Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

    Et interessant punkt i langtidsplanen er landmaktsstudien. Hvis det er en ting de siste 15 årene har vist, så er det at landmakt fortsatt er viktig - men hvordan bør norsk landmakt se ut for at vi skal få mest mulig utbytte av den?

    Oppfordrer milforums eminente medlemsskare til å komme med bidrag, veldig nysgjerrig på hva slags argumenter/ideer/perspektiver som kommer frem og hvordan den enkelte ville formet denne.

    Et par forslag til rammer for debatten:

    - Unngå diskusjon om motivasjonen for studien - jeg vet mange mener at dette er et skalkeskjul for senere nedleggelser, reduksjoner. La oss ta den for det den er, nemlig en mulighet til å tenke helhetlig på landmaktens rolle i dagens miljø.

    - Vær realistiske - om dere foreslår nye tiltak/strukturer, tenkt på at dette skal være gjennomførbart.

    - Se landmakten i sammenheng - hvordan kan landmakten utfylle, komplementere og utnytte andre kapasiteter vi har eller er i ferd med å anskaffe? Er det kanskje noen kapasiteter i luft eller sjø som hadde betydd mye om vi hadde anskaffet de? (Droner, satellitt, etc)

    - Tenk kilder, historiske eksempler - finnes det konkrete eksempler fra andre land og tidligere konflikter som vi kan lære av? Legg gjerne inn linker til artikler, bøker, osv.

    - Tenk oppdrag og rammer - hva skal være landmaktens rolle, og hva skal den dimensjoneres for? Er det selvsagt hva landmakten skal ha som sitt hovedoppdrag? Hva skal være rettesnoren? Hvordan bør den operere?

    Ser frem til å lese bidragene, og så brygger jeg kanskje på et par innspill selv også!
    Kommunikasjonsdirektør, Nammo

  • #2
    Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

    I et alliansebasert forsvar har noen hovedpunkter neppe endret seg prinsipielt siden den kalde krigen.

    Det ene er viktigheten av å holde og sikre de nøkkelområder som er essensielle for å kunne ta imot allierte forsterkninger lenge nok til at allierte forsterkninger (både landstyrker og flystyrker) virkelig kan komme, og ha styrkebeskyttelse av disses mottaksområder inntil de kan beskytte seg selv. Her er for det første sikring av flyplasser allierte fly skal operere fra (sannsynligvis mange, som vil kreve nærforsvar, ikke bare mot flyangrep, men også bakkeforsvar mot spesialstyrker, raids etc.), og kanskje aller mest lagrene til US Marines i Trøndelag, flyplasser i tilknytning til disse (Ørland og Værnes), og utgrupperingsområder knyttet til disse, videre landkommunikasjonslinjene fra disse til mulige innsatsområder i spesielt Finnmark og Troms. Under den kalde krigen var nøkkelområdet regnet som Sør- og Midt-Troms og Ofoten. Det aller viktigste var å holde et tilstrekkelig område til at Bardufoss flyplass var utenfor fiendens artillerirekkevidde. Nå er det tvilsomt om Russland har kapasitet til et slikt storangrep i dag, men hoveddeler er likevel de samme, Bardufoss og Evenes flyplasser og havnene i Ofoten, og veiforbindelsene i Troms/Ofoten vil være helt vesentlige for å kunne frakte allierte landstyrker til Troms og Finnmark og må sikres.

    Et annet hovedpunkt er å opprette en krigstilstand slik at det ikke blir et fait accompli. Norske styrke må raskt komme i kamp med en fiendtlig invasjon uansett hvor og hvordan den kommer og oppretteholde strid i en eller annen form gjennom oppholdende strid etc. for at det skal være politisk press for at allierte virkelig skal komme.

    Et tredje hovedpunkt er å beskytte norsk kommando- og kontroll. I senere års kriger har dette vært svært viktig å angripe, med fly og missiler (der F-35 skal beskytte oss), men også med spesialstyrker, sabotasjegrupper og femtekolonister. Dette gjelder målrettede drapsaksjoner mot beslutningstakere, dvs. politikere, høyere militære og sivile embedsmenn etc., og infrastruktur disse er avhengige av for å kommunisere (militære og sivile kommunikasjonssystemer) med hverandre, i kommandokjeden og til almenheten (radio og TV, det første Quisling gjorde 9. april var å ta NRK), og også viktige kommunikasjonsknutepunkt. Dessuten er det alltid pekt på at en viktig fare er at hele samfunnet vil bli raskt lammet hvis strømforsyningen over store deler av landet settes ut av spill.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

    Kommentér


    • #3
      Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

      Takk for innlegg - rent prinsipielt har nok behovene ikke endret seg, men spørsmålet blir mer da - hvem gjør hva, og hvordan? Og hvor sannsynlig er det at vi får en trussel bestående av konvensjonelle styrker på norsk jord? De vil jo være avhengige av et støtteapparat og forsyningslinjer som, med mindre de opprettholder en territorial link til egne grenser, vil være svært sårbare for våre presisjonsvåpen.
      Kommunikasjonsdirektør, Nammo

      Kommentér


      • #4
        Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

        FFI leverte jo en landmaktsstudie for et par år siden, hvor den klare anbefalingen var å opprette en stående, helvervet panserbrigade. I følge studien skulle ikke det bli dyrere enn dagens struktur, i og med at man ikke pisset vekk penger på å utdanne nye vernepliktige hvert år. Den planen ble (i følge en av hovedforfatterne, Iver Johansen), nikset av ideologiske hensyn - førstegangstjenesten som vi kjenner den må bevares.

        Strengt tatt synes jeg det er litt snålt å bestille enda en ny landmaktsstudie så kort tid etter denne...

        Dette er vel å fighte Endres forutsetninger litt, men mitt forslag er å simpelthen implementere anbefalingene fra den forrige studien.

        http://www.ffi.no/no/Aktuelle-tema/A...framtiden.aspx
        "En undervannsbåt er ikke en sykkel -"
        - Dmitrij Boltenkov

        Kommentér


        • #5
          Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

          Problemet med større vervede styrker er jo at det kan bli som i sverige der man har problemer med å rekruttere og holde på personell i lengden.

          Kommentér


          • #6
            Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

            FFI-studien anbefalte da også å gjenopprette mobiliseringsavdelinger av en viss størrelse med høy beredskap. Det inngår også nå i den framlagte proposisjonen. Jeg sier som en eller annen amerikansk offiser sa at det mest rasjonelle er å bruke sivilister til funksjoner som bare trengs i fred, stående styrker til funksjoner som trengs både i krig og fred og reservister til funksjoner som bare trengs i krig.
            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

            Kommentér


            • #7
              Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

              Problemet med denne FFI-studien og liknende studier oppsummeres fint av Østerud i vedlagt link: "– Jeg ser gjerne en analyse som ser landmakt i sammenheng med de andre delene av Forsvaret. En isolert landmaktanalyse havner lett i et vakuum (...)" Det samme ser jeg mange steder på dette forum og eksempelvis i Facebook-gruppen "Styrk Heimevernet". Grenene ses altfor isolert, i stedet for å sees som én del i et helhetlig og gjennomtenkt Forsvar. Akkurat her synes jeg regjeringen og FMIN har vært overraskende sterk og klar. Grenene må komplimentere hverandre, ikke tro at de kan vinne krigen alene. HV kan forsvare Norge like lite som 52 stk F-35 eller en fullvervet panserbrigade kan forsvare Norge alene. Her må militærmakten settes i et gjennomtenkt og integrert system.

