Milrab - gears you there

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Utvidelse av kapasiteter på Nansen klassen

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

    Utvidelse av kapasiteter på Nansen klassen

    Jeg leser i FS07 at

    Luftvernsystemene om bord planlegges på sikt forbedret, og vil da
    gi fartøyene muligheter til å fungere som flytende områdeluftvern for
    større områder mot et bredt spektrum av fly- og missiltrusler. I tillegg
    planlegges det på sikt å utvikle fregattenes evne til å levere presisjonslevert
    ild mot landmål
    Jeg regner med områdeluftvern betyr Standard Missile, men hva med "presisjonslevert
    ild mot landmål" ? Større kanon, missiler ? Vil det være mulig å sette inn flere VLS celler utenom de 16 som skipene er forberedt for ?

    #2
    Noe av tanken nå, er å videreutvikle NSM (Naval Strike Missile /evt Nytt Sjømåls Missil) til å kunne treffe mål inne på land også.. Der har de jo allerede instalassjonene klare på fartøyet, så krever ikke større ombyggninger av fartøyet for å få opp kapasiteten..

    Comment


      #3
      Re: Utvidelse av kapasiteter på Nansen klassen

      Opprinnelig skrevet av KennethB
      Større kanon, missiler ? Vil det være mulig å sette inn flere VLS celler utenom de 16 som skipene er forberedt for ?
      Større kanon er det ikke vudert, men det er plass til en Launcher til ved siden av den som er der.. Men det er tvilsomt om det vil bygges om. Krever mye ombygning slik jeg forstod det når jeg var på omvisning der.

      Comment


        #4
        Vil tro luftvernaspektet er mye viktigere enn bombarderingsaspektet sett med norske øyne. Tror det tar sin tid før vi, siden Normandie, benytter marinefartøyene våre til å bombardere landmål i en eller annen operasjon.

        Comment


          #5
          Det er i år 350 siden svenskefxxx røvet Båhuslen fra oss. Det er klart vi trenger 127mm kanon på Fridtjof Nansen for å støtte våre landgangsoperasjoner i Strömstad, Uddevalla, Lysekil og Marstrand når vi til høsten skal ta tilbake det som rettmessig tilhører oss!
          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

          Comment


            #6
            Fra en "ikke saltvann": Jeg så en skisse av Nansen-klassen og et annet internasjonalt skip (tror det var De Zeven Provinciën-klassen) som viste VLS-anlegget, fikk da inntrykket av at brønnene på VLSen til Nansen ikke var dype nok til et så stort missil som jeg ser for meg at SM-2 er. Sikkert bare jeg som tok feil eller en grafisk tilpassning, siden det er snakk om områdeluftvern må det vel være SM-2 (britene utvikler en konkurrent?)... Dette vil si at SPY-1F er tilstrekkelig til å styre SM. Hva er da forskjellene mellom SPY-1D(ala Arleigh Burke?) og SPY-1F (som vel er lettere og har kortere rekkevidde, men tilsynelatende like fullt istand til å lede SM-2)?

            Valgte man 76mm istedenfor CIWS og 127mm for å spare penger... Blir vel dyrere å oppgradere senere. Hvilket CIWS er det snakk om? Goalkeeper, RAM eller noe annet? Virker rimelig med CIWS på fordekket og på toppen av hangaren, men hørte noe snakk om at det var satt av plass til et kanonsystem på hver side av overbyggningen (omtrent ved radarmasten), hva, hvis noe, skal så her?

            Det er vel og bra med oppgraderinger, selv om det koster cash, men var ikke alt dette nye utstyret tilgjengelig da fartøyene ble kontrahert? Nok en gang sitter jeg igjen med inntrykket av at marinen har valgt kvantitet foran kvalitet, men håper å oppgradere fartøyene til å bli så gode som de kunne ha blitt i utgangspkt, selv om det blir en høyere totalpris.
            DYT-DYYYYYT-DYT

            Comment


              #7
              VLS på Nansen klassen kan ta SM-2, men jeg vet ikke om det er såkalt strike length VLS, som kan ta de største missilene, SM-2 Block IV, SM-3 og Tomahawk. SPY-1F er vesentlig mindre enn SPY-1D, og har mindre effekt. Dvs at den blant annet ikke har Ballistic Missile Defense kapasitet, selv om jeg leste i en artikkel at operatørene på Nansen kunne se satelitter med radaren. Men den er kraftig nok for SM-2.

