Følg Milforum på Facebook, Instagram og Twitter!

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Antropolog avlegger doktorgrad om MJK

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Antropolog avlegger doktorgrad om MJK

    Marinejegerkommandoen (MJK) er inne i en omfattende omorganiseringsprosess etter flere år med konstant vekst. Derfor ønsket de en antropologs blikk: Hvor står avdelingen i dag, hva fungerer og hvor er utfordringene?

    Valget falt på Tone Danielsen, seniorforsker ved FFI, som i de neste 18 månedene fikk mulighet til å følge marinejegerne tett på. Og hun måtte gjøre langt mer enn bare observasjon.

    Forskning i front: Tett på spesialstyrkene
    Odd objects attract fire. You are odd.

  • #2
    Sv: Antropolog avlegger doktorgrad om MJK

    Sosialantropolog Tone Danielsen fulgte Marinejegerkommandoen - DN.no

    Denne artikkelen ligger tilsynelatende bak betalingsmur. Men den var åpen fra Robert Moods FB side, så jeg kopierer den inn nedenfor.
    Odd objects attract fire. You are odd.

    Kommentér


    • #3
      Sv: Antropolog avlegger doktorgrad om MJK

      Sosialantropolog Tone Danielsen fulgte Marinejegerkommandoen

      Tett på marinejegerne
      – Når de er innenfor gjerdene, er de som enhver brødregjeng som krangler og spiser smågodt, sier sosialantropolog Tone Danielsen. Hun levde med marinejegerne i halvannet år. Nå har hun skrevet doktorgradsavhandling.


      Høyt og hardt med marinejegerne
      Jeg bruker noen timer i døgnet på å gå Østmarka på kryss og tvers nå.

      Tone Danielsen klyver avgårde i høyt tempo mens hun snakker på inn- og utpust.

      – Det er noe med tankegangen. Du tenker mye bedre når du går, peser hun.

      Iblant stopper Danielsen, plukker opp en pinne, sier ting som «kom da, lille skatt» og sender schäfervalpen Kava – hun er litt «oppkava» – ned i blåbærlyng og myrer. Det er bare noen dager igjen nå. Onsdag disputerer FFI-forsker Danielsen til doktorgrad i sosialantropologi. Det er et unikt prosjekt hun har gjennomført. «Sjeldent spennende studie», mener instituttlederen.

      I halvannet år bodde Danielsen sammen med et av Norges mest lukkede og myteomspunne miljøer: Marinejegerkommandoen (MJK).


      «Hva er viktig?»
      – De ønsket noen som kunne gi et utenfra-blikk på egen praksis og organisasjon, sier Tone Danielsen.

      Feltarbeidet ved Marinejegerkommandoen begynte i august 2010. Avdelingen hadde da vokst tigangeren på et par tiår, slet med voksesmerter og kommunikasjonsflyt og skulle dessuten gjennom en stor omorganisering. Derav Danielsens inntreden. Daværende MJK-sjef Tom Robertsen mente nemlig det var «mye bedre å ha en antropolog inne i halvannet år enn å dra på helgesamlinger på Geilo der ingenting skjer etterpå». «Vi er ikke den samme familien lenger. Det må vi bare ikke tro,» sa Robertsen da DN besøkte marinejegernes base i Ramsund våren 2012.

      Den gang var Danielsens feltstudie nettopp gjennomført. Hun hadde levd med marinejegerne – hoppet, klatret, kjørt rhib, gått, grått, gått enda lenger, slitt seg ut og utfordret seg selv. Så satte hun seg foran pc-en i to og et halvt år og skrev doktorgradsavhandlingen for å beskrive og analysere hvordan noen av Norges beste krigere velges ut, læres opp og jobber sammen i hverdagen.

      – Ting er systematisert og analysert på en helt annen måte nå. En antropologisk forskningsprosess handler om hva som er de lokale normene. Hva er det folk kjemper om her? Hva er viktig? For å finne ut av det, må du se tingene som ligger under alle lagene, sier Danielsen.

      MJK-trikset

      En marinejeger skal løse oppdraget, være god i felt og grei å ha med på fest. Slik lyder gjerne marinejegernes syn på seg selv. Virkeligheten er selvfølgelig langt mer kompleks. Hvert år prøver rundt 100 unge menn å komme inn i Marinejegerkommandoen.

      Opptaket er kjent som et av Forsvarets tøffeste. Kun fem–ti stykker står normalt igjen til slutt.

      Tone Danielsen påpeker at det meste av internasjonal litteratur på spesialstyrker fokuserer på at de er tøffe soldater som bærer tungt og går langt.

