Følg Milforum på Facebook, Instagram og Twitter!

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Nedholdende ild/Suppressive fire

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Nedholdende ild/Suppressive fire

    Etter å ha lest en artikkel i en tråd i utstyrsforumet ang maskingevær og deres evne til nedholdende ild, eller "suppressive fire" som det heter på nynorsk, så ble jeg interessert i å høre hvilken oppfatning folk egentlig har av det begrepet, samt et annet begrep som ofte brukes.

    -Nedholdende ild (suppressive fire)
    -Dekningsild (covering fire)

    Hva mener folk at disse begrepene innebærer av praktisk utførelse?

  • #2
    Nedholdende ild er ikke nødvendigvis ment for å dekke for noen andre, men heller nøytralisere fienden så lenge som mulig for å vinne/beholde ildoverlegenhet tror jeg.

    Kommentér


    • #3
      I mine øyne er nedholdende ild all ild som benyttes for å nekte fienden SA og mobilitet. Klarer man å drepe noen er det en bonus, men ikke absolutt påkrevd. For at det skal være noen vits å benytte nedholdende ild må man utnytte det til noe positivt, f eks å forflytte andre egne til et bedre egnet utgangspunkt for angrep, hente ut sårede, trekke seg tilbake, vinne tid til egne forsterkninger kommer frem, el l.

      Dekningsild anser jeg som en spesialisert type nedholdende ild, som benyttes når andre egne forflytter seg, og ville kunne bli utsatt for fiendens ild dersom ikke dekningsild var benyttet. Siden det er snakk om kortere tidsrom kan ilden vanligvis ha større volum enn nedholdende ild over tid.
      Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

      Kommentér


      • #4
        Dekningsild er for meg også mer med hensikt å distrahere fienden enn å nekte de SA og mobilitet (veldig god definisjon!) Det kan vel hende dette er litt semantisk da virkningen vel egentlig er ganske overlappende.
        "Gjør Ret, Frygt Intet"

        Kommentér


        • #5
          Siste er vel "forstyrrende ild". I OP-reglementet for BK hadde i tabell for nødvendig ammunisjonsmengde for ødeleggende ild, nedholdende ild og forstyrrende ild, for henholdsvis fi i åpent lende, fi nedgravet men uten overdekning og fi nedgravet med overdekning. Ødeleggende ild for fi nedgravet med overdekning var det i praksis umulig å oppnå me 81 mm BK.

          Med 81 mm eller 107 mm BK ville i følge reglement fra 1980-tallet normalt en tropp med 4 rør åpne med en ildskur (5 lag, dvs. 20 granater, så hurtig som mulig, deretter skyte 1,5 lag (6 granater) pr minutt så lenge beskytningen skal være nedholdende, og så avslutte med en ny ildskur. Så for f.eks. 5 minutter nedholdende ild ville det skytes 2x20 + 5x6 = 70 granater på et mål med ca. utstrekning 100 x 100 meter. Hensikten er det som ligger i navnet, at fienden skal forstå at det å stikke opp hodet eller forsøke å forflytte seg vil bety deres død.
          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

          Kommentér


          • #6
            Nå var utgangspunktet maskingevær, flatbane. Krumbane blir litt annerledes.

            Kommentér


            • #7
              I HV holder det nesten med kompassretning så presis er ilden, men vi skyt. Jeg tror disiplin å trenningsnivå avgjør virkningen og bruken av ildtaktikk disponibelt for laget
              Trenger bare litt flaks, så går det godt

              Kommentér


              • #8
                Ingen flere forslag?

                Kommentér


                • #9
                  Nedholdende ild er når du ønsker å hindre fienden i å kunne bevege seg , dekningsild er når egne beveger seg. I mitt hode, i hvert fall.
                  Si vis pacem, para bellum.

                  Kommentér


                  • #10
                    Definisjonene er forsåvidt greie, men jeg savner noen forslag på hvordan dette gjøres praktisk.

                    Jeg har selvfølgelig noen egne tanker, men det var altså interessant å høre hva andre mener. Dette er jo begreper som brukes mye, og nokså feil i mine øyne, og derfor interessant å se om forståelsen av begrepene er rett.

