Milrab - gears you there

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Den store PI-tråden

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

    #61
    Sv: Den store PI-tråden

    Tråd om IS sin bruk av spreng og verktøy for å lage "murder holes".

    https://twitter.com/CalibreObscura/status/1155123359291777024






    NB dette er propaganda, virkeligheten er ikke eksakt slik.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

    Kommentér


      #62
      Sv: Den store PI-tråden

      Et par umiddelbare tanker når jeg ser det øverste bildet:

      1. Høyeksplosiver har noe som heter brisans eller knuseeffekt. (Mindre kraftige sprengstoff som f.eks ANFO vil ha mer en skyveeffekt - men begge til sitt bruk. F.eks å sprenge stubber med C-4 er latterlig da sprengstoffet er så hurtig at det bare vil lage et hull i stubben - har prøvd. I stedet vil du bruke et langsommere sprengstoff som ANFO som vil skyve hele stubben opp). Jeg pleide å demonstrere det ved å knuse et glass med en hammer. Men for å utnytte sprengstoffets brisans så må det være i direkte kontakt med objektet. Selv en bitteliten avstand mellom sprengstoffet og objektet og knuseeffekten blir borte. På bildet over så ser vi at ladningen ikke er i direkte kontakt med veggen flere steder. En skikkelig rævva plassering og veldig amatørmessig.

      2. Ladningen er veldig høy og smal. Det vil si at mesteparten av sprengvirkningen vil gå ut til siden i stedet for inn i veggen.

      Sammenlignet med amerikanske håndbøker på dette området (jeg sjekket bl.a breachinghåndbøkene til 7.th Special Forces Group og US Naval Special Warfare Center) så er dette amatørtimen. Så jeg håper de legger ut konstruksjonen av denne ladningen flest mulig steder.

      Den nederste ser ut til å funke greit hvis veggen ikke er for tykk.

      Edit. Det kan muligens være en rettet ladning, men for meg så ser det ikke slik ut.
      There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

      Kommentér


        #63
        Sv: Den store PI-tråden

        Med tanke på hvordan de plasserer seg med skarpskytterriflene så kan vi nok regne med at dette er enten med vilje eller så er det vilyat-al-idiot.
        Død ved Kølle!
        Bla bla... Hybrid warfare is easy

        Kommentér


          #64
          Sv: Den store PI-tråden



          Apropos ikke noe så er dette film av russiske miner i sakte film.

          NB skru av lyden, det er musikk der som krever krokodill.
          Død ved Kølle!
          Bla bla... Hybrid warfare is easy

          Kommentér


            #65
            Sv: Den store PI-tråden

            Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
            Med tanke på hvordan de plasserer seg med skarpskytterriflene så kan vi nok regne med at dette er enten med vilje eller så er det vilyat-al-idiot.
            Klønete er det uansett - mye smell og lite effekt.

            Kommentér


              #66
              Sv: Den store PI-tråden

              Et par kommentarer til den russiske minefilmen til Kdo_Under:

              Den første eksplosjonen mot mannequinen i vernedrakt var fra en PMN-4, en standard personellmine som inneholder litt over 50 gram hexotol (RDX/TNT). Det var veldig interessant å se hvordan den eksplosjonen så ut i sakte film da kroppsposisjonen din når minen går av har veldig mye å si for hvilke skader du får. Så du kan ved å legge ut minene «riktig» faktisk bestemme hvilke skader du vil påføre offeret. Dette er et tema jeg ikke er komfortabel med å skrive om i en åpen tråd. Så moderatorkorpset får avgjøre om jeg skal ta det i befalsmessa eller ikke. Men jeg kommer til å skrive en liten sak om «PMN-familien» av personellminer om litt.

              Neste mine var en TM-62-M, sannsynligvis den vanligste russiske minen. (TM62 er en «minefamilie» som jeg kommer til å skrive en liten sak om ved en senere anledning). Den inneholder 7.5 kg TNT. Dessverre så fikk vi ikke sett skadene på tanksen efterpå. Selv om sjokkbølgen nok ville har drept alle om bord. Sjåføren som ville ha sittet omtrent rett over minen ville ikke hatt en sjans. Innenfor en viss radius av en slik eksplosjon så vil alle bli drept uavhengig om de sitter inne tanksen eller utenfor. (Jo større sprengladning jo større radius).

              Neste mine. en TM-72 som har en rettet ladning på 2.5 kg som i følge håndboken skal kunne gå igjennom opptil 10 cm stål. Så det mest ideelle stedet en slik mine kan gå av er rett under tanksen. Jetstrålen fra minen vil selvfølgelig drepe alle om bord og muligens også antenne ammunisjonen. De av dere som så filmen «Fury» husker kanskje at tyskerne avfyrte en Panzerfaust mot tanksen og en av amerikanerne ble drept av jetstrålen og falt over ende som om han var truffet av en geværkule. Hadde det vært virkelig så hadde alle blitt drept. TM72 var for øvrig en svært gradert mine som ikke ble beskrevet i åpne sovjetiske kilder før glasnost. Men det kommer en sak om minen litt senere. Dessverre fikk vi heller ikke se skadene på tanksen efterpå her heller.

              MON-90 er en skikkelig jævel som dere kan lese mer om over.

              Neste mine er en TM-83 som er en «offroad mine» som benytter seg av en EFP (explosively formed penetrator/projectile). En metallplate blir formet av eksplosjonen når sprengstoffet som er plassert bak platen går av og lager en vanvittig jetstråle som brenner igjennom det meste. Stridsvognsminer som er basert på EFP-prinsippet er det store blant stridsvognsminer nå. Denne typen miner eller IEDer er fryktet hos de allierte styrkene som opererer i Syria, Afghanistan og Irak, da de dessverre har fått erfare virkningen av disse våpnene. Verre ble det da Irans revolusjonsgarde begynte å produsere «improviserte» EFPer for så å dele dem ut til sine tilhengere og samtidig lære dem opp til å lage dem profesjonelt utførte EFPer selv. Dette er også et følsomt tema så moderatorkorpset får avgjøre om dette er noe jeg skal skrive mer om i åpent eller lukket forum.

              Den siste minen var en hoppmine av typen OZM-72 en russisk versjon av den tyske S-minen eller den amerikanske M-16. Hvordan den minen virker kan dere lese om ovenfor et sted. Ut fra videoen så ser det ut til at alt innenfor en radius av ca 5 meter vil bli drept, enten du står eller ligger. Men utenfor 5 meters sonen så ser det ikke ut til at splintskuren slo ned. Så hvis man ligger nede så kan man overleve minen om man befinner seg utenfor 5 meter’n. Men jeg skal skrive en liten sak om denne også, en veldig interessant mine med mange muligheter.
              There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

              Kommentér


                #67
                Sv: Den store PI-tråden

                Interessant!

