Følg Milforum på Facebook, Instagram og Twitter!

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Strategier for en småstat

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Strategier for en småstat

    Hvilke strategier bør småstaten Norge velge for å overleve og lykkes på lang sikt (100 år+)?

    Dette er det mange som har ment noe om, og jeg skal ikke prøve å referere alle her. Jeg tar utgangspunktet i en artikkel ( http://smallwarsjournal.com/jrnl/art...stent-conflict ) i Small Wars Journal, "Defense Strategy and Military Planning for an Era of Persistent Conflict". Artikkelen fremsetter en hypotese om at det i all overskuelig fremtid kommer til å eksistere en kontinuerlig rekke små kriger som USA kan bli dratt inn i. Dette begrunnes blant annet i den arabiske våren, hvor en demografisk analyse viser at en ung, velutdannet befolkning i lengden ikke finner seg i å bli undertrykket, og lett kan bli mobilisert til kamp mot regimet. Han går videre i å analysere hvordan USA bør agere i en slik situasjon, og det skal jeg ikke forfølge nå.

    Det som kan være interessant er derimot hvordan Norge bør forholde seg i en verden hvor vår viktigste allierte kontinuerlig kommer til å være involvert i små kriger, men hvor de eksistensielle kriger mellom stormakter sannsynligvis kommer til å glimre med sitt fravær.

    For en stormakt mener mange at strategien beskrevet av Henry Temple, 3rd Viscount Palmerston, britisk statsminister i to perioder mellom 1855 og 1865, er dekkende: "We have no eternal allies, and we have no perpetual enemies. Our interests are eternal and perpetual, and those interests it is our duty to follow." Stormakten har sine interesser, og bruker alle midler, inkludert militære om nødvendig, for å nå disse. For eksempel hadde England i flere hunder år en vellykket strategi ved at de holdt seg med en sterk marine, og allierte seg med den nest største europeiske kontinentalmakten. Slik forhindret de at en enkeltmakt fikk hegemoni på kontinentet, og kunne true øya Storbritannia.

    For en småstat, derimot, må prioriteringene være noe annerledes. Det beste er sannsynligvis å sitte musestille og håpe på å ikke bli oppdaget dersom man har en stormakt som sin nærmeste nabo, samtidig som man finner en annen stormakt som kan være storebror dersom stormakt nummer en blir for aggressiv. Slik har vi holdt oss under USAs (og NATOs) beskyttende vinger mot Sovjet og nå Russland. For at de skal gidde å fortsette med det må vi skaffe oss brownie-points. En måte å skaffe seg denne goodwillen er å delta i USAs kriger, slik vi har gjort i Afghanistan.

    Fremover betyr det at vi enten må:
    a) Forsøke å klare oss helt på egen hånd, slik Finland med vekslende hell har gjort, eller
    b) Finne best mulig måte å støtte USA for å sikre oss deres (og NATOs) støtte, slik danskene har gjort, eller
    c) En kombinasjon.

    Alternativene b) og c) innebærer at norske styrker fortsatt må være forberedt på å slåss ute i fremmede land, og være innrettet deretter, i større eller mindre grad. Hvordan burde det norske Forsvaret være bygd opp for best mulig å fremme disse strategiene? Gjør dagens norske politikere seg slike tanker når de har sine årlige forhandlinger om forsvarsbudsjettet?
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  • #2
    Nja. Vår viktigste allierte har jo etterhvert flere dimensjoner. Militært samarbeid ja, men felles fiender (ikke nødvendigvis alle fiender, men de viktigste) er jo da en forutsetning. Så er det avhengigheter av mer økonomisk art, som kanskje blir viktigere og viktigere for hvem som er vår viktigste allierte. Hvis EU hadde hatt ett fungerende Utenriksdepartement så ville vi vel kanskje betegnet det som vår viktigste allierte?
    Mitt poeng er at vi må se på helheten i våre allianser - ikke bare militært/grensekonflikter. Ressursavhengighet, kulturell tilhørighet og naboskap er også svært viktige faktorer.

    Som liten stat bør vi ikke legge oss ut med noen og holde oss inne med alle. Det går jo ikke. Da får vi jo heller ikke stått på for de tingene vi tror på i alle sammenhenger, men må fire når våre allierte roter med ting vi ser som viktige (se tortur ...). Så realitetsorientert balansepolitikk er trikset. En utenriksminister i et lite land har kanskje en vanskeligere jobb en en utenriksminister i en supermakt?

