Milrab - gears you there

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

22 JULI: Redningsaksjonen

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • 22 JULI: Redningsaksjonen

    Denne tråden fokuserer på redningsaksjonen og helsevesenets håndtering. Helsevesenet har fått positiv omtale av kommisjonen, det samme har alle de sivile frivillige som hjalp til. Har andre noe å lære av dette? Kan man få til et enda bedre samspill med det sivile samfunn?
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  • #2
    Tror det viktigeste lærdommen fra responsen fra helsevesenet var den tidlige mobiliseringen, og at man brukte befintlige planverk.

    Var en relativt skarp kontrast hvordan Sykehus og Politi i Oslos omland reagerte etter bomben i regjeringskvartalet.
    Minsk, det nye Utopia

    Kommentér


    • #3
      Alt var ikke gull i helsevesenets respons under angrepene.. Amk Oslo som skal fungere som en regionsamk fungerte dårlig og de hadde ikke oversikt over tildelte/avgitte ambulanser fra andre distrikt. Det samme kan sies om innsatsen oppe i område Utøya. Men det skal sies at maken til massemønstring av ambulanser står det respekt av.
      What happens in the garage, stays in the garage

      Kommentér


      • #4
        Uttalelse fra Nasjonal Paramedicforening vedrørende kommisjonens rapport.

        Helse brekker hånden når de klapper seg selv på ryggen!

        1.
        22. juli kommisjonen skal ha skryt for en meget god og omfattende kartlegging av omstendighetene den 22. juli. Men den har noen vesentlige svakheter. Vi i Nasjonal paramedic forening har fått rapporter fra innsatspersonell som mener den ikke gir en helt troverdig fremstilling av innsatsen, og de systemer som ligger til grunn for denne. Grunnlagsmaterialet til 22. Juli kommisjonen er gitt av ledere som ikke var direkte involvert i innsatsen, men som sitter med et systemansvar. Det er uheldig med en slik dobbeltrolle da de som sitter med systemansvaret blir eneste kilde til den eksterne evalueringen når systemet evalueres i ettertid.
        Bl.a. har klinikkledelsen ved Vestre Viken begrenset spesielt helsetilsynets tilgang på innsatspersonell, og heller selv avgitt forklaring på vegne av innsatspersonellet. Dette for å unngå å ”re-traumatisere” innsatspersonellet. Det er for så vidt en fin tanke fra ledelsen om å ønske å skåne det personellet som var på Utøya, men vi mener det er respektløst og uforståelig rent evalueringsmessig at det ikke ble gitt mulighet for de involverte fra ambulansetjenesten til å evaluere hendelsen. Innsatspersonell med sentrale roller ved Utøya var forøvrig i kontakt med Dr Ingar Lerheim og hans utvalg i etterkant av den første helserapporten. Dette for å dele sine opplevelser og inntrykk med utvalget. Hvorfor disse opplysningene ikke er tatt med videre vites ikke, men det er svært viktige erfaringer vi burde ta lærdom av som er blitt utelatt.


        2.
        Øvelser trekkes frem i rapporten som noe helse er spesielt gode på. Dette er en virkelighet vi ikke kjenner oss igjen i. Vi mener beskrivelsen fra politiets stabsledelse er en mye mer reell og passende beskrivelse, og passer svært godt også for helses virkelighet. ”det er vanskelig å skape rom for trening og øvelser, øvelser er dyrt. Øvingsvirksomheten holdes derfor på ett minimum”
        Med unntak av Oslo universitetssykehus og helse Bergen kjenner vi ikke til andre foretak som kjører egne undervisningsopplegg på lederrollene og samhandling med de andre etatene. Tverretatlige kurs har i all hovedsak de siste 10 årene blitt arrangert av Stiftelsen Norsk luftambulanse (SNLA) via landstrakt kursing. En gavepakke til helseforetakene, men følges ikke opp i ettertid da det er komfortabelt at en ekstern aktør har påtatt seg et samfunnsansvar og kjører sporadiske kurs i regionene.
        Dette følges ikke opp av foretakene i ettertid da det utløser kostnader å videreføre og vedlikeholde denne kompetansen. Derfor blir det tilfeldig hvem i tjenestene som innehar denne kompetansen på et gitt tidspunkt. De øvelser som gjennomføres kommer ofte som følge av initiativ fra eksterne aktører som NSB, luftfartstilsynet og lignende, og har derfor sjelden et formålstjenlig øvelsesmål for ambulansetjenesten.

