Milrab - gears you there

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

M-109

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • M-109

    Den store M-109 tråden!

    Nøkkelinfo:

    Første prototype: 1956 (!)
    Tatt i bruk av US Army: 1963
    Tatt i bruk av Hæren: 1969
    Kaliber: 155mm
    Vekt stridsklar: Drøye 25 tonn
    Motor: Detroit Diesel, 440 HK (GNM-versjon)
    Rekkevidde: 30km


    Litt om den norske versjonen M-109A3GNM (oppgradert 2006, første vogner overlevert Artilleribataljonen februar 2007):

    http://www.fofo.no/Gammelt+skyts+tre...b7C_wZfW3o.ips
    http://www.mil.no/flo/btv/start/aktu...ticleID=115384


    http://www.mil.no/flo/btv/start/aktuelt ... eID=155773
    Om levetidsforlengelsen fra M-109A3GN til M-109A3GNM m/videoklipp

    Noen bilder:


    M-109A6 Paladin (USA)


    Gresk M-109 med maks elevasjon


    Canadisk M-109A5


    Kortrørs M-109 i Vietnam, 1968


    Israelsk M-109 "Doher"


    M-109A6 Paladin under skyting i mørke


    Spansk M-109 ruller på land i Egypt under amfibieoperasjon ifm Øv Bright Star 01/02


    Canadiske M-109 klar til parade, 1968!


    Tysk M-109G og Panzerhaubits-2000 i et Bundeswehr mob-lager


    Nederlandsk M-109A2 på NATO-øvelse i Tyskland

    M-109 i Norge:


    PK-3 døpt "Nemesis", M-109A3GN


    M-109A3GNM på TT krysser svenskegrensa ifm Nordic Artillery Exercise 2008


    OK-4, M-109A3GNM, etterforsynes med granater i Setermoen skytefelt


    M-109A3GN skyter skarpt på Hjerkinn på 90-tallet


    M-109A3GNM ruller ved Lapphaugen, Troms


    M-109A3GNM (OK-2) i stilling mot Liveltskardet, Setermoen


    Kanonmannskap klargjør granater til skarpskyting



    *********************************** **************************

    GJØR RÆT - FRYGT INGEN!

  • #2
    Re: M-109

    Åffer er det ikke bilder av Nils skyts her da ?
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

    Kommentér


    • #3
      Re: M-109

      Tja du kan jo laste opp litt i fra ditt tidligere Batteri ,hvis du er FA Mann .

      Kommentér


      • #4
        Re: M-109

        Opprinnelig skrevet av Sofakriger
        Åffer er det ikke bilder av Nils skyts her da ?
        Kanskje det har sine grunner

        Jeg har ikke bilder av en eneste NK.

        Kommentér


        • #5
          Re: M-109

          Det er kanskje verdt å nevne at de norske selvdrevne felthaubitsene ble levert i perioden 1969 til 1972 og var av type M109G, dvs. en tysk, forbedret versjon av M109, identisk med de som ble innført i Bundeswehr. Selve skytset var av tysk konstruksjon (produsert i Norge) og litt forskjellig fra de amerikanske (forbedret lukkemekanisme og munningsbrems som ga lengre rekkevidde), og det var også siktene. Rekkevidde var 18 km.

          Et stort moderniseringsprogram ble utført i perioden 1986-1990. De ble bragt opp til M109A3G standard, en tysk versjon av amerikanske M109A3, men ikke helt identisk. Selve skytset ble byttet ut med et betydelig lengre skyts, samme som var i tauet felthaubits FH-70 med løpslengde L/39, rekkevidde 24,7 km uten base bleed, 30 km med base bleed.
          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

          Kommentér


          • #6
            Re: M-109

            Opprinnelig skrevet av hvlt
            Det er kanskje verdt å nevne at de norske selvdrevne felthaubitsene ble levert i perioden 1969 til 1972 og var av type M109G, dvs. en tysk, forbedret versjon av M109, identisk med de som ble innført i Bundeswehr. Selve skytset var av tysk konstruksjon (produsert i Norge) og litt forskjellig fra de amerikanske (forbedret lukkemekanisme og munningsbrems som ga lengre rekkevidde), og det var også siktene. Rekkevidde var 18 km.