                    Kommentér


                    • #11
                      Starter med leksikonet NATO:

                      covering fire /tirde
                      protection1
                      Fire used to protect troops when they are within range of enemy small arms.
                      suppression fire / tir de suppression
                      Fire that degrades the performance of a target below the level needed to fulfil its mission. Suppression is usually only effective for the duration of the fire.
                      http://static.lexicool.com/dictionary/GR2PJ13289.pdf

                      Så til praktisk utførelse?

                      Begrepene kan vel være overlappende, men må ikke. Nedholdene ild utføres med høy intensitet/volum. Men dekningsild kan være innom et mye bredere spektrum.




                      ---
                      I am here: http://tapatalk.com/map.php?jtlcjr
                      Minsk, det nye Utopia

                      Kommentér


                      • #12
                        Nedholdende ild (rent fra eget tankegods, da jeg er på reise uten reglementer etc.): Beskyte 1) fiender du ser, og 2) de steder det er sannsynlig at fiender er som du ikke kan se. Ilddvolumet må reguleres så det har sin hensikt (dvs. at fienden holder hodet nede) uten å sløse bort ammunisjon.
                        Dekningsild: nedholdende ild som brukes til å dekke egne styrkers bevegelse. Ildvolumet opp i fohold til når man ikke dekker egne styrkers bevegelse (hurtig ild, dvs. 2 idbyger for hver observasjon) .
                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                        Kommentér


                        • #13
                          Mye som har gått i glemmeboka, merker jeg. Men jeg mener å huske at det vi gjorde ved nedholdende ild var å la noen enheter beskyte kjente og sannsynlige stillinger, mens andre enheter observerte som vanlig. Tror også vi vekslet på dette hvis det foregikk over tid. Ildvolum relativt lavt for å spare på ammo. Ved dekningsild - høyt volum, alle skyter på kjente og sannsynlige mål.
                          Last edited by Bestefar; DTG 182006 May 12, .
                          Beidh a lá leo

                          Kommentér


                          • #14
                            Her var det gode innspill!

                            Det som er viktigst å avklare først, er at "nedholdende ild" og "dekningsild" begge er effekter som f.eks troppssjef ønsker å oppnå. Altså, når troppssjef gir ordre til et lag om "nedholdende ild" eller "dekningsild" i sin ildsektor, så må lagføreren vurdere hvilke våpen han trenger for å løse det oppdraget, og hvilken ildhastighet han ønsker at soldatene skal nytte:

                            Vanlig ild: 10 skudd/min med HK416, 25 skudd/min med LMG
                            Hurtig ild: 30 skudd/min med HK416, 100 skudd/min med LMG
                            Stormild: 60 skudd/min med HK416 (i korte byger), 200 skudd/min med LMG

                            Troppssjef gir altså kun et ildoppdrag til laget, nedholdende/dekning, ordre for når det iverksettes og varighet. Lagfører angir ildhastighet, og varighet.

                            Det som er riktig iht reglement, og den forståelsen jeg sitter med, er:

                            Nedholdende ild:
                            Forklaring:
                            Nedholdende ild skal holde fienden
                            nede og hindre at han flytter, trekker ut
                            eller forsterkes, og nyttes ofte etter at vi
                            har oppnådd ildoverlegenhet. Det skal
                            som hovedregel skytes mot synlige,
                            skjulte og sannsynlige mål. Lagene
                            varierer mellom vanlig og hurtig ild
                            basert på fiendens reaksjonsmønster.
                            Innenfor lagets tildelte sektor åpnes det
                            ild først mot synlige mål. Når disse er
                            bekjempet, legges det ild på skjulte og
                            sannsynlige mål i lagets sektor.

                            Dekningsild:
                            Forklaring:
                            Dekningsild har til hensikt å midlertidig
                            nøytralisere fienden over et kortere
                            tidsrom. Dekningsild brukes når egne
                            avdelinger må eksponere seg for
                            fiendtlig ild. Dette krever høy
                            ildhastighet mot synlige, sannsynlige og
                            skjulte mål. Som hovedregel benyttes
                            hurtig ild, men lagene kan variere
                            mellom stormild og vanlig ild ut fra
                            lagførers vurdering av effekten som
                            oppnås i fiendens stillingsområde.

