Milrab - gears you there

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

NATO til unnsetning: Kven, Korleis, Kor lang tid?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • #91
    Sv: NATO til unnsetning: Kven, Korleis, Kor lang tid?

    Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
    Her er du inne på noe jeg mener er altfor underkommunisert og diskutert i alliansetenkningen. Forsvarsindustri og kjøp av materiell er svært viktige alliansebyggere. Vi kjøper ikke F-35 bare fordi det er et bra fly - samt Kongsberg og Nammo er viktige aktører for å bygge allianser med andre.
    Historien med Nammo er kanskje den største forsvarspolitiske konsolideringen siden muren falt fra Norsk/Nordisk side. Nå er snart alt eid av oss via-via.

    Man har infiltrert amerikansk forsvarsindustri på en så effektiv måte at det er en Norsk finger inne i alle AMRAAM produsert de siste åra. Selv om selve produksjonen skjer i USA. Norske Hercules fløy nye motorer over til USA når opprinnelig valgt leverandør ikke kunne stille opp.
    I tillegg så har Kongsberg en viktig underleveranse til amerikansk-eksportert NASAMS.

    Nammo har videre dyp kontroll på hele Nordens ammunisjonsproduksjon utenom hva Bofors lager.

    Alle IRIS-T har Norske deler. Og NSM/JSM skal etter alt å dømme produseres i USA.

    Jeg tror noe av tankene bak Ubåtkjøpet og hvordan man kjøper seg opp og lager Joint venture, er at man skal lenke Tyskland fast til oss på dypere nivåer enn det politiske.

    I både USA og Tyskland så er det svært ofte industrien som bestemmer kursen. Selv om det er langt mer tydelig i Tyskland.
    Å kontrollere kritisk industri i allierte land er en viktig byggestein. Om dette skulle bare å være en mulighet for å lure seg unna USAs proteksjonisme og PESCO tviler jeg på.

    På samme måte har nå Norge en del makt i Finland, da vi er deleier i Patria.

    Men alt dette bestemmer ikke nødvendigvis om vi får verdifull militær hjelp når vi trenger det. Det hjelper ikke om Tyskland er vår gode allierte om de bare har 4 operative Typhoon(Det har faktisk skjedd for en tid tilbake).
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

    Kommentér


    • #92
      Sv: NATO til unnsetning: Kven, Korleis, Kor lang tid?

      Tror ikke endrelunde: kunne sagt det bedre selv ��
      Odd objects attract fire. You are odd.

      Kommentér


      • #93
        Sv: NATO til unnsetning: Kven, Korleis, Kor lang tid?

        Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post

        I både USA og Tyskland så er det svært ofte industrien som bestemmer kursen. Selv om det er langt mer tydelig i Tyskland.
        Å kontrollere kritisk industri i allierte land er en viktig byggestein. Om dette skulle bare å være en mulighet for å lure seg unna USAs proteksjonisme og PESCO tviler jeg på.

        På samme måte har nå Norge en del makt i Finland, da vi er deleier i Patria.

        Men alt dette bestemmer ikke nødvendigvis om vi får verdifull militær hjelp når vi trenger det. Det hjelper ikke om Tyskland er vår gode allierte om de bare har 4 operative Typhoon(Det har faktisk skjedd for en tid tilbake).
        Nettopp. Et godt politisk realpolitisk resonnement er at vi har penger, og dermed kan vi oppnå mye alliansebygging med å bruke pengene strategisk. At dette ikke er en del av vår forsvarspolitiske debatt synes jeg er litt rart. I alle prosesser med å lage avtaler mellom parter er egen evne til å se hva du har som for motparten er verd mer enn det er for deg. For oss er kapital noe vi har med klar verdi, for de fleste andre land er kapital en klar knapphetsfaktor. Dermed kan vi bygge industri, arbeidsplasser og velferd hos andre til relativt lavere kost enn de kunne gjort det selv.

        Poenget med at allierte kan ha lite kampkraft å stille er viktig, pengene gir bare alliansebygging. Oppå dette må det bygges forpliktende militære planer - og der er NATO middelet vårt. Men kampkraft diskusjonen blir veldig mye enklere når vi er så tett industri- og utstyrsmessig.
        "Gjør Ret, Frygt Intet"

        Kommentér


        • #94
          Sv: NATO til unnsetning: Kven, Korleis, Kor lang tid?