                Tilbake til 1970- og 1980-tallet var stridsvognminen regnet som det viktigste PV- og sperrevåpenet, som skulle samvirke med TOW, 84 mm og andre aktive PV-våpen. Norge hadde meget stor lagre av M6A2 og M15 som vi hadde fått med den amerikanske våpenhjelpen på 1950- og 1960-tallet og egenproduserte M/1951A (improvisert stridsvognmine). Alle infanterister i hvert fall, uansett tjenestestilling, fikk opplæring i å legge disse. Disse tre minetypene var alle rene tradisjonelle eksplosive miner som krevde at man traff den med beltet, med (i følge det jeg finner på nett) henholdsvis 4,5 kg TNT, 10,3 kg Comp B og 7 kg TNT. Omkring 1990 anskaffet Norge i tillegg et større antall (jeg vet ikke hvor mange) franske HPD F2 med rettet ladning med 3,3 kg HBX (hexolite) og elektronisk tenning som avfyrte den rettede ladningen mot bunnen av stridsvognen uansett hvordan den kjørte over minen.

                Med først mer vekt på manøver fremfor statisk forsvar på 1990-tallet og deretter all interesse rettet mot "Langtvekkistan" har jeg hatt inntrykk av at det i det norske forsvaret i dag er mye mindre vekt på legging av stidsvognminefelt enn det var under den kalde krigen. Men hvordan er tilstanden i dag? Er lagrene vi hadde av stridsvognminer bevart og vedlikeholdt, eller er de destruert (som sjøminene Sjøforsvaret hadde i stort antall)? Er legging av minefelt stadig en viktig del av opplæring av f.eks. ingeniørsoldater og -befal? Og hvordan er de russiske stridsdvognminene vist på videoen sammenlignet med de vi har/hadde i Norge?
                Last edited by hvlt; DTG 051513A Aug 19, .
                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                Kommentér


                  #68
                  Sv: Den store PI-tråden

                  Problemet med M6A2 var at den inneholdt for lite sprengstoff. En enkelt mine var grei mot biler og lettpansrede kjøretøyer, men mot en tanks var den utilstrekkelig. Det kunne selvfølgelig løses ved å plassere to miner oppå hverandre. M15 med mer enn dobbelt så mye sprengstoff var selvfølgelig langt mer destruktiv. Når man ser hva 7.5 kg gjør i den russiske filmen så kan man tenke seg hva mer enn 10 kg kan gjøre. Selv om minen måtte utløses av beltet så ville minen stor sett alltid gå av relativt langt foran på tanksen, enten rett under sjåføren eller rett under skytteren/radiomannen. Uansett så ville beltet bli ødelagt og vi ville få en "mobility kill". Om de om bord ikke ble drept av eksplosjonen så kan det godt hende at de trodde de var det. Det var for øvrig veldig greit å transportere 2 M6A2er eller 1 M15 i den gamle Ludvig-sekken og dessuten svært enkle å armere og legge ut. Britene har/hadde for øvrig noe som het L9 Bar Mine (tyskerne hadde for øvrig en versjon av denne: Riegelmine 43 og 44).


                  L9 Bar Mine

                  Fordelen med denne minen var at den gikk av der hvor beltet traff. Hvis mesteparten av minen befant seg under tanksen når den gikk av så kunne den påføre ganske store skader eftersom den tynneste pansringen er under tanksen. Hvis derimot mesteparten av minen befant seg utenfor minen når tanksen kjørte over den så ble det ikke mye skade. Jeg har sett noen få slike miner her hjemme så det er mulig det ble kjøpt inn noen. Den var i alle fall med på noen tidlige norske sprengningskort. Barminen er for øvrig helt utmerket som en langstrakt sprengladning. M/151A var efter min mening noe ordentlig ræl. Og når minefeller ble forbudt så forsvant den også. Det fantes langt bedre måter å lage stridsvogsnminer på enn det.

                  Når det gjelder HPD F2 så kunne den detoneres på en av to måter. En elektronisk tenner merket om minen var rett under bunnplaten på tanksen. Var den det så ble en rettet ladning avfyrt mot bunnen av tanksen. Hvis den merket at den ble kjørt over av et tanksbelte så ble hovedladningen satt av og tanksbelte og ett eller flere tankshjul ble ødelagt. Men minen hadde noen seriøse innebygde antiryddemidler som muligens gjorde at den ble rammet av det internasjonal personellmine og minefelleforbudet. Da håndboken jeg har på minen er gradert så kan jeg ikke kommentere minen ytterligere enn dette (det jeg har nevnt om minen er IKKE hentet fra håndboken).

                  Hva som er igjen efter den store "uløkka" i 2003 (det året jeg ikke fikk være med mer) vet jeg ikke. Men jeg har til gode å møte noen "nykommer" som vet hvordan man legger ut en minefelt.
                  There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

                  Kommentér


                    #69
                    Sv: Den store PI-tråden

                    hvlt: her har du litt mer info om HPD F2 hentet fra den franske sprengnings- og minehåndboken for franske underoffiserer:


                    There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

                    Kommentér


                      #70
                      Sv: Den store PI-tråden

                      https://www.bt.no/nyheter/utenriks/i...or-i-Kobenhavn

                      Bombeangrep mot et skattekontor i København.
                      Jøje meg! Det var rare greier. Så terroristene hadde adgang til såkalt brisant sprengstoff av samme typen som den danske forsvaret bruker. Det virker ikke som det er foretatt noen kjemisk analyse av sprengstoffet så det betyr bare at det ikke er snakk om hjemmelaget sprengstoff. Som den oppmerksomme leser av denne tråden helt sikkert husker så er alle høyeksplosiver brisante, det vil si at de har en knuseeffekt mot det sprengstoffet er i direkte kontakt med. Knuseeffekten blir borte når sprengstoffet ikke er i direkte kontakt med noe. Men sjokkbølgen er jo der. Så i litt mer klartekst så betyr det at terroristen(e) brukte stjålet dynamitt. Høyeksplosiver er effektive saker inne i et lukket rom. Men selv svakere sprengstoff som Anolitt vil forårsake store skader innendørs pga det mer langsomme trykket (men du trenger naturlig nok større mengder av det).
                      Så la oss kikke på noen grunnleggende begreper her:

                      Deflagrasjon. Dette er en veldig hurtig forbrenning, f.eks det som skjer i en forbrenningsmotor når bensingassen antennes i sylinderne. Fyrverkeri (når det ikke smeller) som brenner deflagrerer også. En slik forbrenning er subsonisk, dvs. den bryter ikke lydmuren. Dvs. en hastighet på under 330 m/s (deflagrasjon blir også definert som en forbrenning under 1.000 m/s. Det er ikke noen standarder her).

