Milrab - gears you there

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Den store CBRNE tråden

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • #31
    Men igjen, hvor skal land uten luft- og vannkraft få strømmen sin fra? Kullkraft? Gasskraft?

    Den saken der er virkelig et dilemma.

    Kommentér


    • #32
      Kraft kan importeres. Svært få land er selvforsynt med alt de trenger. Det er dessuten svært få land som ikke har vind eller sol ...
      "Gjør Ret, Frygt Intet"

      Kommentér


      • #33
        Naturligvis så er elektrisk kraft en nødvendighet i dagens samfunn. Det som derimot er problematisk med utbyggingen av flere kjernekraftverk er en økt mengde kjernefysisk materiale som brukes. Dette skaper naturligvis mer radioaktivt avfall som må håndteres. Jeg ser for meg at uærlige embetsmenn kan komme til å selge både utgangsprodukter og avfall fra kraftproduksjonen til høyestbydende på det sorte markedet. Samtidig så er vedlikehold og rutiner et problem som er vedvarende...
        Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

        Kommentér


        • #34
          Men jeg er fortsatt for mer forskning på Thorium og "alternative" kjernekraftverk.

          Kommentér


          • #35
            Thorium, dersom man får det fra teoretisk skisse og ut i realiteten, kommer til bli fremtiden. Økt utbytte per mengde råmateriale, sikrere og mindre avfall.

            VO
            En sak om Virus på NRK P2 - Ekko. nå, for de som intresserer seg.
            Kan lastes ned som podcast senere i dag
            Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

            Kommentér


            • #36
              Til nedlasting!

              Kommentér


              • #37
                Oppdatering om "ny" stamme av Coronaviruset

                http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8337317

                http://www.fhi.no/eway/default.aspx?...1:5569:3:::0:0

                http://www.fhi.no/eway/default.aspx?...1:5569:1:::0:0
                Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

                Kommentér


                • #38
                  Ja, vi får se hvordan det går.
                  Har du et par artikler å anbefale om Marburg-viruset? Trenger litt helgekos!

                  PS:
                  Noen som vet om ABC-skolen har "skarp" trening?
                  Ser for meg at de dro på studietur til Pripyat eller noe sånt.
                  Last edited by Forsvarte; DTG 281937A Sep 12, .

                  Kommentér


                  • #39
                    Opprinnelig skrevet av Forsvarte Vis post
                    Noen som vet om ABC-skolen har "skarp" trening?
                    Ser for meg at de dro på studietur til Pripyat eller noe sånt.
                    Vi har vel ikke noen øvingsområder i norge som er godkjent for C-midler uansett, så det begrenser seg naturlig. Nårdet gjeldet N/R så har FABCS nå fått godkjenning af IFE til å selv ha skarpe kilder som skal brukes i trening. Var en liten notis om FABCS i et av de siste nummerene av FOFO, i annledning Spesialistkurs...

                    Marburg er en del av en større gruppe virusbårene sykdommer som går under samlebetegnelsen Viral hemoragisk feber (VHF). La ved en link til Håndbok i NBC-medisin fra OUS
                    http://www.helsebiblioteket.no/Retni...sk+feber+(VHF)

                    http://www.who.int/csr/disease/marburg/en/

                    http://www.medicinenet.com/script/ma...ticlekey=46585
                    Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

                    Kommentér


                    • #40
                      Tackar!
                      Jeg har lest litt om viruset tidligere i en bok (Biohazard), men er litt nyskjerrig på selve hendelsen som skjedde i Tyskland, og hvor alvorlig det var.

                      Kommentér


                      • #41
                        Mer om Marburg
                        http://youtu.be/Us0ovQ1r0Sg
                        Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

                        Kommentér


                        • #42
                          Er det mulig å utdanne seg til CBRN-befal om man opprinnelig har en annen fagutdanning fra BS?