      – Og det må de jo klare. Men det kan man trene hvilken som helst 18-åring til, sier hun.

      Selv om Danielsen grundig går inn på hvordan marinejegerne utdannes til å bli spesialstyrkesoldater, er hun vel så opptatt av de ikke-militære egenskapene. Som at de må være kreative og initiativrike. Det forventes av marinejegerne at de «leter seg arbeid»: Har de et ledig øyeblikk, skal de bidra inn i teamet.

      Marinejegerne må dessuten være modige, tørre å ta risiko, men ikke være dumdristige. Unggutter uten tilstrekkelig empati blir trigger-happy, og slike soldater vil de heller ikke ha. En marinejeger skal ha sosial intelligens nok til å kunne roe ned en farlig situasjon.

      I doktorgradsavhandlingen har Danielsen sammenlignet marinejegerne med yrkesgrupper som leger, ballettdansere og boksere. Hun fant at marinejegere har en egen evne til å «klikke av og på». Etter intense oppdrag kan de flate helt ut, se på tv, sove eller lese. De ser kort sagt ut til raskt å kunne koble ut negative tanker og bekymringer.

      – De må være parat til å møte usikkerhet og noen ganger ting som faktisk er helt forferdelig. Hvis du sitter og spenner deg hele tiden, blir du utbrent, påpeker Danielsen.

      «Folk lurer på hva som er trikset med spesialstyrker. Det er ikke noe triks (...). Alt handler om seleksjonen – om hvem vi er,» sa daværende MJK-sjef Tom Robertsen til DN i 2012.

      – De skal ikke bare trene militære ferdigheter, de skal også trene på å tenke annerledes og strekke strikken. Dette må de gjøre for å komme opp med løsninger som motstanderen forhåpentlig ikke har tenkt på, sier Tone Danielsen.

      Nettopp derfor trener marinejegerne systematisk på nye scenarioer. De må lære seg å takle uventede hendelser og raskt komme opp med løsninger. Under en vinterøvelse skulle for eksempel et team marinejegere ta seg inn på fiendtlig territorium og ødelegge teknologi.

      De konkluderte raskt at helikopter var fånyttes på grunn av støyen og oppmerksomheten. Derfor kledde de seg i samekofter og tok seg inn på scooter.

      Matrosrådet
      – Når de er innenfor gjerdene, er de som enhver brødregjeng som krangler og spiser smågodt, sier Tone Danielsen.

      Innad i Marinejegerkommandoen hersker en flat struktur. Dette går igjen i spesialstyrker over hele verden – folk er på fornavn med hverandre, uavhengig av rang. Eller som en britisk general sa: «De kaller meg bare ‘sir’ når de vil irritere meg.» Under en intern markering i Marinejegerkommandoen fikk soldatene beskjed om å oppføre seg. Da responderte de ved å møte opp med vannkjemmet hår og identisk sideskill.

      Konvensjonelle militære styrker reagerer noen ganger på at selv marinejegere med lav grad har stor innflytelse på beslutningene som tas. Danielsen mener det er forståelig at det er slik. Soldatene må utføre oppdrag som ofte har høy risiko. Hun påpeker også at marine*jegerne ofte jobber i små team håndplukket til oppdraget – der hver og en har ekspertise på eksempelvis sanitet, sprengning og som skarpskyttere.

      – Da må alle bli lyttet til. Når du har selektert de beste guttene og brukt millioner på å trene dem opp, vil det jo være dumt å ikke benytte seg av kompetansen de har.

      I Danielsens doktorgrad går begrepet matrosråd stadig igjen om måten marinejegerne ofte tar beslutninger på: De samles. Alle sier hva de mener. Planen legges. Så er det til syvende og sist sjefen som tar den endelige avgjørelsen, men det forventes at alle bidrar i slike matrosråd. Å stille seg utenfor viktige avgjørelser, blir ikke godtatt.

      – Det er også en etisk side ved disse matrosrådene. Fordi operatørene må reflektere over det de skal gjøre og ansvarliggjøres i prosessen, fungerer disse rådene som en buffer mot det vi vet skjer i krig – at folk i raseri eller hevnlyst begår overgrep, sier Danielsen.

      Hun har fått vite at marinejegerne på begynnelsen av 2000-tallet hadde en tendens til å ignorere vanskelige temaer – som psykiske ettervirkninger av krig.

      – De første var litt av typen «vi er tre meter høye og tøffere enn toget». Nå har de innsett at de ikke er skuddsikre og jobber systematisk med dette, sier hun.

