Milrab - gears you there

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Forsvarspolitikken ved et veiskille

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Regjeringen åpner for at inntil 700 amerikanske marine-infanterister kan trene i Norge hele året, samtidig som 2. Bn med 600 soldater blir sendt hjem. Det går ikke Stortinget med på.

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/...-i-indre-troms

    Regjeringen vil omgjøre bataljonen til en mobiliserbar avdeling med bare et fåtall offiserer og soldater i daglig tjeneste.
    Odd objects attract fire. You are odd.

    Comment


      Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

      Det er veldig mye rart i forsvarsdebatten i dag. Ingen (fornuftige mennesker i hvert fall) har etter 9. april 1940 trodd at Norge skal kunne slå en stormakt/supermakt som angriper Norge uten hjelp fra allierte, først og fremst USA og Storbritannia. Det var hele årsaken til Norges NATO-medlemskap. Under den kalde krigen ble forsvaret bygget opp på tett NATO-samarbeid under følgende forutsetninger:
      Norge skulle drive en politikk overfor Sovjetunionen bygget på en kombinasjon av avskrekking og beroligelse, som det var politisk enighet om fra AP til Høyre/FrP:

      Beroligelsen skulle vise at Norges allierte ikke planla et overraskende angrep på Sovjetunionen fra norsk territorium og besto av en rekke selvpålagte restriksjoner:

      - Ingen allierte kampstyrker skulle stasjoneres fast i Norge i fredstid.
      - Allierte atomvåpen skulle ikke oppbevares i Norge i fredstid.
      - Allierte styrker skulle ikke øve i Norge øst for en viss lengdegrad i Finnmark.

      Avskrekkingen skulle vise at Sovjetunionen ville møte meget sterk motstand hvis de angrep Norge og hadde følgende viktige elementer:

      - Norge hadde i samarbeid med allierte en god etterretningstjeneste som kunne gi tidlig varsel.
      - Allierte land-, sjø- og luftstridskrefter av så stor størrelse at de ville kunne avgjøre striden kunne hurtig bringes til Norge
      - Norge hadde et sterkt nasjonalt forsvar som var i stand til å holde strategisk viktige områder (inklusive havner og flyplasser) lenge nok mot et stort angrep til at vesentlige allierte stridskrefter kunne bringes inn.
      - Det fantes slike allierte styrker som var hurtig tilgjengelige for innsats i Norge, og disse var trenet for strid i Norge under alle årstider og alle forhold.
      - Meget hurtig transport av disse styrkene til Norge var planlagt og trent, inklusive beskyttelse av transportene.
      - Mottak i Norge, og beskyttelse av brohodene som styrkene (og flystasjonene allierte flystyrker skulle bruke) kom til var planlagt, øvet, og materiell, drivstoff, ammunisjon etc. for dette var til stede.

      Punkt 4 her var noe som spesielt ble studert av Avdeling for analyse ved FFI, kvantifisert ved "holdtid". Forutsetningen var at ved et Sovjetisk angrep med formål å erobre Norge nord for Ofoten (eller mer), måtte midtre og sydlige Troms holdes i en viss tid (minst 2-3 uker) av norske styrker alene for at allierte landstyrker av betydning skulle kunne rekke å delta i kampen.

      For det første synes jeg det meste av dette (med noen variasjoner) burde være gyldig i dag og, ved å bytte ut Sovjetunionen med Russland. Både det norske (og NATOs) og det russiske forsvaret ble enormt redusert etter den kalde krigen, men jeg har ikke helt sett hvorfor det relative forholdet nå mellom Russland og Norge er så mye mer i disfavør for Norge i dag enn det var for 30 år siden. I debatten nå prøver for det første en nokså ekstrem "forsvarsvennlig" (les Sp) gjeng å påstå at det er noe nytt at vi trenger meget vesentlig alliert støtte, på den annen side angriper regjeringens talsmenn (f.eks. Elvenes) all kritikk med å si at "dere tror det er mulig for Norge å klare seg uten allierte", et stråmannsargument mot det aller meste av kritikk (kanskje unntatt Sp/Styrk HV).

