Google

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

P9360 Fremtidig stridsvognskapasitet.

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Bratwurst
    replied
    Opprinnelig skrevet av gringo Vis post
    Etter hva jeg kan lese har K2-kanonen 24°/-16° elevasjon mens Leo2 har + 20°/-9°. I tillegg veier K2 55 tonn mot Leo 2, A6-versjonens 62,3 tonn, men med tilsvarende motorkraft. Det norske terrenget tatt i betraktning så ser det ut som om K2 vil ha et fortrinn ideelt sett, både i ildkraft og mobilitet. Men så var det alt det andre da så som logistikk, service, beskyttelse, gjennkjøp, kostnad ol..
    Når det gjelder ildkraft, så bør det også nevnes at Leo 2A7V er utstyrt med den nye Rh 120 L/55A1 kanonen som har bedre ytelse (+20% med ny ammunisjon ifølge Rheinmetall selv) ift. Rh 120 L/55 og den koreanske kopien av denne som benyttes i K2.

    Leave a comment:


  • Din_Laban
    replied
    Kanonene på K2 har 24°/-16° elevasjon, mens Leo2 har + 20°/-9° mener jeg ikke er helt uvesentlig i norsk terreng. Der tror jeg koreanerne har gjort noe veldig riktig, samt å holde vekta nede. Det kan tenkes at flere NATO-land vil hoppe på K2 hvis dette blir en realitet:

    https://www.armyrecognition.com/janu...tle_tanks.html

    Leave a comment:


  • gringo
    replied
    Etter hva jeg kan lese har K2-kanonen 24°/-16° elevasjon mens Leo2 har + 20°/-9°. I tillegg veier K2 55 tonn mot Leo 2, A6-versjonens 62,3 tonn, men med tilsvarende motorkraft. Det norske terrenget tatt i betraktning så ser det ut som om K2 vil ha et fortrinn ideelt sett, både i ildkraft og mobilitet. Men så var det alt det andre da så som logistikk, service, beskyttelse, gjennkjøp, kostnad ol..

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sør Korea har hatt vogner med hydropneumatisk belteverk siden 1985.
    De har valgt dette fordi det er et land med mye bratt lende slik at de kan engasjere mål både oppover og nedover i lendet.

    Abrams og Leopard skiller seg fra alle andre moderne stridsvogner i at de har torosjonstaver.
    Grunnen til dette er at de begge ble utviklet som lavtkostløsninger når mer kostbare prosjekter hadde gått dukken.
    Japanske og Koreanske vogner ser ut til å være de eneste med heve- og senkefunkjon

    Ingen av dagens varianter av Leopard har noe annet enn den originale motoren fra 1970-tallet.
    K2 bruker det som ser ut som en avart av EuroPack, som er noe mindre.

    Leave a comment:


  • Znuddel
    replied
    Har opprettet to poller om hvilken ny stridsvogn du hhv. tror og håper at blir Forsvarets nye:

    https://milforum.net/forum/fagforum-...et-kj%C3%B8per

    https://milforum.net/forum/fagforum-...et-kj%C3%B8per

    Jeg har tatt utgangspunkt i denne artikkelen som mener det står mellom K2 og Leo 2:

    https://forsvaretsforum.no/k2-black-...svogner/124863

    Leave a comment:


  • Niko
    replied
    Opprinnelig skrevet av M72 Vis post
    Det variererte vel litt? F.eks. var mob-avdelinger satt opp med M101 og M114 mens M109 ble brukt ellers.
    En hel del mob-avdelinger var satt opp med M109, og de M109 som ble bruk til opplæring på Haslemoen inngikk i en av disse. Tilsvarende var gjeldende for det meste som ble brukt til opplæring.

    Leave a comment:


  • Bratwurst
    replied
    Opprinnelig skrevet av 88charlie Vis post
    Mitt inntrykk av artikkelen er at den er tendensiøs til fordel for K2.
    Jeg deler denne oppfatningen.

