Milrab - gears you there

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Slå sammen HV, Sivilforsvaret og Politireserven?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

    Slå sammen HV, Sivilforsvaret og Politireserven?

    I flere måneder har regjeringen utredet ideen om å slå sammen Heimevernet med Sivilforsvaret og Politireserven, for å styrke samfunnssikkerheten.

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/o...artid=10078528
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

    #2
    Snakker vi da en lignende ordning som National guard i statene? Kan jo fort bli en suksess så lenge de forskjellige etatene fortsatt trener på sine spesialiteter, og heller kan benyttes som kjøtt hos den parten som har det fagfeltet som er i bruk.

    Kommentér


      #3
      Er ikke så halvgæær'n løsning det nei. MEN det kommer som vanlig an på mandat, myndighet og ikke minst; Penger.
      Og hvor i systemet skal dette ligge under? Som en "nasjonal innsats- og beredskapsstyrke" hos DSB under Justisdepartementet? Ser at linken til militær innsats for HVs del blir minimal da. Forsvarsdepartementet? Da sliter jo Sivilforsvaret..
      Må kanskje gjøre som i USA, Departement of Homeland Security. Et eget "Nasjonalt Sikkerhetsdepartement" hvor man også trekker inn NSM, PST og DSB?
      Ser for meg mange lover som må skrives om og mange hoder som må omplasseres.

      Men hvis det gjøres skikkelig (for en gangs skyld) så tror jeg det kan bli bra.
      Bumpibump TM

      Kommentér


        #4
        I USA har National Guard dobbel tilhørighet: Til den enkelte delstat (under kommando av guvernøren) og ved mobilsering til militær bruk, i den militære føderale kommandokjede. Som underlagt guvernøren brukes National Guard både til væpnet og uvæpnet sivil støtte til samfunnet (naturkatastrofer, terror) og regnes da som en sivil enhet (som ikke kommer under det meget strenge forbudet mot å bruke militære mot sivile) og til krigsoppdrag (National Guard enheter deltar militært og under føderal kommando i Afghanistan. Nesten all trening går på det militære oppdraget, men det å ha displinerte soldater i et kommandoapparat gjør dem meget godt egnet også med motorsag eller spader og sandsekker (noe man stort sett ikke trenger øve). Nå er øvingsmengden mye større enn for noen avdelinger av både HV og Sivilforsvar i Norge, en 14 dagers sammenhengende øvelse i året + en helgetrening hver måned.

        Sivilforsvaret tradisjonelt har vært noe annerledes, mer spesialisert mot store katastrofebranner, vannforsyning til brannvesenet ved det etc. Det krever jo mer spesialisert trening. Men det er kanskje ikke så aktuelt lenger???
        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

        Kommentér


          #5
          Som SlakaBall skriv så kan dette vere ein god ide. Men det er ein del utfordringar, blant anna så må ein kunne gjennomføre ei skilsmisse ved eit krigsutbrudd. For i ein slik situasjon vil ikkje HV og sivilforsvaret kunne vere i den same organisasjonen.

          Kommentér


            #6
            Er skeptisk. Ser at alle kan ha viktige roller i en og samme innsats; eks. redning, terror, osv. Men, oppgavene utover redning og bistand til politiet er så grunnleggende forskjellig og politisk og juridisk forankret. Hadde man heller kalt inn langt flere folk til verneplikt i disse enhetene så tror jeg ikke dette hadde vært på dagsorden. Tror dette er et resultat av et forsøk på å vise handling etter 22/7 da hver av enhetene begynner å bli marginalisert pga manglende bevilgninger og nedbygging av mob.(total)forsvaret over tid. Å slå sammen politireserven og Sivilforsvaret hadde vel kanskje gått (SF har jo tidligere hatt politioppgaver og vært avgitt til politiet. I den gamle kretsinndelingen var jo politimesteren kretssjef). I tillegg ville vi kunne få HV-soldater uten militær bakgrunn?

            Tror eneste måten dette kunne løses på (en dårlig løsning etter mitt skjønn) var at det i det daglige ble administrert av eks. JD og at man faglig og under innsats var underlagt HV, DSB, POD.

            Etter mitt skjønn er vel SF tålig tilstrekkelig dimensjonert i forhold til dagens innsats og bruk. Jeg ser på SF primært som en andrelinjeressurs (forsterkningsressurs bruker jo SF som begrep selv) som kommer inn i driftsfasen og ikke akuttfasen. Jeg ville helle ruste opp HV og bygget ut PR til å gjelde hele landet og ikke minst endre vilkårene for å ta dem i bruk (skulle holde med at POD eller politimester tok avgjørelsen og ikke behandles politisk).

            Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
            Sivilforsvaret tradisjonelt har vært noe annerledes, mer spesialisert mot store katastrofebranner, vannforsyning til brannvesenet ved det etc. Det krever jo mer spesialisert trening. Men det er kanskje ikke så aktuelt lenger???
            Med 224 oppdrag som forsterkningsressurs til nødetatene i fjor så må det da være fullt på høyden aktuelt. http://www.sivilforsvaret.no/Aktuelt...ppdrag-i-2011/
            Last edited by Simplex; DTG 231911A Feb 12, .
            Det er bedre å ta toget med NSB enn å fly med LSD.

