Kunngjøring

Collapse

Info

Problemer med innlogging/registering er løst, og e-post sendt til de berørte.
See more
See less

Fokus: Kystvakten

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

    Fokus: Kystvakten

    Kystvakten - En tråd for å samle informasjon og nyheter om Norges Kystvakt.

    Click image for larger version

Name:	HK_010_03-12-13_03.12.13.jpg
Views:	1
Size:	964,6 KB
ID:	873679

    Fra Forsvaret.no
    Kystvakta er Noregs vaktarar på havet.

    ​​​​​Kystvakta jobbar etter mottoet «Alltid til stades – klare med det vi har», og vi dekker eit enormt område. Vår evne til å flytte på oss og operere over tid, gjer at vi kan konsentrere innsatsen der ein treng det. Slik kan vi ​vere raskt ​på plass for å løyse oppdrag og gi bistand.​
    ​​Etaten disponerer i dag 15 fartøy. I tillegg har Kystvakta maritime helikopter og innleidde sivile fly. Orion, Luftforsvaret sine maritime overvakingsfly, flyr dessutan for Kystvakta frå tid til annan.

    Kystvaktas leiing held til på Sortland i Vesterålen. Herfrå leier dei operasjonar, og alle fartøy har Sortland som heimebase. Kystvaktfartøya får dessutan støtte frå Haakonsvern og Ramsund orlogsstasjonar.​

    Oppgåver
    Våre mest sentra​le oppgåver er fiskerioppsyn, miljøvern, søk og redning og tolloppsyn.

    Kystvaktlova gir Kystvakta rom til å drive kontroll på vegner av fleire statlege etatar, og vi samarbeider mellom anna med politiet og Tollvesenet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Felles for dei fleste av Kystvakta sine oppdrag, er å hjelpe til med å trygge miljøet i ei sårbar sone.

    Kystvakta har ei viktig rolle i den nasjonale miljøberedskapen langs kysten og på havet. Kystvakta yter òg viktig støtte til norsk forsking.​​
    https://forsvaret.no/fakta/organisas...ret/Kystvakten
    Click image for larger version

Name:	2018-03-20 UKE 8, KV Heimdal-2348.jpg
Views:	1
Size:	81,1 KB
ID:	873680

    Historien: (fra Marinemuseet)
    Før 1905 var oppsynstoktene noe sporadisk, men den industrielle utvikling forårsaket at ekspedisjonene og toktene kom inn under mer faste former.

    Engelske trålere gjorde seg bemerket i de Nord Norske farvann i 1905. Med sin moderne redskap var de snart helt inn under kysten av Øst-Finnmark. Dette resulterte i at Stortinget den 2. Juni 1906 vedtok en ny lov som forbød alle fremmede nasjoner å fiske på norsk territorium. Men dette var bare et stykke papir. Vi måtte også vise tenner for å sikre gjennomføring av loven. Derfor ble fiskerioppsynet i fredstid et av marinens viktigste faste gjøremål opp gjennom årene. Kommandofartøyet HEIMDAL, kanskje bedre kjent som kongeskipet HEIMDAL, startet denne faste tjenesten med oppsynstoktet til Finnmark i mars 1908. Avløsningsfartøyer var torpedodivisjonsbåten VALKYRIEN i 1913 og transportfartøyet FARM i 1914.

    I tyveårene skjedde det en del spennende og til dels dramatiske episoder etter at russerne utvidet sin territorialgrense til 12 nautiske mil. Norske selfangstskuter og fiskefartøyer ble oppbrakt og kapret og fangstene beslaglagt. De norske fangstmennene ga seg ikke godvillig da de mente at de hadde gammel hevd og rett til å drive fangst i det området som nå var erklært for russisk.

    Vi hadde omtrent 100 fangstfartøyer med vel 1100 manns besetning i det Østlige ishav og vi måtte ta hensyn til deres sikkerhet. Den Norsk-Russiske avtalen i 1923, om løsning av leidebrev for fangst på de gamle feltene i Kvitsjøen, hjalp ikke. Russerne var aggressive og vi måtte igjen vise splittflagget.

    Kommandofartøyet HEIMDAL ble utrustet og sendt til Østisen. Dette året foretok HEIMDAL 5 turer østover med blant annet i oppdrag å kartlegge isforholdene og å foreta meteorologiske målinger, i tillegg til oppsynstjenesten. Oppsynsskipet MICHAEL SARS dukket opp på feltet i 1926. Ved utbruddet av første Verdenskrig ble MICHAEL SARS rekvirert til bevoktnings- tjeneste og ble siden beholdt av marinen. Den videre oppsynstjenesten nordpå alternerte nå mellom HEIMDAL og MICHAEL SARS.

    NYE FARTØYER I OPPSYNET
    Fiskeflåten vokste, fartøyene var moderne og gjorde stor fart. Det var derfor lett å stikke av fra oppsynsskipet og behovet for spesialfartøyer til tjenesten meldte seg. I 1930 fikk Marinen et fartøy som de lenge hadde ønsket seg, oppsynskipet FRIDTJOF NANSEN med et deplasement på 1550 tonn. Bestykningen var 2- 10cm og 2- 47mm kanoner. Besetning på 67 mann og største hastighet på hele 15 knop, i motsetning til 12 og 9 knop på HEIMDAL og MICHAEL SARS.

    FRIDTJOF NANSEN var et godt fartøy i sjøen, bygget for å tåle gange i is og den var i tillegg til oppsynstjenesten, utrustet for forskningsoppdrag og som hjelpefartøy for våre stasjoner på Jan Mayen, Svalbard og Bjørnøya. Dette var en tjeneste som marinen ble pålagt allerede i 1920. Marinen var fornøyd og ville ha flere slike fartøyer som FRIDTJOF NANSEN.

    Myndighetene fant ut at dette ble for dyrt og at man kunne bygge flere mindre fartøyer for samme pris som ett stort. Marinen frarådet dette på det sterkeste, men rådet ble ikke fulgt og oppsynskipene NORDKAPP og SENJA ble sjøsatt i 1937. De ble omgående kalt for Knoll og Tott, ørsmå med et deplasement 275 tonn, toppfart på 13,7 knop, 22 manns besetning og med en bestykning på en enkel 47mm kanon.

