Milrab - gears you there

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Avdelingstyper i Sivilforsvaret

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

    Avdelingstyper i Sivilforsvaret

    Grasklyppertraktor spurte følgende i en annen tråd:
    "Dommern, kan du fortelle litt om de forskjellige grenene i sivilforsvaret? Hva er f.eks. forskjellen Fredsinnsatsgrupper og Fredsinnsatsgruppepersonell, og hva gjør disse?"

    Klart det!

    Det finnes fire avdelingstyper som er standard i SF. I tillegg finnes det noen få lokale tilpasninger her og der, men dem er "few and far between", så vi holder oss til de vanlige fire som er:

    FIG - Fredsinnsatsgruppe
    FIGP - Fredsinnsatsgruppe-personell
    MRE - Mobil renseenhet
    RAD - Radiac-målepatrulje

    FIG

    Fredsinnsatsgruppene er SFs førsteinnsatsavdelinger og er dem som brukes på alle typer oppdrag med unntak for dem som ligger under MRE eller RAD. Det finnes ca 120 FIGer fordelt på 20 Sivilforsvarsdistrikt (SFD) over hele landet. En FIG består av 24 personer: Én FIG-leder, én FIG-nestleder og to lag på 11 personer hver med én lagfører og én nestlagfører på hvert lag. Oppdragsporteføljen er meget variert, men klassiske innsatstyper er gress/lyng/skogbrann, ettersøk etter savnet person, oversvømmelser/flom, utstyrsstøtte (f eks telt/lys/varme), vakthold osv osv. Ta en titt i tråden "Sivilforsvaret i media", så får du en god oversikt. Hver FIG er oppsatt med eget utstyr, som f eks en Peugot Boxer, hengere, brannpumper, lensepumper, slangemateriell og armatur, telt, lys, varme, samband, GPSer, bårer og litt annet smått og godt. I tillegg har hvert distrikt et lager som man kan plukke utstyr fra vid behov (f eks ATVer, andre kjøretøy, forskjellige typer pumper, skogbrannverktøy samt mer av det FIGen er satt opp med, og andre ting. Det finnes også et sentrallager på Starum som kan sende utstyr over hele landet ved behov, but I digress...

    FIGP

    Fredsinnsatsgruppe-personell har samme struktur og kursing som FIGene har, men FIGPene har ikke eget utstyr (bortsett fra PU selvfølgelig) - kun personell. En FIG kan f eks ha to FIGPer knyttet til seg og FIGPene fungerer da som avløsnings- eller suppleringsmannskap til "sin" FIG. Det finnes altså enda flere FIGPer enn FIGer. Er det en større innsats kan ofte FIGen og FIGPene varsles samtidig og mannskapet rulleres da ofte med andre FIG/FIGPer i distriktet (eller over distriktgrensene når det er nødvendig). FIGen øver sammen med sine FIGPer for at man skal lære å kjenne hverandre. Dette er en relativ ny ordning, men fungerer godt. FIGPene har erstattet de gamle IGene (innsatsgrupper) som var store (75 mann eller noe sånt, tror jeg) men ble sjelden brukt eller øvd. Oftest fungerte dem bare som opprydningsmannskaper etter større innsatser, men heldigvis er det altså endret nå.

    MRE

    Mobil renseenhet er ikke en landsdekkende avdelingstype, men finnes i større byer (mener å huske at der er 16 MREer i landet). Avdelingen skal dekontaminere forurensede personer etter hendelser med kjemikalier, atomnedfall eller ved smittefare. I tillegg til PU, kjøretøy og hengeren med utstyret har man også vernedrakter og måleutstyr (CAM, Multiwarn og Automess). En MRE består av 20 personer (mener jeg, kanskje 24), og det inkluderer en leder og nestleder.

