Fagmilitært Råd 2015: Kommandostrukturen

[Rittmester]

En interessant sak, som kanskje drukner i alle kuttene og basenedleggelsene, er de foreslåtte endringene i kommandostrukturen.

Forsvarssjefen foreslår endringer i kommando- og
kontrollstrukturen. Forslaget må ses i lys av behovet
for å redusere ledelse, stab og administrasjon i hele
Forsvaret. Kommandostrukturen må tilpasses behovet
for rask respons når situasjonen krever det.

Operativ kommando er delegert til sjefen for Forsvarets
operative hovedkvarter. Operative leveranser
forenkles ved at sjefene for forsvarsgrenene, Heimevernet
og spesialstyrkene blir styrkesjefer (komponentkommandører)
og gis i hele konfliktspekteret et samlet
ansvar for styrkeproduksjon og ledelse av styrkene på
taktisk nivå. Styrkesjefene fører taktisk kommando og
er underlagt sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter
i operative anliggender. Hensikten er å legge
ytterligere vekt på å lede operasjoner og samordne
ansvar og myndighet hos styrkesjefene.

Styrkesjefenes utvidede ansvar og myndighet medfører
at de beholder eller får tilført de støttestyrker/-
funksjoner som kreves for at de skal kunne utføre
sine oppdrag.

Det er kanskje ikke alle som er klar over det, men i dag er generalinspektørene rene styrkeprodusenter uten taktisk ledelsesansvar. I forslaget ligger at de i tillegg til styrkeproduksjon også får et slikt ansvar, og blir komponentkommandører. Dette er i tråd med NATOs doktriner på feltet, hvor enhver felles operativ styrke er organisert med en CJTF (Combined Joint Task Force) eller JFC (Joint Forces Command) på toppen, og ACC, MCC, LCC og SOFCC (eller CJSOTF) under denne, hvor 'CC'står for Component Command.

Vi får derfor en taktisk landkommando samlokalisert med Hærstaben og brigadestaben, hvor sistnevnte gjøres til en mobil brigadekommando for nasjonal innsats. Tilsvarende får Sjøforsvaret en taktisk sjøkommando for ledelse av marine og kystvakt samlokalisert med Sjøforsvarsstaben. Luftforsvaret viderefører sin NAOC (National Air Operations Centre) ved FOH, og denne skal også kunne inngå direkte i NATOs kommandostruktur. I tillegg til disse får vi altså en komponent for HV - Nasjonal territoriell kommando, samlokalisert med HV-staben.

[Rittmester]

Sv: Fagmilitært Råd 2015: Kommandostrukturen

Det kan legges til at det også gjøres store endringer i den administrative strukturen:

Forsvaret har i dag 21
driftsenheter som anbefales redusert til følgende
elleve:
Forsvarsstaben,
Forsvarets operative hovedkvarter,
Etterretningstjenesten,
Hæren,
Heimevernet,
Sjøforsvaret,
Luftforsvaret,
Forsvarets spesialstyrker,
Forsvarets logistikkorganisasjon,
Forsvarets sanitet
og
Cyberforsvaret.

[NK Milforum]

Sv: Fagmilitært Råd 2015: Kommandostrukturen

Interessant! Hvordan er dette speilet med strukturen til våre allierte i dag? Ser du skriver tilnærming NATO som jo virker fornuftig. Jo større kompatibilitet innad i alliansen, jo bedre effektiv day-to-day operations antar jeg.

[Grasklyppertraktor]

Sv: Fagmilitært Råd 2015: Kommandostrukturen

Har forsvarssjefen idag noe taktisk ledelsesansvar? Hvis nei, hvorfor ikke gjøre han til sjef FOH?

[Lille Arne]

Sv: Fagmilitært Råd 2015: Kommandostrukturen

Forsvarssjefen er regjeringens (strategisk nivå) militærfaglige rådgiver. I krise og krig bør h*n være hos Stats- og forsvarsminister, ikke være bugget ned i å lede operasjoner.