              Derfor synes jeg det er veldig bra at det bestilles en ny landmaktstudie, slik at fremtidens hær utformes i rammen av den nye politiske og fagmilitære virkeligheten. Dette kan vi vente et år på fremfor å hive milliarder av kroner på konsepter og investeringer som kanskje allerede er utdaterte eller mindre relevante. Et godt eksempel her er Hærens nye luftvernskonsept eller 2.bataljons manøverkonsept. Så fremt denne utsettelsen ikke er nettopp et politisk forsøk på å legge ned avdelinger. Da blir det noe annet, men jeg oppfatter likevel regjeringens vilje som ektefølt.

              Kommentér


              • #8
                Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
                FFI-studien anbefalte da også å gjenopprette mobiliseringsavdelinger av en viss størrelse med høy beredskap. Det inngår også nå i den framlagte proposisjonen. Jeg sier som en eller annen amerikansk offiser sa at det mest rasjonelle er å bruke sivilister til funksjoner som bare trengs i fred, stående styrker til funksjoner som trengs både i krig og fred og reservister til funksjoner som bare trengs i krig.
                Den anbefalte strukturen var tre mekaniserte bataljonsgrupper med 4 manøver eskadroner og 2 6-rørs batterier i hver. Delvis kadreoppsatt tror jeg det var.

                Problemet med studien er at den i kanskje for stor grad, forholder seg til en stipulert, realistisk økonomisk ramme. Investeringskostnadene for denne strukturen var satt til 33mrd (Om jeg husker rett).

                Spørsmålet blir selvfølgelig hor stor den realistiske økonomiske rammen er/kan være. I år 2000, 10 år etter at den kalde krigen var over, gikk 4,5% av offentlige utgifter til forsvaret. I 2015 var samme tall 3,1%

                Hvis vi hadde opprettholdt en fordeling på 4-4,5% ville forsvarsbudsjettet i dag vært på ca 60-67mrd. Og vi ville ligget omtrent på det nivået som NATO anbefaler. Og sannsynligvis kunne hatt en hær tilsvarende det som ble ansett som et minimum i år 2000.

                Kommentér


                • #9
                  Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                  Trender
                  Før man kan tenke på fremtidig krigføring må man ta inn over seg trender i tiden og agere korrekt på dette. Historien har vist at man både overreagerer og misforstår trender men man må jo prøve.

                  Den vestlige verden har ikke sett krig mot en kompetent motstander siden 1944/45, alt er lærdom fra andre verdenskrig ispedd småkriger i den 3. verden.

                  Men den sivile verden har forandret seg enormt.
                  I 1914 var repetergeværet et teknisk vidunder for de fleste soldatene, i 1940(litt avhengig av hjemlandet) hadde alle soldater en grov forståelse av bilen. 1970 hadde alle menn en god forståelse av bilens teknikk og hadde brukt telefon hele livet. I dag har «alle» over 20 førerkort og bil, smarttelefon og en drøss av oss har egne droner for å leke med.

                  Den sivile teknologien har på de fleste områder dratt ifra den militære og blitt demokratisert, dette er noe som betyr noe for fremtidens landmakt.

                  Nettverkssentrisk krigføring er ett BuzzWord som ble brukt mye en stund, men i dag er jo det sivile samfunn et nettverk, dette er kanskje ikke så banebrytende lenger, siden alle gjør det?

                  Landmakt kan ikke skje i et vakuum, som flere andre har nevnt, det snakkes mye om luftmakt men det er nå færre flytimer over slagmarken enn det var i 1945, det betyr muligens et totalt endret bilde på inngripen. Box and JDAM er ikke mulig der noen har evne til å utfordre din luftmakt.

                  Videre er det andre ting som spiller inn på landmaktens fremtid, sivile arbeidstidsregler, ferieavvikling, statsansatte er lavt lønnede og har ikke særlig høy status, soldatens ektefelle skal også ha en jobb(Ofte høyere lønnet enn soldaten), lav arbeidsledighet og sivile reguleringer av dronebruk og EK.

                  Så er det kultur, Norsk kultur er veldig egalitær noen ganger på grensen til anarkistisk, samtidig som vi er ekstremt konforme på andre områder. Vi er kreative men mangler ofte systematikk og struktur. Hvordan blir det i en situasjon hvor man skal forsvare vår nasjons fremtid?

                  Jeg har noen tanker om fremtiden, jeg kommer til å skrive om senere.
                  Død ved Kølle!
                  Bla bla... Hybrid warfare is easy

                  Kommentér


                  • #10
                    Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                    Flott initiativ, endrelunde:! Interessant tema.

                    Først en kommentar til premisset hvlt: legger til grunn i sitt første innlegg, nemlig at vi har et alliansebasert Forsvar. Ikke at jeg er uenig i det, men vi må bare være klar over at det er et valg vi har tatt, og at det også er styrende for Forsvarets oppgaver. Jeg vil bare kort sammenligne med to av våre naboer, som har tatt andre valg enn oss:
                    - Finland står av historiske årsaker utenfor, har en lang grense mot Russland og har valgt det eneste fornuftige for dem: et stort og forholdsvis sterkt landforsvar, med luftstyrker i en støttende rolle, og uten behov for en stor havgående marine. Deres strategi er å gjøre et eventuelt angrep så kostbart at russerne betakker seg.
                    - Danmark, som er med i alliansen, men har erkjent at dersom russiske styrker kommer rullende landeveien gjennom Tyskland og inn i Danmark, så er hele NATO i deep shit. Derfor har de valgt å konsentrere innsatsen om forholdsvis små stridsgrupper som kan brukes i internasjonale operasjoner, og fjernet hele kapasiteter i strukturen. Deres strategi er å være en så god bidragsyter til alliansen at de får hjelp ved behov, samtidig som at de har en viss trygghet i at de ikke er første linje (i hvert fall ikke på landjorden) mot Russland.

                    Gitt at vi ikke skal melde oss ut av NATO, har vi en utfordring i at vi både må håndtere naboskapet til Russland med å ha egne førstelinjekapasiteter, samtidig som vi må kunne stille opp ute når det trengs for å bygge opp streetcred til spesielt USA.

                    Altså er det et bredt spekter av oppgaver Forsvaret som helhet skal håndtere, og jeg siterer fra Prop. 151 S:
                    Forsvarets oppgaver sammenfattes som følger:
                    1. Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar
                    2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar
                    3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement
                    4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom overvåking og etterretning
                    5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter
                    6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder
                    7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsoperasjoner
                    8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området
                    9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver
                    Det står ikke eksplisitt, men jeg velger å tolke det slik at disse ni punktene er i tilnærmet prioritert rekkefølge.

                    Landmaktens overordnete mål kan ikke være noe annet enn dette, dog kan det være en delmengde, dersom noen oppgaver ivaretas til fulle av andre deler av Forsvaret. Videre må landmakten innrettes slik at den på en mest mulig kosteffektiv måte dekker disse behovene. Og landmakten må sees på fullt ut integrert med de kapasitetene som finnes i Luft, Sjø, E og Cyber. Jeg skal i et senere innlegg komme tilbake til noen konkrete ideer, men jeg mener at vi nå har en mulighet til å kaste alle etablerte sannheter om Hær og HV opp i luften, og potensielt lande på noe helt annet enn det vi har i dag.