    Jeg tror ikke våre militære engasjement er det viktigste i hvem som kommer til å stå ved vår side når det virkelig trengs, men det er faktorer som pynter bruden og bedrer det "daglige" samarbeidet. Men i et 100 års perspektiv er det taktiske virkemidler for å vedlikeholde, ikke de strategiske valgene som knytter allianser på nivået hvor vi føler oss forpliktet ovenfor hverandre.
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

    Kommentér


    • #3
      Jeg er usikker på dette med "brownie points", det er kanskje oppskrytt? Hvis du tar sitatet fra Palmerston alvorlig, vil USA (som nok er den eneste militærmakt som har evne av betydning til å hjelpe Norge ved en alvorlig trussel, eventuelt lett supplert av Storbitannia), hvis Norge blir angrepet av en annen (stor)makt, ikke komme Norge til unnsetning for våre blå øynes skyld, eller fordi vi har hatt 500 mann i Afghanistan (ca. 1% av ISAF), men fordi det er i USAs strategiske interesse å gjøre det. Bare hvis USA finner det sterkt mot sine langsiktige strategiske interesser at det nord-østre hjørnet av Atlanterhavet er dominert av en uvennelig euroasiatisk makt, vil de komme til unnsetning, og da kun hvis det er praktisk mulig (det vil si hvis norske styrker holder havner og flyplasser lenge nok).
      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

      Kommentér


      • #4
        Helt enig i at det er mange flere dimensjoner enn den militære, og at god utenrikspolitikk er viktig.

        Likevel, siden dette nå en gang er et militært diskusjonforum - hvordan skal vi innrette vårt militærvesen for best mulig å opprettholde norske interesser på lang sikt?
        (Og igjen - hvor høyt oppe er dette i politikernes bevissthet under de årlige budsjettforhandlinger?)
        Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

        Kommentér


        • #5
          Grete Faremo har jo allerede ymta frampå at vi må være forberedt på å bære en større del av forsvarsbyrdene sjøl.Delvis pga de økonomiske nedgangstidene hos våre allierte,og delvis pga at USA holder på å dreie sitt fokus over mot Asia.Det er ikke bra hvis Norge hele tida må delta i kriger verden rundt bare fordi USA ønsker det.USA kan f.eks. føre en krig som vi nordmenn ikke støtter,og kanskje til og med mener er en urettferdig krig.Da kan vi jo ikke sende soldater dit heller.Så får USA bare bli "sure".Siden Russland er vår eneste potensielle trussel ,så må USA ved et russisk storangrep på Norge bestemme seg for hvem de vil skal kontrollere norske områder og ressurser,den militære stormakten Russland,eller den demokratiske småstaten Norge.Jeg er ikke i tvil om hva som er i USA`s interesse hvis et sånt angrep skulle komme.Men Norge plikter selvfølgelig å holde seg med et såpass sterkt forsvar at det er praktisk mulig å komme oss til hjelp.Jeg er redd for at dagens forsvar er for lite til å holde stillingen lenge nok til at alliert hjelp ankommer.Skulle et større angrep komme overraskende i dag,så kunne vi nok si adjø til våre nordligste fylker.Heldigvis er vel ikke sjansen stor for at det skjer nå.Men hvem vet om 5,10,15 år?
          Død over ulven!

          Kommentér


          • #6
            @tiurleik:

            Et vennlig tips:

            Bruk mellomrom etter punktum og komma, og benytt deg av avsnitt.

            Det er litt slitsomt å lese verdens lengste setning hele tiden.

            Kommentér


            • #7
              Du har så absolutt et poeng.
              Død over ulven!

              Kommentér


              • #8
                Jeg skal driste meg frampå med ett nytt valg:

                d) Fremheve betydningen av Norge som fredsnasjon ved økt bevilgning til statsdannelser, fredsavtaler osv. for å gjøre det politisk usmakelig for ett annet land å foreta ett væpnet angrep på Norge. Forsvaret legges ned (Med unntak av oppdrag som kystvakt ol.)
                Ehh... hva gjør den knappen her?

                Kommentér


                • #9
                  60 minutes hadde i dagens sending på tv2 nyhetskanalen et meget interessant innslag som faktisk er litt relevant her. Det fokuserte på Qatar og landets nå svært sentrale rolle i den arabiske verden til tross for sin størrelse. Qatar har valgt en strategi som ikke innebærer et spesielt sterkt men troverdig. De har evnet å opprettholde gode forhold til begge sider av konliktene i regionen og etterhvert begynt å benytte seg av denne posisjonen til å bygge sin politiske innflytelse. I Libya var de sterkt delaktige i å forsyne opprørerne.

                  På noen måter har Norge spilt et lignende spill i sin rolle som tydelig NATO-alliert i den kalde krigen, men allikevel et land villig til dialog med de fleste og opprettholdt et nogenlunde troverdig forsvar. Jeg tror vi fortsatt vil måtte følge en tilsvarende strategi dog vil en fortsatt nedbygging av de amerikanske styrkene gjøre at vi i større grad må være forberedt på å holde ut i lengre tid enn planene tilsa under den kalde krigen.
                  "You are overreacting, and you can't spell overreacting without ovary. You're a girl"

                  Kommentér


                  • #10
                    Hvis vi har lært av historien så er de at nøytralitet ikke er en garanti mot krig men heller uansvarlig politikk ovenfor egne borgere.