          Vil NATO slåss for Svalbard ved en krangel om fisk, eller Finnmark ved en etablering av bastionen ?
          NATO sin nest største hær er Tyrkia, vil Tyrkia i det hele tatt komme i konflikt med Russland for vår del, spesielt når Erdogan og Putin går så godt i lag?
          Har lest om gamle Sovjetplaner og enkelte har skrevet at Sovjet planla å holde seg helt i ro på sydflanken da var usikker på om Tyrkia, Hellas og til en viss grad Italia ville kaste seg inn i striden.

          Har de store landene Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Spania egentlig noe å bidra med ? Eller har dd nok med seg selv ...

          Etter mine begrep så spiller det ingen rolle hva de andre gjør hvis USA kommer, og det spiller heller ingen rolle hva de gjør hvis USA ikke kommer.

          Vi burde drive allianse bygging ovenfor USA, støtte USA sine kriger så langt det lar seg gjøre (innenfor samvittighetens grenser selvsagt grenser selvsagt ), binde oss til Amerikansk utstyr og materiell, forsøke å få alle fingrene våres inn i Amerikansk våpenindustri og sist men ikke minst, ha ett troverdig forsvar som er i stand til å lagd bråk om Svalbard, sette opp en spektakulær kamp om Finnmark og holde Troms aleine, lenge. Er vi også istand til å ramme mål i Russland så blir det en høy terskel for å marsjere på norsk jord.

          Kommentér


          • #95
            Sv: NATO til unnsetning: Kven, Korleis, Kor lang tid?

            Opprinnelig skrevet av Quanzar Vis post
            ... ha ett troverdig forsvar som er i stand til å lagd bråk om Svalbard, sette opp en spektakulær kamp om Finnmark og holde Troms aleine, lenge. Er vi også istand til å ramme mål i Russland så blir det en høy terskel for å marsjere på norsk jord.
            Men er ikke dette "burting"? Hva er realistisk og prioritering innenfor virkeligheten i dag? Hva må vi velge for å få mest mulig ut av NATO?
            "Gjør Ret, Frygt Intet"

            Kommentér


            • #96
              Sv: NATO til unnsetning: Kven, Korleis, Kor lang tid?

              Dersom vi har ett underfinansiert høyteknologisk forsvar så er dette burting ja.
              Dersom vi ser på hva Finland har og hva de betaler for det så må det kunne være innen rekkevidde.

              Slik jeg ser Nato i dag så er det en sammenslutning av nasjoner som trenger hjelp fra andre. Den eneste som kan bidra med bidrag av betydning er USA. Alle andre har kuttet farlig mye.
              TS holdt en knapp på UK, men jeg tror ikke britene kan stille med mer enn en miniatyrbrigade.
              30-30-30-30 er spennende, og kan hjelpe, men dersom vi kommer i skvis pga en krise ett annet sted er kansje reaksjonsstyrken allerede opptatt.

              Det vil trolig ta 30-60 dager før Nato (USA) stiller landmakt av betydning i Norge og derfor bør vi ha ett forsvar som kan holde stand i 30-60 dager.
              Goodwill i Nato får vi dersom vi stiller 1 fregatt, 1 mekanisert bataljon og 1 skvadron tilgjengelig og har de på 30 dagers beredskap.

              Kommentér


              • #97
                Sv: NATO til unnsetning: Kven, Korleis, Kor lang tid?

                Revidert nasjonalbudsjett sier noe om konsept for mottak av alliert alliert forsterkningsstyrker:

                Konsept for mottak av alliert forsterkningsstyrker
                I Prop. 16 S (2018–2019) Endringer i statsbudsjettet 2018 under Forsvarsdepartementet ble det informert om at Forsvarsdepartementet ville komme tilbake til Stortinget på egnet måte med mer informasjon om basestruktur for mottak av allierte stryker. Nedenfor følger informasjon om et konsept som er utarbeidet av Forsvaret og oversendt Forsvarsdepartementet. Regjeringen har besluttet at hovedinnretningen av konseptet skal legges til grunn, men at konkrete løsninger og ambisjonsnivå for Norges evne til alliert mottak skal vurderes som en del av arbeidet med neste langtidsplan for forsvarssektoren.