            Et stort moderniseringsprogram ble utført i perioden 1986-1990. De ble bragt opp til M109A3G standard, en tysk versjon av amerikanske M109A3, men ikke helt identisk. Selve skytset ble byttet ut med et betydelig lengre skyts, samme som var i tauet felthaubits FH-70 med løpslengde L/39, rekkevidde 24,7 km uten base bleed, 30 km med base bleed.
            I og med at de ulike bakstykkene på tysk vs. "standard" utgaven av M109 modellene, så har jeg noen spørsmål om artilleritermer på norsk.

            Den tyske varianten av M109 er i følge engelsk terminologi utstyrt me "a sliding breech block" mens "standard" utgavene av M109 er utstyrt med en "interrupted screw type breech" eller "De Bange type breech", etter vedkommende franskmann som opfant denne "breech"-varianten.
            Breech = bakstykke og sliding breech = kilebakstykke" eller noe sånt?
            Med "sliding breech" oppnår man etter som jeg forstår gasstetting mot "breechen" ved at drivladningen plasseres i en messinghylse som ekspanderer mot kammerveggen, tilsvarende en metallpatron i et gevær?
            Mens på skyts utstyrt med "interrupted screw/De Bange screw" oppnår gasstetting ved at framkanten av "breechen" er utstyrt med en asbestpute eller dylikt som ekspanderer mot kammerveggene når drivladningen går av?

            Av skyts i det norske artilleriet, utover M109, så er tauet 105 mm haubits M101 utstyrt med "sliding breech", mens tauet 155 mm haubits M114 utstyrt med en "interrupted screw type breech"?

            Av andre engelske termer på området så antar jeg at "craddle" = "vugge" og "recuperator" = "tilbringer" eller noe sånt?

            Kommentér


            • #7
              Re: M-109

              En skikkelig artillerist får svare på terminologi-spørsmålene.

              Men jeg kan bare legge til at 48 norske tauede M114 155 mm felthaubitser fra 50-tallet ble ombygget til M114/39 i tiden 1988-1990. Dette var en fullstendig ombygging som ga disse helt andre egenskaper enn de tidligere hadde hatt. Denne ombyggingen var et norsk-dansk-nederlandsk prosjekt, det ble ombygget 96 danske, 48 norske og 82 nederlandske skyts. Det var det nederlandske firmaet RDM Technology BV som ledet dette, men de nye kanonrørene ble produsert av Bofors. Som navnet sier var dette L39 skyts, og de ballistiske data var identiske med data for M109A3G.
              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

              Kommentér


              • #8
                I forbindelse med anskaffelse av nytt artilleri til både Norge og Danmark drar jeg opp denne tråden igjen. Er det noen som har flere detaljer om de forskjellige variantene av M109 Norge har hatt de siste 45 årene?

                Norge anskaffet altså 1969-1971 126 stk. M109G. Disse var altså identiske med den tyske versjonen, og hadde en forbedret kanon i forhold til de tidlige amerikanske kanonene, med en del lengre rekkevidde (18,5 km). Kanonrørene for de norske M109G ble produsert av Kongsberg Våpenfabrikk. Men har noen mer data på denne kanonen, hva var f.eks. rørets lengde? Hvor stor var egentlig forskjellen på denne kanonen og den som ble brukt i amerikanske M109 og M109A1? Det er forskjell i låsen og i rekylbremsen,som nevnt over av Gammeloppklesk, var det flere forskjeller (f.eks. løpslengde)?

                Så er det ombyggingen til M109A3GN som ble foretatt 1986-1990. Jeg regner med at "N" betydde at det var noe forskjell på norske M109A3GN og tyske M109A3G? Hvor stor var den forskjellen? Og hvor mange M109G ble egentlig ombygd? I 2006 hadde i hvert fall Norge 56, var det det antallet som hadde blitt ombygd/modernisert 1986-1990? Ble de øvrige 70 skrotet, brukt som delevogner eller hva? De ble altså (i likhet med de tyske M109A3G) utstyrt med den kanonen som var utviklet for den britisk-tyske-italienske tauede felthaubitsen FH-70 (i Tyskland omtalt som FH155-1) med L/39-løp og "a vertical sliding block breech that provided obturation".

