Kunngjøring

Collapse

Info

Problemer med innlogging.
See more
See less

Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

    #31
    Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

    Forsvarsministeren besvarer i denne korte artikkelen, noe av kritikken mot den nye langtidsplanen. Må innrømme at jeg blir enda litt mer betenkt. Det pågår en diskusjon om konsepter på mange nivå. Forsøk på å avfeie meningsutvekslingene ved å henvise skeptikerne til kroken merket med gammeldags, er uklokt.

    Muligens tolker jeg dette som fanden leser bibelen, men det kan virke som om den nye landmaktstudien skal berede grunnen for et konsept mer i tråd med det Diesen og Modd argumenterer for.

    Opprinnelig skrevet av Søreide
    Regjeringen vil med den nye langtidsplanen bevare vår evne til kollektivt forsvar innenfor rammen av NATO ved å videreutvikle Forsvarets operative evne. Forsvaret av Norge er ikke det samme som et norsk forsvar. Den nye tradisjonalismen i norsk forsvarsdebatt ser ut til å ville bevare et foreldet forsvarskonsept. Dette vil i så fall medføre et brudd med de lange linjer i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det er ikke bra for Forsvaret, og det er ikke bra for forsvaret av Norge.
    http://www.dagbladet.no/kultur/vi-ma...-1949/60264504

    Noen russiske tanker om det de kaller «kontaktløs» krigføring:

    Opprinnelig skrevet av Aleksander V. Rogovoy
    It should be noted that some military theorists (mostly supporters of the idea of so-called “contactless wars”) who do not properly evaluate the trends outlined earlier increasingly have begun to claim a reduction in the role of the land forces, which, in their opinion, will in the wars of the future decide only auxiliary tasks.
    (……)
    But when the task is to seize or retake territory captured by the enemy or to repel a ground invasion by superior enemy forces, the land forces will have a decisive role. After all, the land forces have been and still are the only means to hold and control territory. No wonder they say that no territory can be considered conquered or liberated when no soldier has set foot on it. This was eloquently demonstrated by the experience of the antiterrorist operation in the North Caucasus and the operation to compel Georgia to make peace,
    (…..)
    As for firepower, the fact is that, as mentioned earlier, the aim of their development
    should be to equip the land forces with highly efficient,long-range high-precision weapons and ammunisjon that make for dependable firepower to engage the enemy deep in the zones for which the groups of forces or troops are responsible in a strategic direction up to 500-km; at the level of operational commands between 150-170-km; and at brigade level 50-70-km.

    Along with this, due attention should be given to improving the rate of fire of rocket and artillery systems, the yield and armor piercing capability of ammunition, the working conditions of crews, survivability, automation of processes to prepare for fire and to fire, and the capability quickly to replenish ammunition.

    The saturation of the land forces with high-precision weapons that are used in a single reconnaissance and information environment will allow combined-arms formations in the future to act as reconnaissance and strike systems that provide the capability to gain and maintain information and fire superiority over the enemy in a timely fashion, and, under favorable conditions, its defeat in the initial or subsequent phases of military conflict on any scale.
    Alt dette og mye mer, kan leses her:https://archive.org/details/A-Russia...Landpower-2015
    Last edited by Takkatt; DTG 042122A Jul 16, . Begrunnelse: Retting

    Comment


      #32
      Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

      En stor bekymring er hvis denne studien påvirker Brigadesystemet i den grad at vi ikke er i stand til å operere over bataljonsnivået. Nå skal det sies at jeg aldri er direkte negativ til å evaluere hvordan vi best mulig skal løse vår portefølje av kompliserte oppdrag. Og det er da også kjernen i spørsmålet. Hvis dette skal bli en studie hvor Diesen og Mood mfl skal styre inn mot deres lettkonsept, vir vi legger alle aksjene våre i langtrekkende presisjonsvåpen og små lette enheter er jeg fantastisk skeptisk. Såvidt jeg vet har
      de største av våre allierte gått bort fra en slik måte å tenke på da de også har konkludert med at den beste sammensetning av en styrke vil være mekanisert. Dette grunnet at en slik styrke kan oppdragsorganisere seg alt etter hvordan motstanderen og lendet er. Dette er betydelig vanskeligere med en eks brigade bestående av lette små enheter. En tung mekanisert struktur vil være det beste verktøyet i kassa som kan løse oppdrag både innenlands som utenlands. Man hverken holder eller tar lende ved sjø eller luftstyrker. Dette må det være en mekanisert avdeling som løser. Når argumentet med at Norge aldri vil kunne holde feks Finnmark er det uvesentlig. Hvis det kommer små grønne menn eller en annen form for hybrid krigføring. Hva vil da en fiende være
      nødt til å forholde seg til? Er det små lette styrker som kan lede presisjonsvåpen, eller er det at en stridsvogntropp? Det er bare ikke mulig å eskalere en videre utvikling av den hybride krigføringen uten å gjøre noe med den mekaniserte styrken. Det er dessverre personell både i og utenfor Hæren som er store forkjempere for en lett struktur grunnet økonomi, for stort Finnmarkfokus og lite kjennskap til hva en mekanisert avdeling kan tilføre hvilket som helst stridsfelt. Når været er slik at de små lette enhetene som skal bruke langtrekkende presisjonsvåpen ikke ser mer enn 200 meter og jagerflyene ikke kan fly, da er det en type avdeling som kan sloss, og den er mekanisert. Da er det "fekting" med de lange løpene som gjelder i samvirke med eget infanteri og de andre kapasitetene et Brigadesamvirkesystem kan gi.

      Comment


        #33
        Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

        HærKav har et meget godt poeng.

        Uavhengig av organisasjon så må bakkestyrkene evne å påvirke striden, og dette må de kunne gjøre uten å være for avhengig av teknologi som er for sårbar for elementene.