      Hovedpunktet er at det fremdeles er slik at vi må ha et eget norsk forsvar som kan holde ut mot et angrep alene i en ikke uvesentlig tidsperiode hvis allierte styrker skal kunne være i stand til å unnsette oss. Denne tidsperioden er neppe mindre i dag (sannsynligvis større) enn den var på f.eks. 1980-tallet. Med de sterkt reduserte russiske styrkene som står mot oss i dag i forhold til på 1980-tallet, burde det egentlig ikke være en umulig oppgave for Norge å drive oppholdende strid i Finnmark i noen uker og samtidig holde flyplasser og havner i Troms på egne hender, inntil flere allierte brigader og større flystyrker kan bringes inn, sammen med at et hangarskip eller to kan komme til Norskehavet og støtte oss. Men der er vi neppe i dag.
      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

      Comment


        Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

        Opposisjonen kaller dette et veiskille, mens regjeringa gjør ikke det: http://www.klassekampen.no/article/2...ICLE/180619952

        Amerikanske marinesoldater skal til Indre Troms – og blir der i fem år. Opposisjonen reagerer på regjeringens forsvarspolitikk.

        Igjen ser det ut til at lederen i klassekampen har gode poeng om den underliggende situasjonen:
        http://www.klassekampen.no/article/2...ICLE/180619953

        Innviklingen i stormaktsspillet skjer samtidig som vi hver dag får nye eksempler på hvor raskt den amerikanske politikken kan snu. Plutselig kan vi stå i en situasjon der hele teppet er trukket vekk under norsk forsvarspolitikk.
        One of the universal rules of happiness is: always be wary of any helpful item that weighs less than its operating manual. -- (Terry Pratchett, Jingo)

        Comment


          Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

          Baseerklæringen framstår som en anakronisme. Som begrep framstår den som ganske håpløs, og burde vært kastet på skraphaugen for lengst. Min påstand er at hensikten med baseerklæringens var vel så mye innenrikspolitisk, som utenrikspolitisk overfor Sovjetunionen. Gerhardsen var etterkrigstidens samlende skikkelse, og ønsket å unngå splittelse i arbeiderpartiet. Splittelsen kom noen år seinere (SV), og nettop som et svar på arbeiderpartiets vestlige orientering. Selv hos Einar Gerhardsen var det ambvivalenså om å gå inn i NATO. Han hadde tidligere gått inn for et Nordisk forsvarssammarbeid. Det som fikk han til å falle ned på et NATO-medlemskap var kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948. Nå var også Sovjetunionen den gang vel så kritisk til nordisk forsvarssammarbeid, som til Norges inntreden i Nato. De så vel for seg stor Sverigedominans, og svenskene er jo som kjent Russlands arvefiender. Uten sammenligning forøvrig sa finnene ensidig opp Paristraktaten i 1990 ved hjelp en kunngjøring til statsrådets protokoll at Finland, og anså seg ikke lengre bundet av fredsavtalens begrensninger, og all ære til finnene for det. Paristraktaten påla Finland en rekke militære begrensinger.

          Venstresiden forsøker å gjøre den såkalte baseerklæringen om til en semantisk diskusjon, hvor de prøver å definere hva som ligger i denne politikken. Det som er pussig er at det virker som om regjeringen kløner det til for seg og forsøker å svare opp med at jo dette er helt i tråd med erklæringen, i stedet for å si at verden har gått videre. Verden så annerledes ut i 1949, og både Russland og de millitære truslene er ganske annerledes i dag enn de var den gang. Det som burde være diskusjonsspørsmålet er heller hva tjener de grunnleggende prinsippene i norsk sikkerhetspolitikk, altså hva bidrar til "tospannet" avskrekning og beroligelse overfor Russland.
          Last edited by gringo; DTG 131340A Jun 18, .
          Si vis pacem, para bellum

          Comment


            Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

            Russerne har kommet med svar på facebook på økningen av antallet US Marines i Norge.
            https://www.facebook.com/RusEmbNo/?h...amXDGw&fref=nf
            Ikke overaskende henger også de seg opp i baseerklæringen, og gjør det til en semantisk diskusjon. Mye av argumentasjonen sammenfaller med uttalelser fra et partier på norsk venstreside, uten at det behøver å være noen direkte sammenheng der, men jeg tolker det dit hen at russerne forsøker å fiske i rørt vann. I tillegg til argumentasjonen så kommer det i tradisjonell sovjetisk/russisk ånd dårlig skjulte trulser: "Vi kvalifiserer dem som tydelig uvennlige og de vil ikke forbli uten konsekvenser."