                Kanonen på 48 stk gamle norske tauede M114 ble samtidig (1988-1990) byttet ut med denne kanonen, i et dansk-norsk-nederlandsk samarbeid, slik at de ble M114/39. Er det noen som vet når de norske M114/39 ble skrotet? De 96 stk danske ble skrotet omkring 2005.

                Så har vi den siste ombyggingen, til M109A3GNM, som er de vognene vi har nå. Denne ombyggingen foregikk 2006-2007 og omfattet nytt 24V-aggregat og viftesystem, nye varmeapparat, ny dynamo, intercom og en såkalt V0-radar som måler utgangshastigheten til prosjektilet, samt nytt GPS- og treghetsbasert navigasjons- og posisjoneringsutstyr, og også nytt kaldstart-system for motoren. Kontrakten gjaldt 12 stk, med opsjon på ytterligere 2. Vet noen om det var 12 eller 14 som ble oppgradert? Er de øvrige beholdt som "delevogner" eller er de hugget?
                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                Kommentér


                • #9
                  Og hvor mye av en M109A3GNM er opprinnelig fra 1969-1971? Foruten det som er nevnt tidligere med at hele kanonen og en del annet har blitt byttet, har mye av selve vognen blitt byttet under oppgaderingene 1986-1990 og 2006-2007? Hva med ting som motor, girkasse, beltedrev etc.? Kan det sammenlignes med f.eks. oppgraderingene av M113 som har skiftet nesten alt unntatt chassiset/panseret?
                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                  Kommentér


                  • #10
                    N-oppgraderingen er kun utstyrsboksene(tårnboksene) på tårnet(litt usikker på om det er de foran, bak eller alle sammen).

                    Skal lete litt i noen manualer jeg har liggende, og se om det står noe om det du lurer på. Vent, slutt.
                    Last edited by Hawk; DTG 291919A Jan 14, .

                    Kommentér


                    • #11
                      Beklager, får ikke bidratt med noe, sto ingenting av interesse der..

                      Kommentér


                      • #12
                        Det er av interesse at CFE-avtalen som ble forhandlet 1989-1990 ga Norge et øvre tak på 491 artillerienheter, visstnok det Norge hadde da. Definisjonen på artillerienheter omfattetet 107 mm bombekastere, men ikke 81 mm BK. Det omfattet ikke kystartilleri. Det er en enorm differanse til dagens antall. Ca. 1990 hadde altså Norge minst 56 stk. M109A3GN og 48 stk. M114/39 moderne (nylig ombyggede/oppgraderte) 155 mm felthaubitser, muligens opp til 70 M109G til, jeg vet ikke om også et antall ikke-oppgraderte M114 ble opprettholdt i mob-avdelinger. Vi hadde ca. 100 M30 107 mm bombekaster (28 selvdrevne), men det største antallet skyts må allikevel fremdeles ha vært M101 105 mm felthaubitser fra den amerikanske våpenhjelpen på 1950-tallet, hvorav en del var i bruk til godt ute på 90-tallet.

                        Lavere prioriterte brigader hadde 105 mm artilleri, bl.a. Brig 1 i Østfold og Brig 2 i Telemark/Vestfold/Buskerud (henholdsvis LFABN 1/AR1 og LFABN 2/AR1). Etter ombyggingen av M114 til M114/39 ble feltartilleribataljonen i Brig 13 omvæpnet fra M109G til M114/39. Brig 13 fra Trøndelag var planlagt overført stort sett landeveien til Ofoten-området ved mobilisering, og omvæpningen til tauet artilleri var nettopp ment å gjøre denne brigaden mer strategisk mobil for å lette denne transporten. Jeg vet ikke hvilken brigade som var den andre som fikk M114/39-basert feltartilleribataljon (det var to slike bataljoner).
                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                        Kommentér


                        • #13
                          Opprinnelig skrevet av Gammeloppklesk Vis post
                          Den tyske varianten av M109 er i følge engelsk terminologi utstyrt me "a sliding breech block" mens "standard" utgavene av M109 er utstyrt med en "interrupted screw type breech" eller "De Bange type breech", etter vedkommende franskmann som opfant denne "breech"-varianten.
                          Breech = bakstykke og sliding breech = kilebakstykke" eller noe sånt?
                          Så vidt jeg finner heter det kilemekanisme, mens altså de amerikanske hadde skruemekanisme. Men hvordan kilemekanisme fungerer på en kanon (og i forhold til skruemekanisme, skruemekanisme høres forresten temmelig logisk ut) håper jeg en artillerist kan fortelle.