    For det første ble det pekt på at drivverk/motor var mer moderne på den koreanske vognen. Så vidt jeg har forstått vil begge alternativene komme med en eller annen "siste utgave" av MTU's stridsvognmotor påhengt en ZF-kasse. Dvs., man får vel kjøpt K2 med Koreansk motor også, men der tipper jeg Forsvaret uansett vil legge ned et veto mot og tvinge inn en motor fra Friedrichshaven.
    Jeg tror at Clausen peker på den nye koreanske motoren som omsider skal være på plass i de K2ene som nå ruller ut av fabrikken. Jeg vet svært lite om denne motoren, annet at den har hatt en trøblete utviklingsprosess, men ifølge Mogensen, så er den visstnok en «mye mer kosteffektiv maskin som krever mindre plass i skroget, mindre drivstoff og mindre vedlikehold – men har samme eller større effekt (avhengig av utgave), og bidrar ytterligere til redusert vekt både på drivverk og skrog». Girkasse er inntil videre tysk Renk, men også denne skal erstattes med en koreansk modell i neste produksjonsserie. Om den er bedre ift. den tyske vet jeg ikke.

    Så skjønner jeg heller ikke hva som er problemet med gjenbruk av skrog. Det finnes svært gode metoder for å analysere både støpt og smidd stål, samt kvaliteten på sveisene. Metodene for å utbedre eventuelle feil er også velprøvde. Så lenge man ender opp med den ønskede totalpansringen og de tilpasningene som er påkrevd for å bygge alt opp igjen til A7 (innfestinger, boltehull osv) så er det ikke noe i veien for å bruke en slik løsning. Det er klart, hva man gjenbruker må vurderes men jeg har vanskelig for å tro at torsjonsstaver og løpehjulsarmer er blitt så veldig mye bedre eller digitale de siste 40 årene.
    Enig. Tyskland kjøpte tilbake i overkant av 100 A4 vogner fra industrien for å bruke dem som basis for sine nye A7V vogner, og jeg sliter med å se hvorfor vi ikke kan gjøre det samme med våre vogner. Det vil nok både være tidsbesparende og rimeligere, og siden vi også planlegger å anskaffe et større antall stridsvogner enn det vi har i dag, så kan man også få til en fin overgangsordning hvor gamle vogner sendes til Tyskland etter hvert som nye kommer.

    Når alt kommer til alt ville jeg satset penger på K2, først og fremst pga. vekten og at den kan «tyskes opp» til å bli ganske bra.
    Jeg må innrømme at jeg blir ganske overrasket om vi ikke kjøper nye Leo 2, men nå er jo jeg også en som trodde at vi ville ende opp med PzH 2000...

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Opprinnelig skrevet av Bratwurst Vis post
    Interessant artikkel om de ledende kandidatene til å bli Norges neste stridsvogn på s. 16-21 i Offisersbladet 1/2020.

    Det har også vært en del debatt ift. dette i Offiserbladet 3/2020:
    - Tidligere prosjektoffiser og hovedinstruktør stridsvogn, Christoffer Westermoen presenterer en rekke argumenter for hvorfor han mener at vi mest sannsynlig vil forbli en LeoBen nasjon. (s. 52-53)
    - Han får tilsvar fra Mogens Rasmus Mogensen som driver Military Equipment Denmark (MED) og representerer både K9-produsenten Hanwha Defense Cooperation og K2-produsenten Hyundai Rotem. (s. 54-55)
    - I tillegg, så har tidligere hærsjef, generalmajor (r) Lars J. Sølvberg og tidligere prosjektleder for CV90 og Leo 2, oberstløytnant (r) Terje Antonsen, skrevet et innlegg hvor de argumenterer for en mest mulig åpen og objektiv konkurranse. (s. 58-59)

    Utgaveoversikt: https://www.bfo.no/offisersbladet
    Mitt inntrykk av artikkelen er at den er tendensiøs til fordel for K2.

    For det første ble det pekt på at drivverk/motor var mer moderne på den koreanske vognen. Så vidt jeg har forstått vil begge alternativene komme med en eller annen "siste utgave" av MTU's stridsvognmotor påhengt en ZF-kasse. Dvs., man får vel kjøpt K2 med Koreansk motor også, men der tipper jeg Forsvaret uansett vil legge ned et veto mot og tvinge inn en motor fra Friedrichshaven.

    Videre klages det på forskjellene i produksjonslinjer og at Leo2 er mer eller mindre på hell mens det produseres for fullt i Korea. I denne sammenhengen ble det også diskutert gjenbruk av skrog. For det første, dette er ikke en VW-fabrikk. Vi snakker om en produksjonsform som bare er hakket «bedre» enn et skipsverft. KMW har nok ingen problemer med å tilpasse kapasitetene sine til den enhver tid gjeldende ordrebok og alt av komponenter kommer jo fra et hav av underleverandører rundt omkring i Europa. Hvor effektivt det blir er en annen sak men det vil til slutt gjenspeile seg i prisen.


