Milrab - gears you there

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Rittmester
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Harald Stanghelle:

    (...)

    Og Dagsavisen minner om at: «Norge har vært naive før i opprørte tider. Selv om vi rustet opp før andre verdenskrig, sov vi da for lenge i timen. Det vi gjorde, kom for sent. Det var en bitter nasjonal lekse.».

    Det er lenge siden dette perspektivet har vært levende i en norsk forsvarsdebatt. Nå er det nettopp det, og ikke bare i en enslig Oslo-avis. Det ligger der som en mollstemt resonansbunn under mye av dagens offentlige samtale. Det betyr ikke at forsvarssjefen kommer til å få alt han ber om. Men det betyr at det er et historisk alvor over de forsvarsmessige retningsvalg som skal tas de nærmeste månedene.

    Det er ikke ofte landets politikere kjenner historiens pust i nakken. I valget av ny forsvarsstruktur gjør de det. Det har forsvarssjefens klarhet sørget for.


    http://forsvaretsforum.no/stanghelle...-pust-i-nakken

    Leave a comment:


  • Simplex
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Opprinnelig skrevet av Znuddel Vis post
    Norge har ikke kapasitet til å stille styrker til neste års Nato øvelse.
    Et artig tenkt scenario når FMIN og delegater kommer for å inspisere: *en litt blyg FSJ som må innrømme at han ikke hadde råd til å la norske soldater delta i NATO-øvelse på norsk jord, men med enn ennå blygere FMIN etter å ha hørt FSJ sin forklarkng*

    Leave a comment:


  • Znuddel
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Norge har ikke kapasitet til å stille styrker til neste års Nato øvelse.

    https://www.arctictoday.com/norway-w...ise-next-year/

    Opprinnelig skrevet av Lille Arne Vis post
    USA planlegger den største deployeringsøvelsen til Europa på 25 år.

    I april-mai øver 37 000 soldater i 10 land, ca 20 000 av dem skal deployere fra USA. US Army stiller en divisjonskommando, tre panserbrigader, en artilleribrigade og en forsyningsbrigade. I tillegg kommer bidrag fra USAF, US Navy of USMC.

    Forflytning av personell og materiell starter i februar.

    https://www.eur.army.mil/Newsroom/Re...ticle/1981905/
    Sent fra min SM-G960F via Tapatalk

    Leave a comment:


  • tiurleik
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    En utfordring med det fagmilitære rådet ser vi (så vidt) på presentasjonen her. Det forutsettes, uansett alternativ, en jevn økning på 3 milliarder i året frem til 2024, noe som kan være utfordrende nok. Så skiller de fire alternativene lag, og dersom man går for A vil det fordre betydelige merinvesteringer de neste årene. Er våre politikere seg sitt ansvar bevisst?

    Det vil isåfall overraske stort.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    En utfordring med det fagmilitære rådet ser vi (så vidt) på presentasjonen her. Det forutsettes, uansett alternativ, en jevn økning på 3 milliarder i året frem til 2024, noe som kan være utfordrende nok. Så skiller de fire alternativene lag, og dersom man går for A vil det fordre betydelige merinvesteringer de neste årene. Er våre politikere seg sitt ansvar bevisst?

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Tradisjonelt (for mer enn 150 år siden) brukte infanteriet kun beina til transport på alle avstander (unntatt der de kunne lastes opp på skip). På siste halvdel av 1800-tallet kom bruk av jernbanen for transport av infanteriet over større avstander, f.eks. under den amerikanske borgerkrigen, den fransk-tyske krig, og i helt spesielt stor grad under 1. verdenskrig. Men soldatene marsjerte fra der jernbanen sluttet. Motorisert infanteri kom i noe særlig bruk under 2. verdenskrig, men da førts og fremst med lastevogner, der soldatene kunne transporteres fram til de nesten var i stridskontakt, men derfra gikk kampen til fots. Og de fleste tyske infanterister på Østfronten gikk hele veien nesten til Moskva, og tilbake igjen, til fots. Det gjaldt også en stor del av britiske og også amerikanske soldater på Vestfronten 1944-1945. Det var forresten bare de amerikanske styrkene som hadde sitt tren helt basert på motortransport. Både britiske og spesielt tyke styrker brukte gjennom hele 2. verdenskrig i stor grad hestetrukket tren.