            Kommentér


              #7
              Nå er det jo litt blandede historiske erfaringer med bruk av National Guard til væpnet støtte for politiet. Det mest kjente negative eksemplet er da Ohio Army National Guard ble mobilisert av guvernøren 2. mai 1970 for å støtte politiets arbeid mot demonstrasjoner mot Vietnamkrigen ved Kent State University som hadde kommet ut av kontroll. Resultatet ble at den 4. mai skjøt nasjonalgarde-soldatene (i følge rapport 29 soldater av 77 som deltok) 67 Garand-skudd inn i mengden av demonstranter ca. 100 meter unna. Fire studenter ble drept, av de var to deltagere i demonstrasjonen, mens to var tilfeldige forbipasserende som hadde vært et stykke bak demonstrasjonen. Ni studenter ble såret, en av dem varig lam fra brystet og ned.

              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

              Kommentér


                #8
                Er en del kjedelige saker mellom 1950 og 1970 tallet ja; for eks. Little Rock Central High School i 1957 hvor Arkansas National Guard nektet 9 afroamerikanere å begynne på skolen som var ansett som "hvit"... Eisenhower måtte sende inn 101st Airborne Division for å sikre disse 9 sine rettigheter.

                Men så har man 1963 hvor JFK sendte Alabama National Guard for å bryte opp guvernør George Wallace sin blokkering for å nekte to afroamerikanere å starte ved University of Alabama.
                Attached Files

                Kommentér


                  #9
                  Om det er bedre sivil beredskap som er målet, så er det bare for sittende regjering å gjøre det dem har "lovet" tidligere; å tilføre Sivilforsvaret de midler etaten trenger for å kunne utføre sitt oppdrag.

                  STAFO samfunnssikkerhet, som organiserer ansatte i Sivilforsvaret, kommenterer forslaget på denne, i min mening meget gode, måten:

                  http://samfunnssikkerhet.org/?p=878&preview=true

                  Nytt forslag om å slå sammen Heimevernet og Sivilforsvaret
                  Nytt forslag som vil svekke samfunnssikkerheten. Forsvarsministeren vil slå sammen Heimevernet og Sivilforsvaret.

                  Vi har hørt det før. Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum foreslo i januar i år å slå sammen Heimevernet og Sivilforsvaret. Nå er det en statsråd fra Arbeiderpartiet, med henvisning til den planlagte meldingen om samfunnssikkerhet, som foreslår det. Forsvarsminister Barth Eide sier til VG 23. februar:

                  - Vi ser på en mest mulig helhetlig bruk av samfunnets samlede ressurser. Det tenkes bredt og kreativt om dagen, men eventuelle endringer vil vi komme tilbake til i Forsvarets langtidsplan og i en planlagt melding om samfunnssikkerhet.

                  Får støtte fra LO
                  LO-forbundet Norges Offisersforbund gir støtte for forslaget.
                  - Vi mener det er smart å slå sammen HV og Sivilforsvaret. HV skal fortsatt være en del av den militære organisasjonen, men kan påta seg større oppgaver når katastrofer truer det sivile samfunnet, sier Torbjørn Bongo, nestleder i NOF, til VG.

                  Heimevernet og Sivilforsvaret i krig og fred
                  Heimevernets tradisjonelle oppgave er territorialt forsvar av Norge. De er utstyrt og trent for den oppgaven. Sivilforsvarets fremste oppgave er å gi sivilbefolkningen den beskyttelse mot krigshandlinger som genevekonvensjonen gir rett til. Derfor er også Sivilforsvaret beskyttet under denne konvensjonen, og er, til forskjell fra Heimevernet, ikke et legitimt militært mål. Derfor kan ikke de to operere sammen eller under samme ledelse i krig.

                  Både Heimevern og Sivilforsvar er altså begrunnet i samfunnets behov for henholdsvis militært og sivilt forsvar i krig. Nå er det heldigvis lenge siden disse oppgavene var etterspurt. Så lenge siden at Sivilforsvaret har lagt sine oppgaver i krig tilside og arbeider med beredskap i fred. Selv om krig er det som legitimerer Sivilforsvaret, er det altså samfunnssikkerheten som er det sentrale arbeidsfeltet. Oppgavene i fredstid antas å ligge så nært opp til de oppgavene Sivilforsvaret vil få i tilfelle krig, at de raskt kan omstilles om det skulle bli nødvendig.

                  Svakere beskyttelse av sivilbefolkningen i krig
                  Fravær av krig begynner nå å påvirke Heimevernets oppgaver. Forslaget fra Barth Eide legger opp til at heller ikke for Heimevernet skal krigsberedskap være dimensjonerende, men Heimevernet skal tilpasses de samfunnssikkerhetsmessige behovene. Resultatet av en sammenslåing av Heimevern og Sivilforsvar vil etter STAFO samfunnssikkerhets syn i praksis bety at Heimevernet tar over Sivilforsvaret. Det vil ikke lenger være noe apparat som under beskyttelse av genevekonvensjonen, kan ta seg av de sivile. Vi kan ikke se at den samfunnssikkerheten blir bedre ivaretatt av det.