    RAD

    Radiac-målepatruljene utfører rutinemessig måling av bakgrunnsstråling tre ganger om året på fastsatte steder (tror hver RAD måler på tre steder på hver måling). Man kan også rykke ut ved akutte hendelser der måling kan være nødvendig. RAD er en del av beredskapsapparatet til Statens strålevern. I følge det jeg har hørt kom dette til stand etter Tsjernobyl. Før det hadde man ikke faste målinger av den typen man har nå, så selv om man skjønte at strålingen hadde gått opp, så visste man ikke hvor mye siden man ikke hadde nok data om hva som var normalt. RAD melder inn målingene til SSV som fører oversikt. Personellet er utstyrt med PU, vernedrakter, dosimetere og Automess. En RAD består av fire personer, inkludert én patruljefører. Jeg mener det er omtrent like mange RAD som FIG, ca 120.


    Og selv er jeg nestleder i en FIG.

    Håper det var oppklarende.
    Last edited by Dommern; DTG 092142A Apr 14, .

    #2
    Enkelte innenfor nødetatene kaller FIG for "frivillig innsatsgruppe". Er dette noe som henger igjen fra gammelt av?
    Last edited by master; DTG 092152A Apr 14, .

    Kommentér


      #3
      De første avdelingene av "FIG-type" var frivillige fra de da eksisterende avdelingstypene. Men det var før, eller kanskje omtrent samtidig som, SF "kom ut av fjellet" og var før min tid så jeg vet ikke så mye om det. Men det henger nok igjen fra da, ja.

      Kunnskapen om SF er dessverre på et ganske lavt nivå hos våre hovedrekvirenter (politi og brann), men med store geografiske forskjeller. Skylden for det skal nok fordeles mellom oss (SFD/DSB) og rekvirentene.

      Kommentér


        #4
        Vestlandet virker å være de ivrigste når det gjelder å benytte seg av SF.

        Kommentér


          #5
          Bra innlegg! Jeg var nysjerrig på hvordan SF var organisert, og fikk svar på det meste jeg lurte på
          Jeg leste forresten på wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Sivilforsvaret) at det blant annet finst noe kalt "støttegruppe" og "egenbeskyttelsen". Hva gjør de?

          Opprinnelig skrevet av Dommern Vis post
          Kunnskapen om SF er dessverre på et ganske lavt nivå hos våre hovedrekvirenter (politi og brann), men med store geografiske forskjeller. Skylden for det skal nok fordeles mellom oss (SFD/DSB) og rekvirentene.
          Tror du det kunne bedret seg dersom man slo sammen SF og Brannvesenet (Sett at man gjorde brannvesenet statlig/fylkeskommunalt)?
          Ifølge brukeren Smolf har man gjort det i Danmark, slik at man har felles utdanning for brannvesen og de som avtjener siviltjeneste, siden man blir utdannet til litt det samme uansett.
          Mer i detalj beskrevet i denne tråden, spesielt innlegg #26: http://milforum.net/threads/61499-Sl...politireserven
          Ubique quo fas et gloria ducunt

          Kommentér


            #6
            Støttegrupper (STG) og egenbeskyttelsen tilhører den kalde krigs oppsett, jeg vet dessverre ikke så mye om dem. Men jeg kjenner noen som helt sikkert vet, jeg skal fiske litt.

            Jeg tror ikke det er en god løsning å slå sammen SF med brannvesenet. Brannvesenet er ikke vår fremste rekvirent, det er det politiet som er - og med god margin. SF skal fortsette å tilby tverrfaglig støtte, og jeg tror ikke det å knytte oss opp til én rekvirent er veien å gå og definitivt ikke nå som vi er statlige og brann er kommunale. Selv om jeg sikler på noe av det Beredskapsstyrelsen i Danmark har og gjør. ;-)

            Dog skulle jeg gjerne ha samarbeidet tettere med brann, men det er mulig selv med dagens organisering. På veldig mange steder i landet er vi naboer med brann eller deler samme bygg.