                      Eksplosjon. (Det er ikke alltid begrepet «eksplosjon» brukes). Her bryter trykkbølgen lydmuren. Hjemmelagde sprengstoff faller ofte inn under denne kategorien, svartkrutt er vel det klassiske eksemplet her. En eksplosjon er mye hurtigere og av kortere varighet enn en deflagrasjon. Vi snakker gjerne om hastigheter mellom 330-1000 m/s.

                      Detonasjon. Her er det brisansen kommer inn. Her har trykkbølgen en hastighet på over 1000 m/s. Desto høyere hastighet desto større brisans. Det er i denne kategorien vi finner en rekke sivile sprengstoff som dynamitt og militære sprengstoff som TNT. De fleste av disse sprengstoffene har en detonasjonshastighet på 5000 m/s og opp til 10000 m/s for de verste råtassene (HMX som brukes i NM91 har for øvrig en detonasjonshastighet på 9200 m/s) og klassifiseres gjerne som høyekplosiver. Dvs. at sprengstoff med en detonasjonshastighet under 5000 m/s kan klassifiseres som laveksplosiver. Men ting som har en hastighet på mellom 330 m/s og 1000 m/s blir også klassifisert som laveksplosiver – det ække lett.
                      There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

                      Kommentér


                        #71
                        TM 62-M stridsvognsmine


                        TM 62 er en serie stridsvognsminer og den vanligste er TM 62-M. Dette skal også være den vanligste russiske stridsvognsminen. Minen er laget av metall og inneholder 7.5 kg sprengstoff, som oftest TNT, men kan også inneholde hexotol (RDX/TNT, noen ganger tilsatt aluminiumsstøv). Total vekt er 9.5 kg. Så, som dere ser, så er det ikke like mye futt i denne som f.eks vår egen M15-mine som inneholder litt over 10 kg Composition B (RDX/TNT). Men det er selvfølgelig ikke noe i veien å plassere 2 miner oppå hverandre. Minen har ingen hull for plassering av antiryddemidler, men det betyr ikke at den ikke er underminert. Russerne har flere antiryddemidler som hurtig og enkelt kan plasseres under minen (mer om dette ved en annen anledning). De har til og med noen småtasser som kan plasseres under antipersonellminer. Så rydding av slike miner må overlates til fagpersonell.

                        I tillegg til en ikke altfor stor sprengladning så har den en annen stor svakhet. For at minen skal gå av med de vanligste tennerne så må tanksbeltet eller hjulet på kjøretøyet kjøre over selve tenneren. Men en tenner med omtrent samme diameter som håndflaten din er ikke helt lett å treffe. Du kan kjøre over mesteparten av minen uten å komme borti den. Våre miner som f.eks M15 har en trykkplate som dekker størsteparten av minen. Når kjøretøyet kjører over ett eller annet sted på trykkplaten så vil tenneren gå av. Altså en mye større sjanse for at minen skal gå av under kjøretøyet.

                        Det finnes en rekke tennere til minen; MVZ-62, MVCh-62 (eller MWTsch-62 som det står i østtyske håndbøker), MVN-62 for å nevne noen (de tennerene som er laget for TM 62-serien inneholder tallene 62). Men man kan også bruke andre tennere som f.eks MVN-72 og MVN-80 som kan være riktig skumle.

                        Men jeg skal ta for meg klargjøring av minen med den sannsynligvis vanligste tenneren; MVCh-62.

                        Det første man gjør er å fjerne transportlokket til tennerhullet - det ganske store hullet på toppen. Så skrur man tenneren ned i. Så fjerner man sikringen over den grønne knappen. Så trykker man ned den grønne knappen. Minen begynner nå å armeres. Når den grønne knappen er trykket ned så hører man en surrende lyd fra urverksmekanismen i tenneren, når den efter en liten stund har surret ferdig (dette kan ta opp til to minutter) så er minen armert. Man kan for øvrig enkelt nøytralisere tenneren med en spesialnøkkel, sette på sikringen igjen og bruke den igjen ved en senere anledning.

                        I tillegg så brukes minen gjerne som en konsentrert ladning til forskjellige sprengningsarbeider. Flere av minene i TM 62-serien er helt utmerkede til dette formålet. Tennerhullet fylles med plastisk sprengstoff og fenghette settes i.
                        There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

                        Kommentér


                          #72
                          Sv: Den store PI-tråden

                          Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
                          Er legging av minefelt stadig en viktig del av opplæring av f.eks. ingeniørsoldater og -befal?
                          Hvertfall i INGBN var det uttalt for noen år siden at alt befal skal kunne legge minefelt uavhengig om befalet hadde ingeniørbakgrunn eller ikke. Deretter har noen i PBN vært frempå med å sende soldater og befal på opplæring i legging av av minefelt, dog med en noe lavere ambisjon i retning "under ledelse".

                          Kommentér


                            #73
                            Tanksfeller, tankssperringer og tankshindre

                            Tanksfeller er i de fleste tilfeller ikke riktig begrep. Det riktige er å kalle dem tankssperringer. I de fleste tilfellene så ligger de så tydelig oppe i dagen at alle tankssjefer kan se dem på lang avstand. Så hovedhensikten med slike hindre er å; tvinge dem til å ta en annen vei, som er lettere å forsvare eller få dem til å kjøre inn i et minefelt, forsinke dem ved at ingeniører må sprenge vei igjennom hindrene. En forsvarer kan skape ytterligere forsinkelser ved f.eks å beskyte ingeniørene med antipersonellgranater.

                            De første tanksfellene ble naturlig nok laget under første verdenskrig. Noen feller ble bevisst laget mens andre viste seg å være naturlige feller som skyttergraven under.



                            Naturlige hindre som bratte skrenter, strie elver, tett skog med store tykke trær osv. kan være fine sperringer. Men veldig ofte så må man lage dem selv.


                            Russiske sivile graver tanksgraver i forbindelse med forsvaret at Moskva.