      Tenke nytt

      – Sånt arbeid er viktig. Tones studie er et ledd i hvordan vi prøver å tenke nytt, sier kommandørkaptein Petter Hellesen, nåværende sjef for marinejegerne.

      Han forklarer at et sentralt trekk ved spesialstyrker verden over er at de driver frem utviklingen, enten det dreier seg om teknologi, taktikker, prosedyrer eller trening. Marinejegerkommandoen har for eksempel samarbeidet tett med Norges idrettshøgskole og slik høynet kvaliteten på den fysiske treningen, noe som har resultert i færre skader og bedre ytelse.

      Å invitere Tone Danielsen inn, var for marinejegerne en logisk måte å finne ut mer om hvem de egentlig er.

      – Det er viktig å kjenne til hvem vi er og hvilken kultur vi har. Dette kan vi benytte oss av i andre sammenhenger, sier Hellesen.

      – Er det noen begreper eller funn som overrasket deg?

      – Jeg husker jeg la merke til det med å koble inn og ut. Den kjenner jeg meg igjen i. Men jeg trodde alle mennesker var sånn og hadde ikke tenkt så mye over det. Hun har rett i dette. Vi er flinke til å gi gass når det trengs og koble ut når det er anledning.


      Konflikten

      – Oi, Gud! Der er det en huggorm. Så du den? Kom, Kava!

      Danielsen tar en pust i bakken ved Solbergvann. Hun har svetteperler i pannen, men turen i Østmarka er bare småtteri mot hva hun måtte være med på i Marine*jegerkommandoen. Sosialantropologer forsker gjennom deltagende observasjon. Etter halvannet års feltstudier var det godt å komme hjem til mann og barn, men litt sorgfullt å forlate marinejegerne.

      – Denne tristheten er noe alle antropologer opplever, sier Danielsen.

      – Hvordan klarer du å holde kritisk avstand til dem du forsker på?

      – Det gjør man ikke mens man er der. Det klarer man ikke. Det er jo derfor det tar lang tid å skrive, analysere og få akademisk distanse etterpå, fordi du først skal jobbe deg inn i det, og så må du jobbe deg ut av det.

      I 2013 satt Tone Danielsen i Skottland og skrev på doktorgraden da marinejegerne havnet i en røff og høyst uvanlig offentlig debatt med daværende forsvarssjef Harald Sunde. Han ville innlemme marinejegerne i Forsvarets spesialkommando (FSK). Tidligere marinejegere gikk knallhardt ut mot forslaget. Planene ble skrinlagt.

      – Var du involvert i denne konflikten?

      – Den runden hadde ingenting med mitt arbeid å gjøre, sier Tone Danielsen.

      – Men marinejegerne hadde gjennom mine studier fått mye større bevissthet om hva de holdt på med. Så når noen utenfra kom og sa «herregud, skal dere sitte og koke i matrosrådet igjen?», kunne marinejegerne svare at dette faktisk har en funksjon.


      Oppskvær

      Tone Danielsen har satt ord og begreper på mye av det innforståtte blant marinejegerne og analysert disse prosessene. Marinejegerne øver systematisk på å håndtere press, men hindre at det utvikler seg til stress. De trener også på hvordan de løser konflikter og vanskelige situasjoner.

      – De har flere verktøy for dette. De kaller det «debriefing», oppskvær og «defusing», sier Danielsen.

      Debriefing er en metode marinejegerne bruker rett etter et oppdrag. Da samles de og diskuterer hva som fungerte og ikke – altså rent taktiske og tekniske vurderinger. Men i motsetning til mange andre militære avdelinger, der soldatene er vant til å gi hverandre tilbakemeldinger, er marinejegerne trent opp til å i langt større grad evaluere seg selv.

      – De forventes å ha selvinnsikt nok til at de selv skal si hva som ikke var bra nok og hvordan de neste gang kan bidra til å gjøre oppdraget bedre, forklarer Danielsen.

      Oppskvær er en annen sentral arena i Marinejegerkommandoen. I ordets rette forstand betyr dette å vaske utstyr.

      – Det er litt sånn mekanisk arbeid hvor de har nevene fulle av olje, så de kan ikke svare på telefon eller sende email. De er egentlig ikke tilgjengelig for resten av verden og har dermed tid til å snakke med hverandre, sier Danielsen.

      Blant marinejegerne har oppskvær derfor også en annen funksjon: å vaske relasjoner.

      – Hvis et eller annet har skurret mellom guttene, tar de det da, sier Danielsen.