            Kommentér


              #7
              Jeg er dessverre langt unna mitt eksemplar av et hefte som ble utgitt av Direktoratet for sivil beredskap omkring 1980 som het noe som "Hvis krigen kommer" eller lignende, der organiseringen av Sivilforsvaret på den tiden er beskrevet. Jeg har et svakt minne om at "Egenbeskyttelsen" besto for en stor del (eller kanskje helt) av den såkalte "rodetjenesten" og for en mindre del av de som skulle være personal/vakter i tilfluktsrom. Rodetjenesten, som var en ganske stor prosentdel av Sivilforsvarets totale mannskapsstyrke (ti prosent eller mer), skulle være enkeltpersoner i byene som hver hadde ansvar for en rode, et eller noen kvartaler med en passende befolkning (jeg husker ikke tallet, men vil gjette på fra noen hundre til et par tusen mennesker). De skulle først og fremst være veildere for befolkningen i roden i gjennomføring av sivilforsvarstiltak i krig, hvordan forsterke kjellere som dekningsrom, gjennomføre mørklegging, kanskje instruere litt i førstehjelp og brannslukking etc., samt også melde tilbake om hendelser av betydning i roden, dvs. brann, bombenedslag etc. De var enkelt utstyrt og hadde så vidt jeg vet ikke trening i fred (var vel mest beregnet å bruke de eldste tjenestepliktige som tidligere hadde tjenestegjort i innsatsavdelinger).

              Så vidt jeg husker var hoveddelen av styrken i Sivilforsvaret dels i redningsgrupper (som var flest) og dels i sanitetsgrupper (som var færre). Redningsgruppenes oppgave var brannslokking/begrensing og å redde folk ut av krigsskadde hus, samt å yte førstehjelp på stedet. Sanitetsgruppene skulle drive mer avansert førstehjelp, særlig ved masseskade, inklusive første legehjelp i hjelpeplasser, og transport til sykehus. Man har vel den samme inndelingen (i hvert fall hadde man den i innsatsgruppene man fikk etter forrige store sivilforsvarsreform på 90-tallet) internt på lavere nivå stadig, internt i IG (som jeg forstår nå er borte) og FIG. Men her var både redningsgruppe og sanitetsgruppe mye større enheter, husker ikke nå, men tror redningsgruppene kanskje var på ca 100 mann og sanitetsgruppene en del mindre.

              Men da var så vidt jeg husker antallet tjenestepliktige innrullert i SF ca. 65.000, og alt dreide seg om krigstjeneste, spesielt i sammenheng med flyangrep på byer (eller mål i byer). De ble jo brukt litt i skogbranner, men det var større skader fra krigshandlinger i byer som var hovedsaken. Man hadde jo også de såkalte fjernhjelpkolonnene som i krig ville være stasjonert i leir på landet, et eksempel var Hof fjernhjelpkolonne som hadde det som nå er "Nordre Vestfold fengsel, Hof avdeling" som leir. Det var store mobile avdelinger (flere hundre mannskaper, bestående av rednings- og sanitetsgrupper + stab og logistikk) som kunne settes inn til støtte/forsterkning av sivilforsvaret i byer som var spesielt hardt rammet (spesielt ved bruk av masseødeleggelsesvåpen).
              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

              Kommentér


                #8
                Det om egenbeskyttelsen stemmer med det lille jeg har lest/hørt om den.

                Inndelingen i brann/redning og sanitet satt i ganske lenge. Når jeg kom inn i SF snakket man fortsatt om at FIGene var oppdelt i ett brann/redningslag og ett sanitetslag. Heldigvis gikk man bort fra den ganske håpløse inndelingen, den funket ikke i den nye organisasjonen. Sanitetsdelen i SF har også blitt kraftig nedjustert, både pga at krigsrisikoen har gått ned og at man rent generelt forventer en høyere kompetanse hos dem som utfører den typen av oppgaver idag. Tidligere hadde man f eks "hjelpeplass" som vel kan sies å ha vært et slags feltsykehus (men for oppsett innendørs i feks gymsaler og forsamlingslokaler). Legene var dog "ekte" leger som kunne være tilknyttet SF. Man hadde også mye annet utstyr, som SORA-sekker og annet bærbart sanitetsutstyr.

