Følg Milforum på Facebook, Instagram og Twitter!

Google

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Forsvarspolitikken ved et veiskille

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    In the land of the blind osv.

    Heldigvis for Erna kommer det aldri noe grasrotopprør før lønningen utbetales i rubler, og da har toget uansett forlatt 2%-stasjonen.
    Aldri mer 13

    Kommentér


    • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

      Leserinnlegg av USAs ambassadør til Norge, Kenneth J. Braitwaite.

      Hvorfor to prosent?

      Mens debatten fortsetter om forsvarsbudsjetter og Norges oppfyllelse av det omforente løftet om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), har du kanskje lurt på: «Hvorfor to prosent?»

      Hvorfor var det dette tallet alle NATO-allierte ble enige om ved toppmøtet i Wales i 2014?

      BNP er den totale verdien av alle varer og tjenester produsert av en nasjon i løpet av et år. Det ble først brukt i 1951, og er i praksis blitt målestokken for et lands finansielle stabilitet. Norge har hatt eksepsjonell økonomisk vekst i over et tiår, og er blitt den mest robuste nasjonen i Europa. Derfor er det logisk å bruke BNP for å måle NATO-landenes forpliktelse til forsvarsinvesteringer, særlig for et økonomisk vellykket land som Norge.

      Da jeg så på de opprinnelige grunnene til at NATO landet på dette tallet, oppdaget jeg at det går lenger tilbake enn møtet i Wales i 2014. NATO innkalte til dette møtet for å diskutere Russlands ulovlige annektering av Krim-halvøyen våren samme år. Imidlertid etablerte NATO tallet to prosent allerede i 1990-årene som en målestokk på tilstrekkelig forsvarsforbruk forventet av nye
      medlemsland idet de gikk inn i alliansen. Selv om det aldri var formelt håndhevet, ga det et omforent tall som kunne gjelde alle allierte.

      Da den globale situasjonen endret seg med Russlands aggressive atferd i Georgia, Ukraina og på Krim-halvøyen, tok NATO-landene frem igjen dette tallet som det minimums-bidraget alle medlemmer skulle oppnå innen 2024. Dette ble bekreftet av alle parter i avtalen, deriblant tidligere president Obama og statsminister Solberg, som en rimelig og rettferdig måte å fastslå et
      referansemål for hvert medlemslands bidrag basert på deres økonomier. Det er opplagt at USAs BNP overstiger de fleste andre land. Derfor er det bare rimelig at USA bidrar mest – over 3,4 prosent av vår BNP, tilsvarende 649 millarder dollar [nesten 6000 milliarder kroner], hvert år.

      Enkelte i den norske regjeringen mener at denne målestokken ikke er relevant, og at to-prosentreferansen er tilfeldig, men med all respekt er jeg uenig. Som både tidligere militæroffiser og forretningsmann, mener jeg at alle organisasjoner, inkludert bedrifter, ideelle organisasjoner og selv suverene stater etablerer referanseverdier for å måle fremgangen mot sine mål. I
      næringslivet må inntektene være større enn utgiftene for å forbli lønnsom - det er slik virksomheten kan videreføres. Tilsvarende vil en nasjon som ikke investerer nok i sitt eget forsvar risikere å sette sin egen suverenitet i fare på grunn av manglende kapasitet til å forsvare sine interesser. Derfor er to prosent en relevant målestokk for minimumsforpliktelsen til det felles forsvaret av NATO-allierte land – deriblant Norge og USA.

      Som jeg har sagt i flere taler i løpet av den siste måneden, forstår kanskje nordmenn bedre enn amerikanere betydningen av et tilstrekkelig forsvar. Rundt juletider i 1939 kunne folk på Karl Johan aldri ha forestilt seg at de ville miste sin frihet bare noen måneder senere da nazistene marsjerte opp den samme gaten. Jeg lurer på om de ville ha investert mer i sitt forsvar, hvis de hadde visst hva som kom.

      Nå tror jeg ikke at Norge står i fare for å bli invadert, men jeg vil gjerne sitere George Marshall, general, statsmann og nobelprisvinner, som en gang sa: «Den eneste måten å vinne neste verdenskrig, er å forhindre den». Jeg mener bestemt at et sterkt og tilstrekkelig forsvar som del av NATO-alliansen er den eneste garantien for at Norge skal ha evnen til å avskrekke aggressive handlinger fra de som måtte true deres suverenitet.

      Kontreadmiral Kenneth J. Braithwaite (pensjonert) er USAs ambassadør til Norge. Han er en tidligere U.S. Navy pilot og direktør i den private helsesektoren.
      https://www.vg.no/nyheter/meninger/i...x5em_4C2E84TaQ
      Svolten og tyst, samband fyst

      Kommentér


      • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

        Og som han sier, 2% er etablert som et minimumsbidrag. Med dette faller enkeltes, herunder sittende statsministers, argumenter om at det er såååå vanskelig å treffe akkurat 2%, fordi vi ikke helt vet hva totalt BNP vil være i 2024. Da er det jo bare å ta litt i, så er det problemet løst. Jeg vil også minne om, som andre her har gjort før meg, at vi har vært oppe i over 3% av BNP tidligere, uten at landet gikk konk av den grunn.
        Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

        Kommentér


        • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

          "Det er så vanskelig": Fra 1949 til 1954 gikk det norske forsvarsbudsjettet opp fra 322 millioner kroner pr år til 900 millioner kroner pr år. Samtidig mottok Norge i amerikansk våpenhjelp litt mindre enn summen av forsvarsbudsjettene i den 5-årsperioden. Hele tiden på 1950- og 1960-tallet utgjorde forsvarsbudsjettet ca. 15% av det totale statsbudsjettet (og i overkant av 3% av BNP). Statsbudsjettet for 2019 er på totalt 1377 milliarder kroner, hvorav 59 milliarder er til Forsvarsbudsjettet, dvs. 4% av Statens utgifter.
          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

          Kommentér


          • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

            Kreativ bokføring er tydeligvis metoden istedet for en reel styrking av Forsvaret. Har bare en ting å si - Snysokker, hele gjengen!

            Nye tall: Norge hopper oppover på NATOs to-prosent liste

            Regjeringen har funnet budsjettposter på 5,2 milliarder kroner som nå tas inn i beregningen av Forsvarets andel av BNP. Dermed krymper avstanden til NATOs mål om å bruke to prosent av BNP på forsvar.
            – Regjeringen vil dermed bruke 1,8 prosent av BNP i 2019. Og prognosene sier at vi også vil bruke 1,8 prosent av BNP på forsvar i statsbudsjettet for 2020, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til VG.
            https://www.vg.no/nyheter/innenriks/...Kf4yyCU9Ng_m1c
            Svolten og tyst, samband fyst

            Kommentér


            • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

              Opprinnelig skrevet av 93A Vis post
              Kreativ bokføring er tydeligvis metoden istedet for en reel styrking av Forsvaret. Har bare en ting å si - Snysokker, hele gjengen!



              https://www.vg.no/nyheter/innenriks/...Kf4yyCU9Ng_m1c
              Altså... Veeeeeeeeeel:
              Opprinnelig skrevet av VG
              Ny regnemåte gjør også at Bakke-Jensen kan regne inn redningshelikoptrene som Forsvaret opererer på vegne av Justisdepartementet, og også anskaffelsen av nye redningshelikoptre.

              Det samme gjelder utgifter over statsbudsjettet til NATOs sivile programmer, og til FNs fredsbevarende operasjoner.
              Til sammen er dette en økning på 5,2 milliarder kroner i NATOs regnestykke.
              Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

              Kommentér


              • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                Et godt innlegg av kommentator Harald Stanghelle i Forsvarets forum.

                Harald Stanghelle: «Det ansiktsløse ansvar»
                Systematisk ble Forsvaret bygget ned til det knapt kunne forsvare en bydel i Oslo. Men ingen generaler eller politikere tar ansvaret. Feilen er ansiktsløs.

                Få sannheter er mer etablert enn at forsvar er de lange linjers øvelse. Det tar tid å bygge opp. Men det går uhyggelig raskt å rasere et robust forsvar. Kjernen i dette ser vi nå da det av gode grunner etterlyses både sterkere og raskere satsing på Forsvaret.