      – Er dette planlagt eller styrt av ledelsen på noe vis?

      – Nei. Det her er praksiser, det er sånn de gjør det.

      Når alvorlige hendelser som død, ulykker eller alvorlig stridskontakt har skjedd, bruker marinejegerne en metode kalt defusing. Begrepet kan best sammenlignes med en kontrollert detonering av en bombe. Under defusingen er ikke taktiske og tekniske spørsmål viktig.

      – Da handler det om de store tingene, liv og død, og da dreier det seg om at alle skal få tømt seg, så de ikke får problemer senere, sier Danielsen.

      Hun peker på at både debriefing, oppskvær, defusing og matrosråd har de samme mønstrene: Marinejegerne kommer sammen og snakker. Alle vet hva som er forventet. Alle må bidra.

      – Igjen, det var sånn vi tok for gitt, sier MJK-sjef Petter Hellesen.

      – Vi regnet med at slik har også andre det. Å analysere hva vi gjorde bra og hva vi gjorde feil. Slik har vi drevet på hele tiden, sier han.


      Sjelden vare

      – Det er en sjeldent spennende studie, dette her, sier Ingjerd Hoëm, professor og instituttleder ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).

      Hoëm skal lede onsdagens disputas.

      – Å studere oppover i samfunnet er veldig ofte vanskeligere å få til enn å studere nedover eller sidelengs, sier hun om faget hun representerer.

      Hoëm forteller at det er gjort antropologistudier blant annet på lokalpolitikere og børsmeglere, men ellers er det sjelden forskerne får nødvendig innpass hos typiske elitegrupper.

      – Når man kommer til sånne felter i Norge – altså spesialinstituasjoner eller spesielle grupper – er det veldig vanskelig å få tilgang. Det gjelder for eksempel helse*vesenet. De sier ofte nei av hensyn til pasientsikkerhet eller «gatekeeping», sier Hoëm.

      Instituttlederen påpeker at det spesielle med Tone Danielsens prosjekt er at hun har fått langvarig og reell tilgang til marinejegerne.

      – Hun er kommet langt inn i miljøet. Hun har greid noe unikt, og det virker som miljøet er raust. Det demonstrerer vel et av hennes nøkkelpoenger: at marinejegerne ikke er spesielt redde for uvanlige ting. En antropolog kunne de ta på strak arm.
      Odd objects attract fire. You are odd.

      Kommentér


      • #4
        Sv: Antropolog avlegger doktorgrad om MJK

        DN har gjort det slik at alle linker fra facebook omgår betalingsmuren, BT har samme greien.

        Kommentér


        • #5
          Sv: Antropolog avlegger doktorgrad om MJK

          Disputas: Tone Danielsen - Sosialantropologisk institutt (SAI)
          Odd objects attract fire. You are odd.

          Kommentér


          • #6
            Sv: Antropolog avlegger doktorgrad om MJK

            En slags oppsummering:

            Trener hjernen til å takle krig - Aftenposten
            Odd objects attract fire. You are odd.

            Kommentér


            • #7
              Sv: Antropolog avlegger doktorgrad om MJK

              Bumper denne med et pent bilde.

              A399E200-797A-47FF-9D5D-058AE04914B6.jpeg

              970F3AEF-CE22-496B-8A55-BBA436716DC3.jpeg
              Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

              Kommentér

              Fremhevede emner

              Collapse
               

              Forsvarets jobbsøkerregister

              Militær kompetanse tar lang tid å skape og koster forsvaret masse. I løpet av de siste 4 årene så har det vært gjort test på et jobbsøkeregister. Disse testene har vært vellykket og rulles nå ut i større skala. Ønsker du deg tilbake i Forsvaret igjen så er det bare å registrere seg.



              https://forsvaret.no/jobb-i-forsvaret/jobbregister...
               

              Luftforsvarets organisering

              Har tilbrakt noe tid på Wikipedia og prøvd å skrive om bl.a Luftforsvarets organisering.

              Sjekk gjerne ut her, og kom med med tilbakemeldinger om det er noe som bør endres:
              https://no.wikipedia.org/wiki/Luftfo...derlagte_baser

              For øyeblikket jobber jeg med 132. Luftving (lenke), og da spesielt Baseforsvarsskvadronen. Og nå lurer på hvor Nasjonal Innsatsstyrke (lenke)...
               

              Sikkerhetsloven


              (Illustrasjonsfoto: Denne posten er ikke gradert.)