                            Utførelse:
                            Troppssjefen gir lagfører ordre om
                            hvilken effekt han ønsker i målet, og
                            over hvor lang tid. Lagføreren
                            vurderer ut fra indikatorene hvilken
                            ildhastighet laget må holde for å
                            oppnå effekten. Lagføreren benytter
                            derfor aldri nedholdende ild eller
                            dekningsild i sine ildordrer til laget.


                            Bedømme effekten:
                            Ildeffekten kan
                            være vanskelig å bedømme. De
                            viktigste indikatoren er:
                            Volumet på fiendens ild: Øker eller
                            reduseres den?
                            Effekten av fiendens ild: Skyter han
                            blindt eller treffer han?
                            Antallet stillinger som fortsatt er
                            effektive:
                            Skytes det fra færre
                            stillinger en før?
                            Ildhastigheten/ildvolumet er høyest ved kontakt eller ved ildåpning i den hensikt å oppnå ildoverlegenhet. Dernest er ildhastigheten høy når det avgis dekningsild, i den hensikt å beskytte egne manøverelementer. Bruk av dekningsild må koordineres i tid og rom. Nedholdende ild, noe avhengig av effekt i målet, er ment å vare over tid og skal være ammunisjonssparende. Lagfører må alltid vurdere ildhastigheten til laget når det er beordret nedholdende ild, i den hensikt å spare ammunisjon.

                            Det er pga dette at jeg stusser over at man gir maskingevær karakteristikker som går på god evne til nedholdende ild. Når det gjelder å oppnå en nedholdende effekt, så er ikke en MG i utgangspunktet bedre enn en angrepsrifle, mtp hvor nært man må treffe for å ha effekt på en fiende. Videre så brukes ofte begrepet nedholdende ild synonymt med massivt ildvolum, noe jeg heller ikke skjønner.

                            Kan det være at man på engelsk har blandet sammen "suppressive fire" og "sustained fire" når man beskriver MG'er? Det er jo vedvarende/opprettholdt ild som er styrken til en MG. Eller den høyere skuddtakten grunnen til at en MG er bedre på nedholdende ild?

                            Kommentér


                            • #15
                              Som du selv siterer fra reglementet så er det vurdering i mengder her. Spesielt ved nedholdende ild over tid kan jeg ikke skjønne annet enn at dette krever svært god ildledelse og mye trening for å ikke sløse ammo men samtidig oppnå ønsket effekt. Her er det vel lett å skyte seg tom.

                              En LMG med et belte med en god toer vil vel lettere kunne oppretthoolde nedholdende ild over tid enn 4-5 mann med rifler - fra et ildledelsessynspunkt.
                              "Gjør Ret, Frygt Intet"

                              Kommentér


                              • #16
                                Opprinnelig skrevet av AGR416 Vis post
                                Det som er viktigst å avklare først, er at "nedholdende ild" og "dekningsild" begge er effekter som f.eks troppssjef ønsker å oppnå. Altså, når troppssjef gir ordre til et lag om "nedholdende ild" eller "dekningsild" i sin ildsektor, så må lagføreren vurdere hvilke våpen han trenger for å løse det oppdraget, og hvilken ildhastighet han ønsker at soldatene skal nytte:

                                Vanlig ild: 10 skudd/min med HK416, 25 skudd/min med LMG
                                Hurtig ild: 30 skudd/min med HK416, 100 skudd/min med LMG
                                Stormild: 60 skudd/min med HK416 (i korte byger), 200 skudd/min med LMG

                                Troppssjef gir altså kun et ildoppdrag til laget, nedholdende/dekning, ordre for når det iverksettes og varighet. Lagfører angir ildhastighet, og varighet.
                                Lagfører kan også gi ordre om nedholdende-/dekningsild til laget sitt dersom soldatene er godt nok trent til at de selv klarer å vurdere ammunisjonsforbruk og effekt opp mot troppsjefens ambisjon, og dette vil etter min mening gi best resultat, da det er en ordre med intensjon (eller rettere sagt ambisjon) i motsetning til ildhastighet som er uten.

                                Normal, hurtig og stormild er verktøyene LF kan bruke for å hurtig lede ilden fra laget, gjengene, makkerpar og enkeltmenn på en relativt enkel måte. Normalt vil lagføreren, i tilfeller hvor ilden skal virke over tid, la for eksempel halve laget skyte og la de resterende observere eller ligge i dekkstilling, alt etter hva som behøves for å oppnå ønsket effekt.