                          Kommentér


                          • #43
                            FABCS har en kursrekke for utdannelse av CBRN befal, det skal ligge en oversikt på intranett, eller send en PM så skal jeg finne det frem fra papirhaugen (les:fillageret)

                            De grunnleggene kursene er:
                            "CBRN instruktør" - Kurs for de som skal instruere i CBRN-vern for vernepliktige.
                            "Søk, rense og påvisningslag" - CBRN-kurs for personell med CBRN-vern som sekundærfunksjon.
                            Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

                            Kommentér


                            • #44
                              Opprinnelig skrevet av Forsvarte Vis post
                              Noen som vet om ABC-skolen har "skarp" trening?
                              Ser for meg at de dro på studietur til Pripyat eller noe sånt.
                              Det skarpeste vi gjorde for mange år siden var å helle en dråpe sennepsgass på underarmen, la den ligge på i 30 sek. før vi fjernet den efter alle kunstens regler. Og på kvelden så sammenlignet vi brannsårene våre på befalsmessen. Sennepsgassen var frivillig, forresten, men ingen ville vise at de var pingler. Gjør de sånt noe fremdeles? Hadde forresten arr efter den sennepsgassen over 10 år efterpå. Noe skikkelig svineri.

                              Forøvrig, min vei fra pi.off til sekundærfunksjon som ABCvern.off gikk via et brevkurs fra Forsvarets Brevskole, efterfulgt av noen uker ved FABCS på Hvalsmoen. Som sjefen sa, kan du sprengstoff, kan du atombomber.
                              Last edited by pioff; DTG 052014A Oct 12, .
                              There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

                              Kommentér


                              • #45
                                Her er det vel litt snadder for dere

                                http://toxictrip.dk/index.html

                                Kommentér


                                • #46
                                  Det var rimelig vanskelig å finne mer info på toxic trip...


                                  Litt info om Brave Beduin 2011
                                  http://www.hjv.dk/hhv/trsj/nyheder/s...avebeduin.aspx

                                  Brave Beduin er en årlig rapporterings- og analytisk øvelse i Danmark som tar utgangspunkt i en rekke CBRN Scenarioer. Norge har hatt med mannskaper i en årrekke, sist øvelse så var FABCS, HVSKS og IngBn representert.

                                  NATO Allied Rapid Reaction Corps Chemical, Biological, Radiological and Nuclear Defence Brigade Headquarters.
                                  http://www.cbrn-liberec.army.cz/arrc/index.html
                                  Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

                                  Kommentér


                                  • #47
                                    Opprinnelig skrevet av pioff Vis post
                                    Det skarpeste vi gjorde for mange år siden var å helle en dråpe sennepsgass på underarmen, la den ligge på i 30 sek. før vi fjernet den efter alle kunstens regler.
                                    Er litt usikker på om dette fortsatt praktiseres, nå er det kun lab'en til FFI som har små kvanta med stridsmidler til forskning.

                                    Opprinnelig skrevet av pioff Vis post
                                    Som sjefen sa, kan du sprengstoff, kan du atombomber.
                                    Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

                                    Kommentér


                                    • #48
                                      Advarer mot bio-terror i Norge
                                      ** Slår alarm om mangelfull beredskap - lett å spre sykdom
                                      ** Farlige virus og bakterier kan spres i drikkevann, luft eller mat

                                      http://www.vg.no/nyheter/utenriks/te...artid=10055085
                                      Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

                                      Kommentér


                                      • #49
                                        Igjen, Jeg anser TIM som en relativt stor fare, om ikke direkte mot militære styrker så har det en stor indirekte fare.

                                        http://www.dagbladet.no/2012/11/30/n...fikk/24624976/
                                        Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

                                        Kommentér


                                        • #50
                                          Det er i dag 2. Desember 70 år siden den første kontrollerte kjernefysiske spaltingen fant sted. Forsøksreaktoren Chicago Pile-1 (CP-1) lokalisert ved Universitetet i Chicagos Metalurgi avdeling hadde blitt bygget som en del av Manhatten prosjektet og sto under kontrollen av fysikeren Enrico Fermi. Den annen 2. desember 1942 satte fermi og en ung student i start et forsøk, kl 15.25 hadde reaktoren nått selvopprettholdene kjernefysisk aktivitet, CP-1 ble med det arnestedet for all kjernefysisk aktivitet siden. Etter 28 minutter med drift, senket Fermi aktiviteten i reaktoren og forsøket var en suksess.