                          Bildet under skal vise en norsk M109G, altså fra før ombygging til M109A3GN:

                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                          Kommentér


                          • #14
                            Og der fant jeg krigsoppsetningen av norsk feltartilleri på siste halvdel av 1980-tallet:

                            Det var da oppsatt 6 selvdrevne middelstunge (med M109G 155 mm) feltartilleribataljoner, 2 tauede middelstunge (med M114) feltartilleribataljoner og 11 lette tauede (med M101 105 mm) feltartilleribataljoner, samt tre selvstendige feltartilleribatterier. Til sammen besto disse av 126 stk. M109G, 48 stk. M114 og 228 stk M101, til sammen 402 skyts.

                            CFE-taket på 491 artillerienheter tyder altså på at Norge hadde 89 stk. M30 107 mm tunge bombekastere, noe som stemmer med mitt omtrentlige tall på omkring 100. Kvantiteten var i hvert fall bra! Når det gjaldt ildledningsutstyr var det norske i verdensklasse på 80-tallet, kvaliteten på 105 mm skytset derimot....
                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                            Kommentér


                            • #15
                              24 TBK-tropper, nok til alle infanteribataljonene i 8 brigader, i tillegg til at vel samtlige bataljoner hadde en tropp 81mm BK i tillegg. Jeg vet ikke hvordan artilleribataljonene var fordelt på brigader, men det var minst en pr brigade, og fortsatt 6 til overs.
                              Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                              Kommentér


                              • #16
                                Det var én feltartilleribataljon (lett eller middelstung) i hver brigade. I tillegg var det en del bataljoner på nivå over brigade (under distriktskommando eller landforsvar/forsvarsdistrikt) som f.eks. kunne brukes til å forsterke brigader eller til å gi ildstøtte til lokalvernbataljoner. F.eks. hadde Østre Oslofjord Forsvarsdistrikt (FDI 1) 1 lett og 1 middelstung feltartilleribataljon, i tillegg til den lette som inngikk i Brig 1, og Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt (FDI 3) hadde 1 middelstung feltartilleribataljon i tillegg til den lette som inngikk i Brig 3.

                                Alle infanteribataljoner (både feltbataljoner og lokalvernbataljoner) skulle ha to bombekastertropper, enten to 81 mm eller en 107 mm og en 81 mm (hver med 4 våpen). Tidligere (inntil ca. 1970) var 107 mm samlet i et TBK-kompani i brigaden med tre tropper, men fra begynnelsen av 1970-tallet ble de fordelt til bataljonene. Av TBK-troppene var 7 selvdrevne (oppsatt på M106A1 som Norge fikk 28 av ca. 1965), resten var oppsatt på lastevogn.

                                81 mm BK NM95 ble innført på første halvdel av 1970-tallet og erstattet tyske M/37 fra 2. verdenskrig. Med disse hadde man hatt i infanteribataljonen en tropp på 6 våpen, fordelt i 3 grupper, hver på 2 våpen, som fulgte hvert sitt geværkompani. Med NM95 (og etter hvert ny granat NM123) fikk 81 mm BK så lang rekkevidde at man fra en plass kunne støtte hele bataljonen og man gikk bort fra å fordele grupper til kompaniene og gikk altså over til å ha 2 BK/TBK-tropper, hver med 4 våpen, som kunne støtte hele bataljonen.

                                Siden (med innføring av Hugin regnemaskin) slo man sammen de to troppene til en tropp som ble operert med spredt gruppering, dvs. gruppevis med to våpen i hver gruppe. De kunne sammen beskyte samme mål, men var altså spredt gruppevis for å minske sårbarheten. Tidligere ville hver av de to troppene operere samlet (men med avstand på minst noen hundre meter mellom troppene), med våpenene på tilnærmet linje med ca. 30 meter mellom hvert våpen.