            NUPI arrangerte i mai et foredrag av Christopher Coker, professor i internasjonale relasjoner ved London school of economics: "Is Russia on a collision course with the West?"
            https://www.youtube.com/watch?v=kpaZxXbX--0
            Anbefaler dette foredraget. Han nevner bla Putins tale ved sikkerhetskonferansen i Munchen i februar i 2007 som et vendepunkt i Russlands forhold til vesten, og at i april samme år kom tidenes største cyberangrep, som satte ut det meste av IKT i Estland. Foredraget er interessant for å få bedre forståelse av russisk handlemåte, som igjen gir grunnlaget for noen av våre trusselvurderinger.
            Si vis pacem, para bellum

            Comment


              Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

              Sverre Diesen er på banen igjen i dagens Dagsavvis. Temaet hans er at landmaktens mas om større hær og mer mann til HV. En mekanisert brigade i er irrelevant og at stridsvogner i indre Troms vil ha for lang forflytning fram til Finnmark hvor de kan brukes. Scenariene han bruker som utgangspunkt er følgende: En bilateral norsk-russisk konflikt der russerne bruker begrenset militærmakt for å oppnå et politisk mål og en konflikt som utvides til nordområdene etter først å ha brutt ut et annet sted.

              I kjent stil kommer det også noen retoriske slag, mer eller mindre i løse luften: "– Hvor langt kommer man med én brigade når et angrep kan komme hvor som helst innenfor et område på over 40.000 kvadratkilometer?"

              https://www.dagsavisen.no/innenriks/...eten-1.1161975
              Si vis pacem, para bellum

              Comment


                Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                Opprinnelig skrevet av gringo Vis post
                Sverre Diesen er på banen igjen i dagens Dagsavvis. Temaet hans er at landmaktens mas om større hær og mer mann til HV. En mekanisert brigade i er irrelevant og at stridsvogner i indre Troms vil ha for lang forflytning fram til Finnmark hvor de kan brukes. Scenariene han bruker som utgangspunkt er følgende: En bilateral norsk-russisk konflikt der russerne bruker begrenset militærmakt for å oppnå et politisk mål og en konflikt som utvides til nordområdene etter først å ha brutt ut et annet sted.

                I kjent stil kommer det også noen retoriske slag, mer eller mindre i løse luften: "– Hvor langt kommer man med én brigade når et angrep kan komme hvor som helst innenfor et område på over 40.000 kvadratkilometer?"

                https://www.dagsavisen.no/innenriks/...eten-1.1161975
                Diesen hadde sikkert kjørt rett inn i en fjellvegg hvis hans egen logikk overtalte han til det.

                Han glemmer en viktig faktor som heter tradisjon og kultur for å drive forsvar. Hvis tallenes logikk skulle styrt noe som helst hadde vi bare abonnert på US marines og brukt det som var til overs på annen virksomhet.

                Èn ting er hvor lenge vi kan holde ut, og eventuelt hva som lønner seg i den sammenhengen. Noe helt annet er evnen til å drive motstandsarbeid under en okkupasjon og det er her militær tradisjon kommer inn.

                Diesen er en irriterende klægg fordi han på èn måte har rett men samtidig tar han fullstendig feil. Han hadde passet bedre som fylkes eller kommunebyråkrat.
                Artillery is the God of War

                Comment


                  Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                  • En bilateral norsk-russisk konflikt der russerne bruker begrenset militærmakt for å oppnå et politisk mål.
                  Her burde vel eit sterkare heimevern samt noko tyngre styrker i bakhånd vera den openbare medisinen? Om enn bare Finnmark...

                  Det er 400 kilometer bare til Alta. Brigaden må forflyttes langs én meget sårbar veiakse med tunneler og bruer. Det vil ta flere døgn, selv når ingen prøver å hindre det.
                  – Med det russerne har av moderne missilvåpen, kan den korridoren stenges uten at de slipper fortøyningene til marinefartøyene i Murmansk-fjorden. Dette vet vi, det er en fysisk realitet.

                  Etter mitt skjønn er dette eit argument for å satse hardare på kontra-ISTAR kapasiteter, inkludert EK, KJK og lett luftvern mot MALE droner, samt ferjekapasitet sidan bruene sikkert er øydelagt ved t=0+.
                  Meiner Diesen at Russland kan avsjå så mange Iskander o.l. at dei legge ruta mellom Bardufoss og Alta under tilfeldig ild over tid og i så måte desimere oss under forflytning?
                  Eller meiner han at Noreg i alle tenkelige scenarioer vil vera ute av stand til å dra nytte av krigens tåke, slik av vi blir desimerte under forflytning? Det meiner eg er alt for pessimistisk.
                  De er langt fra sine hjem
                  men blikket opp og frem

                  Comment


                    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                    Forøvrig.

                    JSM rekkevidde ved hi-hi-lo flighpath er antyde til å vera >300 nm = ca 550 km.
                    Gitt at me kan beregne noko lunde posisjon ut i frå ballistisk missils bane og at me kan sleppa over Finnmark under dekke av F-35s stealth, vil denne beskytningen deira vera forbunde med fare.
                    Dette vil ikkje vera kostnadsfritt.