                    Som fredsnasjon kan nok hendelsen med fredsprisen til hun som ikke Kina liker være et godt eksempel på hvor vanskelig og hvor lite som skall til for en kald front til en annen nasjon oppstår.

                    Den spisse kapasiteten vi kan stille disponibel til intops burde være større og kanskje i en annen form, da tenker jeg mer som US marines med fly, båt og innfanteri i et enhetlig korps. Årsaken for en slik tanke er organisasjons utviklingen i forsvaret vill kunne hente stor lærdom av å jobbe i en slik organisasjon som stort sett alltid er ute i en eller annen misjon. jeg vill ikke kopiere US marines men se litt på organisasjonen og samvirke mellom kapasitetene som finnes der. Jeg har ingen erfaring med US marines annet en å stå iPX kø og at alle så svære ut.

                    I Norge tror jeg vi kunne vært tjent med å masse produsere HV styrker for luft, sjø og land, en seks måners grunnutdanning, som vill virke som styrke produksjon til korpset og HV. Om vi hadde vært tjent med det vet jeg ikke, men jeg mener vi hadde i varetatt et folke forsvar og en sterk proff kapasitet som hadde virket, for intops er og ville vært en arena for læring og utvikling
                    Trenger bare litt flaks, så går det godt

                    Kommentér


                    • #11
                      Opprinnelig skrevet av 4312 Vis post
                      Hvis vi har lært av historien så er de at nøytralitet ikke er en garanti mot krig men heller uansvarlig politikk ovenfor egne borgere.

                      Som fredsnasjon kan nok hendelsen med fredsprisen til hun som ikke Kina liker være et godt eksempel på hvor vanskelig og hvor lite som skall til for en kald front til en annen nasjon oppstår.
                      Fredsprisen er ikke en del av det statlige Norge, og bør således ikke inn en diskusjon om strategi da regjeringen/stortinget/byråkratiet ikke har noen innvirkning på hvem som er mottaker(Iallefall ikke offisielt). Forøvrig ble det ikke oppfattet av Kina som en "liten" ting at Liu Xiaobo fikk fredsprisen, noe som etterspillet viser. Det kan også tenkes at de reaksjoner Kina har vist er mer for egen populasjon, enn det er for å "straffe" Norge,

                      Nøytralitet kan fungere like godt som annet, da også ett sterkt Forsvar er ingen garanti mot krig (av noen blir også det oppfattet som uansvarlig politikk ovenfor egne borgere).
                      Ehh... hva gjør den knappen her?

                      Kommentér


                      • #12
                        "Fredsprisen er ikke en del av det statlige Norge, og bør således ikke inn en diskusjon om strategi" Du har rett, men det ble oppfattet som det, så ser vi på resultatet var Norge skadelidene. Poenget mitt var at vi har ikke kontroll på hva bedrifter og organisasjoner kan gjøre med oppfattelsen av oss som nasjon.

                        "Nøytralitet kan fungere like godt som annet, da også ett sterkt Forsvar er ingen garanti mot krig (av noen blir også det oppfattet som uansvarlig politikk ovenfor egne borgere)" Du har rett, Men så lenge vi har noe andre kan ha lyst på slikt som olje, mineraler og fisk kan nøytralitet være vanskelig. Norge kan ha en strategisk betydning så muligheten til å hevde sin egen suverenitet tror jeg er viktigere en å ærklere seg nøytral.
                        Last edited by 4312; DTG 270108 Jan 12, .
                        Trenger bare litt flaks, så går det godt

                        Kommentér


                        • #13
                          Fremtidsforskere mener at et mulig scenarie er at vår økonomi blir så god ift våre naboer sydover at vår kontroll på energi og ressurser blir noe andre ønsker å ha. Hvis vi da sier at EU går konk og får mer autoritære styreformer i enkelte eller flere land - dette er lett for når det går litt motbakke - så får vi noen i Europa som utgjør en trussel for oss.
                          Er det i det hele tatt håndterbart militært? Er det noe vi skal bygge for?

                          Poenget er at vi er et rikt land, og med ressurser andre kan misunne oss. Vår rolle i nordområdene handler også om ressurser, ikke om at vi er naboen til Russland per se. Så kan vi føre en utenriks- og handelspolitikk som gir minst mulig militær trussel mot oss? Ja, det er bare å være forutsigbar og unngå grådighet.
                          "Gjør Ret, Frygt Intet"

                          Kommentér


                          • #14
                            Når det kommer til hvem som faktisk ville stillt opp i en situasjon hvor en annen makt/stormakt truet Norge, tror jeg en av få ting man virkelig kan stole på er felles kultur og etnisitet. Personlig er jeg ikke spesielt nasjonalistisk, men jeg tror likevel at det brede lag i hver og en av disse befolkingene tar det personlig om et annet skandinavisk folk blir rammet av krig, og da har styresmaktene deres/våres intet annet valg enn å sette alle kluter til for å hjelpe naboen. I skandinavia, spesielt med med danskene og svenskene, har vi jo et svært tett og personlig forhold til våre broderfolk både på bakgrunn av felles kulturarv, språk, fysisk nærhet, goepolitiske interesser og stor folkeutveksling.