                                          Det velykkede førsøket ble så meldt til forskningskommisjonen i kode:
                                          "Compton: The Italian navigator has landed in the New World.
                                          Conant: How were the natives?
                                          Compton: Very friendly"
                                          Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

                                          Kommentér


                                          • #51
                                            Kan jeg poste dette på 2 verdenskrigtråden, eller vil du?
                                            Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                            Kommentér


                                            • #52
                                              Bare å poste i vei Rittmester.
                                              Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

                                              Kommentér


                                              • #53
                                                http://www.aftenposten.no/nyheter/ur...e-7077456.html

                                                Opprørere hevder at stridsgass er blitt brukt av Assad-regimet.

                                                http://youtu.be/uLc4zoAmbRE
                                                Her er videoen som det refereres til i artikkelen (NB: grunnet julefeiring med familien har jeg ikke hatt anledning til å se videoen med lyd.)
                                                Last edited by cwo-kp4; DTG 242340A Dec 12, .
                                                Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

                                                Kommentér


                                                • #54
                                                  NRK 2s EKKO har i dag en liten sak som omhandler et scenario med en kjernefysisk sprengning i Oslo, ved Elin Enger (FFI). Link til podcast av saken vil komme når den er klar.
                                                  Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

                                                  Kommentér


                                                  • #55
                                                    Slik da skal det være mulig å finne og nedlaste saken om potensiellt nuc-angrep på Oslo, som var i dagens Ekko på NRK P2

                                                    http://podkast.nrk.no/program/ekko_-...nnsprogram.rss

                                                    http://podkast.nrk.no/fil/ekko_-_et_...at=1&pks=74802
                                                    Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

                                                    Kommentér


                                                    • #56
                                                      Plukker opp tråden fra "nyhetslinker-tråden"
                                                      Opprinnelig skrevet av cwo-kp4
                                                      Indikasjoner på bruk av kjemiske våpen i Syria.
                                                      http://www.telegraph.co.uk/news/worl...ns-attack.html
                                                      Velger å skrive mer utdypende i denne tråden.

                                                      I artikkelen til The Telegraph kommer det frem at ofrene for den påståtte bombingen med kjemiske våpen hadde symptomer som blant annet pusteprobemer. Samtidig kommer det også motstridende meldinger om hvem som står bak bombingen.

                                                      Syria har, som de fleste vet, hatt store lagre av kjemiske våpen, og det er å anta at disse lagrene fortsatt er på myndighetenes hender. Denne antagelsen er på bakgrunn av at det ville være mer nyttig for opprørsbevegelsen å benytte oppdagelsen av lagre med kjemiske våpen til å score en propagandaseier ovenfor vesten, enn å holde våpnene skjult og eventuellt benytte de mot regimet. Dog det heller ikke er utenkelig at det kan være et tilfelle.

                                                      Syria har utifra et vi vet opparbeidet seg store lagre av nerve- og hudstridsmiddel, samt mindre mengder av kvelningsstridsmiddel, (jeg velger å benytte begrepet "stridsmiddel" fremfor "gass" som er mer brukt her hjemme, skriver et eget innlegg om dette) både av konvensjonell og binær type. Forskjellen mellom konvensjonelle og binære stridsmidler kan kort beskrives på denne måten: konvensjonelle stridsmiddel blir produsert fra råmaterialene og lagret i ferdig form, mens binære stridsmiddel blir produsert som to forskjellige produkter som hver for seg er ufarlige, men som kombineres til et sluttprodukt kort tid før bruk. Binære stridsmiddel vil således kunne lagres og håndteres av "ufaglærte" over lengre tid uten den risikoen som sluttproduktet medfører.