        Og hva er det som i all hovedsak gir bakkestyrker evnen til å nettopp å påvikre striden?
        De kanskje viktigste faktorene er mobilitet, pansring, stridsutholdenhet og våpenvirkning. Mekaniserte styrker har også sine svakheter, men jeg mener at historien har lært oss at mekaniserte styrker har nettopp disse faktorene, og at de på en god måte evner å utnytte dette til sin fordel.

        Så er det heller ikke noe tvil om at det også handler om å være på rett sted til rett tid. Der er kanskje noe av svaktheten til dagens organisasjon, selvsagt avhengig av situasjon og varslingstid. Forutsatt dagens basestruktur så må mekaniserte styrker ha en så kort reaksjonstid som mulig, samt at de må ha en mobilitet støttet av transportressurser slik at de nettopp er på rett sted til rett tid.

        En annen ting som jeg mener historien har lært oss, og som HærKav også er inne på er at det er enklere å skalere ned enn hva det er å skalere opp. Dagens mekaniserte styrker vil raskt evne å omorganisere deler av sin styrke slik at den utgjør små lette enheter med god PV kapasitet, og samtidig opprettholde nettopp det å være mekaniserte styrker. Men å gå motsatt vei vil være vesentlig vanskeligere og mer tidkrevende.

        Jeg skrev tidligere at en Landmaktsstudie er hensiktsmessig å gjennomføre forutsatt at hensikten ikke er å spare penger. HærKav nevner i sitt innlegg to navn på personer som kanskje vil støtte inn i arbeidet med denne, kanskje sågar også lede den. Jeg har stor respekt for disse to personene, men jeg mener det vil være direkte farlig hvis personer som tidligere så klart har uttalt hvordan landmaktens struktur bør være, skal delta tungt eller sågar lede dette arbeidet. Da tenges det et bilde hvor studien er et "spill for galleriet".

        Det er også tidligere å tråden skrevet en del om andre forsvarsgrener sine kapasiteter, derfor vil jeg bare avslutte med en liten digresjon.
        I et territorielt forsvar er det hovedsaklig bakkestyrkene som er hovedelementet, og de andre forsvarsgrenene må bygges rundt og dimensjoneres i forhold til disse. Sånn sett så ser det ut til at man nå nettopp gjør det motsatte.
        Except for the blood, it`s just like paintball.

        Comment


          #34
          Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

          Noen observasjoner fra en amatør når det kommer til FFI-studien og landmakt:
          La meg først si at det ser ut som et solid stykke arbeid, og manga ev konlusjonene er sikkert valide.
          Jeg vil likevel påpeke noen problemer (ja jeg skrev problemer, ikke utfordringer..) når det kommer til å anvende den anbefalte (og sikkert mest robuste) strukturen på operasjonelt nivå:

          - Det forutsettes altså at fremtidens vervede mannskaper bruker en andel av tiden på å stå i rett foran Slottet eller gå patrulje på grensa. I hvilken grad vil dette gå utover trening i primærfunksjonen? Hvis man skal redusere tiden hver enkelt bruker på vaktfunksjoner (estimert til 900+ årsverk), må antallet som inngår i rotasjonen (mao 1800åv for å gå 1/2-rotasjon, 2700åv for å gå 1/3-rotasjon). Et annet spørsmål er om vakthold for statsoverhodet og regjeringen kan gjøres med mindre enn de nærmere 600åv studien beskriver.

          - Størstedelen av fredstidsoppgavene må presumptivt dekkes av de 2 stående bataljonene. Dersom de skal trene med materiellet sitt uten å måtte deployere hver gang, må nødvendigvis en betydelig del av brigadens hovedmateriell befinne seg i Oslo og Kirkenes til daglig. Overføring av tunge avdelinger med materiell tar ikke nevneverdig mindre tid enn overføring av tunge avdelinger med allierte forsterkninger. De blir dermed irrelevante som "terskelforsvar" annet enn som lett infanteri med det de kan få med seg av utstyr i et chartret fly. Alternativet er å anskaffe enda mer tungt materiell, som forhåndslagres i nærheten av der vi tror vi trenger det mest - med det dette medfører av ekstra kostnader og vedlikehold (gitt et fast budsjett blir strukturen tilsvarende mindre).

          -Når det gjelder Heimevernet tar studien utgangspunkt i et scenario der oppgaven er å sikre brigadens SPOD/APOD og framføringsakse mot SOF og lette motoriserte styrker. Hvis man zoomer ut noen hakk viser det seg at Heimevernet bør kunne sikre en rekke objekter som ikke nødvendigvis befinner seg i nærheten brigadens AO, men som resten av Forsvaret er helt avhengige av, og som er godt spredd over store deler av landet. Trusselen fra SOF er sikkert reel nok, men tviler på om det er fornuftig å dimensjonere HV i Østfold eller Trøndelag for å kunne avvise lette motoriserte styrker. Det kan godt hende det er hensiktsmessig å ha et antall lette infanteribataljoner i reservestrukturen til Hæren eller HV, men det må veies grundig opp mot evnen til å beskytte et tilstrekkelig antall objekter mot en SOF-trussel. Jeg er fullt klar over at en motstander sikkert vil være i stand til slå til mot en del objekter selv om HV passer på, men med et minimum av vakthold vil en motstander i det minste være nødt til å konsentrere større styrker mot færre mål.

          Konklusjon:
          -Mekaniserte styrker bør utgangsdisponeres og/eller ha forhåndslagret materiell i nærheten av forventet innsatsområde
          -Tungt materiell som befinner seg i utlandet eller i feil landsdel er irrelevant som terskel (det er også muligens tungt materiell som befinner seg i feil del av riktig landsdel)
          -Styrker som er utgangsdisponert andre steder enn i forventet innsatsområde bør være trent og oppsatt for å operere med utstyr de kan få med seg på fly (helst rekvirert/kommersielt). Det som ikke kan øverføres med fly bør forhåndslagres
          -Heimevernet bør primært trenes og utrustes for å gjøre det mer krevende for spesialstyrker å slå ut objekter totalforsvaret er avhengige av. Volumet bør ikke overgå hva som er mulig å utruste og øve til en forsvarlig standard.
          -Muligheten for å sette opp lette reservebataljoner (som anbefalt i FFI-studien) må vurderes nøye opp mot nødvendig volum på "innsatshæren" og Heimevernet forøvrig.