                  Sammenslåing svekker samfunnssikkerheten
                  Heimvernet har viktige oppgaver. Det er viktig at Heimevernet kan bruke sine ressurser også når hendelser i fredstid krever det, enten de er utstyr med gevær eller motorsag. Men hvis formålet er å styrke samfunnssikkerheten må det gjøres ved å tilføre Sivilforsvaret de ressursene etaten trenger for å ivareta sine oppgaver. Sivilforsvaret må settes i stand til å skaffe det utstyr og den oppsetning etaten trenger for å løse de oppgavene som etaten er tiltenkt. Heimevernet vil da være en ressurs som kan brukes i tillegg til Sivilforsvaret, ikke i stedet for.

                  Bedre sivilforsvar gir bedre samfunnssikkerhet
                  Sivilforsvaret er gode på å finne bortkomne bærplukkere og skaffe lys, ly og varme til nødetatene. Men det er ikke det som er de egentlige oppgavene til Sivilforsvaret. De egentlige oppgavene er å være en ressurs ved store, ressurskrevende hendelser. Dessverre er det de små oppgavene som har blitt dimensjonerende og Sivilforsvaret er ikke i stand til å løse de egentlige oppgavene slik det er meningen de skulle. Dette er et problem og en utfordring. Løsningen er ikke å slå Sivilforsvaret sammen med Heimevernet. Løsningen er å sørge for at Sivilforsvaret blir i stand til å gjøre de oppgavene det er tiltenkt.

                  Sivilforsvaret mangler utstyr, mangler penger til øvelse og det mangler to tusen i mannskapsstyrken, noe som, etter STAFOs beregninger, vil ta omtrent 15 år å oppfylle med dagens rekrutterings- og utdanningstempo.

                  Kan et annet departement gjøre det bedre?
                  Justisdepartementet har i dag ansvaret for Sivilforsvaret gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Fakta taler for seg selv; dette har ikke vært til fordel Sivilforsvaret. Siden justisdepartementet ikke har vært i stand til å ivareta Sivilforsvarets evne til å være en ressurs for samfunnssikkerheten, kan det kanskje være en ide å la et annet departement overta. Kanskje en tilnærming mellom Heimevern og Sivilforsvar i samme departement kan være til fordel for alle. Dette vil by på noen folkerettslige utfordringer, men de har vært løst i andre land. Da kan man kanskje styrke samfunnssikkerheten med et sterkere Sivilforsvar fremfor å svekke den ved å slå sammen Heimevernet og Sivilforsvaret.
                  SITAT SLUTT

                  Kommentér


                    #10
                    Ser ut som om Sunde får drømmen om å legge ned HV, oppfylt.

                    Kommentér


                      #11
                      Nåh, nedlagt eller omdøpt og relokert, kvitt'n blir'n!
                      Bumpibump TM

                      Kommentér


                        #12
                        Dette virker mildt sagt problematisk. Det er greit at man skal tenke nytt etter 22/7, og reaksjonene på militært vakthold i Oslo viste vel at Menstadslaget og Alta-aksjonene er begynt å bli svært fjerne minner. Likevel er det gode grunner, folkerettslige og grunnlovsmessige til å holde klare skiller mellom militærmakt, sivil makt og beskyttelse av sivilbefolkningen. En organisatorisk sammenslåing er etter min mening en dårlig ide.

                        Det det er behov for er en felles forståelse av hverandres ressurser, når de kan og skal brukes, og ikke minst etablerte sambandslinjer og samtrening. Skal det brukes penger på utredningsarbeid må det være på å utvikle disse sambandslinjene og en felles doktrine for krisehåndtering i fredstid for de tre etatene.

                        Og ikke minst, bruk heller pengene å få øvet skikkelig med det vi har i dag...
                        "En undervannsbåt er ikke en sykkel -"
                        - Dmitrij Boltenkov

                        Kommentér


                          #13
                          Er forsåvidt enig med deg Arne, men kan du gi et eksempel på tre (eller flere) etater/enheter med hver sin ledelse og hvert sitt fagområde som samarbeider godt her i landet? Jeg kan ikke komme på noe som helst..
                          Først når noen egg er knust og noen hoder kappet og ting er samkjørt med felles ledelse kan det virke som at tverrfaglig samarbeid er mulig, skjønt det er vanskelig da også.

                          Men som jeg skrev tidligere, jeg ser mange lover som må skrives om og mange hoder som må omplasseres..
                          Bumpibump TM

                          Kommentér


                            #14
                            Jeg tror dette kommer av at regjeringen drømmer om en tjeneste de kan bruke oftere og med lavere terskel for å bruke

                            Har litt lyst og tilføye litt om behov i denne debatten som kanskje kan belyse litt om kapasitet.
                            Før var det store sivile ressurser i rødekors hjelpe korps og folkehjelpa, men de siste ti årene har rekrutteringen dalt betraktelig fra venteliste, til korps som knapt kan stille lag til redningsarbeid. Dette var en kjempe stor ressurs som i dag er veldig liten sammenlignet med ti år siden, jeg har ingen tall som bekrefter det på landsbasis men ser det godt i korpsene i Nordland.
                            For noen år siden ble kravene til medlemmene på gjennomføring av felt tjeneste betraktelig redusert slik at medlemmene skulle klare kravene.

                            Min er faring fra leder i sivilt redningsarbeid (rødekors hjelpekorps) og som HV befal er at HV ikke besitter tilfredsstillende kunnskap eller materiell som har forventet effektivitet til å løse mange av de oppdrag som kommer.

