Milrab - gears you there

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Nye kystvaktskip

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Nye kystvaktskip

    Nye kystvaktbåter prises etter en spec fra 2013

    http://www.tu.no/artikler/bestiller-...asjoner/367473

    Dette er et veldig godt eksempel på at noen bare må fikle borti ting, selv når det ikke er nødvendig

    Jeg kjenner ikke prosjektet i detalj men har jobbet i årevis med design av såkalte maskinerisystemer for tilsvarende båter. Den kritikken Norsk Industri ved Stein Lier Hansen og fellesforbundet kommer med er fullstendig kunnskapsløs. De må klare å skille mellom state-of-the-art på komponentnivå, systemnivå og nye produkter som er i ferd med å etablere seg. Forsvarsmateriell har gitt en spesifikasjon som åpner for å benytte moderne teknologi såfremt den tilfredsstiller en del overordnede krav samt klassenotasjoner (som det er mye av på disse fartøyene). Ingenting av det de har spesifisert (av det som fremkommer i artikkelen) er umoderne på noen som helst måte og i en forsvarssammenheng mener jeg de er usedvanlig åpne/mottagelige for innspill fra verftene.

    Båtene har isklasse noe som betyr at dieselektrisk fremdrift er spot on.
    Videre er det fritt fram å velge mellom såkalt straight shaft propell og azimuth thrustere, såfremt kravene tilfredsstilles. Igjen, veldig åpent og uten bindinger til gammel teknologi. (jeg holder en knapp på azimuth-thrustere men det er en annen sak)

    Hvordan bransjesjef Lars Gørvell-Dahll i Norsk Industri, med bakgrunn som chief i marinen, kan lage styr fordi båtene mangler LNG og batterier viser bare at han er blitt kunnskapsløs. (må ha vært chief om bord i osloklassen).

    LNG er et moteord og JA teknologien gir lavere fuelkost og redusert NOx men har også en mengde ulemper som ikke passer inn i et beredskapsfartøy som skal seile i nordishavet på egenhånd. LNG tar større plass, er vanskeligere å fylle og få fyllt og har en del branntekniske ulemper. I tillegg mindre ytelse per vekt/volum.

    Andre moteord er batterier og hybriddrift. Gørvell-Dahll bemerker at motorer, altså generatorsett i denne sammenhengen, ikke liker seg ved varierende belastning, noe som inntreffer for kystvakten (og hele offshoreflåten om jeg må få bemerke det). Da mener han at man må benytte batterier som bedriver såkalt peak-shaving slik at motorene kan ligge på sine optimale belastninger (ved fast turtall). Igjen så er teknologien isolert sett helt fornuftig men det er ikke slik at et dieselektrisk anlegg er fullstendig uøkonomisk uten. Hele bakgrunnen for å kjøre dieselektrisk er nettopp å ha flere generatorsett som kan startes og stoppes for å gi en samlet ytelse som passer der og da. Dette styres av skipsdesignet som vurderer motorstørrelser og antall opp mot en mengde driftsprofiler. Svært ofte kan det lønne seg å la en motor ligge litt ugunstig fremfor å investere i mer utstyr, både volum/vekt og kapitalmessig. Batterier er store, klumpete og dyre. De må kunne forsvare seg selv utifra et kost/nytte forhold og pt. er det så vidt det lønner seg selv for offshorebåter. Det finnes andre teknologier, basert på DC distribusjon i forskjellige former, som gir tilnærmet lik effekt som batterier ved at gensettene går på optimale turtall/belastning kombinasjoner uten at nettfrekvensen påvirkes. Så vidt jeg kan se er det ingen begrensinger på denne teknologien i dette prosjektet. Merk at et batteri på skarve 1000 kWh fyller en 20-fots container.

    Det er fullstendig idioti å kalle et såpass «kraftig» design fra 2013 for umoderne. Den nye arktiske forskningsbåten som bygges i Italia for Norge i disse dager har minst like stor avstand mellom levering og design og den blir verdensledende når den tas i bruk.
    Artillery is the God of War

  • #2
    Sv: Interessante nyhetslinker

    Det er bare litt brusing med fjærene i TU med ett håp om at noen politikere skal kreve ett eller annet dyrt som de kan tjene penger på.

    Usikker på hvordan det var før men, som ingeniør må jeg si TU har gått til hundene.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

    Kommentér


    • #3
      Sv: Interessante nyhetslinker

      Har ikke studert TU over tid men i dette tilfellet så tror jeg diverse personer som ble nevnt i artikkelen gjorde seg selv og industrien en bjørnetjeneste. Det er på det rene at batterier og LNG er med oss "going forward" (bruker begrepet selv om jeg ikke har MBA), men det var helt feil prosjekt for å sette det på agendaen. De norske DE og LNG -miljøene er allerede tungt involvert med teknologiene på andre prosjekter og vi er allerede i fremste rekke både på utvikling og bruk (rederne).