        Vestre Viken har eksempelvis kroner 0 i øvelsesbudsjett, vi er derfor usikre på hvilket grunnlag kommisjonen bygger sin konklusjon om at helse er gode på å øve på. Aksjonen ble nok i stor grad berget av både flaks og dyktighet hos innsatspersonellet. I rapporten tas systemet til inntekt for at ting fungerte, mens flere av de mest sentrale aktørene under aksjonen hevder at ting gikk bra til tross for manglene i systemet. Når vi hevder at aksjonen ble berget av flaks og ”tilfeldig” dyktighet, så mener vi at kunnskapen og erfaringen som gjorde innsatspersonellet i stand til å løse oppgavene 22 juli, i stor grad er basert på kompetanse ervervet på siden av- og i tillegg til helseforetakets systemer. Som oftest på privat initiativ påkostet av personellet selv. Her vil vi spesielt trekke fram, militær opplæring, SNLAs samhandlingskurs og Nasjonal Paramedic utdanning. Med unntak av Oslo Universitetssykehus og Helse Midt som har stilt krav til Paramedic utdannelse på deler av personellet, ser vi at kompetansehevende tiltak utover et minimumsbehov ikke gis nok prioritet i øvrige helseforetak.


        Flaks fordi de skadde kom sent til fastlandet og ankom puljevis slik at det alltid var ressurser og utstyr nok til å ivareta volumet av pasienter som ankom. Det er nok riktig å anta at de hardest skadde døde ute på øya slik at de som nådde sykehus på fastlandet faktisk var reddbare. Derfor har man nok svært gode tall på antall reddede liv av de som nådde sykehus. Ambulansepersonellet, luftambulansetjenesten og sykehuspersonalet gjorde en fantastisk innsats og fortjener all honnør gitt i rapporten så kritikken går utelukkende på organiseringen av ambulansetjenesten og katastrofeberedskapen i Norge.


        3.
        Redningshåndboken som ligger til grunn og legger føringer for organiseringen av redningsarbeidet i Norge er håpløst utdatert. Den stammer fra en kongelig resolusjon som kom i 1980 ( og revidert siste gang i 1999 uten store forandringer. Ny håndbok ble sendt til høring i 2004. Enda en høring kom i 2008. Siden har det egentlig ikke skjedd noe. Grunnen til at den ikke er kommer at vi har ventet på en ny kongelig resolusjon i 4 år. Så i prinsippet har vi en redningshåndbok som legger føringer for organisering og avvikling av store ulykker og katastrofer som stammer fra 1980.
        Redningshåndboken bryter totalt med likhets og nærhetsprinsippet som ellers er førende i alt beredskapsarbeid og fungerer derfor ikke i det daglige. Utfordringen er at det forventes at man ved større hendelser at organiserer oss på en helt annen måte enn det som er hverdagen. Da med andre ansvarsforhold og oppgaver.
        Her har myndighetene i årevis forsømt sitt samfunnsansvar. Et svært viktig moment som potensielt koster liv om man følger redningshåndboken er at legen (fagleder helse) på skadestedet ikke skal være direkte involvert i den medisinske behandlingen, men heller fylle en stabsfunksjon sammen med lederne fra politi og brann. Her skal man altså plassere den med høyest medisinsk kompetanse på skadestedet inn på en kommandoplass når legeressursen sårt trengs på skadestedet til livreddende behandling. Dette gir en stor fare for et tomrom både ansvarsmessig og oppgavemessig på skadestedet. Noe som potensielt går utover pasient både behandlingsmessig og sikkerhetsmessig da legen ikke er opplært i rollen eller er vant med denne type funksjon. Legen trengs til å styre den medisinske innsatsen, ikke å lede det operative arbeidet.