                                På 80-tallet hadde man på samme vis gått over til spredt gruppering i feltartilleribatteriene. Alt fra 50-tallet hadde man gruppert batteriene i en bataljon i god avstand fra hverandre (minst 1-3 km), men fra ca. 1985 gikk man over til også å spre batteriene i tre grupper, hver med 2 skyts, i avstand noen hundre meter fra hverandre.
                                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                Kommentér


                                • #17
                                  Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
                                  Så vidt jeg finner heter det kilemekanisme, mens altså de amerikanske hadde skruemekanisme. Men hvordan kilemekanisme fungerer på en kanon (og i forhold til skruemekanisme, skruemekanisme høres forresten temmelig logisk ut) håper jeg en artillerist kan fortelle.
















                                  Last edited by Hawk; DTG 302004A Jan 14, .

                                  Kommentér


                                  • #18








                                    Noen crappy bilder, sorry for det

                                    Kommentér


                                    • #19
                                      Artige bilder. Så vidt jeg forstår er en kilemekanisme en avansert form for en "dørslå". At man fikk lengre rekkevidde med den tyske kilemekanismen enn med den amerikanske skruemekanismen må vel skyldes at man fikk bedre tetning?

                                      Noe jeg glemte over var at i omtalen av feltartilleriets oppsetning fra siste halvdel av 1980-tallet sto det at noen bataljoner hadde 3 batterier og noen 4 (i Brigade 78-oppsetning skulle man ha 3 batterier pr. bataljon, mens man i Brigade 90 skulle ha 4). Dermed går det opp at 67 batterier kunne bli 19 bataljoner og tre selvstendige batterier.

                                      Ellers fant jeg nå at visstnok ble alle de 126 M109G ombygd til M109A3GN 1986-1990. Alle de lette feltartilleribataljonene og -batteriene ble nedlagt på 1990-tallet, de siste M101 105 mm felthaubitsene ble tatt ut av oppsetningen i 1997. De var produsert i perioden 1941-1953, og hadde jamen blitt uttjente.

                                      I følge det som sto hadde feltartilleriet i 1997 8 middelstunge feltartilleribataljoner, 2 tauede med 48 stk. M114/39 og 6 selvdrevne med 126 M109A3GN (og ventet i tillegg på å få 2 MLRS-batterier med 6 utskytningsenheter hver, som var bestilt). Da ombyggingen av henholdsvis M109G og M114 ble utført på slutten av 80-tallet var det ment å forelenge levetiden med ca. 15 år, dvs. til ca. 2005.

                                      Og så står det altså i Forsvarets Forum i 2006 at Artilleriet da hadde 56 stk. M109A3GN, hvorav 12 (med opsjon på 2 til) skulle oppgraders til M109A3GNM. Hvor var det blitt av 70 stk. mellom 1997 og 2006, var de blitt skrapet?

                                      Fra 1990-tallet til nå har man altså gått ned fra 402 feltartilleriskyts til 12, dvs. 3% av hva man hadde... Nå hadde man jo fått de 402 skytsene billig. I utgangspunktet var de 228 M101 og de 48 M114 gave fra "Uncle Sam", mens de 126 M109G vel ble kjøpt med penger fra det norske forsvarsbudsjettet (det ble slutt på amerikansk våpenhjelp litt etter 1965). Ombyggingen av M109G til M109A3GN og av M114 til M114/39 må ha kostet en god del, sikkert en ganske stor prosentdel av hva det ville koste å kjøpe nye skyts, siden det blant annet innebar en helt ny kanon.

                                      Med Archer var det meningen å anskaffe 24 skyts, vi får se hva det nå blir til! Skal vi ha en levende feltartilleribataljon som kan støtte en brigade, eller eventuelt tre bataljonsstridsgrupper, bør man jo ha minst 24 skyts!


                                      Her fant jeg forresten noe om svakheter ved M114/39 og M109A3GN fra et hefte om historien til Fellesverkstedet ved FFI:

                                      På slutten av 1980 og litt utover i 1990 hadde Fv store oppdrag i samarbeid med det som den gang var Hærens Forsyningskommando (HFK). Det dreide seg om to forskjellige artilleriprosjekter. I forbindelse med mottakskontroll av kanoner levert fra den nederlandske produsenten RDM, hvor Fv bisto HFK, ble det avslørt alvorlige svakheter.