      Her burde man faktisk glede seg over at en norsk og avansert kystvakt både blir designet og bygget i Norge samt at spesifikasjonen er midt i blinken for leverandørindustrien.
      Artillery is the God of War

      Kommentér


      • #4
        Nye kystvaktskip

        Kystvakten planlegger å anskaffe 3 nye skip for å erstatte Nordkappklassen, som kom på begynnelsen av 80-tallet. De nye skipene planlegges levert i 2022.

        http://www.tu.no/artikler/bestiller-...feed_most_read

        Artikkel i TU med et noe kritisk blikk på teknologien i de nye skipene.

        Edit: fant ingen tråd om nye kystvaktskip, men hvis det fins må gjerne moderatorer flytte dette innlegget.

        Kommentér


        • #5
          Sv: Nye kystvaktskip

          Kopierte inn innlegg fra nyhetstråden.

          Znuddel - mod
          Odd objects attract fire. You are odd.

          Kommentér


          • #6
            Sv: Nye kystvaktskip

            Mye murring i bransjen om dette prosjektet men det er ikke relatert til de samme momentene som kom opp i TU-artikkelen.

            Konseptstudien ble utlyst om sommeren og med kort svarfrist. (Klassisk metode for å styre hvem som får kontrakten)

            Videre er det gjort en del rare ting undervegs som har dratt prosessen ut i tid. Uten å gå i detaljer kan man trygt si at det er blitt sløst med skattepengene fordi man ikke makter å konvergere mot ett sluttprodukt men fortsetter å kladde i det uendelige.

            I skipsdesign fungerer prosessen på følgende måte

            1 Design input/kravspec
            Dette er overordnete krav som gjerne settes av reder basert på hva båten skal jobbe med, f.eks. nyttelast, hastighet, dypgang osv.
            2 Initial Design
            Her har skipsdesigneren sammenfattet kravene og endt opp med ett eller flere design som tilfredsstiller kravspec.
            Av tittelen fremgår det at man er på et førsteutkast og man har gjerne en menge opsjoner som fortsatt ikke er tatt stilling til.
            Et initial design kan også være ganske modent, litt avhengig av skipstype og hvor utbredt kravspesifikasjonen var.
            3 Basic Design
            Her begynner ting å sette seg og det er gjerne i denne fasen man utarbeider en såkalt byggespec som verftene benytter til å få frem en byggepris.En byggespec er satt opp etter et sinnrikt gruppesystem der hvert produktområde har en tallkode og en beskrivelse av ytelse/kvalitet og ofte fabrikat.Ganske likt en beskrivelse av et ferdighus, for de som har sett en slik, men mer omfattende. Alt av maskineristørrelser, hastigheter, skrogdimensjoner og andre ytelser er fastsatt og det eneste som gjenstår er såkalt detail engineering.
            4 Detail Design/Detail Engineering
            Her avklarer man det lille som måtte gjenstå av Basic Design og omsetter det hele til produksjonsunderlag. De forskjellige underleverandørene fryser sine design og man begynner å utarbeide struktur/brenne-tegninger, mekaniske sammenstillinger/interface, elektro/kommunikasjon osv. Her ligger det tusenvis av timer med engineering. Det kan fortsatt dukke opp utfordringer og ting som må avklares men det meste dreier seg om å samle trådene slik at ting faktisk kan bygges og kobles sammen.

            Når KV-konseptet nå er lagt ut for prising hos verftene basert på en litt «løs» initial design, hersker det full forvirring om hvem som egentlig styrer designet og hvor fritt man står til å levere/prise sine egne konsept. Selv om enkelte verft har knytninger til eller eier skipsdesignere er de først og fremst produksjonsbedrifter og således ikke deltakende i den «kreative» delen av prosessen. Videre må en designer de eventuelt inngår et samarbeid med, ta utgangspunkt i et utkast fra en konkurrent og søke å forbedre dette men uten den vanlige interaksjonen med sluttbruker. Mtp. Antall timer som inngår i #3 og #4 er det også litt merkelig at man ikke har avklart den første konsulentens videre rolle i prosessen. Verftene får også en stor arbeidsbelastning ved at de må prise og avklare en mengde alternativ som burde vært definert tidligere.