    Så skjønner jeg heller ikke hva som er problemet med gjenbruk av skrog. Det finnes svært gode metoder for å analysere både støpt og smidd stål, samt kvaliteten på sveisene. Metodene for å utbedre eventuelle feil er også velprøvde. Så lenge man ender opp med den ønskede totalpansringen og de tilpasningene som er påkrevd for å bygge alt opp igjen til A7 (innfestinger, boltehull osv) så er det ikke noe i veien for å bruke en slik løsning. Det er klart, hva man gjenbruker må vurderes men jeg har vanskelig for å tro at torsjonsstaver og løpehjulsarmer er blitt så veldig mye bedre eller digitale de siste 40 årene.

    Jeg tror det mest utslagsgivende i denne saken blir vekt vs beskyttelse, dvs. hvor tung stridsvogn vi kan «tåle» i forhold til beskyttelsen den gir.

    Dernest kommer mannskapsstørrelse da dette påvirker både hærstrutktur (størrelse) og kampkonsepter siden alle disse hodene må inn i rullene. Autoladeren isolert sett tror jeg spiller en mindre rolle i den store sammenhengen.

    Når alt kommer til alt ville jeg satset penger på K2, først og fremst pga. vekten og at den kan «tyskes opp» til å bli ganske bra.

    Edit: I den andre linken kommer det ytterligere oppgulp om Leo, denne gangen fra Mogensen. Det er greit nok at hydropneumatikk er kult, men å kalle denne teknologien for moderne og torsjonsstaver for 60-talls blir bare helt skrullete. Fyren bør ta seg en utdanning slik at han slutter med slike teite uttalelser. Borsett fra tiltefunskjonen og høyere "cross-country hastighet" tviler jeg faktisk på om HP-understell vil gi så mye bedre fremkommelighet under vanskelige norske snøforhold. Begge systemene fungerer rent fysisk som en fjær/demper-kombinasjon og under vanlig drift er det helst dempingen som skiller de. Totalt sett kan man nok si at HP er "bedre" men det er ikke dermed sagt at torsjonsstaver er dårlig. Dette er helt analogt med tilsvarende diskusjoner på biler med og uten luftfjæring. (selv om teknologien er litt annerledes). Kompleksiteten øker selvfølgelig med HP, uten at det trenger å ha en praktisk betydning.

    Leave a comment:


  • Bratwurst
    replied
    Interessant artikkel om de ledende kandidatene til å bli Norges neste stridsvogn på s. 16-21 i Offisersbladet 1/2020.

    Det har også vært en del debatt ift. dette i Offiserbladet 3/2020:
    - Tidligere prosjektoffiser og hovedinstruktør stridsvogn, Christoffer Westermoen presenterer en rekke argumenter for hvorfor han mener at vi mest sannsynlig vil forbli en LeoBen nasjon. (s. 52-53)
    - Han får tilsvar fra Mogens Rasmus Mogensen som driver Military Equipment Denmark (MED) og representerer både K9-produsenten Hanwha Defense Cooperation og K2-produsenten Hyundai Rotem. (s. 54-55)
    - I tillegg, så har tidligere hærsjef, generalmajor (r) Lars J. Sølvberg og tidligere prosjektleder for CV90 og Leo 2, oberstløytnant (r) Terje Antonsen, skrevet et innlegg hvor de argumenterer for en mest mulig åpen og objektiv konkurranse. (s. 58-59)

    Utgaveoversikt: https://www.bfo.no/offisersbladet

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Jeg er også litt overrasket over bruken av slikt kavaleri alene, ikke som fortropp for oppklaring for og skjerming av en større hovedstyrke. Noe jeg har sett på som virkelig det mest typiske og kanskje beste eksempelet på var de "Armored Cavalry Regiments" (ACR) som hvert amerikansk tunge korps hadde en av under den kalde krigen for skjerming og oppklaring, mest kjent i Vest-Tyskland der V US Corps (som dekket Fulda-gapet) hadde 11th ACR som fremskutt dekningsstyrke og VII US Corps hadde 2nd ACR som fremskutt dekningsstyrke. Disse lå plassert helt frem mot grensen, skulle ta imot det sovjetiske angrepet først, og drive selvstendig oppholdende strid (mest mulig aggresivt) bakover og gi korpsene tid til å gjøre seg klare til avgjørende strid, samtidig som de skaffet mest mulig informasjon om fienden og tvang fienden til å utgruppere og bli "formet". Jeg ser jeg skrev litt om disse for noen år siden: https://milforum.net/forum/fagforum-...934#post647934

    Men et ACR hadde altså bak seg et korps med 3 divisjoner og korpstropper....