                    Click image for larger version

Name:	JSM-hi-hi-lo.PNG
Views:	1
Size:	402,1 KB
ID:	868981
                    De er langt fra sine hjem
                    men blikket opp og frem

                    Comment


                      Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                      Ok, ein siste ting.

                      Sjølv om ein skal vera forsiktig med å samanlikna tilhøva i aust-ukraina med nord-noreg, så meiner eg den frosne tilstanden der kan vera instruktivt for korleis det ser ut etter denne sokalle begrensa bruken militærmakt for å oppnå et politisk mål.
                      Ser vi til Kommandørkaptein Hans Petter Midttun i OMS 2017:

                      Ukraina sloss med stadig større selvtillit og operativ evne. Fra å møte de russiske aggresjonene med knapt 5-6.000 mann våren 2014, består den ukrainske forsvars- og sikkerhetssektoren i dag av mer enn 300.000 mann. Ukraina har mer enn 100.000 i reserve. I det øyeblikket forsvaret også lukker sine kritiske sårbarheter, reduseres det russiske handlingsrommet


                      Eksempela me har tilgjengelig syner etter mitt skjønn av revolution in military affairs ikkje har nådd verken Moskva eller Kiev og at det er kjøtt i stål og skyttergraver som gjeld enda.
                      Samt artilleri.
                      Skal ein bataljon verva mannskaper besørge grunnfjellet i vår styrkeoppbygning etter at ein "russisk begrensa bruk av militærmakt" har fratatt oss kontrollen av deler av vårt territorium?
                      Det er vel eit heilt vanvittig forslag...?
                      De er langt fra sine hjem
                      men blikket opp og frem

                      Comment


                        Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                        Når det kommer til forsvarspolitikk er vel dette leserinnlegget rett på sak: https://www.dagbladet.no/kultur/hoyr...ikken/69920308
                        One of the universal rules of happiness is: always be wary of any helpful item that weighs less than its operating manual. -- (Terry Pratchett, Jingo)

                        Comment


                          Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                          Endelig kom Erna på banen. Denne gangen synes jeg at jeg vil si som Alexander Kiellands "Skipper Worse": "Vi kommer sent - hr. kunsel! men vi kommer godt!"

                          «Nato har også tidligere vært i røffe farvann, og til slutt kommet styrket ut av det. Det tror jeg vi skal klare også denne gangen.»

                          Når regjeringen nå har startet arbeidet med en ny langtidsplan for Forsvaret for perioden 2021-2024, er det med et premiss om at Norge skal bevege seg videre i retning av å bruke to prosent av BNP på forsvar.
                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                          Comment


                            Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                            Hjelper så lite når man må snu alle steiner for å få det til å gå rundt.

                            Selger Tollbugata 10
                            Å rehabilitere Gamle Krigsskolen blir for dyrt, mener Forsvarsdepartementet. Derfor skal bygget selges.

                            Forsvarsdepartementet har gitt Forsvarsbygg i oppdrag å avhende Gamle Krigsskolen.

                            – Tollbugata 10 er et av Oslos eldste bygg - en bygning med rike tradisjoner og stor historisk og kulturell verdi for forsvarssektoren. Bygget krever full rehabilitering, og vi kan ikke forsvare å bruke opp mot 350 millioner kroner for å sette det i stand. Derfor har vi bestemt oss for å selge Tollbugata 10, sier spesialrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet.
                            https://forsvaretsforum.no/selger-tollbugata-10
                            Svolten og tyst, samband fyst

                            Comment


                              Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                              Jeg spanderer øl på de 10 første forumistene som møter opp på Three Lions i Trondhjem den dagen Norge med Erna ved roret bruker 2% eller mer av BNP på forsvaret
                              Aldri mer 13

                              Comment


                                Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                Opprinnelig skrevet av Signal_m Vis post
                                Jeg spanderer øl på de 10 første forumistene som møter opp på Three Lions i Trondhjem den dagen Norge med Erna ved roret bruker 2% eller mer av BNP på forsvaret
                                Bare hvis jeg får betale for de neste 10

                                Men.....er kustbevakning med i de to prosentene?

                                Jeg påstår, ikke.

                                Kjør debatt!
                                Artillery is the God of War

                                Comment


                                  Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                  Altså, er det noen som tror på dette? All troverdighet til "forsvarspartiet" Høyre er borte.
                                  Dona Ferrea

                                  Comment


                                    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                    Trump er høflig, men allikevel rett på sak, i sitt brev til Erna (fra VG):

                                    Click image for larger version

Name:	d688c272-9540-40af-af6a-c2eedbc17d4c.jpg
Views:	1
Size:	413,3 KB
ID:	868988
                                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                    Comment


                                      Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                      Jeg tror Donald er leser på milforum
                                      Trenger bare litt flaks, så går det godt

                                      Comment


                                        Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                        Opprinnelig skrevet av 93A Vis post
                                        Hjelper så lite når man må snu alle steiner for å få det til å gå rundt.