    Dette holdt ikke mål. NORDKAPP og SENJA måtte mer enn en gang se ukjente fiskefartøyer forsvinne som en røykstripe i horisonten, uten mulighet til å innhente dem for inspeksjon. Med litt vind og sjø måtte de straks ned i le. De slingret så voldsomt at selv sjøherdede mannskaper hadde problemer.

    MAKTANVENDELSE PÅ HAVET -DET BLE SKUTT MED SKARPT
    Den 31. januar 1956 var omtrent 20 russiske fiskefartøyer innenfor vår fiskerigrense ved Svinøy. Norske myndigheter så meget alvorlig på dette og fiskerioppsynet måtte ha hjelp av Marinen. Fire Tjeld klasse MTBer og moderskipet SARPEN ble sendt til stedet. De russiske fartøyene tillot ikke norsk prisemannskap satt ombord før etter at nordmennene hadde skutt med skarpt. Fire russiske sildedrivere og et moderskip ble først satt under arrest og ført inn til Ålesund. Dagen etter var totalt 13 fartøyer brakt inn til Ålesund. Norge protesterte overfor Sovjet over denne krenkelsen av vår 4 mils fiskerigrense.

    Den 2. februar hadde Marinen fått forsterkninger og russerne måtte innrømme krenkelsen. Den 6. februar, klokken 2100 ga 16 russiske skippere sitt ja til politiets forelegg på til sammen 629 500 kroner for ulovlig fiske, og gjorde seg klar til å stikke til havs morgenen etter.

    FISKERIOPPSYNET ETTER KRIGEN
    Oppsynstjenesten ble gjenopptatt etter krigen med de gamle fartøyene NORDKAPP og SENJA. De fikk følge av de tre korvettene KNM ANDENES, KNM SØRØY og KNM NORDKYN, som alle tre hadde norsk krigstjeneste bak seg.

    Storbritannia brakte i 1949 spørsmålet om den folkerettslige gyldighet av den norske fiskerigrense i Nord Norge inn for Haag domstolen, som i dom av 18 desember 1951 ga Norge medhold. Storbritannia var uenig i at vår fiskeri grense på 4 n mil, som var opprettet ved Kgl. res. 12 juli 1935 og gjaldt strekningen Varangerfjord -Træna, falt sammen med grensen for vår grunnlinje og sjøterritorium. Ved Kgl. res. 18 juli 1952 ble grensen utvidet til å gjelde strekningen Træna -Svenskegrensen.

    ORLOGSFARTØYER I OPPSYNSTJENESTE
    Jagerne våre og ubåtjageren KING HAAKON THE 7th var med. Til og med mineleggeren KNM BRAGE har vært i denne tjenesten. I 1956 besto marinens oppsyn i Nord Norge av 3 orlogsfartøyer og 4 til 7 leide skøyter. I tidsrommet 1950- 1957 ble 152 trålere innbrakt for norsk trålernemd. Disse hadde skadet fiskebruk for hele 215 norske fiskefartøyer. Tråleroppsynet på Andenesfeltet og bankene utenfor samt Øst- og Vest Finnmark ble i 1957 utført av fregattene KNM DRAUG, KNM GARM og KNM TROLL.

    I 1960 ble det sjømilitære fiskerioppsyn opprettet og i lov av 24 mars 1961 ble vår fiskerigrense utenfor Norge og ved Jan Mayen utvidet til 12n mil (22 km). Dette krevde større ressurser i oppsynet. Våren 1961 var da også 5 orlogsfartøyer, 8 bruksvaktskøyter og 3 leide hvalbåter med i oppsynet på strekningen Vesterålen -Finnmark.

    NORDKAPP KLASSEN
    Samtidig med opprettelsen av Kystvakten ble det satt i gang prosjektering av ny kystvaktfartøyer. De skulle være robuste og sjødyktige, kunne holde 23 knop ved tre meters bølgehøyde, være isforsterket, ligge på et topp moderne teknologisk nivå ved navigasjon, radiokommunikasjon, våpen- kontroll og fremdrift, ha best mulige mannskapsmessige forhold og være helikopterbærende.

    KV NORDKAPP ble levert fra Bergen mekaniske Verksted 25 april 1981. Søsterskipet KV SENJA ble levert fra Horten Verft 20 mai 1981 og det tredje skipet KV ANDENES ble levert fra Haugesund mekaniske Verksted i februar 1982.

    KV ANDENES må også nevnes spesielt, da den to ganger har vært utrustet som ekspedisjonsfartøy for Den Norske Antarktis- ekspedisjonen. Den har også deltatt i oppdrag i Den Persiske Bukt under Irak krigen fra september 1990 og 11 måneder framover.

    Click image for larger version

Name:	2018-03-20 UKE 8, KV Heimdal-2553.jpg
Views:	1
Size:	157,7 KB
ID:	873681

    Kystvaktens 15 fartøyer pr 2019:

    Kystvakten leier 5 av totalt 15 fartøyer– fra sunnmørsrederiene Remøy Shipping, Remøy Management og Fosnavåg Shipping. Rederiene har ansvar for den tekniske driften og vedlikeholdet.