        4.
        Katastrofeberedskapen i Norge: Hva kan Norge stille opp med når det virkelig gjelder? Hadde hendelsen funnet sted en annen plass en på sentrale på sør/øst land hadde vi nok sett helt andre dødstall. Myndighetene har bevisst valgt å gi svake føringer i forskrift om hvordan ambulansetjenesten skal organiseres. Dette medfører at flere helseforetak har organisert tjenestene med et for lavt antall ambulanser og i enkelte helseforetak er bruk av hjemmevakt utrolig nok enda en akseptabel vaktordning. Hjemmevakts ordningen medfører at ambulansene på papiret ikke er på vei mot pasient før det har gått 10 minutter. Mot 90 sekunder til 3 minutter i de større ambulansetjenestene som har valgt å følge forskriftenes intensjoner til punkt og prikke. Dette er 7-8 minutter som åpenbart ofte er forskjellen mellom liv og død ved alvorlig skade eller sykdom.
        Kommunene lever nok med en illusjon om at alt er godt organisert siden det er staten som selv driver helseforetakene.
        Realiteten er at økonomi er det som er det som er det altoverstyrende fokuset, og at det tilbys et svært ulikt ambulansetilbud til befolkningen. Der pasienter overlever i deler av landet pga god organisering og rask respons, velger helseforetakene i andre deler av landet å organisere ambulansetjenesten slik at man velger bort disse pasientene. Brutalt og ærlig sagt så ser vi at sammenlignbare pasienter gis en overlevelsessjanse en plass men kan dø på andre siden av ”foretaksgrensen”. Som vi tidligere har vært inne på kom pasientene fra Utøya til land i relativt små grupper av gangen, og etter unormalt lang tid (pga behov for evakuering pr. båt) hadde alle kommet tidlig og samtidig til fastlandet, ville man i større grad hatt behov for å behandle pasienter på en samleplass i påvente av ledig transportkapasitet, utstyret til bruk på en slik samleplass er som kommisjonen skriver fraværende i stort sett hele landet.
        I Norge har man ikke et nasjonalt triage -system som sikrer rett sortering og prioritering på et stort skadested, ei heller har Norge et system som sikrer rask tilgang på nok og egnet båremateriell.
        Norge har ingen fungerende katastrofeplan, eller plan B som medfører at man kan oppskalere tjenestene og øke tilbudet ved å kun få inn ekstra mannskaper.

        Vi har tidvis en så utrangert bilpark i ambulansetjenesten at når det smalt i regjeringskvartalet 22. juli så måtte personell som stilte frivillig ”bygge opp” reservebilene før de kunne rykke ut. Ved Utøya aksjonen ble det benyttet ambulanse som hadde piggdekk og en eller flere av bilene var avskiltningsbegjært i følge ambulansepersonell i foretakene.
        I Norge er det daglig ambulanser i ordinær drift som må meldes ut av tjeneste fordi de er så slitte at de til stadighet bryter sammen og må på verksted. I enkelt tilfeller har da mannskapet måttet sitte på stasjonen den vakten fordi ingen reservebil har vært å oppdrive.
        De økonomiske rammebetingelsene for ambulansedrift i Norge harmonerer ikke med det reelle behovet. De prehospitale tjenestene må kjempe om hver eneste krone på lik linje med alle andre innenfor helseforetakene. Kombinert med myndigheter som ikke tør å stille konkrete krav så velges bort det som velges bort kan.

        Representanter fra Norge var på befaring i Madrid og London etter bombene der, uten at det har ført til endringer. Er systemet vårt slik at vi ikke har noe å lære noe av andre? Både England og Spania har nå systemer på plass for å oppskalere driften slik at større hendelser kan ivaretas.

