Google

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Forsvarspolitikken ved et veiskille

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    To sjeler. en tanke, gringo: var raskest.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

    Kommentér


    • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

      Opprinnelig skrevet av gringo Vis post
      I erklæringen fra Jeløya ver ordlyden etter første kulepunkt:
      "Fortsette med en reell styrking av Forsvaret og sikre balanse mellom oppgaver, struktur og
      økonomi. I tråd med enigheten fra NATO-toppmøtet i Cardiff har regjeringen som mål å øke forsvarsbudsjettene i retning av å nå toprosentmålet på sikt"

      Som nå er endret til:
      "Fortsette med en reell styrking av Forsvaret og sikre balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. I tråd med enigheten fra NATO-toppmøtet i Cardiff vil regjeringen ta sikte på at Norge beveger seg ytterligere i retning av toprosentmålet."

      Ser det er brukt ord som "ytterligere retning"nå og "på sikt" er tatt bort, kan det bety mer penger enn det det gjorde på Jeløya eller er det bare ønsketenkning?

      I den offentlige Facebook-gruppen "Styrk Forsvaret av Norge" har Nordan Helland skrevet følgende innlegg, som jeg deler i sin helhet:




      GRANAVOLDEN-PLATTFORMEN: FORSVAR

      Nedenfor følger sitat av kapittelet om forsvar i "Granavolden-plattformen". Plattformen inneholder også et eget kapittel om sikkerhetspolitikk. De to kapitlene bør leses i sammenheng.

      Punktet om 2% er strammet opp og blitt vesentlig bedre enn i Jeløya-erklæringen. Den viktigste endringen er at Jeløya-erklæringens ".....på sikt...." er fjernet, og at Granavolden-plattformen klart og tydelig sier "...ytterligere..." om å nærme seg 2% av BNP (jeg minner her om at plattformen gjelder frem til neste valg i 2021, og må leses i denne kontekst). Det viser at all debatten, kritikken av Jeløya-erklæringen og nye runder på landsmøtene i Høyre og Frp våren 2018 har blitt lyttet til.

      Likeledes er det tatt inn et eget punkt om stridsvogner, som ikke var med i Jeløya-erklæringen i det hele tatt og som er mer "foroverlent" enn formuleringen om stridsvogner i landmaktproposisjonen. Det står nå i den politiske plattformen for den nye ikke-sosialistiske flertallsregjeringen, at moderne stridsvogner skal fases inn "fra 2025" og ikke "etter 2025" (slik det stod i LMU og i landmaktprop'en). Folk med trening i lesing av politiske dokumenter ser at forskjellen er betydelig og selv om jeg er blant dem som har kjempet for at moderne stridsvogner burde vært bestilt nå og burde fases inn fra 2021 - er jeg glad for at regjeringen nå faktisk setter en tidsfrist.

      "15 – Forsvar

      Statens viktigste oppgave er å sørge for innbyggernes trygghet og sikkerhet. Forsvars- og sikkerhetspolitikken må bygge på avspenning, avskrekking, beroligelse, konfliktforebygging og sikkerhet og stabilitet i våre nærområder, samt arbeid for å forhindre at internasjonal terrorisme sprer seg. Regjeringens utgangspunkt er at Norges sikkerhet best ivaretas gjennom internasjonalt samarbeid, forpliktende allianser, økt handel og dialog med flest mulig land. Norge skal være en forutsigbar partner, og vår deltakelse i internasjonale operasjoner er et viktig bidrag til både vår egen og alliertes sikkerhet. Nordområdene forblir Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Stortingsforlikene om Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) og Landmaktproposisjonen sett i sammenheng danner grunnlaget for forsvarspolitikken.

      Norges sikkerhetspolitiske omgivelser er i endring. Situasjonen i våre nærområder og i Europas randsone har blitt mer uforutsigbar. Globale forhold endres raskere og påvirker oss sterkere enn tidligere. Internasjonal terrorisme, organisert kriminalitet og cybertrusler utfordrer oss på måter som dagens etablerte sikkerhetsstrukturer ikke er beredt på. Summen av disse utfordringene stiller nye krav til hvordan Forsvaret må innrettes.

      Regjeringen ønsker å videreutvikle forsvaret, slik at det er godt rustet til å sikre Norges interesser, vår suverenitet og til å oppfylle våre NATO-forpliktelser. Regjeringen vil prioritere operativt forsvar, kampkraft og utholdenhet i alle forsvarsgrenene. Forsvarsorganisasjonen skal være kostnadseffektiv og profesjonell, innenfor forsvarlige økonomiske rammer som sikrer ressurser til trening, vedlikehold, investeringer og rekruttering av egnet og motivert personell.

      De som har vært i internasjonal tjeneste må få god oppfølging. Veteraner må få den anerkjennelsen de fortjener. Regjeringen vil stimulere til at flere kommuner lager egne veteranplaner, gjerne i samarbeid med veteranorganisasjonene, slik at veteraner får god lokal oppfølging. Regjeringen vil også arbeide for regional koordinering av innsatsen for veteraner. Kommunene og fylkene skal oppmuntres til å støtte lokale velferdsorganisasjoner økonomisk og til å stille egnede lokaler til disposisjon for organisasjonenes arbeid.