    Ytre kystvakt
    • KV «Svalbard» (W303) (2001) – statseid, isforsterket fartøy
    • KV «Harstad» (W318) (2005) – statseid (Tidligere innleid fra Remøy Shipping A/S)
    • KV «Nordkapp» (W320) (1980) – statseid, fartøy i Nordkapp-klassen
    • KV «Senja» (W321) (1980) – statseid, fartøy i Nordkapp-klassen
    • KV «Andenes» (W322) – statseid, fartøy i Nordkapp-klassen
    • KV «Barentshav» (W340) (2009) – innleid for 15 år fra Remøy Management A/S, Fartøy i Barentshav-klassen
    • KV «Bergen» (W341) (2010) – innleid for 15 år fra Remøy Management A/S, fartøy i Barentshav-klassen
    • KV «Sortland» (W342) (2010) – innleid for 15 år fra Remøy Management A/S, fartøy i Barentshav-klassen


    Indre kystvakt
    • KV «Nornen» (2006) – fartøy i Nornen-klassen, ansvarsområde fra Egersund til svenskegrensa (sone 7) [1]
    • KV «Tor» (2007) – fartøy i Nornen-klassen, ansvarsområde fra Egersund til Stad (sone 2) [2]
    • KV «Njord» (2007) – fartøy i Nornen-klassen
    • KV «Heimdal» (W332) (2007) – fartøy i Nornen-klassen
    • KV «Farm» (W331) (2007) – fartøy i Nornen-klassen, overtatt fra verft 9. mars 2007 (erstattet KV «Nysleppen»)
    • KV «Magnus Lagabøte» (W335) – fartøy i Reine-klassen. Overført fra Heimevernet til Sjøforsvaret i januar 2013.

    https://no.wikipedia.org/wiki/Kystvakten
    https://forsvaret.no/fakta/utstyr/Sjoe/Nornen-klassen
    https://forsvaret.no/fakta/utstyr/Sjoe/Reine-klassen
    https://forsvaret.no/fakta/organisas...ret/Kystvakten
    Svolten og tyst, samband fyst

    #2
    Sv: Fokus: Kystvakten

    Fra forsvaret.no - Kystvakten året 2018

    Her er en statusoversikt for Kystvaktens virksomhet for fjoråret.
    [ATTACH]6987[/ATTACH]
    Kystvakten er statens viktigste myndighetsutøver på havet og bidrar kontinuerlig til sikkerhetspolitisk stabilitet, forsvarlig ressursforvaltning og beredskap i ansvarsområdene våre.

    Kystvakten har gjennom året vært til stede i havområdene og langs kysten med det vi har av tilgjengelige ressurser. Produksjonsmålene med hensyn til patruljedøgn er i stor grad oppnådd.
    Tilstedeværelse og kontroll

    Ressursforvaltning og håndhevelse av fiskeriregelverket er en av Kystvaktens viktigste oppgaver. Inkludert i dette er å bidra til å kartlegge hva som tas opp av havet, noe som er sentralt i norsk fiskeriforvaltning.

    I 2018 har Kystvakten gjennomført 1423 inspeksjoner. Av disse ble det i 258 tilfeller gitt advarsler og i 48 tilfeller har inspeksjonene avdekket regelbrudd som har vært av så alvorlig art at fartøyene er blitt anmeldt og 7 tilfeller har ført til oppbringelse til norsk havn for videre straffeprosessuell oppfølging. I tillegg ble 4 tilfeller der saken er oversendt fiskeridirektoratet for vurdering av overtredelsesgebyr.

    Kystvaktsentralen har mottatt og behandlet cirka 94 000 henvendelser angående faststående bruk i havet.

    En nasjonal strategisk risikovurdering ligger til grunn for prioriteringene som legges til grunn innen ressursforvaltningen. I tillegg gjøres grundige forberedelser i forkant av den enkelte inspeksjon for at kontrollvirksomheten skal bli så effektiv som mulig. Av problemstillinger som er fulgt særlig opp i 2018, nevnes spesielt utkast/dumping. Samtidig som fisk som drepes ned uten å bli registrert i forhold til kvoter er alvorlig miljøkriminalitet, medfører dette også ubalanse i ressursforvaltningen.
    Stor bredde i oppdragsporteføljen

    Kystvakten har også i 2018 forhindret mange potensielle ulykker og havarier. I forbindelse med havari av både fritidsbåter og større fartøy har Kystvakten vært satt inn i 143 søk- og redningsaksjoner og foretatt 65 slep.

    Totalt har Kystvakten gjennomført noe over 2628 oppdrag for eksterne etater. Statistikken reflekterer bistand til politi, toll og andre etater med ansvar i det maritime domenet. Kystvakten har også ansvaret for etterforsyning og mannskapsskifter ved utestasjonene på Bjørnøya og Hopen. Også utestasjonen på Jan Mayen får en del av sine forsyninger ved hjelp fra Kystvakten.

    Forskning knyttet til arktiske områder og klimaendringer står i fokus nasjonalt og internasjonalt, og Kystvakten har støttet dette etter anbefalinger fra Norges Forskningsråd.

    Som en del av Sjøforsvaret har Kystvakten gjennom året deltatt på diverse militære øvelser. Sist i NATO-øvelsen Trident Juncture med blant annet støtte til allierte styrker.

    Kystvaktflåten og ny organisasjon
    Kystvaktflåten har i 2018 bestått av 8 havgående fartøy og 5 fartøy for operasjoner langs kysten og i kystnære farvann.

    Kystvakten har en relativt moderne flåte med kapasiteter tilpasset kystvaktoppgavene. De eldste fartøyene i strukturen er de tre fartøyene av Nordkapp klassen. De har siden de først ble tatt i bruk tidlig i 1980-årene, gjennomgått en rekke moderniseringer og oppgraderinger, men begynner å nærme seg tiden for utskiftning. Prosjektarbeid pågår for anskaffelse av nye fartøy til erstatning for disse tre. Byggestart er nært forestående, og vil bli gjort av norske Vard Langsten. Det forventes at nye fartøy innfases i perioden 2022–2024.