                            Skred lære i teori min 5t kurs
                            Praksis søk i skred ca 12t samt årlig trening.
                            Redning i bratt lende klatre erfaring og mye øvelse, kanskje noe for I styrken.
                            Søke metoder, sirkel søk, patrulje søk osv trenger faktisk en del timer for lære og prøve det.
                            Bruk av skuter under vanskelige forhold 6t teori for erfarne sjåfører+16t praksis er innføringen. Jeg har lagt opp den karierren, men da vi drev trente vi hver helg som regel fra februar til over påske
                            Jeg bare ramset opp noen vilkårlige disipliner bare for å demonstrere tidsbruken. Hver vinter var jeg med på en del aksjoner fra små korte oppdrag til mer kompliserte oppdrag der vi kanskje midt i en snøstorm må hente en hjertepasient til barn som er brent. Dette er oppdrag som redningshelikoptret ikke kan gjennomføre når det er dårlig vær og ambulansen drar ikke ut i felten, de er på veien og ikke i skogen. Det er også viktig å huske at dette er skarpe oppdrag med høyt stress noe som jeg ville vært særs forsiktig med å utsette utrente HV soldater og befal til. Når det går galt er det en tøff jobb og ikke alle er skapt for det.

                            HV er lokalt og blir brukt lokalt, noen kjenner noen og man kan møte noen man står nær, det kan være en stor påkjenning å finne noen man kjenner, eller enda være, vær utilstrekkelig og feile grunnet manglende trening og utstyr.

                            Jeg ønsker ikke å si at HV eller SF er u-brukelig til slike formål, men de er det. De trenger ikke å være det, men da må det store forandringer til. Hvor mye trening skal til for å få HV eller SF klar til skarpe situasjoner?
                            Hvilke krav skal settes?
                            Hvilken type oppdrag skal vi kunne?
                            Vill vi undergrave de frivillige organisasjonene?
                            Hvilken kostnad menneskelig og økonomisk?
                            Sanitets utdanningen er i forsvaret ofte myntet på soldater som er skadet ikke barn og eldre(tror jeg)
                            Fotball kamper, hopp, konserter, skiløp osv har bruk for hjelpemannskaper, dette har vært og er en inntektskilde for rødekors og folkehjelpa, men hvis vi skal ta over redningsoppdragene vill dette være døden for slike organisasjoner for det er der motivasjonen for å drive ofte ligger. Men de sivile organisasjonene begynner mange plasser å bli så små at politiet snart er avhengi av HV og SF bare for å kunne prøve og løse slike oppdrag.

                            Det blir litt av et puslespill å lage en så dynamisk organisasjon at den faktisk får den nytteverdien som det sivile samfunnet trenger og som ivaretar behovene for en kriks organisasjon. HV skal jo skjæres ned til 30 000 mann og staber forsvinner, SF leirer forsvinner samtidig blir det færre å færre værnepliktige. hvem skal gjøre alt?
                            Det jeg tror kunne vært en løsning er en ny organisasjon som består av frivillige fra LHV,SHV, HVU, SF og de sivile RKH, NFH og NRH med en liten lønnet kompensasjon samt at staten stiller de nødvendige midler til drift og utstyr, men vi snakker stor kostnader for noe u-prøvd og uten å ane hvilke konsekvenser det vill få for de respektive organisasjonene eller om det blir en organisasjon med så u-forutsigbar bruks verdi at det bare blir rot og at u-nødige liv går tapt. Jeg er spent på fasiten, kansje vi må forby u-løkker mens vi prøver.
                            Trenger bare litt flaks, så går det godt

                            Kommentér


                              #15
                              Generelt syntes jeg det er rart med å planlegge med økt bruk av HV, i forhold til hvor stor andel av befolkningen som gjennomfører førstegangstjeneste.
                              Jeg tror ikke motivasjonen øker for å gjennomføre førstgangstjenste når man risikerer å bli kaldt ut til mer eller mindre samfunnsnyttige oppdrag. Det virker som man fort glemmer at HV består av vanlige sivile.

                              Min erfaring fra hjelpekorps og kjenskap til redningsgrupper er at det ofte er svært motiverte personer.
                              Men at det blir en svært stor belasting å erverve/opprettholde kunnskap samtidig som man skal forholde seg til papirarbeid og skaffing av midler.
                              Jeg er enig med 4312 at løsningen er at Staten stiller med midler/utstyr/kompetanse og at man henter inn frivillige mannskaper på kontrakt.

                              Kommentér


                                #16
                                Opprinnelig skrevet av 4312 Vis post
                                Jeg ønsker ikke å si at HV eller SF er u-brukelig til slike formål, men de er det. De trenger ikke å være det, men da må det store forandringer til. Hvor mye trening skal til for å få HV eller SF klar til skarpe situasjoner?
                                4312, jeg antar at du her snakker mest om skredulykker. For selv om den økonomiske situasjonen en minst sagt anstrengt i SF, så er det på ingen måte sånn at SF ikke er "klar til skarpe situasjoner". I 2011 var vi i 224 skarpe oppdrag.

                                Men når det gjelder skredrelatert tjeneste så har du rett, det er få avdelinger i SF som har kompetanse på det. Det finnes noen, men de er spesielt utpekt og utdannet til det.