                                Ildhastighetene normal og hurtig ild er for øvrig kopiert fra britenes "deliberate fire" og "rapid fire", mens stormild er et norsk begrep.

                                Kommentér


                                • #17
                                  http://www.scribd.com/mobile/doc/31807229
                                  Minsk, det nye Utopia

                                  Kommentér


                                  • #18
                                    Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
                                    Som du selv siterer fra reglementet så er det vurdering i mengder her. Spesielt ved nedholdende ild over tid kan jeg ikke skjønne annet enn at dette krever svært god ildledelse og mye trening for å ikke sløse ammo men samtidig oppnå ønsket effekt. Her er det vel lett å skyte seg tom.

                                    En LMG med et belte med en god toer vil vel lettere kunne oppretthoolde nedholdende ild over tid enn 4-5 mann med rifler - fra et ildledelsessynspunkt.
                                    LMG er et enmanns våpen -> MINIMI

                                    Og at en LMG klarer å opprettholde nedholdende ild over lenger tid enn geværmenn er isolert sett helt riktig, grunnet mer ammo, men i systemet geværlaget så blir det feil da LMG'en kun dekker sin sektor og ikke hele laget sin sektor.

                                    Hva gjelder å opprettholde nedholdende effekt over tid, så er det lagførers ansvar å styre lagets ild slik at man ikke går tom. Dette kan gjøres ved å endre målprioritering (synlig, skjult, sannsynlig), endre ildhastighet, begrense antall skyttere (1 mann i makkeparet f.eks), endre ildåpningsbestemmelser (gå fra ildåpning fri til ildåpning på observasjon). Dette er en vurdering som gjøres basert på effekten egen ild har på målet.

                                    Videre så har man eierskap på ammo. Troppssjef eier f.eks 50% av lagets ammunisjon. Med det så mener jeg at hvis laget har f.eks 3000 skudd totalt, så kan lagfører fritt disponere 1500. Når han nærmer seg det så må troppssjef bli informert om status, og enten avløse med reserve, bli etterforsynt eller la de fortsette. Selvforsvar overstyrer selvsagt denne fordelingen.

                                    Kommentér


                                    • #19
                                      Opprinnelig skrevet av noric1 Vis post
                                      Lagfører kan også gi ordre om nedholdende-/dekningsild til laget sitt dersom soldatene er godt nok trent til at de selv klarer å vurdere ammunisjonsforbruk og effekt opp mot troppsjefens ambisjon, og dette vil etter min mening gi best resultat, da det er en ordre med intensjon (eller rettere sagt ambisjon) i motsetning til ildhastighet som er uten.

                                      Normal, hurtig og stormild er verktøyene LF kan bruke for å hurtig lede ilden fra laget, gjengene, makkerpar og enkeltmenn på en relativt enkel måte. Normalt vil lagføreren, i tilfeller hvor ilden skal virke over tid, la for eksempel halve laget skyte og la de resterende observere eller ligge i dekkstilling, alt etter hva som behøves for å oppnå ønsket effekt.

                                      Ildhastighetene normal og hurtig ild er for øvrig kopiert fra britenes "deliberate fire" og "rapid fire", mens stormild er et norsk begrep.
                                      Jeg er ikke enig i at LF skal bruke nedholdende/dekning. Jeg ser hva du mener, men fra et ilddisiplin synspunkt så må ilden styres, uavhengig av erfaring. Det er derfor det er så viktig at LF ikke ligger i siktemidlene, men har kontroll i sin sektor, har oversikt over mål i sin sektor og sørger for at de blir beskutt samt at det observeres og meldes internt i laget.

                                      Og en ildordre fra LF skal inneholde varighet eller innsats, hvilke mål som skal beskytes, hvilken ildhastighet og når det iverksettes. At geværmann 1 eller LMG mann i Bravo-gjengen skal vite om det er dekningsild eller nedholdende ild som er ambisjonen til troppssjefen ser jeg ikke som veldig viktig. De har sine respektive sektorer, får vite hvordan og hvor mye/hvor lenge de skal skyte og på hva, samt når. Det bør holde.
                                      LF bør derimot kontinuerlig informere gutta om hva som skjer, og planen videre forløp (avhengig av hva man driver med selvfølgelig; hurtig angrep, forberedt angrep, handling ved kontakt, stridsavbrudd etc).

