kan heller diskuteres i Andøya tråden. (Ikke Andøya-facebook..)
                Your signature cannot be longer than 70 characters long.

                Kommentér


                • I lys av at det som i årsrapporten blir påpekt som en av hovedmanglene i Forsvaret er mangelen på volum og utholdenhet, tar jeg her inn denne utmerkede artikkelen i Pro Patria fra oberstløytnant Terje Bruøygard : Reservister - en ubenyttet nasjonalskatt?

                  Har vi råd til ikke å benytte all den kompetansen som ligger hos de som har gjennomført førstegangstjeneste eller annen tjeneste i Forsvaret?

                  Jeg får ofte spørsmål fra mine allierte kolleger hvor store reservestyrker vi har, i tillegg til brigaden, fregattene og jagerflyene. Hva har vi «gjemt bort» i fjellet, eller hvor mange kan vi hente frem i krise og krig. Når jeg svarer unnvikende at vi faktisk ikke har mer så blir det ofte stille, før de undrende bemerker at Norge jo faktisk er nabo med Russland.
                  Med årskull på rundt 60 000 har vi en utnyttingsgrad på litt over 10%. Ved endt tjeneste blir soldatene stående i reserven noen år, før de overføres til Heimevernet. Der blir de stående i rullene til de er 44 år. De aller fleste vil ha minimalt med øving i de årene. Som regel kun noen dager i året.
                  Fra USA:
                  Svært kosteffektiv løsning

                  Totalt består reservekomponenten av over en million soldater, dog i forskjellige beredskapskategorier. Reservene utgjør 45% av den totale amerikanske militære styrken, men kun åtte prosent av forsvarsbudsjettet.
                  (...)
                  Kanskje sitter Norge på en ubenyttet gullgruve? Hvert år dimitterer tusenvis av soldater og en rekke befal og offiserer slutter. Kanskje det ikke passer med en heltidskarriere på grunn av andre interesser som familie, utdanning og geografi? Det er derimot nærliggende å tro at det finnes potensiale for å utarbeide en ordning der også vi kan utvide vår reserve.
                  Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                  Kommentér


                  • Forsvarspolitikk uten plan

                    Regjeringens Langtidsplan for forsvarssektoren fremstilles som en stødig forlengelse av politisk omforente linjer. I virkeligheten innebærer den en strategisk omvurdering fra regjeringens side.

                    For å se den strategiske omvurderingen som ligger i regjeringens nylig fremlagte Langtidsplan for forsvarssektoren, Prop. 62 S (2019-2020), må vi gå fire år tilbake. I 2016


                    Les mer...

                    Kommentér


                    • Jacob Børresen kom med noen hjertesukk på sin private Facebookside for en ukes tid siden, og skriver blant annet:

                      "Regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret plager meg. Den økonomiske rammen den legger opp til, at regjeringen fant å måtte legge seg noe under FSJs laveste nivå: FMR alternativ D, var skuffende, men ikke helt uventet. Det som plager meg er at jeg tror at denne kostnadsrammen er et noenlunde presist uttrykk for hva det er politisk mulig og forsvarlig over tid å bruke på militært forsvar i Norge, gitt landets økonomi og den utenrikspolitiske situasjonen.

                      Det kan godt være at Stortinget vil øke rammen noe, for å forbedre planen på noen områder som kan gi større uttelling i form av mer forsvarsevne pr krone, men ikke nok til at drift av langtidsplanens forsvarsstruktur kan fullfinansieres i løpet av perioden, og på ingen måte nok til å utvide strukturen, øke antall enheter og avdelinger i Land- og Sjøforsvaret, bemanne denne strukturen fullt ut, bygge ut støtteapparatet og bygge opp beholdningene av ammunisjon og reservedeler til et nivå som gir nødvendig reaksjonsevne i krise og krig og tilstrekkelig utholdenhet i strid, til at Forsvaret kan framstå som troverdig og en faktor å regne med både sett med allierte og med russiske øyne.

                      Det er derfor ikke den økonomiske rammen som er planens hovedproblem, men at vi har lagt oss på et forsvarskonsept, og valgt en forsvarsstruktur, som ikke lar seg finansiere innenfor en realistisk økonomisk ramme.
                      "

                      Jeg tror han har rett, så spørsmålet er hva vi gjør med det fremover. Så lenge det ikke finnes en samstemt opinion både i folket og de toneangivende politiske partiene som krever økte bevilgninger, så vil Forsvaret alltid tape i konkurranse med skole, helse, veibygging og andre gode formål. Fremfor å slåss mot vindmøller mener jeg gode forsvarsfolk heller får innrette seg etter realitetene og finne ut hva det beste vi kan gjøre med tildelte penger er.