              Uansett mener jeg det er er korttenkt hvis det ikke vil være mulig å ha mer enn 16 celler, det gir dårlig fleksibilitet ang våpenlast, og er dårlig utnyttelse av fregattenes potensiale. Danskenes nye fregatter vil ha 32 celler, og de vurderer blant annet å kjøpe tomahawk.

              Belysningsradarene på Nansen klassen er utviklet blant annet av Kongsberg, og kalles TIS, Target Illumination System. Jeg vet ikke hvorfor man valgte en egen løsning for Nansen klassen.

              http://www.kongsberg.com/eng/kda/produc ... p&id=32935

              Comment


                #8
                Opprinnelig skrevet av KennethB
                Danskenes nye fregatter vil ha 32 celler, og de vurderer blant annet å kjøpe tomahawk.
                Det får nok ikke vi, viktigere å oppretholde små garnisoner samt at Tomahawk er en slem rakett
                Belysningsradarene på Nansen klassen er utviklet blant annet av Kongsberg, og kalles TIS, Target Illumination System. Jeg vet ikke hvorfor man valgte en egen løsning for Nansen klassen.
                "Næringspolitikk"
                Død ved Kølle!
                Bla bla... Hybrid warfare is easy

                Comment


                  #9
                  Vi må ikke glemme her at våre fregatter ikke kan ha offensiv kapasitet da dette ville være politisk ukorrekt. Kanskje til og med gi fartøyet militær, og ikke sivil, fremtoning. Tullete utsang, jeg vet, men blir frustrert over at vi bruker så mye penger på nybygg men unngår å gi det kapasiteter som kan bil nødvendige. CIWS, for eksempel, handler om styrkebeskyttelse. Det burde være en naturlig prioritet.
                  "You are overreacting, and you can't spell overreacting without ovary. You're a girl"

                  Comment


                    #10
                    Opprinnelig skrevet av twominds
                    Vi må ikke glemme her at våre fregatter ikke kan ha offensiv kapasitet da dette ville være politisk ukorrekt. Kanskje til og med gi fartøyet militær, og ikke sivil, fremtoning. Tullete utsang, jeg vet, men blir frustrert over at vi bruker så mye penger på nybygg men unngår å gi det kapasiteter som kan bil nødvendige. CIWS, for eksempel, handler om styrkebeskyttelse. Det burde være en naturlig prioritet.
                    Vi er ikke alene. Tyskerne og nederlenderne kaller jagerne sine for fregatter, siden "destroyer" høres ut som noe farlige greier...
                    DYT-DYYYYYT-DYT

                    Comment


                      #11
                      Nå er det jo sagt at det norske Sjøforsvaret (og det gjaldt jo også andre våpengrener) under den kalde krigen var mer opptatt av å ha mange plattformer enn å ha våpensystemer ombord på dem som fungerte. Hele tiden fra 1960-tallet (med flåteplanen av 1960) og ut på 1990-tallet hadde KNM et stort antall fartøyer (på 1970-tallet var det 5 Oslo-klasse fregatter, 2 Sleipner-klasse korvetter, 15 Kobben-klasse ubåter, 20 Tjeld-klasse torpedobåter, 20 Storm-klasse missil-kanonbåter og 6 Snøgg-klasse missil-torpedobåter), men våpenene (og spesielt ammunisjonen til våpenene) hadde store mangler. Det var til dels planlagt, idet man regnet med at våpen og ammunisjon kunne anskaffes forholdsvis hurtig hvis den politiske situasjonenen tilspisset seg, men det tok mye lenger tid å anskaffe fartøyer og trene opp mannskaper. 15 stk. Kobben ubåter og 20 stk. Tjeld torpedobåter (samt kystartilleriets torpedobatterier) opererte stort sett med restlagrene av tyske T-1 torpedoer som var igjen etter 2. verdenskrig i hvert fall til ut på 80-tallet. Penguin missilene ble ikke prøveskutt på svært mange år (hele 1980-tallet tror jeg). Da man til slutt gjorde det fant man ut at nesten ingen virket, de tålte lagring (og spesielt å stå ombord på skip over lang tid) mindre enn man trodde og KNM hadde hele 80-tallet sannsynligvis seilt rundt med Penguin-missiler som ikke ville fungert hvis man hadde forsøkt å skyte med dem. Man ville først ha oppdaget det hvis det "brant på dass".Tekniske problemer (som heller ikke ble avslørt på grunn av manglende funksjonstesting av skarpe torpedoer) var det sannsynligvis også med de nye svenske trådstyrte torpedoene (TP61, TP612, TP613) som etter hvert ble innført. Det var meget store mangler på artilleriammunisjon (gjaldt også Feltartilleriet i Hæren), og lagrene besto for en stor del av ammunisjon som hadde gått ut over maksimal lagringstid.
                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                      Comment


