Milrab - gears you there

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Fortifikasjoner i moderne strid

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    https://www.youtube.com/watch?v=HZlyOmsDjew

    Ukrainsk spadepropaganda.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Mere Finsk
    http://www.fy-composites.com/en/products051.html
    Dette har visstnok blitt kjøpt inn av det Finske forsvaret.

    rass_heitin_iso.jpg

    Bk stilling på ett minutt

    rass_hiekka_iso.jpg
    Forsterkning av stilling.

    På videoen under blir blant annet denne løsningen testet ut.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    https://www.youtube.com/watch?v=aPrgbtDQhm4

    Finsk Stillingspropaganda fa 2010.

    Leave a comment:


  • Pinch
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Har nå gravd min del groper; er ikke noe nytt under solen dette her..


    Sent from my iPhone using Tapatalk

    Leave a comment:


  • 4312
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Jeg tror du har mye rett i det, men det å grave grop/stilling var poenget mitt og jeg tror det kan være greit å prøve i HV en gang

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Ikke les Sven Hazel, det finnes pornografiske nettsider som er mer relevante innen militærhistorie, og det å være soldat enn de bøkene der.

    Leave a comment:


  • 4312
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Dekning og skjul blir ikke umoderne å det tror jeg vi kan slå fast. Bare sån litt på siden så begynte jeg å tenke på bokserien til Sven Hazel, om det er sant alt som står der har jeg ikke noen formening om men det er god underholdning, men poenget var at i noen av bøkene så refererer Sven til de ny reservene som ankommer fronten å hvor dårlig de er til å grave grop, de blir ikke dype nok å det går ikke fort nokk. Det er kanskje noe å reflektere over og om det er en disiplin HV burde prøve en gang.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Nå var det få under områdesjefsnivå som kjente de tekniske planene for ERU-støtte til stillingsutbygging i forbindelse med objektsikring av et objekt, det var ikke noe som var kjent blant vanlige HV-gubber.

    For de som er nysgjerrige på hvordan en taktisk-teknisk plan så/ser ut, laster jeg her opp et illustrasjonseksempel (de som er kjent vil gjenkjenne objektet som det uhyre krigsviktige Coop OBS Bygg på Rudshøgda....)
    Attached Files

    Leave a comment:


  • Pinch
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Kan ikke svare på alt her men slik jeg har forstått det så er det finnes det ikke noen slik liste med entreprenør/maskinentreprenør som skal stille opp. Mye grunnet at det ikke er noe mobiliseringa Hær igjen, så da er det ikke behov for unntak og skulle jeg tippe så mye på grunn av at tidene har endret seg og det er ikke som på 60 tallet med Entrepenør "Johansen D.E og Søn" som holder det gående i generasjoner. I dag er det jo en miks av små/mellomstore foretak med OK grei konkurs rotasjon per år og store nasjonale og internasjonal konsern.. Frykter disse planene må vi dra ut av vår egen hat den dagen vi står der er jeg redd.


    Sent from my iPhone using Tapatalk

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    La meg holde meg til HV og feltarbeid i forbindelse med nøkkelpunkter.

    Definisjonen av et nøkkelpunkt er: «Et avgrenset, definert anlegg eller installasjon som på kort og/eller lang sikt har avgjørende betydning for:
    - totalforsvaret,
    - forsvarsevnen i lands- eller landsdelsmålestokk,
    - en angriper, som ved ødeleggelse/besittelse av anlegget/installasjonen vil oppnå avgjørende fordeler i krig mot Norge».

    Nå vet jeg ikke hva som er igjen av organisasjon etc., da jeg forlot HV offisielt i 2006, i praksis har jeg ikke særlig informasjon etter 2004 (min siste HV-trening eller -kurs var høsten 2004). Det jeg har av reglementer etc. av relevans er fra 2000 eller litt før, spesielt Befestningsinstruksen fra 2000 og Objektsikringsdirektivet fra 1996. Nå er hele organisasjonen endret, den gangen var den operative kommandokjeden:
    HV-område - HV-avsnitt – (HV-distrikt) – territorielt regiment – distriktskommando – landsdelskommando, der ansvaret på hvert nivå var beskrevet i reglementene. (HV-distrikt var ikke i kommandokjeden etter mobilisering, bortsett fra i enkelte tilfelle, som i Oslo, der HV-02 staben med forsterkning fra Hæren ble til SOFA, Stor-Oslo Forsvarsavsnitt, underlagt det territorielle regiment JAR.)