                                      Kommentér


                                      • #20
                                        Amerikansk terminologi vedrørende ildhastighet hos MG:

                                        RAPID FIRE
                                        A-61. Rapid rate of fire places an exceptionally high volume of fire on an enemy position. Machine gunners normally engage targets at the rapid rate to suppress the enemy quickly. Rapid fire requires much more ammunition than sustained fire and requires frequent barrel changes.
                                        SUSTAINED FIRE
                                        A-62. Once the enemy has been suppressed, machine gunners fire at the sustained rate. Sustained fire conserves ammunition and requires only infrequent barrel changes, but it might not be enough volume of fire to effectively suppress or destroy.
                                        CYCLIC RATE OF FIRE
                                        A-63. To fire the cyclic rate, the gunner holds the trigger to the rear while the assistant gunner feeds ammunition into the weapon. This is normally only used to engage aerial targets in self-defense or to fire the final protective fire in the defense to protect the perimeter. This produces the highest volume of fire the machine gun can fire, but can permanently damage the machine gun and barrel and should be used only in case of emergency.
                                        http://www.marines.mil/news/publicat...%20Squad_7.pdf

                                        Stormild, stormeld, sturmfeuer, assualt-fire.... Det er vel litt særnorskt å bruke stormild som benevning på ildhastighet.


                                        ---
                                        I am here: http://tapatalk.com/map.php?bv2m1u
                                        Minsk, det nye Utopia

                                        Kommentér


                                        • #21
                                          Jeg har aldri vært borti LMG, men med MG3 vil jo MG tildeles en ildsektor som er mye større en den den enkelte geværmann tildeles, som regel likt hele lagets, og så med en hovedskuddretning innenfor dette. Vil ikke ildsektoren for en LMG være i hvert fall dden første/viktigste man tar ut for gjengen, hvis man opererer med en LMG pr gjeng, eentuelt overlappe det meste av ildsektorene til gjengens geværmenn?
                                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                          Kommentér


                                          • #22
                                            Med AG3 (før 1990 i hvert fall) betydde vanlig ild at soldaten skulle skyte et skudd, deretter løftee øyeet fra siktet og observere sin sektor, før man igjen siktet og skjøt neste skudd etc. Ved hurtig ild skulle man skyte to skudd før man løftet hodet. Samme med MG, 1 mot to byger før hver observasjon.
                                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                            Kommentér


                                            • #23
                                              Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
                                              Med AG3 (før 1990 i hvert fall) betydde vanlig ild at soldaten skulle skyte et skudd, deretter løftee øyeet fra siktet og observere sin sektor, før man igjen siktet og skjøt neste skudd etc. Ved hurtig ild skulle man skyte to skudd før man løftet hodet. Samme med MG, 1 mot to byger før hver observasjon.
                                              Ildhastighetene, som vi bruker nå, er som jeg har beskrevet over, angitt i antall skudd pr min.

                                              Med MG/LMG vil man også presisere ildsort; punktild, spredningsild eller sperreild.

                                              Kommentér


                                              • #24
                                                Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
                                                Jeg har aldri vært borti LMG, men med MG3 vil jo MG tildeles en ildsektor som er mye større en den den enkelte geværmann tildeles, som regel likt hele lagets, og så med en hovedskuddretning innenfor dette. Vil ikke ildsektoren for en LMG være i hvert fall dden første/viktigste man tar ut for gjengen, hvis man opererer med en LMG pr gjeng, eentuelt overlappe det meste av ildsektorene til gjengens geværmenn?
                                                Inndeling av sektorer, i angrep, er som følger:

                                                Midten av målet, for hele laget
                                                Hver gjeng har en side av midten av målet
                                                Venstre og høyre begrensning for hver gjeng -> skal ha kontroll 180 grader
                                                Venstre og høyre begrensing fordeles internt i makkerparet.
                                                LF må følge med og justere sektorer etterhvert som manøveren går sin gang, for å unngå blue on blue.

                                                Sektorer kan også fordeles i dybde, fremfor i side, basert på rekkevidde og optikk.

                                                I forsvar så vil man prøve å gruppere LMG'er slik at de kan påvirke med ild de områdene vi ønsker at fienden skal bruke som adkomstvei.

                                                Det er allikevel viktig å ikke angi for store sektorer, for å unngå at man går glipp av mål, eller oppnår dårligere observasjon.