            Når man først er underlagt offentlige anbud hadde det vært bedre å gjort følgende:

            1 Utarbeide en kravspec – gjerne med støtte av en konsulent på timebasis basert på anbud
            2 Designkonkuranse hvor det beste initialdesignet blir valgt som vinner (typisk støttet med budsjettpriser fra verft).
            3 Vinneren av designkonkuransen utarbeider et basic design og en byggespec, i samarbeid med sluttbruker, som deretter prises ved forskjellige verft.
            4 Et sett med kriterier avgjør det vinnende verftet, ofte basert på pris, men det er mulig å flette inn andre styrende kriterier.

            Man kan også kombinere #2 og #3 for å få økt konkuranse men jo tidligere man begynner med parallelle løp jo dyrere blir det for de involverte partene.

            En annen sak som irriterer mange, spesielt tidligere befal med «litt peiling», er et overdrevet fokus på hemmelighold på en båt av denne typen.
            Artillery is the God of War

            Kommentér


            • #7
              Sv: Nye kystvaktskip

              Jeg så noen konsepttegninger for en tid siden, men jeg er spent på om denne saken kommer til å få noen konsekvenser for prosjektet / endringer i spec.
              http://www.aftenposten.no/norge/Heli...p-613739b.html

              Kommentér


              • #8
                Sv: Interessante nyhetslinker

                Lite trolig. Man kan investere i aktive rulletanker og/eller stabilisatorfinner men dette er komponenter som kan feile og da kan de ikke regnes med når helikopteret eventuelt skal ombord. Et bredere design er garantert dyrere pluss at det effektivt nullstiller prosjektet. Et stivere skip blir ikke levelig for mannskapet.

                Bildet av helikopteret gir et inntrykk av et smalt understell, noe som sannsynligvis ikke er løst i en fei. Antar dette er bakgrunnen for krengebegrensningen. Bredere eller sterkere understell trenger mer plass i buken noe det garantert ikke er på et fullspeccet kopter som dette og da er gode råd dyre.
                Artillery is the God of War

                Kommentér


                • #9
                  Sv: Nye kystvaktskip

                  Ny artikkel i TU. Bransjen er forundret (jeg er i bransjen og IKKE forundret)

                  https://www.tu.no/artikler/sjoforsva...ye-skip/376444

                  Les kommentarene etter artikkelen. Der står det mye bra.

                  Det mest idiotiske er at de gjør bransjen en bjørnetjeneste da norske bedrifter vil få store kontrakter nær sagt uansett hvilke løsninger som velges.

                  LNG på et fartøy som potensielt vil kunne bli brukt i strid er fullstendig idioti. Japanerne slet voldsomt med avdamping fra bensintanker på hangarskipene sine og bensin er vesentlig enklere å ha med å gjøre enn LNG.

                  Dual fuel er dyrere enn en vanlig dieselmotor og skal man dimensjonere ytelser basert på begge fueltypene må man ha dobbelt opp med tanker.

                  Fast aksling på propellen gir best virkningsgrad men da snakker vi store handelsfartøy med 2-taktere uten reduksjonsgear. De størrelsene vi snakker om her vil kreve et reduksjonsgear med 1 oversetting, vs. 2 oversettinger på en azimuth thruster. Det er piss i havet i forhold til fordelene man har med en azimuth-thruster. Fast aksling med hybrid elektrisk/mekanisk drift (tilsvarende Prius) er stort sett best på båter med 1 stor hovedmotor (f.eks. trålere) og mister fordelene på båter med vidt forskjellige driftsprofiler og DP klase slik som denne.

                  Igjen...dette er en bra spec'et båt som både bransje og operatør kommer til å bli fornøyd med!
                  Artillery is the God of War

                  Kommentér


                  • #10
                    Sv: Nye kystvaktskip

                    Edit:

                    Føler det er viktig å presisere en del aspekter med LNG, spesielt når teknologien finnes på en del ferger og båter som kanskje benyttes av forumlesere.

                    LNG er ikke farlig Gassen ligger lagret i væskeform og et eventuelt avkok trenger en helt spesiell miks med luft for å legge til rette for eksplosiv antenning. Det største problemet med LNG, ut ifra et sikkerhetsståsted, er at den ikke er diesel. Diesel har den fantastiske egenskapen at den egentlig ikke er spesielt brannfarlig. I teorien kan man slukke en liten brann med et spann diesel (understreker i teorien så ikke begynn med noe mythbusting på kasernen). I en stridssituasjon der et fartøy absorberer treffere og/eller blir tvunget til å operere i dårligere vær enn i fredstid så begynner rør og strukturer å gå opp i sammenføyningene og det oppstår smålekkasjer overalt. Med diesel er dette ganske håndterbart og man kan i teorien samle opp lekkasjen, kjøre den gjennom renseanlegget og tilbake på tanken, eventuelt gi F og fortsette å kjempe. LNG lekkasjer derimot, vil før eller siden kunne bygge opp en eksplosiv blanding (5-15% mix med luft) og kan da eksplodere i et lukket område. Det skal faktisk en del til før dette skjer men sånn teori kan man ikke balle med i strid. En annen ting med LNG er at den koker ved -160C og dette er ødeleggende for så vel stål som mennesker, spesielt i en stridssituasjon. I fredstid derimot er alt dette håndterbart og man ser en totaleffekt på driften som går i pluss.