    Leave a comment:


  • Bratwurst
    replied
    Jeg tenker at det kan være enkelte fordeler med en mekanisert eskadronsstridsgruppe (altså, den mekaniserte delen av Porsanger bataljon og kampstøtteenheter fra Brig N/Hæren) i Finnmark, gitt at den får tilstrekkelig med luftvern. For det første så unngår man en løsning hvor man i prinsippet har plassert alle eggende i en og samme kurv, altså, hvor man satser utelukkende på lette og mobile hærenheter, i tillegg til langtrekkende presisjonsvåpen i tråd med nektelseskonseptet som Diesen m.fl. er ivrige tilhengere av.

    Brukere på dette forumet (husker ikke hvem eller hvor, sorry til dem det gjelder) har trukket fram svakhetene med dette konseptet, og at en eventuell motstander naturligvis også vil forsøke å utnytte disse. Ved å introdusere en mekanisert eskadronsstridsgruppe i FLF så blir oppgaven mer kompleks siden man nå også må ta høyde for at det finnes en mer robust og slagkraftig enhet som i større grad er i stand til å bite fra seg på egen hånd, særlig hvis den får stridsvogner.

    I tillegg, så vil nok en eskadronsstridsgruppe sentrert rundt en tung kavalerieskadron med CV90 OPVer og kraftige sensorer kunne gli lettere inn i et slikt hærkonsept enn andre mekaniserte enheter.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied

    Så vidt jeg husker var den gamle kavaleribataljonen tenkt å ha en stridsvognstropp pr eskadron. Tror imidlertid aldri dette materialiserte seg. Nå skal det sies at operasjonskonseptet var ganske annerledes - den skulle oppklare i front og flanke av de tre taktiske brigadene til divisjonen. De robuste kavalerieskadronene skulle kunne bekjempe fiendtlige oppklaringselementer, og ellers kunne holde kontakt med spissen til fiendens hovedstyrke og bidra til å forme fienden slik at brigadene kunne overta striden på gunstigst mulig måte.

    Dagens kavaleribataljon står ganske alene. Det vil si, den vil til en viss grad samvirke med øvrige deler av FLF, spesielt HV, men disse har ingen tyngre styrker som kan overta striden. I den gamle divisjonen fantes det mer panser som kunne kraftsamles, slik seg hør og bør, men det har vi ikke nå. Og heri ligger noe av problemstillingen - stridsvogner har optimal effekt når de kan konsentreres og samvirke med infanteri, artilleri, ingeniør og andre for å tvinge frem en avgjørelse. I tillegg aksepterer vi mindre styrker (tropper) i en oppklaringsrolle på grunn av robustheten som gjør at de kan forsinke fienden. Men da ligger det implisitt at de oppklarer for noen.

    Her sliter jeg litt med å se rollen til Porsanger bataljon. Øvrige tunge deler av Hæren er alt for langt unna til at de kan delta i striden. Er det kun snakk om mållokalisering for avstandsleverte våpen fra fly og skip, gir det sannsynligvis mer mening å satse på lettere styrker. Men da betydelig lettere - heller ikke CV-90 er nødvendig da, heller jegeravdelinger på LTK. Er det snakk om nærforsvar av Banak, slik gamle GP til dels hadde ansvar for, ville en forsterket infanteribataljon gitt mer bang for the bucks.

    Leave a comment:


  • Bratwurst
    replied
    Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
    Skal kavaleribataljonen til FLF ha stridsvogner?
    Den burde det iht. denne utmerkede artikkelen om kavalerioperasjoner, men inntil videre så ser det ut som at Porsanger bataljon må klare seg uten stridsvogner (de fikk ikke gang beholde stridsvogntroppen til KESK som i stedet ble overført til PBN).

    Leave a comment:


  • Eeo
    replied
    Skal kavaleribataljonen til FLF ha stridsvogner? I så fall går måltallet opp enda mer,

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Jeg mente noen mob-avdelinger, slik at det som ble brukt i fred av skole- og øvingsavdelinger også var tiltenkt mob-avdelinger ved mobilisering. Jeg regner med at det gjaldt det man hadde av skyts på FASØ.