                    Avslutningsvis vil jeg peke på kommandostrukturen, slik den fremkommer i proposisjonen, og spørre om den er fremtidsrettet nok:
                    - FSJ (4-stjerners) med FST på strategisk nivå, integrert i FD og primært regjerings rådgiver i forsvarsspørsmål.
                    - Sj FOH (3-stjerners) på operasjonelt nivå, med overordnet ansvar for alle operasjoner (men hvor politiske myndigheter gjennom situasjonssenteret i FST har potensiell mulighet til å overstyre).
                    - Sj E (3-stjerners), formelt underlagt FSJ, men direkte rådgiver for regjeringen.
                    - Sjefene for Hær, Sjø, Luft, HV, Cyber og spesialstyrkene (2-stjerners) som nå får et taktisk ansvar innenfor sine domener, i tillegg til det styrkeproduserende de har i dag.
                    - For Hærens del: Sj Brig N (1-stjerners), en enslig svale på landtaktisk nivå, der vi før hadde 13 brigader.
                    - For HVs del: Ti distriktssjefer (ob/oblt) med lokalt taktisk ansvar.
                    Alle sjefene over støttes av ganske velutrustede staber, og her har vi ikke nevnt noe innenfor logistikk eller andre støttefunksjoner.
                    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                    Kommentér


                    • #11
                      Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                      Fint innlegg av Rittmester.

                      Før forslagene strømmer inn, tror jeg det er lurt å avklare overgripende problemstillinger gjennom noen innledende runder og avstemninger.
                      - En demokratisk prosess for å styre debatten, og "forankre" diskusjonen i medlemmenes oppfatning.

                      To viktige spørsmål som er berørt av Hvlt, Lille Arne og Rittmester er:

                      1. Verneplikt kontra helprofesjonell hær. Er verneplikt virkelig å pisse ut penger, eller er det en kostnadseffektiv metode som sikrer en god tilgang av kvalifiserte soldater, befal og offiserer. Samt en bred forsvarskompetanse i befolkningen?

                      2. Punkt 3 i Rittmesters liste er meget viktig: Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement. Dette er etter min oppfatning dimensjonerende for landmakten.
                      Men hvordan skal ordlyden tolkes?

                      ------------------------

                      Jeg foreslår noen raske avstemninger som blir retningsgivende for den videre diskusjonen:

                      1. Skal den framtidige landmakten bestå av

                      A. Utelukkende stående, profesjonelle styrker
                      B. Utelukkende stående styrker med en kombinasjon av vernepliktige og profesjonelle
                      C. Stående profesjonelle kombinert med kadreavdelinger
                      D Stående vernepliktige og profesjonelle styrker kombinert med kadre/mobavdelinger

                      2. Hvordan skal ordlyden i punkt 3 tolkes

                      A. Landmakten skal (i kombinasjon med forsvarets andre kapasiteter) ha evne til å slå en begrenset motstander i én konfrontasjon (Som i dag, men målet er ikke oppnådd)
                      B. Landmakten skal ha () evne til å slå en begrenset motstander i én konfrontasjon, samt forsvare sin posisjon i et gitt tidsrom, mot begrensede forsterkninger som fienden måtte sette inn
                      C Landmakten skal ha () evne til å slå en begrenset motstander i fler (hvor mange?) ulike geografiske konfrontasjoner parallelt, samt forsvare sin posisjon i et gitt tidsrom, mot begrensede forsterkninger som fienden måtte sette inn. I tillegg skal landmakten kunne slå mindre fiendtlige styrker som truer forhåndslagre og mottak av forsterkninger fra NATO

                      Jeg har forsøkt å problematisere en smule rundt begrepet realistisk, og tallfeste utviklingen av forsvarsbudsjettet i forhold til andre offentlige utgifter i en annen tråd. Det er selvfølgelig realistisk å variere størrelsen på forsvarsbudsjettet gjennom politikken. Det er også mulig å binde opp forsvarsbudsjettet gjennom ulike vedtak.

                      3. Bør forsvarsbudsjettet "bindes" for å øke stabiliteten og forutsigbarheten i forsvaret?

                      A. Forsvarsbudsjettet bør bindes mot offentlige utgifter/BNP
                      B. Forsvarsbudsjettet bør ikke bindes

                      4. Hvor stort bør forsvarsbudsjettet være basert på rådende internasjonale situasjon, og utviklingen av NATO ?

                      A. Under 3% av offentlige utgifter (Lavere enn i dag)
                      B Fra 3-3,5 av offentlige utgifter? (Som i perioden 2005-2013)
                      C Fra 3,5-4% av offentlige utgifter (Ca 2002-2005)
                      D Fra 4-4,5% av offentlige utgifter ( Som i år 2000)

                      Jeg har ingen anelse om hvordan man lager avstemninger. Men hvis moderatorkorpset finner denne tilnærmingen interessant, kan de kanskje opprette avstemningene med tilhørende deldiskusjoner?
                      Last edited by Takkatt; DTG 201248A Jun 16, . Begrunnelse: Retting

                      Kommentér


                      • #12
                        Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                        Trådstarter har gitt oss alle nødvendig informasjon for å kunne komme med forslag. Avstemninger og videre føringer for debatten legges ikke for denne tråden.

                        Kommentér


                        • #13
                          Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                          Litt realitets sjekk:
                          1. Det finns ikke noen grunn til å tro at noen forsvarsallianse kommer å være for evig.
                          2. Empiri forteller oss at 50-75 prosent (avhengig av studiedesign) av allianser faktisk utløser forventet respons (les at den som har lovet å hjelpe til faktisk gjør det).

                          De to punktene ovenfor er ikke kontroversielle.

                          Mennesker lever på land, og på det store og hele er det på land som det viktige skjer.

                          Norsk landmakt har en unik posisjon vedrørende å levere effektiv landmakt i Norge.

                          Hvis kongeriket har noen ambisjoner om å være selvstendig, da trenger man å ha en landmakt som er selvstendig troverdig i nasjonalt forsvar. Det vil vi kunne skaffe oss innenfor rimelige økonomiske rammer.

                          Nå til noen skråblikk.

                          Natten til den 8 august 2008 startet Georgia en sinnssvakt offensiv mot Sør-Ossetia. I offensiven deltok 9 infanteri og 5 mekaniserte bataljoner, med støtte avdelinger. Sør-Ossetia (med kanskje 80.000 innbyggere) hadde ca 3000 soldater, lett infanteri med dårlig utstyr og lav treningsnivå. Russland hadde ved starten av offensiven 500 mann lett infanteri i Sør-Ossetia. Konflikten er et godt eksempel på at det nytter å kjempe, også mot en overlegen motstander. Som vi vet utløste den Georgiske offensiven en Russisk reaksjon, der man kom Sør-Ossetia til unnsetning. Det var til slutt Russland som beseiret Georgia, men innsatsen til de Sør-Ossetiske soldatene var avgjørende da man klarte å forsinke fiendens offensiv, og fikk utløst en respons fra en uformell alliert.

                          Øst-Ukraina vår-sommer 2014. Frem til den russiske intervensjonen med antatt brigadestridsgrupp (Nordanvinden), så klarte små lette infanteri avdelinger å holde strategiske befolkningssentra og grenseoverganger, mot en overlegen fiende.

                          Det finns talrike eksempler på at en landmakt som på papiret skal være sjanseløs klarer å nå sine strategiske mål. Som i eksemplene ovenfor.


                          Sent from my iPhone using Tapatalk
                          Minsk, det nye Utopia

                          Kommentér


                          • #14
                            Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                            Som nevnt antar jeg at listen til FD var angitt i en grovt prioritert rekkefølge, slik at de to første punktene om NATO i aller høyeste grad er dimensjonerende. Hvilket selvsagt ikke sier at man ikke skal legge vekt på øvrige punkter.