    Om man kan kalle norsk infanteri på 1970-1990-tallet motorisert, er et spørsmål. Etter den såkalte Brigade 78-KOP for infanteribataljoner, hadde ikke infanteribataljonen transportkapasitet til å transportere alle sine mannskaper, utstyr og KOP-forsyninger på en gang, men med støtte av en transporttropp fra brigadens transportkompani kunne den det. All manøver i stridskontakt var til fots, motortransport bare utenfor stridskontakt. Dette endret seg ikke med Brigade 90-KOP som ble innført i stående avdelinger fra ca. 1986, for de høyest prioriterte mobilseringsavdelinger deretter. Hvert geværkompani var oppsatt med 5 BV-206 (en for hver geværtropp, en til ammunisjon og en til transport av ko-materiell), to feltvogner og to lastevogner, det meste av dette dedikert til transport av materiell. Her måtte man også ha støtte fra en transporttropp fra brigadens trenkompani (i 1990-KOP var det tidligere transportkompani og forsyningskompani slått sammen til et stort trenkompani) for å flytte hele bataljonen på hjul og belter på en gang.

    Det som ble kalt den motoriserte infanteribataljon startet som prøve, først med ett geværkompani i 1994, fra 1995 med hele 2Bn. Fra 1999 ble det standardoppsetning for infanteribataljon, men da ble raskt det meste av mob-forsvaret lagt ned. Denne motoriserte infanteribataljonen var basert først og fremst på BV-206, og det helt nye var at hver soldat i bataljonen skulle ha et fast sete på et kjøretøy, ikke bare lastes opp på en eller annen lastevogn tildelt fra høyere avdeling. Dvs. hvert geværlag hadde sin BV-206.

    Leave a comment:


  • orcbuster
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
    Så 2.bn har brukt føttene som hovedtransportmiddel ut på alle øvelser?

    Sist jeg sjekket så har de kjørt en eller annen form for bil.
    Yup, de hadde i hverfall for noen år siden ikke egne kjøretøy beregnet for transport av hele enheten integrert i kompanistrukturen. Tror det var 2 stk BV pr geværkp. De måtte rekvirere fra andre steder når de skulle på øvelser hvilket pr definisjon gjorde dem til tradisjonelle lette infanterister uten egne kjøretøy.

    En veldig klar definisjon på motoriserte/mekaniserte enheter er at de har egne kjøretøy til å transportere dem.

    Ikke det at vi fikk utlevert M113 da vi skulle da jeg var inne heller. Tok ett halvt år ekstra på verksted om jeg husker riktig.

    Leave a comment:


  • navara
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
    selv luftbårne avdelinger er på kjøretøy.
    .
    Selvsagt, de har da ikke egne vinger :P

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Opprinnelig skrevet av orcbuster Vis post
    Med mindre du er i 2.bn, skjønt for alt jeg vet har de endret oppsetning igjen for n-te gang.
    Så 2.bn har brukt føttene som hovedtransportmiddel ut på alle øvelser?

    Sist jeg sjekket så har de kjørt en eller annen form for bil.

    Leave a comment:


  • orcbuster
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
    Ingen går på føttene lenger
    Med mindre du er i 2.bn, skjønt for alt jeg vet har de endret oppsetning igjen for n-te gang.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Opprinnelig skrevet av yamaha Vis post
    Nja. Strengt tatt er det vel infanteristen som er hovedmidlet vårt, alt annet er bare støtte til hen.
    Jeg sier ikke dette fordi jeg er kavalerist, ei heller fordi jeg er spesielt kverulantisk av natur, men: for en panserbataljon er det stridsvognen som er hovedkampsystemet. Ja, man er kritisk avhengig av infanterister, ingeniører, artilleri og annet, men stridsvognen har ikke sin eksistensberettigelse qua støtte for infanteristen. (Hvilket selvsagt ikke utelukker at stridsgrupper som består av både stormsoldater og stridsvogner gjensidig støtter hverandre for å nå målet). Konseptet med at stridsvogners primære oppgave er å følge infanteriet og støtte dette, forlot de fleste land i 1940-årene; i Norge tok det enda noen tiår.