                                Kommentér


                                  #17
                                  Jeg vet at FIG som er en frivillig gruppe i SF mange plasser innehar masse kompetanse og erfaring og burde på ingen måte undervurderes. SF har masse kunnskap, en organisasjon strømlinjeformet for skarpe sivile redningsoperasjoner. Men hvor ofte øver mannskapet og er utstyret moderne og velfungerende. SF fyller en viktig rolle, men samfunnsnytten av å slå sammen SF og HV er sikkert flott på papiret men i praksis kan jeg ikke se hvilken forskjell det skulle gjøre. Det jeg er redd for er at vi går inn for en halv løsning som kanskje ikke er så bra.

                                  Det blir hver år gjennomført ganske mange små og store skarpe oppdrag og noen er absolutt ikke moro å delta i, jeg mener det er mye personell i HV og sikkert SF også som ikke har mentale forutsetninger til å takle ettervirkningene etter endt oppdrag, Selv små hendelser kan plage folk i lang tid. Dette gjelder også de frivillige organisasjonene men de er frivillige og mange av de som er der har en annen motivasjon en vernepliktige som blir utkaldt til noe som de kanskje ikke ønsker.


                                  Klippet ut av NRKH sin hjemmeside
                                  Fakta om Røde Kors Hjelpekorps
                                  Hjelpekorpset er Norges største frivillige redningsorganisasjon.
                                  Røde Kors Hjelpekorps:
                                  • er organisert på 19 distrikter tilsvarende landets fylker
                                  • har mer enn 320 lokale hjelpekorps over hele landet
                                  • har lokale hjelpekorps som har spesialisert seg ut fra området de holder til: sjø, fjell, skog osv.
                                  • har over 13.000 medlemmer i Hjelpekorpset.
                                  • har 7.300 medlemmene som er klare 24/7 til å rykke ut og bistå med søk, redning, evakuering innen for både vann, sjø, fjell og skog.


                                  Klippet ut av NF sin hjemmeside
                                  De frivillige mannskapene i Norsk Folkehjelp Sanitet samarbeider med politiet, ambulansetjeneste, redningshelikoptre og båter. Når vær, terreng og føre stanser de profesjonelle er de frivillige egnet til å fortsette for å redde mennesker i nød.
                                  Norsk Folkehjelp er en stor og viktig aktør i den norske redningstjenesten. Med omkring 60 sanitetsgrupper og rundt 2000 operative mannskaper utgjør vi en betydelig ressurs. Årlig deltar mannskaper fra Norsk Folkehjelp i over 100 redningsoppdrag over det hele land.
                                  Vårt overordnede mål er å gi rask og riktig bistand til den eller de som er nødstedt. Gjennom en oppdatert utdanning og fokus på kvalitet er våre mannskaper godt forberedt på å yte innsats under de fleste forhold.
                                  Aksjoner
                                  Norsk Folkehjelp står i beredskap for redningstjenesten på flere område. Flertallet av de aksjonene der organisasjonen er i innsats er søk etter savnet. Når noen går seg bort i fjellet, i skogen eller ved sjøen, stiller frivillige mannskaper fra redningstjenesten opp for å redde liv og begrense skade.
                                  Norsk Folkehjelp har også beredskap for innsats ved katastrofehendelser. Det innebærer at man kan bli kalt ut ved naturkatastrofer slik som flom, og ved store ulykker.
                                  Frivillig i redningstjenesten
                                  Norsk Folkehjelp trenger deg som er vant til å ferdes ute og som er i normalt god fysisk form. Deltagelse i redningsoppdrag krever at man kan operere utendørs under de fleste forhold. For å være med i redningstjenesten trenger du ikke å være noen supermann, men du må kunne ta vare på deg selv og samtidig kunne yte bistand til den eller de som er nødstedt.
                                  Norsk Folkehjelp utdanner mannskaper og ledere for innsats i redningstjenesten.

                                  Klippet ut av NRH sin hjemmeside.
                                  Beredskap
                                  Norske Redningshunder har døgnbemannet alarmtelefon. Hvert distrikt har egen Beredskapsansvarlig (BA) med stedfortreder. En av disse er til enhver tid tilgjengelig.
                                  BA er ansvarlig for beredskapen i eget distrikt og har oversikt over distriktets godkjente ekvipasjer. Vedkommende er Norske Redningshunders kontaktperson overfor lokale rekvirenter og samarbeidspartnere. BA skal iverksette utkalling av ekvipasjer etter behov og ønske fra offentlig redningsledelse eller fra Norske Redningshunders sentrale Beredskapsleder (BL). BA skal opptre som en ressursveileder for offentlig redningstjeneste, og skal sende en operativ leder (OL) til skadestedet for å bistå redningsledelsen og ekvipasjene i de tilfeller hvor den offentlige redningsledelsen anmoder om det. OL skal i disse tilfeller opptre som rådgiver i spørsmål om disponering av hunder og samtidig være til hjelp for hundeførerne. Kan ikke en OL selv delta, skal BA peke ut en operativ leder for Norske Redningshunder. OL skal etter endt aksjon kartlegge behov for oppfølging av hundeførere med defusing og eventuelt debriefing. I de tilfeller hvor dette er nødvendig er OL ansvarlig for at hundeførerne får tilbud om dette.
                                  Alle landets politidistrikter og Hovedredningssentralene har kontaktinformasjon over Beredskapsansvarlige i sitt dekningsområde samt for Norske Redningshunders sentrale beredskapsleder (BL).
                                  Beredskapsleder (BL) er BA`s overordnede og skal til enhver tid ha oversikt over distriktenes Beredskapsansvarlige og følge opp at distriktenes beredskap fungerer. BL skal ha jevnlig kontakt med redningstjenestens ledelse og andre hjelpeorganisasjoner og holde disse orientert om Norske Redningshunders ressurser.
                                  Norske Redningshunders godkjente ekvipasjer deltar årlig på over 300 aksjoner i løpet av året.