                For det forsvar som ble vedtatt så sent som i langtidsplanen fra 2016, er «for lite», skriver admiral Haakon Bruun-Hanssen her i Forsvarets forum. For dagens «ressursrammer gir ikke et forsvar som er tilstrekkelig til å løse sine oppgaver i en ny sikkerhetspolitisk hverdag», slår forsvarssjefen fast. I mars var det daværende hærsjef Odin Johannessen som til NTB slo fast at «vi har ikke stor nok evne til å løse de utfordringene vi har i oppdrag å håndtere». Da holdt han det som ble kalt «en tordentale» i Oslo Militære Samfund. Sjelden har Forsvarets øverste ledelse satt klarere offentlige ord på situasjonen.

                Det er ikke så mange årene siden det ble spilt en annen politisk og militær melodi. Det kunne virke som om spisse utenlandsoperasjoner og avansert høyteknologi var det eneste saliggjørende. Offiserer som snakket høyt om territorialforsvar og at den sentrale oppgaven var å kunne forsvare de norske grensene, ble nærmest latterliggjort. De ble plassert i båsen for gammeldagse kaldkrigere som satt fast i et utdatert verdensbilde. Uten evne til å forstå den nye tid.

                For den politiske og militære konsensus var et annet sted. Og i skyggen av denne forsvant mye av den norske forsvarsevnen.

                Derfor er krangelen mellom Høyre og Arbeiderpartiet om en historie de begge har et stort felles ansvar for, bare pinlig å følge med på. Som når Hårek Elvenes i Dagbladet skriver at det Forsvaret Jens Stoltenberg etterlot seg i 2013, var «råtnet på rot». Det var et forsvar som «omtrent var konkurs», skal vi tro Høyres forsvarspolitiske talsmann. Slik viser også denne forsvarspolitikeren at han er dyktig til aktiv fortrengning. For det var bare drøyt et år etter at Høyre i fire år (2001-2005) hadde styrt Forsvarsdepartementet at den daværende hærsjef Robert Mood til TV 2 fortalte at «dersom vi samler alt sammen på en plass, kan vi i et tradisjonelt scenario kanskje forsvare en bydel i Oslo eller området fra Majorstua til Røa. Og det er den samlede norske hær».

                Slik sto det til like etter at Høyre var gått av vakt. Og slik sto det fortsatt til etter at Arbeiderpartiet avsluttet sin. Og hele tiden sto det norske toppmilitære klar til å akseptere – ja, noen med sin aktive støtte - en omlegging som viste seg å være en nedbygging. Eller som Kjell Grandhagen sa det så sent som 27. mars i det som ble et av de siste NRK-intervjuene han ga før han døde i mai: «Vi har i dag ikke en evne til verken å avskrekke en fiende eller forsvare oss mot et angrep mot Norge som står i forhold til den trussel vi står overfor.» Og noe av forklaringen finner Grandhagen i en satsing på internasjonale operasjoner som ikke lot seg kombinere med et nasjonalt forsvar innenfor de gitte budsjetter.

                I dag er ikke dette en spesielt omstridt observasjon. Snarere en virkelighetsbeskrivelse som legges til grunn av både politikere og offiserer. For den russiske Krim-invasjonen på senvinteren for fem år siden snudde opp ned på så mye. Også den vestlige tankegangen rundt forsvar og sikkerhet. Det var nok russerne som satte fart i revitaliseringen av Forsvaret, ikke et politisk ønske om et sterkere forsvar. For med ett er vi tilbake til det som til alle tider har vært Forsvarets kjerneoppdrag: et forsvar for nasjonalstatens grenser og interesser.

                Det er pussig å registrere hvor mange som like lydløst som sømløst har snudd. Og det er like interessant å registrere det totale fravær av ledere som påtar seg ansvar for at vi er havnet der vi er. Samtidig vet vi at også et forsvar er avhengig av forståelse hos folk flest. Det ville kanskje vært politisk umulig med økte forsvarsbevilgninger i en tid med harmoni i våre nærområder? Kanskje det ville vært like vanskelig å gå klar av Bush-årenes feilslåtte forsvarstenkning og krigsbegeistring? Og kanskje var det uunngåelig med en nasjonal snuoperasjon selv om resultatet nå viser seg feilslått?

                I møte med historien blir det fort mange «kanskje». Nettopp derfor gjelder det å tviholde på at forsvar dreier seg om de lange linjer. Det krever politiske og militære ledere som skjønner hva dette i praksis betyr, og som forstår at vi oftest må velge bort internasjonale politiske moteluner og forandringer som raskt skifter retning. Derfor er det å ta ansvar en nøkkel. Da kan ikke ansvaret være ansiktsløst. Heller ikke for ettertiden.
                https://forsvaretsforum.no/harald-st...Rh7TrhjTdB6HA4
                Svolten og tyst, samband fyst

                Kommentér


                • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                  Svært bra!
                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                  Kommentér


                  • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                    Disse er postet av Geir Høiland i Facebook-gruppen "Norsk Forsvarspolitikk". Det er fra boken "Norske skyttere i ord og bilder" utgitt av Det frivillige skyttervesen i 1955. Forfatteren, Arne Hatlebak, var kontorsjef i Det frivillige skyttervesen fra 1936 til 1958.



                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                    Kommentér


                    • Ståle Ulriksen:

                      Norges akilleshæl blottlegges

                      Kysten blir nesten fullstendig ignorert av det fagmilitære rådet. Det gjør kysten til en strategisk sårbarhet.

                      https://www.bt.no/btmeninger/komment...el-blottlegges

                      PS: Er dette riktig tråd for FMR?

                      Sent fra min SM-G960F via Tapatalk

                      Odd objects attract fire. You are odd.

                      Kommentér


                      • Oslo Høyres årsmøte vedtok for 5 minutter siden følgende resolusjon med ca. 180 stemmer mot 3 stemmer (jeg holdt to innlegg, først for at den skulle tas opp til behandling, noe resolusjonskomiteen først var mot, deretter for at man skulle stemme ja):

                        Forsvars- og sikkerhetspolitikk for en ny tid

                        Verden er på vei tilbake der staters interesse presser på normer og regler i det internasjonale samfunn. Dette gjør at vi igjen må rette søkelyset mot en av Statens primære oppgaver: beskyttelse av suverenitet, handlingsrom og innbyggernes trygghet.

                        Arbeidet med å gjenoppbygge forsvaret startet fra første dag med Høyre i Regjering. Det er et arbeid som er møysommelig, kostbart og tar tid. Det er lett å rive ned kapasiteter det tar lang tid å bygge opp.

                        Mandatet fra Regjeringen til forsvarssjefen fremhevet at Norges sårbarhet øker i takt med at trusselbildet forverres. Norge må ta et større ansvar for egen sikkerhet i våre nærområder og bidra mer til NATO‐alliansens samlede forsvarsevne.

                        Forsvarssjefen har nå lagt frem sin faglige anbefaling og besvart regjeringens mandat. Han er tydelig på hvilket forsvar han ønsker seg: «Alternativ A» i hans fagmilitære råd etablerer et forsvar som kan møte de aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringene i nærområdene våre.

                        Oslo Høyre går inn for:

                        • at alternativ A legges til grunn for arbeidet med neste langtidsplan for Forsvaret.

                        • en reell og betydelig økning av forsvarsbudsjettet i tråd med beslutningene fra NATOs toppmøte i Wales i 2014, som fastsetter en målsetting for medlemslandene om gradvis å øke forsvarsbudsjettene opp mot 2 prosent-målet i løpet av et tiår.