                            Slik forholdene har utviklet seg mellom landene i skandinavia, tror jeg det ville vært en umulighet at noen stod utenfor å så på at ett land av nabolandene ble angrepet. Man kan jo spørre seg selv om man ville akseptert at noen gikk til angrep på svenskene eller danskene? Jeg tor ikke det, man ville følt seg personlig rammet. Dette tror jeg er det mest solide man kan bygge en allianse på. I et lengre perspektiv tror jeg derfor det er den absolutt beste sikkerhets strategien å bygge så tette militære og politiske bånd som mulig innad i skandinavia. En formallisert sterk skandinavisk allianse ville oppgradert oss alle fra småstater til en union det ville kostet ganske mye å utfordre militært.

                            Kommentér


                            • #15
                              Azrael: Enig i at folk ville blitt svært opprørte om et av de andre skandinaviske landene hadde blitt angrepet, men en forarget sivilbefolkning er ikke noe spesielt godt middel mot en angripende stormakt. Har vi en militær evne til å stå i mot et slikt angrep alene? Jeg mener fortsatt at vi må knytte oss opp mot en stormakt for å kunne ha dette.

                              Opprinnelig skrevet av twominds Vis post
                              (...) Qatar har valgt en strategi som ikke innebærer et spesielt sterkt men troverdig. De har evnet å opprettholde gode forhold til begge sider av konliktene i regionen og etterhvert begynt å benytte seg av denne posisjonen til å bygge sin politiske innflytelse. I Libya var de sterkt delaktige i å forsyne opprørerne.
                              Interessant at du nevner Qatar. Qatar har en geografisk plassering som er enda vanskeligere enn Norges, med sin eneste landegrense mot storebroren Saudi-Arabia. Grensen er kun fysisk beskyttet av et gjerde, og det er ypperlig stridsvognlende der (jeg har selv trasket langs nevnte gjerde). Dersom de ville, hadde ikke Saudi-Arabia med sitt mye større militærvesen hatt noe problemer med å erobre Qatar, om de ønsker det. Imidlertid er det andre ting som stopper dem:
                              - Qatar har rike olje- og gassressurser, men det har Saudi også, og det er ikke noen spesielt god motivasjon for et angrep.
                              - Saudi blir holdt i ørene av USA, og har foreløpig ikke vist noen interesse i å utfordre disse.
                              - Viktigst: Qatar har valgt en strategi hvor de har tillatt amerikansk etablering på egen jord. De har en stor flybase (Al Udeid) som er viktig for både kommando/kontroll og logistikk for både Afghanistan og Irak (Irak nylig noe redusert), og forhåndslager av tungt utstyr for en US brigade. Både Saudi og Iran vet at de vil få en svært blodig nese om de angriper Qatar, og det er ikke først og fremst på grunn av Qatars egne væpnede styrker.

                              Norsk basepolitikk er som vi vet annerledes. Jeg er imidlertid enig med flere av innleggene over her - det er også kulturelle aspekter som gjør at mange land, USA inkludert, vil føle det som en moralsk forpliktelse å trå til dersom Norge blir angrepet.
                              Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                              Kommentér


                              • #16
                                Så kanskje en mer fleksibel basepolitikk ville vært et ihvertfall godt militærstrategisk virkemiddel for Norge som hadde gitt mye faktisk forsvarsevne pr krone? Mange er jo interessert i å ivareta evne til å operere i luften og på sjøen i nord.

                                Mye av bakgrunnen for dagens basepolitikk er jo atomvåpenproblematikken - og den er jo ikke den samme som før.
                                "Gjør Ret, Frygt Intet"

                                Kommentér


                                • #17
                                  Det en forarget sivilbefolking generer er stor politisk vilje til å handle. Det er til å stole på, mens med Amerikanerene er vi avhengig av at det er i deres interesse å unngå at vi blir angrepet. Det er det nå, men om 20-30 år? Hvem vet. Poenget mitt er at man kan stole på at svenskene og danskene stiller opp for oss om vi skulle bli angrepet, og visa versa. Det er mye tettere bånd mellom disse tre landene enn noen gang før, og den utviklingen tipper jeg at fortsetter. Vi er alle rike land, og man kan ha relativt stor folkeflyt mellom landene uten at de respektive befolkinger vil reagere noe særlig på det. Dette setter oss veldig i samme båt, og skaper en bra og naturlig avgrensing ift andre land/folkegrupper som man kan ha konkurrerende interesser med. Hvorvidt de skandinaviske landene samlet kunne motstått en stormakt er jo en spennende diskusjon i seg selv, men om man tenker avskrekking så vil jeg tro man hever terskelen for angrep betraktelig med en nordisk forsvarsallianse. OG som jeg vil fram til, dette ville være en mer forutsigbar og tillitspreget allianse enn NATO, tror jeg. NATO ble tross alt konstruert for å møte andre utfordringer enn de man ser i dagens globale maktspill. Norden kan da ha en mye større sjanse for å være en nøytral part i evt framtidige konflikter mellom eksempelvis Kina og USA, og samtidig være sterkt nok til å møte mange potensielle trusler.