                            Dette betinger imidlertid at du har nok folk å ta, noe russerne virkelig hadde. For å grave en 2 meter dyp og 4 meter bred og 4 meter lang, så vil det ta 30 mann bevæpnet med spader ca 15 timer. Kanskje det dobbelte eller mer hvis gravegjengen består av kvinner, barn og eldre.

                            En nærmere beskrivelse av russiske tankssperringer på østfronten hentet fra en amerikansk efterretningsrapport under:




                            Tankssperringer på veien til Fjell festning på Sotra.

                            Spansk rytter

                            Dette er vel den mest kjente av alle tankssperringer. Disse er relativt lette å legge ut og fjerne i forhold til betongsperringer. Disse er laget for å rotere under kjøretøyer og forhåpentligvis stikke hull i bunnen på dem. De kan også løfte kjøretøyene opp slik at undersiden blir blottet og dermed et godt mål for antitanksvåpen. Men det kreves mange av dem. Det er vanlig å plassere ut rundt 150 stk. per 100 meter.

                            Sylindre, kuber og pyramider (dragetenner).

                            Dette er tunge greier, laget av armert betong, kan veie opp mot 4 tonn (de letteste pyramidene veier rundt 1 tonn).



                            «Dragetenner» også av ukjente årsaker kalt «Tobleronehindre».

                            Andre ferdiglagde tankshindre.

                            I meget ujevnt terreng som vi har flere steder så kan prefabrikkerte tankshindre være meget effektive. I Korea er det plassert ut mange slike. Sprengstoff er lagret i nærheten av hindrene og i tilfelle krig er det enkelt å sprenge bort fundamentene som holder hindret oppe.



                            Koreansk prefabrikkert tankshinder.


                            Noen av fordelen med prefabrikkerte hindre er at de er raske og enkle å ta i bruk og det krever kun en mann eller to til å gjøre jobben. Det går an å bruke veien inntil sperringen tas i bruk.
                            There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

                            Kommentér


                              #74
                              Vintertanksfelle

                              Jeg fikk ikke lagt inn flere bilder i forrige artikkel, så jeg får fortsette her.

                              Sag et 4 m2 hull i isen over en elv eller vann hvor man regner med fiendtlige tanks vil kjøre over. Skyv isblokken under isen slik at den blir tatt a strømmen og dekk til hullet med en lett treramme som dekkes med f.eks takpapp eller sekkestrie og et ca 10 cm snelag på toppen.

                              Personlig ville jeg ha boret hull i isen og plassert sprengladninger under isen. Så kunne man sette av ladningen på avstand når tanksen(e) passerte over. I tillegg til å lage et hull i isen som senker tanksen så vil, som bonuseffekt, isen bli såpass svekket at FI sannsynligvis må finne et annet sted å kjøre over. En annen fordel med sprengstoff er at det ikke vil hjelpe å sende en fotpatrulje i forveien for å sjekke isen for store hull.
                              There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

                              Kommentér


                                #75
                                PMN antipersonellmine

                                Her kommer den første artikkelen om PMN-familien av antipersonellminer

                                Dette er en russisk antipersonellmine som det er blitt produsert millioner av over en periode på rundt 50 år. Minen dukker alltid opp der hvor russerne har støttet en av partene i en konflikt. Sydøstasia, Sydamerika, Afrika, Midtøsten og ikke minst, Afghanistan. I tillegg blir kopier av minen produsert i en rekke land.

                                Minen er laget av plastikk og er brunfarget med en sort trykkplate. Den har en totalvekt på litt over 500 gram. Hvorav sprengladningen, bestående av TNT utgjør 200 gram, så, som dere ser så er det en kraftig ladning som gjerne dreper fremfor å skade som så mange antipersonellminer er laget for å gjøre. Det gjør at det kreves litt mer arbeid å legge den ut i forhold til en mine på størrelse med en snusboks hvis man ønsker å kamuflere den skikkelig. I tillegg til å legge dem ut manuelt så kan de legges ut fra kjøretøyer selv om hver enkelt mine må armeres for hånd i forkant.

                                Minen har to plugger på hver side. Den minste inneholder en MD-9-tenner. Ved å skru ut pluggen så kan man fjerne tenneren. MEN, OBS! Dette er ikke noen artikkel som skal gjøre dere i stand til å rydde miner. Overlat det til de som vet hva de gjør! Det ble for øvrig laget et antiryddemiddel som satte av minen når noen forsøkte å skru ut den minste pluggen. Så nok en grunn til å være forsiktig selv om du neppe vil komme over en slik tenner.

                                Bak den største pluggen skjuler det seg tennmekanismen. Denne tennmekanismen funksjonerer som svært mange russiske tennmekanismer. Når man trekker ut sikringssplinten så vil en ståltråd skjære i gjennom en metallbit. Når ståltråden har skåret helt i gjennom metallbiten så er minen armert. Dette kan ta alt fra 2 minutter til et par timer, avhengig av temperaturen. Jo kaldere, jo lenger tid tar det. Men den blir armert til slutt. Med unntak av det ekstremt sjeldne antiryddemidlet nevnt over så har ikke minen noe innebygget antiryddemiddel. For å utløse minen så trengs det et trykk på alt fra 8-20 kg. Så minen er ganske trygg å håndtere selv om den er armert.

                                I Vietnam, Afrika og Afghanistan så tok rett og slett geriljasoldatene miner de gravde opp med seg, ofte uten å bry seg om minene var armerte eller ikke. Særlig i Afghanistan så ble dette et problem for russerne som lagde små antiryddemidler som kunne plasseres under selv små lette miner. Men mer om dem senere. Det finnes for øvrig en avlastningstenner som lett kan forveksles med en PMN mine, MS-3. Den mest opplagte forskjellen er en liten kremtopplignende topp midt på trykkplaten. En nærmere beskrivelse av den kommer senere.
                                There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

                                Kommentér


                                  #76
                                  PMN-2 og PMN-3

                                  Her er de to neste i PMN-familien
                                  PMN-2 kom på midten av 70-tallet. Vekt, 400 gram hvorav sprengladningen utgjør 100 gram heksotol (RDX/TNT), noe som tilsvarer rundt 125 gram ren TNT. Minen er grønn med en sort korsformet trykkplate på toppen. Den korsformede trykkplaten gjør at minen er delvis «blast resistant» eller sprengningsbestandig, dvs at det er vanskeligere å rydde et minefelt med hjelp av sprengstoff dersom minene er sprengningsbestandige.

                                  Det er 4 måter å gjøre miner sprengningsbestandige på.

                                  Den første, som PMN-2 er å lage trykkplaten minst mulig men samtidig sørge for at den dekker et stort nok område. Dette er den minst effektive måten å gjøre ting på.