                    Så kan man spørre seg hvorfor LNG? For det første er LNG et ganske rent drivstoff uten alt "vedhenget" av partikler og stoffer som følger med marin diesel. I tillegg gir LNG mindre CO2 per energimengde. Videre egner LNG seg til Otto-motorer (aka bensinmotorer med tennpluggtenning) som gir vesentlig lavere NOx enn dieselmotorer med kompresjonstenning.

                    Mye av dette kan man allikevel oppnå med et dieselanlegg, spesielt ved å designe systemene slik at man utnytter energien best mulig. I tillegg finnes det katalysatorer basert på urea (Adblue) som fikser NOx. Alt dette er mer robust enn LNG systemer men uten at det blir en miljømessig sinke av den grunn.
                    Artillery is the God of War

                    Kommentér


                    • #11
                      Sv: Nye kystvaktskip

                      Nok en TU-artikkel. Nå har politikerne kommet på banen.

                      https://www.tu.no/artikler/regjering...aktskip/376763

                      Anbefaler igjen å lese noen av kommentarene.

                      Til info så betyr egentlig diesel-elektrisk at man benytter forbrenningsmotorer for å produsere elektrisk kraft som deretter mates inn i propulsjonssystemet. Strengt tatt er det ikke noe i veien for å drive systemet med LNG-motorer selv om det står "diesel".

                      Kjør med diesel og SCR (adblue), tune inn et godt DE-system, sett en 20' battericontainer et sted på dekk og la ubåtene ta seg av grønn profil, noe de gjør til gangs.
                      Artillery is the God of War

                      Kommentér


                      • #12
                        Sv: Nye kystvaktskip

                        Det står igjen 3 verft i konkuransen.

                        http://www.smp.no/naeringsliv/2017/0...ick_articles=1

                        Dette er bra på alle måter. Forsvaret får uansett hvilket verft som blir valgt en veldig god båt, og industrien får sårt tiltrengte kontrakter og referanser.

                        Holder en knapp på Vard Langsten.

                        Det beste med denne runden er at man unngår en sånn fadese:

                        https://www.tu.no/artikler/forsvaret...r-korea/368106

                        (såfremt modde, fikse, oppgradere og forandre-trangen til forsvaret holdes i sjakk da)
                        Artillery is the God of War

                        Kommentér


                        • #13
                          Sv: Interessante nyhetslinker

                          Tu.no har visst også fått med seg at det står om tre verft.

                          https://www.tu.no/artikler/de-nye-ky...trakten/396078


                          Sent fra min E5603 via Tapatalk
                          Odd objects attract fire. You are odd.

                          Kommentér


                          • #14
                            Sv: Interessante nyhetslinker

                            Igjen skriver TU så mye vrøvl at jeg ikke har ord, iallefall i kveld. Kommer med noe i morgen
                            Artillery is the God of War

                            Kommentér


                            • #15
                              Nye kystvaktskip

                              Er nedjammet med ungepass men ser at kommentarfeltene til artikkelen kommer med passende innspill, spesielt sammenlikningen med Hiroshima[emoji23]

                              https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1777551
                              Artillery is the God of War

                              Kommentér


                              • #16
                                Sv: Interessante nyhetslinker

                                Bare for å kommentere litt om dette med skipsspesifikasjonen som er så "gammel". For slike spesialbåter er det mye arbeid som ligger bak å samle alle ytelser/kapasiteter/funksjoner i èn pakke. Når man smelter sammen krav til hastighet, rekkevidde, sjødyktighet, cargo/lugarer, sensorer, bestykning osv. så danner man en ramme som egentlig ikke har noen holdbarhetsdato. Dette kalles en outline/initial spec. og er det viktigste dokumentet for sluttbruker fordi det betyr at de kan løse sine oppdrag.