                            Jeg er klar over at det kan eksistere forskjellige meninger om i hvor stor grad Norge skal klare seg selv og i hvor stor grad vi kan eller bør basere oss på alliert hjelp. Imidlertid ligger det føringer i proposisjonen (s 58):
                            Regjeringen legger vekt på at fremtidens
                            landmakt skal være relevant og at den kan operere
                            med våre allierte. Den fremtidige norske
                            landmakten skal tilpasses en utvikling hvor reaksjonsevne,
                            mobilitet, våpenrekkevidde og -presisjon
                            blir stadig viktigere. Landmaktutredningen
                            gjennomføres derfor med et tydelig fellesoperativt
                            og alliert perspektiv.
                            Og innledningsvis i proposisjonen står det:
                            Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som
                            hovedformål å sikre Norges suverenitet, territorielle
                            integritet og politiske handlefrihet. Bærebjelken
                            i norsk sikkerhetspolitikk er NATO-alliansen
                            og det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet.
                            Norge vil bidra til å forebygge væpnet konflikt og
                            arbeide for at fred og stabilitet ivaretas innenfor
                            en global, multilateral rettsorden basert på prinsippene
                            nedfelt i FN-pakten.
                            og
                            Forsvaret skal sammen med allierte sikre kollektivt
                            forsvar av Norge og allierte mot trusler,
                            anslag og angrep. Gjennom deltakelse i internasjonale
                            operasjoner og kapasitetsbygging i
                            utvalgte land, skal Forsvaret forebygge krig og
                            bidra til sikkerhet og stabilitet.
                            Siden landmakten alltid må sees i sammenheng med det øvrige Forsvaret, og landmaktstudien er initiert gjennom proposisjonen, kan jeg ikke se at det er rom for å diskutere en landmakt som ikke følger de sterke føringene som sier at NATO og USA er våre sikkerhetspolitiske bærebjelker. Det bør heller ikke være noen diskusjon om at vi skal bidra utenfor landets grenser, selv om dette ikke står i noe motsetningsforhold til at vi skal kunne håndtere visse typer trusler på egen hånd.
                            Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                            Kommentér


                            • #15
                              Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                              Kan ikke se noen motsats mellom at NATO og USA er våre sikkerhetspolitiske bærebjelker, og en ambisjon om å ikke være en gratis passasjer vedrørende landmakt i alliansen.


                              Sent from my iPhone using Tapatalk
                              Minsk, det nye Utopia

                              Kommentér


                              • #16
                                Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                                Nei, det er jeg enig i. Mitt innlegg var et tilsvar til et tidligere innlegg, hvor det virket som man ønsket å fravike prioriteringene som er gitt i proposisjonen. Det står for øvrig i denne at det er pkt 1-7 i den refererte listen over Forsvarets oppgaver som er dimensjonerende for Forsvaret.
                                Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                Kommentér


                                • #17
                                  Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                                  Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
                                  Nei, det er jeg enig i. Mitt innlegg var et tilsvar til et tidligere innlegg, hvor det virket som man ønsket å fravike prioriteringene som er gitt i proposisjonen. Det står for øvrig i denne at det er pkt 1-7 i den refererte listen over Forsvarets oppgaver som er dimensjonerende for Forsvaret.
                                  Hvis det var mitt innlegg du tenkte på, så iler jeg til med en klargjøring: Det var absolutt ikke min intensjon. Snarere tvert i mot. De to første punktene er helt uproblematiske etter mitt syn.

                                  Problemene for dagens landmakt er knyttet til punkt 3. Dette punktet er avgjørende for å kunne dra
                                  nytte av støtte fra NATO. - Hvis den norske landmakten er nedkjempet før NATO styrker kan komme til hjelp, blir jo situasjonen mye vanskeligere. Simuleringen fra FFI viser at dagens struktur vil være ille ute.

                                  Et annet aspekt er selvfølgelig at landmakten bør være troverdig for å kunne forvente hjelp. Derfor framhevet jeg det som dimensjonerende. Men 1 og 2 er selvfølgelig også dimensjonerende.

                                  Avsporing fjernet av admin - denne tråden handler om hva første innlegg beskriver. Intet annet.

                                  Kommentér


                                  • #18
                                    Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                                    Avsporinger tas i andre tråder. Første innlegg beskriver hva denne tråden handler om.

                                    Kommentér


                                    • #19
                                      Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                                      Norge har gjort et veivalg vedrørende F-35 som sammen med "allianse"-konseptet må bety at det kanskje er dags å tenke nytt hvordan norsk landmakt skal se ut.

                                      Hvis jeg ikke har skjønt ting helt galt, så kommer F-35 anskaffelsen gjøre at Norge vil få en kampkraft i luftdomenet som i en periode vil gi oss store fordeler som vi aldri tidligare har hatt.

                                      NATO/USA har en unik styrke i konvensjonelt krig, og vil uten tvil vinne ethvert krig, hvis den politiske viljen finns der.

                                      Denne situasjonen vil gjøre at Norge vil kunne gjøre valget å velge annorledes og nytt i landdomenet, tror jeg.


                                      Sent from my iPhone using Tapatalk
                                      Minsk, det nye Utopia

                                      Kommentér


                                      • #20
                                        Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                                        Vi har nok av ressurser for støtte til NATO: Etterretning, SOF, F16/35, Nansen, Mekinf osv. Derfor burde landmakten ha fokus på å forsvare Norge.

                                        Dette er noe jeg har sett for meg en stund nå og håper landmaktstudien heller noe i denne retningen. Ser for meg at dette kan bli litt dyrere enn dagens struktur, men det er også elementer i denne modellen som byr på innsparinger.








                                        Jeg har troen på en helprofesjonell pansret brigade og et økt fokus på HV. Verneplikten avtjener man i HV.

                                        HV med ansvar for utdanning av vernepliktige, rekruttering til hæren og territorielt forsvar av Norge. Lavbudsjett utdanning på Værnes, Porsangmoen og Terningmoen (Evjemoen?) i 6mnd, og direkte inn i en liknende områdestruktur som finnes idag. De som er motiverte for å tjenestegjøre i HVs innsatsstyrker må avtjene 6mnd videre førsteganstjeneste, med påfølgende tilbud om kontrakt i innsatsstyrkene. For ekstra motivert personell så kan de søke grenaderopptak i Hæren og/eller befalskole etter 6mnd avtjent verneplikt.

                                        HV-Norge deles i Region NORD, MIDT(evt VEST) og SØR. Områdestrukturen(F-styrkene) har samme ambisjonsnivå som idag. Innsatsstyrkene skal i større grad trene samvirke med Hæren, MOBO, beherske bekjempelse i kompaniramme, små nålestikk som tropp/lag, utdanne ingeniør- og ildledelsekapasitet for sink-operasjoner (delay) og kunne drive kontraoppklaring og diverse innhentingsdisipliner. Langtrekkende samband til en taktisk eller operasjonell kommando må være like tilgjengelig som personlig våpen. Hele HV organiseres som lett infanteri med panservernkapasitet på BV og LTK. Hver region må ha luftvern, BK og mulighet til å lede ild fra artilleri og fly. SHV driver kystovervåkning og ildledelse til sjøs. Kanskje også i stand til å bemanne kystfortene?