                                                      Ser man på hvilke stridsmiddel som vi vet at Syria har i forhold til de symptomene som ble rapportert via artikkelen, så vil jeg anta med en viss sikkerhet at det er snakk om kvelningsstridsmiddel. Dette på bakgrunn av symptomer, klimatiske forhold og faren for at rester av stridsmidler skal ligge igjen. Symptomene som presenteres i flere artikler fører til at Klor, Klorpikrin og Fosgen-baserte stridsmiddel skiller seg ut som sannsynlige mistenkte, symptomene er så vidt jeg kan lese ut av artikkelene lokale og ikke sentrale, noe som ville vært typisk for blod-stridsmidler.

                                                      Dette er alle stridsmiddel som klassefiseres som "ikke-varige stridsmidler. Ikke-varige(ikke-persistente) stridsmidler kjennetegnes av lave kokepunkt og høye fordampningsrater. Ved strid i urbane områder og med høye temperaturer fører dette til at et angrep med slike stridsmidler vil ha en høy lokal effektivitet på bakgrunn av høy fordampningsrate og dermed en høy konsentrasjon over et kort tidsrom, samtidig som fordampningsraten også fører til at stridsmidlet vil forholdsvis hurtig ha fordampet vekk fra slagmarken.

                                                      De nevnte stridsmidlene virker alle inn mot luftveiene og normalt gjennom at det dannes kjemiske brannsår i de øvre luftveiene og til dels også nedre luftveiene. Mer spesifikt så vil stridsmidlene reagere med slimhinnene i luftveiene, hvor det utskilles syrer som gir brannsår og etseskader, med påfølgene skader som lungeødem. Klor som har en høy løsbarhet i vann vil reagere med slimhinner i de øvre luftveiene, mens Fosgen har lav løsbarhet i vann og vil derfor kunne bevege seg ned i de nedre luftveiene før vi ser skademekanismer.

                                                      Skal før eller siden sette meg ned å skrive et lengre innlegg som et slags "innføring i CBRN-stridsmidler"
                                                      Last edited by cwo-kp4; DTG 191745A Mar 13, .
                                                      Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

                                                      Kommentér


                                                      • #57
                                                        Opprinnelig skrevet av cwo-kp4 Vis post
                                                        Skal før eller siden sette meg ned å skrive et lengre innlegg som et slags "innføring i CBRN-stridsmidler"
                                                        Yes, please!

                                                        Kommentér


                                                        • #58
                                                          Bra innlegg, keep up!
                                                          Odd objects attract fire. You are odd.

                                                          Kommentér


                                                          • #59
                                                            Det store CBRN-innlegget, Del 1 - Kjemisk

                                                            Ok, here we go, cwo-kp4s innføring i CBRN.

                                                            CBRN feltet føler jeg at mange ser på som et kaldkrigs-fenomen og lite relatert til dagens trusselbilde. Denne innføringen i CBRN vil forsøke å være en oversikt over det viktigste innenfor fagfeltet, så får heller folket spørre om utdypninger. Jeg kunne sikkert fylt et par sider bare om kjemiske våpen og kjemisk krigføring alene, men som nevnt dette blir en innføring (en lang innføring).

                                                            Innledning
                                                            Fagmiljøet her i Norge på CBRN er lite og spredt ut på følgende enheter, FABCS, HRS (Rena), IngBn, en CBRNTr og noen CBRN lag i HV, samt at Sjøforsvarets Senter for Sikkerhet (HOS) har en CBRN seksjon og Luftforsvaret har egne CBRN avdelinger på Ørlandet. I tillegg til dette så finner man en CBRN gruppe ved FFI. Men kort fortalt så er det et lite og spesialisert miljø. FABCS – Forsvarets ABC skole – ligger på Sessvollmoen og er øverste fagmyndighet for CBRN vern i Forsvaret. FABCS har i sitt virke et hovedfokus på Hæren, HV og Luftforsvaret, mens maritimt CBRN vern er underlagt CBRN seksjonen til SSS. FABCS har utstrakt samarbeid med sivile og militære institusjoner som FFI, OBRE og OUS.