    Det sagt, så tror jeg det avsporer debatten å snakke om stridsvogner som et skille mellom mekaniserte og motoriserte brigader. Definisjonen til orcbuster: er vel kort og konsis nok:
    Bedre definisjon blir vel heller at i Nord blir mesteparten satt opp på pansrede kjøretøy mens Sør blir enten bare delvis eller ikke.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Opprinnelig skrevet av navara Vis post
    Dvs at MB Multi gjør et infanterilag mekanisert? Så langt 3 svar, hvorav ingen er helt enige
    Nei, det er da våpenbærer.

    Du er avhengig av å gjemme deg eller ha bedre rekkevidde enn fienden med disse.

    At de gamle definisjonene med kavaleri og infanteri er forbi er en ting, de heller løse mek vs mot. er også noe utgått.

    Ingen går på føttene lenger, annet enn inne i bygg og som del av annen manøver. Alt er på en form for hjul eller belter, selv luftbårne avdelinger er på kjøretøy.

    USA har i sine Stryker brigader vært mer eller mindre motorisert, med MGS og nå Dragoon gjør dem mer som mekaniserte avdelinger.

    Leave a comment:


  • yamaha
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Opprinnelig skrevet av navara Vis post
    Så når FMR ønsker seg mekanisert brigN og motorisert BrigS betyr det antagelig at stridsvognene skal være hovedstridsmidlet i BrigN/FML, mens BrigS skal være infanteribasert? Eller?
    Nja. Strengt tatt er det vel infanteristen som er hovedmidlet vårt, alt annet er bare støtte til hen.

    Som nevnt tidligere, så er det ingen fast definisjon ute på feltet.

    Tradisjonelt har det jo vært et skille mellom infanteriet, som jo har brukt apostlenes hester, og kavaleriet, som har brukt egne hester.

    Svært forenklet er det vel slik at både en mekanisert og en motorisert divisjon organisk har tilgjengelig alt av kjøretøy som det kreves for at divisjonen skal kunne bevege seg. Om dette da er busser, lastebiler, CV-90 eller M-113 spiller mindre rolle. Slike enheter er derfor ikke avhengig av kjøretøy fra en høyere enhet.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Det som er både en fordel og en ulempe med FMR, er at de fire alternativene bygger på hverandre.

    Fordel, fordi man kan starte med et lavere ambisjonsnivå, og så bygge seg opp etterhvert som man får penger, uten at de allerede anskaffede kapasitetene er bortkastede.

    Ulempe, fordi man kan starte med et lavere ambisjonsnivå, og så la senere regjeringer og storting ta valget med å eventuelt øke ambisjonene. Politikerne trenger altså ikke å forplikte seg til noe som helst nå, men skyve problemet foran seg.

    Leave a comment:


  • orcbuster
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Det som kommer til å skje fremover er nok at politikerne samlet prøver å diskreditere alternativ A B og C med forskjellige midler og at D blir innvilget og at dette vil oppfattes som meget generøst fra deres side.

    Leave a comment:


  • 93A
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Kommentar om debatten etter FMR.

    Politisk søvngang

    Det store spørsmålet er om politikerne vil våkne og oppfylle forsvarssjefens ønskeliste, skriver Paal Ravnaas, redaksjonssjef i Forsvarets ​forum.

    Av Paal Ravnaas, redaksjonssjef i Forsvarets ​forum

    ​Etter at forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i går presenterte sitt fagmilitære råd, er de politiske reaksjonene så vidt begynt å materialisere seg. Forsvarssjefen ønsker på sikt å øke forsvarsbudsjettet årlig med 25 milliarder kroner, der blant annet flere fregatter, ubåter, helikoptre, stridsvogner, flere mannskaper på bakken og en dobling av vernepliktsmassen etter hans mening er helt nødvendig.