              Vi fikk ny sikkerhetslov 1.januar 2019: https://www.nsm.stat.no/publikasjone....-januar-2019/


              Det ble utgitt en serie veileder utover høsten i fjor: https://www.nsm.stat.no/publikasjone.../veiledninger/...
               

              UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet

              UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet har kommet ut med en ny utgave:

              https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/UD%202-1%20(norsk).pdf

              ...
               

              Fokus: Etterretningstjenesten


              Etterretningstjenesten


              Etterretningstjenesten er ​Norges militære og sivile utenlandsetterretningstjeneste. ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​ ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​HVE M ER ETTERRETNINGSTJENESTEN, OG HVA GJØR VI?

              Selv om tjenesten er en integrert del av Forsvarets organisasjon og virksomhet, løser tjenesten oppdrag for hele myndighetsapparatet og arbeider...
               

              100 ÅR ETTER

              100 år etter Forrige århundre er fullt av dramatiske begivenheter som har formet verden helt opp til vår tid. Mange grenser i Europa er direkte resultat av de to verdenskrigene, og også i resten av verden hører vi fortsatt gjenklangen fra den svunne kolonitiden, med land som ble skapt av vinnerne fra den første krigen, og som ble selvstendig i tiden etter den andre. Denne tråden dekker gapet mel...
               

              Et nytt forsvarskonsept?

              I to artikler Sverre Diesen har hatt i Norsk Militært Tidsskrift avslutter den tidligere forsvarssjefen med å etterlyse et nytt, helhetlig forsvarskonsept for landet. Et komplett, detaljert konsept vil helt sikkert være gradert, men det forhindrer oss ikke i å føre en overordnet diskusjon her. I og med at jeg regner med at Diesen har tilgang til relevant gradert materiale, og han altså etterlyser...
               

              Beskikkelser på Milforum

              Det er flere brukere som de siste dagene har fått sine velfortjente befalsgrader på milforum for god innsats. Siden ordningen nettopp er innført, er det litt for mange som har blitt sersjant (OR-5) eller sersjant klasse 1 (OR-5+) til at vi kan gi en individuell vurdering av hver enkelt, men samtlige er gode og solide bidragsytere over tid. Dette gjelder også mange av de som nå har grader mellom menig...
               

              NSM: Årlig risikovurdering


              Ole Gunnar Onsøien
              NTB scanpix

              – Betydelig risiko for spionasje, sabotasje og terror


              Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med ny, nedslående vurdering av IKT-trusselbildet i Norge.

              – Både store og små virksomheter i offentlig og privat sektor er utsatt. Den grunnleggende sikkerheten er ikke på plass, sier direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet...
               

              Fokus - Etterretningstjenestens årlige vurdering



              Etterretningstjenestens rapport kan lastes ned fra lenken til høyre på siden:
              http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/n ... pport.aspx

              Rapporten dekker hovedpunktene:
              Kode:
                  Globale utviklingstrekk
                  Nordområdene / Arktis
                  Russland
                  Afghanistan
                  Pakistan
                  Kina
                  Midtøsten og Nord-Afrika
                  Iran
                  Sudan
                  Somalia
                  Terrorisme
                  Spredning av
              ...
               

              Jente i kongens klær? Dette er tråden!

              Oppfordring mottatt og iverksatt. Som jente i førstegangstjenesten er det ofte en del spørsmål som dukker opp før oppmøtedagen og under året i grønt, og en del av disse kan ikke alltid mannfolka/guttungene svare på- nettopp fordi de ikke kan sette seg inn i situasjonen. I denne tråden kan man stille spørsmålene, komme med tips og råd, eller bare dele erfaringer man har gjort seg underveis. Jeg har...
               

              Tema: Luftforsvaret

              Snublet over denne siden med masse bilder av Luftforsvarets maskiner, helt fra perioden med dobbeltdekkere og til dagens F16. Anbefaler alle med flyinteresse å sjekke det ut! http://airforcephotos.luftkrigsskole...3/Default.aspx
               

              Forsvarets veterantjeneste (FVT)

              Forsvarsnett: Forsvaret vil ha veteransenter Katrine Gramshaug, SDV, 2007-06-06


              – Forsvaret trenger et rekreasjonssenter for veteraner. Det er viktig at vi nå får på plass et fast sted hvor vi kan tilby tjenester til veteraner, sier forsvarssjef Sverre Diesen.

              Av Katrine Gramshaug, Personell-, økonomi- og styringsstaben

              http://www.mil.no/veteraner/start/aktue...

              Donasjoner

              Collapse
              Working...
              X