    Nå er jo faktisk de fleste trinnene i denne kjeden, HV-avsnittet, det territorielle regiment, distriktskommandoene og landsdelskommandoene borte, slik at det bare er tre trinn fra topp til bunn, FOH – HV-distrikt – HV-område. Jeg aner ikke hvordan ansvaret for uttak og planlegging av feltarbeider for nøkkelpunkter er i dag, det jeg beskriver her er systemet inntil 2005.

    En annen viktig sak er ERU-tjenesten, jeg vet ikke hvor mye som gjenstår av den. Slik planverket var ca 2000 var ERU-tjenesten svært viktig for utbygging av stillinger og sperringer for objektsikringsstyrken på et nøkkelpunkt. ERU-tjenesten, ekstraordinær reparasjons- og utbyggingstjeneste, var et sivilt organ organisert i hvert fylke under fylkesmannen. Et antall entrepenør- og maskinentrepenørfirmaer var tatt ut i hvert fylke til å være fritatt fra å få sine maskiner rekvirert og sine ansatte mobiliseringsdisponert i Forsvaret for å kunne fungere til bruk for Forsvaret og sivile beredskapsorganer ved beredskap, mobilisering og krig. De ville være sivile, og kunne derfor ikke brukes ved «fronten», men overalt ellers i landet bortsett fra der det var ren strid. For stillingsutbygging i forbindelse med HVs objekter ville ERU-tjenesten være den viktigste ressursen, ved siden av HV-avsnittenes pionertropper. De hadde «Befestningskatalog for ERU-utbygging» som ga detaljert anvisning på bygging av standard stillingstyper og hindre. Eksempler: «Tomannsstilling type Bjørneborg», «MG-stilling med dekningsrom, type Jervehi».

    Først hvordan nøkkelpunkter ble uttatt: Et nøkkelpunkt skulle tas ut og foreslås av sjefen for distriktskommandoen, for sivile nøkkelpunkter i samarbeid med landsdelsberedskapsfylkesmannen (en fylkesmann i hver landsdel er/var tatt ut som landsdelsberedskapsfylkesmann med overordnet ansvar for den sivile beredskap i landsdelen). Forslaget ville gå til øverstkommanderende i landsdelen (Nord-Norge og Sør-Norge) som ville ta den endelige beslutningen om hva som var (både militære og sivile) nøkkelpunkter som skulle sikres ved beredskap og krig. Disse nøkkelpunktlistene ble oppdatert hvert år, og approbert nøkkelpunktliste for kommende år for området til hvert territorielt regiment skulle regimentet motta i november hvert år for detaljplanlegging.

    Så planleggingen av objektsikringen av nøkkelpunkter: For nye nøkkelpunkter ville Distriktskommandoen så koordinere med HV, Hær, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Politiet hvem som skulle ha sikringsansvaret for hvilket objekt.
    For objekter der HV skulle ha ansvaret, ville det territorielle regiment så bestemme hvilket HV-avsnitt som skulle ha ansvaret, og legge det inn i regimentets forsvarsplan. En koordineringsgruppe ville opprettes, som hvis det var et sivilt nøkkelpunkt ville bestå av representant for nøkkelpunktet (fortrinnsvis både lokal representant og fra ledelsen av den organisasjon nøkkelpunktet tilhører), fylkesmannens beredskapsavdeling, politiet, det territorielle regiment, HV-distriktet, HV-avsnittet og gjerne også det HV-området som ville få oppdraget (uten fylkesmannen og sannsynligvis også politiet ved et rent militært nøkkelpunkt). Basert på koordineringsgruppens opplysninger skulle så HV-avsnittet utarbeide et arbeidsgrunnlag for objektsikringen av objektet og gi ordre til et HV-område om å gjennomføre detaljplanleggingen. Arbeidsgrunnlaget skal være et vedlegg til avsnittets operasjonsplan. Områdesjefen har så ansvaret for å utarbeide en detaljert objektplan for nøkkelpunktet samt å sette sikring av dette nøkkelpunktet inn i områdets operasjonsplan nr. 1.