                        #12
                        CIWS, for eksempel, handler om styrkebeskyttelse. Det burde være en naturlig prioritet.
                        Forklar gjerne nærmere her - hva mener du med CIWS og styrkebeskyttelse? Hva står egentlig CIWS for?
                        Assumption is the mother of all fuckups

                        Comment


                          #13
                          Opprinnelig skrevet av hvlt
                          Nå er det jo sagt at det norske Sjøforsvaret (og det gjaldt jo også andre våpengrener) under den kalde krigen var mer opptatt av å ha mange plattformer enn å ha våpensystemer ombord på dem som fungerte. Hele tiden fra 1960-tallet (med flåteplanen av 1960) og ut på 1990-tallet hadde KNM et stort antall fartøyer (på 1970-tallet var det 5 Oslo-klasse fregatter, 2 Sleipner-klasse korvetter, 15 Kobben-klasse ubåter, 20 Tjeld-klasse torpedobåter, 20 Storm-klasse missil-kanonbåter og 6 Snøgg-klasse missil-torpedobåter), men våpenene (og spesielt ammunisjonen til våpenene) hadde store mangler. Det var til dels planlagt, idet man regnet med at våpen og ammunisjon kunne anskaffes forholdsvis hurtig hvis den politiske situasjonenen tilspisset seg, men det tok mye lenger tid å anskaffe fartøyer og trene opp mannskaper. 15 stk. Kobben ubåter og 20 stk. Tjeld torpedobåter (samt kystartilleriets torpedobatterier) opererte stort sett med restlagrene av tyske T-1 torpedoer som var igjen etter 2. verdenskrig i hvert fall til ut på 80-tallet. Penguin missilene ble ikke prøveskutt på svært mange år (hele 1980-tallet tror jeg). Da man til slutt gjorde det fant man ut at nesten ingen virket, de tålte lagring (og spesielt å stå ombord på skip over lang tid) mindre enn man trodde og KNM hadde hele 80-tallet sannsynligvis seilt rundt med Penguin-missiler som ikke ville fungert hvis man hadde forsøkt å skyte med dem. Man ville først ha oppdaget det hvis det "brant på dass".Tekniske problemer (som heller ikke ble avslørt på grunn av manglende funksjonstesting av skarpe torpedoer) var det sannsynligvis også med de nye svenske trådstyrte torpedoene (TP61, TP612, TP613) som etter hvert ble innført. Det var meget store mangler på artilleriammunisjon (gjaldt også Feltartilleriet i Hæren), og lagrene besto for en stor del av ammunisjon som hadde gått ut over maksimal lagringstid.
                          Her skriver du mye? Hvor har du dette fra? 20 Storm'er, 20 Tjeld-klasser og 15 Kobben? Kan du navngi disse? Hvor har du informasjonen om TP'ene og missilene fra?
                          Assumption is the mother of all fuckups