                                  Kommentér


                                  • #18
                                    Med Norges beliggenhet,isfrie havner ut mot Atlanteren,olje og gass,rikt fiske osv, er det mye større sjanse for at Norge blir angrepet enn Sverige. Hvis jeg var svensk så kan det tenkes at min innstilling ville være at å alliere seg med Norge er den sikreste måten Sverige kan bli dratt inn i en framtidig krig på.
                                    Død over ulven!

                                    Kommentér


                                    • #19
                                      Det avgjørende for små staters forsvar er etter mitt syn et fungerende samarbeid og gjensidig, forpliktende avtaler. De fleste land ser til sine egne interesser først. Det pleier å danne grunnlag for avtalene også. Derfor har jo også de nordiske landene nærmet seg hverandre forsvarsmessig etter den kalde krigen.

                                      Tiurleik har jo rett i at Norge har en unik plassering, men som Sofakriger er inne på, er den unik i forhold til tre historisk, viktige momenter:

                                      1. USAs angrepsvei for luftangrep mot Russland/Sovjet
                                      2. Kontroll og bekjempelse av missilførende russisk/sovjetiske ubåter
                                      3. Russisk/Sovjetisk angrep gjennom norskehavet, mot NATOs forsyningslinjer, ved krig på kontinentet.

                                      Riktignok insisterer Russland på sin ubåtbaserte atommissilkapasitet, men trusselnivået er midt sagt redusert.

                                      Kommentér


                                      • #20
                                        Jeg vil påstå det er mer generelt enn som så. For Russland vil Nord-Norge alltid måtte ha strategisk betydning. Uansett størrelse eller viktighet av den russiske marinen, er havnene på den russiske Kola-kysten øst for grensen mot Norge (samt Kvitehavet med Arkangels der isbrytere muliggjør trafikk om vinteren) eneste russiske havner i vest som er åpne hele året og der skip ikke må passere gjennom trange streder dominert av potensielt uvennlige land (Øresund, Storebelt, Lillebelt, Bosporos). For russisk deltagelse i verdenshandelen, og for russiske krigsskip (både overflate og undervanns) er disse havnene derfor av helt enorm strategisk betydning i all fremtid (enten Russland er sterkt eller svakt). Hvis Russland igjen skulle komme i konflikt med andre makter ved Atlanterhavet vil det ha enorm betydning å sikre disse havnene, og å sikre fri passasje fra disse havnene ut i Atlanterhavet i farvannet mellom Norge og Svalbard. At denne passasjen er potensielt truet fra Norge vil alltid måtte være et problem sett fra russisk side. Det samme at avstanden fra grensen mot Norge til de vestligste havnene er kort.
                                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                        Kommentér


                                        • #21
                                          Det var kanskje ikke tydelig nok formulert, men det jeg mente var at Norges hovedallierte USA, har prioritert Norge høyt ut i fra egne interesser. USA og NATO har ikke lenger behov for å prioritere nord-områdene på samme måte. Det har ført til gryende interesse for nordisk forsvarssamarbeid.

                                          Kanskje skal man også ta med en liten historisk kuriositet: Om jeg nå ikke husker helt feil så har det ikke har vært væpnede stridigheter mellom norske og russiske interesser de siste 210år. I samme periode har vi vært i krig med Sverige 3-5 ganger. Litt avhengig av hvordan man regner. Historisk sett har vi altså større grunn til å frykte svenskene. Strategiske is-og havneforhold har vel heller ikke endret seg under samme periode.

                                          Jeg forstår hva du mener, og er ikke uenig.

                                          Kommentér


                                          • #22
                                            Takkatt: Hva er en forpliktende avtale for en stormakt? Hva forplikter dem, egentlig? Det finnes ingen tvangskraft på det nivået, ingen domsstoler å gå til dersom noen bryter avtalen.
                                            Who needs 72 virgins? How about 72 slutty women who know what they are doing?

                                            Kommentér


                                            • #23
                                              Jeg er helt enig med herr brun her, det er vanskelig å stole på bare en formell traktat i forsvarssammenheng. Poenget mitt er at folkeoponionen er avgjørende for politikken til et demokrati. Og når befolkningsmassene i de skandinaviske landene er såpass tett knyttet sammen som den er i dag, tror jeg det vil være en politisk umulighet å sitte på gjerdet om et av nabolandene bli angrepet. Vi har hatt konflikter med svenskene og danskene før, men dagens globalisering har om ikke annet understrekt hvor like man er her i nord, både i tankesett og kultur. De forskjellene mellom oss som var store for 100 år siden, er forsvinnende små nå. Mer samarbied med våre skandinaviske naboland trenger jo heller ikke gå på bekostning av nært forhold til USA. Jeg tror framtidens konflikter i større grad vil være nord sør konflikter, ikke øst vest konflikter. De kommer til å handle om ressurser og ressursbruk mer enn ideologi. Da sitter vi i nordeuropa i samme båt. Det nordisk forsvarssamarbeidet som nå så smått er i gang har jeg stor tro på, og jeg håper virkelig man i større grad formaliserer og samkjører våre respektive forsvar i fremtiden. Det tipper jeg er den beste strategien for småstater som oss.