          Comment


            #35
            Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

            Jeg mener at dersom man skal si noe om hva landmakten er og bør være, hvordan den skal fungere og hva man trenger, må man nødvendigvis ha et solid rammeverk på plass. Dette rammeverket må bygges av landets politiske ledelse, som i god clausewitzisk ånd må sette seg ned og legge føringene for Forsvaret, heriblant Hæren. Staten må bestemme seg for hva, hvordan og hvorfor den skal bruke sin væpnede makt. Uten en tydelig, helhetlig, politisk ambisjon blir reformer og anskaffelser redusert til i hovedsak symbolske enkeltfenomener som i begrenset grad vil kunne gjøre noe fra eller til for forsvaret av kongeriket.

            Den mest kjente dikotomien i debatten om hva som skal være dimensjonerende for Forsvaret er spørsmålet om et invasjonsforsvar eller et innsatsforsvar. Argumentene og perspektivene rundt denne debatten er viden kjent, så jeg bruker ikke mer tid på det her. Det kan imidlertid være verdt å spørre seg om dette er de eneste alternativene, eller om vi kan se for oss andre ambisjoner som Forsvaret kan søke å oppfylle? Eksempelvis: Selv om et skandinavisk/nordisk forsvarssamarbeid tilsynelatende har vært lagt på is flere ganger, betyr dette at det aldri vil bli aktuelt? En realisering av et slikt samarbeid vil i så fall kunne legge helt andre føringer for investeringer, organisering og strategisk doktrine enn de to nevnte retningene.

            Hovedsvakheten ved den nevnte debatten virker å være at man i realiteten sitter igjen med det verste fra begge retninger. Fra mitt lekmanssynspunkt framstår dette i hovedsak som et resultat av politisk beslutningsvegring, altså mangelen på en tydelig, helhetlig, politisk ambisjon. Resultatet blir hull i kapasiteter, utdaterte/irrelevante doktriner, for snevre/for brede oppdragsporteføljer med tilhørende problemer knyttet til kostnadseffektivitet, samt lite optimale prosesser knyttet til anskaffelser og investeringer.

            Hvis man først fastsetter en politisk ambisjon om eksempelvis å kunne drive selvstendig høyintensitetskrig i tre måneder før alliert hjelp, og i tillegg avlevere kapasiteter til en stående multinasjonal styrke, kan man deretter begynne å vurdere de strategiske implikasjonene og hvordan dette kan gjennomføres, samt hvilke konkrete behov Forsvaret har for å få til dette. Men det er ikke noe poeng å skrive ønskelister over materiell og avdelinger hvis man ikke har en klar formening om hvordan disse skal fungere innenfor de politisk-strategiske rammene som skal legge føringer for Forsvarets virksomhet.

            Fortsettelse følger...

            Comment


              #36
              Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

              Rammeverket du etterlyser finnes her, i FFOD:
              Click image for larger version

Name:	FFOD.PNG
Views:	1
Size:	19,8 KB
ID:	866368

              Uheldigvis har du jo helt rett - selv om Forsvaret har et doktrinehierarki, mangler det fullstendig klare føringer og prioriteringer fra politisk hold. Og da ikke bare ambisjoner om at vi skal være "overalt alltid", men konsise beskrivelser som du etterlyser ("drive selvstendig høyintensitetskrig i tre måneder...") og hva som må prioriteres vekk ("HV skal ikke støtte landsskytterstevnet eller andre sivile aktiviteter"). Det finnes sikkert noen graderte dokumenter utgitt av FD, men i og med at slike saker ikke diskuteres i det hele tatt i det offentlige rom, stiller jeg meg svært tvilende til at det finnes noe konkret med substans fra Regjering og Storting.

              Bevis gjerne at jeg tar feil, men jeg har lest både nåværende langtidsplan og forrige ("Et Forsvar for vår tid").

              https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstr...FOD%202014.pdf
              https://www.regjeringen.no/no/dokume...2012/id676029/
              Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

              Comment


                #37
                Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                Interessant tråd å lese, men jeg opplever at det er ett moment som mangler - hva er det vi forventer at landmakten skal utrette? Diskusjonen her sklir raskt over i hvordan landstrid ser ut i dag - men hvilket nivå/type landstrid kan/bør vi ha ambisjon om å kunne delta i?

                En liten brannfakkel - ligger ikke den norske landmaktens rolle først og fremst i nasjonal krisehåndtering, dvs. frem til en større konflikt er et faktum? Vi har tyngre systemer med langtrekkende presisjonsvåpen som gjør introduksjon av tyngre våpen på norsk territorium risikabelt. Blir ikke landmaktens jobb da først og fremst å sørge for at effekten av disse tyngre systemene ikke kan undergraves gjennom bruk av lettere systemer og lavintensitetstaktikker? Kort sagt - hvis du sprer deg for å redusere verdien av luftmakten så blir du konfrontert av bakkestyrker som fremtvinger samling/åpen manøver - og da øker verdien av luftmakten igjen, og vår samlede evne øker.
                Kommunikasjonsdirektør, Nammo

                Comment


                  #38
                  Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                  Opprinnelig skrevet av endrelunde Vis post
                  Interessant tråd å lese, men jeg opplever at det er ett moment som mangler - hva er det vi forventer at landmakten skal utrette? Diskusjonen her sklir raskt over i hvordan landstrid ser ut i dag - men hvilket nivå/type landstrid kan/bør vi ha ambisjon om å kunne delta i?