                                                Kommentér


                                                • #25
                                                  Opprinnelig skrevet av lukman Vis post
                                                  Særs bra artikkel!

                                                  Kommentér


                                                  • #26
                                                    Det AGR416 siterer fra reglement og det som står i artikkelen lukman lenker til sier vel for så vidt det meste, sett fra et norsk og et amerikansk synspunkt. Mye av det som står i det siste er jo svært viktig, spesielt dette at ildvolum alene ikke holder fienden nede. Ilden må være så treffsikker mot synlige, sannsynlige og skjulte mål at det er åpenbart at man meget sterkt risikerer liv og helbred hvis man ikke holder seg i dekning. Og da må den også virkelig treffe en vesentlig andel av de som ikke holder seg i dekning.

                                                    Hvordan nedholdende ild blir skutt med BK (eller i hvert fall slik det ble skutt på 80-tallet) illustrerer egentlig hva som kan være god teknikk uansett: Veksling mellom meget høyt ildvolum i perioder og et mye lavere ildvolum som vedlikeholder effekten.

                                                    For å illustrere litt med BK-eksempel: En BK-tropp (den gangen man opererte med to BK-tropper i bataljonen, hver med 4 rør), eventuelt en halv BK-tropp (hvis man i dag har en tropp i bataljonen med 8 rør) vil normalt beskyte et områdemål på ca. 150 x 100 m, sånn ca. halve stillingsområdet til en utgruppert geværtropp el. l. For å ta et eksempel med tidbundet skyting som skal dekke et forberedt angrep fra et geværkompani: Her gis i ildplanen målnummer og dekningsild fra et tidspunkt (gitt i forhold til H) og til et tidspunkt (gitt i forhold til H) [siden forutsetningen var tidsbundet skyting, alternativet er skyting på anmodning, men i hvert fall før var det ved forberedt angrep i stor stil gjerne tidsbundet skyting som var det aktuelle]. Sikkerhetsavstand i strid er 200 m, dvs. vi kan ikke planlegge skyting hvor egne vil være nærmere målet enn 200 meter, da må direkteskytende våpen ta over den nedholdende effekten. F.eks. kan vi tenke oss at vi ønsker at BK skal gi nedholdende ild fra troppen passerer Startlinjen til den passerer Grupperingslinjen, og at GL er 200 meter fra målet. Ut fra avstand fra SL til GL beregner vi at troppen vil bruke 10 minutter på å dekke den distansen, og at H er gitt av vår avdelings passasje av SL. Ildplanen vil da f.eks. si Mål 21, nedholdende ild fra H til H + 10 minutter.

                                                    I dette eksempelet vil man da skyte slik at en ildskur (5 granater pr BK, dvs 20 granater, skutt så fort som mannskapet klarer, med samlet ildåpning, og uten å stille våpen mellom skuddene) treffer målet nøyaktig kl. H (her må KO ta hensyn til granatenes flyvetid når ildordre gis). Dette er ment både å gi fienden et sjokk som får dem til å holde hodet lavt (og ta ut flest mulig) og samtidig gi signal til egne om at ja, nå er akkurat tidspunktet de skal passere SL. Deretter skytes i ti minutter 1 1/2 lag (granater pr. BK) pr minutt, dvs. 6 granater pr minutt (der det er tid til å hver BK stilles inn på rettestokk og libeller mellom hvert skudd). Dette vedlikeholder den nedholdende effekten under troppens fremrykning uten å sløse med ammunisjon. Så til slutt skytes slik at den treffer bakken nøyaktig kl H + 10 minutter en avsluttende ildskur. Den gir ekstra sjokk til fienden, og signalerer samtidig til egen tropp at nå skal dere være akkurat på GL og ha utgruppert og startet ild og bevegelse mot målet, og at egen dekning fra flatbanevåpen nå må være effektiv. BK-troppen har på dette oppdraget altså skutt 20 + 6 x 10 + 20 = 100 granater. Sannsynligvis vil det i ildplanen nå ligge at et nytt mål skal beskytes, f.eks. et røykmål bak det første målet, for å hindre at andre fi stillinger bakenfor med ild skal kunne støtte det første målet som blir angrepet.