                                  Den andre metoden er å lage tennmekanismen slik at den utløses ved at den vippes til siden i stedet for å presses ned. Slike tennere har gjerne ett eller flere horn som stikker opp noen cm over bakken.

                                  Den tredje metoden som er den desidert mest komplekse består av luftbelger inne i minen som fylles med luft når man tråkker på den. Når luftbelgen er full av luft så utløser den tenneren og minen går av. Å fylle luftbelgene kan ta et par tidels sekunder, mens en trykkbølge fra en konvensjonell eksplosjon bare varer 2-3 millisekunder. Ikke nok til å fylle belgene med nok luft til å sette av minen.

                                  Den fjerde metoden ligner på alternativ 3 bortsett fra at minen har en elektronisk tennmekanisme som ikke setter av minen før trykket på minen har vart et tiendels sekund eller mer.

                                  Men dette var en digresjon. Tilbake til PMN-2

                                  En illustrasjon hentet fra den russiske håndboken.

                                  Minen er svært enkel å armere og å legge ut. De av oss som har vært med en stund husker sikker vår gode gamle M-14 antipersonellmine og alt styret med å kontrollere minen før den kunne legges ut. Først sjekke transportpluggen så armere den med en spesialnøkkel med og uten hestesko (de som var med den gang vet hva jeg snakker om). Men PMN-2 derimot er en drøm å legge ut. På siden av minen er det en nøkkel. Vri den rundt (spiller ingen rolle hvilken vei du vrir) og dra den ut. Et system med luftbelger vil nå fylles opp og armere minen efter noen minutter. Minen er vanntett og kan brukes i myrer og andre våte steder, men ikke under vann da den flyter. Minen har ingen innebygde antiryddemidler selv om det enkelt kan plasseres en avlastningsmekanisme under den.

                                  Når den er armert kan den i utgangspunktet ikke desarmeres av vanlige soldater (selv om spesialister kan det), så jeg har ikke tenkt å beskrive hvordan det gjøres her.

                                  Dette er også en mine som blir kopiert og produsert av andre land.

                                  PMN-3 er til forveksling lik PMN-2. Men det er kun utenpå. Minen ble introdusert på slutten av 80-talle og har en elektronisk avfyringsmekanisme. Den er sprengningsbestanding jfr. alternativ 4 over. I tillegg har den en antiryddemekanisme som setter av minen om den løftes i en 90 graders vinkel (dvs. vippes over på høykant). I tillegg så har den en selvødeleggelsesmekanisme som kan settes til forskjellige tidspunkt, fra 12 timer til 8 dager, eller ingen om man ønsker det. Så hvis ingen har tråkket på minen innen fristen så vil den eksplodere av seg selv.

                                  Denne minen har hatt svært liten utbredelse i det russiske militæret, selv om den visstnok skal ha blitt brukt i mindre skala i Tsjetsjenia og PMN-4 som vi skal ta for oss senere har erstattet den. Og den er minst like ille. En stor ulempe med PMN-3 var alt forarbeidet som var nødvendig før den kunne legges ut. Langt mer enn selv vår egen M-14.
                                  There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

                                  Kommentér


                                    #77
                                    PMN-4

                                    Det siste tilskuddet til PMN-familien er PMN-4. Den ble først introdusert på slutten av 80-tallet og kommer i 2 versjoner. Den praktiske forskjellen mellom dem er at de armeres på forskjellige måter.

                                    PMN-4 veier 300 gram hvorav litt over 50 gram TG40 (heksotol, 60% RDX/40% TNT). I likhet med PMN-2 har den ikke noen form for antiryddelmidler eller selvødeleggelsesmekanisme. Men det betyr ikke at man ikke på en svært enkel måte kan plassere en spesiallaget minefelle under den.

                                    Minen er svært enkel å legge ut. Det er ikke nødvendig med noe forarbeider her.
                                    Den første versjonen som var i produksjon i ca 2 år frem til 1991 armeres ved at man drar ut sikringssplinten og fjerner sikringsklemmen. Så går det alt fra 1 minutt til en times tid (avhengig av temperaturen – jo kaldere, jo lenger tid) før minen er armert. Dette med at det tar litt tid før minen er armert er en funksjonalitet jeg har sansen for, dette var noe vi skulle hatt i våre egne miner.
                                    Den andre versjonen armeres på følgende måte: Ta av transportlokket over trykkplaten. Lokket er festet til en sikringssplint med en snor. Dra ut splinten også. Så blir minen i likhet med første versjonen armert efter en liten stund.
                                    På illustrasjonen under ser dere hvordan transportlokket over trykkplaten er festet til sikringssplinten på høyre side.

                                    Når minen først er armert kan den IKKE nøytraliseres. Rydding av slike miner må derfør gjøres av spesialister.
                                    Både PMN-2 og PMN-4 blir brukt i Ukraina av russisk-støttede terrorister. I tillegg har Putin forsynt Assad i Syria med store mengder av minen
                                    There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

                                    Kommentér


                                      #78
                                      MUV-serien av russiske trekktennere

                                      Nå er tiden kommet for å snakke litt om russiske minetennere og da begynner vi med MUV-serien av trekktennere.

                                      Den første i serien heter MUV (noen ganger betegnes den også som MUV-1). Dette er andre verdenskrigsteknologi (faktisk tidligere, jeg tror den ble introdusert i 1932), som dere ser på illustrasjonen under. De finnes forskjellige varianter av tenneren da den gjennomgikk endringer og forbedringer i alle fall under hele krigen. Dette er visstnok den vanligste av alle russiske minetennere og dukker opp alle steder hvor russerne har deltatt i eller støttet en konflikt.

                                      Den minner om ZZ-42 som de fleste som tjenestegjorde før landmineforbudet kjenner til. Hovedforskjellen er at utløserpinnen til MUVen ikke har vingene på utløsersplinten slik vi finner på ZZen, noe som gjør at den kan brukes som trykktenner. Efterhvert så russerne fordelen med dette og lagde en utløsersplint med vinger til bruk i miner også.