    De nye NH90-helikoptrene er fortsatt under innfasing. Prosessen er stadig preget av forsinkelser. Ved utgangen av november hadde Kystvakten hatt NH90 embarkert i totalt 128 døgn. En stor del av tilgjengelig flytid har gått med til trening, men det har også vært en økning i tid til operativt bruk i forhold til fjoråret. Kystvakten erfarer dessverre liten reel operativ effekt. Kystvakten er gjort kjent med at antall flytimer med NH90 de nærmeste årene ikke vil være tilfredsstillende ut fra det Kystvakten legger til grunn for en forsvarlig helikopterdekning i Barentshavet – både med tanke på å ivareta en bærekraftig forvaltning av norske marineressurser og Kystvaktens bidrag i den statlige beredskapen i vårt ansvarsområde. Dette er en sterk bekymring.
    Spesielle forhold

    Kystvaktens fartøy er bemannet etter «lean manning»-prinsippet og er sårbare ved fravær. Et økende funksjonelt fravær, herunder rettighetspermisjoner, sykdom og utdanning/kurs, har medført en tidvis anstrengt bemanningssituasjon i 2018. Nevnte fravær i kombinasjon med prioritering av nødvendig utdanning, medførte at et fartøy ble lagt til kai mot slutten av året. Fartøyet er planlagt tilbake i operativ drift 1. august 2019. Planlagte patruljedøgn fordeles på øvrige skrog i perioden.
    https://forsvaret.no/presse/kystvakt...for-aaret-2018
    Attached Files
    Svolten og tyst, samband fyst

    Comment


      #3
      Sv: Fokus: Kystvakten

      1. januar ble Kystvakten en del av den statlige slepebåtberedskapen. Det er forventet at fra 2020 vil Kystvakten ha full operativ beredskap, og få tilført to nye kystvaktfartøy til dette.
      Selv om Kystvakten overtar den operative delen fra 2020, er det fortsatt Kystverket som er ansvarlig myndighet, og ordningen skal ledes fra Vardø VTS.

      https://www.regjeringen.no/no/aktuel...e13/id2606249/

      Litt historie:
      Den statlige slepebåtberedskapen ble opprettet i Nord-Norge i 2003. Den gang var det et samarbeid mellom Kystvakten og Kystverket, hvor Kystvakten stilte med to fartøy og Kystverket med ett.
      I 2009 ble det også opprettet slepeberedskap på Sørlandet med ett fartøy. Kystvakten trakk seg ut av samarbeidet i 2010. Begrunnelsen var at beredskapen la for store geografiske bindinger på fartøyene.
      I 2011 ble det ytterligere forsterkning av beredskapen, denne gangen med ett fartøy på Vestlandet.

      Comment


        #4
        Sv: Fokus: Kystvakten

        legger til litt info:

        https://www.skipsrevyen.no/article/k...skap-fra-2020/

        Det skal sies at litt over 100 t i Bollard Pull, altså den kraften en pullert på land føler når båten sleper med maks ytelse, ikke er så voldsomt mye.

        Viktigere er vinsjene ombord, spesifikt at de er i stand til å drive dynamisk tauing, altså at de kan slakke og stramme med bevegelsene i sjøen. Hvis ikke ryker wirene før man rekker å si "nautisk mil"

        Må sjekke litt og komme tilbake
        Artillery is the God of War

        Comment


          #5
          Sv: Fokus: Kystvakten

          Har skipene i indre kystvakt særlig slepekapasitet?

          Bakgrunnen for spørsmålet er at en ferge i lokalt AO fikk motorstopp på fjorden idag.

          Det tok tid å få tak i en båt som kunne slepe effektivt. Dog kom det raskt til noen lokale båter som ikke var sterke nok.

          Men KV Bergen var i området, og overvåket situasjonen uten å delta aktivt.

          Hadde dette skjedd forrige uke, da det var mye vind, hadde fergen visstnok blitt blåst i fjæresteinene før det hadde kommet til slepebåt.

          Kunne da KV Bergen isåfall holdt den unna fjæren?

          https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/k...-Bjornafjorden

          http://touch.sunnhordland.no/nyhende...land-1.2577675

          http://maritimt.com/nb/batomtaler/kv-bergen-032010

          https://no.wikipedia.org/wiki/MF_«Bastø_II»

          Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
          Odd objects attract fire. You are odd.

          Comment


            #6
            Sv: Fokus: Kystvakten

            KV Bergen tilhøyrer vel formelt ytre kystvakt. KV Tor er den skuta eg som regel har sett i Sunnhordlandsbassenget, den har ansvarsområde mellom Eigersund og Stad.
            Ubique quo fas et gloria ducunt

            Comment


              #7
              Sv: Fokus: Kystvakten

              KV Bergen er ytre kystvakt.

              I post#3 som [MENTION=83553]Kystvaktmann[/MENTION] postet så lenket han til en pressemelding fra regeringen hvor dette stod;

              Løsningen krever innleie av to ekstra fartøy som fra 2020 bemannes med kystvaktpersonell. Fartøyene vil inngå som en del av Kystvaktens struktur. Den stående statlige slepeberedskapen vil bestå av: KV Harstad, de tre fartøyene i Barentshav-klassen og to tilførte KV-fartøy. Dette betyr at slepeberedskapen vil bestå av seks fartøy, istedenfor dagens fire fartøy.
              Forsvaret skriver:
              Kystvakten – Barentshavklassen

              ​​​​​​​​​Barentshavklassen er innleide fartøyer fra Remøy management. Tre fartøy i denne klassen er ​​​spesielt bygd for Kystvaktens arbeidsoppgaver.

              ​​​KV «Sortland»
              KV «Barentshav»
              KV «Bergen»

              Fartøyene har en svært god miljømessig profil, siden de er utrustet med maskineri som kan bruke naturgass.​ De er godt utrustet for oljevernberedskap og har fått påmontert lenser for å ta hånd om slike oppgaver. Fartøyenes tanker kan ta opp imot 1000 tonn oppsamlet olje.

              De er utstyrt for brannslokking og har stor tauekraft. Dermed kan kystvaktfartøyene i Barentshav-klassen gå​ direkte til et havaristed og umiddelbart utføre både tauing, brannslokking og oljeoppsamling.

              Barentshavklasse-fartøyene er alle rigget for å ta om bord NATOs ubåtredningssystem og kan fungere som plattform for Sjøforsvarets undervannsfarkost. I tillegg er også​ KV «Harstad» rigget på samme måte.
              https://forsvaret.no/fakta/utstyr/Sj...entshavklassen

              I en NRK artikkel så fant jeg dette:

              KV «Barentshav» skal også brukes i slepebåtberedskapen og har en slepekraft på mer enn 100 tonn. I tillegg er båten utrustet med det nyeste innen oljvernberedskap, og ved et utslipp kan KV «Barentshav» samle opp 1000 tonn olje.
              https://www.nrk.no/nordland/kystvakt...thet-1.6749185
              Svolten og tyst, samband fyst

              Comment


                #8
                Sv: Fokus: Kystvakten

                Opprinnelig skrevet av Znuddel Vis post
                Har skipene i indre kystvakt særlig slepekapasitet?