    Leave a comment:


  • M72
    replied
    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Tilbake i «gamle dager» var mobiliseringsavdelinger oppsatt med det tyngre utstyret som ble brukt i skole- og øvingsavdelinger.
    Det variererte vel litt? F.eks. var mob-avdelinger satt opp med M101 og M114 mens M109 ble brukt ellers.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Tilbake i «gamle dager» var mobiliseringsavdelinger oppsatt med det tyngre utstyret som ble brukt i skole- og øvingsavdelinger. F.eks. foregikk på 70- og 80-tallet all opplæring for tung bombekaster (tauet og selvdrevet) på Heistadmoen, med TBK-kompani for 3-måneders rekruttutdannelse for TBK-tropper og BK-linje på USK- og vanlig befalsskole, samt kurs for reservebefal ved Infanteriets kursavdeling (IKA). For dette hadde de bl.a. tungt utstyr til tre selvdrevne TBK-tropper (12 M106A1 med påmontert M30 107 mm TBK), 3 M113A1 utrustet som KO-vogner og 3 M548 ammunisjonstransportvogner). Ved mobilisering ville dette utstyret bli brukt av tre TBK-tropper i IR3, som inngikk i hver av infanteribataljonene i Brig 3. Dette inkluderte min mob-tropp fra fra 1982 til 1991, TBKTR 3/IR3. Slik bør vi ha nå og, at f.eks. stridsvogner i opplæringsavdelinger også er stridsvognene i reservistavdelinger.

    Leave a comment:


  • Bratwurst
    replied
    Siden man også trenger et antall vogner til opplæring, og det er greit å ha en viss reserve, så tenker jeg at det nok er mer realistisk at vi ender opp med å opprettholde dagens ordning med kun en stridsvogneskadron i de mekaniserte bataljonene, men med den forskjellen at disse vil bestå av fire tropper istedenfor tre (i PBN så er vel dette allerede tilfelle etter at de absorberte stridsvogntroppen til KESK).

    Jeg håper dog at jeg tar feil. Det er en ganske bred enighet om at antallet stridsvogner bør noenlunde matche antallet stormpanservogner, og i norsk sammenheng, så kunne man kanskje til og med gått enda lenger siden vi ikke har SPVer med egen PV-kapasitet (altså, missiler) i motsetning til USA, Tyskland, Russland etc..

    Leave a comment:


  • Din_Laban
    replied
    Mulig at det her tenkes at man har tre bataljoner med 26-28 vogner hver som er mellom 78-84 vogner men da må den fjerde mekaniserte bataljonen kanskje klare seg uten stridsvogner, eller to bataljoner 26-28 vogner i to stridsvognesk'er pr bataljon, og to bataljoner 13-14 vogner i en stridvognsesk pr bataljon. Da går måltallet 84 opp.

    Leave a comment:


  • Bratwurst
    replied
    Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    Så spørs det hva han har planlagt, og når. En ting er typen, men antallet er også svært signifikant. Jeg hadde egentlig avfunnet meg med at man ville gå for en minimumsløsning med én stridsvogneskadron pr bataljon, som jeg tidligere har argumentert for er suboptimalt. Nå så jeg til min glede noen som nevnte to stridsvogneskadroner, men husker ikke hvem og hvor. Kan det ha vært ifm sjefsskiftet i 2.bataljon? Det gir i så fall en mye mer robust løsning.

    Forrige GIH uttalte i hvert fall at han var blitt lovet 84 nye stridsvogner for en tid tilbake:

    – Det er besluttet at hæren skal få nye stridsvogner, men dette må forseres. Vi må få de 84 stridsvognene hæren har blitt lovet så raskt som mulig. Det tar to år fra beslutningen blir tatt politisk, til vi kan ha stridsvognene i Norge, og da er vi optimistiske, sier hærsjefen.
    https://www.tv2.no/a/11028971/