                                        Hæren helprofesjonalisert med deployerbar brigade som kan fungere i selvstendige bataljonsstridsgrupper. 1BN med 2/3 stridsvogner, 2BN og 3BN med 2/3 stormpanser. ArtBN får tilført luftvern, UAV og nytt artilleri med effektiv ammunisjon mot panser. EBN underlegges FOH, med støtte til brigadestaben. Hæren utdanner og skriver kontrakter for en reserve, utrullering etter evne og frivillighet.

                                        GSV legges under HV og driftes som før av vernepliktige.

                                        Personell fra KJK puttes inn i a) jegerkompaniet ved Grensevakten og fokuser på overvåkning/oppklaring, bekjempelse og sink-operasjoner.
                                        b) ArtBN
                                        c) HV
                                        d) EBN

                                        Garden sitt kongevaktoppdrag avhendes til justisdepartementet, med støtte fra HV ved behov. Gardens ressurser og hovedstadsoppdrag overføres til HV.

                                        Utskrevet befalskurs i HV med praksisperiode som lagfører ved en av Heimevernets utdanningsbataljoner. Krigskolen utdanner landmaktsoffiserer og befal til Hæren.




                                        .

                                        Kommentér


                                        • #21
                                          Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                                          Ok så la oss gå til mitt forslag.

                                          En profesjonell avdeling er bedre enn reservister på de fleste målbare parametere rent stridsmessig, i teorien.
                                          Om Norge skulle hatt en profesjonell panserbrigade(eller om Diesen får sine våteste drømmer oppfylt en lett høymobil brigade) så kommer dette til å kreve rundt 2000 soldater til å betjene CV90/Leo/Artilleri. Videre må man ha ca. fem-gangeren innenfor brigaden for å kunne levere forsyninger og andre våpensystemer dvs. ca. 10 000 soldater bare i brigaden.

                                          Med tanke på rekrutteringsproblemene man allerede finner i dag på en «sentral» plass som Rena, hvordan blir det da med Sætermoen eller andre kremplasser som GP? Slik jeg ser det, umulig.
                                          Videre blir det å skyte seg i foten om man ikke skal la flest mulig av befolkningen få et innblikk i det militæret livet om vi også skal forvente stemmesedler til støtte for Forsvaret. Min mening, en form av verneplikten.

                                          Ideelt sett skulle alle borgere gi ett år av livet sitt for felleskapet, som soldat eller annet samfunnet har for få resurser til, realiteten blir sikkert en annen, kanskje noe lignende det som er i dag.

                                          Selv om trådstarter helst ikke vil fighte forutsetninger må jeg mene noe om dette, vi kan ikke forvente mer penger til forsvaret i overskuelig fremtid, på tross av festtaler og lokalpolitikeres feberfantasier. Det vi har i dag er det vi får. Enver opprustning av forsvaret vil komme innen 2 år før en krig, skal vi nyttegjøre oss av dette, må struktur og planverk tilpasses denne erfaringen.

                                          Men aller viktigst, må man spørre seg HVORFOR, og HVORDAN man skal forsvare landet. Min mening er Borgerne av landet, og med størst mulig grad av avskrekkning. Avskrekkning er så mangt men uansett må den bli oppfattet som reel av våre motstandere(Og allierte?).

                                          Historien har vist at svært få våpen forsvinner over natten, ei heller hvordan ting benyttes. De gamle lærdommene gjelder enda. Lett infanteri, Tungt infanteri og tilsvarende Kavaleri har det vært brukt for de siste 2000 årene. Kanskje på tide å dyrke dette til en moderne versjon? Dvs. Jeg tror ikke vi kan klare oss uten Stridsvogner, Stormpanservogner og Artilleri om vi skal kunne forsvare LYNGEN.

                                          Men det er mye som må til for at disse våpnene skal kunne fungere, noen kjente og noen ukjente. Luftvern er viktig, det er også meget sannsynlig at C-RAM blir viktig når våpen blir levert på stadig større avstander.
                                          Mitt forslag er da en Panserbrigade fordelt på Sætermoen og Rena(Distriktspolitisk umulig å legge ned.) med Garden(Siste nedlagte Hærbataljon) som lastebilbårent hovedstadsforsvar. Alt bygget opp etter Kadrer -prinssippet og med en stor del Reservister. Alle reservister som faller utenfor en 3-4 års reservisttid i Hæren overføres til HV*.

                                          Alt dette koster penger, mye penger. Får å klare å utføre dette må man svelge mange Kameler.

                                          - Cv90 og Leopard med sine nødvendige støttekjøretøyer blir det eneste man kan ta seg råd til som klassiske panserkjøretøyer.

                                          -Alt annet blir enkelt, hjulbårent eller uten Panser. MAN lastebiler med pansret krokflak til å transportere soldater som ikke sitter på CV, CEASAR i Artilleriet(Se min raljering i «Archer er dritt -tråden»), Hjulbåren MLRS(se min ditto i MLRS tråden.) NASAMS lik luftforsvarets løsning, ikke denne galskapen. http://www.tehnomil.net/wp-content/u.../05/NASAMS.jpg
                                          Utover hva bataljonene bruker i den daglige tjenesten er en stor grad av transportmidlene rekvirert fra det sivile samfunn, i klartekst forsyning fra depot og til bataljon skjer på sivil krokbil.

                                          - Alle Ansatte i forsvaret må inngå i kampstrukturen under mobilisering, er du oberstløytnant med ansvaret for kopimaskinen på KS må du forvente å tjenestegjøre som lagfører i et stormlag om forsvaret mener det er riktig(FYFO på egen tid må påregnes)

                                          -Sterk reduksjon av staber, Forsvarsjefen ligger med en ministab hos politisk ledelse, kampen ledes fra FOH, Brigaden ledes av en Brigadesjef(eneste Brigader).

                                          - ingen profesjonelle soldater utenom SOF, å ha profesjonell MG1er i ett land som Norge er dødfødt

                                          -Nedleggelse av nesten rubbel og bit av leire som finnes, HV må finne nærmeste LUFT/SJØ/LAND som depoter, evt om man ikke får penger for salg av leier. En hel del undervisningslokaler og kontorer i eksisterende leire blir forlegningrom av en langt lavere standard enn i dag (Undervisning skjer ute, ingen kontorer for lavere befal).

                                          -HV får trimmet bort flere fast ansatte, en 3-4 OR som fast inventar per Innsatstyrke, 2-3 kontordamer og en stab på 4 per distrikt. Alt befal er reserver, ORene gjerne gamle grinebitere som snart er ferdig i Forsvaret. HV har Samband, Lysforsterkning, Våpen, Hjelmer og Uniformer som Milspec. Resten er grønnmalt sivilt av en type mannskapene kjenner fra sine sivile liv = mindre tid brukt på å lære nye ting.

                                          -Heftig bruk av repetisjonsøvelser hvor man prøver å oppnå samme mobiliseringstider som under kalde krigen, dog for bare deler av avdelinger, gjerne også uten å varsle kadreravdelingen.

                                          Brigaden blir da det tunge elementet som ikke kan flytte så langt men, som er slagkraftig nok til å kunne holde Russerne på avstand nok fra Trøndelag til at vi får Amerikanske styrker på plass. Aller helst også at alle parter mener vår brigade gir motstandere en blodig nese i prosessen.

                                          HV blir det lette elementet som oppsatt på 4X4 og en og annen lastebil. Kan agere raskt på trusler andre steder og ødelegge eller sløve ned dette nok til at hovedstriden kan fortsette. Historien viser at Superavdelinger som regel må trekke seg mot slubberter, om det er flere slubberter (Mons 1914).