                          Comment


                            #14
                            Opprinnelig skrevet av Bart Simpson
                            Her skriver du mye? Hvor har du dette fra? 20 Storm'er, 20 Tjeld-klasser og 15 Kobben? Kan du navngi disse? Hvor har du informasjonen om TP'ene og missilene fra?
                            Såvidt jeg kan se var status i 1980:
                            20 Tjeld (Tjeld, Skarv, Teist, Jo, Lom, Stegg, Hauk, Falk, Ravn, Gribb, Geir, Erle, Sel, Hval, Laks, Hai, Knurr, Lyr og Delfin)
                            20 Storm (Arg, Blink, Brann, Brask, Brott, Djerv, Glimt, Gnist, Hvass, Kjekk, Odd, Pil, Rokk, Skjold, Skudd, Steil, Storm, Traust, Tross, Trygg)
                            6 Snøgg (Snøgg, Rapp, Snar, Rask, Kvikk, Kjapp)
                            x Hauk, de første kom i 1979, i 1981 var det nok til at de fleste Tjeld kunne pensjoneres.
                            15 Kobben (1964: Kaura, Kinn, Kya, Kobben, Kunna. 1965: Ula, Utsira, Utstein, Utvær, Uthaug. 1966: Sklinna, Skolpen, Stadt. 1967: Stord, Svenner)

                            Når det gjelder TP kjenner jeg ikke til at det var feil på disse, men at Pingvinene ikke var til å stole på var noe "alle" visste i min tid. Husker jeg ikke feil hadde man en test med avfyring av 6 missiler hvor av diverse årsaker kun 1 faktisk klarte å komme seg til målet og lage skikkelig smell. At raketter med fast brensel ikke ville like å riste opp og ned norskekysten i noen år trenger man ikke være mensamedlem for å forstå, all den tid man hadde nok trøbbel med faststoffraketter transportert på land, men i Norge er vi best og trenger ikke høre på andre...
                            meh

                            Comment


                              #15
                              Historien med Penguin var, så vidt jeg husker, at de ble prøveskutt for første gang på et stort antall år i 1994/1995, med katastrofalt resultat. Det gjaldt både Mk1 som var i bruk på Storm-klasse og Snøgg-klasse (og muligens fregattene?) og på Mk2 som var i bruk på Hauk-klassen. Det ble den gangen en huskestue med Kongsberg-gruppen, som forsøkte å modifisere missilene og få dem til å funke. Til slutt ga de opp Mk1 (og hvis jeg husker rett ville det kreve en større ombygging med nytt ildledeutstyr å bruke Mk2 så man ga opp hele greia og pensjonerte Storm og Snøgg siden de da ikke hadde noen særlig ildkraft), mens man flere år forsinket klarte å få modifisert Mk2 til "Mk2 mod 6" som man er temmelig sikker på funker. Jeg tror man har lært av dette og forstått at man må brenne av et par missiler hvert annet år eller så for å kontrollere at de stadig virker.

                              Mulig jeg husler feil med funksjoneringsfeil på TP61, TP612 og TP613. Men antallet man hadde var lite, og svært lenge var det eks-tyske torpedoer fra 2. verdenskrig som var hovedbeholdningen i lagrene. Og her var det jo også svært sjelden man sendte av gårde en skarp torpedo.
                              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                              Comment


                                #16
                                Har hørt hvlts historie tidligere og har aldri forstått hvorfor man gjorde som man gjorde, selv om man hadde dårlig råd. De fleste systemer må jo regelmessig prøves "så skarpt som mulig". (Mener å huske en skarpskytingsflause (med miner...) med MLRS, endte opp med at VIPene måtte vente i en del timer pga f...ups. Aner ikke om dette kan være relatert.) At Norges økonomi i 1960 var veldig dårlig kan ha hatt en påvirkning. Nok en gang virker litt "Der Üntergang"aktig (en film jeg ikke har sett).

                                Ser at Nansen-klassen har to målbelysere, vil dette si at man maks kan skyte på to mål samtidig eller kan man i visse tilfeller benytte SPY-1F til målbelysning? Isåfall vil vel 3+ krysserraketter som benytter seg av terrenget i kystsonen ha en god sjanse, hvis de klarer å "pop-up" samtidig. Så at Arleigh Burke har tre tilsvarende TISer. Antar her at en TIS kan belyse kun et mål av gangen, eller er det mulig å skifte mellom mål? Må en rakett styres av en TIS hele veien, eller kan man styre blindt ~2/3 av tiden og la TIS jobbe med et annet og mål&rakett?

                                SPY-1F er plassert veldig høyt oppe på Nansenklassen, dette er vel for å få horisonten lenger unna muligens også å kunne se over holmer. Har hørt at dette førte til at Nansenklassen har en stabilitet som er presset hardt. Hvordan vil dette påvirke evt. etterinnstallering av våpenrelatere systemer?