      Regjeringen vil:
       Fortsette med en reell styrking av Forsvaret og sikre balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. I tråd med enigheten fra NATO-toppmøtet i Cardiff vil regjeringen ta sikte på at Norge beveger seg ytterligere i retning av toprosentmålet.
       Videreutvikle landmakten, blant annet gjennom fortsatt styrking av Hæren og Heimevernet, anskaffelse av nytt kampluftvern og artilleri og delt helikopterløsning Rygge/Bardufoss som sikrer dedikert støtte til spesialstyrkene.
       Anskaffe moderne stridsvogner med sikte på innfasing fra 2025 og sørge for levetidsforlengelse av eksisterende stridsvognkapasitet frem til nye stridsvogner er operative.
       Bekjempe internasjonal terrorisme ved bruk av politiske og økonomiske virkemidler og gjennom deltakelse i internasjonalt samarbeid.
       Beholde allmenn verneplikt for kvinner og menn.
       Styrke Hæren og Heimevernet i nord.
       Styrke den sjømilitære tilstedeværelsen og forsvaret av kysten i nord, samt sikre tilstrekkelig helikopterkapasitet for Kystvakten.
       Investere i fremtidsrettede, strategiske kapasiteter og etterretning for å sikre god situasjonsforståelse, suverenitetshevdelse og kontroll i nordområdene.
       Vurdere konsekvensene av KNM «Helge Ingstad»-forliset med sikte på å opprettholde Forsvarets operative evne.
       Tillate tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk informasjon, utformet slik at det både øker vår beskyttelsesevne mot trusler mot rikets sikkerhet og ivaretar sentrale menneskerettigheter og personvernforpliktelser. Venstre tar forbehold om mulig dissens i regjering når denne saken kommer til behandling.
       Opprettholde Norges NATO-forpliktelser, og sikre fortsatt norsk innflytelse i NATO gjennom aktiv deltakelse i politiske og militære fora.
       Videreutvikle den sikkerhetspolitiske dialogen med EU, og søke å delta aktivt i EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske fora, samtidig som våre NATO-forpliktelser ivaretas.
       Videreutvikle det nordiske forsvarssamarbeidet (NORDEFCO) der det er naturlig, som et supplement til samarbeidet med våre allierte i NATO.
       Styrke arbeidet med å håndheve og få flere land til å ratifisere konvensjonen om forbud mot landminer og klasevåpen. Norge bør ta aktivt del i arbeidet med destruksjon av klaseammunisjon.
       Styrke norsk forsvarsindustri gjennom aktiv bruk av industrisamarbeidsavtaler ved anskaffelser der det er formålstjenlig.
       Etablere en funksjon for teknologikoordinering for å sikre at større anskaffelser gjennomføres kostnadseffektivt og tilpasses fremtidens militære krav og behov.
       Videreutvikle samarbeidet med alliansepartnere om anskaffelser av forsvarsmateriell.
       Følge opp effektiviseringsarbeidet i forvaltning og administrasjon av bygg og anlegg i Forsvaret, for å sikre rasjonell drift og høy kvalitet på tjenestene.
       Etablere et masterprogram innenfor sikkerhet og beredskap, hvor deltakere fra Forsvaret, Politiet, DSB, NSM, departementene og andre relevante aktører utdannes til samarbeid mellom sektorene og en felles forståelse for sikkerhets- og beredskapsarbeid.
       Sikre at de som har vært i internasjonal tjeneste får god oppfølging, og gi veteraner den anerkjennelsen de fortjener.
       Følge opp arbeidsgruppen som gjennomgår og vurderer de eksisterende erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner med psykiske belastningsskader.
       Legge til rette for etterbruk av fasiliteter på Andøya flystasjon så raskt som mulig, gjennom en samhandlingsavtale som gir gode muligheter for både sivile aktører og eventuelt mottak av allierte styrker.
       Legge til rette for tettere samarbeid mellom forsvarssektoren og det sivile samfunn for å styrke den nasjonale beredskapen, forsvarsevnen og totalforsvaret."

      Du finner hele plattformen her (inkludert kapittelet om sikkerhetspolitikk, som IKKE er sitert over): https://hoyre.no/aktuelt/nyheter/201...%20plattformen


      Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

      Kommentér


      • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

        Nå er det mulig at dette blir ordkløveri, men av ren nysgjerrighet så følger første punkt fra lista til regjeringen under, med mine uthevelser:
        Fortsette med en reell styrking av Forsvaret og sikre balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. I tråd med enigheten fra NATO-toppmøtet i Cardiff vil regjeringen ta sikte på at Norge beveger seg ytterligere i retning av toprosentmålet.
        Sikte-ordet er vel fortsatt i setningen.

        Hele setningen minner meg om den famøse scenen i Monty Phyton hvor romerne kommer over en tagger, og bedriver opplæring i rettskrivning. Motions towards....
        Just when you'd think they were more malignant than ever Hell could be, they could occasionally show more grace than Heaven ever dreamed of. Often the same individual was involved. It was this freewill thing, of course. It was a bugger.

        Kommentér


        • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

          Det virker nesten som om man tenker hvor lite trenger man å styrke for å kalle det en styrking.
          Si vis pacem, para bellum

          Kommentér


          • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

            Bare en liten runddans her: I innlegg #842 i denne tråden siterer Rittmester: Nordan Helland på Facebook med bl.a. hele teksten om forsvar i Granavold-erklæringen. Den hadde Nordan Helland klippet (etter å ha fått den på Messenger fra meg) fra innlegg #835 her, fordi jeg der hadde formattert den bedre enn ved å ta den rett fra en pdf... Så dette er Milforum som siterer Miliforum......
            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

            Kommentér


            • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

              Oops. Sirkelrapportering.

              Men Milforum som siterer Milforum blir kanskje dobbelt så bra?
              Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

              Kommentér


              • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                Forsvarssjefen: Forsvaret er for lite.

                http://forsvaret.no/aktuelt/forsvars..._ZRNUz6HYylsdQ

                Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                Kommentér


                • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                  Når Solberg- regjeringen prater om kampkraft og til og med utholdenhet, er det ingenting annet enn en provoserende vits.
                  Død over ulven!

                  Kommentér


                  • Sv: Foredrag i Oslo Militære Samfund (OMS)

                    Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
                    «Vi må vurdere om vi i dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan tillate oss å fase ut eldre plattformer (våpensystemer, red.anm.) før de nye er innfaset og er operative.»
                    Naturligvis kan vi ikke det. Vi burde ikke tillate oss å gjøre det etterpå heller, så lenge de eldre faktisk kan holdes operative til en lavere kostnad enn å erstatte dem med tilsvarende mengde nytt utstyr. Nei, jeg kjøper ikke argumentet at fire nye ubåter er bedre enn seks gamle (eller at 48 F35 er bedre enn 72 F16), fordi de er mer moderne. Fire nye pluss 3-4 gamle (som holdes i drift til de erstattes med 3-4 enda nyere, sånn at det til enhver tid er to generasjoner utstyr i bruk; "første generasjon" erstattes av tredje, andre av fjerde, osv) er enda bedre.