                        Oslo Høyre understreker at dette må sikres gjennom et bredest mulig forlik i Stortinget.
                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                        Kommentér


                        • Den amerikanske tankesmien RAND Corporation har gitt ute en studie om forsvaret av Norge: Enhancing deterrence and defence on NATO's northern flank: Allied perspectives on strategic options for Norway

                          Key Findings

                          Allied perspectives on NATO in the High North
                          • Allies do not anticipate direct threats to Norway in the short term. Instead, the most significant threat is horizontal escalation of a conflict triggered in another region.
                          • The High North holds strategic importance to Russia's Bastion Defence in the Barents Sea and Arctic. NATO must plan for possible future operations in an increasingly contested environment.
                          • The Bear and GIUK gaps are key to warning of Russian Northern Fleet operations against NATO in any future conflict.
                          • The rise of China is seen as a significant issue for NATO, though Allied officials differ over the urgency and scale of this challenge.
                          • Allies welcome an enduring role for Norway beyond that nation's immediate neighbourhood, stressing the importance of a 360° approach to security.
                          Allied perspectives on strategic considerations for Norway
                          • NATO forms an indispensable pillar of Norwegian security, and in turn benefits from Norway's active contributions to the Alliance.
                          • Allies regard Norway as 'punching above its weight' due to high-end capabilities and its ability to engage all of society in the defence effort ('Total Defence').
                          • Despite these perceived strengths, Norway faces pressing challenges. These include the need to manage changing political partnerships as well as to enhance the readiness and resilience of Norwegian forces to deter aggression.
                          • Though Norway's Total Defence Concept is ahead of many Allies, it also needs bolstering to counter new threats to society.
                          • Norway could use its national defence strategy to shape NATO's thinking on topics such as Russia, societal resilience and innovation.
                          Norway has five strategic options
                          • Strengthen deterrence in Norway by enhancing the capability and readiness of Norwegian Armed Forces.
                          • Increase Norway's ability to receive, support and operate alongside large-scale Allied land, air and naval forces.
                          • Explore concepts to disrupt any adversary's tempo of operations.
                          • Enhance national and societal resilience.
                          • Identify and pursue opportunities for Norwegian leadership within NATO.
                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                          Kommentér


                          • Så Totalforsvarskonseptet er relativt ukjent/uutviklet i resten av Nato, det var noe overraskende.
                            Odd objects attract fire. You are odd.

                            Kommentér


                            • Jeg vet at dette ble diskutert tidligere i tråden, men da var premisset at Trump kom til å trekke USA ut av Nato.

                              La oss for argumentets skyld si at USA nå fokuserer mer innad i landet, av grunnen amerikanerne synes er gode.

                              Da vi da fortsette sikkerhetspolitikken vår slik den er nå, eller er svaret et tettere samarbeid mot Europa?
                              Just when you'd think they were more malignant than ever Hell could be, they could occasionally show more grace than Heaven ever dreamed of. Often the same individual was involved. It was this freewill thing, of course. It was a bugger.

                              Kommentér


                              • Gitt at alt (og jeg kødder ikke her) rundt norsk sikkerhetspolitikk er sentrert rundt premisset at NATO (les: amerikanerne) kommer oss til unnsetning, så må absolutt alt av forsvarsplanlegging, -struktur, osv revurderes og tenkes på nytt hvis dette sentrale premisset faller bort.

                                Kommentér


                                • Er USA ut av Europa ensbetydende med USA ut av Norge?

                                  Jeg antar videre i denne posten at Russland i overskuelig fremtid vil utgjøre en eller annen trussel mot USA*.

                                  Slik jeg leser globusen er det beste stedet å stoppe Nordflåten fra å seile vestover i området mellom Norge, Storbritannia, Island og Grønland. Passerer feks en ubåt dette området blir det straks vanskelig å vite hvilken by på østkysten den ville dukke opp utenfor. Er ikke dette et sterkt argument for videre involvering i disse landene? Er det egentlig dødsviktig om USA vil holde Norge tett til seg for vår del, eller for egen del?

                                  *Langt i fra den eneste, Kina og flere er sikkert likså aktuelle statlige trusler.
                                  Aldri mer 13

                                  Kommentér


                                  • Fra Stratagem: https://www.stratagem.no/avskrekking...cJSvHhvGpTnXjo


                                    Avskrekking og beroligelse i det høye nord

                                    SVERRE NORDAHL ENGENESS JONNY DIDRIKSEN HANNE BRAGSTAD EYSTEIN KVARVING

                                    Avskrekking og beroligelse er et begrepspar som har kjennetegnet norsk sikkerhetspolitikk i over femti år siden de ble lansert av Johan Jørgen Holst i 1966. Begrepsparet har holdt seg godt, samtidig som det for enkelte har et litt annet innhold enn tidligere. Hva betyr dette i praksis for militære operasjoner og tilstedeværelse i nordområdene?

                                    La oss begynne med å hevde at avskrekking og beroligelse er et begrepspar som har tålt tidens tann godt. Fortsatt har begrepene forklaringskraft for norsk forsvars- og sikkerhetspolitisk innretning. Dog er det verdt å merke seg at NATO har anvendt et lignende begrepspar siden 2014; ”Assurance and deterrence”. Her ligger en kime til misforståelse og forvirring ettersom det er en forskjell i hva NATO legger i ”assurance” – beroligelse i forhold til den norske bruken av begrepet. For NATO er hovedpoenget med ”assurance” å berolige innad overfor egne medlemsland, ikke utad mot Russland slik Norge tradisjonelt har tenkt.

                                    Profesjonell og avbalansert militær opptreden

                                    Kjernen i NATOs beroligende tiltak ovenfor egne medlemsland består av en relativt omfattende tilstedeværelse med både hær-, sjø- og luftstyrker, samt øvelser som gjennomføres hovedsakelig i medlemsland i det sentrale og østlige Europa. Sett fra Brussel inngår norsk overvåking i nordområdene i denne innsatsen. Det kan også bemerkes at NATOs beroligende tiltak ikke er rettet mot våre største allierte, Storbritannia og USA. Som de største NATO-medlemmene står de for den største militære tilstedeværelsen i Europa, og således til NATOs avskrekking og beroligelse.

                                    Økende fokus på klartider og tilgjengelige styrker på kort varsel er blant ytterligere tiltak som er iverksatt i etterkant av Russlands annektering av Krim i 2014. Verdt å merke seg er at NATOs militære tiltak som skal virke beroligende på NATO-statene, samtidig skal bidra til avskrekkende effekt mot Russland. Dette illustrerer hvor viktig det er at Norge faktisk evner å være ”NATO i nord”. Vi har lang erfaring med å håndheve jurisdiksjon og hevde suverenitet på en fast og forutsigbar måte. Vi opplever at der Nordflåtens og norske styrker møter hverandre i luften eller til havs, så er det preget av profesjonell og avbalansert militær opptreden. Samtidig opplever vi det vi kaller politisk signalering fra tid til annen, gjennom simulerte angrep på radaren i Vardø og flystasjonen i Bodø, annonsering av fareområder eller GPS-jamming. I lys av dette blir balanseringen av avskrekking og beroligelse enda mer aktuelt og kanskje også vanskeligere.

                                    Økende stormaktsrivalisering

                                    Norges geografiske og strategiske beliggenhet er en sentral faktor i betraktninger om avskrekking og beroligelse. Norge ligger langt mot nord. Vi har interesser i Arktis, hvor vi både må forholde oss til klimatiske endringer og en økende internasjonal interesse; Vi har ansvar for jurisdiksjon og forvalter ressursene i store havområder; Og vi grenser mot Russland, hvor den største enkeltfaktoren er nærheten til Russlands strategiske ubåtbaser på Kola-halvøya.

                                    Arktis defineres gjerne som området nord for polarsirkelen. Dette inkluderer deler av fastlands-Norge, Svalbard og Jan Mayen med tilhørende havområder. Ansvarlig forvaltning av de rike ressursene i nord står høyt på Norges dagsorden. Globalt samarbeid bygget på kunnskap og internasjonal rett står sentralt ifølge Utenriksdepartementet. Nettopp at stater har respekt for, og samarbeider om, internasjonal rett i nordområdene er kanskje den mest stabiliserende sikkerhetspolitiske faktoren i vår del av verden. Mange vil likevel hevde at Arktis de senere årene har blitt gjenstand for økt grad av stormaktsrivalisering. Dette begrunnes gjerne med issmelting som gjør passasje gjennom Polhavet til en potensielt viktigere maritim transittkorridor mellom Stillehavs- og Atlanterhavsregionen. Videre med den økende interessen knyttet til mulighetene for ressursutvinning samt økende militær interesse for området for å kunne sikre egne interesser. Foruten arktiske stater har også Kina vist gradvis større interesse for området i senere tid nettopp av disse årsakene.