                Idag er mannskapet utdannet til det som heter "kvalifisert førstehjelper" og san-utstyret er på tilsvarende nivå, og det synes jeg egentlig er ganske greit.

                Vi har gått "litt" ned fra 65.000, og skal nå være 8.000 (men vi er ikke helt der) som er innrullert i aktive avdelinger.

                Kommentér


                  #9
                  For ein del år sidan vart eg invitert som røde korsar å vere obsevatør på ei Sivilforsvarsøving. Det var ikkje FIG, meina det var sagt det var ein gruppe som skulle brukast ved mobilisering. På øvinga var det og polit og 3 utkomanderte sjukepleiarar frå nærmaste lokalsjukehus. Senarioet var ei flyulykke med pasientar spredt over eit stort område. Det heile endte med at vi som var observatørar fekk forandra rolle og vart førstehjelp instruktørar i staden for.
                  Var og med på å instruktere ei FIG gruppe i søk eit års tid etter den øvinga.

                  Kommentér


                    #10
                    Nå tar jeg helt sikkert feil men tror Støttegruppe (STG) er dem som har/hadde ansvar for nødvendige forsyninger til sivilbefolkningen under krig(en) vet feks at i nærheten av meg har SF en svær fjellhall hvor det oppbevares flere titals tonn med tørrkjeks, flere utrolig gamle tankbiler for transport av rent drikkevann og et par kilometer med bandasjer.
                    Er mange år siden jeg var der , så kan være de har kastet/kassert det.

                    Distriktsstab er vel avdelingen der de ansatte jobber i de forsjelige SFD?

                    og Luftvarslingstjenesten er vel dem som har ansvar for testing og vedlikehold av tyfonene for varsling av (sivil)befolkningen?
                    er det ansatte eller tjenestepliktige som gjør det??


                    Luftvarslingstjenesten

                    Kommentér


                      #11
                      Opprinnelig skrevet av Dommern Vis post
                      at man rent generelt forventer en høyere kompetanse hos dem som utfører den typen av oppgaver idag.
                      Akkurat det er noe man hører i mange tilfeller og som jeg ikke helt forstår. Kjennetegnet ved en virkelig katastrofe er at behovet for kvalifisert medisinsk hjelp (og all annen hjelp) langt overskrider mulighetene til å gi det. Alltid før har holdningen vært at i slike tilfeller får man gjøre det beste ut av det og optimalisere slik at flest mulige kan overleve, og da er det, ved siden av kanskje temmelig brutal triage, nødvendig at mange gjør oppgaver på et høyere nivå enn det man egentlig er formelt kvalifisert for. Men nå virker det mer og mer som om det er en holdning at det bare er to muligheter ved alvorlige skader, enten den beste kirurgiske behandling det er mulig å få på traumemottak på et universitetssykehus, eller ikke noe i det hele tatt. Men ved en stor katastrofe med mange hundre eller tusener alvorlig skadede er det da en umulighet å tenke slik.
                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                      Kommentér


                        #12
                        Opprinnelig skrevet av Dommern Vis post
                        Inndelingen i brann/redning og sanitet satt i ganske lenge. Når jeg kom inn i SF snakket man fortsatt om at FIGene var oppdelt i ett brann/redningslag og ett sanitetslag. Heldigvis gikk man bort fra den ganske håpløse inndelingen, den funket ikke i den nye organisasjonen.
                        Hva var problemet med dedikerte sanitetsmenn/lag?
                        Ubique quo fas et gloria ducunt

                        Kommentér


                          #13
                          Ambulansefrik: Luftvarslingstjenesten hører hjemme på luftforsvarets stasjoner på Mågerøy og Sørreisa der SFs folk skal kunne trykke på Den store tuteknappen dersom bjørnen i øst sendte inn fly over landet med skumle hensikter. Kjenner ikke status på dette per idag, men det var i det minste sånn det var før. Spør når du kommer til Starum, der vet dem sikkert.