                                      Tysk Schu-mine 42 (skomine). Med ZZ-42 og 200 grams TNT-kloss. Den norske M1951C er en kopi av denne bortsett fra den norske varianten inneholder en 500 g sprengkloss i stedet. Foran på sprengklossen så ser dere en rund forsegling over fenghettebrønnen. Den er som oftest rosa, noe som betyr at sprengstoffet er TNT. Gul lapp betyr tetryl og grønn lapp betyr pikrinsyre. Så her må man være obs hvis man skulle komme over noen slike på et loft. Består sprengblokken av pikrinsyre så kan den være ekstremt følsom, særlig hvis den har ligget i en metallboks. Så finner dere noe sånt så er det bare å la det ligge og så kontakte politiet. Men det var nok en digresjon. Tilbake til MUVen.
                                      Russerne hadde også sin egen nesten identiske versjon av skominen – PMD-6. Den første tiden så satte de en spiker gjennom øyet i utløsersplinten og presset lokket på minen ned mot spikeren så den ikke skulle falle ut. Et av problemene med denne tenneren er at du i verste fall kun trenger et trekk på rundt 500 gram - selv om det helst skal være på 900 gram i henhold til håndboken - for å utløse den. Så bruker man denne tenneren så er det viktig å holde tungen rett i munnen.
                                      MUVen ble også brukt i en rekke andre miner som må karakteriseres som å være av den improviserte typen. Som YaM-5 stridsvognsmine under. Legg merke til spikeren som går igjennom utløsersplinten.

                                      Og det skjedde en del ulykker med denne tenneren. Selv med vinger på MUVen så kunne det skje katastrofer om man smelte minelokket for hardt ned. Så russerne fant ut at det var best å lage en mer soldatsikker MUV og på midten av 60-tallet så gjorde de det. Mer om dette i neste artikkel.

                                      Fun fact: Under krigen så var det ikke alltid partisanene ble forsynt med miner. I stedet fikk de hefter med beskrivelser av hvordan de kunne lage miner selv. Dette var enkle miner hvor tenneren gjerne var en MUV.

                                      Fenghetten som benyttes er en av to russiske standardfenghetter, MD-2 som vist på illustrasjonene over eller MD-5M som har en gjenget del rett over selve fenghetten slik at den kan skrus inn i enkelte miner eller sprengladninger i stedet for bare å stikkes inn. Begge fenghetter er såkalt nr.8-fenghetter, det betyr at de inneholder 08. gram sprengstoff. Alle militære fenghetter er nr.8 (eller kraftigere) og en tilstrekkelig til å sette av praktisk talt alt militært sprengstoff. Personlig foretrekker jeg den russiske måten å gjøre ting på her. Vi måtte krympe på en fenghette mens russerne bare skru en MD-2 eller MD-5M inn i tenneren.

                                      MD-5M
                                      There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

                                      Kommentér


                                        #79
                                        MUV-2

                                        Som jeg nevnte i forrige artikkel så var MUV-tenneren ganske skummel å bruke og ulykker (eller «selvmål» som det også kalles) forekom såpass ofte at russerne fant ut at de måtte lage en mer soldatsikker tenner. Og på midten av 60-tallet som fikk de MUV-2. Denne tenneren funksjonerer stort sett på samme måte som MUV, men nå er det innebygget en forsinkelsesmekanisme som gjør at tenneren ikke armeres før efter en viss tid.

                                        MUV-2 med MD-5M fenghette

                                        Utseendemessig ligner tenneren svært mye på MUV, men den mest opplagte forskjellen er en gummihette på toppen av tenneren. Hensikten med hetten er å beskytte armeringsmekanismen mot jord, sand, is osv. Men utover det så har det ingen betydning om hetten sitter på eller ikke. Tenneren kan i likhet med de andre tennerne i MUV-familien benyttes med MD-2 og MD-5M fenghetter samt i OZM-miner (men mer om disse senere) m.m.

                                        Tversnitt av en MUV-2 med MD-5M fenghette

                                        Når sikringssplinten (den med den store ringen) trekkes ut så begynner en metalltråd på toppen av tenneren å skjære igjennom en myk metallbit (dette er en armeringsmekanisme vi finner i svært mange russiske tennmekanismer og miner). Når metallbiten er skåret igjennom så er tenneren armert. Og som vi har snakket om før så er det temperaturen som avgjør hvor fort dette går og er det kaldt så kan det ta riktig så lang tid.
                                        Tenneren leveres med to avfyringssplinter; en med en O-ring som benyttes når tenneren skal benyttes som trekktenner. I likhet med MUV så er denne avfyringssplinten ganske ømfintlig, 500-1000 gram kan være nok til å dra ut splinten.
                                        I tillegg så kommer tenneren også med en vingeformet splint ganske lik den vi finner på ZZ-42 tenneren over. Tenneren kan da også benyttes som trykktenner på samme måte som ZZen. Denne splinten er mindre følsom enn O-ringen og utløses med et trykk på mellom 1.5 og 10 kg.
                                        Det er en enkel sak å bytte mellom disse to avfyringssplintene så lenge sikringssplinten sitter i.

                                        Klargjøring av tenneren er også enkelt:

                                        Skru fast en fenghette til tenneren eller skru tenneren fast i en mine som benytter tenneren.
                                        Fest en snubletråd til avfyringssplinten (pass på at snubletråden ikke er så stram at den kan dra den ut).
                                        Trekk ut sikringssplinten og efter en stund er tenneren armert.

                                        Så selv om du virkelig har rotet det til så vil ikke tenneren kunne gå av før efter noen minutter, noe som gir deg mulighet til å komme deg langt vekk før noe eksploderer. Dette var dessverre ikke noe vi hadde på våre tennere, i en skarp situasjon ville sannsynligvis din første feil også være din siste.
                                        Dette gjør at langt flere enn spesialutdannede PI- og ingeniørsoldater enkelt kan legge ut miner og minefeller uten fare for seg selv.

                                        Illustrasjon av MUV-2 fra den russiske håndboken.

                                        Eftersom tenneren er såpass ømfintlig så må den ikke nøytraliseres av andre en spesialutdannet personell.
                                        There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

                                        Kommentér


                                          #80
                                          MUV-3

                                          En litt vel følsom avfyringssplint var fremdeles et problem selv om MUV-2 hadde en innebygget forsinkelse som ga soldatene mulighet til å komme seg langt vekk før evt. tenneren gikk av ved et uhell.

                                          MUV-3 med MD-5M fenghette

                                          Russerne introduserte nå MUV-3, en tenner med en modifisert avfyringssplint. (jeg vet ikke nøyaktig når tenneren ble introdusert, men det var før 1976 – illustrasjonen under er hentet fra en sovjetisk håndbok fra 1976). Utseendemessig er 2ern og 3ern svært like, bortsett fra at MUV-2 er noen gram lettere. Tenneren leveres også med to splinter; en med O-ring og en med en avlang O-ring akkurat som MUV-2. Men her finner vi også den store forskjellen mellom de to. Rundt avfyringssplinten er det et klips som gjør at den ikke kan trekkes ut like lett som før. Nå trengs det et trekk på mellom 2.5 og 6 kg. for å dra ut O-ringen mens den avlange trenger et trekk på 1-5 til 10 kg for å trekkes ut (akkurat som på MUV-2).