    Etter dette kommer nå det tekniske med planlegging av feltarbeider som skal utføres på objektet ved beredskap/mobilisering (for de aller viktigste også arbeider utført i fred): Det første her er at HV-området skal (med støtte fra HV-avsnittets ingeniør- og ABC-offiser) lage et første forslag til en TTP, taktisk-teknisk plan, for objektet, som går opp til det territorielle regiment som lager selve TTP'en. Den skal inneholde rulleblad, den taktiske plan (5-punkstordre) fra objektplanen, gruppering på 1:50000 kart, gruppering, fortifikatoriske anlegg og sperringer på 1:5000 kart, oversikt over objektet med hvilke anlegg som skal bygges, behov for materiell og arbeidskraft, behov for sperremateriell etc. og danne grunnlag for:
    - utbygging ved beredskap/krig
    - rekvirering og opplegg av aktuelt sperremateriell (herunder hindermateriell, materialer, stridsvognminer, sektorvirkende ladninger, sprengstoff, med mer) samt annet materiell som må anskaffes fra sivile leverandører (primært av objekteier)
    - bemanning (dersom dette ikke er gitt på forhånd), og forøvrig være et hjelpemiddel for den avdelingssjef som får i oppdrag å besette stillingen.

    TTP skulle godkjennes av distriktskommandoen, og skulle først og fremst dokumentere bygg- og anleggsbehovet og materiellbehovet for utbygging av stillinger og sperringer i forbindelse med nøkkelpunktet.

    Neste punkt er at Forsvarets Bygningstjenestes regionalkontor i den region nøkkelpunktet var skulle utarbeide teknisk detaljplan for nøkkelpunktet. Denne skulle ha anleggstekniske opplysninger m/oversiktskart 1:5000 for selve utbyggingen og en situasjonsplan 1:1000 med alle innmålingsdata for anleggene. Dette overføres så til en produksjonsplan for anlegget for hvordan (og på hvilket beredskapstrinn) befestningsarbeidene skal utføres. Denne sendes til Fylkesmannen med gjenpart til distriktskommandoen, og skal ha følgende innhold:
    - Plangrunnlag (data fra TTP mm).
    - Organisasjonsplan (organisering av utbygging innen region eller fylke).
    - Entreprenør- og leverandøroversikter (anbefalte firma m/leveranseoversikt).
    - Byggebeskrivelse (priset mengdebeskrivelse).
    - Ressursbehov (sortert på objekt og etter type behov).
    - Fremdriftsplan (innen region eller objekt).
    - Adresseliste (forslag til entreprenører og leverandører).
    - Grunnlagsdata (tegninger).
    Fylkesmannen vil så utpeke en ERU-entrepenør til arbeidet og utstede en tildelingsmelding. Forsvarets bygningstjenestes regionalkontor vil så kontakte denne bedriften for befaring av objektet og inngå en BA-avtale (Bygg- og anlegg-avtale) med bedriften og med leverandører av materialer som er nødvendige for arbeidene.

    Når man har gått hele denne veien har man for nøkkelpunktet:

    1) en detaljert objektplan for hvordan et nøkkelpunkt skal sikres av en HV-avdeling (helt HV-område eller underavdeling ned til minimum tropps størrelse.

    2) en detaljplan for de befestningsarbeider (stillinger og sperringer), fortrinnsvis basert på standard stillingstyper, som skal gjøres for denne sikringen, og forhåndrekvirert et entrepenørfirma (samt materialer som trengs) som skal utføre arbeidet på et gitt beredskapsnivå i Beredskapssystemet for Forsvaret.

    Dette var altså status for i hvert fall de høyest prioriterte nøkkelpunkter omkring år 2000.

    Mitt spørsmål er jo om noe lignende dette systemet fremdeles eksisterer i en eller annen form? I den siste større HV-øvelsen jeg var med på i 2004 var et hovedpunkt at man ikke bare skulle trene sikring av nøkkelpunkter og distriktsobjekter som var nitid detaljplanlagt i fredstid, men i større grad gjennomføre en hurtig planlegging (i løpet av en dag eller to) av ad hoc objekter. Har den utviklingen gått videre?

    Leave a comment:


  • AGR416
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Jeg vet at min siste avdeling gravde stillinger samt stridsvognsgrøfter på Fossmofeltet på en øvelse, som del av et sink-oppdrag det ene kompaniet hadde fått.

    Leave a comment:


  • AGR416
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    I Afghanistan var det SOP å enten grave eller bruke gamle stillinger når man gikk i LUP. Graving er definitivt den beste formen for beskyttelse mot flatbaneild.