    Den første «stemningsrapporten fikk vi under «Debatten» på NRK i går kveld. Understødig ledelse av Fredrik Solvang ble forsvarssefens ønskeliste gjennomgått, der hans alternativ ble listet opp punkt for punkt. Så ble politikerne trukket inn i studio og spurt om de ville gi ham dette.

    Det pussige svaret var at ingen svarte.


    Verken forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H), Anikken Huitfeldt (Ap), Audun Lysbakken (SV) eller Liv Signe Navarsete (Sp) kunne på noen som helst måte love å «møte de samlede utfordringene i sikkerhetssituasjonen på en tilfredsstillende måte», slik forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har formulert det i hans eneste anbefalte alternativ.

    Skal vi finansiere et troverdig forsvar, holder det ikke å lirke ut noen kroner av sparebøssen

    I det hele tatt kunne det oppfattes som om både posisjonen og opposisjonen var tilbakeholdne med å gi sin umiddelbar støtte. Det er alvorlig.


    Det er underlig at støtten ikke er mye større når det faktisk handler om vår sikkerhet gjennom et tilfredsstillende forsvar. Reaksjonene i NRKs studio på Marienlyst gir ikke inntrykk av en nødvendighet for å få på plass et slikt forsvar. Og da mener vi at politikerne ikke lytter nok og fortsetter å gå i søvne når det gjelder de økonomiske prioriteringene til Forsvaret.


    Det er en kjennsgjerning at Forsvaret i mange år har vært underfinansiert og har vært nødt til å kutte kostnader. Det har skjedd gjennom bred politisk enighet på Stortinget. Det har ført til det forsvarssjefen peker på i sitt dokument – at Forsvaret i dag er for dårlig og at avdelinger opererer på et minimum.

    Finansiering av et troverdig og robust forsvar må på plass. Det er nødvendig for Norges sikkerhet, og ikke minst for å tilfredsstille våre oppgaver i Nato-alliansen.


    Det er på tide at politikerne våkner fra sin søvngang og faktisk lytter til og innfrir rådet fra forsvarssjefen. Om det må gjøres med en ekstraordinær finansiering, skal ikke vi ta stilling til. Men, Norge er et land som har råd til – og skal ta seg råd til – et forsvar som er troverdig og tilfredsstillende. Skal vi finansiere et troverdig forsvar, holder det ikke å lirke ut noen kroner av sparebøssen. Vi må kanskje knuse den for å få det til.


    At vi har et godt forsvar, er en trygghet for alle som bor i Norge. Akkurat som vi har gode helsetjenester, skoler og gode veier. Men, det koster. Den prisen må det norske folk være villig til å betale, gjennom skatter og avgifter.

    Så er det evige spørsmålet: Tør de folkevalgte å la være?
    https://forsvaretsforum.no/kommentar...-s%C3%B8vngang

    Leave a comment:


  • orcbuster
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Opprinnelig skrevet av navara Vis post
    Så når FMR ønsker seg mekanisert brigN og motorisert BrigS betyr det antagelig at stridsvognene skal være hovedstridsmidlet i BrigN/FML, mens BrigS skal være infanteribasert? Eller?
    Bedre definisjon blir vel heller at i Nord blir mesteparten satt opp på pansrede kjøretøy mens Sør blir enten bare delvis eller ikke.

    Leave a comment:


  • navara
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Så når FMR ønsker seg mekanisert brigN og motorisert BrigS betyr det antagelig at stridsvognene skal være hovedstridsmidlet i BrigN/FML, mens BrigS skal være infanteribasert? Eller?

    Leave a comment:


  • orcbuster
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Ingen satt definisjon. I NATO har mekanisert tradisjonelt sett har betydd Belte og panser med både stridsvogner, SPVer PPK er og diverse andre beltegående vogner. Det skal dog sies at mange mekaniserte NATO enheter har hatt stort antall hjuldrevne panservogner (tyske TPz Fuchs, Franske VAB etc) og fortsatt ha blitt definert som mekanisert.

    I Russland slik jeg har forstått det har navnet på det vi kaller mekaniserte enheter vært motorisert infanteri (motor-gevær enheter)og de skiller ikke mellom hjul og belter. Motorisert er heller da enheter som har vekt på infanteri satt opp på panservogner (både på hjul og belter) med stridsvogner som støtteelement mens stridsvognenheter er omvendt.