                  En liten brannfakkel - ligger ikke den norske landmaktens rolle først og fremst i nasjonal krisehåndtering, dvs. frem til en større konflikt er et faktum? Vi har tyngre systemer med langtrekkende presisjonsvåpen som gjør introduksjon av tyngre våpen på norsk territorium risikabelt. Blir ikke landmaktens jobb da først og fremst å sørge for at effekten av disse tyngre systemene ikke kan undergraves gjennom bruk av lettere systemer og lavintensitetstaktikker? Kort sagt - hvis du sprer deg for å redusere verdien av luftmakten så blir du konfrontert av bakkestyrker som fremtvinger samling/åpen manøver - og da øker verdien av luftmakten igjen, og vår samlede evne øker.
                  1. Krise, vi ønsker å eskalere til ett nivå som setter Artikkel 5 og Amerikansk opinion i sving= JDAMe kjente mål så det tar seg pent ut på Youtube og CNN. Evt. at HV brenner noen hus ned til grunnen med FI inni.

                  2. Krig= Eneste motstander vi behøver å tenke på i overskuelig fremtid er Russland. Da er det unaturlig å tro at 48 F-35 kan ha tid og ressurser til å gripe inn på bakken frem til vi får allierte forsterkninger. Det betyr at bakkestyrkene må regne med å kjempe uten luftstøtte og med svært begrenset luftoverlegenhet i opp mot 30 dager.

                  Jeg mener at luftmakt i form av kampfly er det som må prioriteres høyest. deretter et bredere spekter av ildkraft i hæren.
                  Marinen med unntak av Ubåter, og resterende del av luftforsvaret har mindre viktighet. HV blir vomfyll som skal sørge for at FI ikke tror de kan operere hvor som helst.

                  Mitt fokus er hvordan vi kan bygge landmakt som kan klare dette, og aller helst avskrekke andre fra å tro at en invasjon av Norge er en mulighet.
                  Død ved Kølle!
                  Bla bla... Hybrid warfare is easy

                  Comment


                    #39
                    Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                    Krise - det er ikke gitt at vi ønsker å eskalere. Vi må ha evnen til å begrense/containe. Det krever bakkestyrker med høy reaksjonsevne og mobilitet som kan differensiere maktbruken. I en slik situasjon er F-35 og andre tyngre kapasiteter "riset bak speilet." Vi skal tvinge motstanderen til å være den tydelige agressoren ved å sørge for at denne må eskalere kraftig for å overkomme vår evne til å containe maktbruk på lavere nivå. En slik evne kjøper oss også tid, da en mer omfattende maktbruk vil ta tid å forberede og vil være svært synlig. Husk at ingenting av dette vil skje i isolasjon internasjonalt sett.

                    Krig - er det realistisk å tro at norske bakkestyrker kan ha noen som helst utholdenhet uten luftstøtte? Jeg mener du her kraftig undervurderer evnen F-35 leverer. De er et kjempeverktøy for bakkestyrkene som de må utnytte.

                    Til slutt - invasjon. Er det virkelig det vi ser på som trusselen? Det jeg mener vi må innrette Forsvaret mot er å redusere verdien av militær makt som et effektivt pressmiddel mot Norge og alliansen. Da må vi prioritere kapasiteter som er mest mulig effektive mot dette, ikke en tradisjonell oppholdende høyintensiv strid på bakken.
                    Kommunikasjonsdirektør, Nammo

                    Comment


                      #40
                      Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                      Er vi sikre på at viss nokon vil angripe/skade Norge at dei kjem over grensa i Finnmark? I Sør Aust Asia ser vi i dag at ei stormakt nektar land tilgang til desse landa sine fiskeressursar. Norge er ein stor fiskerinasjon, kva ville skje viss våre fiskefartøy vart jaga vekk frå fiskebankane? Eller at nokon andre tar kontroll over norske oljeplattformer.
                      Og skulle invasjonen komme over grensa i nord, så vil vi helst kunne ta i mot forsterkningar frå vore allierte. Då treng vi ei marine som kan gi allierte ein trygg ankomst til Norge. Vi må kunne forsvare kaianlegg og sikre dei mot sabotasje slik at våre allierte kan legge til hamn og losse både utstyr og soldatar.
                      Kva om invasjonen skjer på Svalbard?

                      Comment


                        #41
                        Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                        Kunne vi overlatt den sydlige patruljeringen til f.eks Danmark eller Nederland?
                        Click image for larger version

Name:	uploadfromtaptalk1471176605792.jpg
Views:	1
Size:	102,1 KB
ID:	866401
                        Dette med å patruljere fra svenskegrensen til Bergen og mot UK som en slags allianse i Nord.
                        Dette for at de skal få kjennskap til områdene rundt plattformene og kunne ha mulighet til å støtte eventuelle Norske SOF som trenger et sted å stoppe før de går til aksjon på en plattform.
                        Nederland og UK har også større områder med plattformer hvor de selv hevder territorial suverenitet, så det er nok ikke så ukjent for disse.
                        Norge kan også bruke KV i sør, men vil da kunne fristille fregatter og ubåter til Nordområdene uten at Russland føler et stort NATO-press, siden det i grunnen bare er Norske krigsskip som seilter i områdene som grenser mot Øst.
                        Your signature cannot be longer than 70 characters long.

                        Comment


                          #42
                          Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                          Tanken om at marinen skal forsvare mottak av forsterkninger må i dag ta høyde for at både trusselen og det mest effektive motmiddelet er luftmakt - fly og luftvern. Egne sjøstyrker driver da først og fremst ubåtjakt (i samarbeid med fly og helikoptre) og nærforsvar, både på land og på sjøen. Forsvar av styrkene og landingsområdene er derfor ikke i like stor grad avhengig marinen som før.
                          Kommunikasjonsdirektør, Nammo

                          Comment


                            #43
                            Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                            Da jeg starta denne tråden sa jeg at jeg kanskje ville komme med et innspill, og tenker det nå er på tide. Dette er mine egne tanker, og er like mye fordi jeg ønsker å få tilbakemelding på disse fra et kompetent fagforum som noe annet. Det er derfor ikke noe som er basert på noen interne prosesser i verken FD eller Kampflyprogrammet.