                                          Internasjonal rævsleiking/rævdilting kan løses med frivillige alla JAR eller av NORSOF.

                                          *En PanserEsk blir da en tropp i fredstid hvor interne reservister kan kalles inn og flys på plass innen noen timer for å lage en mer eller mindre klar Eskadron. Første reserve, de som dimmet året før kalles inn og blir skift nr 2 på stridsvognene. videre følger det på slik at man har 3 mannskaper per Stridsvogn med ett i reserve for å ta unna for tap. da kan man holde det gående 24-7 i lang tid og man kan klare å bytte mannskaper hver 8. time. Da blir det også kjørt daglig vedlikehold på hver eneste vogn, av 8 mann hver 8. time om alt går knirkefritt...
                                          Det gjør kanskje også noe med stridsmoralen om man har et snev av håp om å få sove en gang i døgnet i relativ fred for striden.
                                          Dette ble delvis gjennomført under den tyske invasjonen av Frankrike i 1940.
                                          Død ved Kølle!
                                          Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                          Kommentér


                                          • #22
                                            Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                                            Opprinnelig skrevet av lukman Vis post
                                            Norge har gjort et veivalg vedrørende F-35 som sammen med "allianse"-konseptet må bety at det kanskje er dags å tenke nytt hvordan norsk landmakt skal se ut.

                                            Hvis jeg ikke har skjønt ting helt galt, så kommer F-35 anskaffelsen gjøre at Norge vil få en kampkraft i luftdomenet som i en periode vil gi oss store fordeler som vi aldri tidligare har hatt.

                                            NATO/USA har en unik styrke i konvensjonelt krig, og vil uten tvil vinne ethvert krig, hvis den politiske viljen finns der.

                                            Denne situasjonen vil gjøre at Norge vil kunne gjøre valget å velge annorledes og nytt i landdomenet, tror jeg.


                                            Sent from my iPhone using Tapatalk
                                            Jeg tror Norske F-35 blir en klar parallell til Norske F-16 i 81-88.

                                            Vi har tidens beste multirollekampfly, ikke mer, ikke mindre.

                                            At USA/NATO er så overlegen sine fiender at de kan vinne nesten uansett er jeg enig i.
                                            Død ved Kølle!
                                            Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                            Kommentér


                                            • #23
                                              Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                                              Var norske F-16 i 81-88 i stand til å engasjere bakkemål på noen fornuftig måte?
                                              meh

                                              Kommentér


                                              • #24
                                                Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                                                Opprinnelig skrevet av flex1984 Vis post
                                                Var norske F-16 i 81-88 i stand til å engasjere bakkemål på noen fornuftig måte?
                                                Kampflyanalysen på 1970-tallet viste at den gangen var det rasjonelle, litt avhengig av antallet man kunne få råd til, å konsentrere seg 100% om å bruke flyene til i antiskip-rolle og til fremskutt luftforsvar (tilsvarer vel air superiority). Datamaskinsimuleringer og krigsspill av en rekke måter å bruke fly på (luftforsvar, nærstøtte, "interdiction" (er det et norsk ord for det?)) ved et sovjetisk storangrep på Nord-Norge viste at å bruke det man hadde av fly i luftforsvar mot de sovjetiske flyene og i angrep mot sovjetiske skip var det som ga mest igjen i form av øket "holdtid" for norske bakkestyrker. Spesielt hvis man hadde et avansert jagerfly med "look down/shoot down" puls-doppler radar, noe som nettopp F-16 fikk med AN/APG-66, som var en av de første puls-doppler radarer i operative fly. Dette var spesielt viktig i de tidlige stadiene i en krig, før allierte styrker kom til unnsetning.

                                                Dette var bakgrunnen for at Luftforsvaret på 1980-tallet nesten helt droppet bakkemål, men dette ble i stor grad overlatt til USAF og spesielt US Air National Guard. I hvert fall på 80-tallet var flere av de såkalte COB-skvadronene som var øremerket for Norge Air National Guard-skvadroner med A-7D bakkeangrepsfly som var meget godt egnet både til nærstøtte og til interdiction. I denne perioden foregikk det forresten heller ikke utdannelse av norske FAC, da det var planlagt at norske hæravdelinger ville bli støttet av amerikanske FACs (på 60- og begynnelsen av 70-tallet fikk batterisjefer i Feltartilleriet FAC-kurs).

                                                Sluttrapporten fra Kampflyanalysen kom i 1975, og kjøpet av F-16 var begrunnet i den. Da den ble laget, fantes ikke F-16, men analysen sa nærmest rett ut at det var egentlig et fly som F-16 vi trengte, hvis vi hadde råd til det. I selve analysen satte man inn en god del flytyper, og de som kom best ut var dels enkelt jagerfly, typisk F-5E, og avansert jagerfly, typisk YF-17 (som var det man kjente til da). Hadde man nok penger til et større antall YF-17, burde man gå for det, hvis man bare hadde råd til et lite antall YF-17 burde man heller kjøpe et større antall F-5E.

                                                Her er konklusjonen på prioritering (begrunnet i holdtid for bakkestyrkene):

                                                Rolleprioritering
                                                I Tabell 8.1 er gitt en oversikt i prioriteringsrekkefølge over aktuelle roller for norske kampfly i en "Troms/Finnmark"-konflikt (konfliktklasse 2a).

                                                En har funnet at den raskest etablerbare og dermed farligste trussel mot Bardufoss-området består i en kombinert sjø/luft-invasjon, rettet mest mulig direkte mot sentrale deler av det forsvarte området. For å utgjøre et tilstrekkelig avverge mot en slik trussel, behøver vi en sterk anti-shipping flystyrke i tillegg til Sjøforsvarets anti-invasjonsstyrker. De fly som har dette som primærrolle, bør være utstyrt med avanserte våpen - så som laserheimende missiler eller avstandsleverte missiler. Denne oppgaven kan ikke løses på tilfredsstillende måte med de vanlige kortholdsvåpen. Med tilstrekkelig satsing på anti-shippingrollen vil en kunne unngå de meget korte holdetider som følger med en vellykket sjø/luft-invasjon. Holdetiden vil da bli bestemt av vår evne til å yte motstand mot en invasjon med hovedtyngde på landaksen.

                                                For å yte den beste motstand mot en landverts invasjon, trenger våre hærstyrker beskyttelse mot jagerbomberangrep. Hovedrollen for våre kampfly i denne sammenheng må derfor være fremskutt luftforsvar. I begrepet "fremskutt" ligger det i Troms/Finnmark-scenariet at flyene ikke kan være stasjonert så langt sør som Bodø. Det vil gi for lange reaksjonstider. Denne rollen har en rekke essensielle funksjoner ut over det å gi våre hærstyrker beskyttelse. Også forsvar av flystasjoner, forsvar mot luftlandsettinger og eskorte eller luftoverlegenhetsoperasjoner i forbindelse med anti-shipping vil bli utført av den samme flystyrke.

                                                Det understrekes at denne operasjonsform er meget krevende hva angår støttesystemer. Det forlanges at 2-3 fremskutte flystasjoner nord for Bodø gis en fullt utbygget kapasitet og beskyttelse, og at vårt nåværende meget sårbare K&V-system suppleres og styrkes. Denne styrkelse og utbygging av støttefunksjonene bør skje i takt med innfasingen av nye kampfly.