                          Varslingsanleggene driftes av fast ansatte i SFDene.

                          hvlt: Ikke uenig, men siden det nesten skal en krig til for at vi skal få en sånn situasjon, og vi visst skal få lang oppbyggingstid før krigen kommer, så tenker man ikke så mye sånn lenger. Men livreddende førstehjelp er ikke borte, selv om vårt fokus ikke er der.

                          Grasklyppertraktor: Det var en kombinasjon av to ting, så som jeg ser det. 1) Sanitetsoppdragene hørte mer til våre krigsoppgaver enn det vi er innrettet på nå - innsats i fredstid. 2) Hovedgrunnen til at det ikke funker idag er at vi er "tilkallingsmannskap" og ikke står i fast beredskap. Du kan vel si at vi egentlig er i døgnkontinuerlig beredskap, men alle tjenestepliktige lever sine liv som vanlig, med jobb, unger, ferie og så videre. Dersom vi skal ha to lag som er dedikerte til brann/redning respektive sanitet så må den lille treningstiden vi har benyttes til å spisse kompetansen deres til det som er fagfeltet deres. Når du da blir innkalt til f eks en skogbrann, så er det usannsynlig at alle i avdelingen kan stille med en gang. Om det da dukker opp f eks 10 personer i første omgang, og 7 av dem er på sanitetslaget uten særlig peiling på brannlagets utstyr, så er ikke det akkurat optimalt. Derfor er vi generalister i FIGene, noe som fungerer godt med det oppsettet vi har idag. Antall oppdrag som kan betegnes som et "sanitetsoppdrag" er også nesten ikke-eksisterende. Jeg har gjort litt av hvert i SF, men sanitet har aldri vært grunnen til at jeg har vært i innsats noe sted. At det plutselig kan bli det ivaretas gjennom førstehjelpsopplæring, som dekker det meste vi kan tenkes komme borti i mesteparten av de innsatser vi er på. HLR dukker opp på de fleste øvelser, for å ta et eksempel.

                          Det ble kanskje litt langt, men jeg håper det var forståelig.

                          Kommentér


                            #14
                            OG fjellhallene, ambulansefrik, dem er det nesten ingen igjen av dessverre...

                            Kommentér


                              #15
                              Jo, jeg ser den... Hvor ofte trener en FIG forresten? Heimevernets innsatsstyrker har jo sanitetstropper med både hjelpeplass og ambulanser, men de har 15 dager årlig trening, og det er vel mer enn hva dere trener?
                              Last edited by Grasklyppertraktor; DTG 100143A Apr 14, .
                              Ubique quo fas et gloria ducunt

                              Kommentér


                                #16
                                Vi har kun 4 dager i året (befal har 5) som er pålagt, så det er ikke mye. Noen avdelinger møtes oftere, men det er på helt frivillig basis.

                                Jeg vet ikke hvordan det er i enkelte deler av HV nå, men det er vel flere som kan kjenne seg igjen i manglende øvingsmuligheter.

                                Kommentér


                                  #17
                                  Der fant jeg mitt eksemplar av "For å overleve" utgitt av Direktoratet for sivilt beredskap i 1980.

                                  Jeg bommet litt på størrelsen av Sivilforsvaret på 80-tallet. Jeg mente jeg husket et tall på 65.000, men i 1980 hadde faktisk Sivilforsvaret 78.000 mannskaper, og et mål om å komme opp i 98.700. I tillegg til dette kom 32.000 i Industrivernet og 3.000 i Jernbanens sivilforsvar, dvs. totalt 113.000.