                    Nå skal det jo sies at vi faktisk tildels opererer CV90 og M113 paralellt, men til forskjellige bruksområder. Men sånn var det vel med F5 og F16 også, den gang vi hadde begge generasjoner i bruk (og F16+F35 bør også vurderes...), at de ikke var tenkt å brukes på samme måte...

                    Ja, jeg vet naturligvis at dette vil koste penger, mye penger. Da kan jeg godt sitere Joachim Rønneberg; jeg regner med alle her vet hvilket sitat jeg da sikter til...

                    ---

                    Innlegget er kopiert inn ifra OMS tråden (lenke).

                    Znuddel - moderator.
                    Last edited by Znuddel; DTG 222110 Jan 19, . Begrunnelse: Satt inn moderators kommentar.

                    Kommentér


                    • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                      Nå har vi vell ikke 72 F16 heller.
                      Videre er nok våre maskiner svært nær å trenge en stor overhaling om de skal være flyvedyktige I fremtiden.

                      Billigere og bedre å kjøpe flere nye da.

                      Det samme gjelder også for ubåter IMO.
                      Kjøp heller to til, det er billigere på både kort og lang sikt.
                      Død ved Kølle!
                      Bla bla... Hybrid warfare is easy

                      Kommentér


                      • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                        Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
                        Nå har vi vell ikke 72 F16 heller.
                        Videre er nok våre maskiner svært nær å trenge en stor overhaling om de skal være flyvedyktige I fremtiden.

                        Billigere og bedre å kjøpe flere nye da.

                        Det samme gjelder også for ubåter IMO.
                        Kjøp heller to til, det er billigere på både kort og lang sikt.
                        Riktig.

                        Flystrukturen nærmer seg levetiden og da må det meste av kraftbærende struktur gjøres noe med. DET er mildt sagt dyrt og komplisert.

                        Det samme prinsippet fungerer omvendt på B-52 ved at flyene bruker så laaaang tid på å akkumulere de påkjenningene som tar livet av skrog/vinger at de blir hundre år før de vrakes.

                        Metal fatigue heter det vel på utenlandsk
                        Artillery is the God of War

                        Kommentér


                        • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                          Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
                          Nå har vi vell ikke 72 F16 heller.
                          Nei, det vet jeg, det offisielle tallet, etter diverse tap er så vidt jeg vet 57, hvor mange som faktisk er stridsdyktige i morgen tidlig er nok gradert, men det er nok lavere enn de fleste tror.

                          Og jeg tror heller ikke vi kommer til å ha alle de 48 F35 vi kjøper nå (72 var nemlig det antallet F16 vi opprinnelig kjøpte, ikke det vi har operativt nå. Nettopp for å sammenligne likt mot likt...) operative om 40 år, vi KOMMER til å miste noen. (forhåpentligvis bare fly, ikke piloter...) Bare av den grunn er 48 (pluss de 4(?) vi eier, men som er stasjonert i USA til opplæring) for få; vi burde minst hatt tre skvadroner a' 24 fly, ikke to, men det er nå bare min mening...

                          Kommentér


                          • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                            Opprinnelig skrevet av LVGRP99 Vis post
                            Nei, det vet jeg, det offisielle tallet, etter diverse tap er så vidt jeg vet 57, hvor mange som faktisk er stridsdyktige i morgen tidlig er nok gradert, men det er nok lavere enn de fleste tror.

                            Og jeg tror heller ikke vi kommer til å ha alle de 48 F35 vi kjøper nå (72 var nemlig det antallet F16 vi opprinnelig kjøpte, ikke det vi har operativt nå. Nettopp for å sammenligne likt mot likt...) operative om 40 år, vi KOMMER til å miste noen. (forhåpentligvis bare fly, ikke piloter...) Bare av den grunn er 48 (pluss de 4(?) vi eier, men som er stasjonert i USA til opplæring) for få; vi burde minst hatt tre skvadroner a' 24 fly, ikke to, men det er nå bare min mening...
                            Om man regner litt på fingrene så er 48 F-35 ett minimum slik som 4 Ubåter.
                            Død ved Kølle!
                            Bla bla... Hybrid warfare is easy

                            Kommentér


                            • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                              Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
                              Om man regner litt på fingrene så er 48 F-35 ett minimum slik som 4 Ubåter.
                              Eller under minimum, og det er problemet med heile forsvaret.

                              Kommentér


                              • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                Nye F-16 er forsåvidt en del dyrere enn nye F-35 for øyeblikket.

                                Kommentér


                                • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                  Opprinnelig skrevet av magskor Vis post
                                  Eller under minimum, og det er problemet med heile forsvaret.
                                  Enig i det.
                                  Mitt poeng er at enkelte i forsvarsdebatten peker på at kjøpet av 48 kampfly indikerer en uforholdsmessig satsing på kampflyprogrammet sett i forhold til hær og marine.

                                  Nå er etter min mening Hæren langt under kritisk masse, mens marine og flyvåpen ligger på smertegrensen.
                                  Død ved Kølle!
                                  Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                  Kommentér


                                  • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                    Er av den mening at luftforsvaret er eneste gren som kan gjøre jobben sin skikkelig på egen hånd og bite kraftig ifra seg for øyeblikket mot evt motstander. Dvs at det er den grenen som er der den skal være. Målet må derfor være å bringe resten opp på luft sitt nivå.

                                    F-35 er hinsides forbi alt det F-16 var på alle områder og i kvantitet så er det en ganske liten reduksjon i forhold til det flyet den erstatter.

                                    Kommentér


                                    • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                      Opprinnelig skrevet av orcbuster Vis post
                                      Er av den mening at luftforsvaret er eneste gren som kan gjøre jobben sin skikkelig på egen hånd og bite kraftig ifra seg for øyeblikket mot evt motstander. Dvs at det er den grenen som er der den skal være. Målet må derfor være å bringe resten opp på luft sitt nivå.

                                      F-35 er hinsides forbi alt det F-16 var på alle områder og i kvantitet så er det en ganske liten reduksjon i forhold til det flyet den erstatter.
                                      I en fullkrigskala så slutter de å fungere om de går noe under 48.
                                      Død ved Kølle!
                                      Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                      Kommentér


                                      • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                        Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
                                        Enig i det.
                                        Mitt poeng er at enkelte i forsvarsdebatten peker på at kjøpet av 48 kampfly indikerer en uforholdsmessig satsing på kampflyprogrammet sett i forhold til hær og marine.