                Men KV Bergen var i området, og overvåket situasjonen uten å delta aktivt.
                ....
                Kunne da KV Bergen isåfall holdt den unna fjæren?
                KV Bergen er YKV ja, og de hadde klart et slikt slep uten problemer. Grunnen til at KV Bergen ikke grep inn i denne situasjonen er fordi det antakeligvis ikke var fare for å drive i fjæresteinene. Kystvakten kan og skal sette slep ved overhengende fare for liv, helse og miljø. Men, Kystvakten skal ikke "stjele" arbeid fra kommersielle aktører. Kystvakten tar ikke betalt for slepeoppdrag, unntatt å belaste et slept fartøy for skade/slitasje på slepemateriell. Av den årsak ser enkelte at de helst blir slept av Kystvakten, da det vil være langt billigere enn å ringe f.eks. Buksér og Berging. I en del tilfeller stiller Kystvakten opp, hvis f.eks. fiskefartøy behøver slep langt til havs, og det ikke er andre aktører som kan/vil ta oppdraget.

                Uten at jeg kjenner dimensjonene på den ferga vil jeg tro at en IKV kunne satt slep og i hvert fall holdt ferga i ro. Nornen-klassen har en bollard-pull på 32 tonn, noe som skulle vært tilstrekkelig for den jevne bilferge.

                Comment


                  #9
                  Sv: Fokus: Kystvakten

                  Visste du at KV Svalbard kan fungere som et fremskutt legesenter midt i Barentshavet?

                  Samarbeid mellom Sysselmannen og Kystvaktens ressurser er viktig for beredskapen rundt Svalbard og i Barentshavet. Dekningsområdet og avstandene her er store, det gjør dermed KV Svalbard, som er utrustet med et hospital og egen lege, til en viktig kapasitet på havet. Men uten helikopter vil transport ofte ta lang tid.

                  Denne helgen ble KV Svalbard klarert for et nytt år med helikopteroperasjoner sammen med sysselmannens helikopter, noe som betyr at fartøyet kan være et fremskutt legesenter med helikopterdekk hvor som helst i Barentshavet. Helikoptermønstringen fant sted i Isfjorden på Svalbard, og er en årlig test hvor fartøyets besetning må demonstrere at de behersker alle aspekter ved helikopteroperasjoner på en profesjonell, trygg og sikker måte.

                  Skipssjef på KV Svalbard, orlogskaptein Øystein Smaaberg, roser mannskapene til Lufttransport og Sysselmannen som har stilt sine helikoptre tilgjengelig for Kystvakten.

                  – Det er viktig for Kystvakten å kunne bidra til en styrket SAR-beredskap generelt, og ved Svalbard spesielt. Samtrening mellom sivile og militære ressurser er en suksess-faktor for å sikre optimal bruk.

                  https://www.facebook.com/15559184794...1778998324119/

                  Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
                  Odd objects attract fire. You are odd.

                  Comment


                    #10
                    Sv: Fokus: Kystvakten

                    https://www.abcnyheter.no/nyheter/no...-til-havbunnen

                    Kystvakten om hval.

                    Comment


                      #11
                      Sv: Fokus: Kystvakten

                      Fridtjof Nansen klarte det ikke. Roald Amundsen klarte det ikke. KV «Svalbard» har skrevet polarhistorie.

                      Onsdag 21. august klokken 09.32 nådde KV «Svalbard» Nordpolen, som første norske fartøy noensinne.

                      https://forsvaret.no/aktuelt/kv-sval...adde-nordpolen

                      Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
                      Odd objects attract fire. You are odd.

                      Comment


                        #12
                        Sv: Fokus: Kystvakten

                        Utrolig imponerende gjort av KV Svalbard!

                        Samtidig er det et skremmende tankekors at havisen nå er så tynn at det er mulig for et (riktignok isforsterket) kystvaktfartøy å seile opp dit hvor den hittil bare har seilt atomdrevne isbrytere og ditto ubåter.

                        Comment


                          #13
                          Sv: Fokus: Kystvakten

                          Kystvakten leier 2 ankerhåndterere fra Boa Offshore for å dekke slepebåtberedskapen.

                          https://finansavisen.no/nyheter/olje...nkerhandterere

                          Comment


                            #14
                            Sv: Fokus: Kystvakten

                            Opprinnelig skrevet av Kystvaktmann Vis post
                            Kystvakten leier 2 ankerhåndterere fra Boa Offshore for å dekke slepebåtberedskapen.

                            https://finansavisen.no/nyheter/olje...nkerhandterere
                            Bra for BOA!

                            Disse båtene har vært tungsolgte, først og fremst fordi markedet er elendig men også fordi de har «feil» ankerhåndteringsvinsj.

                            https://www.skipsrevyen.no/batomtaler/m-s-boa-bison/

                            Rolls-Royce (nå Kongsberg) type Brattvaagvinsjer har dominert dette markedet siden begynnelsen pga en spesiell vinsjemotorteknologi med lavt dynamisk moment. I klartekst betyr det at vinsjen gir ut når motstanden blir for stor, slik at man sikrer en stabil belastning på wiren/kjettingen. Dette er både nyttig når man ligger på dønningene for å røske opp fastgrodde ankere og når man sleper en eller annen holk i dårlig vær.

                            En stiv vinsj, eller når man «tauer på bremsen», gir økt fare for at wiren ryker pga de enorme kreftene fra en båt som løftes av bølgene.