Jeg tror også at de vil være for stort spenn i fredstid å både være Forsvarssjef og sjef FOH, med daglige operasjoner. Det samme spennet gjør meg også noe skeptisk til dobbelhattingen av generalinspektørene. Jeg antar at ledelsen av forsvarsgrenenes daglige operasjoner vil bli delegert til stabssjef/NK ved de taktiske kommandoene, relevant J-seksjon ved FOH? Slik at styrkesjefshatten mer eller mindre blir GIenes "mobstilling"?

[hvlt]

Sv: Fagmilitært Råd 2015: Kommandostrukturen

Jeg er ikke sikker på hvordan kommandoforholdene i dag vil være under en større alliert operasjon i Norge eller Norges nærområder. Under den kalde krigen og frem til 1994 var saken grei, da var det helt fastspikrede kommandolinjer i NATO:

På et gitt beredskapstrinn i Beredskapssystem for Forsvaret ville kommando over alle norske operative styrker overlates til NATO, mens Forsvarssjefen og generalinspektørene fortsatt ville ha kommando over styrkeproduksjon. De helt overordnede militærpolitiske organer ville være:

1) Det nordatlantiske råd der alle regjeringssjefer (statsminister eller president ut fra hvem som har den reelle makt i hvert land) i NATO er representert, via ambassadør, og direkte i en krisesituasjon ved tele- og/eller videokonferanse. Her vil den norske forsvarssjefen være svært viktig som statsministerens og forsvarsministerens militære rådgiver.

2) NATOs militærkomité, bestående av forsvarssjefene i alle NATO-land (representert ved lederen for deres militærmisjon i Brussel, en generalløytnant/viseadmiral, og selvfølgelig i en krise med videokonferanse direkte).

Etter at kommando over norske styrker var gitt til NATO ville den norske regjerings og den norske forsvarssjefs formelle direkte innflytelse på krigføring i Norge være via medlemskapet i henholdsvis rådet og militærkomiteen.

Formelt under rådet og militærkomiteen var det en helt fast kommandostruktur med de to hovedsjefer SACEUR (Supreme Allied Commander Europe, alltid en amerikansk general) og SACLANT (Supreme Allied Commander Atlantic, alltid en amerikansk admiral, denne stillingen finnes ikke lenger), samt CINCHAN (Allied Commander in Chief, Channel, en britisk admiral for at Storbritannia av politiske grunner også skulle ha en topp-kommandopost [Under SACLANT, som hadde sitt hovedkvarter i Norfolk, Viriginia, hadde man to hovekommandoer, WESTLANT og EASTLANT. COMEASTLANT, sjefen for NATOs marineoperasjoner i den østlige halvdelen av Atlanterhavet, var samme person som CINCHAN, med hovedkvarter i Northwood, UK.]).

For Norges del (og de nære havområdene, lenger ut fra vestkysten overtok SACLANT) var det SACEUR som var øverste operative sjef med SHAPE (Supreme Headquarters Allied Powers Europe i Casteau, Belgia) som hovedkvarter. Under ham var det tre underkommandoer: AFCENT, AFSOUTH og AFNORTH (Allied Forces Northern Europe). Sjefen for AFNORTH, CINCNORTH, var alltid en britisk general (en gang fra Royal Marines, ellers alltid fra British Army). Hovedkvarteret, AFNORTH, var på Kolsås i Bærum. CINCNORTH ville ha operativ kommando over alle militære styrker i Norge, Danmark og Tyskland nord for Elben (Hamburg og Schleswig-Holstein), samt i Østersjøen, Kattegat, Skagerrak, østlige del av Nordsjøen og havområdene nærmest Norge, i en situasjon der kommando var overlatt NATO dvs. i krig eller overhengende krigsfare.

Under seg i hovedkvarteret hadde CINCNORTH en stabssjef som alltid var vesttysk viseadmiral og en Air Force Commander Northern Europe som alltid var generalløytnant i US Air Force (han kunne hvis nødvendig ta direkte kommando over alle luftstridskrefter i Nord-Europa, men kommando kunne også gå via de regionale underkommandoene). Dessuten hadde han en Land Deputy, Air Deputy og Naval Deputy, som alle tre vekslet på å være danske og norske generalmajorer/kontreadmiraler. Her var det selvfølgelig også politikk, dette sørget for at norske, danske, vesttyske og amerikanske militærpolitiske signaler kom rett inn til CINCNORTH.