                                          Når det gjelder klargjøring, bruk og nøytralisering så er dette akkurat som for MUV-2. Armeringstiden er den samme også.
                                          There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

                                          Kommentér


                                            #81
                                            Så var vi kommet til den foreløpig siste tenneren i MUV-familien; MUV-4. Med MUV-3 var problemet løst med kanskje altfor følsom avfyringssplint. Men fremdeles var det dette med armeringstid i forskjellige temperaturer som kunne variere med flere timer i virkelig kaldt vær. MUV-4 tok med seg forbedringene fra MUV-3 og i tillegg så var nå problemene med lang armeringstid løst. (Jeg er nå ganske sikker på at Milforums lesere allerede har pønsket ut hvordan man kan lage forsinkelsestennere av MUV-tennere).

                                            I likhet med de andre tennerne kommer denne med valgfri avfyringssplint i form av en med O-ring eller avlang O-ring (kalt P- og T-splint i de russiske håndbøkene) og armeres også på samme måte som MUV-2 og 3.

                                            Tenneren kan benyttes med MD-2 og MD-5M fenghetter og i en rekke miner. Men tenneren er en ganske kostbar sak og det skal visstnok være begrensinger på den slik at den kun skal benyttes til noen utvalgte miner som OZM-72 hoppmine og til å armere VP-13/NVU-P seismisk avfyringsenhet for miner (en beryktet sak som viste seg ganske effektiv i Afghanistan – mer om den senere).

                                            Illustrasjon fra den russiske håndboken


                                            There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

                                            Kommentér


                                              #82
                                              Tyskerne utviklet som kjent en rekke interessante miner. Men en mine fortjener en egen artikkel i den store pi-tråden: Topfmine (krukkemine). Eller Topfmine 4531 for å være mer nøyaktig, Dette var en ikke-metallisk mine laget av svært ukonvensjonelle materialer. Topfmine 4531 A var laget av tremasse, papp og tjære. En annen variant var laget av porselen, en annen av tre, en fjerde av teglsten. Men det de hadde til felles var at det eneste metalliske var fenghetten. Dette gjorde at allierte minedetektorer ikke kunne oppdage den. Så lurer dere sikkert på hva som er så spesielt med denne minen. Ikke tålte den spesielt mye. Den tyske håndboken advarer mot å stable flere miner oppå hverandre, både under lagring og under transport. Tremasse, papp og tjære gjør at den ikke kan graves ned på fuktige steder over tid uten at den går i oppløsning. Egentlig så har den varianten svært begrenset holdbarhet i felten. Minen inneholdt 5 kilo sprengstoff, så ikke var den særlig kraftig heller i forhold til de fleste andre stridsvognsminene. Det som var spesielt var at selv om de allierte ikke klarte å oppdage minen så kunne tyskerne det. Men mer om det til slutt.

                                              Topfmine 4531A oversiden

                                              Topfmine 4531A undersiden

                                              Topfmine A og B har lik avfyringsmekanisme men B-versjonen har en rundere form enn A.


                                              Topfmine B

                                              Som dere ser på illustrasjonene så er alle plater og plugger av glass, inkludert trykktenneren. Denne inneholder to ampuller som når de knuses og innholdet blandes, vil forårsake en flamme som antenner fenghetten under. Den ene ampullen skal ha inneholdt kvikksølv, men jeg vet dessverre ikke hva den andre inneholdt (likes til den som vet det).
                                              Det som var spesielt med minen var at den var malt med en blanding av maling og «Tarnsand»; kamuflasje- eller maskeringssand på norsk. Tarnsand var en svakt radioaktiv sand og når tyskerne lette efter Topfminer så brukte de geigertellere. Dette fant visst ikke de allierte ut av før en stund efter krigen.
                                              Tarnsand kunne benyttes på 3 forskjellig måter:
                                              1. Ved å blande den i maling.
                                              2. Ved å plassere en pose med sand over minen
                                              3. Ved å strø sanden over minen (ikke særlig gunstig da vær og vind fjernet sanden)
                                              There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

                                              Kommentér


                                                #83
                                                RKG3

                                                Det var kommet et ønske om en artikkel om russiske RKG-3-granater så her er den.

                                                Bakgrunnen for denne artikkelen var denne hendelsen i Irak. Filmsnutten under viser selve angrepet og en animasjon som viser hvordan granaten virker.

                                                https://www.youtube.com/watch?v=EszzChXYVX8

                                                Under krigen utviklet russerne en anti-tankgranat; RGD-43. En granat med en rettet ladning som kunne kastes mot tanks og pansrede kjøretøyer. Granaten hadde imidlertid sine svakheter. Hvis granaten ikke traff tanksen i en tilnærmet 90 graders vinkel, så ble virkningen dårlig og kastet du ikke hardt nok så gikk ikke granaten av.

                                                Denne granaten ble videreutviklet og vi fikk nå RPG-6 som hadde en mer følsom tennmekanisme og 4 tøybånd i enden av granaten for å gjøre sjansene større for å treffe vinkelrett på.

                                                RPG-6 ble sett på som en suksess og i 1950 ble det innført en forbedret utgave. RKG-3. vekt; 1.07 kg. Lengde; 36 cm. Senere, forbedrete utgaver, som RKG-3M, RKK-3T veide ca 100 gram mer. Stålkonen ble også byttet ut med en kobberkone, noe som økte granatens gjennomtrengningsevne. Mens den siste versjonen, RKG-3EM veide 1.7 kg.

                                                Rundt 1972 ble granaten erstattet med RPG-18 – russernes svar på M72. Men den dukker stadig vekk opp hos opprørs/terrorist/gerilja-bevegelser i land som Afghanistan, Irak og Syra (og Afrika, Latin-Amerika osv.). Noen av dem har til og med engelsk tekst. Så i konflikter hvor russerne er involverte så vil nok den granaten fortsatt dukke opp. Granaten ble også produsert på lisens i Jugoslavia og dukket følgelig opp i konfliktene der også.

                                                RKG-3 har faktisk 4 separate tennmekanismer og er således en kompleks, men allikevel en svært driftssikker granat. Illustrasjonene under er hentet fra den østtyske håndboken. Tøybåndene ble byttet ut med en fallskjerm for ytterligere å sikre at granaten traff vinkelrett på målet.