                                Kan RIM-116 Rolling Airframe Missile være en mulig CIWS? Det er vel heller usannsynlig med et ivansk eller kinesisk system på Nansenklassen. Phalanx har ikke klart å skyte ned raketter de tre gangene den har hatt sjansen i kriger, hva dette skyldes er for meg uvisst. Phalanx er vel relativ enkelt å ettermontere på Nansenklassen, i motsettning til Goalkeeper som krever større (relativ til Phalanx) ombyggninger. Hva RAM krever er for meg ukjent. Kan Meroka (fra spanjakkene) være et alternativ, det er jo Bazan(eller hva de nå heter) som bygger fregattene? (Jeg er generelt spesielt skeptisk til utstyr&teknologi som har sitt opphav i Spania, dessuten er det vel spansk innenrikspolitikk med i bildet.)
                                DYT-DYYYYYT-DYT

                                Comment


                                  #17
                                  Imponerende svar på alle mine utfordringer.

                                  Dog vil jeg påstå, med forholdsvis høy selvsikkerhet, at CIWS ikke er et system for styrkebeskyttelse, men utelukkende for egenbeskyttelse (dvs enhet og ikke styrke).
                                  Assumption is the mother of all fuckups

                                  Comment


                                    #18
                                    RAM er jo i og for seg et CIWS - men prinsippet er jo at man benytter seg av et lite missil og ikke en vegg av prosjektiler.

                                    Halveis i dette klippet avfyres RAM fra tyske MTBer.
                                    [youtube]http://www.youtube.com/watch?v=pWjUu7iiQNs[/youtube]

                                    Når det gjelder Nansen-klassens kapasiteter hva antall luftmål som kan holdes samtidig og eventuelt engasjeres, føler jeg at vi etterhvert er over i grenseland hva gradering angår. Én ting som er sikkert er at man ikke trenger én belyser per mål - uten å gå videre inn på dette. Husk at SPY-1F administrerer hele sensorpakken til fartøyet - uten å gå nærmere inn på detaljer.
                                    Assumption is the mother of all fuckups

                                    Comment


                                      #19
                                      SPY-1F radaren kan ikke drive målbelysning, men de kan "fortelle" missilene hvor de skal fly ved hjelp av en mid-course uplink. Dermed trenger målbelysnings radarene kun å belyse målene i missilenes siste fase mot målet. Derfor bør systemet være i stand til å engasjere med langt flere enn 2 missiler samtidig. Hvor mange kommer vel blant annet an på hvor tidlig innkommende missiler/fly blir oppdaget, og hvilken hastighet de har, men jeg haddde ikke blitt overrasket hvis radarsystemet har en teoretisk kapasitet til å engasjere med samtlige 32 missiler samtidig.

                                      SPY-1F radaren er blytung, og det er nok derfor Nansen klassen har en relativt stor bredde, og har en lav profil. Etter hva jeg forstår så krenger de godt i krappe svinger. Men jeg tror nok de har tatt høyde for evt. fremtidige oppgraderinger.

                                      Det finnes forøvrig en illustrasjon i denne artikkelen om nye radarsystemer som viser forskjellen i størrelsen på SPY-1F og SPY-1D:
                                      http://www.harpoonhq.com/waypoint/artic ... le_044.pdf

                                      Comment


                                        #20
                                        Når det gjelder hvorfor man hadde så mange enheter, men ikke tok seg råd til ammunisjon/trening, så antar jeg det har en sammenheng med hvordan forsvaret ble finansiert i de tider. For luftforsvaret var det at USA betaler anskaffelse (dvs. gir bort fly og utstyr de ikke har bruk for), Norge betaler drift. De andre forsvarsgrenene hadde ikke identisk finansiering, iom. at de ikke var amerikanske underbruk, men man hadde ordninger hvor rike onkler i NATO betalte store deler av anskaffelseskost. Det var veldig billig å kjøpe nytt, men uforholdsmessig dyrt å holde det i drift.
                                        meh

                                        Comment


                                          #21
                                          Hva gjelder CWIS vil jeg vel også tippe at Norske marinefartøyer kommer til å få Sea Protector fra Kongsberg etter hvert. Den er jo ikke noe missilforsvar, men bør fortsatt kunne betegnes som et Close In Weapon System beregnet på forsvar mot mindre fartøyer på nært hold (Lite ønskelig å bruke 76mm mot en inkommende zodiac i Drøbaksundet, type USS Cole og Aden).