                                Videre kan man tidlig treffe en del overordnede beslutninger rundt f.eks elektrisk fremdrift, antall propeller, isklasse, DP-klasse m.fl. Innenfor dette så kan man fint installere state of the art hva gjelder dieselmotorer, frekvensomformere, el-distribusjon og annet utstyr som TU påstår er opphengt anno 2013.
                                Artillery is the God of War

                                Kommentér


                                • #17
                                  Sv: Nye kystvaktskip

                                  Da er det sluttforhandlinger med VARD Langsten i Tomrefjorden i M&R om de nye kystvaktbåtene. Dette er nok ett av de beste verftene i landet og sammen med kapasitetene til VARD-konsernet ellers ligger vi godt an til å få noen skikkelige båter den dagen de blir levert. Tommel opp.

                                  https://www.tu.no/artikler/forsvaret...sninger/409467

                                  Når det gjelder utspillene til Jør Eggum i Fellesforbundet og Tord Lier Hansen i Norsk Industri så har jeg vel konfirmert samtlige på forumet slik at dere nå vet at de tar fullstendig feil.

                                  Synes forøvrig forsvarsmateriell uttaler seg greit her, og det er helt riktig at man kan forholde seg til en rammespesifikasjon og en mengde klassenotasjoner og fortsatt sikre seg state-of-the-art, selv noen år etter.

                                  Staten kjører allerede et bra løp i forhold til å få inn batteri og gass på bilferger og der får man også god samfunnsverdi når materiellet samtidig blir nytt.

                                  Skulle fellesforbundet og Norsk Industri brukt kreftene på dette temaet kunne de heller sett på hvor lite vi presser den utenlandske cruisenæringen i forhold til utslipp og støy når de gjør sine stopp langs kysten, samtidig som de største leverandørene av løsninger holder til i kongeriket. Da er det panikk for at en bunadselger inne i en fjord skal få redusert omsetningen...

                                  #borlangsenfjordogerdrittleieksos
                                  #borlangsenfjordoghatertyskslagerpo pfrasoldekketmidtpånatten
                                  Artillery is the God of War

                                  Kommentér


                                  • #18
                                    Sv: Nye kystvaktskip

                                    Siden vi er inne på emnet skip; jeg har latt meg fortelle at f.eks sivile lasteskip er uøkonomiske i drift, da de er beregnet for å gå i en bestemt hastighet med en gitt last. Stemmer dette også for krigsskip, eller står man friere her?
                                    I forhold til en løpende problematikk tilgjengeliggjøres kompetansehevingen utenom vesentligheten.

                                    Kommentér


                                    • #19
                                      Nye kystvaktskip

                                      Det er omvendt.

                                      Sivile skip, feks et stort containerfartøy fra Maersk, er optimalisert for 1 kondisjon og har veldig god virkningsgrad akkurat der. De største 2-taktsdieslene som disse skipene er utstyrt med kan ha termiske virkningsgrader (totalvirkningsgrad med eksoskjel ++) på opp mot 60 prosent.

                                      Orlogsfartøy er notorisk dårlige på dette da de gjerne har høye ytelser som ikke benyttes til daglig, noe som gjør at propeller, motorturtall og skrogform opererer suboptimalt i "vanlig" drift.

                                      Analogen er en bil med ett gir og krav til høy hastighet fordi du en sjelden gang skal til Tyskland og ligge i venstrefilen. Fuel og clutchforbruket i Norge blir deretter.

                                      Fregattene våre har tildels løst utfordringen med at de kjører en retractable azimuth thruster fra baugen som kan benyttes ved lave hastigheter. Denne drives dieselelektrisk sammen med lanterner og vannkokere, fra en nøye tilpasset diesel som da typisk ligger på 80% av såkalt maks kontinuerlig effekt, som er der virkningsgraden er på topp.

                                      Mariner har generelt en allergi mot vripropeller og elektrisk fremdrift som begge er teknologier som gir bedre økonomi utenfor såkalt designkondisjon. Det skal helst være stål direkte på hele veien og en slegge i et skap ved siden av . Minst mulig leamikk

                                      Edit: en kondisjon er i denne sammenhengen først og fremst en gitt hastighet og en dypgang(last). Det kan i tillegg være et propulsjonsoppsett hvis det finnes flere alternativ/konfigurasjoner for å mate propellene med effekt på den gitte båten, altså som på en hybridbil.
                                      Artillery is the God of War

                                      Kommentér


                                      • #20
                                        Sv: Nye kystvaktskip

                                        PÅ KV Svalbard monterte vi poder og det er noen år siden nå.
                                        Trenger bare litt flaks, så går det godt

                                        Kommentér


                                        • #21
                                          Nye kystvaktskip

                                          Dieselelektriske men såvidt jeg husker har KV Svalbard faste propeller og atpåtil isklasse så der er det snakk om en kompromissløsning

                                          Edit: fast propell på poddene altså, as opposed to vridbare blad
                                          Artillery is the God of War

                                          Kommentér


                                          • #22
                                            Sv: Interessante nyhetslinker

                                            Presiserer at dieselelektrisk fremdrift og Podder er en god løsning ift virkningsgrad og ulempen med fast propell kan tildels kompenseres elektrisk.