                                              Kommentér


                                              • #24
                                                Jeg tror forsvarsviljen i Norge er vedig liten, med det mener jeg antall personer som har eller har hatt en eller annen funksjon i forsvaret,stat eller komune minsker. Dette gjør at færre har et forhold til faktisk ta og føle ansvar for landet. Når færre har en mulighet og mangler insikt i det å forsvare et land blir det en distanse til problemstillingen som fører inn i en ond spiral, der forsvars relaterte økonomiske og etiske spørsmål blir en offentlig og personlig salderingspost.

                                                Værneplikten har mange positive sider ved et samfun og en av dem er nasjonal selvfølelse, jeg mener ikke en nasjonalistisk holdning men snarere en inkluderende holdning til mennesker i nasjon, et samhold. Vi bombarderes med innformasjon og værden er veldig liten, skal vi ha støtte i befolkningen trenger vi å vise hvært menneske at de faktisk betyr noe for nasjon, at det forventes at de støtter opp om det felleskapet de er en del av.

                                                Vi kan tenke militær strategi og flytte små penger i et forsvars budsjett til den lille nålen av en spydspisser er veldig liten å spiss, men det spiller ingen rolle så lenge vi ikke føler eller tror det spiller noen rolle om vi har et forsvar eller ikke. Ingen nasjon vill offre en soldat på Norge så lenge vi selv ikke viser interesse til og prøve å forsvare oss selv. Russland kan bli en like god handels partner for resten av verden selv om de tar deler av Norge, for vi har oss selv og takke hvis de bare kan spasere å forsyne seg.

                                                Vi kan ikke være venner med alle, noen gang må politikerne ta et standpunkt og da får vi lett noen uvenner i verden. Forsvaret er en garanti for at våre politikere kan ta standpunkt utifra våre verdier og ønsker.
                                                Trenger bare litt flaks, så går det godt

                                                Kommentér


                                                • #25
                                                  Du sikter til at stormakter kan bryte sine avtaler uten konsekvenser går jeg ut i fra Hr. Brun. Det gjelder bare til en viss grad. Utenriks-og forsvarspolitikk er realpolitikk preget av pragmatisme. Om det er fordelaktig og ikke har for store negative konsekvenser, brytes avtaler når man finner det nødvendig. Å bryte avtaler med strategisk viktige samarbeidspartnere kan selvfølgelig få svært uheldige følger.

                                                  Slike avtaler forsterkes ofte gjennom praktiske handlinger. For vår del handler det om forhåndslagring av utstyr for allierte styrker, felles øvelser, deltagelse i felles stabsarbeid, investering i felles utstyr etc, etc. Sist men ikke minst, kjøp av militært utstyr. Det siste er jo aktuelt mtp. nye jagerfly.

                                                  Vi ser et eksempel på stormakters lojalitet utspinne seg i nyhetsbilde i disse dager. Det russiske vetoet mot sikkerhetsrådets behandling av krisen i Syria viser med tydelighet, at Russland er villige til å strekke seg langt for å beholde sin marinebase, gode våpenkunde og geopolitiske støttespiller.

                                                  Dessverre er jo vår forsvarspolitikk tuftet på dårlige erfaringer med nordisk solidaritet Azrael. Da Finland ble angrepet i 1939 var det liten offisiell hjelp å hente fra de nordiske landene. Vårt eget inkludert. De fleste kjenner til hvordan Sverige lot tyske troppetransporter og forsyninger passere over sitt territorium under kampene om Narvik våren 1940.

                                                  Om vi går tilbake til de alternativene Rittmester dro opp innledningsvis, vil jeg si at Norge egentlig er i en fjerde kategori. Vårt land har nok fortsatt større strategisk betydning enn både Danmark og Finland for våre allierte.

                                                  Norge har gjort seg kjent som bremsekloss i utviklingen av en nordisk forsvarsallianse. På strategisk nivå prioriterer vi NATO og USA, men øker vårt operative samarbeid. Etter mitt syn er det riktig. Den dagen USA ikke lenger vil forhåndslagre utstyr i Norge eller kutter sitt forsvarsbudsjett så drastisk at NATO som institusjon begynner å vakle, tror jeg tiden er inne for en Nordisk forsvarspakt.