Under AFNORTH var det tre regionale underkommandoer, COMBALTAP (Commander Allied Forces Baltic Approaches, alltid en dansk generalløytnant/viseadmiral) med kommando over alle militære operasjoner i Østersjøen, Danmark og Nord-Tyskland, samt havområdene rundt Danmark), COMSONOR (Commander Allied Forces South Norway) og COMNON (Commander Allied Forces North Norway). De to sistnevnte var de samme norske generalløytnantene/viseadmiralene som i fredstid var ØKS (Øverstkommanderende i Sør-Norge) og ØKN (Øverstkommanderende i Nord-Norge). Hver av disse hadde under seg en landkommandør, sjøkommandør og luftkommandør (generalmajor/kontreadmiral) som ville være den som direkte ledet henholdsvis land-, sjø- og luftoperasjoner i sitt område. Dvs. luftoperasjoner kunne ledes direkte fra Kolsås som nevnt over.

NATOs kommandostruktur er nå mer fleksibel, men det er jo stadig rådet og militærkomiteen som er de formelt øverste organer, med SACEUR underlagt som operativ sjef for NATOs styrker. Men på lavere nivå er det nå mindre fasttømret, JFC Brunssum (Joint Forces Command Brunssum so er i det gamle hovedkvarteret til AFCENT kan ta direkte operativ kommando over operasjoner hvor som helst i Europa, og kan også opprette midlertidige kommandostrukturer for en operasjon. Jeg regner med at det stadig er meningen at FOH vil ha operativ kommando over NATOs operasjoner i krig i Norge (både norske og allierte styrker), men det er ikke like eksplisitt gitt som i den tidligere kommandostrukturen. Og heller ikke om sjefen for FOH vil være kommandomessig direkte underlagt norsk forsvarssjef eller sjefen for JFC Brunssum (eventuelt i hvilke situasjoner kommando vil overtas av JFC Brunssum). Sjefen for JFC Brunssum er for tiden den tyske general Hans-Lothar Domröse, NK er spansk og stabssjef polsk.

[Rittmester]

Sv: Fagmilitært Råd 2015: Kommandostrukturen

Langtidsplanen:
Forsvarets strategiske ledelse i Oslo og operasjonelle ledelse på Reitan videreføres.

Generalinspektørene skifter navn til sjef for hhv Hæren, Luftforsvaret, Sjøforsvaret og Heimevernet, og får et tilleggsansvar som styrkesjefer.

Hærens taktiske ledelse samordnes med brigadekommandoen. Brigadens avdelinger videreføres som nå inntil en landmaktutredning er utført. Grensevakten styrkes med et jegerkompani. Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte overføres fra Hæren til FLO.

Også Sjef Sjøforsvaret får et taktisk ledelseselement. I tillegg til skoler og baser vil Sjøforsvaret bestå av to deler - Kystvakten og Marinen (tidligere Kysteskadren). Kystjegerkommandoen og taktisk båtskvadron legges ned.

Luftforsvaret ledelse forblir på Rygge, men den operative ledelsen vil foregå fra NAOC (luftoperasjonssenteret) på Reitan. Sjefen for en operativ base overtar luftvingens funksjoner.

Sjef Heimevernet får en Nasjonal territoriell kommando (NTK) for taktisk ledelse av Heimevernets styrker. 10 HV-distrikter vil forestå ledelse på nivået under, og under disse vil også SHV-avdelinger inngå. Også HV vil være gjenstand for mulige endringer gjennom landmaktutredning.

Også Sjef Forsvarets spesialstyrker får et enhetlig ansvar som styrkesjef, og både strategisk ledelse og taktisk ledelse vil være i Oslo.

Etterretningstjenesten styrkes, men det skjer ingen større organisasjonsendringer.