                                          Og siden den er et norsk suksessprodukt, i alle fall på landsiden, kommer jo dette med næringspolitikk inn også...

                                          Det skal vel heller ikke fantastisk mye til å videreutvikle den til en autonom CWIS hvis den modifiseres til å ta gatling-type våpen og får egen radar. Mounten skal jo allerede tåle 30mm (Ja rekylen fra en 20mm gatling er helt sikkert betydelig kraftigere enn en standard 30mm, men allikevel).
                                          Flag Oscar!

                                          Comment


                                            #22
                                            Flag Oscar!
                                            Har du vært i vannet, Halling?
                                            Assumption is the mother of all fuckups

                                            Comment


                                              #23
                                              Opprinnelig skrevet av Bart Simpson
                                              Flag Oscar!
                                              Har du vært i vannet, Halling?
                                              Jepp. :P
                                              Flag Oscar!

                                              Comment


                                                #24
                                                Du glemmer at CIWS-systemene også har en sekundærrolle i å skyte ned jagerfly på kort hold (ut til i underkant av to kilometer om jeg ikke er helt på luggeføre). Både Phalanx og Goalkeeper har betydelig evne til å ta ut jagerfly innenfor den innerste luftsonen rundt et fartøy, og jeg skulle likt å se den pilot som våger seg så nært innpå når den vet at lufta vil bli fylt med skurer av 20mm og kortholds AA-missiler.

                                                Comment


                                                  #25
                                                  Ja, utrolig med info her inne. Som infanterist, kan jeg mindre om AG-3'en enn det som skrives her.

                                                  Hatten av for deling av infoen.
                                                  Sentio aliquos togatos contra me conspirare

                                                  Comment


                                                    #26
                                                    Det derimot noen CIWS har muligheten for er å brukes som nærforsvar mot små overflatemål, f.eks. slike patruljefartøy vi nylig så i Hormuz-stredet. Jeg er usikker på Phalanx og Goalkeeper, men jeg vet at den russiske AK-630 ble konstruert for å nettopp kunne brukes effektivt mot også overflatemål.
                                                    Dette er interessant - dog kommer man nok i noen lovlige kvaler med CIWS kaliberet som vanligvis ligger på 30 mm. Man kan jo tenke seg hva som skjer dersom man kjører av en CIWS-salve mot to-tre personer i en hurtiggående båt - proposjonalitetsprinsippet blir ihvertfall ikke ivaretatt. Interessant er det i alle fall.

                                                    Hvis du er jagerflypilot - og har "forvillet" deg to kilometer innpå en moderne fregatt med akseptable antiluft egenskaper - ja, så kan du ha det så godt. Enhver antiluftoffiser ville ha fyrt avgårde det man hadde så tidlig som mulig. På Nansen vil vel dette si at jagerflyet hadde tatt kvelden på rundt maksimal rekkevidde for ESSM. Man kan si hva man vil om missilenes rekkevidde på Nansen - men meget god varsling og målfølging er det på skuta (les: SPY-1F).
                                                    Assumption is the mother of all fuckups

                                                    Comment


                                                      #27
                                                      Opprinnelig skrevet av Bart Simpson

                                                      Dette er interessant - dog kommer man nok i noen lovlige kvaler med CIWS kaliberet som vanligvis ligger på 30 mm. Man kan jo tenke seg hva som skjer dersom man kjører av en CIWS-salve mot to-tre personer i en hurtiggående båt - proposjonalitetsprinsippet blir ihvertfall ikke ivaretatt. Interessant er det i alle fall.
                                                      ????

                                                      Proporsjonalitetsprinsippet kommer da bare til anvendelse hvis det er fare for å gjøre skade på sivile/beskyttede objekter? Har du identifisert to-tre personer i en hurtiggående båt som fiendtlige/en trussel kan du da ta dem ut med med de våpensystemer du har til rådighet?
                                                      "En undervannsbåt er ikke en sykkel -"
                                                      - Dmitrij Boltenkov

                                                      Comment


                                                        #28
                                                        Enig, veldig bra innlegg fra mange, spesielt KennethB. Takk for at dere tar dere tid og for de fine linkene.