    Dette var dog før den nye langtidsplanen var blitt offentliggjort, og det ble opplyst om at det skal bygges opp en fjerde mekanisert bataljon i Brigade Nord. Om, og i så fall hvordan, denne utviklingen påvirker løftet til Kristoffersen, vet jeg ikke, men om de mekaniserte bataljonene igjen skal bestå av to stridsvogneskadroner med 13-14 vogner hver, så er det ikke tilstrekkelig med 84 stridsvogner.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    En periode fra tidlig/midt på 90–tallet til begynnelsen av 2000-tallet hadde vi 170 stridsvogner, det maksimale antallet CFE-avtalen tillot. Det var etter at vi kjøpte et større antall Leopard I svært billig fra Tyskland etter den kalde krigens slutt. Det antallet er et bra mål å strene mot, men sikkert alt for ambisiøst.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Så spørs det hva han har planlagt, og når. En ting er typen, men antallet er også svært signifikant. Jeg hadde egentlig avfunnet meg med at man ville gå for en minimumsløsning med én stridsvogneskadron pr bataljon, som jeg tidligere har argumentert for er suboptimalt. Nå så jeg til min glede noen som nevnte to stridsvogneskadroner, men husker ikke hvem og hvor. Kan det ha vært ifm sjefsskiftet i 2.bataljon? Det gir i så fall en mye mer robust løsning.

    Leave a comment:


  • Znuddel
    replied
    Jeg registrerer at Aldrimer.no sår usikkerhet rundt anskaffelsen av nye stridsvogner. Jeg kan berolige om at anskaffelsen går som planlagt, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

    https://www.aldrimer.no/anskaffelsen...-som-planlagt/

    Leave a comment:


  • Niko
    replied
    Opprinnelig skrevet av Din_Laban Vis post
    Spørs om man har tilstrekkelig med mannskaper slik prioriteringene er.
    Eller har vært siden sent på 1990-tallet, når "intern samhandel" gjorde det viktig å skjære antall mannskaper lengst mulig ned i KOP, for at Hæren skulle "betale" mindre til FLO for PBU kostnader på lager. En forferdelig eksersis som gikk sterk ut over støtteavdelingenes potensielle utholdenhet og effektivitet - samt kapasitet for nærforsvar og slikt.
    Så vidt jeg husker så var MLRS batteriene et unntak fra nedskjæringene i KOP den gangen.

    Leave a comment:


  • Din_Laban
    replied
    Spørs om man har tilstrekkelig med mannskaper slik prioriteringene er.

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
    Detaljkommentar til det med infanterikompanier.<br/>Dette er nesten alltid snakk om mekaniserte(VBCI) eller motoriserte kompanier(VAB Griffon). <br/>Det er også åpning for å ha en Stridsvognbataljon eller eskadron med underlagte infanterikompanier eller tropper.<br/><br/>Ikke helt ulikt som når man i Norge har eskadronstridsgrupper.<br/><br/>Når det gjelder det med mannskaper så tror jeg det fort blir å gjøre seg selv en bjørnetjeneste om man bare bemanner avdelingen etter sitteplasser i hovedkampkjøretøyet. Man må ha tilstrekkelig med folk, med relevant kompetanse innen svært kort avstand.<br/>Dette spesielt da man planlegger må så små mengder panser som vi gjør.<br/><br/>
    <br/><br/>MLRS var med vilje et folksomt batteri, nettopp for å sikre at det hele tiden var nok mannskaper til å holde vognene klare til skudd. Bla innebar dette at vognmannskapene kom til dekket bord når de ble trukket inn til troppsko for å hvile. Ingen fyringsvakter, ferdig oppsatt telt osv. <br/><br/>Tempoet i panser er nok større men det er ingen grunn til at utstyr og «spesialistmannskap» ikke skal få godt med støtte.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Detaljkommentar til det med infanterikompanier.
    Dette er nesten alltid snakk om mekaniserte(VBCI) eller motoriserte kompanier(VAB Griffon).
    Det er også åpning for å ha en Stridsvognbataljon eller eskadron med underlagte infanterikompanier eller tropper.

    Ikke helt ulikt som når man i Norge har eskadronstridsgrupper.

    Når det gjelder det med mannskaper så tror jeg det fort blir å gjøre seg selv en bjørnetjeneste om man bare bemanner avdelingen etter sitteplasser i hovedkampkjøretøyet. Man må ha tilstrekkelig med folk, med relevant kompetanse innen svært kort avstand.
    Dette spesielt da man planlegger må så små mengder panser som vi gjør.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    I riktig gamle dager, da vi bare hadde selvstendige stridsvogneskadroner, var det Kdo_Under skisserer et stort problem. Man hadde selv med 4-manns besetning stor slitasje når man samtidig skulle drive vedlikehold, vakthold, etterforsyning, delta i ordremøter og få seg mat og søvn. Samvirke med infanteri var også mer tilfeldig på den tiden. Det fantes reservemannskaper til stridsvognene, men ikke mange, og jeg tror ikke de uansett ble kalt ut i noen særlig grad til repøvelser.