                                  Slik jeg ser det er det ikke et orakelsvar å slå sammen SF og HV og tro at alle problemer er løst. Jeg tror en helhetlig løsning må til for pr i dag har vi egentlig en ganske enorm kapasitet. Jeg tror vi må spørre oss om hva er det vi egentlig vill, sette et mål og prøve å finne en løsning som dekker alle aspekter av norsk redningstjeneste og ikke bare flikke litt på noe.
                                  Trenger bare litt flaks, så går det godt

                                  Kommentér


                                    #18
                                    Ser der er behov for at effektiviser... Men vil mene det mest oplagt er og få lagt sivilforsvaret sammen med brannvesenet... Det er vel de 2 etater der her mest overlap i trening og kompentanser.
                                    Det gjorde man i DK i 1994 Dette med godt resultat.

                                    Kommentér


                                      #19
                                      Og effektivisere frivillige organisasjoner trenger ikke å være et mål siden de som er med er det ofte som en hobby. Brannvesenet og SF hørtes straks ut som en kjempe kombo, likte den.
                                      Trenger bare litt flaks, så går det godt

                                      Kommentér


                                        #20
                                        Nå er brannvesen en kommunal oppgave, mens sivilforsvar er statlig, så det er administrativt litt vanskelig.
                                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                        Kommentér


                                          #21
                                          hvlt er slet ikke enig med dig i det administrativt vanskeligt.

                                          I dk er sivivilforsvar også en statslig opgave. Der har man delt beredskabset ind i 3 nivoer.

                                          Nivo 1: Det er det daglige beredskab i komunnen, Brand og Redning
                                          Her er der mange kommuner der har frivillige (gammelt sivilforsvar) som har alt fra Indsats til indkvatering og forplejning, og sanitet som opgaver.

                                          Nivo 2: Støttepunkter. Statsligt matriel stille ud ved 7 kommuner for at sikre hele landet kan nås inden for ca 1 time. Det er typisk, NBC renseplads, Sampladsudstyr, vandforsyning (tankvogn og stor pump/slange kapasitet), tung redning, lys/strøm udstyr og genopfyldning af røydykker flasker. bemaningen er en blanding af brandfolk og frivillig (sivilforsvar)

                                          Nivo 3: Beredskabstyrelsen. Har 5 Beredskabscentre hvor der er udrykningsvagt med værnepligte og fast ansate befal. Der det sammen materiel som på nivo 2, bare i større målestok plus. Stabsstøtte, kommando og kommunikation biler i forskelige størrelser, kapacitet til sporing og erkendelse af NBC, og et stort udvidet miljøforurenings beredskab (trin 3)

                                          Der til er der 2 frivillige centre der bla. stiller med kernen i USAR hold, redningshunde og et felthospital. og selvfølgelig kan indgå med i de andre nationale opgave som ellers løses.

                                          Der til skal det sige at skal du uddannes inden for linjen Indsats, hvad enden det er som brandmann (deltid/fuldtid eller som frivillig eller værnepligti) Så er det samme uddannelse dvs at når du som værnepligt bliver hjemsendt fra beredskabsstyrrelsen, så står du med en fuld brandmandsuddannelse!.

                                          Så det med at det administrativt er vanskeligt, den køber jeg på ingen måde. Som det løses i DK, Så drifter kommunerner Nivo 1og 2 for staten og staten selv nivo 3. Og det skal jo så lige nævnes at i Sverige drifter Staten ikke noget oprativ sivilforsvars arbejde selv!

                                          Resultatet i Dk af denne sammenlægning,

                                          Er en god og robust uddannelse og skole struktur

                                          Et robust og let overskueligt beredskab, hvor man har en meget tydeliger og enkler kommando struktur.

                                          Bedrer resus udnyttelse, ved ikke og have 2 paralelle skolestruktur, hvor meget af det der undervises i er det samme. Ikke mindst på befalsnivo. Som jo også er de omkostingstunge uddannelser.

                                          Men også i det daglige...Hvorfor skal der i samme lille bygda være 2 etater der, hver for sig, har pumper stående, og skal vedligeholde dem..sambandsudstyr.. mundering administration...ja.. kunne blive ved.

                                          Ved godt at sivilforsvaret i norge også kan løse ordensopgaver for politiet, i DK findes den opgave også, tidliger stilledes der Beredskabs Ordenskorps, men dette er pt ikke opstillet som selvstændig enhed mere, men opgaven er der stadig.
                                          Last edited by Smolf; DTG 291338A Feb 12, .