        22. juli kommisjonen konkluderer med at de andre etatene bør se til helse når det gjelder øvelser. Vi er usikre på hva de mener de andre etatene skal se til hos helse. I realiteten er det svært få helseforetak som har tatt intern opplæring og øvelser på alvor. Det er få helseforetak som vi kjenner til som har regelmessige øvelser sammen med de andre etatene på fast basis. Dvs. der finnes plasser som har jevnlige øvelser eksempelvis med Jernbaneverket, Avinor etc. Men i Norge har vi ingen definerte krav til øvelser eller definerte læremål ved øvelser. Norge har ingen nasjonale systemer som ivaretar og sikrer at alt personell får øvet seg regelmessig og i stor grad øves det på frivillig basis uten annet mål og mening enn at eksterne aktører med krav om årlige øvelser som Avinor eller kommuner kan krysse av i HMS-permen sin at det har vært øvd. Som oftest svært tilfeldig og lite matnyttig for ambulansetjenesten som helhet.

        4.
        Responstid: Via stortingsmelding og forskrift har man fastslått at ambulansetjenesten som hovedregle skal ha tilstedevakt. Men unntak gjøres for små tjenester med et lavt antall akuttoppdrag eller hvor personeller kan bemanne ambulansen innenfor rimelig tid ved hjemmevakt. Siste punktet faller i fra nesten over alt og man sitter igjen med en ullen formulering og et stort spørsmålstegn om hva menes med et lavt antall akuttoppdrag pr år? Enkelte helseforetak har vært sitt ansvar bevisst og basert alle sine tjenester på tilstedevakt. Dette for å få ned responstid slik at 90% av befolkningen nås innen 12 minutter. Men enkelte helseforetak og da i blant annet Helse Nord som har valgt å se på tidlige forarbeider til forskriften og har dermed definert bort store deler av befolkningen ved å kalle alle steder under 8000 innbyggere som grisgrendte strøk. I disse kommunene skal dermed 90% av befolkningen i teorien tilbys ambulanse ved akuttoppdrag innenfor 25 minutter. Altså 13 minutter senere enn kommuner med innbyggertall over 8000. Vi tror ikke kommunene innser hvilke valg helseforetakene har gjort med tanke på livsviktig hjelp ved akutt sykdom eller skade. 13 minutter som definitivt kan bety forskjellen mellom liv og død i kritiske situasjoner.

        Nasjonal Paramedicforening mener at 22. juli- kommisjonens rapport kan bli brukt til å tegne et uriktig og forfinet bilde av den prehospitale beredskapen i Norge. Rapporten og de suksessfaktorene som 22. juli-kommisjonen peker på er en evaluering av en konkret hendelse hvor vi mener tilfeldigheter med tanke på lokalisasjon og kompetanse den aktuelle dagen er største suksessfaktorene. Rapporten må derfor ikke tas til inntekt for at den prehospitale beredskapen er på topp i Norge. Mye fungerte bra men da til tross for system og beredskap. I Norge har vi svake nasjonale føringer via lov og forskrift som gir et svært ulikt tilbud til befolkningen. Dette fører til at det av økonomiske hensyn mange plasser tvinges frem billige organisatoriske løsninger på grensen til det uforsvarlige.

        Nasjonal Paramedicforening krever at arbeidet med ny og revidert redningshåndbok sluttføres snarest. Samtidig ber vi om at legen på skadestedet i en revidert redningshåndbok fristilles fra det operative ansvaret, slik at legeressursen fullt og helt kan dedikeres styring av den medisinske innsatsen på skadestedet.

        Nasjonal Paramedic forening krever at myndighetene umiddelbart setter en krystallklar nasjonal standard for responstid, slik at befolkningen i Norge sikres et forsvarlig og likeverdig tilbud med livreddende akutthjelp fra ambulansetjenesten.

        Nasjonal Paramedic forening mener; For å sikre et likt tilbud og lik kvalitet på de prehospitale tjenestene i Norge vil en løsning være å organisere ambulansetjeneste, luftambulansetjenesten og AMK i et eget nasjonalt helseforetak.