    Dette ble mye bedre når man fikk panserbataljoner med stormeskadroner i tillegg. Samvirke i strid var selvsagt det viktigste, men man skal ikke kimse av samvirke i bivuakk heller.

    Jeg ser fordeler med den franske løsningen, men for norske forhold er jeg skeptisk. Norske stridsvogner lar seg ikke underlegge infanterikompanier, simpelthen fordi det ikke er noen infanterikompanier å la seg underlegge (i hvert fall ikke når 2bn er ferdig konvertert). Derimot inngår man sammen i bataljoner hvor kryssunderleggelser er normalen og ikke unntaket. Altså vil hver stridsvogntropp jobbe sammen med en eller to mekinftropper (aka stormtropper) og dermed organisk ha tilgang på mannskaper som kan forestå vakthold, som et minimum. Det eneste de ikke vil kunne er å være reservemannskaper til stridsvognene. En CV-90 er også vesentlig bedre beskyttet enn en VBL, og har mobilitet som matcher stridsvognen.

    Gitt dette tror jeg ikke det er signifikant om stridsvognen har en besetning på 3 eller 4. I og med at lønn suger noe sånt som 1/3 av det norske forsvarsbudsjettet, vil jeg alltid gå for lavere bemanning der man kan gjøre det uten å tape stridsevne, og dette er muligens et slikt tilfelle.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Montasje av vognene i Norge er svært viktig om man kan holde det på relativt lave nivåer slik som CV90, som i stor grad ble montert i Norge.
    Da får man bred politisk enighet på stortinget om at investeringen er lur, og man kan få fremtidige investeringer når dette trengs.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Opprinnelig skrevet av aquila Vis post
    Jeg er riktig nok kavalerist, men i den lette enden (kjørte bensin reinsdyr). Så kan noen forklare hvorfor man må ha en følgebil med 3 stykk ekstra pax dersom man reduserer mannskapet på selve vogna fra 4 til 3? For få til feltvakthold og feltvedlikehold?
    Samme grunn som at de fleste oppklaringsavdelinger har 6- manns patruljer istedenfor fire. Du sliter ikke ut folk så fort.

    Når avdelingen går i hvilestilling så er det ikke unormalt at VK forsvinner i ordremøte, en 3-mannsvogn har da plutselig bare to til vedlikehold, mat, søvn etterforsyning, vakthold.
    Om man har permisjoner, skader, tap så kan stridsvognen være operativ lenger, VBL-en kan til nød klare seg med en VF.
    VBL er liten, lett og amfibisk, derfor så kan den seksjonen av stridsvogntroppen brukes som organisk oppklaring i alt fra akser til hvilestilling.

    Videre så har jeg sett hint om at Frankrike putter UAVer på VBL for å gi troppen ekstra sensorkapasitet.

    Og sist men ikke minst, for Frankrike så er det ofte viktig å ha væpnet eskorte når Stridsvognene er på TT, da er VBL perfekt fordi den har tilsvarende hastighet som en TT

    Alt dette kan virke som luksus å gi en tropp så mange kapasiteter, det som er viktig å tenke på er da kontekst.
    Franske Panseravdelinger blir ofte underlagt infanterikompanier, og deretter deployert langt avgårde*, det er da en stor fordel at det dukker opp en komplett enhet som kan ta tap og passe på seg selv uten å trekke for mye på Infanterikompaniet.

    *Doktrinen tilsier at de skal kunne gjøre dette uten spesielt mye samtrening før man går i striden.

    Leave a comment:

Fremhevede emner

Collapse
 

Sjøforsvarets organisering

Har kopiert inn noen innlegg fra tematråden om Sjøforsvaret inn her.
 

Sikkerhetsloven


(Illustrasjonsfoto: Denne posten er ikke gradert.)


Vi fikk ny sikkerhetslov 1.januar 2019: https://www.nsm.stat.no/publikasjone....-januar-2019/


Det ble utgitt en serie veileder utover høsten i fjor: https://www.nsm.stat.no/publikasjone.../veiledninger/...
 

UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet

UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet har kommet ut med en ny utgave:

https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/UD%202-1%20(norsk).pdf

...
 

Fokus: Etterretningstjenesten


Etterretningstjenesten


Etterretningstjenesten er ​Norges militære og sivile utenlandsetterretningstjeneste. ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​ ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​HVE M ER ETTERRETNINGSTJENESTEN, OG HVA GJØR VI?