                                        Nå er etter min mening Hæren langt under kritisk masse, mens marine og flyvåpen ligger på smertegrensen.
                                        Etter mi meining er og marinen langt under kritisk masse. Norge har verken nok overflatefartøy eller ei stor nok ubåtstyrke til å ha kontroll over norsk farvatn. Eller til å kunne garanter allierte styrker sikker ankomst til Norge. Norsk geografi med ei enorm kystlinje, og ei plassering utan landkontakt med andre allierte gjere til at all tung alliert støtte må komme sjøvegen. Sjølvsagt vil alliert marine vere med å hjelpe med å klargjere farvatn, men det er den norsk marinen sitt ansvar.

                                        Kommentér


                                        • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                          Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
                                          I en fullkrigskala så slutter de å fungere om de går noe under 48.
                                          Hvordan da? Dessuten er det for få militære flyplasser. Hjelper ikke med 200 fly hvis de ikke har noen base. Sivile flyplasser vil nok bli brukt, men der erdet nok dårlig med alt fra mekanikere til etterfylling av våpen.
                                          Død over ulven!

                                          Kommentér


                                          • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                            Meget bra på Nils Holmes blogg: Forsvarssjefen er tydelig

                                            Forsvarssjefen er tydelig
                                            Tiden for fortrenging av Forsvarets problemer er definitivt forbi. Kanskje kan vi håpe på politisk oppfølging også?

                                            Admiral Haakon Bruun-Hanssens foredrag i Oslo Militære Samfund (21.1) må betegnes som historisk, selv fra ham.

                                            En påminnelse om oppløpet: Med kombinasjonen av Ine Eriksen Søreide som forsvarsminister og Haakon Bruun-Hanssen som forsvarssjef, begge nyutnevnte i 2013, ble det slutt på 20-30 års tåkeprat og fortrengninger i forsvarspolitikken. Det ble åpent erkjent, etter hvert også i stortingsdokumentene, at mens utenlandsoperasjonene ble godt ivaretatt var forsvaret av landet i den grad forsømt at vi ikke hadde noen realistisk forsvarsevne i det hele tatt. Utarbeidelsen av langtidsplanen for perioden 2017-2020 fikk et realistisk utgangspunkt og også rimelig realistiske budsjettforutsetninger for en presserende målsetning: Forsvarsstrukturen som er vedtatt politisk, men som på grunn av huller og mangler bare eksisterer stykkevis og delt, skal bringes opp til innsatsklar stand. Og veien ble fastlagt: Først ta igjen «etterslep» på «grunnmuren», dvs. vedlikehold, reservedeler, beholdninger av ammunisjon og drivstoffer, osv. Dette ble forutsatt å kreve to-tre år. Dernest øke øvelser og fylle huller i bemanning slik at avdelinger, fartøyer og fly kan oppnå den kapasitet og utholdenhet som Forsvarssjefen forutsatte som et minimum for ivaretagelse av det nasjonale forsvaret. Sant nok, han fikk ikke helt den budsjettrammen for fireårsperioden som han så behov for, men i alle fall ble det budsjettøkninger som har gjort det mulig å følge opp planene, om enn i redusert tempo slik at økningen i operativ kapasitet forsinkes. Selv om de konkrete målene og fremgangen i oppfølgingen ikke er offentlig kjent, er det grunn til å se den inneværende langtidsplanen, problemer til tross, som et historisk gjennombrudd for realisme i forsvarspolitikken.

                                            Så kommer Forsvarssjefens foredrag. Det skal forstås som hans utgangspunkt for arbeidet med neste langtidsplan, altså for perioden 2021-2024. Hans hovedpunkter er:

                                            1. Den sikkerhetspolitiske og militærstrategiske utvikling er forverret, både internasjonalt i NATO-perspektiv og i våre nærområder.

                                            2. Den teknologiske utvikling medfører nye trusler, men også nye muligheter, både militært og i perspektiv av totalforsvar/samfunnssikkerhet.

                                            3. Alt i alt anser han at hans tidligere vurdering (2015) av «nødvendig minimumsforsvar» i pakt med inneværende langtidsplans målsetninger ikke lenger holder. Det vil kreves større styrker og flere kvalitativt nye kapasiteter enn det dagens planer legger opp til. «Med dagens struktur og utholdenhet vil vi hverken klare å tilfredsstille økte nasjonale behov eller innfri økte krav fra NATO.»

                                            4. De utvidede behovene vil imidlertid ikke medføre vesentlige endringer i den strukturen som allerede er vedtatt, slik at gjennomføringen av gjeldende langtidsplan må fortsette. Videre må omstilling og fornyelse gjennomføres slik at eksisterende kapasitet ikke redusere før ny kapasitet er på plass.(Uthevelsene her.)

                                            Som statusrapport og utgangspunkt for videre planarbeid er dette skjebnetung tale. Den nødvendige oppfølgingen vil bli krevende for alle berørte, og for politikerne ikke minst. Tre forhold blir spesielt viktige:

                                            a. Økonomien. Det kreves ingen dypere forståelse for å se at det vil kreves budsjettøkninger. En god start vil være en tydelig politisk forpliktelse for 2%-vedtaket, ref IFO-studien. I dag er spesielt Høyre (statsministeren, forsvarsministeren) utydelige og vaklende. Det er igjen tid for formaning mot arvesynd nr. 1: Underfinansiering av planer med det resultat at vi på grunn av huller og mangler i oppsetningene har fått langt mindre operativ kapasitet for pengene enn de jevnstore nabolandene (som har langt bedre budsjettbalanse).

                                            b. Kontinuerlig operativ kapasitet. Vår arvesynd nr. 2 er avvikling av operativ kapasitet før fornyelsen er på plass. Vi har f.eks. avhendet luftvern og hele klasser av marinefartøyer, og stått uten operativ kapasitet i årevis før nyanskaffelser blir realisert. Heretter må vi følge Forsvarssjefens råd og planlegge for å ha kapasitet til enhver tid, slik man gjør i Danmark og Finland, og ikke planlegge som vi har gjort, for kapasitet i en bevegelig, fjern fremtid (ved regnbuens fot).