                                                  Kommentér


                                                  • #26
                                                    Jeg kom borti toutch padden så forrige innlegg ble sendt mens det enno var en kladd Jeg vill bare tilføye at vi må kunne ta vare på oss selv før vi kan rope ut store vyer om samarbeid med hvem som hels, om det er norden eller NATO
                                                    Trenger bare litt flaks, så går det godt

                                                    Kommentér


                                                    • #27
                                                      Jeg synes både takkatt og 4312 har gode poenger. Jeg mener likevel at forholdene mellom skandinaviske land har endret seg, og da til en økt opplevelse av å være samme folkegruppe. Jeg er ikke politisk brun i det hele tatt, heller motsatt, og ikke nepotist. Men mener at den skandinaviske samfunnsmodellen er viktig å bevare, dette har vi til felles med svenskene og danskene, spesielt. Som sagt tror jeg vi kommer til å bli sterkt utfordret som samfunn framover, og det blir en kamp for å bevare identitet og ressurser i en stadig mindre og mer befolket verden. Tanken min er at når det kommer til stykket, er din beste allierte den som forsvarer deg først og fremst fordi de identifiserer seg og føler et overtramp mot deg som et angrep på seg selv. Når det er sagt er jo USA en mye mektigere alliert en de skandinaviske landene, så lenge vi kan tilby noe... Ser ikke grunnen til at man ikke kan pleie forholdet til begge deler, slik at man har flere bein å stå på.

                                                      Kommentér


                                                      • #28
                                                        Jeg er enig i det siste Azrael. Man kan pleie forholdet til NATO og våre nordiske naboer parallelt. I praksis gjør man også det. Blant annet stiller Norge med elementer i Nordic Battle Group som er en del av Sveriges bidrag til EU´s utrykningsstyrke. Svenskene synes det er stor stas med NBG og glemmer ofte at Norge har TmBn og kontinuerlig NATO-beredskap for vårt luftforsvar.

                                                        Når det gjelder det nordiske fellesskapet er jeg nok mindre sikker. Vi har et felles nordisk råd som gjennom mange år blant annet har sikret bevegelsesfrihet, passfrihet, kompatible utdanninger og visse felles kulturpolitiske framstøt. På mer forpliktende politiske områder står vi tildels langt fra hverandre. Jeg vil faktisk hevde at våre land er mer forskjellige enn mange tror. Noen eksempler er spørsmålet om statsborgerskap, alliansepolitikk og bosetningsmønster.

                                                        Kommentér


                                                        • #29
                                                          Norge undertegnet et "Memorandum of Understanding" om samarbeid om sikkerhetspolitikk med Storbritannia i går: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/ar...artid=10061468


                                                          Hva består avtalen med britene i konkret?

                                                          - Den består i en felles erklæring om et tettere samarbeid innenfor forsvarspolitikk, innenfor materielle anskaffelser, innenfor trening og øvelser, og et felles blikk på både nærområdene og verden der ute.

                                                          - Hvordan skal den følges opp?

                                                          - Dette vil sette i gang aktivitet mellom dem som jobber med materielle anskaffelser, dem som forbereder øvelser og dem som tenker militære konsepter, sier forsvarsministeren.
                                                          Et samarbeid eller i det minste en forståelse med Storbritannia kan man vel si har vært en del av norsk "Grand Strategy" siden 1814. Det ser ut som om det ligger fast.
                                                          "En undervannsbåt er ikke en sykkel -"
                                                          - Dmitrij Boltenkov

                                                          Kommentér


                                                          • #30
                                                            Kanksje noen nye fine kjøretøy nå fremover..?
                                                            Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

                                                            Kommentér

                                                            Fremhevede emner

                                                            Collapse
                                                             

                                                            Forsvarets jobbsøkerregister

                                                            Militær kompetanse tar lang tid å skape og koster forsvaret masse. I løpet av de siste 4 årene så har det vært gjort test på et jobbsøkeregister. Disse testene har vært vellykket og rulles nå ut i større skala. Ønsker du deg tilbake i Forsvaret igjen så er det bare å registrere seg.



                                                            https://forsvaret.no/jobb-i-forsvaret/jobbregister...
                                                             

                                                            Sikkerhetsloven


                                                            (Illustrasjonsfoto: Denne posten er ikke gradert.)


                                                            Vi fikk ny sikkerhetslov 1.januar 2019: https://www.nsm.stat.no/publikasjone....-januar-2019/


                                                            Det ble utgitt en serie veileder utover høsten i fjor: https://www.nsm.stat.no/publikasjone.../veiledninger/...
                                                             

                                                            UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet

                                                            UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet har kommet ut med en ny utgave:

                                                            https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/UD%202-1%20(norsk).pdf

                                                            ...
                                                             

                                                            Fokus: Militærmisjonen i Brussel (MMB)

                                                            Forsvaret i NATO

                                                            Norge har en egen delegasjon ved NATOs hovedkvarter i Brussel, NORDEL, som ledes av en ambassadør. NATO-ambassadøren er Norges faste representant til NATOs Råd. Utenriksministeren møter vanligvis i Rådet to ganger i året.