                            Til denne jobben ser jeg ikke de store problemene, spesielt hvis mannskapet får trent litt, og da har forsvaret sikret seg en ellers godt utrustet arbeidshest.
                            Artillery is the God of War

                            Comment


                              #15
                              Sv: Fokus: Kystvakten

                              To personer lettere skadd etter ulykke med lettbåt utenfor Harstad:

                              https://www.nordlys.no/ulykke/kystva...s/5-34-1198966

                              Comment


                                #16
                                Sv: Fokus: Kystvakten

                                Opprinnelig skrevet av 88charlie Vis post
                                legger til litt info:

                                https://www.skipsrevyen.no/article/k...skap-fra-2020/

                                Det skal sies at litt over 100 t i Bollard Pull, altså den kraften en pullert på land føler når båten sleper med maks ytelse, ikke er så voldsomt mye.

                                Viktigere er vinsjene ombord, spesifikt at de er i stand til å drive dynamisk tauing, altså at de kan slakke og stramme med bevegelsene i sjøen. Hvis ikke ryker wirene før man rekker å si "nautisk mil"

                                Må sjekke litt og komme tilbake
                                100t BP kan grovt konverteres til å slepe en 100.000 tonner. Så det er relativt store båter man kan ta.
                                KV Harstad har 111t BP
                                Barentshav klassen rett over 100t BP
                                KV (Boa) Jarl har 267t BP
                                KV (Boa) Bison har 275t BP

                                Når det gjelder "dynamisk tauing", eller Tension så er ikke dette et must. Man har bare godt med wire ute, så er det vekten av wiren under vann som står for fjæring i slepet. Man må bare huske å ta inn slakken etter hvert som man kommer inn på grunnere vann.

                                Comment


                                  #17
                                  Sv: Fokus: Kystvakten

                                  Opprinnelig skrevet av Stinger89 Vis post
                                  100t BP kan grovt konverteres til å slepe en 100.000 tonner. Så det er relativt store båter man kan ta.
                                  KV Harstad har 111t BP
                                  Barentshav klassen rett over 100t BP
                                  KV (Boa) Jarl har 267t BP
                                  KV (Boa) Bison har 275t BP

                                  Når det gjelder "dynamisk tauing", eller Tension så er ikke dette et must. Man har bare godt med wire ute, så er det vekten av wiren under vann som står for fjæring i slepet. Man må bare huske å ta inn slakken etter hvert som man kommer inn på grunnere vann.
                                  Enig i at 100t kan være «nok» men det jeg skrev var relatert til ankerhåndterere og at en så lav verdi ikke har blitt bygget av en norsk aktør de siste tjue, kanskje tredve årene.

                                  Noe som også må nevnes er dette med planlagt og uplanlagt tauing. Dårlig vær gir lavere ytelse og/eller kinkige situasjoner som krever mer av taubåten, og det er jo nettopp det man har i bakhodet.

                                  Det med tension er nærmest religiøst og jeg bor ikke så langt unna verdens lavtrykksmekka. Slakk wire og stive vinsjer er svinekjøtt der

                                  Når det er sagt så veier jo wiren litt og med en lang slakk line får du ekstra vekt som trekker ned bollard pullen. Dessuten er en fremdriftsløs båt midt i Norskehavet et mindre problem enn en som får problemer nært land.

                                  KV-Boa båtene kom inn nå nylig og har godt med umpff under dekk, selv om de har «feil vinsjer». Blir spennende å se hvordan de klarer seg.

                                  Uansett er dette en beredskap som fort betaler seg den dagen det skjer noe.
                                  Artillery is the God of War

                                  Comment


                                    #18
                                    Sv: Fokus: Kystvakten

                                    Opprinnelig skrevet av 88charlie Vis post
                                    Enig i at 100t kan være «nok» men det jeg skrev var relatert til ankerhåndterere og at en så lav verdi ikke har blitt bygget av en norsk aktør de siste tjue, kanskje tredve årene.

                                    Noe som også må nevnes er dette med planlagt og uplanlagt tauing. Dårlig vær gir lavere ytelse og/eller kinkige situasjoner som krever mer av taubåten, og det er jo nettopp det man har i bakhodet.

                                    Det med tension er nærmest religiøst og jeg bor ikke så langt unna verdens lavtrykksmekka. Slakk wire og stive vinsjer er svinekjøtt der

                                    Når det er sagt så veier jo wiren litt og med en lang slakk line får du ekstra vekt som trekker ned bollard pullen. Et kjapt googlesøk ga meg en wire på rett under 300t MBL @ 1700kg/100m. Litt for svak for 100t tauing men vektene er i sonen der.

                                    Dessuten er en fremdriftsløs båt midt i Norskehavet et mindre problem enn en som får problemer nært land så god tensionkontroll er egentlig greit å ha.

                                    KV-Boa båtene kom inn nå nylig og har godt med umpff under dekk, selv om de har «feil vinsjer». Blir spennende å se hvordan de klarer seg.

                                    Uansett er dette en beredskap som fort betaler seg den dagen det skjer noe.
                                    Edit:la inn en wirevekt.
                                    Artillery is the God of War

                                    Comment


                                      #19
                                      Sv: Fokus: Kystvakten

                                      I slutten av september trente KV Bergen på forhindring av oljeutslipp utenfor svenskekysten. Sammen med svenske og danske fartøy, i tillegg til Kystverkets OV Ryvingen, var den ytre kystvakten med på Øvelse Nordisk, som er et samarbeid mellom landene i Norden om bekjempelse av forurensing på sjøen.

                                      – Det hele var veldig vellykket og vi fikk et godt utbytte. At det er et samarbeid på tvers av nasjoner anser jeg som ekstremt viktig. Når uhellet først skjer er det et veldig omfattende arbeid som legges ned. Vi er flinke på oljevern i Norge, men vi hadde slitt hvis vi ikke hadde spilt på lag med hverandre, sier Kenneth Dyb, skipssjef på KV Bergen.

                                      Etter vel gjennomført øvelse, som fant sted i havgapet utenfor Lysekil, avsluttet de tre nasjonene med en alternativ femkamp, hvor svenskene stakk av med en knepen seier.

                                      https://m.facebook.com/story.php?sto...55591847942845


                                      Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
                                      Odd objects attract fire. You are odd.