                                            c. Rapportering. Under Søreide og Bruun-Hanssens ledelse ble rapporteringen til Stortinget av Forsvarets evne til å løse sine oppgaver sterkt forbedret. Det ble dermed offentlig kjent at evnen på øverste nivå, forsvaret av landet, var (og fortsatt er) klart utilfredsstillende. Imidlertid er det behov for ytterligere forbedring av rapporteringen. Det må bli mulig for politikerne og andre forsvarspolitisk engasjerte å følge oppbygningen av den operative evnen, om enn bare på et overordnet nivå. Hva er målene målene, og hvordan går oppbygningen mot dem? Bare med slik innsikt i bunnen vil det være mulig å sikre politisk oppslutning for de meget betydelige bevilgningene som vil kreves i årene fremover hvis landets sikkerhet skal ivaretas slik Forsvarssjefen skisserer. (Det sies regelmessig fra departementshold at Stortinget får vite «alt» i lukket høring. Gitt formatet for høringene er det neppe riktig, men uansett er «lukket» muntlig rapportering ikke tilstrekkelig.)

                                            Med Bruun-Hanssens tydelige og velformulerte foredrag som grunnlag skal det bli spennende å se oppfølgingen, både av den inneværende langtidsplanen og utviklingen av den neste. Utfordringene er mange og store, men det er lov å håpe.
                                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                            Kommentér


                                            • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                              Opprinnelig skrevet av tiurleik Vis post
                                              Hvordan da? Dessuten er det for få militære flyplasser. Hjelper ikke med 200 fly hvis de ikke har noen base. Sivile flyplasser vil nok bli brukt, men der er det nok dårlig med alt fra mekanikere til etterfylling av våpen.
                                              Tallet på 48 er da for noe man kan kalle ett klarværsscenario, dvs. ikke at været er best, men at alt går vår vei på teknisk side.
                                              Ingen mangel på piloter.
                                              Ingen mangel på reservedeler.
                                              Nok våpen
                                              Nok teknikere
                                              Fienden benytter ikke atomvåpen eller systemer som bryter INF med stor margin.
                                              Det er ikke fiendtlig aktivitet i Trøndelagsområdet, slik som SOF med Grad-P.

                                              La os da si at forsvarets tall for rekevidde stemmer og bildet under viser oppdragsrekkevidden. Fra Ørlandet kan man da påvirke striden helt ut i Finnmark.

                                              operasjonsradius_nett.jpg

                                              Evenes er slik jeg ser det å regne som en fredetidsbase da man må regne med Iskander fra H+0. Andre våpensystemer kan man i teorien forsvare seg imot. Merk at dette er for oss best case. Om vi hadde tatt Iskander ut fra ligningen så skulle man hatt nesten 100% suksessrate for luftvern mot andre trusler. Noe som er helt usannsynlig.

                                              Sortie rate for F-16 og tilsvarende er i dag på rett under 2,5 per døgn. Om vi legger godviljen til så kan vi håpe på at F-35 klarer 3 per døgn når vedlikeholdsystemet er innkjørt (Lite sannsynlig at man kan klare dette over tid).

                                              Det gir operativ kapasitet på 16 fly til en hver gitt tid.

                                              Frem til NATO kan komme på banen så er vi uten tankfly og AEW. Dette kan bli stilt til disposisjon innen noen få timer, men man kan ikke regne med full effekt før etter flere dager.
                                              Dette betyr at vi må ha fly i lufta utenfor Trøndelagskysten for å kunne ha sensorer som kan se innkommende kryssermissiler, og for å holde langtrekkende bombefly på en så stor avstand at man kan håndtere avstandleverte våpen fra disse.
                                              Dette krever minimum 4 fly i lufta om man også må ha ett av dem med øyne inn i Sverige med tanke på kryssermissiler den veien.

                                              Videre så må vi ha fly som i det minste må påvirke situasjonen over Finnmark.
                                              To fly over Finnmark, to på vei hjem for etterforsyning av våpen, to på vei ut. Dette krever minst 6 av flyene. Egentlig må man ha flere om man har bakkeavdelinger i Finnmark.

                                              Da har vi 6 fly som kan være fokusert på å operere etter våre egne behov slik som bombing av broer, egne havner og fiendens marinefartøyer. Om vi har bakkeavdelinger i Finnmark så må alle disse 6 operere i nærheten av bakkeavdelingen for at den ikke skal bukke under for fienden.

                                              Og da har jeg regnet med at man ikke får treff på Ørlandet, ikke tar egne tap.

                                              Sprer vi oss ut til flere flystasjoner rundt Trønderlag så må vi har mer luftvern, flere teknikere, baseforsvar og kapasitet til å utbedre rullebaner på disse.
                                              Død ved Kølle!
                                              Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                              Kommentér


                                              • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
                                                Tallet på 48 er da for noe man kan kalle ett klarværsscenario, dvs. ikke at været er best, men at alt går vår vei på teknisk side.
                                                Ingen mangel på piloter.
                                                Ingen mangel på reservedeler.
                                                Nok våpen
                                                Nok teknikere
                                                Fienden benytter ikke atomvåpen eller systemer som bryter INF med stor margin.
                                                Det er ikke fiendtlig aktivitet i Trøndelagsområdet, slik som SOF med Grad-P.

                                                La os da si at forsvarets tall for rekevidde stemmer og bildet under viser oppdragsrekkevidden. Fra Ørlandet kan man da påvirke striden helt ut i Finnmark.

                                                [ATTACH=CONFIG]6978[/ATTACH]

                                                Evenes er slik jeg ser det å regne som en fredetidsbase da man må regne med Iskander fra H+0. Andre våpensystemer kan man i teorien forsvare seg imot. Merk at dette er for oss best case. Om vi hadde tatt Iskander ut fra ligningen så skulle man hatt nesten 100% suksessrate for luftvern mot andre trusler. Noe som er helt usannsynlig.