                            Min tanke er at dagens landmakt for Norge først og fremst er et eskaleringsverktøy. Den skal gjøre det mulig for norske beslutningstakere å påvirke utviklingen på norsk landterritorium, og gi dem et maktmiddel som går ut over politiets ressurser. Vi må kunne både hindre eskalering når vi ønsker det (for eksempel avgrense effekten av hybride virkemidler som kan brukes for å trekke fokus fra en krise et annet sted i verden) og skape en eskalering når vi ønsker det (markere vår motstand mot en fremmed makt som tar seg til rette på norsk territorium slik at det fører til en involvering av allierte.)

                            En annen viktig rolle for landmakten er å sikre kritiske områder som vi må ha kontroll over for at vi, og om nødvendig våre allierte effektivt skal kunne ivareta norsk suverenitet. Vi må definere hva som er våre kjerneområder og funksjoner, og kunne stoppe forsøk på å ta eller nøytralisere disse.

                            Vi må også ha klart for oss hva norsk landmakt IKKE er. Den har ikke, og kan ikke ha som ambisjon om å beholde kontroll over alt norsk territorium til enhver tid. Den bør heller ikke ha som ambisjon å på egen hånd stoppe eller nedkjempe en større konvensjonell motstander som i overlegent antall forsøker å besette deler av norsk territorium. Vi kan nekte tilgang til enkelte områder (ref punktet over) og nekte en motstander å effektivt utnytte de besatte områdene, men ikke drive tilbake overmakten.

                            I tillegg må norsk landmakt kunne håndtere noen iboende utfordringer som uunngåelig vil prege strukturen. For det første er det svært kostbart å utstyre og trene en større mekanisert hær. En av hovedgrunnene til at Hæren krympet så kraftig som den gjorde i første halvdel av nittitallet var at for å være relevant i et moderne stridsscenario så måtte norske hæravdelinger ha en større mobilitet og beskyttelse enn det vi hadde råd til å utstyre mer enn en kjerne av styrkene våre med. En slik mekanisering krevde også en rekke støttesystemer som også var kostbare, og de måtte alle trenes sammen. Dette igjen førte til en kraftig reduksjon i volum.

                            Denne utfordringen forsterkes av at norske hæravdelinger i fredstid vil være basert ett sted, mens de i krise og krig sannsynligvis vil trenges andre steder - gjerne flere hundre kilometer unna. Dette er en av forskjellene mellom Norge og Finland, hvor finske landstyrker er ventet å forsvare de områdene de er basert i, og derfor har svært begrenset mobilitet ut over sitt kjerneområde. Igjen begrenses størrelsen av hva vi effektivt kan forflytte styrker innen en relevant tidsramme. Dette var også en utfordring under den kalde krigen, men i det minste hadde vi da en forventning om hvor styrkene ville trenges - den luksusen har vi ikke i dag.

                            Med deployeringsavstandene kommer også utfordringen rundt hvordan vi skal kunne understøtte større mekaniserte avdelinger over store avstander. Logistikk har lenge vært akilleshælen for landoperasjoner, og vil påvirke vår evne til å flytte og opprettholde relevante styrker i et konfliktområde over tid.

                            Alt dette må vi håndtere i et terreng og et klima som ikke akkurat er ideelt for landoperasjoner. I tillegg til de store avstandene så er terrenget ulendt, ofte i en slik grad at det er umulig å ta seg frem med tyngre utstyr, og sivil infrastruktur (veier og broer) har ofte begrensninger som påvirker mobiliteten.

                            Kort og greit - en svært vanskelig balansegang.

                            Mitt forslag er kanskje litt utradisjonelt, men jeg vil gjerne høre hva dere tenker. Jeg lurer på om vi ikke kan hente noen ideer fra den Sør-afrikanske hæren på 80-tallet.

                            For en tid tilbake leste jeg en svært interessant paper skrevet av major Michael F. Morris i USMC (senere sjef for School of Advanced Warfare i USMC.) Denne finner dere her: http://www.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/a526489.pdf

                            I sin omtale av de sørafrikanske operasjonene i Namibia og Angola peker Morris på følgende:

                            - De håndterte både lavintensive og høyintensive operasjoner, og viste at de var i stand til dette.

                            - De var tallmessig underlegne, og på noen områder også teknologisk underlegne. De utnyttet imidlertid teknologi der de kunne, og da med godt resultat.

                            - De deployerte og opererte over store avstander, og understøttet en tung mekanisert avdeling i felt over lengre perioder.

                            Dette gjorde de gjennom mobile, uavhengige stridsgrupper (fighting columns) som i noen tilfeller innførte full combined arms-integrasjon helt ned på bataljonsnivå. Brigaden var først og fremst et hovedkvarter som på en ad-hoc basis samlet flere slike stridsgrupper under en felles ledelse når det var nødvendig. Hovedplattformen deres var hjulpanser (Ratel) som gav muligheten til hurtig og beskyttet mobilitet, noe som gav en fordel over de tyngre angolske og cubanske styrkene. Kjøretøyene deres hadde også stor rekkevidde, og bar med seg alle forsyningene personellet om bord trengte for en lengre periode. Når hensiktsmessig forsterket de stridsgruppene med stridsvogner for å gi ekstra beskyttelse og ildkraft. Hemskoen deres var at de baserte seg på tungt artilleri for å gi avdelingene tilstrekkelig ildkraft. Motstanderens luftvern var for effektivt til at sørafrikansk luftmakt kunne gjøre en forskjell på bakken, noe som uansett var vanskelig gitt datidens teknologi. Artilleriet utgorde imidlertid en logistikkutfordring, og behovet for å etterforsyne artilleriet kan ha forsinket de ellers svært mobile sørafrikanske styrkene på kritiske punkter.