                                                            CBRN er en samlebetegnelse som omfatter Kjemiske, Biologiske, Radiologiske og Nukleære våpen/våpensystemer, i tillegg til dette så omfatter fagområdet også TIM (Toxic Industrial Materials). Dagens betegnelse CBRN er forholdsvis ny og man har i Norge tidligere brukt både ARBC, NBC og ABC, kjært barn har som kjent mange navn.

                                                            Kjemisk
                                                            Kjemiske stoffer kan utgjøre en fare på tre forskjellige måter:
                                                            - Direkte toksisitet som påfører skader på en eller flere celletyper og/eller organismen som helhet.
                                                            - Lokal irritasjon/etsing/skade av hud, slimhinner og luftveier.
                                                            - Ved å fortrenge oksygen fra innåndingsluften.

                                                            De mest sentrale scenarioer for kjemisk masseskade er som følger:
                                                            - Lekkasje av giftige industrigasser (herunder også sabotasje).
                                                            - Spredning av giftige gasser som følge av brann og eksplosjon.
                                                            - Forsettlig spredning av spesielt giftige gasser (stridsmidler og terrorvirksomhet).

                                                            De aller fleste kjemiske stoffer som er aktuelle i en masseskadesammenheng vil sannsynligvis spres i gass-, damp-, eller aerosolform. Spredning i confined spaces vil vanligvis gi høyere konsentrasjonerog større sannsynlighet for personskader.

                                                            Generelt om gasser og kjemikalier.
                                                            Skadelige gasser/kjemikalier deles normalt inn i to kategorier: toksiske industrigasser/kjemikalier (Toxic Industial Chemicals, TIC) og kjemiske stridsmidler (Chemical War Agents, CWA). Noen industrigasser er blitt brukt som stridsmidler, særlig under WWI, eksempler på slike er Klor (Cl), Fosgen og Difosgen. De fleste giftige gasser er under normale forhold tyngre enn luft og vil dermed samle seg i forsenkninger i landskapet dersom det er nokså vindstille. Unntakene er Ammoniakk, Karbon Monoksid (CO), Hydrogencyanid (HCN) og Nitrogen monoksid (NO), som er lettere enn luft.

                                                            Noen viktige begreper er kokepunkt og vannløslighet. Kokepunktet til en væske er avgjørende for hvordan kjemikaliet oppfører seg gjennom hvilken fase vi normalt påtreffer stoffet, persistens osv. Vannløsligheten til et gitt stoff bestemmer blant annet hvorvidt vi kan dekontaminere med vann, hvorvidt det lar seg uttynne, og om et stridsmiddel er værbestandig (en avgjørende faktor for persistens.)

                                                            Typer TIC og CWA
                                                            Det er et distinkt skille mellom rene industrigasser gasser og stridsmidler, jeg velger derfor å kategorisere de separat selv om det vil være en del overlapping mellom noen av kategoriene. Av den grunn og for å sammenlikne velger jeg å føre opp de fem hovedgruppene av CWA og TIC slik: Stridsmidler - industrigasser

                                                            - Nervestridsmiddel – Pesticider, Insekticider.
                                                            - Hudstridsmiddel – Etsende kjemikalier.
                                                            - Kvelningsstridsmidler – Slimhinneirriterende gasser.
                                                            - Blodstridsmidler – Oksygenhemmende gasser.
                                                            - Riot control agents – Irritanter. (Vil ikke bli omtalt her)


                                                            Nervestridsmidler

                                                            Til info begrepene N-stridsmiddel og N-gass(er) vil bli brukt litt om hverandre!!!

                                                            De nervestridsmidlene som er mest utbredt i dag er av typen Organofosfater som virker gjennom å hemme et ensym "acetylkolinesterase", dette ensymet er del av nerveoverføringsprosessen. Mer presis så binder stridsmidlene seg til ensymet både i det sentrale- og perifere nervesystemet og fører til at nerveimpulser ikke overføres Nervestridsmidlene har samme virkningsmekanisme som organofosfatholdige plantevern- og insektmidler, men er mer potente. Nervestridsmidlene er også mer vannløslige (i varierende grad) og mer reaktive enn sine "sivile" slekninger.