    Forberedt stillingsbesettelse, med bruk av målkort, sammensying av ildsektorer osv er noe som blir trent på hjemme, og som ble brukt til hell ute. Det som ikke ble gjort så mye hjemme, mye pga begrensninger i øvingsfeltet, var graving av stillinger. Men, det ble en naturlig del av stillingsbesettelsen i Afghanistan.

    Under offensive operasjoner er graden av beskyttelse man har tid til å oppnå ikke så stor - man skal stort sett kun hvile i kort tid før man fortsetter videre frem.

    Er det defensive operasjoner, i form av f.eks et Hold oppdrag, og man har tid, så søker man å bygge så solid dekning som mulig. Da vil man benytte seg av Ing støtte for å grave både stillingssystemer, samt kunstige hindere. Jo mere tid man har, desto mer solid arbeid kan man gjøre, i form av overdekning osv.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Opprinnelig skrevet av hvorre Vis post
    Fortifikasjoners verdi i form av skjul og dekke vil nok ikke falle bort ved det første, men den strategiske verdien av dem vil jo være veldig avhengig av hva slags stridsmiljø man står ovenfor på ett overordnet plan, slik @Lille Arne påpeker. For å sette det litt på spissen; det hjelper veldig lite å ha verdens beste stillingssystem om fienden bare kjører rundt.
    I Norge er lendet som regel av en slik art at med litt demolering av broer og tuneller, blir det umulig å kjøre rundt. Da er stillinger ett av flere verktøy som sløver ned fiendens manøver.

    En hvilende avdeling bør også bruke tid på egenbeskyttelse slik som skjul og dekning.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Eller at man lærer seg å finne byggematerialer til gabioner selv.
    Vestlige militærbyråkratier drar med seg for mye forsyninger som det er, selv om hesco er en genial ting.
    Spesielt HV og andre reservisavdelinger må ha en strømlinjeformet logistikk og lære seg å "leve av landet" og være kreative.

    En reservisavdeling med for mye utstyr blir fort en slapp versjon av en profesjonel avdeling med samme kostnadsnivå. vitsen faller litt bort da.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    De fleste fortifikasjoner blir jo ikke bygget under beskytning, så bruk av disse lave grøftetraktorene vist lengre oppe virker jo litt søkt - selv om jeg ser rollen. Mer "normalt" er vel slik bildene i innlegg to etc viser, bygging med lokal masse og ressurser med bruk av sannsynligvis ordinære anleggsmaskiner. Dette er jo noe vi burde øvd på, med som Kdo_Under: nevner grunnleggende kompetanse på plassering og utforming på lavt nivå.

    Edit: det betyr jo og at hesco bør finnes langt fremme i forsyningslinjer, uten nødvendigvis å være knyttet til ingstyrker.

    Leave a comment:


  • Lille Arne
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Se bilde nr. 6 i linken jeg la inn i post nr. 2 i tråden.

    Eller bare klippet over...
    Last edited by Lille Arne; DTG 051558A Jun 16, . Begrunnelse: For treg

    Leave a comment:


  • Pedersen
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Har funnet veldig lite. https://m.youtube.com/watch?v=Mf6BHJKI1Sk Og en bunker i klippet til lille Arne der det ser ut som hesco blir brukt.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Er det observert bruk av hesco-bastioner eller tilsvarende improviserte løsninger i Ukraina?

    Leave a comment:


  • hvorre
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Fortifikasjoners verdi i form av skjul og dekke vil nok ikke falle bort ved det første, men den strategiske verdien av dem vil jo være veldig avhengig av hva slags stridsmiljø man står ovenfor på ett overordnet plan, slik Lille Arne: påpeker. For å sette det litt på spissen; det hjelper veldig lite å ha verdens beste stillingssystem om fienden bare kjører rundt.

    Inn mot objektsikring vil det nok uansett være en god ting å ha gravd gode stillinger. Har man tilstrekkelig gode stillinger og ett objekt som er vanskeligere å ta ut fra avstand vil man jo tvinge FI til å
    1) Gå på objektet med dertil beregnede tap
    2) Angripe med avstandsleverte våpen og potensielt ikke oppnå ønsket effekt
    3) Finne ett annet, mykere mål.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Du kan bruke alfakrøll uten mentions-knapp (jeg bruker den aldri...) både på web og tapa feks slik Kdo_Under:

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Som tilsvar til Sofakriger(Burde ha en mentions-knapp for oss som ikke bruker Tapatalk), mener jeg at det å rekvirerere sivil støtte burde ligge på lavere nivå.
    Det finnes så få ingeniørsoldater at det er unødvendig å pålegge disse å lede sivile gravearbeider.