        Nasjonal Paramedic forening mener at det via myndighetskrav skal stilles krav til at alle ambulanser i Norge skal bemannes med minimum en på bilen med paramedic kompetanse innen 2018. På sikt mener Npf at Paramedic utdannelse på høgskolenivå skal være et nasjonalt minimumskrav til kompetanse i ambulansetjenesten.
        Nasjonal paramedic forening mener at det via myndighetskrav må stilles krav til et forsvarlig antall fagdager og øvelser i de prehospitale tjenestene. Viktige øvelsesmål som tverretatlig samhandling og ledelse med mer bør defineres.

        Nasjonal Paramedicforening
        What happens in the garage, stays in the garage

        Kommentér


        • #5
          Noen klarer med andre ord (tilsynelatende) å levere en noenlunde objektiv rapport om seg selv..

          Kommentér


          • #6
            Det var ikkje mykje å vere ueinig i der.

            Kommentér


            • #7
              3.
              Redningshåndboken som ligger til grunn og legger føringer for organiseringen av redningsarbeidet i Norge er håpløst utdatert. Den stammer fra en kongelig resolusjon som kom i 1980 ( og revidert siste gang i 1999 uten store forandringer. Ny håndbok ble sendt til høring i 2004. Enda en høring kom i 2008. Siden har det egentlig ikke skjedd noe. Grunnen til at den ikke er kommer at vi har ventet på en ny kongelig resolusjon i 4 år. Så i prinsippet har vi en redningshåndbok som legger føringer for organisering og avvikling av store ulykker og katastrofer som stammer fra 1980.
              Redningshåndboken bryter totalt med likhets og nærhetsprinsippet som ellers er førende i alt beredskapsarbeid og fungerer derfor ikke i det daglige. Utfordringen er at det forventes at man ved større hendelser at organiserer oss på en helt annen måte enn det som er hverdagen. Da med andre ansvarsforhold og oppgaver.
              Her har myndighetene i årevis forsømt sitt samfunnsansvar. Et svært viktig moment som potensielt koster liv om man følger redningshåndboken er at legen (fagleder helse) på skadestedet ikke skal være direkte involvert i den medisinske behandlingen, men heller fylle en stabsfunksjon sammen med lederne fra politi og brann. Her skal man altså plassere den med høyest medisinsk kompetanse på skadestedet inn på en kommandoplass når legeressursen sårt trengs på skadestedet til livreddende behandling. Dette gir en stor fare for et tomrom både ansvarsmessig og oppgavemessig på skadestedet. Noe som potensielt går utover pasient både behandlingsmessig og sikkerhetsmessig da legen ikke er opplært i rollen eller er vant med denne type funksjon. Legen trengs til å styre den medisinske innsatsen, ikke å lede det operative arbeidet.
              Dette avsnittet, og spesielt det jeg uthevet, finner jeg merkelig at er pålagt praksis. Det strider i mot all opplæring jeg har ift skadestedsledelse. Det er ikke den med best medisinsk kompetanse som bør være skadestedsleder, eller drive skadestedsledelse. I de situasjonene jeg har vært i, så har ledelsen av skadestedet vært utført av noen andre, og den med mest medisinsk erfaring oversett, styrt og støttet den medisinske behandlingen som vi medic'er ga.

              Kommentér


              • #8
                Opprinnelig skrevet av AGR416 Vis post
                Dette avsnittet, og spesielt det jeg uthevet, finner jeg merkelig at er pålagt praksis. Det strider i mot all opplæring jeg har ift skadestedsledelse. Det er ikke den med best medisinsk kompetanse som bør være skadestedsleder, eller drive skadestedsledelse. I de situasjonene jeg har vært i, så har ledelsen av skadestedet vært utført av noen andre, og den med mest medisinsk erfaring oversett, styrt og støttet den medisinske behandlingen som vi medic'er ga.
                Det stemme, men regelverket seie at legen skal vere i stab og i ein del situasjonar så kreve politiet at ein skal følgje regelverket. Men dei aller fleste legar gir f** og behandlar pasientar.