                                                Sortie rate for F-16 og tilsvarende er i dag på rett under 2,5 per døgn. Om vi legger godviljen til så kan vi håpe på at F-35 klarer 3 per døgn når vedlikeholdsystemet er innkjørt (Lite sannsynlig at man kan klare dette over tid).

                                                Det gir operativ kapasitet på 16 fly til en hver gitt tid.

                                                Frem til NATO kan komme på banen så er vi uten tankfly og AEW. Dette kan bli stilt til disposisjon innen noen få timer, men man kan ikke regne med full effekt før etter flere dager.
                                                Dette betyr at vi må ha fly i lufta utenfor Trøndelagskysten for å kunne ha sensorer som kan se innkommende kryssermissiler, og for å holde langtrekkende bombefly på en så stor avstand at man kan håndtere avstandleverte våpen fra disse.
                                                Dette krever minimum 4 fly i lufta om man også må ha ett av dem med øyne inn i Sverige med tanke på kryssermissiler den veien.

                                                Videre så må vi ha fly som i det minste må påvirke situasjonen over Finnmark.
                                                To fly over Finnmark, to på vei hjem for etterforsyning av våpen, to på vei ut. Dette krever minst 6 av flyene. Egentlig må man ha flere om man har bakkeavdelinger i Finnmark.

                                                Da har vi 6 fly som kan være fokusert på å operere etter våre egne behov slik som bombing av broer, egne havner og fiendens marinefartøyer. Om vi har bakkeavdelinger i Finnmark så må alle disse 6 operere i nærheten av bakkeavdelingen for at den ikke skal bukke under for fienden.

                                                Og da har jeg regnet med at man ikke får treff på Ørlandet, ikke tar egne tap.

                                                Sprer vi oss ut til flere flystasjoner rundt Trønderlag så må vi har mer luftvern, flere teknikere, baseforsvar og kapasitet til å utbedre rullebaner på disse.
                                                Jeg er ikke noen ekspert på dette, men regner med at allierte kampfly vil være på plass innen få timer. Allierte bakkestyrker derimot er jeg redd aldri vil rekke å komme fram før det er for sent. Den svake norske hæren vil ikke greie å sinke en fiende lenge nok til at allierte hærstyrker kan bli kampklare. Vipps, så er Troms og Finnmark på russiske hender.
                                                Død over ulven!

                                                Kommentér


                                                • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                  Det heter seg jo at geografi ikke kan forhandles, så en fin bakgrunnstråd (i mangel av et bedre ord) vil nok være hvlt sin tråd om kampflystudien av 1975.
                                                  https://milforum.net/showthread.php/...lystudien-1975
                                                  Just when you'd think they were more malignant than ever Hell could be, they could occasionally show more grace than Heaven ever dreamed of. Often the same individual was involved. It was this freewill thing, of course. It was a bugger.

                                                  Kommentér


                                                  • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                    Opprinnelig skrevet av tiurleik Vis post
                                                    Jeg er ikke noen ekspert på dette, men regner med at allierte kampfly vil være på plass innen få timer. Allierte bakkestyrker derimot er jeg redd aldri vil rekke å komme fram før det er for sent. Den svake norske hæren vil ikke greie å sinke en fiende lenge nok til at allierte hærstyrker kan bli kampklare. Vipps, så er Troms og Finnmark på russiske hender.
                                                    Russisk evne til å erobre noe som helst vest for Lakselv er ikke mulig på mange uker etter D+1. Selv med bare HV i Finnmark.

                                                    At allierte kampfly skal kunne bidra innen kort tid er jeg sterkt i tvil til. Vi må regne med å måtte klare oss selv i en viss tid.

                                                    Storbritannia har egne havområder de må overvåke, og de må drive GIUK som kommer til å trekke store deler av Typhoon-flåten og dermed E-3 og tankere. Noen Storm Shadow og TLAM kan de klare, men tviler på mer enn 20.

                                                    Vi kan ikke regne med Tyskland, Danmark eller Polen da de har sitt eget og/eller er for små.

                                                    Frankrike har ikke fotavtrykk nordover til annet enn kanskje 20 Scalp mot Norske mål første uke.

                                                    USA er tilstede i Europa, men deres kapasitet kan også måtte reagere andre steder i alliansen. Det samme gjelder Nederland, Belgia og Portugal som sammen med Danmark i dag er våre nærmeste F-16 partnere. Spania og Italia har samme problem som Frankrike bare i enda større grad. Mangelen på luftanking blir også prekær selv etter at felleskapasiteten er på plass.

                                                    USA kan kanskje levere TLAM og ALCM, men i en konflikt med fare for eskalering så må man også holde noe tilbake for neste trekk.

                                                    Avstandsleverte våpen mot mål i Norge krever også målutpeking, noe som F-35 er den mest kapable plattformen vi disponerer til.

                                                    For å kunne gi effekt nordover fra norske baser må de også flytte store forsyninger som vi må være i stand til å beskytte når de flys inn.

                                                    Derfor er min mening at vi ikke kan ha færre enn 48 kampfly.

                                                    At hæren ikke strekker til er er ett faktum. Vi må bare ikke gå i Børresen-fella og tro at vi kan få mer hær om vi kutter ut kampfly.

                                                    Marinen skulle gjerne vært større, spesielt på fremtidig ubåter. Men om det var mer midler tilgjengelig så burde man først sørge for at hæren er over smertegrensa.
                                                    Død ved Kølle!
                                                    Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                                    Kommentér


                                                    • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                      Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
                                                      Russisk evne til å erobre noe som helst vest for Lakselv er ikke mulig på mange uker etter D+1. Selv med bare HV i Finnmark.

                                                      At allierte kampfly skal kunne bidra innen kort tid er jeg sterkt i tvil til. Vi må regne med å måtte klare oss selv i en viss tid.

                                                      Storbritannia har egne havområder de må overvåke, og de må drive GIUK som kommer til å trekke store deler av Typhoon-flåten og dermed E-3 og tankere. Noen Storm Shadow og TLAM kan de klare, men tviler på mer enn 20.

                                                      Vi kan ikke regne med Tyskland, Danmark eller Polen da de har sitt eget og/eller er for små.

                                                      Frankrike har ikke fotavtrykk nordover til annet enn kanskje 20 Scalp mot Norske mål første uke.