                                    Forutsigbar norsk overvåking

                                    Det påligger Norge et stort ansvar for håndhevelse og jurisdiksjon i de økonomiske soner vi forvalter i dette havområdet. På tross av at ansvarsområdet er meget stort, vil vi hevde at dette er noe Norge gjør rimelig godt. Kombinasjonen av god situasjonsforståelse i nord, gjennom overvåkning og etterretning på den ene siden og håndhevelse gjennom Kystvakten på den andre siden, gjør dette til en stabiliserendefaktor. Søk- og redning og forvaltning av fiskeriressurser ivaretas i henhold til inngåtte avtaler med Russland, i en ellers spent sikkerhetspolitisk situasjon. Det virker beroligende både overfor Russland, men også overfor våre allierte i NATO. At Norge selv sørger for fast og forutsigbar tilstedeværelse, håndhevelse og jurisdiksjon i våre områder kan også virke dempende på effekten av stormaktsrivalisering.
                                    En amerikansk P8 Poseidon tar av fra Andøya flystasjon. Foto: Bjørn Volle/Forsvaret.

                                    Det samme argumentet kan fremsettes når det gjelder overvåking i våre interesseområder lengst mot nord. At Norge blir sett på som en aktør som har god situasjonsforståelse av hva som foregår i nord kan også ha en beroligende effekt. På den ene siden vil våre allierte ha tillit til at nettopp vi har god oversikt over hva som foregår i våre nærområder. På den andre siden vil Russland finne det forutsigbart og tryggere at det for eksempel er norske enheter som opererer i dette området, enn om andre stater og da gjerne stormakter som gjør det.

                                    Nasjonale og allierte sikkerhetsinteresser

                                    Hvorfor da avskrekking? Avskrekking innebærer kort sagt å sørge for at en potensiell motstander finner det mer kostbart å utfordre norsk suverenitet enn en eventuell gevinst tilsier. Avskrekking overfor andre stater oppnår Norge først og fremst gjennom vårt medlemskap i NATO. Som liten nasjon med store land- hav- og luftområder er vi avhengige av interessefellesskap og allierte. NATO-medlemskapet er først og fremst et grunnleggende premiss for et troverdig forsvar av Norge, skulle det verste skje. Kanskje like viktig kan dette bidra til å støtte oppunder vår håndhevelse av suverene rettigheter og jurisdiksjon. Vår egen forsvarsevne danner videre et viktig grunnlag for at NATO både vil og kan bidra dersom Norge blir utfordret militært. Ikke ved alene å motstå et angrep, men ved å skape en militær terskel i nord med egne styrker både på land, til sjøs, og i luften. I tillegg tilrettelegger Forsvaret for mottak av allierte, og bidrar også på denne måten til en troverdig avskrekkingsstrategi. Samtidig er også hensikten med norske styrkers tilstedeværelse i nordområdene å bidra til beroligelsesdimensjonen. Begrepene avskrekking og beroligelse er med andre ord en god beskrivelse av norsk sikkerhetspolitikk og militær aktivitet i nord.

                                    Som vi har redegjort for så langt, handler avskrekking og beroligelse om å balansere vår relasjon til både NATO og Russland, og om hvordan vi dimensjonerer og posisjonerer oss i dette spenningsfeltet. Vi skal både ivareta nasjonale og allierte sikkerhetsinteresser og bidra til regional stabilitet. Norge er både en av de opprinnelige NATO-landene og samtidig Russlands vedvarende og gamle nabo. På Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) tar vi daglig beslutninger som kan påvirke både avskrekkings- og beroligelsesdimensjonen. Vi leder daglige operasjoner for å ha god situasjonsforståelse, hevder norsk suverenitet og bidrar til håndhevelse av norsk jurisdiksjon gjennom Kystvakten. Vi har fremdeles et nokså begrenset militært samarbeid med Russland på utvalgte områder. Selv om mye av det militære samarbeidet er suspendert etter Russlands ulovlige annektering av Krim i 2014, har FOH noe kontakt med våre tilsvarende institusjoner i Russland. Vi har en åpen skype-forbindelse til nordflåten som testes ukentlig. En slik direkte linje har til hensikt å kunne brukes for å unngå misforståelser og utilsiktede episoder. Vi har også en forbindelse til FSB knyttet til grensevakten, kystvakt og fiskeriforvaltning hvor ledelsen møtes en gang i året. Møtearenaen preges av en god tone og dialog, hvilket har en betydning i denne sammenhengen.

                                    Større forsvar – mindre spenning

                                    Når vi hevder at norsk tilstedeværelse i nord er beroligende overfor Russland, må dette ses ut fra hva som er normaltilstanden. Alternativet, som er økt tilstedeværelse av andre land (les: Stormakter), bryter med normaltilstanden og forstås snarere i en stormaktskontekst enn en naboskapskontekst. I sum antas norsk nærvær å virke stabiliserende. Samtidig ligger det i dette resonnementet at Norge er tilstede i nord ikke bare i kraft av vår egen interesse, men også på vegne av NATO.

                                    Her er det at Norges og NATOs begreper griper inn i hverandre. For at vi skal kunne gjennomføre operasjoner på en slik måte at de beroliger Russland må vi også ha evne til å betrygge våre allierte. Hvis den evnen ikke er tilstede vil våre allierte selv operere i sine interesseområder, sammenfallende med vårt ansvarsområde. Det vil kunne ha negativ effekt på norsk sikkerhet og potensielt virke destabiliserende i våre nærområder.

                                    Den litt selvmotsigende slutningen som trekkes av dette er at vi må øke Forsvarets operative evne for å sørge for at spenningen i nord går ned. Dette kan være krevende å ta inn over seg. Litt forenklet sagt er det slik at dersom Norge ikke evner å hevde suverenitet og jurisdiksjon, og samtidig være premissleverandør for god situasjonsforståelse i våre nærområder, så gjør andre det. Russland har tradisjon for å raskt fylle et vakuum der det finnes, og det er ikke i vår interesse. Det samme gjelder våre nærmeste allierte. Hvis vi ikke evner å ta godt nok vare på NATOs nordlige flanke, så gjør våre allierte det for oss. Det er heller ikke beroligende eller i norsk interesse.

                                    Forsvaret må styrkes

                                    Hva betyr så dette for Norge? Vi har sett økt russisk tilstedeværelse i Norskehavet og Barentshavet de siste årene. Russland opererer oftere med militære styrker og på en mer kompleks måte enn tidligere. For at Norge fremdeles skal være i stand til å være premissleverandør for god situasjonsforståelse i nord, krever det evne til å følge den økte aktiviteten og være tilstede med relevante egne militære kapasiteter. Dette er ett av premissene for at Forsvarssjefen har anbefalt en styrking av Forsvaret i sitt fagmilitære råd. Det er flere grunner til den styrkingen han anbefaler, ikke minst også knyttet til reaksjonsevne og beredskap. Det siste er helt vesentlig for å utgjøre en troverdig militær terskel som, kombinert med NATO-medlemskapet, er det som avskrekker andre land mot å ta seg til rette overfor Norge.

                                    Selv om vi har argumentert for at norsk forsvarsevne må styrkes for at vi selv blant annet skal evne å fremskaffe god situasjonsforståelse i våre nærområder, håndheve jurisdiksjon og hevde norsk suverenitet, er ikke det til hinder for å samarbeide med allierte i nordområdene. Å følge med på russisk aktivitet så langt vest som mot Grønland, Island og Storbritannia er langt mer krevende enn det Norge kan ta på seg alene. Her er det helt naturlig at vi samarbeider med nære allierte. Vårt hovedanliggende er at vi er tjent med at det er Norge som normalt seiler og flyr nord og øst for Finnmark. Og at vi evner å ha oversikt, håndheve jurisdiksjon og suverenitet i våre områder for øvrig. Forsvaret må styrkes for at vi fortsatt kan opprettholde denne formen for normalsituasjon. Og det vil bidra til den rette balansen mellom avskrekking og beroligelse både i en nasjonal og alliert kontekst.

                                    Avskrekking og beroligelse er fortsatt gyldige begreper for forståelsen av Forsvarets innretning overfor Russland. I tillegg må vi i større grad ivareta beroligelse av våre tyngste allierte, for å underbygge målet om regional stabilitet. En forutsigbar og konsekvent ivaretakelse av våre rettigheter og forpliktelser som kyststat er ett sentralt element i denne sammenhengen som også krever en tillitsvekkende håndteringsevne og tilsvarende ressurssetting. Gitt den tiltagende konkurransen for naturressurser i de globale allmenningene, er kanskje Norges viktigste bidrag at vi gjennom vår adferd evner å bidra til at dette skjer basert på de internasjonale rettsprinsippene vi legger grunn.