                                      Hæren hadde to typer 155 mm kanoner. På den ene typen, M114/39, ble det påvist svakheter ved rekylsystem og lavetter. Løsningen for rekylsystemet ble en spesiell demper som ble utviklet på Fv. Denne demperen ble påsatt samtlige norske og danske skyts (M114/39-prosjektet var i utgangspunktet et trilateralt samarbeid mellom Nederland, som pilotnasjon, samt Danmark og Norge). Løsningen ble patentert og bruksrettigheter ble solgt til den nederlandske kanonprodusenten. I tillegg ble det påvist svakheter på overlavett og lavettbein. Overlavetten ble som følge av dette modifisert mens lavettbeina ble byttet ut med nye. Den andre typen 155 mm kanon var M109A3GN. På denne typen ble det gjort materialundersøkelse på bakstykket på samtlige kanoner. Noen av bakstykkene måtte byttes da det ble funnet sprøtt stål i dem. I 2001-2002 inngikk Fv en stor kontrakt med Forsvaret om produksjon av 130 stk nye fremførere til den samme kanontypen. Årsaken var igjen dårlig materialkvalitet som gjorde det nødvendig å skifte ut fremførerne på samtlige kanoner. Bjørn Bergersen og Gert Arnesen ledet disse arbeidene.
                                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                      Kommentér


                                      • #20
                                        Ja, det kan man godt si det er!

                                        Hørte av sjanten at det sto et antall på et beredskapslager i Gondor-området, men ta ikke det som god fisk.

                                        Kommentér


                                        • #21
                                          Sv: M-109

                                          Billedet er af en M-109G på Kongsberg Våpenfabrikk (KVG).
                                          Kilemekanismen håndbetjent i både lukke og åbnefase.

                                          Kongsberg Våpenfabrikk producerede M109G kanonerne på licens.Efter dette har de været opgraderet flere gange. Kanonen er fortsat i brug idag og kaldes M109A3GNM. Den har fået et længere rør samt en del andre opgraderinger.Kongsberg Våpenfabrikk har kun produceret en model.

                                          M109G er den tyske variant af M109 som har kilemekanisme(ikke bundskrue). Da skrogene kom til Norge så blev rør og mekanisme lavet her.De væsentligste forskelle var kilemekanisme, rør og mundingsbremsen. Det blevogså lavet andre mindre modifikationer.

                                          Kommentér


                                          • #22
                                            Sv: M-109

                                            Hei, og velkommen til forumet, kedde43:. Hadde du ment å legge til et bilde til innlegget, eller var det en kommentar til de forrige innleggene?
                                            Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                            Kommentér


                                            • #23
                                              Sv: M-109

                                              ,
                                              Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
                                              Det er av interesse at CFE-avtalen som ble forhandlet 1989-1990 ga Norge et øvre tak på 491 artillerienheter, visstnok det Norge hadde da. Definisjonen på artillerienheter omfattetet 107 mm bombekastere, men ikke 81 mm BK. Det omfattet ikke kystartilleri. Det er en enorm differanse til dagens antall. Ca. 1990 hadde altså Norge minst 56 stk. M109A3GN og 48 stk. M114/39 moderne (nylig ombyggede/oppgraderte) 155 mm felthaubitser, muligens opp til 70 M109G til, jeg vet ikke om også et antall ikke-oppgraderte M114 ble opprettholdt i mob-avdelinger. Vi hadde ca. 100 M30 107 mm bombekaster (28 selvdrevne), men det største antallet skyts må allikevel fremdeles ha vært M101 105 mm felthaubitser fra den amerikanske våpenhjelpen på 1950-tallet, hvorav en del var i bruk til godt ute på 90-tallet.

                                              Lavere prioriterte brigader hadde 105 mm artilleri, bl.a. Brig 1 i Østfold og Brig 2 i Telemark/Vestfold/Buskerud (henholdsvis LFABN 1/AR1 og LFABN 2/AR1). Etter ombyggingen av M114 til M114/39 ble feltartilleribataljonen i Brig 13 omvæpnet fra M109G til M114/39. Brig 13 fra Trøndelag var planlagt overført stort sett landeveien til Ofoten-området ved mobilisering, og omvæpningen til tauet artilleri var nettopp ment å gjøre denne brigaden mer strategisk mobil for å lette denne transporten. Jeg vet ikke hvilken brigade som var den andre som fikk M114/39-basert feltartilleribataljon (det var to slike bataljoner).
                                              Det foregikk en hel del omfordeling av M109 på 1990-tallet, og pr. 1996 så hadde 6.divisjon 24+18+18+18= 78 stk, mens brigadene i "konverteringsgrunnlaget" opprinnelig hadde 24+0 (Brig 5 hadde opprinnelig 105 mm tauet)+18= 42. Jeg husker ikke hva annet som inngikk i konverteringsgrunnlaget for divisjonen, men det var en hel del.
                                              Samtidig økte antallet M109 i Brig 15 fra 12 (ett batteri hadde opprinnelig 105 mm tauet) til 24. Det er ingen tvil om at alle disse faktisk var "på plass" i teigen.