                                                Hvor effektiv er granaten? I følge håndboken så går den siste versjonen av granaten gjennom 22 mm stål. Men tanks består ikke lenger av en tykk stålplate men komposittmaterialer, gjerne med luftrom i mellom lagene, noe som reduserer granatens effektivitet vesentlig.

                                                Å slå ut en moderne tanks med en slik granat er nok en relativt uoverkommelig oppgave. Jeg er den første til å innrømme at en tanks er en formidabel motstander ( Rittmester må ikke tro at jeg ikke frykter og respekterer tanks) og for effektivt å kaste en slik granat så må du ikke være lenger unna enn 15-20 meter og selv på de avstandene så skal du være god til å kaste. Men mot lettpansrede kjøretøyer er den meget effektiv, jfr. videosnutten over.

                                                På grunn av den korte rekkevidden så egner granaten seg best i SIBO-operasjoner og i ujevnt terreng hvor den kan kastes ned fra høyder ned på tanks og kjøretøyer under. Norsk terreng vil nok egne seg godt for denne. Den kan også benyttes mot bygninger. Noe russerne brukte den til i Tsjetsjenia.

                                                Når du skal kaste granaten så har du to alternativer: Et direkte eller indirekte kast.

                                                Et direkte kast gir størst sjanse for å treffe målet. Men du eksponerer deg seg og kan bli utsatt for beskytning fra andre tanks eller kjøretøy eller følgeinfanteri. Dessuten så vil tanksen neppe få inn noe «mobility kill». I henhold til russisk doktrine skal granaten i utgangspunktet alltid kastes fra dekning som vist under:


                                                Som man ser på videosnutten så var ikke terroristen særlig opptatt av egen sikkerhet. Men er du villig til å ofre deg så er sjansen for å lykkes større.

                                                Illustrasjonen under er også hentet fra en russisk håndbok. Legg merke til at soldaten kaster seg ned rett ned efter å ha kastet granaten, akkurat som terroristen på videosnutten.


                                                Et indirekte kast er det mest usikre – da ser du sannsynligvis ikke målet. Da kaster du granaten opp i luften og håper at den treffer målet. Men et treff ovenfra, selv mot en tanks, kan være effektivt. Er du heldig så kan du ødelegge motoren og gi deg et «mobility kill» og er du riktig heldig og treffer tårnluken så kan du drepe alle i tårnet og til og med sette av ammunisjonen der.

                                                En gammel terroristtaktikk det ble undervist i i terroristleire rundt om i Midt-Østen var å stanse en bil ved f.eks å sperre veien med en annen bil. Så kastet en terrorist som enten befant seg på et hustak eller ved vinduet en eller to etasjer opp, en RKG-3 granat ned på taket til bilen (funker naturlig nok best i litt trange gater).

                                                I de gamle håndbøkene så ble det anbefalt å røklegge tanksen før en modig soldat i ly av røken kastet en granat mot den. Granatene kan også kastes i volley, men den østtyske håndboken (som, som oftest er en oversettelse av den russiske håndboken eller gjenspeiler sovjetisk doktrine) sier klart at å kaste flere granater kun kan gjøre på ordre fra en offiser.

                                                En taktikk som har vært benyttet i Irak er at en kaster en granat ned på gaten for å distrahere følgeinfanteriet. I det øyeblikket granaten går av kaster en annen en RKG-granat ned på kjøretøyet under og begge løper som fy.

                                                Et annet alternativ er selvfølgelig å slå granaten mot kjøretøyet hvis du er av det selvmorderiske slaget.

                                                Eftersom granaten inneholder over 500 gram hexotol (RDX/TNT) så er den ikke halvgæren som sjokk/defensiv granat og hvis den kastes oppover så vil den høyst sannsynlig treffe vinkelrett på bakken (men bakken må være hard) og granatens maksimale sprengvirkning vil bli utnyttet (det er mer effekt i en granat som står enn en som ligger – dette er en av grunnene til at mange moderne granater er runde som en ball). Dødelig rekkevidde er ca 2 meter, men du kommer ikke helt uskadet fra det om du står 4-5 meter unna.

                                                Det går også an å ytterligere mekke på granaten for å gjøre den mer effektiv mot personell, men det må jeg evt. ta i den begrensede pi-tråden.

                                                Selv om granaten ble erstattet av RPG-18, så må russerne ha sittet på store lagre av dem, eftersom de dukker opp i alle konfliktområder hvor russerne har hatt en finger med i spillet. Fra Latin-Amerika og Afrika til Midt-Østen til Afghanistan.

                                                Amerikanske MRAP-kjøretøyer var også svært sårbare overfor denne granaten (samt andre anti-tankvåpen, naturligvis). Og kjøretøyene fikk beskyttelse i form av et stålnett eller metallrør som vist på bildet under.



                                                Last edited by pioff; 3 uker siden.
                                                There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

                                                Kommentér


                                                  #84
                                                  I denne filmen fra rekruttutdanning i sørlige militærdistrikt trener russiske soldater på å kaste håndgranat på T-90 stridsvogner, rett før og rett etter at de blir overrullet. (Best synlig ved ca 0:26 og 0:58)



                                                  "Granatene" ser ut som enkleste sort attrapper i tre, uten fallskjerm, og jeg lurer på om ikke poenget er vel så mye å trene "hardiness" som å trene praktisk stridsteknikk.
                                                  "En undervannsbåt er ikke en sykkel -"
                                                  - Dmitrij Boltenkov

                                                  Kommentér


                                                    #85
                                                    Jeg er enig med deg i at det virker som en manndomsprøve. I den russiske filmen "9. kompani" så er dette en av de tingene rekruttene må øve på før de sendes til Afghanistan, så jeg gjetter på at dette kanskje ikke er så uvanlig å øve på for infanteri eller flybårne avdelinger. Den tregranaten minnet for øvrig veldig om et par gamle russiske antitankgranater fra krigen: RPG-40 og 41. Forvokste sjokkgranater med ca 750 gram TNT, som kunne kastes inn i beltene eller bakpå tanksen og så kunne man håpe de forårsaket skade. I strid i bygninger derimot så kunne de brukes til å rydde rom. 750 gram sprengstoff som går av i et rom kan være veldig effektivt før man stormer inn og rydder rommet.
                                                    There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

                                                    Kommentér

                                                    Annonse i emne

                                                    Collapse

                                                    Donasjoner

                                                    Collapse
                                                    Working...
                                                    X