                                    Denne artikkelen var først publisert i Luftled 3-2019.
                                    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                    Kommentér


                                    • Dette var en svært godt argumentert artikkel, og det er temmelig sentrale forsvarsfolk som har skrevet den.
                                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                      Kommentér


                                      • Interessant vinkling. En detalj er at "assurance" oversettes bedre med "forsikring" eller "garanti"; og "beroligelse" oversettes bedre med "reassurance". Dvs begrepene "avskrekking og beroligelse" og "assurance and deterrence" er ikke så like som forfatterene prøver å gi inntrykk av. Men poenget til dem står.
                                        All animals are equal, but some animals are more equal than others.

                                        Kommentér


                                        • Advarer mot gamle forsvarsplaner
                                          De siste 60 årene har Forsvaret planlagt for at et russisk angrep vil starte ved den norsk-russiske grensen. Nå advarer Ina Holst-Pedersen Kvam ved Sjøkrigsskolen om at Finnmark sannsynligvis har mistet sin strategiske betydning – og peker på Lofoten som nytt militært brennpunkt i nord.

                                          Jeg antar at dette er en del av forskningsprogrammet «Sjømakt 2040: Geopolitisk utvikling og det maritime domenet».

                                          Man finner «Nordflåtens evne til kystnær maktprojeksjon. Implikasjoner for Bastionforsvaret» i tidsskriftet Necesse Volume 5, Issue 1 - 2020 fra side 22.
                                          Last edited by M72; DTG 221121 Jul 20, . Begrunnelse: La til lenke til rapporten
                                          All animals are equal, but some animals are more equal than others.

                                          Kommentér


                                          • Tja, det var vel egentlig slik at man fryktet 'finskekilen' via Skibotndalen, en sjøinvasjon inn mot Malangen/Balsfjord samt en luftlandesetting enten Olsborgområdet eller ved Bjerkvik. Målet ville være å slå ut styrkene i Troms og ta Narvik -og dermed beherske området nord for Ofoten. Så hva som er så revolusjonerende vet jeg ikke -det var ikke ventet at Sovjet skulle komme kjørende ned via Kirkenes for 50 år siden heller.
                                            Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

                                            Kommentér


                                            • Når det gjelder det siste artikkelen, så synes jeg det kommer dårlig frem hvorfor akkurat Lofoten har blitt så viktig. Ønsker oligarkene rorbuferie? Sannsynligvis ikke, men det kunne vært utredet. Får muligens skylde på den korte artikkelen og tro at det er bedre forklart i forskningen.
                                              Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                              Kommentér


                                              • Hva angår den første artikkelen:
                                                Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
                                                Dette var en svært godt argumentert artikkel, og det er temmelig sentrale forsvarsfolk som har skrevet den.
                                                Jeg er enig i at det er en både logisk og god analyse, og jeg er enig i det meste når det gjelder hvordan vi skal skjøtte vår geografiske flanke av NATO best i fredstid. Ja, det er fornuftig at det mesteparten av tiden er norske styrker til sjøs, i luften og på land som har jevnlig kontakt med sine russiske motparter, og hvor operasjonsmønstrene er gjensidig kjent. Dukker det plutselig opp amerikanske styrker et sted hvor de ikke har brukt å være, skaper det straks usikkerhet. Dette må imidlertid også veies opp mot de fordeler amerikanere, briter og andre kan ha av å trene i området, og som vi i siste instans kan dra nytte av.

                                                Men, jeg mener det er et grunnleggende feil premiss å anta at russernes krigstidslogikk er den samme som vår. Dette er en felle som (etter min mening) både Engeness og de andre artikkelforfatterne går i, og følgelig også en feil som hefter ved norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i etterkrigstiden som sådan. Når dyp fred hersker, er det fornuftig å opptre forutsigbart og åpent, og den direkte telefonlinjen man har på FOH er en god ting. Dersom en utilsiktet episode skjer, kan man raskt og effektivt deeskalere og til slutt avblåse situasjonen. Alt såre vel.

                                                Men hva dersom den ene part faktisk har til hensikt å krenke den andre for å oppnå en politisk eller økonomisk gevinst eller en militærstrategisk fordel? Da er vår 'beroligelse' bare et finere ord for den appeasement som ikke fungerte synderlig godt på 1930-tallet. Da kan beroligelsen føre til at våre styrker og våre alliertes ikke er der de burde være for å møte trusselen.

                                                Hva bør vi så gjøre? Aller først, russerne er klar over at det norske forsvaret i isolasjon ikke utgjør noen som helst offensiv trussel mot deres baser på Kola, og det er helt uavhengig av om vår lille Hær er gruppert i sin helhet i Øst-Finnmark eller i Rogaland, eller spredt med ett kompani i hvert fylke. Retorikken deres, støttet av troll og norske klakkører, vil imidlertid være mer støyende jo mer vi flytter til Finnmark. Rasjonelt sett bør vi likevel gruppere oss slik det gir mest mulig mening militært sett for oss, enten det er her eller der.

                                                Våre allierte er en annen ting. Optimalt sett bør vi ha et så sterkt forsvar at vi slett ikke behøver noen permanente utenlandske styrker stasjonert her. Det koster dessverre masse penger, og det ser ikke ut som våre politikere ønsker å satse på Forsvaret. Altså må vi faktisk tillate allierte styrker, men heller forsøke å gjøre dem så forutsigbare som råd er, uten å vingestekke dem militært. Dersom det er fornuftig å ha forhåndslagre og mottakshavner i Trøndelag fordi det støtter opp under vårt operasjonskonsept, så vel og bra. I motsatt fall får vi flytte dem til Nordland, Troms eller Finnmark, avhengig av hva konseptet vårt sier.

                                                Så blir det selvsagt mye støy fra Russland, men det er uansett ikke slik at Putin eller neste diktator kommer til å angripe oss på grunn av dette, det skjer eventuelt etter en nøye kost-nyttevurdering hvor politiske, økonomiske og militære innsatsfaktorer ligger i vektskålene.
                                                Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                                Kommentér


                                                • Den norske planen om at den russiske planen er at de skal rulle inn over grensen er nok også kjent av Russland.

                                                  Angående Kvams rapport:

                                                  Jeg synes alltid det er fint når det kommer perspektiver som utfordrer den etablerte sannhet. Denne bærer nok litt preg av at den kommer fra sjø.

                                                  Lofoten er mer sentral i NRKs artikkel enn i Kvams rapport.

                                                  Noen av premissene er at Russlands marine er kraftig redusert (slik at den hverken evner å etablere eller å kontrollere det tradisjonelle bastionsforsvaret), og fokuserer mer og mer på kystnære operasjoner, samtidig som Norge har redusert (og fremdeles faser ut) våre kapasiteter for å forsvare kysten. Russland er avhengig av å utjevne styrkeforskjellen med Vesten i en konflikt. Langtrekkende presisjonsvåpen vil også kunne ta ut nødvendig infrastruktur og redusere behovet for store styrker på land.

                                                  Opprinnelig skrevet av Kvam
                                                  Et doktrinært skifte til kystnær maktprojeksjon er i økende grad observerbart gjennom våpenprogrammer som vektlegger konstruksjon av en neste generasjons kystmarine. Et av de mest fremtredende utviklingstrekkene ved moderne russisk sjømakt er således fremveksten av en «myggflåte» og en konvensjonell ubåtstyrke utrustet med langtrekkende presisjonsvåpen. I russiske planverk fremstår dermed mindre plattformer for kyststrid, med evnen til å avfyre en betydelig førstesalve, som den primære spydspissen på kjøl.