                                              Dette var en økning fra totalt 54 stk til 102 stk M109 i Troms og Ofoten - en økning på 48, så langt jeg kan regne. Det eneste jeg husker med sikkerhet er at 6 kom fra GP. Videre regner jeg med at 18 kom fra Brig 14 (Salten).
                                              Da er fortsatt opprinnelsen til 24 stk ukjent, og jeg finner det sannsynlig at de 18 fra om-bevæpningen av Brig 13 inngår i dette tallet.

                                              De 24 siste (norske) M109 i landet pr 1996 inngikk sannsynligvis alle i Brig S?

                                              Kommentér


                                              • #24
                                                Sv: M-109

                                                Ja, Brig S ble sist på 80-tallet eller tidlig på 90-tallet omgjort fra Brigade 78 til Brigade 90 PF (panserforsterket, dvs. med 3 infanteribataljoner og en panserbataljon). Samtidig ble feltartilleribataljonen dens omgjort fra 105 mm tauet til 155 mm selvdreven (i følge "Distriktskommando Østlandet 1945-2002: hærens regionale kjempe"). Senere på 90-tallet ble den omgjort til panserbrigade, uten infanteribataljoner, men med to panserbataljoner og to PV-eskadroner som manøveravdelinger.

                                                De 48 tauede M114 155 mm haubitsene som omkring 1990 ble fullstendig ombygget i nederlandsk-norsk-dansk fellesprosjekt til M114/39 ble fordelt på to feltartilleribataljoner, en som inngikk i Brig 13 (som ble oppsatt i Trøndelag men som skulle forflyttes til Nord-Norge etter mobilisering) og en som sto direkte under Distriktskommando Østlandet.
                                                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                Kommentér


                                                • #25
                                                  Sv: M-109

                                                  Opprinnelig skrevet av kedde43 Vis post
                                                  Billedet er af en M-109G på Kongsberg Våpenfabrikk (KVG).
                                                  Kilemekanismen håndbetjent i både lukke og åbnefase.

                                                  Kongsberg Våpenfabrikk producerede M109G kanonerne på licens.Efter dette har de været opgraderet flere gange. Kanonen er fortsat i brug idag og kaldes M109A3GNM. Den har fået et længere rør samt en del andre opgraderinger.Kongsberg Våpenfabrikk har kun produceret en model.

                                                  M109G er den tyske variant af M109 som har kilemekanisme(ikke bundskrue). Da skrogene kom til Norge så blev rør og mekanisme lavet her.De væsentligste forskelle var kilemekanisme, rør og mundingsbremsen. Det blevogså lavet andre mindre modifikationer.
                                                  Jeg har skutt en hel del med M109G (siste del av 1970-tallet), og mener bestemt å huske at kilen åpnet seg i løpet av rekyl-bevegelsen?

                                                  Kommentér


                                                  • #26
                                                    Sv: M-109

                                                    Opprinnelig skrevet av kedde43 Vis post
                                                    Billedet er af en M-109G på Kongsberg Våpenfabrikk (KVG).
                                                    Kilemekanismen håndbetjent i både lukke og åbnefase.

                                                    Kongsberg Våpenfabrikk producerede M109G kanonerne på licens.Efter dette har de været opgraderet flere gange. Kanonen er fortsat i brug idag og kaldes M109A3GNM. Den har fået et længere rør samt en del andre opgraderinger.Kongsberg Våpenfabrikk har kun produceret en model.

                                                    M109G er den tyske variant af M109 som har kilemekanisme(ikke bundskrue). Da skrogene kom til Norge så blev rør og mekanisme lavet her.De væsentligste forskelle var kilemekanisme, rør og mundingsbremsen. Det blevogså lavet andre mindre modifikationer.
                                                    Jeg tror han sikter til bildet jeg hadde i innlegg https://milforum.net/showthread.php/...=1#post1151627
                                                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                    Kommentér

                                                    Annonse i emne

                                                    Collapse

                                                    Fremhevede emner

                                                    Collapse
                                                     

                                                    Sikkerhetsloven


                                                    (Illustrasjonsfoto: Denne posten er ikke gradert.)