                                          Kommentér


                                            #22
                                            Og tilføjelse... Det vil være noget letter at slå Sivilforsvar og Brannvesen sammen i Norge, end i det var i DK, hvis vi ser på det adminastrative, da begge dele jo høre under DSB (Justist Dep.) I DK hørte sivilforsvaret under Indenrigsministeret og brannvesnet under Justistministeriet. Alt det bliv i første omgang samlet i Beredskabstyrelsen under Indenrigsministeriet. Men i dag er Beredeskabstyrelsen overført til Forsvarsministeriets .

                                            Kommentér


                                              #23
                                              Direktoratet for dispensasjoner og selvmotsigelser (DSB) er ikke mye verdt i min bok... Ser helst at de fjerner hele direktoratet eller legger brann og SF direkte under justis. Er temmelig håpløst i dag, DSB er i praksis en pådriver for dårligere beredskap i Norge. De har ingen reel myndighet, og høyrehånda vet ikke hva den venstre foretar seg. Og deres manglende evne til å pålegge noen å følge sine egne forskrifter og direktiver gjør at resultatet innimellom blir så dårlig at det ikke skulle vært mulig. Går på penger som vanlig, samt at ingen er interesert i å ta ansvar for noe som helst, og skyver det videre.
                                              We sleep soundly in our beds at night because rough men stand ready to do violence on our behalf

                                              Kommentér


                                                #24
                                                he..he.. Når man kommer ude fra og ser...Så er der godt nok nogen ting der undre en omkring DSB resort område.

                                                Bare se på det emne her Sivilforsvaret...Bare sådan som skole strukturen med mange overlap... Brandskolen uddanner brannbefal og Sivilforsvarets skole SF befal... Med rigtig meget overlap..især jo højer op i uddannelses nivo du kommer.

                                                Jeg kan ikke se nogen agumenter for ikke og have en fælles skolestruktur og fælles uddannelseplan. Dette ville også smitte af på det daglige arbejde! Og Norge ville helt sikkert have god effekt af at alle fra et vist nivo fik mere ensartet leder uddannelse. Ikke mindst når de styrker der optræder i redningstjenesten er sådan en blandet flok. (dvs frivilige organisationer)

                                                Kan ikke se den samme effekt ved at slå SF og HV sammen, der er det jo mest strukturen (militært opbygget) der minder om hinanden og ikke kerne ydelserne.

                                                Kommentér


                                                  #25
                                                  Jeg synes Smolf er inne på en kongstanke som vi hær kan se en skikkelig kontur av en effektiv organisasjon.

                                                  Hvis jeg skjønner Smolf rett vill et Nasjonalt kompetansesenter for utdanning og øving av SF personell som etter endt tjeneste kan gå videre og bli brann konstabel et kjempe løft for kompetanse både for brann og redningstjenesten og SF. Et slikt senter/leir ville kjapt danne et enormt volum på div kompetanse og likhet innenfor ledelse i redning. Men som alt annet så kan det jo ikke gjøres halvveis.


                                                  Kanskje dette ville lette jobben til DSB i praksis når det kommer til gjennomføring av praktiske tiltak innenfor redning, slikt som innføring og trening på nytt utstyr, forskning på aktuelle temaer og en lik standard på utdanning av personell.

                                                  Men det finnes sikkert mange gode løsninger som er i drift i dag, men ville de være like effektive som et samlet senter?
                                                  Trenger bare litt flaks, så går det godt

                                                  Kommentér


                                                    #26
                                                    4312 Sådan er det i DK hvis du vælger og blive oprativ i brand og rednigstjenesten. Uddannelserne i Beredskabstyrelses regi er alle bygget op over følgende model

                                                    Grundlæggende Første Hjælp -> Grund uddannelse -> Funktionsuddannelse -> evt. Supplerende Funktions uddannelse -> Holdleder (lagføre)


                                                    Og der er følgende linjer
                                                    Indsats (Brandmand) (Den uddannelser er ens..hvad ende du skal jobbe ved Københavns Brandvæsen eller være frivillig en lille landkommune)
                                                    Redning
                                                    Forplejning
                                                    Signal (Stabsstøtte)
                                                    Indkvartering
                                                    Forplejning

                                                    Er du en af dem der vælger og aftjene din værnepligt ved Beredskabstyrelsen (6 måneders førstegangstjeneste) Bliver du hjemsendt med følgende uddannelser
                                                    Funktionsuddansel
                                                    Indsats
                                                    Redning eller Signal

                                                    Det gør dem i stand til at, med en gang at træde ind som brandkonstabler i hvilket som helst brandvæsen i hele landet.

                                                    Og hvis jeg som, ser det ude fra virker den norske brann og rednings tjenste utrolig rodet og med mange aktør med dobbelt/overlapen roller og ansvar.
                                                    Men jeg er helt enige i de synspunkter, som STAFO fremføre omkring en sammenlægning med HV. Tro det er vigtig og skille ordentjenesten ud fra den redningtjeneste. Ikke mindst fra et juridsk standpunkt. (indsatspersonelets beskyttelse af Genevekonventionen osv)

                                                    Da man i DK lage SF og Brann sammen, fik man rent faktisk en styrke, der bliv en meget laver tærskel for at anvende. Hvad skyldes det..?.. Der var flere faktore der spillede ind...