                Sent from my GT-P7500 using Tapatalk 2

                Kommentér


                • #9
                  Deler av samme uttalelse fra NPF i dagbladet. Også med sidekommentar fra klinikkdirektøren for Prehosp-tjenester i Vestre Viken.
                  http://www.dagbladet.no/2012/08/28/n...ivik/23149965/
                  What happens in the garage, stays in the garage

                  Kommentér


                  • #10
                    Krysspostet fra tråden om felles nødnummer. Kanskje hadde felles operasjonssentraler for blålysetatene ført til at de helsevesenet kunne løftet politiet opp til sitt nivå, og sørget for at hele operasjonen ble mer effektiv?


                    For øvrig stiller jeg meg bak denne vurderingen:
                    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
                    112 er EU-standard, 911 er standard i USA og Canada. I Norge kommer du til 70 forskjellige steder hvis du ringer 110, 112, eller 113, allle med forskjellig standard og forskjellig kompetanse (hvorr Politiet på 112 har det dårligste systemet, utenom i Oslo kommer du direkte til lokalt politidistrikts operasjonssentral, der det i miondre politidistrikter er en peron på vakt som blir overbelastet straks det skjer en større sak). I Danmark er det ett nummer, 112. Det finnes kun 8 forskjellige store felles regionale sentraler, felles for politi, brann og medisinsk nød, alle betjent med kompetanse på alle felter. Bortsett fra fagforeningsforhold (at vi skal ha folk ansett til dette på hvert nes for å besvare telefoner, av hensyn til de som sitter på 70 telefonsentraler, ikke av hensyn til de som er i nød) skjønner jeg ikke hvorfor Norge skal ha et helt annet system enn andre land. Vi er ikke så annerledes. Dessuten, folk fra alle andre land i Europa kan ett nummer, 112. Ringer du det i Norge kommer du til den dårligst betjente sentralen med lengst gjennomsnittelig ventetid, politiets. Vi må ha et lite antall 112-sentraler i Norge, bemannet døgnet rundt med topp kompetanse i 1) medisinsk hjelp, 2) politi og 3) brann og redning. Hvorfor vi skal ha 70 forskjellige bemannede sentraler mens Danmark har 8 (hvorav den i København tar ca. halvparten av alle nødtelefoner i landet) skjønner jeg ikke. Et felles telefonnummer må jo bety veldig mye bedre bemanning på hver sentral, med folk fra lle tree "blålysetater".
                    Som hvlt også er inne på i et senere innlegg finnes det en del vikarierende argumenter fra helsepersonellet når det gjelder at enkelte opplysninger om helse kan være taushetsbelagt, og at det derfor bare er de som kan håndtere dem. Løses enkelt ved å pålegge alle ved en felles operasjonssentral taushetsplikt, som hvlt også påpeker.

                    Et begrenset antall (f eks <20) slike felles operasjonssentraler vil kunne håndtere alt innen brann, sykdom, skade, ran, drap etc., og kombinert med et Politiets Operative Hovedkvarter for å ta seg av de virkelige store sakene vil man også kunne håndtere en ny 22 juli.
                    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                    Kommentér


                    • #11
                      Danmark skal nå redusere fra 8 til 3 nødsentraler som mottar telefoner på 112, de tre skal styre alle ambulanse- brann- og politiutrykninger i Danmark. Allerede i dag tar en sentral (København) halvparten av alle nødsamtaler i Danmark.