    Dette er selvsagt grovt forklart.

    Leave a comment:


  • navara
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Dvs at MB Multi gjør et infanterilag mekanisert? Så langt 3 svar, hvorav ingen er helt enige

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Flåsete sagt så var de Franske Motoriserte infanteridivisjonene i 1940 perfekte panserdivisjoner...

    Motorisert VS Mekanisert avhenger så vidt jeg kan se på om man kjemper avsittet som hovedkampform eller oppsittet.

    Mekaniserte styrker bruker fotslumset for å beskytte seg selv mens man slår fienden med kjøretøyene. (Panserbataljoner med CV90 og Leopard 2)

    Motoriserte kjører til kampsonen, sitter av og vinner mot fienden med infanteristrid. (Sisu, BTR-60, Pirana og M113 som transporterer infanteriet til stridsfeltet.)

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Tradisjonelt har mekanisert betydd at det er snakk om pansrede kjøretøy, hjulgående eller beltegående. Disse spenner fra "battle-taxier" a la M-113 som skulle frakte soldatene ganske nær slagmarken, med en viss splintbeskyttelse mot krumbane, til "infantry fighting vehicles" som CV-90, som kan brukes på selve slagmarken (så lenge fi ikke har alt for mange stridsvogner og ATGM).

    Motorisert er snakk om upansrede kjøretøy for å få soldatene raskt frem til et sted i nærheten av slagfeltet, hvorfra de pent får gå. (Russerne snakker dog om motorisert infanteri som pansret, men det trenger vi ikke ta hensyn til her).

    Begrepene er på ingen måte hugget i sten eller benyttet entydig overalt. Vi hadde f eks en stund opptil flere motoriserte infanteribrigader her til lands, men da var det stort sett snakk om BV206 som transportbeltevogn.

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Opprinnelig skrevet av navara Vis post
    Oppfølgingsspørsmålet her blir; Hva er definisjonen på mekanisert vs motorisert? Jeg har alltid tenkt at mekanisert betyr at de er oppsatt på kjøretøy. Den teorien fikk et skudd for baugen når begrepet motorisert kom opp...
    Er mekanisert oppsatt på belter og motorisert på hjul? Eller er jeg generelt helt på jordet her nå...?
    Tjaa det er vel Mech=belte og panser, og motorisert=hjul, men understreker at jeg ikke VET men bare har trodd dette i alle år

    Leave a comment:


  • navara
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Oppfølgingsspørsmålet her blir; Hva er definisjonen på mekanisert vs motorisert? Jeg har alltid tenkt at mekanisert betyr at de er oppsatt på kjøretøy. Den teorien fikk et skudd for baugen når begrepet motorisert kom opp...
    Er mekanisert oppsatt på belter og motorisert på hjul? Eller er jeg generelt helt på jordet her nå...?

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Opprinnelig skrevet av navara Vis post
    Denne Brigade sør som ønskes; hvor er denne tenkt plassert? Skal man kjøpe tilbake de gamle leirene igjen? Ingeniør på Hønefoss, Infanteri på Heistadmoen, Panser og log på Sessvollmoen/Trandum? Eller skal alt samles rundt Elverum? Terningmoen/Rena/Haslemoen? Eller skal det bygges noe helt nytt?
    Interessant spørsmål. Med tanke på hvor mye som nå brukes på EBA for å få Porsangmoen oppe å gå til bare en bataljon, kan man undres over hvor mye dette vil koste til en hel brigade, i tillegg til alt materielle denne brigaden trenger. Denne er jo tenkt satt opp på pansrede hjulkjøretøy, hvor det nok må anskaffes en god del. Nå skal ikke den første bataljonen begynne oppsetting før i 2024, så man har jo litt tid.


    ...forutsatt at politikerne bevilger penger til alt dette.

    Leave a comment:


  • 93A
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Kommentar fra Aslak Bonde i Forsvarets forum.