                                                  Russisk maritim strategi er samtidig grunnleggende asymmetrisk og opportunistisk med en dynamisk tilnærming til littoral krigføring. Russisk strategisk ledelse forsøker å øke den fremvoksende kystmarinens effekter i et fellesoperativt nektelsesregime basert på Anti-Access/Area Denial (A2/AD) for utmattelses- og standoffkrigføring langs Russlands maritime periferi. Resultatet er en moderne og lagdelt «befestning» for nektelse som trygger maritime operasjoner i kystsonen og øker marinens utholdenhet og overlevelsesevne. Operasjonskunsten synes skreddersydd for å sikre Kreml overtaket i en potensiell konflikt ved å først og fremst unngå et avgjørende sammenstøt med NATOs overlegne militærmakt. En blitzkrieg med presisjonsvåpen søker deretter å svekke alliansens evne til maritim maktprojeksjon mot Russlands strategiske kapasiteter. Tilnærmingen kjøper derfor tid og rom for den underlegne sjømakten inntil russiske skipssjefer kan engasjere overlegen motstander på mer gunstige vilkår. I et slikt rammeverk fremstår den russiske marinen som en moderne «festningsflåte», utviklet for taktiske offensiver i og fra kystfarvann hvor marinen kan søke tilflukt under beskyttelse av fellesoperativ ildkraft.
                                                  Opprinnelig skrevet av Kvam
                                                  Som en kompensasjon for militær underlegenhet, har russisk strategisk ledelse særlig fokusert på å utvikle balanserende tiltak til amerikanske konsepter for Prompt Global Strike (PGS) og anti-ballistisk missilforsvar (ABM). Tandemet søker å supplere kjernefysisk avskrekking med trusselen om å angripe globale mål med massive salver av konvensjonelle, langtrekkende presisjonsvåpen innen en time etter konfliktens utbrudd. I russiske trusseloppfatninger evner PGS å nøytralisere majoriteten av Russlands strategiske atomvåpen hvorpå det resterende arsenalet i et kjernefysisk gjengjeldelsesangrep vil vise seg utilstrekkelig.

                                                  Et sentralt tiltak har derfor vært utviklingen av en tilsvarende kapabilitet for å avskrekke USA fra å angripe Russland også konvensjonelt.

                                                  Konseptet er utviklet til en helhetlig tvangs- og begrensningsstrategi med målsetting om å avskrekke regional, konvensjonell konflikt gjennom trusselen om høyintensitetskrigføring. Dette forutsetter tiltak for å utjevne styrkeforskjeller med USA og NATO, og involverer variert konvensjonell maktbruk mot sivile og militære mål på inn- og utsiden av operasjonsområdet.

                                                  En Initial Period of War (IPW) er således kritisk i russisk strategi med størst potensiale til å påvirke konfliktens utfall, gitt muligheten for avgjørende seire før motstanderen evner å mobilisere. Det fremste russiske perspektivet er som sådan at en langvarig og total krig mot en overlegen motstander kan unngås, dersom militærmakten oppnår sine målsettinger i krigens første timer. Denne overbevisningen synes fremprovosert av kombinasjonen av PGS og det russiske forsvarets manglende utholdenhet for en vedvarende væpnet konflikt.
                                                  Opprinnelig skrevet av Kvam
                                                  Mens tilskuddet av neste generasjons korvetter og konvensjonelle ubåter vil øke Kolaflotiljens evne til kystnær maktprojeksjon, er det imidlertid en fallgruve å overvurdere dens effekter og omfang, tross kvalitativ økning i kampkraft. Nordflåtens kystnære styrker vil, først og fremst grunnet deres drastiske reduksjon, likevel mangle evnen til å etablere tilstrekkelig vedvarende nektelse langs større områder av nordlige kystsoner. I Bastionforsvarssammenheng er dette en nødvendighet for både å beskytte fremskutte russiske baser i Finnmark mot en sjøbasert trussel og å understøtte omfattende sjøkontrollambisjoner i havområdene utenfor i Barentshavet. Uten denne nektelsesevnen, vil NATOs overlegne sjømakt kunne føres frem langs Nord-Norges kystsoner for å engasjere Nordflåten i dybden av operasjonsområdet. På den måten kollapser Bastionforsvaret i sin tradisjonelle forstand, og Russlands strategiske kapasiteter blir svært sårbare for alliert maktprojeksjon.

                                                  Da sovjetisk sjømakt var på sitt største på midten av 1980-tallet, kunne Nordflåten til sammenligning etablere kystnær sjønektelse og sjøkontroll i teateret med 95 korvetter og 57 konvensjonelle ubåter i tillegg til 56 mine- og 37 landingsfartøyer. Nordflåten evnet derfor å både forsvare Kola-halvøya og benytte norsk kystlinje i nord til egne formål. I dag er imidlertid flotiljen redusert med hele 90 prosent. I stedet for fremskutte posisjoner over store kystområder, fremstår kystmarinen strukturert for taktiske offensiver i begrensede kystområder. I slike kystfarvann vil den evne å etablere og opprettholde en tilstrekkelig grad av vedvarende sjønektelse med støtte fra andre forsvarsgrener.

                                                  Eventuelle russiske offensiver langs Norskekysten vil følgelig, på det meste, være begrenset til kun ett eller to avgrensede områder med høy nok strategisk verdi som svarer til nødvendig ressursbruk av kritisk materiell. Disse lokasjonene må sannsynligvis være tilstrekkelig fremskutt og tilrettelagt for fellesoperative operasjoner, dersom de skal tilby en potent mulighet for å etablere nødvendig dybde i kystsonen med minimale kystforsvarsstyrker.
                                                  Opprinnelig skrevet av Kvam
                                                  Marinens manglende evne til å etablere Bastionforsvaret i sin tradisjonelle forstand understøttes videre av Nordflåtens samtidig svekkede evne til sjøkontroll på det åpne hav.
                                                  (...)
                                                  Ambisjoner om altomfattende sjønektelse i Norskehavet mot GIUK-gapet, slik den tradisjonelle forståelsen av Bastionforsvaret innebærer, fremstår dermed som lite realistisk.
                                                  Opprinnelig skrevet av Kvam
                                                  Grunnet våpenteknologisk utvikling, kan Generalstaben isteden etablere friområder av tilstrekkelig størrelse ved å anvende nektelsesregimets langtrekkende våpensystemer fra russisk territorium for å nøytralisere kritiske mål på motsatt side av grensen. Disse nektelseskapasitetene er mer enn kapable til taktiske offensiver mot Aerial Ports of Debarkation (APOD) og Sea Ports of Debarkation (SPOD), noder for kommando og kontroll samt sensorer og radarer i Finnmark. Ved synkroniserte presisjonsangrep og varierende konvensjonell maktbruk i en konflikts tidlige fase, kan Russland dermed nekte NATO effektiv bruk av teigen istedenfor å okkupere det til egen bruk. På den måten evner OSK Nord å ødelegge områdets militære nytteverdi uten å foreta både svært ressurskrevende amfibiske operasjoner og en omfattende landokkupasjon.

                                                  Samtidig er nøkkelmål langs hele Norskekysten innenfor rekkevidde fra lokale kystfarvann utenfor Murmansk. Nordflåten evner derfor å gjennomføre taktiske offensiver også mot det norske forsvarets basestruktur lenger sør. På den måten kan russisk kystmakt forsøke å nøytralisere mesteparten av Norges militærmakt i en tidlig fase av konflikt allerede før styrkene rekker å mobilisere. Ved å samtidig nøytralisere kritiske noder for fremføring av allierte styrker og materiell, vil NATO-forsterkninger, nødvendig for å gjenopprette status quo i teateret, betydelig forsinkes. Kystmarinen evner således å sikre kalibrerte ødeleggelser hos kritiske mål i Norge som en helhet.

                                                  Norskekystens defensive fordeler er til det formål påfallende i harmoni med russisk fascinasjon for styrkemultiplikatorer, Nordflåtens doktrinære skifte til kystnær maktprojeksjon, innovasjoner i operasjonskunst og taktikk samt et graverende behov for å etablere dybde for å øke militærets overlevelsesevne og utholdenhet. I en slik handlemåte vil kombinasjonen av unik norsk geografi og Russlands nektelsesregime skape en ytterligere effektivisert kystbefestning der radarskygge fra fjorder og fjell øker beskyttelsen av Nordflåtens underlegne styrker. Ettersom NATOs sjømålsmissiler er designet for bruk på det åpne hav, og følgelig mangler evnen til å skille mellom mindre fartøy fra holmer og øygrupper, kan myggflåten på den måten anvende sine langtrekkende missiler relativt trygt fra den norske skjærgården.