                            Det jeg lurer på med bakgrunn i dette er om hvorvidt en slik stridsgruppeorganisering, sentrert rundt hjulpanser, også kunne vært et alternativ for Norge? Og i stedet for å basere seg på artilleri for å oppnå tilstrekkelig ildkraft, kunne de i større grad ha basert seg på luftstøtte? Med F-35 får vi for første gang en reell allværskapasitet, og evne til å levere presisjonsstyrt ild uansett forhold på bakken. Dette kunne igjen frigjøre både personell og logistikk som kan brukes til noe annet. Det ville også gitt oss evnen til å reagere raskt over store avstander, håndtere situasjoner med ulik intensitet, og forsterke styrkene med tyngre materiell (som stridsvogner) når ønskelig/nødvendig. Selvsagt innebærer et slikt konsept også kompromisser - men er disse kompromissene verre enn de vi har i dag?
                            Kommunikasjonsdirektør, Nammo

                            Comment


                              #44
                              Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                              Helt enig med innledningsbetraktningene dine, og jeg skal prøve å få til litt fyldigere betraktninger i morgen, men jeg er svært skeptisk til hjulpanser i norsk terreng og ikke minst norsk vinter. En del utenlandske avdelinger har prøvd seg på det på diverse vinterøvelser, uten synderlig hell. Man blir alt for bundet til veiakser, og lett forutsigbar for fienden. Jeg kan til nød være med på artilleri på hjul, siden man kan manøvrere med ild, og fiender stort sett kan forventes å være innenfor 30 km radius fra veier, men med direkteskytende våpen er man mer bundet.
                              Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                              Comment


                                #45
                                Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                                Opprinnelig skrevet av endrelunde Vis post
                                Krise - det er ikke gitt at vi ønsker å eskalere. Vi må ha evnen til å begrense/containe. Det krever bakkestyrker med høy reaksjonsevne og mobilitet som kan differensiere maktbruken. I en slik situasjon er F-35 og andre tyngre kapasiteter "riset bak speilet." Vi skal tvinge motstanderen til å være den tydelige agressoren ved å sørge for at denne må eskalere kraftig for å overkomme vår evne til å containe maktbruk på lavere nivå. En slik evne kjøper oss også tid, da en mer omfattende maktbruk vil ta tid å forberede og vil være svært synlig. Husk at ingenting av dette vil skje i isolasjon internasjonalt sett.

                                Krig - er det realistisk å tro at norske bakkestyrker kan ha noen som helst utholdenhet uten luftstøtte? Jeg mener du her kraftig undervurderer evnen F-35 leverer. De er et kjempeverktøy for bakkestyrkene som de må utnytte.

                                Til slutt - invasjon. Er det virkelig det vi ser på som trusselen? Det jeg mener vi må innrette Forsvaret mot er å redusere verdien av militær makt som et effektivt pressmiddel mot Norge og alliansen. Da må vi prioritere kapasiteter som er mest mulig effektive mot dette, ikke en tradisjonell oppholdende høyintensiv strid på bakken.
                                Begrense krisen er en jobb for Politi og Spesialstyrker, en hæravdeling som ikke er i stand til å bistå med slikt er ikke verdt lønna til avdelingssjefen.

                                Om vi tror det aldri kommer en invasjon hvorfor har vi da 48 F-35 og ikke bare 24 Gripen for å kunne delta på eventyr i verdens møkkahøl? Hvorfor har vi da planer om nye Ubåter?

                                Den eneste motstanderen vi behøver å tenke på er Russland.
                                Russland kommer IKKE til å angripe oss med mindre.
                                1. Putin erstattes med en slags Idi Amin eller
                                2. Vi i NATO skaper en situasjon hvor de føler de må reagere for å sikre sine baser i Nordområdene.

                                1. Situasjon nr 1 er kanskje slutten på verden slik vi kjenner den men, vi må uansett stoppe det som kan bli ett folkemord i Norge.

                                2. Mest sannsynlig men, antagelig ikke sannsynlig i det hele tatt, til det er NATO for sterke. Så en slik Operasjon mot oss blir da en form for panikkinvasjon.
                                For å hindre at noe av dette skjer må man avskrekke, faktisk og ikke på papiret.


                                Men uansett er det da mulig det blir en begrenset invasjon for å kunne sende frem luftvernsystemer og langtrekkende missiler for å holde USA lengst mulig unna Kola. Da er det mulig at man rykker frem gjennom Finnmark på hjul for å komme lengst mulig frem før man befester seg og skal kjempe seg defensivt tilbake til Kola. Man selger da Norsk jord dyrest mulig før man må gi opp, vi må sørge for at de ikke tar deler av landet det er vanskelig å ta tilbake.

                                Vi må ha Allierte avdelinger fort på plass i Norge for å kunne demme opp for dette, ergo må dette flys inn da sjøveien tar for lang tid. Dette betyr at det er USMC som vi håper på, andre allierte har ikke forhåndslagret materiell.

                                Da må Trønderlag forsvares, dette blir da viktigere enn noe annet. Videre har vi vår hovedbase for Fly på Ørlandet, den må forsvares for en hver pris.

                                Russerne har et svakere flyvåpen enn NATO men, en og annen slenger(TU-160 eller TU-22M) kan komme seg ut i Atlanteren og avfyre avstands-leverte våpen.

                                Dette betyr at en del Kampfly må holdes klar i Trønderlag for å ta seg av slike trussler.