                                                        Hvis man forlenger skipene ved å sette inn en seksjon aktenfor VLSen, hvordan vil skrogets hydrodynamikk forandres (hensikten er å øke kapasiteten til VLS-anlegget)? Blir man nødt til å gjøre veldig store skrogforandringer (bytte nesten alle spant fra baugen tom. midtspantet ++)?

                                                        Klarer ikke å finne ut hvor launcheren til NSM skal stå. NSM skal vel ikke i VLSen? Etter å ha sett på ett bildet av et fartøy i 10s: hvis launcheren skal lokaliseres på noe som ligner samme måte som harpoon er det følgende steder som peker seg ut: to steder på "det aktre overbygget", rett bak radarmasten og på styrehuset ( ). Noe offisiell informasjon her?

                                                        Opprinnelig skrevet av [url=http://en.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen_class_frigate
                                                        Wikipedia[/url]]The Frigates will also be prepared for but NOT equipped with:

                                                        1 gun with calibre 40 mm or less
                                                        1 spare MK 41 VLS launcher
                                                        Low cost ASW
                                                        ECM: Active Off-board Decoy
                                                        Hvor sitter "Sagem Vigy 20" på skipene?

                                                        Det var vel noen argentinere som traff senket en britisk jager med jernbomber under Falklandskrigen... De hadde vel flaks + Murphy.

                                                        OT: Heter det skip eller fartøy i marinen?
                                                        DYT-DYYYYYT-DYT

                                                        Comment


                                                          #29
                                                          Fartøy.

                                                          EOMS (Electro Optical Multi Sensor) er plasser høyt oppe i masten.
                                                          NSM får egen launcher - og ødelegger resten av stealth-dekningen...
                                                          Assumption is the mother of all fuckups

                                                          Comment


                                                            #30
                                                            [quote=Lille Arne]
                                                            Opprinnelig skrevet av "Bart Simpson":3nthmobd

                                                            Dette er interessant - dog kommer man nok i noen lovlige kvaler med CIWS kaliberet som vanligvis ligger på 30 mm. Man kan jo tenke seg hva som skjer dersom man kjører av en CIWS-salve mot to-tre personer i en hurtiggående båt - proposjonalitetsprinsippet blir ihvertfall ikke ivaretatt. Interessant er det i alle fall.
                                                            ????

                                                            Proporsjonalitetsprinsippet kommer da bare til anvendelse hvis det er fare for å gjøre skade på sivile/beskyttede objekter? Har du identifisert to-tre personer i en hurtiggående båt som fiendtlige/en trussel kan du da ta dem ut med med de våpensystemer du har til rådighet?[/quote:3nthmobd]

                                                            Interessant - men ikke nødendigvis (og sannsynligvis ikke) krystallklart.

                                                            En trussel må uansett defineres og dokumenteres i disse "terrortider". Hvis du heter Kaptein og ikke Lille Arne, og kjører 700 stykk 30 mm prosjektiler inn i en liten hurtiggående båt med tre personer - så får du ikke nødvendigvis aksept for din forklaring i ettertid, til tross for at det muligens føltes truende ut. Det er dette som er den store forskjellen mellom ordinær angrepskrig (hvor situasjonen er definert som krig - og erklært) og den nye "krigsformen" som vi ser i dag. Utfordingen ligger i hovedsak hos internasjonal rett og sedvane (herunder Folkeretten og ulike konvensjoner) som primært har tatt utgangspunkt i historiske tilfeller. Således er den aldri "riktig" - da man fremover alltid opplever nye situasjoner og tilfeller som må behandles etter hvert.

                                                            Uansett er noen tilfeller definert og avklart i Folkeretten - til tross for at denne ulovliggjør angrepskrig. Så vidt jeg husker er 20 mm øverste kaliber som kan brukes mot mennesker - i dette tilfellet får du påstå at du skjøt på Pioner-jollen, og ikke menneskene om bord.

                                                            Jeg skal være forsiktig å ikke være bombastisk - men det er nok mer utfordrende enn du kanskje tror.

                                                            Tilbake til TOPIC.
                                                            Assumption is the mother of all fuckups

                                                            Comment

                                                            Working...
                                                            X