                                                            Forsvarsdepartementet er representert i NORDEL med en forsvarsråd.

                                                            Politiske avgjørelser i rent militære saker treffes i komiteen...
                                                             

                                                            Fokus: Etterretningstjenesten


                                                            Etterretningstjenesten


                                                            Etterretningstjenesten er ​Norges militære og sivile utenlandsetterretningstjeneste. ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​ ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​HVE M ER ETTERRETNINGSTJENESTEN, OG HVA GJØR VI?

                                                            Selv om tjenesten er en integrert del av Forsvarets organisasjon og virksomhet, løser tjenesten oppdrag for hele myndighetsapparatet og arbeider...
                                                             

                                                            Generell nyhetstråd om Forsvarets sanitet

                                                            NATO har en flernasjonalt militært sykehus i Kabul, der flere land bidrar med personell og midler. Fra neste år vil Norge bidra med om lag 35 personer til sykehuset. Av disse skal de fleste lede, organisere og drifte sykehuset, mens et mindre antall personer inngår i et kirurgisk team.

                                                            https://www.regjeringen.no/no/aktuel...tan/id2680324/
                                                             

                                                            Fokus: Forsvarets logistikkorganisasjon

                                                            Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er en selvstendig driftsenhet i Forsvaret.


                                                            FLO har ansvaret for forsyning til Forsvaret, herunder forsyningslagre, driftsanskaffelser, distribusjon og transportkontroll. I tillegg har FLO de verkstedene i Forsvaret som utfører tungt vedlikehold mot alt fra Sjøforsvarets fartøyer til Hærens og Heimevernets stridsvogner, kjøretøy og våpen, i...
                                                             

                                                            100 ÅR ETTER

                                                            100 år etter Forrige århundre er fullt av dramatiske begivenheter som har formet verden helt opp til vår tid. Mange grenser i Europa er direkte resultat av de to verdenskrigene, og også i resten av verden hører vi fortsatt gjenklangen fra den svunne kolonitiden, med land som ble skapt av vinnerne fra den første krigen, og som ble selvstendig i tiden etter den andre. Denne tråden dekker gapet mel...
                                                             

                                                            Tema: Cyberforsvaret

                                                            Sjef Cyberforsvaret har en særskilt rolle i å være pådriver for digitaliseringen av Forsvaret; både for å utnytte teknologi som kan øke Forsvarets operative evne, og for å høste økonomiske gevinster gjennom modernisering av Forsvaret.

                                                            Cyberforsvaret er ansvarlig for å etablere og opprettholde Forsvarets handlingsrom i cyberdomenet - det digitale rom - og for å beskytte Forsvarets IKT-systemer...
                                                             

                                                            Beskikkelser på Milforum

                                                            Det er flere brukere som de siste dagene har fått sine velfortjente befalsgrader på milforum for god innsats. Siden ordningen nettopp er innført, er det litt for mange som har blitt sersjant (OR-5) eller sersjant klasse 1 (OR-5+) til at vi kan gi en individuell vurdering av hver enkelt, men samtlige er gode og solide bidragsytere over tid. Dette gjelder også mange av de som nå har grader mellom menig...
                                                             

                                                            NSM: Årlig risikovurdering


                                                            Ole Gunnar Onsøien
                                                            NTB scanpix

                                                            – Betydelig risiko for spionasje, sabotasje og terror


                                                            Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med ny, nedslående vurdering av IKT-trusselbildet i Norge.

                                                            – Både store og små virksomheter i offentlig og privat sektor er utsatt. Den grunnleggende sikkerheten er ikke på plass, sier direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet...
                                                             

                                                            Fokus - Etterretningstjenestens årlige vurdering



                                                            Etterretningstjenestens rapport kan lastes ned fra lenken til høyre på siden:
                                                            http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/n ... pport.aspx

                                                            Rapporten dekker hovedpunktene:
                                                            Kode:
                                                                Globale utviklingstrekk
                                                                Nordområdene / Arktis
                                                                Russland
                                                                Afghanistan
                                                                Pakistan
                                                                Kina
                                                                Midtøsten og Nord-Afrika
                                                                Iran
                                                                Sudan
                                                                Somalia
                                                                Terrorisme
                                                                Spredning av
                                                            ...
                                                             

                                                            Jente i kongens klær? Dette er tråden!

                                                            Oppfordring mottatt og iverksatt. Som jente i førstegangstjenesten er det ofte en del spørsmål som dukker opp før oppmøtedagen og under året i grønt, og en del av disse kan ikke alltid mannfolka/guttungene svare på- nettopp fordi de ikke kan sette seg inn i situasjonen. I denne tråden kan man stille spørsmålene, komme med tips og råd, eller bare dele erfaringer man har gjort seg underveis. Jeg har...

                                                            Donasjoner

                                                            Collapse
                                                            Working...
                                                            X