                                        https://forsvaretsforum.no/selger-tollbugata-10
                                        Er jo bare stusselig. Så mye historie i de veggene og et bygg som er symbolsk for hæren. Men slikt teller jo ikke! Får håpe kontrakten som overførte eiendommen til forsvaret inneholder et par solide craveats om videresalg...
                                        “If you find yourself in a fair fight, your tactics suck.”
                                        ― John Steinbeck

                                        Comment


                                          Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                          Jeg mener å huske at familien har forkjøpsrett ved et salg av eiendommen, men det må du ta med et tonn salt. Tror det kom opp ifm en av turene ned dit for over 15 år siden, men jeg er som sagt usikker på om det stemmer.

                                          Det uansett en skam å ikke ta vare på en så viktig del av forsvarshistorien som T-10 er.

                                          Bildet er tatt inne på T-10 i forrige uke.
                                          Svolten og tyst, samband fyst

                                          Comment


                                            Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                            Sverre Diesen får tilsvar fra Pål Berglund: https://www.dagsavisen.no/nyemeninge...blem-1.1164412
                                            Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                            Comment


                                              Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                              Det har også vært bedrevet meningsutveksling i dagbladet, da nærmere bestemt mellom Jacob Børresen(skulle vel ikke trenge noen introduksjon) og Hårek Elvenes, forsvarspolitisk talsmann i Høyre. Det hele begynner med Børresens syn på tingenes tilstand, som kan oppsummeres slik; Regjeringen overlater kapasitethull i forsvaret til USA. Dernest et svar fra Elvenes, og til sist et svar fra Børresen.

                                              https://www.dagbladet.no/kultur/lar-...varet/69883754

                                              https://www.dagbladet.no/kultur/nors...varet/69909497

                                              https://www.dagbladet.no/kultur/haer...-haer/69935474

                                              Jeg velger å sitere følgende fra siste kronikk:
                                              Hæren, som må være kjernen i ethvert norsk forsvar, teller nå rundt 9000 soldater og kan knapt lenger kalles en hær. Oslo universitetssykehus har til sammenlikning rundt 20 000 ansatte og et budsjett på rundt 22 milliarder kroner, mot Hærens driftsbudsjett på rundt 5,5 milliarder. Fordi den er så liten har Hæren svært liten utholdenhet. Regjeringens planlagte materiellanskaffelser endrer ikke det.
                                              One of the universal rules of happiness is: always be wary of any helpful item that weighs less than its operating manual. -- (Terry Pratchett, Jingo)

                                              Comment


                                                Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                Sverre Diesen er lynskarp, og jeg tror ingen kan ta hans logikk innenfor de premissene som er satt. Gitt dagens økonomiske ramme, og gitt at scenarioet er et russisk militært angrep et sted i Finnmark, tror jeg han har helt rett i at det mest kosteffektive motmiddelet vil være en liten og lett styrke på bakken som leder ild, primært fra fly. Stridsvogner, spesielt om de må TT'e helt fra Rena, vil bruke lang tid, og vil måtte kjøres frem inntil de er noen få kilometer fra den fiendtlige styrken, og være sårbar for luftangrep hele veien.

                                                Det er bare det at premissene ikke nødvendigvis er riktige. Den økonomiske rammen kan økes, det står bare på politisk vilje og mot. Hva gjelder det andre premisset, så har russerne et helt arsenal av andre virkemidler, som vi har sett i Ukraina, Syria og andre steder. Det vi for all del må unngå er å lage oss en Maginot-linje, i form av én eneste kapasitet som vi bygger hele vårt forsvarskonsept rundt.

                                                Det er nemlig to svært viktige forutsetninger vi kan og bør gjøre om russerne:
                                                a) De er like smarte som oss - de vil forsøke å finne løsninger som forsterker deres egne styrker og utnytter våre sårbarheter, og
                                                b) De har i store trekk oversikt over våre kapasiteter og disposisjoner, styrker og svakheter. Noe kan vi klare å holde skjult, som f eks nøyaktig posisjon på våre ubåter til enhver tid, men dette vil for dem bare gi seg uttrykk i økt usikkerhet for det scenarioet de velger seg.