                                      Comment


                                        #20
                                        Sv: Fokus: Kystvakten

                                        Denne kunne vel vært lagt flere plasser, men legger den her da det er den en av de største redningsdådene norsk Kystvakt har deltatt på:

                                        https://www.tu.no/artikler/laerdomme...il-havs/470073

                                        Omhandler havariet av "Maksim Gorkiy" vest for Svalbard.

                                        Comment


                                          #21
                                          Sv: Fokus: Kystvakten

                                          Fra Prop 1S.

                                          6615 Nye kystvaktfartøyer
                                          Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Prosjektet ble endret ved at omfanget i tidligere prosjekt 3049 Erstatning Nordkapp-klassen ble tatt inn som en del av prosjekt 6615. Antall kystvaktfartøyer ble økt fra ett til tre fartøyer. Sammenslåingen er tidligere omtalt i Prop. 151 S (2015–2016). Revidert prosjekt med ny kost-nadsramme, basert på fremforhandlet tilbud fra norsk verft, ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Formålet med prosjektet er å anskaffe tre helikopterbærende kystvaktfartøyer med godkjent isforsterket skrog (isklassing). Fartøyenes opera-sjonsområde skal i hovedsak være i de nordlige havområdene. Skroget på fartøyene må derfor ha en viss lengde og utforming for å oppnå god stabilitet, og fartøyene må ha evne til å operere under isforhold. Dagens Nordkapp-klasse vil nå sin tekniske levealder rundt 2020 etter om lag 40 år i operativ tjeneste.

                                          Hovedkontrakt for tre nye kystvaktfartøyer ble i 2018 inngått med Vard Group AS, Langsten, og vil bidra til å videreutvikle nasjonal kompetanse og kapasitet innenfor den maritime næringen. I påvente av innfasing av nye fartøyer i tidsrommet 2022–2024, gjennomføres det en minimumsløs-ning for levetidsforlengelse av alle tre fartøyene i Nordkapp-klassen.

                                          Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 7 109 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.
                                          Svolten og tyst, samband fyst

                                          Comment


                                            #22
                                            Sv: Fokus: Kystvakten

                                            Opprinnelig skrevet av Kystvaktmann Vis post
                                            Denne kunne vel vært lagt flere plasser, men legger den her da det er den en av de største redningsdådene norsk Kystvakt har deltatt på:

                                            https://www.tu.no/artikler/laerdomme...il-havs/470073

                                            Omhandler havariet av "Maksim Gorkiy" vest for Svalbard.
                                            Som alle som har lese artikkelen veit så vart skipet berge. Dette skjedde i 1989, i 2006 når marinen var i FN oppdrag i Libanon låg KNM Valkyrien til kai i Limasol og akter for KNM Valkyrien låg Maksim Gorkiy. Når vi hadde feltgudsteneste ombord foregjekk det mens turistane ombord i Maksim Gorkiy fotograferte. Det var reine blitsregnet.

                                            Comment

                                             
                                            • Filter
                                            • Tid
                                            • Show
                                            • New Topics
                                            Clear All
                                            new posts
                                            No content found
                                            Show More
                                             