    En grunnleggende forståelse for stillingsplassering og beskyttelsesgrad bør ligge som en del av alle soldaters utdanning.
    Om man da også lager en bestillingsblankett til alle, som kan leses av enhver halvtjukk, coladrikker med skitten CAT-genser og denne uten videre innblanding da kan produsere den stillingen man måtte ønske.

    Leave a comment:


  • pioff
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Som en liten digresjon til fortifikasjoner så har jeg lyst til å skrive noen ord om den russiske skyttergropsladningen, OZ-1.
    Dette er en to-trinnsladning; en liten bikubeladning nederst sprenger et hull i bakken og en større ladning på 1.45 kg skytes ned i hullet og detoneres. Dette lager et ca halv meter dypt hull med en diameter på 1-2 meter. Ladningen er ment for bruk av infanterister men eftersom den ikke er enkel og rask i bruk så blir den hovedsakelig benyttet av ingeniørsoldater. Russiske infanterister foretrekker visstnok spaden fremfor denne.

    Men ladningen har vist seg å være meget effektiv mot fortifikasjoner og bygninger. Ladningen ble hyppig brukt til å rydde tsjetsjenske tilholdssteder ved å plassere ladningen på taket. Bikubeladningen sprengte et hull i taket. Hovedladningen ble så skutt inn i rommet hvor den detonerte. Så fulgte man opp med håndgranater eller en kanne bensin gjennom hullet i taket hvis man trodde noen fremdeles var i live.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Veldig bra Kdo_Under:

    I Irak så ble det i mange leirer satt opp betongelementer som hadde plass til 3-4 personer og ga dekning fra 3 sider. Husker ikke helt formen på disse og har ikke bilde, men poenget var at de var enkle å produsere og flytte, beskyttet få og dermed ga en god spredning av soldatene som ble noe beskyttet. Trussel var da hovedsaklig BK.

    Vi bygget enkle dekningsrom basert på hesco og bølgeblikk, halvt nedgravd og store mengder sand. Et ble bygget rundt en container.

    Slike dekningsrom i statiske leire synes jeg ikke er så faglig interessant som det som trengs langs fronten. Hvor du trenger beskyttelse samtidig som du opprettholder evne til å avgi ild uten å bevege deg langt. Altså skyttergraven med tilhørende dekningsrom, mobilitet i stillinger, rene stillinger og fremrykkingshindre. Jeg har stor tro på anvendelse av ingstyrker selvsagt, men lurer på om det er trent og tenkt på å rekvirere sivilt materiell med maskinførere til å støtte på lavt nivå.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Jeg tror ikke feltspaden er død, spørsmålet er heller om man skal tenke større spade.

    Feltbefestninger kommer nok ikke til å gå av moten med det første.
    Gjennomsinttiden Amerikanske styrker hadde fra ildordre gitt av kampavdelinger til første skur på målet var 6 minutter under OIF i 03, en del av den tiden gikk med på å sjekke ROE mot sivile, noe mottagene av ildskuren ikke kan ta hensyn til.

    Moderne artilleri treffer der de sikter, og med mulig dødelig effekt på 100+ meter per granat er det å regne med å overleve en ildskur, eller å løpe ifra den, materie for drømmene.
    Men å kunne løpe ett lite stykke før man kommer seg i dekning kan være livreddende, derfor viktigheten med flere stillinger og dekningsrom for å kunne bevege seg mellom disse.
    Det viktigste fokuset bør kanskje være å ikke bli oppdaget, med alle implikasjonene det gir.

    Selvfølgelig er overdekning en fordel mot alt annet en enn direkte treffere men, rent statistisk er det mer sannsynlig å overleve stående i en skyttergrop enn liggende flat på magen på bar bakke. Også under angrep med cargo.

    Bruken av gravemaskiner er et typisk eksempel på teknologiens spredning og demokratisering.
    I 1917 var det ca en gravemaskin per stormakt, i dag selges det sikkert 2000 årlig bare i Norge.
    I en krigssituasjon, om ting ikke avgjøres på de første 72 timene(Noe en hver angriper søker å oppnå) er det naturlig å anta at det blir storstilt graving av sperrestillinger og fortifikasjoner, for å sinke og sløve ned fiendens manøvre.
    Tenk også på alt som er av flyttbar armert betong i omløp, en dreneringskum blir en helt ok base for dekningsrom.