                                                I klartekst betyr det at russiske planleggere først vil se etter felter hvor våre motmidler er helt fraværende, fordi de da kan gjøre hva de vil uten frykt for å selv bli rammet. La oss, kun for argumentets skyld, si at våre F-35 med JSM vil oppnå luftherredømme og gjøre det umulig for russerne å operere med konvensjonelle styrker til lands og sjøs. Da vil et enkelt tiltak, gitt at vi ikke har noen tunge hærstyrker, være å bruke norske borgere som gissel ved å innta f eks Kirkenes og holde på sivilbefolkningen. Ingen norsk politiker vil beordre flybombing av en norsk by, og det vet russerne.

                                                Vårt svar på dette er å ha et så balansert Forsvar at vi ikke har noen så åpenbare svakheter, men at et angrep i ethvert domene kan møtes med noe. Ikke bare det fysiske domenet (under vann, overflate, land, luft, verdensrom), men også det elektromagnetiske domenet (EK/Cyber) og informasjonsdomenet. Dette gjør at russerne må regne med motstand uansett hva de gjør, og kanskje viktigst, og det Diesen glemmer - ha en avskrekkende effekt. Dette er vel så viktig som den tapspåførende effekten vi eventuelt vil besitte dersom en konflikt allerede har brutt ut.

                                                En annen sak Diesen ser ut til å glemme er at vi har to dimensjonerende scenarioer:
                                                1) Et begrenset angrep på norske interesser, utført på en slik måte at det ikke vil utløse artikkel 5, og med formål å presse frem enside politiske innrømmelser fra norsk side, og
                                                2) Et større angrep, taktisk og operasjonelt, men som strategisk er defensivt i sin natur - bastionforsvaret av basene på Kola, som en del av en krig mellom hele NATO og Russland.
                                                Norske spesialstyrker, lett ISTAR og fly vil ha en fremtredende rolle i det første scenarioet, men gjerne kombinert med andre ressurser, både konvensjonelle og ukonvensjonelle. I det andre scenarioet er vårt strategiske mål å holde ut inntil vi får forsterkninger, og da vi ha robuste bakkestyrker i tillegg til alt det andre.

                                                Til slutt: Min personlige mening er at vi må ha de 52 F-35 som er planlagt, og at disse må utrustes med så kapable sensorer og effektorer at de kan gjøre en forskjell - både som avskrekking og hvis en krig bryter ut. Men vi må i tillegg ha balanserte kapasiteter til lands og sjøs og i de ikke-fysiske domenene, og dette vil kreve økninger i forsvarsbudsjettet.
                                                Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                                Comment


                                                  Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                  Hør hør!
                                                  Bare så synd at det ikke er oss du må overtale, men de som sitter på pengesekken.

                                                  Og Diesen kan ta seg en bolle. Han kan være så skarp i analysene sine han bare vil, men han er låst i et spor som virker vanskelig å komme seg ut av. Å være opptatt av hvor mye forsvar man får ut av en låst bevilgning istedet for å se på flere alternativer er i mine øyne litt passivt.
                                                  Svolten og tyst, samband fyst

                                                  Comment


                                                    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                    Opprinnelig skrevet av 93A Vis post
                                                    Hør hør!
                                                    Bare så synd at det ikke er oss du må overtale, men de som sitter på pengesekken.

                                                    Og Diesen kan ta seg en bolle. Han kan være så skarp i analysene sine han bare vil, men han er låst i et spor som virker vanskelig å komme seg ut av. Å være opptatt av hvor mye forsvar man får ut av en låst bevilgning istedet for å se på flere alternativer er i mine øyne litt passivt.
                                                    Han har holdt på slik siden FS2000.
                                                    Artillery is the God of War

                                                    Comment


                                                      Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                      Jeg er ikke enig i at Diesen nødvendigvis er sylskarp. Han er en meget dyktig demagog, men hans analyser fremsettes med større sikkerhet enn det er grunnlag for. Jeg fikk helt avsmak på mannen da han holdt et foredrag på et møte holdt av Oslo Høyre for omtrent 20 år siden (jeg har ikke akkurat tidspunktet, men det var en gang på slutten av 1990-tallet, jeg husker ikke om det var før eller etter Kosovokrigen i 1999). Han var da brigader og så vidt jeg husker ble han introdusert av tidligere forsvarsminister Anders C. Sjaastad som presenterte ham som en "coming man" i Forsvaret.

                                                      Som vanlig senere presenterte han 1) et sett aksiomer som var "ubestridelige" og 2) logiske konklusjoner fra disse som skulle være like logiske som euklidsk geometri.