                                                De to roller som nå er nevnt, står i en egen klasse. Det er ingen andre oppgaver som i viktighet ligger på samme nivå. Det er vanskelig å angi noen entydig innbyrdes rangering av disse rollene. De er begge av avgjørende betydning til kampflysektorens bidrag til vår forsvarsevne. Hovedmålet med den videre planlegging innen denne sektoren bør derfor være å dekke på en akseptabel måte med de tilgjengelige ressurser begge disse helt essensielle roller for kampfly i vårt forsvar.

                                                Rollen offensiv støtte til Hæren vil få en klart lavere prioritet. Dette betyr ikke at vi bør la våre kampflystyrker bli uten noen mulighet til å angripe viktige mål på land. Det er klart at situasjoner vil kunne oppstå forskjellige steder i et såvidt omfattende stridsteater, hvor et offensivt kampflypotensial kan være avgjørende. Særlig gjelder dette spesielt kritiske faser i hærstriden, hvor det f.eks. for en begrenset tid er relativt jevnbyrdige styrker som står mot hverandre, eller hvor det gjelder å frigjøre større hæravdelinger som står i fare for å bli innestengt og gå tapt. En mindre del av kampflyparken bør derfor ha offensiv støtte til Hæren som sekundærrolle. Bare dersom ressursene blir så store at de to førstnevnte roller kan dekkes med den nødvendige kapasitet, bør det komme på tale å gi noen av kampflyene dette som primærrolle.

                                                Den siste rollen som skal nevnes er tilbaketrukket luftforsvar. Med dette begrepet forstår en luftforsvar av flystasjoner og eventuelle hærstridsområder lengre sør enn operasjonsteatret i Troms/Finnmark. Sett isolert i tilknyting til Troms/Finnmark-situasjonen, har denne rollen en underordnet betydning. Med de ressursbegrensninger som en må vente å stå overfor, vil hovedtyngden av våre luftstridskrefter måtte brukes for å holde stand lengst mulig i selve det angrepne området. Men under planleggingen av vår fremtidige kampflysektor må det også tas visse hensyn til konflikter av større geografisk omfang og med andre hovedmålområder. Luftforsvar over Trøndelag og Sør-Norge bør derfor være et erkjent alternativ til luftforsvar over Nord-Norge. For langtidsplanleggingsformål betyr dette at man må styrke basesystem og K&V-system også i disse deler av landet slik at man får en rimelig fleksibilitet og kan disponere luftforsvarsstyrkene slik trusselutviklingen sier det i en konfliktsituasjon.
                                                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                Kommentér


                                                • #25
                                                  Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                                                  Opprinnelig skrevet av flex1984 Vis post
                                                  Var norske F-16 i 81-88 i stand til å engasjere bakkemål på noen fornuftig måte?
                                                  Jeg tror ikke den Norske Modellen var så forskjellig fra de første amerikanske modellene, de ble stort sett vist frem som bombefly. det var en historie fra 80-81 hvor en amerikansk avdeling sjokkerte rutinerte Jaguar og Buccaneer skvadroner med sin treffsikkerhet. Dette ble stort sett glemt etter 82, hvor F-16 opererte som ren jager og oppnådde 44:1.

                                                  Verdt å ta med at Osirak bombingen i 1981 ble gjort med nesten identiske fly som de Norske, så vi var noe trening* og kjøp av MK84/MK82 ifra å bli istand til å bombe. Så i teorie kunne vi bli veldig kapable.

                                                  @hvlt har skrevet om kampflystudien hvor man fokuserte på antiskips-operasjoner i tillegg til luftkamp.

                                                  Men tilbake til landmakt, vi har det riktige flyet men, Hæren kan ikke forvente mer enn 8-10 F-35 i Nord om det blir krig.
                                                  Ergo klare seg selv.


                                                  *Hvor mye trening er usikkert.
                                                  Død ved Kølle!
                                                  Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                                  Kommentér


                                                  • #26
                                                    Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                                                    - Strategisk dybde. Dette har vi mye av, hvordan kan landmakten optimaliseres med henblikk på dette?

                                                    - Etter det kalde kriget har den sannsynlige fienden blitt forskjøvet et par hundre mil mot øst i sentral Europa. Hvilken betydning vil dette ha på mulighetene for allierte støtte til Norge?

                                                    En til skråblikk.

                                                    TOW-programmet i Syria har påført regjeringssiden svære tap, og i praksis tatt bort den fordel som regjeringssiden hadde med sine mekaniserte avdelinger. Programmet har vært utrolig kostnadseffektiv.


                                                    Sent from my iPhone using Tapatalk
                                                    Minsk, det nye Utopia

                                                    Kommentér


                                                    • #27
                                                      Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                                                      Opprinnelig skrevet av lukman Vis post
                                                      - Strategisk dybde. Dette har vi mye av, hvordan kan landmakten optimaliseres med henblikk på dette?

                                                      - Etter det kalde kriget har den sannsynlige fienden blitt forskjøvet et par hundre mil mot øst i sentral Europa. Hvilken betydning vil dette ha på mulighetene for allierte støtte til Norge?

                                                      En til skråblikk.

                                                      TOW-programmet i Syria har påført regjeringssiden svære tap, og i praksis tatt bort den fordel som regjeringssiden hadde med sine mekaniserte avdelinger. Programmet har vært utrolig kostnadseffektiv.


                                                      Sent from my iPhone using Tapatalk
                                                      Det skal ikke så veldig mye KOMØD til før 6-7 Javelin missiler gjør en operasjon i brigadestørrelse til en studie i sirup.
                                                      Forutsatt at man går etter viktigere mål enn panser.

                                                      Mange TOW har blitt skutt mot regimets Bulldosere, og en del også mot helikoptre som etterforsyner beleirede baser. da sløver man fort ned manøverstyrkene.

                                                      Vi burde planlegge med angrep på ingeniørstyrker, og om man har ammunisjon til det, Luftvernsystemer.

                                                      Da fratar man FI handlefrihet, så kan hans front-avdelinger leke Rommel til krampa tar dem.

                                                      Forskjellen på Norge og resten av Europa er at vi har mer kanaliserende lende og man får litt mindre 360 graders kontakt under striden.
                                                      Død ved Kølle!
                                                      Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                                      Kommentér


                                                      • #28
                                                        Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                                                        Uansett hvor vi ender opp, må jeg si meg enig med Forsvarssjefens kommentar til langtidsplanen, "Det er viktig at denne gjennomføres snarest (...)". Jeg sitter med en nagende følelse av at studien bare er et forsøk på å skyve ubehagelige avgjørelser over på neste regjering, men håper ikke så er tilfelle. FFI har gjennomført flere landmaktstudier, den siste i 2012, og vi kan jo se på konklusjonene derfra:
                                                        Opprinnelig skrevet av FFI
                                                        - All utdanning samles i spesialiserte skoler.

                                                        - Utdanning etterfølges av 5–15 års tjeneste i gjennomsnitt – avhengig av personellkategori – i en stående avdeling eller en mobiliserbar avdeling.

                                                        - All tjeneste baseres på verving. Det utformes et kontraktsregime som sikrer rekruttering og tilstrekkelig ståtid.  - Strukturen vil bestå av dels (i) helt stående avdelinger, dels (ii) mobiliseringsavdelinger basert på et kaderprinsipp og dels (iii) skole-, kompetanse- og forvaltningsavdelinger.