                                            • Filter
                                            • Tid
                                            • Show
                                            • New Topics
                                            Clear All
                                            new posts
                                            Please log in to your account to view your subscribed posts.
                                            Underforum Tråder Innlegg Nyeste innlegg
                                            Oppstillingsplassen
                                            Tekniske driftsmeldinger
                                            Tekniske driftsmeldinger.
                                            Tråder: 8 Innlegg: 654
                                            Nyeste innlegg: Milforum: Driftsmeldinger
                                            8 654
                                            Kunngjøringer fra ledelsen
                                            Kunngjøringer og informasjon fra forumledelsen.
                                            Tråder: 15 Innlegg: 1.086
                                            Nyeste innlegg: Meldinger til/fra S-1
                                            15 1.086
                                            Kommentarer fra rekkene
                                            Stedet for korte spørsmål og kommentarer om forumet. Faglige diskusjoner tar vi på andre tråder under fagforumene.
                                            Tråder: 3 Innlegg: 450
                                            Nyeste innlegg: NYE BRUKERE - POST HER!
                                            3 450
                                            Fagforum S-1: Personell & administrasjon
                                            S-1 1. Førstegangstjeneste, opptak og trening
                                            Rekruttering, opptak og trening til førstegangstjeneste. Livet som vernepliktig etter førstegangstjenesten.
                                            Tråder: 2.453 Innlegg: 41.955
                                            Nyeste innlegg: Livet i tjeneste
                                            2.453 41.955
                                            Rittmester
                                            Livet i tjeneste
                                            Underforum:
                                            Treningsdagbøker (11/1.130)
                                            S-1 2. Utdanning og tjeneste
                                            Utdanning og tjeneste som offiser, befal og spesialist, herunder diskusjoner rundt OMT (Ordning for Militært Tilsatte).
                                            Tråder: 66 Innlegg: 2.900
                                            Nyeste innlegg: Luftforsvarets flygeskole
                                            66 2.900
                                            Underforum:
                                            S-1 3. Ledige stillinger innen totalforsvaret
                                            Se annonseringer av ledige stillinger i Forsvaret, Politiet, NSM, Sivilforsvaret og andre forsvars- og sikkerhetsrelaterte næringer.
                                            Tråder: 30 Innlegg: 492
                                            30 492
                                            S-1 4. Utnevnelser, utmerkelser og administrative forhold
                                            Alt om utnevnelser, utmerkelser og annet administrativt.
                                            Tråder: 8 Innlegg: 283
                                            8 283
                                            Fagforum S-2: Etterretning & sikkerhet
                                            S-2 1. Generelle nyheter.
                                            Her følger vi det generelle nyhetsbilde, hovedsaklig sikkerhets og militærrelaterte temaer, verden over.
                                            Tråder: 1.054 Innlegg: 33.842
                                            1.054 33.842
                                            S-2 2. Etterretning
                                            Følg utviklingen i ulike deler av verden, regioner, land og konfliktområder.
                                            Underinndeling og innhold er tilpasset Etterretningstjenestens fokusområder.
                                            Tråder: 395 Innlegg: 28.350
                                            395 28.350
                                            Underforum:
                                            Tema: Russland (58/6.882)
                                            Tema: Asia (102/4.213)
                                            S-2 3. Sikkerhet
                                            Terrorisme, spionasje, sabotasje, subversjon og organisert kriminalitet.
                                            Underinndeling og innhold er tilpasset PSTs trusselvurderinger.
                                            Tråder: 59 Innlegg: 5.302
                                            59 5.302
                                            Underforum:
                                            22.juli 2011 (32/4.562)
                                            S-2 4. Nyhetsfeed
                                            Automatiske nyhetsfeeder. NB! Slettes automatisk etter en tid, så diskusjoner bør føres videre på andre tråder.
                                            Tråder: 206 Innlegg: 261
                                            206 261
                                            Fagforum S-3: Operasjoner & avdelinger
                                            S-3 1. Forsvarets avdelinger, øvelser og operasjoner
                                            Forsvarets ulike forsvarsgrener, våpengrener og avdelinger.
                                            Tråder: 2.549 Innlegg: 62.550
                                            Nyeste innlegg: FN Mali: Operasjon MINUSMA
                                            2.549 62.550
                                            93A
                                            FN Mali: Operasjon MINUSMA
                                            av 93A
                                            Underforum:
                                            Hæren (41/1.518)
                                            Sjøforsvaret (36/1.959)
                                            Luftforsvaret (62/1.285)
                                            Heimevernet (564/17.509)
                                            S-3 2. Totalforsvaret
                                            Diskuter totalforsvaret unntatt Forsvaret, herunder Sivilforsvaret, Redningstjenesten og Politiet.
                                            Tråder: 584 Innlegg: 19.529
                                            Nyeste innlegg: Rettssaken mot Erik Jensen
                                            584 19.529
                                            Underforum:
                                            Politiet (235/12.996)
                                            S-3 3. Ledelse
                                            Diskuter ledelse, strategi, operasjonskunst og taktikk.
                                            Tråder: 9 Innlegg: 179
                                            Nyeste innlegg: Ledelse
                                            9 179
                                            93A
                                            Ledelse
                                            av 93A
                                            S-3 4. Militære fag og stridsteknikk
                                            Stridsteknikk, skyting, feltarbeider, sprengning, vintertjeneste og andre militære fag.
                                            Tråder: 21 Innlegg: 2.271
                                            Nyeste innlegg: Den store PI-tråden
                                            21 2.271
                                            pioff
                                            Den store PI-tråden
                                            av pioff
                                            Fagforum S-4: Logistikk & materiell
                                            S-4 1. Kjøretøy, fartøy og fly
                                            Alt om militære kjøretøy, fartøy og flymaskiner.
                                            Tråder: 109 Innlegg: 10.281
                                            109 10.281
                                            S-4 4. Forsvarets anskaffelser, annet materiell
                                            Analyser og diskusjoner om ulike anskaffelser av militært materiell til Forsvaret i Norge, samt generelle diskusjoner rundt materiell som ikke er dekket andre plasser.
                                            Tråder: 65 Innlegg: 827
                                            65 827
                                            Underforum:
                                            Landsystemer (28/624)
                                            Sjøsystemer (4/5)
                                            Luftsystemer (6/41)
                                            INI-systemer (23/128)
                                            Fagforum S-5: Planer & policy
                                            S-5 1. Forsvarsbudsjett, planer og doktriner
                                            Forsvarsbudsjett og langtidsplaner, doktriner og militærmakt. Debatt rundt politiske føringer for Forsvaret, samt Forsvarets egne strategier og planer.
                                            Tråder: 93 Innlegg: 6.070
                                            93 6.070
                                            S-5 3. Militærhistorie
                                            Her diskuterer vi norsk og internasjonal militærhistorie, avdelingstradisjoner og militaria.
                                            Tråder: 411 Innlegg: 10.512
                                            411 10.512
                                            Underforum:
                                            S-5 4. Veteranforum
                                            Informasjon om veteraner og reservister og aktiviteter landet rundt. FN-tjeneste, NATO-Veteraner, NROF etc.
                                            Tråder: 89 Innlegg: 1.564
                                            Nyeste innlegg: Team Rubicon.
                                            89 1.564
                                            magskor
                                            Team Rubicon.
                                            av magskor
                                            Fagforum S-6: Samband & IKT
                                            S-6 1. Fagforum Samband
                                            Dette formet skal være for alle innlegg om sambandsmidler, relaterte systemer, erfaringer, utdanning, avdelinger og historikk samles. Tråden vil være ugradert, noe som er en selvfølge på dette forumet.
                                            Tråder: 119 Innlegg: 1.706
                                            Nyeste innlegg: Alternativ til kontorkasse
                                            119 1.706
                                            Underforum:
                                            01 Fagområder (16/297)
                                            02 Felttriks (23/301)
                                            S-6 2. Tekniske forum
                                            Her diskuterer vi tekniske saker innenfor IKT og data, som ikke er dekket av fagforum samband.
                                            Tråder: 170 Innlegg: 3.017
                                            170 3.017
                                            Markedsplassen
                                            Kjøp og salg
                                            Her kjøper og selger du utstyr. Kun for privatpersoner.
                                            Buy and sell kit. Non-commercial use only.
                                            Tråder: 537 Innlegg: 2.182
                                            537 2.182
                                            Milforums testarena
                                            Tester med terningkast på forskjellige typer utstyr. Det forutsettes at tester ikke har noen tilknytning til produsent eller forhandler av utstyret.
                                            Tråder: 3 Innlegg: 16
                                            3 16
                                            Bedriftspresentasjoner
                                            Bedrifter som mener de har noe å tilby Milforums lesere, enten i form av produkter eller jobb, kan her legge inn en tråd med informasjon og relevante lenker.
                                            Tråder: 2 Innlegg: 2
                                            2 2
                                            Working...
                                            X