                                Regnestykket blir da som følger:

                                48 F-35 delt på 24 timer for å forsvare Norge. Kampfly bruker ca 1/3 av tiden sin på bakken som betyr at det sjeldent blir mer enn 16 fly tilgjengelig for kamp i snitt gjennom døgnet.
                                Med avstandene som skal dekkes rundt Trønderlag før allierte er på plass må minst 8 fly holdes klar for å ta seg av oppdukkende problemer i Trøndelag og omegn.

                                De gjenstående 8 skal da tenke på å bevege seg Nordover. F-35 sine kapasiteter gjør at vi kan unngå standardiserte angrepsgrupper på 4 maskiner mot beskyttede mål, man kan muligens klare seg med makkerpar.

                                Men kampflyene flyr nå inn i sterkt befestet luftrom.
                                Man må bekjempe fiendens:
                                -Kampfly
                                - Luftforsvarsystemer, noen av systemene har så lang rekkevidde at de kan true JSTARS og AEW på opp til 500 km.
                                -Bakkebaserte missilsystemer slik som Iskander, som for en hver pris må holdes på trygg avstand fra Trøndelag. Om Russeren er desperate nok til å gjøre en slik invasjon er det mulig de prøver å unngå bruk av raketter med lengre rekkevidde som indikerer atomvåpen.
                                - Bakkebaserte EK systemer som vanskeliggjør egne operasjoner
                                - Jakt på og nedskytning av Fiendens luftbårne sensorer slik som A-50.

                                Alt dette må skje kontinuerlig, forskjellen på F-35 og dagens maskiner er at F-35 rent teknisk er i stand til å utføre oppdragene.
                                Alt dette er basert på mitt syn som legmann, men vestens luftherredømme har ikke blitt utfordret siden 1944 det blir mange usikkerhetsfaktorer av det.

                                Men med den konklusjonen kan vi dermed ikke vente at Norske bakkeavdelinger kan forvente annet enn at fiendens kampfly holder seg borte i frykt for F-35.

                                Derfor mener jeg at bakkeavdelingene må være rikt utstyrt med luftvern og effektorer med lang nok rekkevidde til å dra nytte av F-35 sin enorme sensorkapasitet. Rent resultatmessig må man stanse Fienden i Lyngen og dermed hindre deres fremrykning ut Lofoten og nedover i Norge hvor deres effektorer kan true alliert styrkeoppbygging.

                                Å møte invasjonen inne i Finnmark kan bli vanskelig da lendet er forholdsvis flatt og gjør det vanskelig å kanalisere tyngre manøverelementer og finne stillinger hvor man kan skjule egne styrker. Fiendens radarsystemer kan også se uhindret inn på våre styrker om det ikke er større landformasjoner i veien.

                                Så jeg snur på flisa di Endre.
                                F-35 blir sensoren som finner mål for bakke-effektorer.

                                Jeg er også fascinert av hva de forskjellige rasist-styrene i det Sørlige Afrika fikk til men, fiendene de hadde var stort sett rusa analfabeter med noen får kubanere som kunne gi trøbbel. Vi er naboen til en stormakt.
                                Død ved Kølle!
                                Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                Comment

                                 
                                • Filter
                                • Tid
                                • Show
                                • New Topics
                                Clear All
                                new posts
                                No content found
                                Show More
                                 