FLO vil få ansvar for vedlikehold, forsyning og operativ logistikk. Nasjonal logistikk-kommando (NLK) som ble etablert i 2014 videreføres som ledelseselement for å ivareta operativ ledelse av logistikkfunksjoner på taktisk nivå.

Cyberforsvaret videreføres.

Forsvarets sanitet videreføres, men allmennhelsetjenesten i Forsvaret (sykestuene) tilbakeføres til forsvarsgrenene i 2017 og skal utvikles i nærmere sammenheng med øvrig sanitetskapasitet i forsvarsgrenene. Det legges opp til at en del av tjenestene som i dag ligger i FSAN, utredes for bortsetting til sivile leverandører.

[hvlt]

Sv: Fagmilitært Råd 2015: Kommandostrukturen

Jacob Børresen skriver nå på Facebook (gruppen Norsk Militærhistorisk Forening):

I samme retning trekker formuleringene i LTP om at forsvaret av Norge skal skje under ledelse av NATO. Ettersom vi ikke lenger har noe NATO-hovedkvarter i Norge betyr det i realiteten at Regjeringen har gitt avkall på kravet eller målsettingen om at allierte operasjoner på norsk jord skal være under norsk kontroll, ledet av en norsk offiser i NATOs kommandokjede. En annen sak er at så lite som Forsvaret nå blir vil ikke Norge lenger ha evne til å frambringe offiserer med relevant erfaringsbasert kompetanse i militær ledelse på operasjonelt nivå, som våre allierte har slik tillit til at de vil underlegge sine styrker operativ kontroll av f eks FOH. Jeg mistenker at dette er en konsekvens av å avvikle Hæren som planleggerne i FD ikke har tatt høyde for eller tenkt igjennom.

Jeg synes dette er en svært vesentlig observasjon. Under den kalde krigen var det en kommandokjede i NATO som var slik at alle allierte styrker som opererte i en krig i Norge ville være under kommando av en norsk generalløytnant/viseadmiral.

I kommandokjeden hadde man øverst SACEUR, Supreme Allied Commander Europe, en amerikansk general. Under han sto CINCNORTH, Commander in Chief Allied Forces Northern Europe, som alltid var en britisk general, og hadde kommando over alle allierte styrker i Norge, Danmark, Hamburg og Schleswig-Holstein, samt tilstøtende havområder. Under ham igjen ville det være to norske generalløytnanter eller viseadmiraler, (ØKN som i krig ville skifte hatt til COMNON, Commander Allied Forces North Norway, og ØKS som i krig ville skifte hatt til COMSONOR, Commander Allied Forces South Norway) som ville ha operativ kommando over alle norske og allierte styrker som opererte i hver sin landsdel.

Nå der det ut som om bare norske styrker vil være under kommando av FOH, som ikke er en NATO-kommando. Allierte styrker vil tydeligvis være direkte under kommando av Allied Joint Force Command Brunssum (JFC Brunssum), der sjefen i øyeblikket er en italiener. Som Børresen skriver har ikke lenger norske offiserer kompetanse til å føre kommando over store fellesallierte operasjoner, selv ikke hvis de foregår i Norge.

[Rittmester]

Sv: Fagmilitært Råd 2015: Kommandostrukturen

En interessant sak, som kanskje drukner i alle kuttene og basenedleggelsene, er de foreslåtte endringene i kommandostrukturen.
Det er kanskje ikke alle som er klar over det, men i dag er generalinspektørene rene styrkeprodusenter uten taktisk ledelsesansvar. I forslaget ligger at de i tillegg til styrkeproduksjon også får et slikt ansvar, og blir komponentkommandører. Dette er i tråd med NATOs doktriner på feltet, hvor enhver felles operativ styrke er organisert med en CJTF (Combined Joint Task Force) eller JFC (Joint Forces Command) på toppen, og ACC, MCC, LCC og SOFCC (eller CJSOTF) under denne, hvor 'CC'står for Component Command.