                Allierte forsterkninger er en forutsetning for forsvaret av Norge og må forberedes i fredstid. Gjeldende langtidsplan innebærer at det «skal legges bedre til rette for mottak av allierte forsterkninger, bilateralt og flernasjonalt samarbeid skal styrkes og den militære tilstedeværelsen for øvings-og treningsaktiviteten skal økes». Forsvaret fikk derfor i oppdrag å utarbeide et oppdatert konsept for mottak av allierte forsterkninger i krise ogkrig. Siden gjeldende langtidsplan ble vedtatt i 2016, har det vært en ytterligere tilspissing i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Arbeidet har tatt tid fordi det er tette forbindelser til nylige oppdateringer av NATOs og nære alliertes forsterkingsplaner for Europa og Norge.

                Konseptet fra Forsvaret beskriver hvordan de allierte styrkene skal mottas og understøttes fra norsk side, der både Forsvarets egne og ressurser fra totalforsvaret inngår. Konseptet for alliert mottak gir et fleksibelt rammeverk som identifiserer mulige mottaksområder for allierte forsterkningsstyrker i ulike deler av Norge.

                I konseptet legges det særskilt vekt på forsterkning av Nord-Norge, hvor det er mest tidskritisk med luftstyrker og der både Andøya og Bodø identifiseres som mottaksområder for allierte fly. Andøya er i konseptet definert som en sivil flyplass med høy militær verdi og Bodø er definert som en sivil flyplass med middels høy militær verdi. Det legges derfor opp til at Forsvaret fortsatt bør ha tilgang på noe infrastruktur, drift og vedlikehold i tilknytning til disse stedene. Viktigheten av å se forsterkning i sammenheng med alliert nærvær i Norge i fredstid, spesielt i nord, fremheves.

                Regjeringen anser at hovedinnretningen i konseptet samsvarer godt med den sikkerhets-politiske utviklingen. Hovedinnretningen vil derfor legges til grunn i det videre arbeidet med å styrke Norges evne til mottak av allierte forsterkninger. Det er identifisert et økende behov for og evne i NATO og hos nære allierte til å prioritere nærvær og forsterkning av Norge. Dette kommer tydelig til uttrykk i alliansens og nære alliertes vekt-legging av avskrekking og forsvar av alliansens territorium, den reviderte kommando-strukturen, reaksjonsstyrkeinitiativer og oppdaterte planverk. Økt alliert fokus på Norges nærområder er nødvendig for Norges sikkerhet og noe det er arbeidet aktivt med over tid. Samtidig er det viktig med et bevisst forhold til at økt alliert nærvær i Norge skal være i tråd med den norske basepolitikken og kombineres med beroligelse og forutsigbarhet overfor Russland.

                Regjeringen legger opp til at Andøya og Bodø vil ha beredskapsroller i Forsvarets fremtidige evne til å motta allierte forsterkningsstyrker. Dette skal søkes kombinert med offentlig virksomhet, flyplassdrift ogannen kommersiell næringsvirksomhet på en hensiktsmessig måte. Forsvarets behov for infrastruktur for alliert mottak skal ikke hindre byutviklingen i Bodø, men søkes ivaretatt ved dialog mellom alle aktører. På Andøya har Forsvarsdepartementet ikke identifisert noen konflikter mellom Forsvarets behov og sivil næringsvirksomhet. Videre vil regjeringen fortsatt prioritere Forsvarets evne til å samvirke med allierte landstyrker i indre Troms.

                Konseptet fra Forsvaret tar høyde for at volumet og hastigheten i den allierte forsterkningen som vil kunne ankomme Norge er voksende. Det tar også høyde for vedtatte strukturendringer i inneværende og tidligere langtidsplaner. Konseptet vil samtidig være skalerbart ressursmessig langs fire faktorer: infrastruktur, organisasjon, forsyninger og tjenester. Regjeringen legger opp til å vurdere konkrete løsninger og ambisjonsnivå for Norges mottaksevne, inkludert merkostnader ved militære behov på sivile lufthavner, som en del av arbeidet med neste langtidsplan for forsvarssektoren
                https://www.statsbudsjettet.no/uploa...er/prop114.pdf

                Side 181
                Svolten og tyst, samband fyst

                Kommentér


                • #98
                  Sv: NATO til unnsetning: Kven, Korleis, Kor lang tid?

                  Fremtidig beskyttelse av Andøya og Bodø mot missil-, luft- og andre trusler er ikke nevnt. Men ellers er jo dette helt nødvendig, Evenes og Ørland vil ikke ha kapasitet ved krise og krig til BÅDE å være base for norske F-35 og P-8 OG et antall, kanskje et større antall, allierte fly.
                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                  Kommentér

                  Annonse i emne

                  Collapse

                  Donasjoner

                  Collapse
                  Working...
                  X