                                            Ulempen med isklassede podder er at de ser ut som en gris montert i en dreiebenk pga relativt liten propelldiameter. Dette er grunnet klassekrav som kommer når det er snakk om is.

                                            En tommelfingerregel er at en god propell er stor og går sakte
                                            Artillery is the God of War

                                            Kommentér


                                            • #23
                                              Sv: Nye kystvaktskip

                                              På en båt med isklasse er jo også propellstørrelse vesentlig.
                                              Skal ikke se bort i fra at disse båtene (slik som andre KV fartøy) blir brukt som lette isbrytere.
                                              Og jo større propell man har jo mere dreiemoment (thrust) får man også.
                                              Siden plassmangel blir et problem med azi-podder (pga isskjold og div andre løsninger)
                                              Så er jo fast aksling ikke så dumt.

                                              Om det heller burde vært en vridbar propell med fast turtall er en annen sak

                                              Kommentér


                                              • #24
                                                Sv: Interessante nyhetslinker

                                                Det finnes en rekke forskjellige isklasser men det som kjennetegner de hardeste, DNV polar class 7 og nedover, er at de påvirker propelldesignet i tillegg til skroget. De tøffeste propellene et laget for å bakke rett inn i isen som en fres mens de med lettest klasse skal tåle støt som følger av isklumper i vannet. Alle disse kreftene omsettes til faktorer i klassereglene som i praksis krever kraftigere akslinger, tannhjul og propellblader. En typisk høyt isklasset azimuth thruster på 7.5 MW kan klare 12 MW med de samme komponentene, uten isklasse.

                                                Propellstørrelse er vesentlig da en større propell har høyere dreiemoment enn en mindre, gitt samme effekt. Det er derfor lettere å lage en liten propell når man jobber med isklasser.

                                                De kraftigste ispropellene er forresten laget i massivt rustfritt stål

                                                Dreiemoment og thrust er ikke det samme.

                                                Podder har ikke isskjold meg bekjent. (Hva mener du egentlig? Dyse?)

                                                Fast aksling er ikke noe særlig i is da disse krever "strutter" (stag som holder oppe akslingen) og ror. I tillegg har de begrenset med sidekraft, egentlig manøvrering generelt, noe man ønsker under arbeid i is. Flapror og høy isklasse er å be om problemer.

                                                Vridbar propell og fast turtall har ingen knytning. På fremdriftspropeller benytter man i 99 % av tilfellene en kraftkilde med variabelt turtall, enten en dieselmotor eller en elektromotor med frekvensstyring. Man benytter da en såkalt kombinatorkurve som er en forhåndsberegnet tabell over optimal propellstigning (samme som vridning) ved et gitt turtall og dreiemoment fra kraftkilden.

                                                Fast turtall og vripropell benyttes i dag bare på tunnel thrustere med "billige" av/på elektromotorer, feks handelsfartøy som ikke benytter de så ofte. Det bråker og suger fuel men er billig og enkelt.
                                                Artillery is the God of War

                                                Kommentér


                                                • #25
                                                  Sv: Nye kystvaktskip

                                                  Jeg husker ikke om kV Svalbard hadde vridbare propeller men selve poden/huset var ganske massiv, lurer på om den veide rundt 25 tonn. På Norne skipet (FPSO) skiftet vi en ute på feltet og den tror jeg veide 12,5 tonn.
                                                  Trenger bare litt flaks, så går det godt

                                                  Kommentér


                                                  • #26
                                                    Sv: Interessante nyhetslinker

                                                    Det stemmer sikkert. Podder er svære greier fordi elektromotoren kjører samme (lave) turtall som propellen. Effekt er lik turtall x dreiemoment . Lavt turtall = høyt dreiemoment. På en elektromotor betyr mer dreiemoment mer kobber, noe som drar opp vekten.

                                                    Azimuth thrusterne (altså en gearet thruster med motor plassert inne i skipet) på forskningsskipet Kronprins Haakon som snart er klar for levering veier 175 t hver, pluss olje.