                                                  Flere områder langs Norges langstrakte kystlinje, som i stor grad er ubeskyttet, utpeker seg med en strategisk verdi Finnmark ikke har.
                                                  Opprinnelig skrevet av Kvam
                                                  Et særtrekk ved øvelsene i nord har vanligvis også vært fremføring av landbaserte nektelseskapabiliteter for å ekspandere «kystbastionen» lokalt i begrensede områder der landmakten evner å trygge fremskutte posisjoner. Ved å etablere en slik nektelsessone ved eventuelt Lofoten, kan Nordflåten potensielt nekte amerikanske hangarskipsgrupper å benytte Vestfjorden uten å risikere for store tap, og samtidig utnytte dens strategiske fordeler til eget formål. Taktikken ville samtidig utflankert den norske hæren og isolert norsk landmakt, som er konsentrert i Finnmark og Troms, ved å angripe dens bakre områder. Slike amfibiske operasjoner krever kun en viss grad av kontroll i kystfarvannene rundt området under selve landingen istedenfor altomfattende og permanent kontroll slik Bastionforsvaret skisserer.

                                                  Med et arsenal av moderne, langtrekkende presisjonsvåpen i et fellesoperativt system som utnytter unik norsk geografis defensive fordeler, vil Nordflåten kunne utføre flere taktiske offensiver for å utjevne styrkeforskjeller med NATO i en tidlig fase av konflikt. Ett eller flere avgrensede områder langs Norskekysten risikerer følgelig å bli omgjort til sjømilitære «ingenmannsland», en sone der kun svært spesialiserte styrker med utholdenhet for kystnær utmattelseskrigføring vil siden evne å operere i en kontinuerlig kamp for sjønektelse og situasjonsforståelse med betydelig risiko for overraskelse og umiddelbar destruksjon.
                                                  En del av argumentene underbygges med russiske øvelsesmønstre og handlingsmåter i Syria.

                                                  Det ble mye klipp & lim dette, for detaljer må man nesten myse på rapporten: Necesse (fra side 22). I samme utgave er det også en lesbar artikkel om en mulig rolle for russiske PMSCer på kysten av Norge ifbm en konflikt.
                                                  All animals are equal, but some animals are more equal than others.

                                                  Kommentér


                                                  • At russerne vil isolere kostbare og fåtallige luft- og kystforsvarsmissiler i Lofoten, med utsatt etterforsyning og problematisk luftstøtte, for å bli gnagd opp av NATOs luftmakt og eventuelt spesialstyrker (eller en heldig HV-gubbe med en MØR), virker for meg svært urealistisk. Det må i så fall være basert på en helt drøy overvurdering av kapasiteten til disse missilsystemene, at de på magisk vis lager en varig og ugjennomtrengelig nektelsessone. (Spoiler, det gjør de ikke.) Jeg tror jeg må lese hele rapporten for å se om det finnes noe bedre underbygging av dette. Særlig når Russland har såpass med tilsvarende systemer på kjøl som de kan ratte rundt med uten å krenke NATO-territorium i det hele tatt.

                                                    Artikkelen om maritime private militære selskaper finnes også hos Stratagem:
                                                    Årets Langtidsplan for Forsvarssektoren (LTP) legger ikke opp til noen økning i det militære nærværet langs Norskekysten. Marinen forblir liten i overskuelig framtid og Norge vil fortsatt være dårlig rustet til å møte fiendtlige aktører i vår kystsone. Artikkelen belyser hvordan denne sårbarheten kan utnyttes av Russland gjennom maritime private militære selskap, gjerne i samband med russiske sjøfolk som allerede befinner seg i Norge. Siden 2013 har russerne i økende grad eksperimentert med bru
                                                    "En undervannsbåt er ikke en sykkel -"
                                                    - Dmitrij Boltenkov

                                                    Kommentér


                                                    • Utdragene fra rapportene er interessante. Jeg kan tenke meg at russiske langtrekkende våpensystemer og spesialavdelinger samt PMCer kan nøytralisere og ødelegge basestrukturen lenger sør enn Bodø og kanskje til og med Værnes og Haakonsvern. Men at Lofoten, Ofoten og kystområdene i Troms vil kunne gjemme nordflåten så drastisk som det legges opp til her er jeg sterkt i tvil om.

                                                      Men her, ser jeg gode argumenter for å satse på Kystjegerkommandoen og HV for nettopp å gjøre operasjoner vanskelige i kystområdene, samt øke satsingen på Sjøforsvaret for å få flere fartøy.
                                                      Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

                                                      Kommentér


                                                      • Den største svakheten med argumentasjonen er kanskje at luft er knapt nevnt, eller at den er overfokusert på marine og missiler. Det er likevel interessant med et annet scenario enn de vanlige.
                                                        All animals are equal, but some animals are more equal than others.

                                                        Kommentér


                                                        • Opprinnelig skrevet av Din_Laban Vis post
                                                          Tja, det var vel egentlig slik at man fryktet 'finskekilen' via Skibotndalen, en sjøinvasjon inn mot Malangen/Balsfjord samt en luftlandesetting enten Olsborgområdet eller ved Bjerkvik. Målet ville være å slå ut styrkene i Troms og ta Narvik -og dermed beherske området nord for Ofoten. Så hva som er så revolusjonerende vet jeg ikke -det var ikke ventet at Sovjet skulle komme kjørende ned via Kirkenes for 50 år siden heller.
                                                          Ja, men angrepet over finskekilen og sjøinvasjonen var i alle versjoner av scenariene jeg har sett tenkt å linke opp med et angrep som kom nordfra gjennom Finnmark.
                                                          "En undervannsbåt er ikke en sykkel -"
                                                          - Dmitrij Boltenkov

                                                          Kommentér


                                                          • Jeg har lest hele artikkelen nå. Biten med å opprette et slags kystfort i Lofoten for å pushe frem en russisk nektelsessone er egentlig en ganske liten bit av helheten, og jeg ville ikke hengt meg for mye opp i den. Jeg mener fortsatt at det er et temmelig urealistisk scenario.

                                                            For det første er langtrekkende russiske luftforsvarssystemer prioritert til å beskytte kritisk infrastruktur. I Russland står S-300, -400 og i framtiden -500 semi-statisk gruppert rundt fly- og marinebaser. Kystforsvarssystemene Bal og Bastion er også primært ment å beskytte baser og potensielle landgangsområder. Å flytte på dem for å vinne kontroll over hav- og landområder vil være en doktrinelt merkelig bruk av begrensede ressurser. Graden av kontroll en kan vinne med slike systemer alene er også diskuterbar. (Se for eksempel FOIs rapport "Bursting the Bubble" som er referert i artikkelen.) Poenget med at Lofoten har så mye fin radarskygge er heller ikke helt logisk, skal man ha maksimal nytte av slike langtrekkende systemer må i det minste sensorene stå slik at de har maksimal sikt, ikke bortgjemt bak et fjell.

                                                            Det blir korrekt påpekt at de russiske landstyrkene på Kola raskt vil bli smørt tynt utover ved en landinvasjon i Finnmark som strekker seg langt nok vest til at det gir noen substansiell fordel. Særlig vil det gi en utsatt flanke mot Finland, som det slett ikke er sikkert at vil forholde seg rolig i et slikt scenario. Da fremstår det nærmest som en logisk brist at en landinvasjon i Lofoten skal "isolere" den norske hæren. Vel er den norske hæren liten, men en-to-tre russiske bataljonsstridsgrupper i Lofoten vil bety at begrensede landstyrker på Kola er smurt enda tynnere utover, og de har i grunnen først og fremst isolert seg selv, med en ca 1000km lang forsyningslinje over og gjennom det som vil være omstridt sjø- og luftrom.

                                                            Det mest verdifulle i artikkelen er observasjonene om at Russland sannsynligvis ikke har evne til maktprojeksjon på åpent hav i det omfanget som de mest optimistiske variantene av "bastionforsvaret" legger opp til, og om oppbyggingen av en evne til ikke-kjernefysisk avskrekking med sjøbaserte kryssermissiler (Kalibr) som hovedvåpen.