                      Jeg skal ikke utbrodere veldig mye her, men mener det eneste tiltaket vi kan gjøre som potensielt gir bedre forsvarsevne uten å øke prislappen, er en målrettet satsing på reserver. Jeg synes det var en stor svakhet med FMR at den var vag på det området.

                      Det vil si - vi må ha et stående førstelinjeforsvar som er i stand til å møte akutte trusler der og da og er tilgjengelig 24/7. Trusselen vil være på nettet, i luften, til sjøs, langs grensen mot Russland og mot utvalgte punktmål over hele landet, enten det er terminalen på Melkøya, vannforsyningen til Oslo, en kraftstasjon på Vestlandet eller en toppolitiker. Disse oppgavene ivaretas av E-tjenesten, PST, Politiet, Cyberforsvaret, Luftforsvaret, Sjøforsvaret, Heimevernet og Hæren - med støtteapparat både sivilt og militært.

                      Spørsmålet er hvor tungt bemannet disse må være i fredstid for å løse de akutte oppgavene sine, og hvor man tåler at det går noen timer eller dager før man er fullt operative i et oppdukkende tilfelle. Med unntak av HV har man de siste årene gått langt i av retning helprofesjonalisering av hele forsvars- og justissektoren. HV tror jeg egentlig ikke behøver å gjøre så veldig mye mer enn å sørge for effektiv årlig trening av hele strukturen sin, men for øvrige kan det stilles en del spørsmål:
                      - Kan virkelig Politiet ikke ha bruk for en politireserve for å ta toppene, selv om fagforeningene ser på det som en trussel mot seg selv?
                      - Kan CYFOR utnytte sivil kompetanse bedre ved å knytte til seg flere reservister med aktuell bakgrunn?
                      - Kan f eks deler av baseforsvar i Luft settes ut til reservister?
                      - Samme med Sjø, og dessuten - kan ikke en hel fregattbesetning øves en gang i året for å holde seg operative, og resten av tiden jobbe om bord i sine sivile fartøyer?
                      - Reserveavdelinger i Hæren er ikke "tilfeldige sivile med våpen"; som enkelte befalsorganisasjoner og noen i forsvarsledelsen har forsøkt å uttrykke det. Gitt tilstrekkelig årlig trening vil de etter bare dager klare å løse komplekse oppdrag.

                      Dette var bare ment som eksempler, det er helt sikkert veldig mye mer som kan gjøres.

                      Det viktigste tror jeg er å konkretisere trusselen. Bortsett fra på nettet og tildels i rommet, er det Russland som er den konkrete fysiske trusselen (potensielt) og som hele strukturen bør dimensjoneres mot. Ikke alle mulige andre teoretiske problemstillinger (vi har bygget ned grensefestningene i Halden og på Kongsvinger nettopp fordi vi har avskrevet Sverige som en trussel, så vi kaster ikke bort tid på å vurdere dem.) Altså må vi ha stående avdelinger i Finnmark, men trenger vi det i så stor grad i Troms og Østerdalen?
                      Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                      Kommentér


                      • Helt enig i at vi må tilbake til vesentlig bruk av reservister, og da trene og utstyre dem skikkelig, og klargjøre for hurtig mobilisering. Ellers trodde jeg da at Luft-HV stadig har en vesentlig rolle i Luftforsvarets baseforsvar? Dvs. nå har vel ikke Luft-Hv lenger en egen organisasjon, men det som var Luft-HV områder er da stadig i områdestrukturen med tropper som skal drive vakthold og sikring og overvåkning og kontroll ved Luftforsvarets stasjoner?
                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                        Kommentér


                        • Får forsvarsplan i retur

                          Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV nekter å behandle regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Det var TV2 som omtalte saken først. Partiene har flertall på Stortinget, og sender planen i retur til regjeringen.

                          Les mer...

                          Kommentér


                          • Dette er veldig bra dersom det betyr at man kan få til en mer forpliktende plan enn den regjeringen la opp til, hvor alle vanskelige avgjørelser var skjøvet ut i tid.
                            Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                            Kommentér


                            • Jøss, det er forsåvidt en billig måte å kjefte på regjeringen på. Men ganske tydelig beskjed om å komme tilbake med noe som styrker forsvaret i løpet av de neste 4 årene. Litt usikker på om den alliansen som sender den tilbake har felles mål med å sende den tilbake, men det skal vel godt gjøres å få et svakere forslag tilbake.
                              TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

                              Kommentér


                              • Jeg er veldig spent på merknaden og er redd det bare er å putte inn noen enkelt-kjepphester og ta ut noe annet, uten helhet, og uten finansiering.
                                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                Kommentér


                                • Er det noen som oppriktig tror på bedre vær når det kommer til langtidsplanen?
                                  Forsvarets råd er tydelig, men så lenge ingen føler en "sense of urgency" så blir det vel å klatte litt her og der så de får med et av partiene i opposisjonen med og vips-presto så er planen vedtatt med minimale endringer for forsvarets del.