                                                    Vi fikk ny sikkerhetslov 1.januar 2019: https://www.nsm.stat.no/publikasjone....-januar-2019/


                                                    Det ble utgitt en serie veileder utover høsten i fjor: https://www.nsm.stat.no/publikasjone.../veiledninger/...
                                                     

                                                    UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet

                                                    UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet har kommet ut med en ny utgave:

                                                    https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/UD%202-1%20(norsk).pdf

                                                    ...
                                                     

                                                    Tema: Hæren

                                                    I går overtok generalmajor Eirik Kristoffersen som Sjef Hæren ved en seremoni på Bardufoss.



                                                    Her avbildet sammen med sin sjefssersjant Rune Wenneberg. Som generalen skriver på FB: «Sjefer kommer og går, sersjantmajorer består.»...
                                                     

                                                    Informasjon: Språk- og etterretningsutdanning

                                                    Språk- og etterretningsutdanning

                                                    Utdanningstype: Fagutdanning

                                                    Sted: Oslo

                                                    Varighet: 2,5 år

                                                    Avdeling: Forsvarets etterretningsskole

                                                    Søknadsfrist: 15. april 2019





                                                    I 2019 gjennomføres opptak til et utdanningsløp bestående av russisk språk, etterretningsfag, og befalsutdanning. Utdanningen vil vare...
                                                     

                                                    Elektronisk krigføring

                                                    Dette er jo et høyst aktuelt tema som mange nasjoner har nedprioritert over tid. Kom nylig over noen artikler som kan være av interesse for videre diskusjon:

                                                    EK i Ukraina: https://jamestown.org/program/russia...al-imaginable/

                                                    USA's respons på en teknologi som kan forminske deres teknologiske overlegenhet: http://breakingdefense.com/2016/0...
                                                     

                                                    Nordic Common Uniform System - Prosjekt P4019

                                                    Dette prosjektet er så smått i gang.

                                                    Offisiell link fra Forsvaret er her:

                                                    https://forsvaret.no/forsvarsmateriell/prosjekter/p4019 Der kan en infobrosjyre om prosjektet lastes ned - link på høyre side. Denne tråden er begrenset til bekledningen som skal anskaffes, ikke de øvrige komponentene. Noen rammefaktorer for diskusjonen: ...
                                                     

                                                    NSM: Årlig risikovurdering


                                                    Ole Gunnar Onsøien
                                                    NTB scanpix

                                                    – Betydelig risiko for spionasje, sabotasje og terror


                                                    Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med ny, nedslående vurdering av IKT-trusselbildet i Norge.

                                                    – Både store og små virksomheter i offentlig og privat sektor er utsatt. Den grunnleggende sikkerheten er ikke på plass, sier direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet...
                                                     

                                                    Russiske radarsystemer og stasjoner

                                                    Starter en informasjons- og nyhetstråd om russiske radarsystemer og radarstasjoner. Alt fra åpne kilder som Wikipedia, nyhetsartikler og analyser. Både som følge av økt opprusting ifm konflikten i Ukraina, NATOs rakettskjold som russerne syntes er en svært dårlig ide, og russernes påfølgende modernisering og utrulling av ulike EW (eary warning) systemer samt pga den generelt økte spenningen mellom...
                                                     

                                                    Fokus - Etterretningstjenestens årlige vurdering



                                                    Etterretningstjenestens rapport kan lastes ned fra lenken til høyre på siden:
                                                    http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/n ... pport.aspx

                                                    Rapporten dekker hovedpunktene:
                                                    Kode:
                                                        Globale utviklingstrekk
                                                        Nordområdene / Arktis
                                                        Russland
                                                        Afghanistan
                                                        Pakistan
                                                        Kina
                                                        Midtøsten og Nord-Afrika
                                                        Iran
                                                        Sudan
                                                        Somalia
                                                        Terrorisme
                                                        Spredning av
                                                    ...

                                                    Donasjoner

                                                    Collapse
                                                    Working...
                                                    X