                                                    Bedrer kendskab til hinanden
                                                    Forstærknings resuserne (som SF jo er) Bliv i stor grad afstemt med lokale behov (Staten financered så økonimien spiller ikke ind)

                                                    Jeg er overbevist om hvis man gjorde det samme i Norge ville man forstærke Beredskabet ..Især i udkandts Norge

                                                    Kommentér


                                                      #27
                                                      Det er helt sant. Utdanningsmessig ligger deltid-snorge milevis bak i leksa. Men ser vanskelig for meg hvordan dette skal gjennomføres, spesielt når vi vet at fremtidens utdanningsmodell for brannvesenet på konstabelnivå er 2 år pluss høyskoleutdanning for befalet. Iallefall slik det regjeringsoppnevnte utvalget har foreslått det.
                                                      We sleep soundly in our beds at night because rough men stand ready to do violence on our behalf

                                                      Kommentér


                                                        #28
                                                        Jeg ser bare et problem og det beskrives best med denne filmen som dessverre tar hele ti minutter men dekker det meste

                                                        http://www.youtube.com/watch?v=lIiUR2gV0xk
                                                        Trenger bare litt flaks, så går det godt

                                                        Kommentér


                                                          #29
                                                          tja... Crazy_K Det var de samme argumenter der kom frem da man fik standart uddannesle i DK. Det har ikke været de store problemer

                                                          Et konkret forslag hvordan du skulle kun klaret det i Norge

                                                          Grunduddannelse -> Internet undervisning og 2 fremmøde weekender. (Kompetanse som hjælper i brann og redings arbejdet)

                                                          Funktionsuddannelse -> Internet undervisning og 4 fremmøde weekender. ( Kunne virke selvstændigt i sluknings arbejdet)

                                                          Dette tager udgangs punkt i det indhold som den danske uddannelse har.

                                                          Ser ingen problermer i at disse grundsten i uddannelsen skulle være den sammen hvad enden du tager den på som deltids eller du tager den som en del af en fag uddannelse. Så hvia man tager faguddannelsen..Så har man mere "Supplerende funktionsuddannelse" end en deltids..elller man kan sige at som delitds mann har du modul 1 og 2 af faguddannelsen.

                                                          Og et samme for befals uddannelsen, at man som deltid fik de modul 1 og 2 som dem der tager den på højskole. For du har jo behov for de samme grundlæggende færdigheder i taktiskføring, men du har ikke behov for administrative og forbyggende færdighed som en fudtidsansat.


                                                          Det vil give meget større sammenhæng i det samlede beredskab hvis alle var uddannet i i de samme grund ting på alle nivoer..
                                                          Last edited by Smolf; DTG 292117A Feb 12, .

                                                          Kommentér


                                                            #30
                                                            Spennende info, Smolf. Jeg visste noe om våre danske brødre fra før, men ikke så meget. Det virker som om dere kan være inne på noe der i sør!

                                                            22. juli-kommisjonen er dog, i sin innstilling, inne på å styrke SF, og det refereres til den berømte stortingsmeldingen som regjeringen har så store problemer med å huske. Her er utdraget som omhandler SF:

                                                            1.12 Sivilforsvaret
                                                            Komiteen viser til at Sivilforsvarets hovedoppgave er å forsterke innsatsen til rednings- og beredskapsetatene. Sivilforsvaret la ned en viktig innsats i etterkant av angrepene 22. juli, både i arbeidet med å bistå politiet i sikringen av Regjeringskvartalet og i opprydningen etter tragedien på Utøya. Komiteen er også godt kjent med den innsatsen Sivilforsvaret stadig legger ned i forbindelse med håndtering av for eksempel skogbranner og flom. Slik komiteen ser det, er det av betydning for den samlede beredskapen at Sivilforsvaret har tilstrekkelig med personell og utstyr til å utføre sitt samfunnsoppdrag. For å øke Sivilforslagets mobilitet og ytterligere bedre evnen til å håndtere store hendelser, ble b...evilgningen til Sivilforsvaret økt med 30 mill. kroner i statsbudsjettet for 2012. Økningen skal gå til investeringer i innsatsbekledning og utstyr.

                                                            Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Sivilforsvaret er en svært viktig del av den sivile beredskapen og skal fungere som forsterkningsressurs overfor nødetatene. Sivilforsvaret spilte en viktig rolle som forsterkningsressurs i forbindelse med nødetatenes arbeid 22. juli og de påfølgende dagene. Det er identifisert et stort investeringsbehov for å sikre at Sivilforsvaret er adekvat utstyrt. I St.meld. 22 (2007–2008) var investeringsbehovet skissert til 162 mill. kroner. I tiden etter Stortingets behandling av meldingen er det stilt til rådighet i underkant av 65 mill. kroner til utstyrsinvesteringer i Sivilforsvaret. Det gjenstår således i størrelsesorden 97 mill. kroner i investeringsetterslep.

                                                            Disse medlemmer mener det er viktig, for å sikre Sivilforsvaret en fremtid som relevant og slagkraftig forsterkningsressurs, at de resterende investeringene kommer på plass.

                                                            Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

                                                            «Stortinget ber regjeringen legge frem en endelig investerings- og finansieringsplan for Sivilforsvaret i revidert nasjonalbudsjett 2012.»

                                                            Kommentér

                                                            Annonse i emne

                                                            Collapse

                                                            Donasjoner

                                                            Collapse
                                                            Working...
                                                            X