    Hva ville Jens ha gjort?
    Pengesummene i det fagmilitære rådet er slik at det er vanskelig å tro at regjeringen vil gå for noe annet enn det billigste alternativet, skriver kommentator Aslak Bonde.

    ​Av Aslak Bonde, kommentator ved politiskanalyse.no

    ​Hvis Stortinget skal oppfylle Forsvarssjefens ønske, må det finne ekstramilliardene et annet sted enn i det ordinære statsbudsjettet.

    Forsvarssjefen startet presentasjonen av sitt fagmilitære råd i Stortingets utenriks- og forsvarskomité klokka halv ni i dag. Statsråd Frank Bakke-Jensen hadde bedt om å få ta med seg Forsvarssjefen til Stortinget fordi han vet at det i utgangspunktet er en umulig oppgave å få politikerne til å bruke 25 milliarder kroner ekstra på et forsvar som «bare» skaffer en trygghet absolutt alle velgere tar for gitt.

    Erfaringen de siste årene er at det er vanskelig nok å få tradisjonelt forsvarsvennlige Høyre og Frp-statsråder til å bevilge det som er nødvendig for i det hele tatt å nærme seg NATOs to-prosentmål.

    Summene i de rådene Forsvarssjefen la frem i dag er slik at det er vanskelig å tro at regjeringen vil gå for noe annet enn det aller billigste alternativet til opprustning – det såkalte D-alternativet som sikrer at vi får noe bedre reaksjonsevne og bemanning for å styrke utholdenheten, men som gjør oss helt avhengig av rask alliert hjelp i en krisesituasjon og som dessuten gjør at vi ikke kan være med på NATO-operasjoner uten å svekke egen forsvarsevne. Bare for å nå en slik ambisjon er det nødvendig med 12-13 milliarder kroner mer enn det som brukes på forsvar i dag.

    Pengene kan tas fra den delen av budsjettet som står under en magisk strek
    På den annen side: I dagens situasjon, med et stadig mer selvhevdende Russland og labile politiske forhold i USA, hvilken politiker vil tørre å si at et slikt alternativ er bra nok. Spesielt etter at Forsvarssjefen har vært så kløktig at han har gitt sitt anbefalte A-alternativ tittelen «møter sikkerhetssituasjonen». Med det sier jo Haakon Bruun-Hanssen at selv de rådyre C og B-alternativene ikke møter sikkerhetssituasjonen. Dersom politikerne går for noe slikt, vil de med åpne øyne argumentere for et forsvar med hull i beskyttelsen mot Russland.

    Forsvarsvennene vil i tillegg argumentere med at det dyreste alternativet er det sikkerhetspolitisk beste. Det er det som vil virke mest beroligende på Russland. Selv om vi ruster opp, og har kapasiteter som også kan være offensive, er vi ikke alene noen trussel mot våre naboer i øst. Dersom vi i større grad planlegger å la allierte hjelpe oss, åpner vi i større grad for at de kan komme inn med langt mer offensive og uforutsigbare våpen – sett fra russisk side.

    Sannsynligheten for at både Ap og regjeringspartiene med noen mindre justeringer ønsker å gi Forsvarssjefen det han ønsker er rett og slett ganske stor. NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, bør kunne ha et godt håp om at flankelandet Norge vil ta det ansvaret som han og mange andre mener følger av at Norge ligger der det ligger og har bra nok økonomi til å gjøre en større del av forsvarsjobben selv.

    Stoltenberg trekkes inn her, fordi han i sin tid som statsminister var en av handlingsregelens fedre. Det er han som i alle år som norsk politiker har kjempet aller hardest for budsjettdisiplin og at det ikke trikses med budsjettene slik at noen sektorer unndrar seg budsjett-dragkampene i regjeringen. Men det er nettopp triksing som er nødvendig, dersom politikerne skal gå inn for forsvarssjefens anbefalte alternativ.

    Økonomiske fremskrivinger viser nemlig at det ikke vil være mange ekstramilliarder å fordele i statsbudsjettene i årene fremover. Oljefondet vil ikke vokse i samme fart og kostnadene på budsjettet vil øke ettersom det blir flere eldre og syke. Dersom man skal gi tre-fire ekstra milliarder til Forsvaret i mange år fremover, må man ta penger fra sykehus, skole, eller trygdebudsjettet.