                                                            Nevestridsmidlenes ulike fysikalske og kjemiske egenskaper er avgjørende for metode og effektivitet av spredning og bruken av de. Vi deler stridsmidlene inn i to grupper: G-,og V-gasser. G-gassen er mest flyktige, selv om de har lavt damptrykk er dampen svært farlig; de er også ikke-varige. V-gassene er langt mindre flyktige og avdampning er en mindre risiko, V-gassene vil i form kunne sammenliknes med tynn olje, denne gruppen er varige. Nervestridsmidler har vært og blir produsert som våpen og har ingen andre kjente bruksområder. Eksempler på Nervegasser er:

                                                            NATO navn - annet navn, persisistens, LD50 Hud (mg/kg)
                                                            GA - "Tabun" - ikke-persistent - 14-57
                                                            GB - "Sarin" - ikke-persistent - 14-28
                                                            GD - "Soman" - ikke-persistent - 1-18
                                                            GE - "Etylsarin" - ikke-persistent -
                                                            GF - "Syklosarin" - ikke-persistent -
                                                            VR - - Persistent -
                                                            VX - - Persistent - 0,03-0,3


                                                            I tillegg til disse kjente typene eksisterer det også en ny generasjon organofosfatbaserte stridsmidler i Russland, kalt novichoks, som vi har lite kunnskap om annet enn at de skal være 5-8 ganger mer potente enn V-gassene.
                                                            Felles for nervestridsmidler er at de både i damp- og væske/aerosolform trenger raskt gjennom klær og opptak gjennom hud vil være vesentlig uten beskyttelse, derfor er dødelig dose (LD50) for hudopptak tatt med over. Videre vil en eksponering for Nervestridsmiddel føre til en sentral/systematisk reaksjon.

                                                            Symptomer på Nervestridsmiddelforgiftning:
                                                            Lett forgiftning.
                                                            Synsforstyrrelser.
                                                            Sekresjoner fra slimhinner, svette osv.

                                                            Moderat forgiftning
                                                            Kramper.
                                                            Pusteproblemer (hurtig og dyp resp.).
                                                            Diare.

                                                            Alvorlig forgiftning
                                                            Kraftige kramper.
                                                            Reaksjonsløse pupiller.
                                                            Åndenød.
                                                            Lungeødem.
                                                            Sentralt og perifert hemming av respirasjon og sirkulasjon.

                                                            Initial Behandling (etter boka)
                                                            Atropin/oksim Autoinjektor.
                                                            1 settes umiddelbart, dosen gjenntas etter 5 min, og så hvert 10-15 min etter det, frem til bronkialsekresjon opphører.
                                                            1 autoinjektor med Diazepam settes etter første Atropin injeksjon.
                                                            Pasienten bør evakueres ut av kontaminert/antatt kontaminert område og behandles symptomatisk.


                                                            Hudstridsmidler
                                                            Hudstridsmidler også kalt "blisteragents" er kjemiske stridsmidler som har sin hovedeffekt på hud og øyne, men vil også påvirke slimhinner dersom de kommer i kontakt med disse. Hudstridsmidlene kjenneteknes av høye kokepunkter og vil i normale forhold være oljeaktige væsker. De viktigste hudstridsmidlene er:

                                                            Sennepsgassene
                                                            - Destillert sennepsgass - HD - Persistent
                                                            - Oksygensennepsgass - T - Persistent
                                                            - Blanding av HD og T - HT - Persistent
                                                            - Nitrogensennepsgass - HN-3 - Persistent
                                                            Lewisitt - L - Persistent
                                                            Fosgenoksim - CX - Persistent


                                                            Virkemåte
                                                            Hudstridsmidlene innfører en alkylgruppe i monekyler skader DNA, RNA, proteiner og bestanddeler i cellene og fører til blemmedannelse i huden som kan vedvare i flere dager. Således kan man si at hudstridsmidler i all hovedsak ikke er letale stridsmidler men stridsudyktiggjørende stridsmidler.
                                                            De har en latenstid på flere timer fra eksponering til symptomer, noe som fører til høy eksponeringsfaktor. Lewisitt er et unntak som har kort latenstid.