                                                        - Alle avdelinger er til enhver tid utrustet med materiell og er oppsatt med personell med nødvendig trening og utdanning. Hver avdeling er i stand til å samvirke med andre avdelinger. (I dagens struktur brukes store ressurser på å utdanne avdelinger med mangelfull utrustning og øving. Dette gjelder spesielt for Heimevernets struktur og det store tilknyttede utdanningsvolumet i Hæren.)

                                                        - Alle oppgaver løses innen rammen av den operative strukturen. En optimal struktur består av avdelinger som både løser løpende oppgaver i fred og som kan løse beredskaps- og stridsoppgaver i krise og krig.

                                                        - Alle løpende oppdrag i fred løses av den stående kapasiteten i avdelingene. Forutsatt at behovet for volum i strukturen er større i krig enn i fred legges det til mobiliserbar kapasitet i avdelingene som kun løser oppgaver ved ekstraordinære behov, som i tilfelle krise og krig. Det er ikke rom for spesialiserte avdelinger som kun løser oppdrag i fred hjemme (kongevakt og grensevakt), og heller ikke en særegen og separat struktur for operasjoner i utlandet. Disse avdelingene fjernes fra strukturen, men oppgavene blir værende og løses av stående avdelinger.

                                                        - Krigsstrukturen bør utrustes som mekaniserte avdelinger.

                                                        - Heimevernets struktur bygges opp rundt to klart adskilte kvalitetsnivåer. Styrker som skal kunne håndtere en militær motstander, organiseres tilsvarende lette infanteribataljoner. Eventuelle styrker som kun skal kunne utføre enkle sikringsoppdrag mot ikke-militære trusler, eller bidra med andre typer støtte til det sivile samfunn, kan utrustes og trenes etter mindre krevende standarder
                                                        Nå peker også FFI på behovet for ytterligere studier blant annet for å se nærmere på HV, så vi får bare håpe det skjer raskt nok.


                                                        https://www.ffi.no/no/Rapporter/12-00355.pdf
                                                        Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                                        Kommentér


                                                        • #29
                                                          Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                                                          Jeg tror først og fremst at en Landmaktsstudie kan være hensiktsmessig så lenge forutsetningen for den ikke er å spare penger, men å skape en mer relevant landmakt. Men det er samtidig uheldig at dette medfører at flere av de sårt tiltrengte investeringene i Hæren nå blir utsatt i tid.

                                                          Når det gjelder FFI studien så er det mye bra med den, men mener også samtidig at den har noen svakheter...

                                                          Når det gjelder vervede så er det nok urealistisk å tro at man kan basere all tjeneste på verving. Norge har gode tradisjoner for verneplikt og den er også meget viktig med tanke på forsvarets legitimitet i befolkningen at verneplikten består. De folkevalgte er tross alt valgt av folket, og så lenge det ikke er en pågående krise eller krig er det viktig at folket har en relasjon til forsvaret.

                                                          I motsatt ende av skalaen er det noen i diskusjonen som hevder at å ha profesjonelle soldater som ikke tilhører spesialstyrkene er bortkastet.

                                                          Sannheten ligger nok noe midt i mellom, og således så tror jeg at vektingen mellom vernepliktige og vervede slik den er i dag er ganske god. (Men en total økning i antall soldater mottas selvsagt med applaus, dog nok ikke realistisk)

                                                          Det som jeg mener er hevet over enhver tvil er at Norge sin deltagelse i internasjonale operasjoner har styrket og vil styrke Norge sin stilling i alliansen, noe som i fremtiden kan bli sårt tiltrengt. Dette stadfestes som ett av få oppnådde mål i Afghanistanrapporten. Norges deltagelse de seneste årene har vært med en majoritet av vervede avdelinger, og således underbygger dette viktigheten av å ha disse avdelingene også sett i lys av nasjonal beredskap.
                                                          Jeg tror vi skal være glad for at det ikke har vært JAR avdelinger som har løst de siste års oppdrag, situasjonen tatt i betraktning.

                                                          Det er farlig å spå fremtiden, men jeg mener at man kan se konturene av en fremtid der beredskap i rammen av NATO også vil bli viktigere og viktigere. Og trendene viser også at det her er snakk om at beredskapen skal bestå av relevante konvensjonelle avdelinger som kan koble seg på multinasjonale brigadesystem. Derfor vil også fremtidige oppdrag gjøre det viktig å ha vervede avdelinger.
                                                          Disse avdelingene kan ikke kun være øremerket internasjonal beredskap, men selvsagt også nasjonal beredskap. Sånn sett er dette avdelinger som gjennom sin eksistens både styrker den nasjonale beredskapen og styrker Norge sin stilling i NATO.

                                                          Dette må ikke sees på som et innlegg mot verneplikten, men som et innlegg for å balansere tidligere uttalelser, samt FFI studien.

                                                          More to follow...
                                                          Except for the blood, it`s just like paintball.

                                                          Kommentér


                                                          • #30
                                                            Sv: Landmaktsstudien - hva ville du vektlagt?

                                                            Hvis vi skal ha en hær så må den være sterk nokk til å kalles en hær. Hæren må ha som mål å kunne sikre grensen til Russland (GSV), sikre konge å regjering (garden), sine egne garnisoner, levere en forsterket batalijon til INTOPS (TMBN), ha en komplett brigade i N-Norge, selv sørge for krikskolen og befalskolen med de nødvendige linjer. Høre. Burde ha to hovedbaser, en i nord og en i sør. De burde ha så mange grenaderer som økonomien tillater og supplere resten med vernepliktige.

                                                            HV burde selv drive med styrkeproduksjon i Trøndelag. Tjenesten starter 1 september og varer ut midten av juli, da vill soldatene ha ca 9 måneders tjeneste og burde da være kvalifisert til I styrken. Etter gjennomført 1 år så kan soldaten gjennomføre et sommerkurs og bli lagfører for neste semester, neste sommer er det et sommerkurs som Tr.sjef. I styrken bygges over år til et volum på 9000 befal og soldater og resten av HV til 90 000 soldater. Bk og Jawaline innføres for I styrkene. 6000 av I styrke soldatene trenes for å støtte hæren. Offiserer utdannes av hæren. 20 000 soldater havner i URS kompanier og batalijoner og skal ha som formål og forsterke og støtte I styrkene. Resten av HV driver med objeksikring og overvåking kontroll. HV begynner med kompani, batalijon og regiment slik at ord og utrykk passer med hæren.

                                                            Jeg synes sivilforsvaret burde være en naturlig del av landmakt studie, for vi er sårbare hvis den digitale infrastrukturen fallersammen og sivilforsvaret er kanskje mer aktuelt en noen sinne. Derfor mener jeg at en tilsvarende oppbygging som HV, men i noe mindre skala ville gitt nasjonen et kjempeløft for å sikre at tap av liv og verdier bli mindre.

                                                            Det er en del fordeler med at vi får økt antallet unge mennesker inne til førstegangstjeneste som ikke direkte gir militær gevinst, men nasjonale fordeler. Hvis. Vi får en økning eller senkning i arbeidsledige så kan vi med høy arbeidsledighet øke antallet som er inne noen år til å senke inntakene hvis det er mange ledige jobber, noe som alle ville tjene på.

                                                            Cyber ser jeg på som en gren som må delta i studie der deler av den jobber sterkt mot sivilforsvaret, for vi må sørge for at milforum ikke forsvinner hvis det blir krig.
                                                            Trenger bare litt flaks, så går det godt

                                                            Kommentér

                                                            Annonse i emne

                                                            Collapse

                                                            Donasjoner

                                                            Collapse
                                                            Working...
                                                            X