                                  Sivilforsvaret var organisert under Fylkesmannens beredskapskontor, og under fyslkesnivået med en sivilforsvarskrets i hvert av 53 politidistrikter, og politimesteren var også sjef for sivilforsvarskretsen. Under sivilforsvarskretsene var det organisert 108 lokale sivilforsvar i byer og tettsteder. Hovedstyrken i de lokale sivilforsvar besto av aksjonsgrupper (jeg husket feil over, kalte det redningsgrupper) og sanitetsgrupper med støtteavdelinger til disse og staber, til sammen 45.000. Så hadde man egenbeskyttelsen, bestående av rodetjenesten (12.000), tilfluktsromstjenesten (vakter i tilfluktsrom, 3.200) og krigsutflyttingstjenesten (hjelpe ved krigsutflytting, evakuering og ved situasjoner der store folkemengder er på flukt, 7.800).

                                  Utenom de lokale sivilforsvar kom 14 fjernhjelpkolonner som i krig skulle kaserneres i leirer, de hadde til sammen 10.000 mannskaper. Også brukbare personer over 65 år kunne i krig bli tjenestepliktige i egenbeskyttelsen.
                                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                  Kommentér


                                    #18
                                    Nu bliver jeg siteret i denne tråd...og må sige at jeg er af den overbevisning at Norge ville nyde godt af man gjord som i Danmark..At DSB...og laver en operativ struktur...Der både inneholder brannvesen og sivilforsvar.

                                    Da man i sin tid gjord det i DK..var det de samme argument i mod som jeg ser og høre i Norge.

                                    Som det er gjorde i i DK har du i dag følgen operativ struktur:

                                    Nivå 1: (Kommunernes ansvar)

                                    I) Daglig brann og redningsberedskab,efter risiko baseret dimensjonering (som brannvesen i Norge)
                                    II) Forsterkninger beredskab også efter risiko baseret dimensjonering, det er alltid Evakuering/genhusnings (kaldet indkvaterings tj.) og forplejnings beredskap
                                    Og efter beredskapsplan kan det være brann, redning , sanitetstj. Redningshunde, (kaldet indsatslinje er som FIG, FIGP og MRE) eller Stabs og kommunikations. Samt nogen steder et ordenskorps( har også RAD sine oppgaver)(sammen med innkvartering og forplejning kaldest støtte linjen)
                                    Disse enheter er bemannede med frivillige som kaldes ind på samme måde som FIG erne gør (nogen steder har indsatlinjerne, sambands på linje med brannvesenet)

                                    Ledelsesmæssigt er det kommunens Beredskabschef der har ansvaret.

                                    Hvilken operative forskel tro I det gør i forhold til den norske model i dag?

                                    Nivå 2

                                    Er kommunal nabo hjælp

                                    Nivå 3

                                    Beredskabstyrelsen (Staten) med 6 statslige beredskabscentre (5 med med landskap i 9 måneders førstegangstjeneste + frivillige og 1 med frivillige)

                                    Der utdannes tjenestepligtige til

                                    Funktions utdannelse Indsats (yrks utdannelse brannmann)
                                    USAR (særlig redning)
                                    CBRN/E tjeneste ( kjemikaliedykker og rensepunkter)
                                    Store natur forurensninger

                                    De centre har døgnkontinuerlig beredskap for at rykke ud med tung og mannskaps krævende oppgaver


                                    Det var en kort gennemgang af det danske redningsberedskab.

                                    Efter sammenlægningen til det enstrenget beredskap i starten af 90 talet.. der har sivilforsvaret fået hel andet oppgave mengde og ikke minst har man fået en meget mere overskuelig struktur både innsats, ledelses og utdannelses mæssigt. ( lige gyldige om du er brann utdannet i som frivillig(sivilforsvar) brannmann i kommunen ..i et bedriftvern... På en flyplass ..eller som tjenstepligtig i beredskabsstyrelsen.. Så har du samme grunduddannelse)


                                    Dagens utfordringer i det Norske.

                                    Hele beredskaps området i Norge er alt for fragmentert og uoverskuligt..hvem gør Hvad ..og hvordan gør de det!

                                    Ved at gå for et enstrenget operativ beredskap ville man komme rigtig langt. Klart man kan ikke tage den danske model og bruke uden og tilpasse den til Norske forhold. Bla er der jo vise geografiske forhold der er markant anderledes.