                                                    Podder på marinefartøy kan ha noen ulemper hvis de driver med ASW eller annet som krever sensorer under vann. Dette pga en spesiell type støy som genereres av statoren i motoren, når magnetfeltene går av og på.
                                                    Artillery is the God of War

                                                    Kommentér


                                                    • #27
                                                      Sv: Nye kystvaktskip

                                                      TTT

                                                      https://www.skipsrevyen.no/vard-forh...p-til-4-8-mrd/
                                                      Artillery is the God of War

                                                      Kommentér


                                                      • #28
                                                        Sv: Nye kystvaktskip

                                                        https://www.defensenews.com/smr/nato...ges-in-arctic/

                                                        Defence News har vært på en studietur rundt Svalbard ombord KV HARSTAD, og i den forbindelse melder de at den nye klassen skal hete JAN MAYEN-klassen. Noen som kan bekrefte/avkrefte?

                                                        Kommentér


                                                        • #29
                                                          Sv: Nye kystvaktskip

                                                          I disse KV tider så begynte jeg å mimre litt for meg selv, for det er snart lenge siden KV Svalbard tøffet sin første tur ca 18 år og like lenge siden jeg jobbet på verft. Men i diskusjonen lengre opp så er teknologi og dieselelektrisk diskutert. Så jeg vil bruke KV Svalbard som referanse båt. Båten hadde to poder og fire diesel motorer som produserte strøm, det er egentlig litt smart med flere motorer da det øker driftssikkerheten. En annen fordel med flere motorer er mindre motor eller mindre masse i bevegelse i hver motor og mindre deler altså i vekt og fysisk størrelse, noe som letter arbeidet og logistikken med motoren. En fiske båt som jeg var med å bygde som lærling i Sandnessjøen var EROS, den hadde to motorer som gikk inn på samme gir før det gikk ut i en propellaksling, den hadde en del innkjøringsproblemer med sync av motorene.

                                                          Poder VS aksling:
                                                          Dette er absolutt bare min refleksjon bygget på min erfaring og trenger ikke å være rett eller galt da det er folk med hode som er betalt for å tenke på slikt ref: 88charlie: og ikke meg mekanikeren.
                                                          De to båtene jeg har jobbet med podene på er KV Svalbard og Norne. Kv Svalbard var ny montering og Norne var bytte av poder. Hoved trekke med de båtene er at vedlikehold er mulig mens båten er i drift, mye paga av at motorene ikke er mekanisk koblet sammen med poden og at det er flere veier energien kan overføres på. Norne er en FPSO som ligger fast ute på feltet, men selv da byttet vi en pod. Det var en litt spesiell operasjon men mulig for de andre podene var i drift og tørreten hjalp sikkert mye på stabiliteten, selve skifte av poden tok ca ni timer mens jobben rundt tok noen uker. Jeg mener Poder gir fleksibilitet i vedlikehold, design og bruk men jeg tipper det koster Heroin.

                                                          Akslings betyr maskinoppretting og store akslinger er mekaniker porno (et uttrykk for moro på jobb). jeg tror det er en rimeligere løsning, enklere og det innbefatter ikke elektrikere som kan kødde til ting jeg ikke forstår. En lang propell aksling slik som vi monterte i noen supply båter hvis jeg husker rett var ca 18m noe som fører til fysiske utfordringer som temperaturutvidelse. Temperaturutvidelse er en gremlings i maskinoppretting som kan føre til havari. Hvis båten benyttes i arktiske farvann og er designet for det så virker det bra, hvis samme båt kjører til ekvator og temperaturen stiger med noen grader så kan det påvirke forholdet mellom aksling, gir og propell selv om det skal være plass til utvidelsen, men jeg må si at jeg selv ikke har sett feilene på båt men på annet maskinutstyr i industrien som har vært utsatt for temperatur forandring som deretter har ført til lagerhavari eller koblinger som havarerer. Vibrasjon er en faktor jeg tror akslingsbåter er mer utsatt for en poder og vibrasjon betyr slitasje på alt som utsettes for vibrasjon, selv et sikringsskap. Et klassisk eksempel fra lokal industri er et stort kulelager som ligger i hyllen på lagret i noen år, vibrasjonene i bygget var nok til at lagret hadde fått slitespor i lagerbanen og kunne ikke brukes. Vibrasjon er også utmattende over tid så jeg tipper en besetning på en båt med mindre vibrasjon har det bedre.