                                                            Det er sannsynlig at en del av rasjonalet for å bygge opp denne kapasiteten er å skaffe seg evne til å skade og ødelegge verdifulle mål hos en motstander for å presse fram innrømmelser uten å ta territorium eller utløse Den Store Atomkrigen. Riktignok har vi ikke sett noe slikt enda - Russlands siste kriger har alle handlet om territorium, (Tsjetsjenia, Sør-Ossetia og Abkhazia, Krim, Donbass og Syria) men det betyr jo ikke at det ikke kan skje i fremtiden.

                                                            Poenget om at det er dumt å legge norskekysten åpen står seg derfor bedre med tanke på at det vil være dumt å la kystområdene fra Sørøya og sørover være et fristed hvor russiske fregatter, korvetter og konvensjonelle ubåter kan ligge å skyte kryssermissiler fra.
                                                            "En undervannsbåt er ikke en sykkel -"
                                                            - Dmitrij Boltenkov

                                                            Kommentér


                                                            • Opprinnelig skrevet av Lille Arne Vis post

                                                              Ja, men angrepet over finskekilen og sjøinvasjonen var i alle versjoner av scenariene jeg har sett tenkt å linke opp med et angrep som kom nordfra gjennom Finnmark.
                                                              Ja, men det ville fra Sovjets side gå raskere å passere uhindret gjennom finsk territorium, via sjøen mot Ullsfjorden, Balsfjorden og Malangen og kanskje så dypt inn mot Målsnes som mulig, og gjennom en luftlandesetting enten i Olsborgområdet-Heia eller i områdene rundt Bjerkvik. Ulike kombinasjoner av disse har vært tenkt. En slags knipetangsmanøver. De færreste tenker over at veiene da var av langt dårligere kvalitet nordover. Inntil 1974 var det heller ingen E6, eller 'Riksvei 6' mellom Skibotn-Olderdalen -da måtte man over Lyngenfjorden med fartøy (ferge). I da er E6 mellom Kirkenes-Skibotn 778 km -det er langt raskere å gå gjennom Finland. Scenarioet var da slik at Finnmark ville bli isolert bak denne manøveren og hovedangrepet ville komme gjennom Skibotn-Ullsfjord-Malangen med luftlandesettinger som ville ha til hensikt å sikre veiaksene og for å komme forbi Frøy-linja.
                                                              Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

                                                              Kommentér

                                                              Fremhevede emner

                                                              Collapse
                                                               

                                                              Sjøforsvarets organisering

                                                              Har kopiert inn noen innlegg fra tematråden om Sjøforsvaret inn her.
                                                               

                                                              Sikkerhetsloven


                                                              (Illustrasjonsfoto: Denne posten er ikke gradert.)


                                                              Vi fikk ny sikkerhetslov 1.januar 2019: https://www.nsm.stat.no/publikasjone....-januar-2019/


                                                              Det ble utgitt en serie veileder utover høsten i fjor: https://www.nsm.stat.no/publikasjone.../veiledninger/...
                                                               

                                                              UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet

                                                              UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet har kommet ut med en ny utgave:

                                                              https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/UD%202-1%20(norsk).pdf

                                                              ...
                                                               

                                                              Fokus: Etterretningstjenesten


                                                              Etterretningstjenesten


                                                              Etterretningstjenesten er ​Norges militære og sivile utenlandsetterretningstjeneste. ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​ ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​HVE M ER ETTERRETNINGSTJENESTEN, OG HVA GJØR VI?

                                                              Selv om tjenesten er en integrert del av Forsvarets organisasjon og virksomhet, løser tjenesten oppdrag for hele myndighetsapparatet og arbeider...
                                                               

                                                              Fokus: Ubåttjenesten

                                                              Oppretter egen tråd for Ubåttjenesten.

                                                              Generelle ubåtnyheter postes her: https://milforum.net/forum/fagforum-...%A5t-tr%C3%A5d

                                                              Nyheter om våre fremtidige ubåter postes her: https://milforum.net/forum/fagforum-...er-212-klassen
                                                               

                                                              100 ÅR ETTER

                                                              100 år etter Forrige århundre er fullt av dramatiske begivenheter som har formet verden helt opp til vår tid. Mange grenser i Europa er direkte resultat av de to verdenskrigene, og også i resten av verden hører vi fortsatt gjenklangen fra den svunne kolonitiden, med land som ble skapt av vinnerne fra den første krigen, og som ble selvstendig i tiden etter den andre. Denne tråden dekker gapet mel...
                                                               

                                                              Fokus: Kystvakten

                                                              Kystvakten - En tråd for å samle informasjon og nyheter om Norges Kystvakt.



                                                              Fra Forsvaret.no




                                                              Historien: (fra Marinemuseet) Før 1905 var oppsynstoktene noe sporadisk, men den industrielle utvikling forårsaket at ekspedisjonene og toktene kom inn under mer faste former. Engelske trålere gjorde seg bemerket i de Nord Norske fa...
                                                               

                                                              Et nytt forsvarskonsept?

                                                              I to artikler Sverre Diesen har hatt i Norsk Militært Tidsskrift avslutter den tidligere forsvarssjefen med å etterlyse et nytt, helhetlig forsvarskonsept for landet. Et komplett, detaljert konsept vil helt sikkert være gradert, men det forhindrer oss ikke i å føre en overordnet diskusjon her. I og med at jeg regner med at Diesen har tilgang til relevant gradert materiale, og han altså etterlyser...
                                                               

                                                              Fokus: Kystjegerkommandoen (KJK)

                                                              Oppretter en egen tråd om avdelingen for aktuelle nyheter og diskusjoner.
                                                               

                                                              NSM: Årlig risikovurdering


                                                              Ole Gunnar Onsøien
                                                              NTB scanpix

                                                              – Betydelig risiko for spionasje, sabotasje og terror


                                                              Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med ny, nedslående vurdering av IKT-trusselbildet i Norge.

                                                              – Både store og små virksomheter i offentlig og privat sektor er utsatt. Den grunnleggende sikkerheten er ikke på plass, sier direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet...
                                                               

                                                              Fokus - Etterretningstjenestens årlige vurdering



                                                              Etterretningstjenestens rapport kan lastes ned fra lenken til høyre på siden:
                                                              http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/n ... pport.aspx

                                                              Rapporten dekker hovedpunktene:
                                                              Kode:
                                                                  Globale utviklingstrekk
                                                                  Nordområdene / Arktis
                                                                  Russland
                                                                  Afghanistan
                                                                  Pakistan
                                                                  Kina
                                                                  Midtøsten og Nord-Afrika
                                                                  Iran
                                                                  Sudan
                                                                  Somalia
                                                                  Terrorisme
                                                                  Spredning av
                                                              ...
                                                               

                                                              Fokus: KNM Maud logistikkfartøy

                                                              Regjeringen vil styrke Sjøforsvaret

                                                              Regjeringen vil anskaffe et nytt logistikk- og støttefartøy til Sjøforsvaret. Fartøyet forventes å være tilgjengelig for Sjøforsvaret fra 2014. Kostnadsrammen for totalprosjektet er 1 550 mill. kroner. Regjeringen har i dag lagt frem St.prp. nr. 70 (2008-2009) – ”Om investeringar i Forsvaret” der dette prosjektet inngår.

                                                              http://www.mil.no/start/aktuelt/pressem...
                                                               

                                                              Fokus: Skjold-klassen kystkorvetter

                                                              Skjold-klassen: Lengde: 47.5 m bredde:13.5 største høyde: 15 m Deplasement: 273 tonn rekkevidde: 800 nm ved 40-45 knop. Hva er rekkevidden ved lavere hastighet? Jeg ville tro den kan være en smule lengre? Dette er kanskje klassifisert info siden jeg ikke har funnet det noensteder? Hvis jeg har regnet riktig så blir "payload fraction" såvidt under 15% -- er det noen som vet hva den var for Hau...
                                                               

                                                              Naval Strike Missile (NSM)

                                                              Jeg ble litt overrasket over ikke å finne en tråd dedikert til NSM/JSM på milforum!

                                                              Etter min mening det mest spennende og banebrytende som skjer innen norsk forsvars-industri idag -- det er vel verdt en egen tråd?

                                                              Noen "basic facts" (som nok er kjent for de fleste her...):

                                                              http://www.kongsberg.com/eng/kda/pro...G/KDA/Products...

                                                              Donasjoner

                                                              Collapse
                                                              Working...
                                                              X