Selv om tjenesten er en integrert del av Forsvarets organisasjon og virksomhet, løser tjenesten oppdrag for hele myndighetsapparatet og arbeider...
 

Fokus: Ubåttjenesten

Oppretter egen tråd for Ubåttjenesten.

Generelle ubåtnyheter postes her: https://milforum.net/forum/fagforum-...%A5t-tr%C3%A5d

Nyheter om våre fremtidige ubåter postes her: https://milforum.net/forum/fagforum-...er-212-klassen
 

100 ÅR ETTER

100 år etter Forrige århundre er fullt av dramatiske begivenheter som har formet verden helt opp til vår tid. Mange grenser i Europa er direkte resultat av de to verdenskrigene, og også i resten av verden hører vi fortsatt gjenklangen fra den svunne kolonitiden, med land som ble skapt av vinnerne fra den første krigen, og som ble selvstendig i tiden etter den andre. Denne tråden dekker gapet mel...
 

Fokus: Kystvakten

Kystvakten - En tråd for å samle informasjon og nyheter om Norges Kystvakt.



Fra Forsvaret.no




Historien: (fra Marinemuseet) Før 1905 var oppsynstoktene noe sporadisk, men den industrielle utvikling forårsaket at ekspedisjonene og toktene kom inn under mer faste former. Engelske trålere gjorde seg bemerket i de Nord Norske fa...
 

Et nytt forsvarskonsept?

I to artikler Sverre Diesen har hatt i Norsk Militært Tidsskrift avslutter den tidligere forsvarssjefen med å etterlyse et nytt, helhetlig forsvarskonsept for landet. Et komplett, detaljert konsept vil helt sikkert være gradert, men det forhindrer oss ikke i å føre en overordnet diskusjon her. I og med at jeg regner med at Diesen har tilgang til relevant gradert materiale, og han altså etterlyser...
 

Fokus: Kystjegerkommandoen (KJK)

Oppretter en egen tråd om avdelingen for aktuelle nyheter og diskusjoner.
 

NSM: Årlig risikovurdering


Ole Gunnar Onsøien
NTB scanpix

– Betydelig risiko for spionasje, sabotasje og terror


Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med ny, nedslående vurdering av IKT-trusselbildet i Norge.

– Både store og små virksomheter i offentlig og privat sektor er utsatt. Den grunnleggende sikkerheten er ikke på plass, sier direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet...
 

Fokus - Etterretningstjenestens årlige vurdering



Etterretningstjenestens rapport kan lastes ned fra lenken til høyre på siden:
http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/n ... pport.aspx

Rapporten dekker hovedpunktene:
Kode:
    Globale utviklingstrekk
    Nordområdene / Arktis
    Russland
    Afghanistan
    Pakistan
    Kina
    Midtøsten og Nord-Afrika
    Iran
    Sudan
    Somalia
    Terrorisme
    Spredning av
...
 

Fokus: KNM Maud logistikkfartøy

Regjeringen vil styrke Sjøforsvaret

Regjeringen vil anskaffe et nytt logistikk- og støttefartøy til Sjøforsvaret. Fartøyet forventes å være tilgjengelig for Sjøforsvaret fra 2014. Kostnadsrammen for totalprosjektet er 1 550 mill. kroner. Regjeringen har i dag lagt frem St.prp. nr. 70 (2008-2009) – ”Om investeringar i Forsvaret” der dette prosjektet inngår.

http://www.mil.no/start/aktuelt/pressem...
 

Fokus: Skjold-klassen kystkorvetter

Skjold-klassen: Lengde: 47.5 m bredde:13.5 største høyde: 15 m Deplasement: 273 tonn rekkevidde: 800 nm ved 40-45 knop. Hva er rekkevidden ved lavere hastighet? Jeg ville tro den kan være en smule lengre? Dette er kanskje klassifisert info siden jeg ikke har funnet det noensteder? Hvis jeg har regnet riktig så blir "payload fraction" såvidt under 15% -- er det noen som vet hva den var for Hau...
 

Naval Strike Missile (NSM)

Jeg ble litt overrasket over ikke å finne en tråd dedikert til NSM/JSM på milforum!

Etter min mening det mest spennende og banebrytende som skjer innen norsk forsvars-industri idag -- det er vel verdt en egen tråd?

Noen "basic facts" (som nok er kjent for de fleste her...):

http://www.kongsberg.com/eng/kda/pro...G/KDA/Products...

Donasjoner

Collapse
Working...
X