                                                          Valg av drivstoff er litt vanskelig for vi er inne i en tid da mye kan skje. Batteri, LNG og hydrogen tror jeg ikke er modent nok for et militært fartøy for en liten nasjon som Norge med begrenset midler og FLO som er best på F-34. Diesel er et stoff som vi har logistikk for å håndtere og gir minimalt med nye opplevelser i en hardt presset hverdag. Jeg tror ved valg av drivstoff så er det greit for oss å være konservativ, det finnes sikkert bedre løsninger på papiret, men dette er for krig og plan B er livbåt i arktisk.
                                                          Trenger bare litt flaks, så går det godt

                                                          Kommentér


                                                          • #30
                                                            Sv: Nye kystvaktskip

                                                            Er det kjent hvilke militær kapasitet skipene skal ha, tenker på våpensystemer og sensorer?
                                                            Si vis pacem, para bellum

                                                            Kommentér

                                                            Annonse i emne

                                                            Collapse

                                                            Fremhevede emner

                                                            Collapse
                                                             

                                                            Sikkerhetsloven


                                                            (Illustrasjonsfoto: Denne posten er ikke gradert.)


                                                            Vi fikk ny sikkerhetslov 1.januar 2019: https://www.nsm.stat.no/publikasjone....-januar-2019/


                                                            Det ble utgitt en serie veileder utover høsten i fjor: https://www.nsm.stat.no/publikasjone.../veiledninger/...
                                                             

                                                            UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet

                                                            UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet har kommet ut med en ny utgave:

                                                            https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/UD%202-1%20(norsk).pdf

                                                            ...
                                                             

                                                            Tema: Hæren

                                                            I går overtok generalmajor Eirik Kristoffersen som Sjef Hæren ved en seremoni på Bardufoss.



                                                            Her avbildet sammen med sin sjefssersjant Rune Wenneberg. Som generalen skriver på FB: «Sjefer kommer og går, sersjantmajorer består.»...
                                                             

                                                            Informasjon: Språk- og etterretningsutdanning

                                                            Språk- og etterretningsutdanning

                                                            Utdanningstype: Fagutdanning

                                                            Sted: Oslo

                                                            Varighet: 2,5 år

                                                            Avdeling: Forsvarets etterretningsskole

                                                            Søknadsfrist: 15. april 2019





                                                            I 2019 gjennomføres opptak til et utdanningsløp bestående av russisk språk, etterretningsfag, og befalsutdanning. Utdanningen vil vare...
                                                             

                                                            Elektronisk krigføring

                                                            Dette er jo et høyst aktuelt tema som mange nasjoner har nedprioritert over tid. Kom nylig over noen artikler som kan være av interesse for videre diskusjon:

                                                            EK i Ukraina: https://jamestown.org/program/russia...al-imaginable/

                                                            USA's respons på en teknologi som kan forminske deres teknologiske overlegenhet: http://breakingdefense.com/2016/0...
                                                             

                                                            Nordic Common Uniform System - Prosjekt P4019

                                                            Dette prosjektet er så smått i gang.

                                                            Offisiell link fra Forsvaret er her:

                                                            https://forsvaret.no/forsvarsmateriell/prosjekter/p4019 Der kan en infobrosjyre om prosjektet lastes ned - link på høyre side. Denne tråden er begrenset til bekledningen som skal anskaffes, ikke de øvrige komponentene. Noen rammefaktorer for diskusjonen: ...
                                                             

                                                            NSM: Årlig risikovurdering


                                                            Ole Gunnar Onsøien
                                                            NTB scanpix

                                                            – Betydelig risiko for spionasje, sabotasje og terror


                                                            Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med ny, nedslående vurdering av IKT-trusselbildet i Norge.

                                                            – Både store og små virksomheter i offentlig og privat sektor er utsatt. Den grunnleggende sikkerheten er ikke på plass, sier direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet...
                                                             

                                                            Russiske radarsystemer og stasjoner

                                                            Starter en informasjons- og nyhetstråd om russiske radarsystemer og radarstasjoner. Alt fra åpne kilder som Wikipedia, nyhetsartikler og analyser. Både som følge av økt opprusting ifm konflikten i Ukraina, NATOs rakettskjold som russerne syntes er en svært dårlig ide, og russernes påfølgende modernisering og utrulling av ulike EW (eary warning) systemer samt pga den generelt økte spenningen mellom...
                                                             

                                                            Fokus - Etterretningstjenestens årlige vurdering



                                                            Etterretningstjenestens rapport kan lastes ned fra lenken til høyre på siden:
                                                            http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/n ... pport.aspx

                                                            Rapporten dekker hovedpunktene:
                                                            Kode:
                                                                Globale utviklingstrekk
                                                                Nordområdene / Arktis
                                                                Russland
                                                                Afghanistan
                                                                Pakistan
                                                                Kina
                                                                Midtøsten og Nord-Afrika
                                                                Iran
                                                                Sudan
                                                                Somalia
                                                                Terrorisme
                                                                Spredning av
                                                            ...

                                                            Donasjoner

                                                            Collapse
                                                            Working...
                                                            X