Vi får derfor en taktisk landkommando samlokalisert med Hærstaben og brigadestaben, hvor sistnevnte gjøres til en mobil brigadekommando for nasjonal innsats. Tilsvarende får Sjøforsvaret en taktisk sjøkommando for ledelse av marine og kystvakt samlokalisert med Sjøforsvarsstaben. Luftforsvaret viderefører sin NAOC (National Air Operations Centre) ved FOH, og denne skal også kunne inngå direkte i NATOs kommandostruktur. I tillegg til disse får vi altså en komponent for HV - Nasjonal territoriell kommando, samlokalisert med HV-staben.

Da er disse endringene vedtatt i Stortinget. I tillegg til det som er nevnt her vil FS (Forsvarets spesialstyrker) også ha en taktisk kommando, slik at spesialstyrkene for alle praktiske formål vil være en femte forsvarsgren.

Disse endringene er helt i tråd med NATOs generiske modell, som beskrevet over. NATO har også en fysisk organisasjon som gjenspeiler dette, hvor man på joint-nivå har SHAPE (Mons), JFCB (Brunssum) og JFCN (Napoli) med litt forskjellige ansvarsområder i krig og fred, samt NSHQ (Mons), AIRCOM (Ramstein), LANDCOM (Izmir) og MARCOM (Northwood) som komponentkommandoer. Det er grunn til å tro at MARCOM i en tidlig fase av en tilspisset konflikt vil være den NATO-kommandoen som får et spesielt ansvar for både hav- og kystområder nær Norge, og som FOH må samarbeide spesielt med. Så vil NAOC sannsynligvis kunne la seg bli underlagt AIRCOM for å få en koordinert luftromskontroll, før JFCB, som hvlt: nevner, vil være NATO-kommandoen med overordnet ansvar. Jeg vil anta at FOH i et slikt tilfelle vil bli underlagt JFCB, men det er altså ikke like krystallklart som det var under den kalde krigen.

[hvlt]

Sv: Fagmilitært Råd 2015: Kommandostrukturen

Jeg er litt usikker på hva dette vil bety for ledelse av stridsoperasjoner i Norge og de tilstøtende farvann når komponentsjefene ikke er samlokalisert med den operative ledelsen av operasjonene. Og hva vil det si for ledelsen av allierte styrker som deltar i operasjonene?

Under den kalde krigen hadde vi som kjent de dobbelthattede ØKN/COMNON (norsk Øverstkommanderende i Nord-Norge og i krig NATOs Commander Allied Forces North Norway) og ØKS/COMSONOR (norsk Øverstkommanderende i Sør-Norge og i krig NATOs Commander Allied Forces South Norway). Disse var i fred direkte underlagt Forsvarssjefen, i krig operativt direkte underlagt CINCNORTH (Commander-in-Chief Allied Forces Northern Europe, britisk general). Disse to norske generalløytnantene/viseadmiralene skulle altså ha operativ kommando over alle norske og utenlandske styrker som opererte i henholdsvis Nord-Norge og Sør-Norge og tilstøtende havområder i krig. Hver av dem hadde tre samlokaliserte komponentsjefer under seg, landkommandør, sjøkommandør og luftkommandør for hver sin landsdel (generalmajor/kontreadmiral). (Et lite unntak gjaldt luftstyrkene. CINCNORTH kunne via sin Commander Allied Air Forces Northern Europe (amerikansk generalløytnant fra USAF) ta direkte kommando over luftstyrkene uten å gå via f.eks. luftkommandøren i Nord-Norge.)

Nå fortoner det seg for meg litt uklart hvordan kommandolinjene vil gå fra Sjef FOH til de enkelte norske og allierte avdelinger som slåss i Norge.

[Rittmester]

Sv: Fagmilitært Råd 2015: Kommandostrukturen

Jeg vet heller ikke svaret på det siste, men kan i hvert fall til det første kommentere at komponentkommandoene (CC) er noe annet enn de gamle kommandørene ved forsvarskommandoene. Komponentkommandoene er ment å skulle være selvstendige kommandoer som er fysisk adskilt fra felleskommandoen, ref NATOs som er spredt rundt i Europa, og de har stabsprosesser som er ment å ivareta dette.