                                                    Jeg tror det er mye i denne tankegangen som kan overføres til flatbanevåpen og, det fremkommer jo av det som står i reglementet AGR416 siterte der det står om variasjon mellom hurtig og vanlig ild (og at dette skjer etter at ildoverlegenhet er oppnådd, det er for så vidt det som skjer med den første ildskuren i BK-eksempelet).

                                                    P.S. Det kan godt hende BK bruker annen doktrine i dag, jeg er ukjent med endringer i reglementer etter 1985!
                                                    Last edited by hvlt; DTG 232109 May 12, .
                                                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                    Kommentér


                                                    • #27
                                                      Begge kan forsåvidt brukes i mobilitet og statiske manøvre.
                                                      Etceksempel på supressive fire under mobilitet er rydding av grop/rede der man går frem.

                                                      Kommentér


                                                      • #28
                                                        Skjønte ikke helt hva du mente nå....hva er en statisk manøver?

                                                        Kommentér


                                                        • #29
                                                          Opprinnelig skrevet av AGR416 Vis post
                                                          Skjønte ikke helt hva du mente nå....hva er en statisk manøver?
                                                          Uheldig ordvalg, egentlig alle former for stillinger det man ønsker ildoverlegenhet.

                                                          Kommentér


                                                          • #30
                                                            Ildoverlegenhet må vel sammenlignes med 'sustained fire'? Evnen til vedvarende ild i målet. Supressive fire - nedholdende er meget godt beskrevet i den artikkelen AGR linket til, og belyses meget godt med f.eks sitater som dette:

                                                            "The primary job of the rifleman is not to gain fire superiority over the enemy, but to kill with accurate, aimed fire.”Former United States Army Chief of Staff General Joseph “Lightning Joe” Collins

                                                            Ildoverlegenhet bør ikke forveksles med å pøse masse bly i gnerelle retninger, men ses som ett verktøy for å vinne initiativ.
                                                            Derfor må du se mer detaljert på hvordan og med hvilken type ild du oppnår ildoverlegenhet.

                                                            (Begrepsmessig, så er det for fottropp to hovedmåter å operere på : Offensive operasjoner og defensive operasjoner.)

                                                            AGR har fasiten, som alle andre med tilgang til reglementene : Reglement for fotlaget og Fottroppen i felt, samt utdanningen og erfaring fra fagfeltet.
                                                            mathematical analysis does not matter in high risk decision making

                                                            Kommentér

                                                            Fremhevede emner

                                                            Collapse
                                                             

                                                            Forsvarets jobbsøkerregister

                                                            Militær kompetanse tar lang tid å skape og koster forsvaret masse. I løpet av de siste 4 årene så har det vært gjort test på et jobbsøkeregister. Disse testene har vært vellykket og rulles nå ut i større skala. Ønsker du deg tilbake i Forsvaret igjen så er det bare å registrere seg.



                                                            https://forsvaret.no/jobb-i-forsvaret/jobbregister...
                                                             

                                                            Luftforsvarets organisering

                                                            Har tilbrakt noe tid på Wikipedia og prøvd å skrive om bl.a Luftforsvarets organisering.

                                                            Sjekk gjerne ut her, og kom med med tilbakemeldinger om det er noe som bør endres:
                                                            https://no.wikipedia.org/wiki/Luftfo...derlagte_baser

                                                            For øyeblikket jobber jeg med 132. Luftving (lenke), og da spesielt Baseforsvarsskvadronen. Og nå lurer på hvor Nasjonal Innsatsstyrke (lenke)...
                                                             

                                                            Sikkerhetsloven


                                                            (Illustrasjonsfoto: Denne posten er ikke gradert.)


                                                            Vi fikk ny sikkerhetslov 1.januar 2019: https://www.nsm.stat.no/publikasjone....-januar-2019/


                                                            Det ble utgitt en serie veileder utover høsten i fjor: https://www.nsm.stat.no/publikasjone.../veiledninger/...
                                                             

                                                            UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet

                                                            UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet har kommet ut med en ny utgave:

                                                            https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/UD%202-1%20(norsk).pdf

                                                            ...
                                                             

                                                            Fokus: Etterretningstjenesten


                                                            Etterretningstjenesten


                                                            Etterretningstjenesten er ​Norges militære og sivile utenlandsetterretningstjeneste. ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​ ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​HVE M ER ETTERRETNINGSTJENESTEN, OG HVA GJØR VI?