                                  Svolten og tyst, samband fyst

                                  Kommentér


                                  • Skal jeg våge meg på å gjette, så får vi:
                                    - Et par helikoptre i nord (kanskje på bekostning av noen av dem til FS)
                                    - "Vurdere" muligheten for å skaffe stridsvogn raskere (gjett hva svaret blir)
                                    - Noe penger flyttes frem til siste år i første 4 år periode, fremdeles langt inn i neste stortingsperiode.
                                    - Kanskje til og med 2000 ekstra HV-soldater som ikke blir full finansiert.
                                    TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

                                    Kommentér


                                    • Jeg er jo redd dere har rett. "Flikking" er den tekniske betegnelsen. Og Eirik Kristoffersen får ikke det han ønsket seg - en flunkende ny plan å navigere etter fra starten. Jeg håper imidlertid det kan sende et signal inn i maktens korridorer slik at de ved neste korsvei begynner å ta Forsvaret litt på alvor.
                                      Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                      Kommentér


                                      • Det er forskjell på hva jeg håper og hva jeg tror her ja. Jeg frykter flikking uten noen praktisk betydning for forsvarsevnen. Jeg har sutret litt til "mine" stortingsrepresentanter, men fokus er nok primært på virus og økonomien etter virus. Det er forsåvidt svært positivt at regjeringen får ompuss. Så kan man håpe at det at det var symbolsaker som ble kjørt frem i første runde etter planen var autopilotsvar. (Dvs. politisk rådgiver har planlagt et utspill før de faktisk har sett planen, og sjekker bare raskt om symbolsak A er med eller ikke før man uttaler seg.)
                                        TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

                                        Kommentér


                                        • Apropos diskusjon rundt prioriteringer av kapasiter, så har Russland noen meget kompentente EK avdelinger.

                                          Dette er et fagfelt som bør heves frem hos oss.
                                          Odd objects attract fire. You are odd.

                                          Kommentér


                                          • Janne Haaland Matlary mener opposisjonens ompuss bare er et spill for galleriet: https://forsvaretsforum.no/langtidsp...lleriet/125184

                                            (...)Men å returnere LTP som om problemet er dårlig faglig arbeid er helt gratis, og det gir «stryk» til regjeringen, som det heter i media. Dette er lettvint fordi det ikke er klart hvorfor opposisjonen vil ha utredet de forskjellige punktene de har listet opp. Er det av nysgjerrighet, greit å vite-kategorien, eller er det som grunnlag for beslutning om å finansiere en større struktur?

                                            Hvis det siste, er det redelige å gjøre at det sies klart at Forsvaret skal ha mer penger. Opposisjonen kunne for eksempel sagt at forsvarssjefens råd om alternativ A i hans fagmilitære råd er det som må finansieres, eventuelt alternativ B.

                                            Det er klart og enkelt, all den tid LTP-en sies å ligge mellom D og C.«Vi går for A», bør opposisjonen si, «derfor trengs merarbeid i LTP-analysen».

                                            Men en retur som i dag uten mål og mening borger for en enda mer kaotisk og svak forsvarspolitikk i kongeriket.
                                            Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                            Kommentér


                                            • Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
                                              Janne Haaland Matlary mener opposisjonens ompuss bare er et spill for galleriet: https://forsvaretsforum.no/langtidsp...lleriet/125184
                                              Hun er da ganske farget av at hun er medlem i Høyre.
                                              Bra den ble sendt i retur spør du meg.

                                              Kommentér


                                              • Jeg er noe ambivalent her. På den ene siden synes jeg det er bra at regjeringen får en smekk, på den annen side nærer jeg ingen illusjoner om at opposisjonen klarer å komme med noe påplussinger som monner. Som Matlary også sier, de kunne jo bare sagt at vi går for alternativ B, f eks, og bevliget de nødvendige pengene, siden de sitter med flertallet. Det skjer ikke, og da blir det som andre her sier, i beste fall noen klatter her og der. Sp kan finne på å bevilge mer penger til HV, vel, fordi det er HV. SV vil i utgangspunktet ikke bevilge penger til krig og død og sånn, men jeg så et sted at det var snakk om Forsvarets bistand til det sivile samfunn, og der kan de kanskje komme med noe, f eks til redningstjenesten.

                                                Og til slutt kommer alle til å si, "Vi skulle så gjerne ha bevilget mer, men altså, Corona." (Insert 'unnskyldende skuldertrekk' her).
                                                Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                                Kommentér


                                                • Jeg er også veldig skeptisk til mulighetene for at det blir gjort noe mer med LTP etter en eventuell ny runde på de premissene som opposisjonen legger. I utgangspunktet fordi at opposisjonen reelt ikke legger premisser. Noe som betyr at LTP kan gå igjennom kverna en gang til, og komme ut som den samme kjøttdeigen.