                                                      USA er tilstede i Europa, men deres kapasitet kan også måtte reagere andre steder i alliansen. Det samme gjelder Nederland, Belgia og Portugal som sammen med Danmark i dag er våre nærmeste F-16 partnere. Spania og Italia har samme problem som Frankrike bare i enda større grad. Mangelen på luftanking blir også prekær selv etter at felleskapasiteten er på plass.

                                                      USA kan kanskje levere TLAM og ALCM, men i en konflikt med fare for eskalering så må man også holde noe tilbake for neste trekk.

                                                      Avstandsleverte våpen mot mål i Norge krever også målutpeking, noe som F-35 er den mest kapable plattformen vi disponerer til.

                                                      For å kunne gi effekt nordover fra norske baser må de også flytte store forsyninger som vi må være i stand til å beskytte når de flys inn.

                                                      Derfor er min mening at vi ikke kan ha færre enn 48 kampfly.

                                                      At hæren ikke strekker til er er ett faktum. Vi må bare ikke gå i Børresen-fella og tro at vi kan få mer hær om vi kutter ut kampfly.

                                                      Marinen skulle gjerne vært større, spesielt på fremtidig ubåter. Men om det var mer midler tilgjengelig så burde man først sørge for at hæren er over smertegrensa.
                                                      For å sette det på spissen tror jeg at 10 tusen russere bevæpna med hesjastaur og pistoler kan erobre store deler av Finnmark hvis angrepet kommer overraskende, og med flystøtte☺️
                                                      Død over ulven!

                                                      Kommentér


                                                      • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                        Alt er mulig, men om du ser det fra deres side så er ett angrep på Norge noe man ikke tar lett på, og da opererer de doktrinelt på dybder rundt 100 km.

                                                        De kan tenkes å satse alt på ett kort å kjøre det remmer og tøy holder i retning Tromsø. Om de gjør det så blir det da en operasjon de forventes å ikke komme tilbake fra i live.
                                                        Død ved Kølle!
                                                        Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                                        Kommentér


                                                        • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                          Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
                                                          Tallet på 48 er da for noe man kan kalle ett klarværsscenario, dvs. ikke at været er best, men at alt går vår vei på teknisk side.

                                                          Og da har jeg regnet med at man ikke får treff på Ørlandet, ikke tar egne tap.

                                                          Sprer vi oss ut til flere flystasjoner rundt Trønderlag så må vi har mer luftvern, flere teknikere, baseforsvar og kapasitet til å utbedre rullebaner på disse.

                                                          Med tanke på hvor stor vekt Forsvaret legger på F-35 i framtidig planlegging så vil det vel være rimelig å anta at at "naboen" som åpningstrekk vil forsøke å fjerne så mange som mulig av dem og at Værnes vil bli truffet av en eller flere bølger med krysserraketter fra ubåter i norskehavet innen de første 30 minuttene av en konfrontasjon. I presisjonsvåpenhysteriets tidsalder så er det jo et paradoks at man legger så stor vekt på et "våpen" (F-35 i dette tilfellet) som er så avhengig av den geografisk sett mest forutsigbare og sårbare formen for militære installasjoner som finnes.

                                                          Kommentér


                                                          • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                            Opprinnelig skrevet av IR9 Vis post
                                                            Med tanke på hvor stor vekt Forsvaret legger på F-35 i framtidig planlegging så vil det vel være rimelig å anta at at "naboen" som åpningstrekk vil forsøke å fjerne så mange som mulig av dem og at Værnes vil bli truffet av en eller flere bølger med krysserraketter fra ubåter i norskehavet innen de første 30 minuttene av en konfrontasjon. I presisjonsvåpenhysteriets tidsalder så er det jo et paradoks at man legger så stor vekt på et "våpen" (F-35 i dette tilfellet) som er så avhengig av den geografisk sett mest forutsigbare og sårbare formen for militære installasjoner som finnes.
                                                            Jeg er egentlig ikke helt enig i at man legger så stor vekt på F-35. Jeg er mer av den oppfatningen at man ikke har noe annet å stille opp med. da setter man sin lit til den eneste lille kapasiteten man har.

                                                            Dette med angrep fra kryssermissiler fra D+0 er noe som for flere er i ferd med å bli en virkelig migrene. Albert Palazzo kaller det for Mutually assured precision, altså at begge parter har evnen til å ta livet av hverandres enkeltkapasiteter i en slik grad at en krig kan være farlig for begge. Han mener dette gir forsvareren en fordel, jeg klarer ikke helt å se det.

                                                            Tormod Heier mener eneste løsning er å sende flyene utenlands om det smeller, jeg lurer da på hvor langt unna han tenker, da de britiske øyer også er innenfor russisk rekkevidde.

                                                            Nå er jeg svært skeptisk til å gå veien mot å bruke vår presisjonsevne inn mot Kola, men det betyr ikke at vår motstander må opptre som om det ikke kan skje.

                                                            Jeg er helt enig i at det er vårt problem å sikre Trønderlagsområdet og spesielt flyplassene. problemet er at med eksisterende teknologi* så er det frustrerende nok bare F-35 som kan ha håp** om å håndtere trusselen.
                                                            Kryssermissilene behøver ikke komme fra ubåter i Norskehavet, fra oppankrede korvetter på kola, St. Petersburg og Kaliningrad er det også mulig å treffe.

                                                            *Teknologien finnes, kostnaden å innføre den er astronomisk.
                                                            **Luftvern er viktig, men flyprofilen til missilet og mangelen på varslingstid er en stor utfordring. For ikke snakke om at en salve missiler overbelaster forsvareren. For å kunne klare dette så må F-35 være i lufta og ha tid til å skyte.
                                                            Død ved Kølle!
                                                            Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                                            Kommentér


                                                            • Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                              Forsvaret må utnytte ressursene de selv har utdannet bedre, spesielt i en krisesituasjon, mener generalsekretæren i Norske Reserveoffiserers forbund (NROF).

                                                              – Hvis det skulle skje noe alvorlig med Norge, vil det være mange som stiller opp, som ønsker å stille opp og som vil møte opp.

                                                              https://www.abcnyheter.no/nyheter/no...fTRo5680WYOxNw

                                                              Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
                                                              Odd objects attract fire. You are odd.