                                                            Selv om tjenesten er en integrert del av Forsvarets organisasjon og virksomhet, løser tjenesten oppdrag for hele myndighetsapparatet og arbeider...
                                                             

                                                            100 ÅR ETTER

                                                            100 år etter Forrige århundre er fullt av dramatiske begivenheter som har formet verden helt opp til vår tid. Mange grenser i Europa er direkte resultat av de to verdenskrigene, og også i resten av verden hører vi fortsatt gjenklangen fra den svunne kolonitiden, med land som ble skapt av vinnerne fra den første krigen, og som ble selvstendig i tiden etter den andre. Denne tråden dekker gapet mel...
                                                             

                                                            Et nytt forsvarskonsept?

                                                            I to artikler Sverre Diesen har hatt i Norsk Militært Tidsskrift avslutter den tidligere forsvarssjefen med å etterlyse et nytt, helhetlig forsvarskonsept for landet. Et komplett, detaljert konsept vil helt sikkert være gradert, men det forhindrer oss ikke i å føre en overordnet diskusjon her. I og med at jeg regner med at Diesen har tilgang til relevant gradert materiale, og han altså etterlyser...
                                                             

                                                            Beskikkelser på Milforum

                                                            Det er flere brukere som de siste dagene har fått sine velfortjente befalsgrader på milforum for god innsats. Siden ordningen nettopp er innført, er det litt for mange som har blitt sersjant (OR-5) eller sersjant klasse 1 (OR-5+) til at vi kan gi en individuell vurdering av hver enkelt, men samtlige er gode og solide bidragsytere over tid. Dette gjelder også mange av de som nå har grader mellom menig...
                                                             

                                                            NSM: Årlig risikovurdering


                                                            Ole Gunnar Onsøien
                                                            NTB scanpix

                                                            – Betydelig risiko for spionasje, sabotasje og terror


                                                            Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med ny, nedslående vurdering av IKT-trusselbildet i Norge.

                                                            – Både store og små virksomheter i offentlig og privat sektor er utsatt. Den grunnleggende sikkerheten er ikke på plass, sier direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet...
                                                             

                                                            Fokus - Etterretningstjenestens årlige vurdering



                                                            Etterretningstjenestens rapport kan lastes ned fra lenken til høyre på siden:
                                                            http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/n ... pport.aspx

                                                            Rapporten dekker hovedpunktene:
                                                            Kode:
                                                                Globale utviklingstrekk
                                                                Nordområdene / Arktis
                                                                Russland
                                                                Afghanistan
                                                                Pakistan
                                                                Kina
                                                                Midtøsten og Nord-Afrika
                                                                Iran
                                                                Sudan
                                                                Somalia
                                                                Terrorisme
                                                                Spredning av
                                                            ...
                                                             

                                                            Jente i kongens klær? Dette er tråden!

                                                            Oppfordring mottatt og iverksatt. Som jente i førstegangstjenesten er det ofte en del spørsmål som dukker opp før oppmøtedagen og under året i grønt, og en del av disse kan ikke alltid mannfolka/guttungene svare på- nettopp fordi de ikke kan sette seg inn i situasjonen. I denne tråden kan man stille spørsmålene, komme med tips og råd, eller bare dele erfaringer man har gjort seg underveis. Jeg har...
                                                             

                                                            Tema: Luftforsvaret

                                                            Snublet over denne siden med masse bilder av Luftforsvarets maskiner, helt fra perioden med dobbeltdekkere og til dagens F16. Anbefaler alle med flyinteresse å sjekke det ut! http://airforcephotos.luftkrigsskole...3/Default.aspx
                                                             

                                                            Forsvarets veterantjeneste (FVT)

                                                            Forsvarsnett: Forsvaret vil ha veteransenter Katrine Gramshaug, SDV, 2007-06-06


                                                            – Forsvaret trenger et rekreasjonssenter for veteraner. Det er viktig at vi nå får på plass et fast sted hvor vi kan tilby tjenester til veteraner, sier forsvarssjef Sverre Diesen.

                                                            Av Katrine Gramshaug, Personell-, økonomi- og styringsstaben

                                                            http://www.mil.no/veteraner/start/aktue...

                                                            Donasjoner

                                                            Collapse
                                                            Working...
                                                            X