                                                  Uten å flagge for mye politisk tilhørighet for å unngå å oppgi for mye som kan identifisere meg, kan jeg si at jeg tilhører ett av partiene i den store opposisjonsblokka.

                                                  Rittmester Tror du har rett i at SP kan finne på å be om økte midler til HV fordi de er HV, samt din analyse av forsvarets bistand til det sivile samfunn kan gi noen summer til ymse tjenester. Ellers tror jeg at det er en del i SV som fint kan finne på å gi større midler til det norske forsvaret dersom det innebærer at man ikke gjør seg selv avhengig av NATO, men til gjengjeld er det nok det eneste argumentet de kjøper.

                                                  Kommentér


                                                  • Vel... kunne godt tenkt meg at de bevilget midler til noen utenlandsbidrag av størrelse igjen.
                                                    Men det er mer fordi jeg kjenner litt suget etter en tur til utlandet igjen enn at Norge trenger det.

                                                    Kommentér

                                                    Fremhevede emner

                                                    Collapse
                                                     

                                                    Veteranmeldingen 2020

                                                    Meld. St. 15 (2019–2020)

                                                    Også vi når det blir krevet — Veteraner i vår tid


                                                    Tilråding fra Forsvarsdepartementet 15. april 2020, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

                                                    Melding til Stortinget

                                                    Meldingen oppsummerer de seneste ti årenes innsats for personell i internasjonale operasjoner for Norge, og peker ut veien for den framtidige...
                                                     

                                                    Sikkerhetsloven


                                                    (Illustrasjonsfoto: Denne posten er ikke gradert.)


                                                    Vi fikk ny sikkerhetslov 1.januar 2019: https://www.nsm.stat.no/publikasjone....-januar-2019/


                                                    Det ble utgitt en serie veileder utover høsten i fjor: https://www.nsm.stat.no/publikasjone.../veiledninger/...
                                                     

                                                    UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet

                                                    UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet har kommet ut med en ny utgave:

                                                    https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/UD%202-1%20(norsk).pdf

                                                    ...
                                                     

                                                    COVID-19 virusutbrudd

                                                    En ny type coronavirus som nå sprer seg i Kina.

                                                    Det ble først oppdaget i midten av desember i millionbyen Wuhan i sentral-Kina. Viruset tilhører coronavirus-familien, men dette er en helt ny variant som ikke er oppdaget tidligere. Det finnes forskjellige typer coronavirus innenfor denne familien, men denne genetiske koden ligner mest på SARS av de vi kjenner til.
                                                    Mest sannsynlig...
                                                     

                                                    NSM: Årlig risikovurdering


                                                    Ole Gunnar Onsøien
                                                    NTB scanpix

                                                    – Betydelig risiko for spionasje, sabotasje og terror


                                                    Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med ny, nedslående vurdering av IKT-trusselbildet i Norge.

                                                    – Både store og små virksomheter i offentlig og privat sektor er utsatt. Den grunnleggende sikkerheten er ikke på plass, sier direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet...
                                                     

                                                    Nyhetssaker: Veteraner

                                                    Starter en nyhetstråd for relevante nyheter for Veteraner. Innenlands som utenlands.

                                                    Åpent for alle å publisere det man finner interesseant.

                                                     

                                                    Fokus - Etterretningstjenestens årlige vurdering



                                                    Etterretningstjenestens rapport kan lastes ned fra lenken til høyre på siden:
                                                    http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/n ... pport.aspx

                                                    Rapporten dekker hovedpunktene:
                                                    Kode:
                                                        Globale utviklingstrekk
                                                        Nordområdene / Arktis
                                                        Russland
                                                        Afghanistan
                                                        Pakistan
                                                        Kina
                                                        Midtøsten og Nord-Afrika
                                                        Iran
                                                        Sudan
                                                        Somalia
                                                        Terrorisme
                                                        Spredning av
                                                    ...
                                                     

                                                    Forsvarets veterantjeneste (FVT)

                                                    Forsvarsnett: Forsvaret vil ha veteransenter Katrine Gramshaug, SDV, 2007-06-06


                                                    – Forsvaret trenger et rekreasjonssenter for veteraner. Det er viktig at vi nå får på plass et fast sted hvor vi kan tilby tjenester til veteraner, sier forsvarssjef Sverre Diesen.

                                                    Av Katrine Gramshaug, Personell-, økonomi- og styringsstaben

                                                    http://www.mil.no/veteraner/start/aktue...

                                                    Donasjoner

                                                    Collapse
                                                    Working...
                                                    X