                                • Filter
                                • Tid
                                • Show
                                • New Topics
                                Clear All
                                new posts
                                Please log in to your account to view your subscribed posts.
                                Underforum Tråder Innlegg Nyeste innlegg
                                Oppstillingsplassen
                                Tekniske driftsmeldinger
                                Tekniske driftsmeldinger.
                                Tråder: 8 Innlegg: 649
                                Nyeste innlegg: Milforum: Driftsmeldinger
                                8 649
                                Kunngjøringer fra ledelsen
                                Kunngjøringer og informasjon fra forumledelsen.
                                Tråder: 15 Innlegg: 1.086
                                Nyeste innlegg: Meldinger til/fra S-1
                                15 1.086
                                yamaha
                                Meldinger til/fra S-1
                                av yamaha
                                Kommentarer fra rekkene
                                Stedet for korte spørsmål og kommentarer om forumet. Faglige diskusjoner tar vi på andre tråder under fagforumene.
                                Tråder: 3 Innlegg: 446
                                Nyeste innlegg: Feilmeldinger
                                3 446
                                SlakaBall
                                Feilmeldinger
                                Fagforum S-1: Personell & administrasjon
                                S-1 1. Førstegangstjeneste, opptak og trening
                                Rekruttering, opptak og trening til førstegangstjeneste. Livet som vernepliktig etter førstegangstjenesten.
                                Tråder: 2.454 Innlegg: 41.994
                                Nyeste innlegg: Livet i tjeneste
                                2.454 41.994
                                Rittmester
                                Livet i tjeneste
                                Underforum:
                                Treningsdagbøker (11/1.130)
                                S-1 2. Utdanning og tjeneste
                                Utdanning og tjeneste som offiser, befal og spesialist, herunder diskusjoner rundt OMT (Ordning for Militært Tilsatte).
                                Tråder: 65 Innlegg: 2.858
                                65 2.858
                                Underforum:
                                S-1 3. Ledige stillinger innen totalforsvaret
                                Se annonseringer av ledige stillinger i Forsvaret, Politiet, NSM, Sivilforsvaret og andre forsvars- og sikkerhetsrelaterte næringer.
                                Tråder: 30 Innlegg: 492
                                30 492
                                S-1 4. Utnevnelser, utmerkelser og administrative forhold
                                Alt om utnevnelser, utmerkelser og annet administrativt.
                                Tråder: 8 Innlegg: 283
                                8 283
                                Fagforum S-2: Etterretning & sikkerhet
                                S-2 1. Generelle nyheter.
                                Her følger vi det generelle nyhetsbilde, hovedsaklig sikkerhets og militærrelaterte temaer, verden over.
                                Tråder: 1.054 Innlegg: 33.827
                                Nyeste innlegg: Interessante nyhetslinker
                                1.054 33.827
                                S-2 2. Etterretning
                                Følg utviklingen i ulike deler av verden, regioner, land og konfliktområder.
                                Underinndeling og innhold er tilpasset Etterretningstjenestens fokusområder.
                                Tråder: 395 Innlegg: 28.350
                                395 28.350
                                Underforum:
                                Tema: Russland (58/6.882)
                                Tema: Asia (102/4.213)
                                S-2 3. Sikkerhet
                                Terrorisme, spionasje, sabotasje, subversjon og organisert kriminalitet.
                                Underinndeling og innhold er tilpasset PSTs trusselvurderinger.
                                Tråder: 59 Innlegg: 5.302
                                59 5.302
                                Underforum:
                                22.juli 2011 (32/4.562)
                                S-2 4. Nyhetsfeed
                                Automatiske nyhetsfeeder. NB! Slettes automatisk etter en tid, så diskusjoner bør føres videre på andre tråder.
                                Tråder: 204 Innlegg: 259
                                204 259
                                Fagforum S-3: Operasjoner & avdelinger
                                S-3 1. Forsvarets avdelinger, øvelser og operasjoner
                                Forsvarets ulike forsvarsgrener, våpengrener og avdelinger.
                                Tråder: 2.549 Innlegg: 62.548
                                2.549 62.548
                                Underforum:
                                Hæren (41/1.518)
                                Sjøforsvaret (36/1.959)
                                Luftforsvaret (62/1.285)
                                Heimevernet (564/17.508)
                                S-3 2. Totalforsvaret
                                Diskuter totalforsvaret unntatt Forsvaret, herunder Sivilforsvaret, Redningstjenesten og Politiet.
                                Tråder: 584 Innlegg: 19.529
                                Nyeste innlegg: Rettssaken mot Erik Jensen
                                584 19.529
                                Underforum:
                                Politiet (235/12.996)
                                S-3 3. Ledelse
                                Diskuter ledelse, strategi, operasjonskunst og taktikk.
                                Tråder: 9 Innlegg: 177
                                Nyeste innlegg: Ledelse
                                9 177
                                Rittmester
                                Ledelse
                                S-3 4. Militære fag og stridsteknikk
                                Stridsteknikk, skyting, feltarbeider, sprengning, vintertjeneste og andre militære fag.
                                Tråder: 21 Innlegg: 2.270
                                Nyeste innlegg: Den store PI-tråden
                                21 2.270
                                pioff
                                Den store PI-tråden
                                av pioff
                                Fagforum S-4: Logistikk & materiell
                                S-4 1. Kjøretøy, fartøy og fly
                                Alt om militære kjøretøy, fartøy og flymaskiner.
                                Tråder: 109 Innlegg: 10.277
                                109 10.277
                                S-4 4. Forsvarets anskaffelser, annet materiell
                                Analyser og diskusjoner om ulike anskaffelser av militært materiell til Forsvaret i Norge, samt generelle diskusjoner rundt materiell som ikke er dekket andre plasser.
                                Tråder: 65 Innlegg: 827
                                65 827
                                Underforum:
                                Landsystemer (28/624)
                                Sjøsystemer (4/5)
                                Luftsystemer (6/41)
                                INI-systemer (23/128)
                                Fagforum S-5: Planer & policy
                                S-5 1. Forsvarsbudsjett, planer og doktriner
                                Forsvarsbudsjett og langtidsplaner, doktriner og militærmakt. Debatt rundt politiske føringer for Forsvaret, samt Forsvarets egne strategier og planer.
                                Tråder: 93 Innlegg: 6.070
                                93 6.070
                                S-5 3. Militærhistorie
                                Her diskuterer vi norsk og internasjonal militærhistorie, avdelingstradisjoner og militaria.
                                Tråder: 411 Innlegg: 10.511
                                Nyeste innlegg: David Fletcher's Tank Chats
                                411 10.511
                                Underforum:
                                S-5 4. Veteranforum
                                Informasjon om veteraner og reservister og aktiviteter landet rundt. FN-tjeneste, NATO-Veteraner, NROF etc.
                                Tråder: 89 Innlegg: 1.564
                                Nyeste innlegg: Team Rubicon.
                                89 1.564
                                magskor
                                Team Rubicon.
                                av magskor
                                Fagforum S-6: Samband & IKT
                                S-6 1. Fagforum Samband
                                Dette formet skal være for alle innlegg om sambandsmidler, relaterte systemer, erfaringer, utdanning, avdelinger og historikk samles. Tråden vil være ugradert, noe som er en selvfølge på dette forumet.
                                Tråder: 119 Innlegg: 1.706
                                Nyeste innlegg: Alternativ til kontorkasse
                                119 1.706
                                Underforum:
                                01 Fagområder (16/297)
                                02 Felttriks (23/301)
                                S-6 2. Tekniske forum
                                Her diskuterer vi tekniske saker innenfor IKT og data, som ikke er dekket av fagforum samband.
                                Tråder: 170 Innlegg: 3.017
                                170 3.017
                                Markedsplassen
                                Kjøp og salg
                                Her kjøper og selger du utstyr. Kun for privatpersoner.
                                Buy and sell kit. Non-commercial use only.
                                Tråder: 537 Innlegg: 2.182
                                537 2.182
                                Milforums testarena
                                Tester med terningkast på forskjellige typer utstyr. Det forutsettes at tester ikke har noen tilknytning til produsent eller forhandler av utstyret.
                                Tråder: 3 Innlegg: 16
                                3 16
                                Bedriftspresentasjoner
                                Bedrifter som mener de har noe å tilby Milforums lesere, enten i form av produkter eller jobb, kan her legge inn en tråd med informasjon og relevante lenker.
                                Tråder: 2 Innlegg: 2
                                2 2
                                Working...
                                X