                                                              Kommentér

                                                              Fremhevede emner

                                                              Collapse
                                                               

                                                              Sjøforsvarets organisering

                                                              Har kopiert inn noen innlegg fra tematråden om Sjøforsvaret inn her.
                                                               

                                                              Sikkerhetsloven


                                                              (Illustrasjonsfoto: Denne posten er ikke gradert.)


                                                              Vi fikk ny sikkerhetslov 1.januar 2019: https://www.nsm.stat.no/publikasjone....-januar-2019/


                                                              Det ble utgitt en serie veileder utover høsten i fjor: https://www.nsm.stat.no/publikasjone.../veiledninger/...
                                                               

                                                              UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet

                                                              UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet har kommet ut med en ny utgave:

                                                              https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/UD%202-1%20(norsk).pdf

                                                              ...
                                                               

                                                              Fokus: Etterretningstjenesten


                                                              Etterretningstjenesten


                                                              Etterretningstjenesten er ​Norges militære og sivile utenlandsetterretningstjeneste. ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​ ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​HVE M ER ETTERRETNINGSTJENESTEN, OG HVA GJØR VI?

                                                              Selv om tjenesten er en integrert del av Forsvarets organisasjon og virksomhet, løser tjenesten oppdrag for hele myndighetsapparatet og arbeider...
                                                               

                                                              Fokus: Ubåttjenesten

                                                              Oppretter egen tråd for Ubåttjenesten.

                                                              Generelle ubåtnyheter postes her: https://milforum.net/forum/fagforum-...%A5t-tr%C3%A5d

                                                              Nyheter om våre fremtidige ubåter postes her: https://milforum.net/forum/fagforum-...er-212-klassen
                                                               

                                                              100 ÅR ETTER

                                                              100 år etter Forrige århundre er fullt av dramatiske begivenheter som har formet verden helt opp til vår tid. Mange grenser i Europa er direkte resultat av de to verdenskrigene, og også i resten av verden hører vi fortsatt gjenklangen fra den svunne kolonitiden, med land som ble skapt av vinnerne fra den første krigen, og som ble selvstendig i tiden etter den andre. Denne tråden dekker gapet mel...
                                                               

                                                              Fokus: Kystvakten

                                                              Kystvakten - En tråd for å samle informasjon og nyheter om Norges Kystvakt.



                                                              Fra Forsvaret.no




                                                              Historien: (fra Marinemuseet) Før 1905 var oppsynstoktene noe sporadisk, men den industrielle utvikling forårsaket at ekspedisjonene og toktene kom inn under mer faste former. Engelske trålere gjorde seg bemerket i de Nord Norske fa...
                                                               

                                                              Et nytt forsvarskonsept?

                                                              I to artikler Sverre Diesen har hatt i Norsk Militært Tidsskrift avslutter den tidligere forsvarssjefen med å etterlyse et nytt, helhetlig forsvarskonsept for landet. Et komplett, detaljert konsept vil helt sikkert være gradert, men det forhindrer oss ikke i å føre en overordnet diskusjon her. I og med at jeg regner med at Diesen har tilgang til relevant gradert materiale, og han altså etterlyser...
                                                               

                                                              Fokus: Kystjegerkommandoen (KJK)

                                                              Oppretter en egen tråd om avdelingen for aktuelle nyheter og diskusjoner.
                                                               

                                                              NSM: Årlig risikovurdering


                                                              Ole Gunnar Onsøien
                                                              NTB scanpix

                                                              – Betydelig risiko for spionasje, sabotasje og terror


                                                              Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med ny, nedslående vurdering av IKT-trusselbildet i Norge.

                                                              – Både store og små virksomheter i offentlig og privat sektor er utsatt. Den grunnleggende sikkerheten er ikke på plass, sier direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet...
                                                               

                                                              Fokus - Etterretningstjenestens årlige vurdering



                                                              Etterretningstjenestens rapport kan lastes ned fra lenken til høyre på siden:
                                                              http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/n ... pport.aspx

                                                              Rapporten dekker hovedpunktene:
                                                              Kode:
                                                                  Globale utviklingstrekk
                                                                  Nordområdene / Arktis
                                                                  Russland
                                                                  Afghanistan
                                                                  Pakistan
                                                                  Kina
                                                                  Midtøsten og Nord-Afrika
                                                                  Iran
                                                                  Sudan
                                                                  Somalia
                                                                  Terrorisme
                                                                  Spredning av
                                                              ...
                                                               

                                                              Fokus: KNM Maud logistikkfartøy

                                                              Regjeringen vil styrke Sjøforsvaret

                                                              Regjeringen vil anskaffe et nytt logistikk- og støttefartøy til Sjøforsvaret. Fartøyet forventes å være tilgjengelig for Sjøforsvaret fra 2014. Kostnadsrammen for totalprosjektet er 1 550 mill. kroner. Regjeringen har i dag lagt frem St.prp. nr. 70 (2008-2009) – ”Om investeringar i Forsvaret” der dette prosjektet inngår.

                                                              http://www.mil.no/start/aktuelt/pressem...
                                                               

                                                              Fokus: Skjold-klassen kystkorvetter

                                                              Skjold-klassen: Lengde: 47.5 m bredde:13.5 største høyde: 15 m Deplasement: 273 tonn rekkevidde: 800 nm ved 40-45 knop. Hva er rekkevidden ved lavere hastighet? Jeg ville tro den kan være en smule lengre? Dette er kanskje klassifisert info siden jeg ikke har funnet det noensteder? Hvis jeg har regnet riktig så blir "payload fraction" såvidt under 15% -- er det noen som vet hva den var for Hau...
                                                               

                                                              Naval Strike Missile (NSM)

                                                              Jeg ble litt overrasket over ikke å finne en tråd dedikert til NSM/JSM på milforum!

                                                              Etter min mening det mest spennende og banebrytende som skjer innen norsk forsvars-industri idag -- det er vel verdt en egen tråd?

                                                              Noen "basic facts" (som nok er kjent for de fleste her...):

                                                              http://www.kongsberg.com/eng/kda/pro...G/KDA/Products...

                                                              Donasjoner

                                                              Collapse
                                                              Working...
                                                              X