                                    Og så er der et helt andet problem..Ledelsen i DSB!

                                    Kommentér


                                      #19
                                      Sv: Avdelingstyper i Sivilforsvaret

                                      For å dra frem en gammel tråd. Her fant jeg et skriv fra 1993 som nevner Sivilforsvarets oppsetning temmelig detaljert.
                                      Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
                                      Der fant jeg mitt eksemplar av "For å overleve" utgitt av Direktoratet for sivilt beredskap i 1980.

                                      Jeg bommet litt på størrelsen av Sivilforsvaret på 80-tallet. Jeg mente jeg husket et tall på 65.000, men i 1980 hadde faktisk Sivilforsvaret 78.000 mannskaper, og et mål om å komme opp i 98.700. I tillegg til dette kom 32.000 i Industrivernet og 3.000 i Jernbanens sivilforsvar, dvs. totalt 113.000.

                                      Sivilforsvaret var organisert under Fylkesmannens beredskapskontor, og under fyslkesnivået med en sivilforsvarskrets i hvert av 53 politidistrikter, og politimesteren var også sjef for sivilforsvarskretsen. Under sivilforsvarskretsene var det organisert 108 lokale sivilforsvar i byer og tettsteder. Hovedstyrken i de lokale sivilforsvar besto av aksjonsgrupper (jeg husket feil over, kalte det redningsgrupper) og sanitetsgrupper med støtteavdelinger til disse og staber, til sammen 45.000. Så hadde man egenbeskyttelsen, bestående av rodetjenesten (12.000), tilfluktsromstjenesten (vakter i tilfluktsrom, 3.200) og krigsutflyttingstjenesten (hjelpe ved krigsutflytting, evakuering og ved situasjoner der store folkemengder er på flukt, 7.800).

                                      Utenom de lokale sivilforsvar kom 14 fjernhjelpkolonner som i krig skulle kaserneres i leirer, de hadde til sammen 10.000 mannskaper. Også brukbare personer over 65 år kunne i krig bli tjenestepliktige i egenbeskyttelsen.
                                      Så det som eksisterte i hvert fall på papiret i 1993 av mobiliseringspliktige i Sivilforsvaret:

                                      Vaktpersonal i tilfluktsrom: ca 5300

                                      Krigsutflyttingstjenesten: ca 5200

                                      Rodetjeneste: ca 13000

                                      Lokale utrykningsstyrker: ca 36600
                                      (Disse består for det meste av kombinerte brann- og redningsgrupper kalt aksjonsgrupper, og sanitetsgrupper, dessuten ulike stabs- ledelses- og støttefunksjoner som radiac målepatruljer, ordens-, sambands- og forpleiningspersonell, patruljer, stab og ledelse etc., med totalt ca 7700 i brannstyrker, ca 7500 i redningsstyrker, ca 9800 i sanitetsstyrker og ca 13000 i ulike støttefunksjoner.)

                                      Fjernhjelpstyrker: ca 7600
                                      (I 14 fjernhjelpkolonner, hver med ledelse, 2-3 fjernhjelpgrupper, 1-2 ambulansekompanier og 1 forsyningsgruppe. Fjernhjelpgruppene inneholder et brann-, et rednings- og et sanitetselement, støttefunksjoner som ordens-, sambands-, forpleinings- og verkstedpersonell, samt en målepatrulje for radioaktivt nedfall. I ambulansekompaniene inngår 27 ambulanser. Totalt i fjernhjelpstyrkene: Ca 1140 i brannstyrker, ca 1140 i redningsstyrker, ca 260 i sanitetsstyrker, ca 1100 ambulansepersonell og ca 3800 i forsyningsgrupper og ulike støttefunksjoner.)
                                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                      Kommentér

                                      Annonse i emne

                                      Collapse

                                      Donasjoner

                                      Collapse
                                      Working...
                                      X