    Det finnes en politisk mer bekvem mulighet. Erna Solberg luftet den allerede i fjor. Pengene kan tas fra den delen av budsjettet som står under en magisk strek - fra den delen av budsjettet der man ikke bryr seg om handlingsregelen og mekanismene med at tiltak på en sektor veies mot andre tiltak i andre samfunnssektorer. Erna Solberg ba om at en slik løsning ble vurdert da det var spørsmål om å erstatte den havarerte fregatten. Selv om hun ble stanset av finansdepartementets embedsverk da, er hun troendes til å prøve på nytt.

    Spesielt hvis hun får stille støtte av Jens Stoltenberg som kan fortelle sine venner i Ap om at slikt kan være mulig. I et unntakstilfelle, og når det står om rikets sikkerhet.

    Spørsmålet er om Stoltenberg ville anbefale en slik løsning – rett og slett undergrave den handlingsregelen han er så glad i.
    https://forsvaretsforum.no/slik-ser-...yjT_tOe-Ll-w9M

    Leave a comment:


  • Eeo
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    GSV med Jegerkompani regnes slik jeg har forstått det som manøverbataljon.

    FLF regnes for øvrig slik jeg har forstått det som en Regimentstridsgruppe i Alternativ A (GSV, KavBN med stridsvogner, HV17 og I-STY HV08 + støtteelementer), så manøverforbandene blir da to brigader og en Regimentstridsgruppe, pluss Garden.

    Leave a comment:


  • onkel smerte
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    Jeg sliter litt med å finne de 11 manøverbataljonene de nevner i alternativ A og B1:
    Brig N: 4
    Brig S: 3
    Kavbn
    HMKG

    Da er vi oppe i ni, så jeg vil anta at de to siste er Grensevakten og Oppklaringsbataljonen/Brig S. Hvilket i så fall burde indikere at sistnevne er mer som en Kavbn å regne. Eller har jeg misset noe?
    I alternativ A:

    Fellesavdelinger i Hæren
    Etterretningsbataljon
    Sambandsbataljon
    Forsvarets MP-bataljon
    Artilleriregiment med 1 langtrekkende
    presisjonsildbataljon og 1 luftvernbataljon
    Ingeniørbataljon
    Forsvarets CBRN-kompani
    Logistikkbataljon
    Transportbataljon

    Brigade Nord (mekanisert)
    Sambandskompani
    MP-kompani
    4 mekaniserte infanteribataljoner
    Artilleribataljon
    Ingeniørbataljon
    Stridstrenbataljon
    Sanitetsbataljon

    Brigade Sør (motorisert)
    Sambandskompani
    MP-kompani
    Oppklaringsbataljon
    3 motoriserte infanteribataljoner
    Artilleribataljon
    Ingeniørbataljon
    Stridstrenbataljon
    Sanitetsbataljon

    Finnmark landforsvar
    Grensevakten
    Kavaleribataljon (stridsgruppe)
    Understøttelse

    HM Kongens Garde
    Spørs vel om definisjonen på manøverbataljoner innbefatter Sanitetsbataljon og Grensevakten?

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Jeg sliter litt med å finne de 11 manøverbataljonene de nevner i alternativ A og B1:
    Brig N: 4
    Brig S: 3
    Kavbn
    HMKG

    Da er vi oppe i ni, så jeg vil anta at de to siste er Grensevakten og Oppklaringsbataljonen/Brig S. Hvilket i så fall burde indikere at sistnevne er mer som en Kavbn å regne. Eller har jeg misset noe?

    Leave a comment:


  • Hulkinator
    replied
    Sv: Langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020

    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Sitter i møte hele dagen og får ikke lest. Står det noe om reservister?
    2000 flere til HV var nevnt, men da må vi titte i hvilket alternstiv det var.

    Sent fra min SM-G965F via Tapatalk

    Leave a comment:

Annonse i emne

Collapse

Donasjoner

Collapse
Working...
X