    Enkelte mener at Gulfkrigen i 91 viste at flyvåpen gjør befestninger overflødige, men det var ikke så mange irakiske våpen og avdelinger som ble ødelagt i felt av flybomber. De fleste ble utmanøvrert og nedkjempet av bakestyrker som treningsmessig og utstyrsmessig var langt bedre.
    Og om de fleste stillingene er tomme når man flyr over med sensorer for å bli besatt når de senere skal forseres finnes det ikke nok flybomber til å ta ut tomme bunkere. Til det finnes det for mange mål som er langt viktigere.
    Videre kan man spørre seg om det i det hele tatt kommer til å være fly i luften som driver med jakt på bakkeavdelinger, mye ressurser kommer til å gå med på SEAD/og luftkamp.

    Angående HV og befestninger i forbindelse med Objektsikring mener jeg man heller bør tenke som P-51 piloter, hvor man heller legger seg i en god posisjon og angriper fienden når disse er som svakest, ikke stå som en Hollywoodfilm bak barrikader og stanse fiendens horder.
    Fortifikasjoner er noe også HV bør trene på, slik jeg ser det.

    NB: Norsk ord for dug-outs er dekningsrom, evt bunker(Mange sivilister blir rare når de ser en bunker som ikke er gravd ned)

    Leave a comment:


  • Pedersen
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Dug-outs av type nedgravd oppholdsrom? Fant ett bilde av det.
    Attached Files

    Leave a comment:


  • lukman
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Opprinnelig skrevet av Bestefar Vis post
    Er fronten først så statisk har man vel tid til å grave dug-outs også. Hadde nesten vært interessant å se om man kan se spor av slikt


    Sent from my iPhone using Tapatalk
    Har vært mye av det (dug-outs).

    Leave a comment:


  • Eisenhower
    replied
    Sv: Krigen i Ukraina - Krimkrisen med Russlands annektering

    Opprinnelig skrevet av Pedersen Vis post
    Sikkert litt av begge deler. Var mange sivile som frivillig møtte opp utenfor Mariupol med spade og traktorer når Pro-Russerne truet byen. Men det ble også under soviet tiden bygget mye spesialmaskiner, som for eks BTM3"Batmobile" Problemet med sånne maskiner er at de er best egnet til å lage rette skytegraver/diker. Som er mest egnet for å sinke panserkjøretøy. En rett skyttergrav beskytter lite hvis den blir truffet direkte av BK for eks.
    Et annet problem med slike mekanisert gravere, er at de funker dårlig i steinrik jord. De er veldig god stemning i Ukraina, der matjorda er flere meter dyp, men her på bruket er jeg dog skeptisk til hvor lenge slikt maskineri kan drive på, før en stein river gravekjedet i filler. Vil tro at en god gammeldags gravemaskin er en bedre løsning.

    Leave a comment:


  • Bestefar
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Opprinnelig skrevet av 93A Vis post
    Det er nok ikke tvil om at skyttergraver har en god effekt mot flatbane og tradisjonell artilleri, men med bruk av clusterammunisjon og nærhetsbrannrør så blir det først ved overdekning at man klarer å beskytte seg.
    Er fronten først så statisk har man vel tid til å grave dug-outs også. Hadde nesten vært interessant å se om man kan se spor av slikt


    Sent from my iPhone using Tapatalk

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    Det kan vel også være en god ting for moralen. Du har en linje i et ganske konturfattig landskap, illusjon av trygghet ihvertfall nedi gropen. Sikkert nyttig det i det stridsbildet.

    Leave a comment:


  • Pedersen
    replied
    Sv: Fortifikasjoner i moderne strid

    mhm er sikkert også ganske situasjonsbestemt hvor god efekt det har og grave ut fortifikasjoner. I Ukraina der trusselen nå er Kontaktpatruljer og forstyrrende sporadisk bruk av artilleri MEN fravær av trussel fra luften er det fort en fin måte og holde omeråder på. Og avskrekke FI fra og prøve seg på noe dumt.
    Hvis konflikten igjen eskalerer kan det fort hende det ikke er like gunstig. Begge parter er nokk bedre utstyrt og skikket nå en de var i starten av 2015.
    Håper vi her hjemme analyserer og tar lære av det som skjer der nede. Kan det og befeste objekter være en god strategi for blant annet HV?

    Leave a comment:

Annonse i emne

Collapse

Donasjoner

Collapse
Working...
X