                                                      Hovedaksiomene hans så vidt jeg kan gjengi dem var:
                                                      1) Den kalde krigen var slutt for all fremtid, og noe som den ville aldri gjenta seg i fremtiden.
                                                      2) En invasjon av Norge med den hensikt å overta en større del av Norge, eller å endre vårt styresett fundamentalt ville aldri skje i fremtiden.
                                                      3) Vi ville ha krav om å delta med små men gode styrker i internasjonale operasjoner på kort varsel, og det kunne tenkes bruk av begrenset militær makt mot Norge for å oppnå politiske innrømmelser.
                                                      4) Landene er i dag så økonomisk integrert at en storkrig vil bety ruin for alle parter, derfor vil ingen i fremtiden starte en storkrig.

                                                      Konklusjonene av dette ville være:
                                                      a) Vi trenger ikke noe invasjonsforsvar.
                                                      b) Truslene mot Norge vil aldri igjen kunne bli eksistensielle, dvs. at de aldri i fremtiden vil være så alvorlige at landets og/eller folkets eksistens vil være truet. Dermed vil det heller ikke være vilje i folket til å ta store tap (i tusenvis eller titusenvis) for å motstå trusselen. Forsvaret under den kalde krigen var bygget på at trusselen var så alvorlig at vi var villige til å ta store tap for å hindre at Sovjetunionen utraderte Norge som selvstendig land. Noe slikt ville aldri kunne skje igjen noen gang i overskuelig fremtid.
                                                      c) Vi må basert på dette omgjøre Forsvaret til et lite, godt og profesjonelt forsvar der soldatene ikke først og fremst er motivert av at de skal motstå en trussel mot dem selv, deres familier og landet, men av soldatære, avdelingsstolthet etc., og rett og slett er soldater "det går an å miste" uten at det blir opprør i Norge.
                                                      d) Disse små, dyktige og profesjonelle enhetene vil kunne gå sømløst inn i internasjonale operasjoner, og de vil også kunne lett brukes mot begrensede fremmede angrep på Norge der målet er oppnå "mindre" politiske innrømmelser som ikke er så viktige at vi vil være villige til å ofre mange vernepliktiges eller mob-soldaters liv for dem.

                                                      Jeg fremsto deretter som et fossil fra den kalde krigen, for jeg fant nå manuskriptet til et innlegg jeg holdt i Oslo Høyres årsmøte 22. januar 2000 der jeg virkelig var kaldkriger. Jeg antar det må ha vært påvirket av Diesens foredrag:

                                                      I dag gjentas det igjen og igjen som et mantra at vi ikke står overfor noen akutt militær trussel, og at det er helt andre trusler og problemer enn de militære som vil være viktige i det 21. århundre. Slike synspunkter har også tidligere blitt hevdet med kraft: For 87 år siden hevdet Sir Norman Angell akkurat det samme, men da angånde det 20. århundre, i en bok som ble en internasjonal bestselger. For 86 år siden brøt den 1. verdenskrig ut. Lignende synspunkter var også populære i 20- og 30-årene, og vi vet hva som fulgte etter. I den sistnevnte perioden fikk vi en sterk nedbygging av det norske forsvaret, resultatet så vi 9. april. Derfor skremmer det meg når øverstkommanderende i Nord-Norge for et par dager siden uttalte at forsvaret nå igjen er på vei mot nivået fra 1940.

                                                      Den største sikkerhetspolitiske utfordring for Norge vil forbli naboskapet til Russland. Grunnet størrelse, folketall, naturressurser etc., er det åpenbart at Russland før eller siden igjen vil reise seg som en geopolitisk og militær supermakt. Og Norge vil da fremdeles ligge ved denne supermaktens eneste gode adgang til Atlanterhavet. Geografisk plassering er, som jeg tror Stalin sa, ikke noe som kan forhandles. Vi håper selvfølgelig at det nye Russland vil bli en stabil og fredelig nabo, men vi kan ikke bygge vår fremtidige eksistens på det håpet. Gårsdagens avisreportasje om at Dumaen nå er dominert av en koalisjon mellom Putins parti, kommunistene og Sjirinovskis parti synes jeg langt fra gir grunn til å la all bekymring fare.

                                                      Høyre må fortsette å være det partiet som er den fremste pådriveren for at Norge skal ha et sterkt og godt nasjonalt forsvar, samtidig som vi er gode alliansepartnere og oppfyller våre forpliktelser til de alliansene vi er med i, først og fremst NATO, kanskje etter hvert også en europeisk allianse med tilknytning til EU. I bunnen må det ligge et norsk invasjonsforsvar. Vi kan ikke basere oss kun på at våre alliansepartnere skal være snille og gjenerobre Norge i ettertid, uten at vi er villige til å satse nok på vårt eget forsvar til å kunne holde ut til hjelpen kommer. Gulfkrigen viste hvor kostbart det er, og hvor lang tid det tar, å gjenerobre et okkupert land.