                                                            Blandet med hverandre eller med egnede løsemidler endres de fysikalske/kjemiske egenskapene til hudstridsmidlene slik at de spres lettere. En blanding av sennepsgass og lewisitt gir først skader av lewisitt med skader av sennepsgass intrefer flere timer etter, blandingen medfører også dypere og mer smertefulle hudskader enn sennepsgass alene.

                                                            Behandling
                                                            Med unntak av lewisitt, finnes det ingen antidot mot eksponering av hudstridsmidler, all behandling er symptomatisk.


                                                            Kvelningsstridsmidler
                                                            Kvelningsstridsmidlene er normalt gasser eller aerosoler som reagerer med væskene på overflaten av fuktige slimhinner og danner irriterende og etsende forbindelser. Avhengig av hvor lett gassene reagerer med væsker ses irritasjon i hhv. øvre og nedre deler av luftveiene. Det finnes ingen antidot mot effekten av slike gasser.

                                                            De viktigste kvelningsstridsmidler er Klor, Fosgen (CG), Difosgen (DP), Klorpikrin, Ammoniakk og Svoveldioksid.
                                                            Fosgen og Difosgen er gasser som trenger dypt ned i luftveiene før de reagerer, de virker gjennom at det utvikles lungeødem som følge av direkte skader på lungevevet.

                                                            Fosgen
                                                            Fosgen var den stridgassen som forutsaket flest dødsfall under første verdenskrig. Kokepunkt er ved kjølig utendørstemperatur, 8'C. Gassen er lite vannløslig og trenger dypt ned i lungene ved inhalasjon, og induserer en betennelsesprosess i lungevevet. Fosgen blir hydrolyseres av vann til saltsyre.


                                                            Blodstridsmidler
                                                            Denne gruppen stridsmidler omfatter Hydrogencyanid (HCN) og cyananogene (Cyanogenbromid og Cyanogenklorid). Felles for denne gruppen er at de er under normale forhold flyktige væsker med lave kokepunkt og er lettløslige i vann. Blodstridsmidler hindrer cellene i å ta opp oksygen fra blodet, av den grunn vil det venøse blodet hos personer utsatt for cyanidforgiftning være tilnærmet likt arteriellt blod i farge.

                                                            Navn - Lukt - Flyktighet (g/m3)
                                                            Cyanid - Bitter mandel - 900
                                                            Cyanogenklorid - Stikkende - 1000
                                                            Cyanogenbromid - Bitende - 500

                                                            Symptomer

                                                            Lav konsentrasjon:
                                                            Hodepine.
                                                            Kvalme.
                                                            Brekninger.
                                                            "lufthunger".
                                                            Hypotensjon.

                                                            Høy konsentrasjon:
                                                            Celebral hypoksi.
                                                            Voldsom respirasjon.
                                                            Kramper.
                                                            Store, lysstive pupiller.
                                                            Tap av bevissthet.

                                                            Behandling
                                                            Antidot - Cyanokit
                                                            Behandling med 100% O2


                                                            Oppsummering
                                                            Kjemiske stridsmidler kan deles inn i fire hovedgrupper: nerve-, hud-, blod-, og kvelningsstridsmidler. Kategoriseringen er på bakgrunn av virkemåten, videre kan vi dele inn stridsmidlene i persistente og ikke-persistente. De persistente stridsmidlene vil vedvare i terrenget over noe tid under normale forhold, mens de ikke-persistente vil fordampe relativt hurtig under de samme forholdene.
                                                            Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

                                                            Kommentér


                                                            • #60
                                                              Og det ble et monsterinnlegg for de interesserte...
                                                              Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

                                                              Kommentér

                                                              Annonse i emne

                                                              Collapse

                                                              Donasjoner

                                                              Collapse
                                                              Working...
                                                              X