                                                      Hvilke muligheter har vi så til et godt nasjonalt invasjonsforsvar? Så vidt jeg kan se er den eneste muligheten et forsvar basert på verneplikt, totalforsvar og mobiliseringsforsvar. Kun gjennom dette kan et land med så liten befolkning og så store arealer makte å opprettholde et invasjonsforsvar. Og nylig sa også forsvarssjefen at verneplikt, totalforsvar og mobiliseringsforsvar må ligge i bunnen av et hvert norsk konsept for forsvaret. Det er heller ikke sant at et vernepliktsforsvar er dyrere eller dårligere enn et forsvar helt bygget på dyre yrkessoldater. For å sitere den svenske forsvarssjefen: "Kvalitetskravet kan - i et befolkningsmessig lite land - ikke nås via et yrkesforsvar. Verneplikten garanterer at forsvaret har tilgang til hele folkets kunnskap og talent." Et mobiliseringforsvar først og fremst bygget på verneplikt er faktisk det rimeligste forsvaret, og det kan være et forsvar av aller fremste kvalitet hvis de vernepliktige får god ledelse, god trening og godt materiell. Det er DER innsatsen må settes inn.

                                                      Til slutt må vi også huske hva verneplikten betyr for forsvarsviljen og som en felles nasjonsbyggende opplevelse. I februar og mars 1814 møtte alle norske menn frem i kirkene rundt i landet for å velge representanter til riksforsamlingen på Eidsvoll. Før valget måtte alle svare på spørsmålet: "Sværge I at hævde Norges Selvstendighed og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreland?" Over hele Norge var svaret: "Det sværge vi saasandt hjælpe os Gud og hans hellige Ord." Og Riksforsamlingen fastsatte verneplikten som paragraf 109 i den nye grunnloven.

                                                      Høyre må i sitt prinsipprogram forplikte seg til å arbeide for et sterkest mulig norsk forsvar basert på prinisppene alliansetilknytning, verneplikt, mobiliseringsforsvar, totalforsvar og kvalitet!
                                                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                      Comment


                                                        Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                        Tidligere sjef for Panserbataljonen, Pål Berglund svarer Diesen i Dagsavisen.

                                                        https://www.dagsavisen.no/nyemeninge...blem-1.1164412
                                                        Svolten og tyst, samband fyst

                                                        Comment


                                                          Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                          Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
                                                          Sverre Diesen får tilsvar fra Pål Berglund: https://www.dagsavisen.no/nyemeninge...blem-1.1164412
                                                          Opprinnelig skrevet av 93A Vis post
                                                          Tidligere sjef for Panserbataljonen, Pål Berglund svarer Diesen i Dagsavisen.

                                                          https://www.dagsavisen.no/nyemeninge...blem-1.1164412
                                                          Skader ikke å gjentas, nei.
                                                          Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                                          Comment


                                                            Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                            Hvis dette stemmer så har vi et alvorlig demokratisk problem.

                                                            Forsvarsdepartementet (FD) vurderer å selv lede forsvarssjefens arbeid med det neste fagmilitære rådet (FMR), som skal danne grunnlag for Forsvarets neste langtidsplan. Det betyr i så fall at det er regjeringen som bestemmer hva som blir forsvarssjefens råd til regjeringen.

                                                            Det er prosessen med gjennomføringen av Landmaktutredningen (LMU) som har gitt FD mersmak, oppgir forsvarskilder. LMU-prosessen var tilsynelatende et fagmilitært råd, men LMU-oppdraget ble gitt til forsvarssjefen som forsvarsministerens fagmilitære rådgiver. Ikke som etatsjef. Dermed var det FD som hadde siste ordet i forhold til alle konklusjoner.
                                                            FD vurderer å styre det fagmilitære rådet
                                                            https://www.aldrimer.no/fd-vurderer-...litaere-radet/

                                                            Regjeringen avskilter forsvarssjefen
                                                            https://www.aldrimer.no/betyr-at-reg...orsvarssjefen/

                                                            Kildene er aldrimer, så en klype salt er sikkert ikke dumt. Men man blir jaggu bekymret hvis dette er veien det skal gå.
                                                            Integrert-strategisk ledelse var ille nok i utgangspunktet og hvis dette gjennomføres så er rollen som etatsjef i praksis død.
                                                            Svolten og tyst, samband fyst

                                                            Comment


                                                              Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

                                                              Byråkratene styrer Norge, noe annet er en illusjon.
                                                              Trenger bare litt flaks, så går det godt

                                                              Comment

                                                              Working...
                                                              X