                      Finland har i dag 15 nødsentraler og planlegger å redusere det til 6.
                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                      Kommentér


                      • #12
                        Jeg vet at litt av motstanden mot sentralisering av amksentraler ute i distrikene bunner i at man frykter at lokalkompetanse går tapt i form av lokalkjennskap(hvor mye den er til stede er en annen side av saken), samt at gps ofte kan være misvisende i rurale strøk. Kartbøker kan vel kompensere, men jeg vet ikke. Har ikke helt tatt stilling til saken.
                        One of the universal rules of happiness is: always be wary of any helpful item that weighs less than its operating manual. -- (Terry Pratchett, Jingo)

                        Kommentér


                        • #13
                          Å samanlikne Danmark og Norge er som å samanlikne eple og banan. Danmark får plass innan for mange av dei norske fylka og det å komme seg frå A til B er stort sett rett fram. Slik er det ikkje mange plassar i Norge. Ein skal kanskje over med både ei og to ferje for å komme fram og det er ikkje heilt lett å korrigere viss ein ikkje er lokalkjent. Dette med lokalkjennskap er vanskeleg nok når ein har eit fylkje å forhalde seg til, men enda verre når ein har fleire.
                          Når det gjeld samanslåing av brann,helse og politi, kven vil du snakke med når ungen din ikkje får puste, ein politimann som kan førstehjelp, eller ein sjukepleiar som kan det?

                          Kommentér


                          • #14
                            Minner om at geografisk sett er vi faktisk veldig annerledes enn de fleste andre land.

                            Skjønner virkelig ikke behovet for å fjerne så mange sentraler når det som egentlig trengs er muligheten til å digitalt lenke dem sammen ved kriser, sånn at nabosentraler blir koblet på først for å minimere ulempen med geografisk kjennskap.

                            Er heller ikke fan av et samlet nødnummer.
                            Last edited by Navytimes; DTG 310226A Aug 12, .

                            Kommentér


                            • #15
                              Hva er bakgrunnen til de som sitter ved hhv AMK, 112 og Brann?

                              Jeg er tilhenger av færre, godt bemannede sentraler, og ser ikke helt problemstillingen med at en politimann skal kunne måtte gi førstehjelpsråd.....? Hvis sentralen har lege på vakt, så burde telefonoperatøren forhøre seg med legen i så fall. Eller sykepleier, hvis det er tilgjengelig. Må operatøren ved sentralen være fagperson?

                              Kan ikke operasjonssentralene være uavhengig lensmannskontor, politistasjoner, ambulansevakt/legevakt? Gode IKT systemer burde være i stand til å koordinere innsats.

                              Kommentér


                              • #16
                                I politiet er det pr i dag ops som leder operasjoner ute, med en OL operasjonsleder, så det krever jo politifaglig bakgrunn, samt god kjennskap til hvordan patruljene løser oppdrag, de er jo ofte orakel for de som er ute. Må kanskje litt nytenkning til ved felles sentaler.
                                "saaatan din lille heltjævel, du berga dæ faen mæ den hær gangen å!"

                                Kommentér


                                • #17
                                  Opprinnelig skrevet av AGR416 Vis post
                                  Hva er bakgrunnen til de som sitter ved hhv AMK, 112 og Brann?

                                  Jeg er tilhenger av færre, godt bemannede sentraler, og ser ikke helt problemstillingen med at en politimann skal kunne måtte gi førstehjelpsråd.....? Hvis sentralen har lege på vakt, så burde telefonoperatøren forhøre seg med legen i så fall. Eller sykepleier, hvis det er tilgjengelig. Må operatøren ved sentralen være fagperson?

                                  Kan ikke operasjonssentralene være uavhengig lensmannskontor, politistasjoner, ambulansevakt/legevakt? Gode IKT systemer burde være i stand til å koordinere innsats.
                                  På ein AMK sentral er det sjukepleiarar med spesial opplæring som bemannar. I tillegg kan det vere ambulansearbeidarar som då vil fungere som koordinator som tar seg av kontakten med ambulansen. Ein politimann kan sjølvsagt gi førstehjelp råd, men kan han nok til å kunne gi råd i alle tilfelle? Skal han rådspørre ein lege må den legen vere i sentralen. Og det trur eg ikkje kjem til å skje at ein kan ha så mange legar knytta til ein sentral slik at det er ein lege der til ein kvar tid.
                                  Fordelen med fagpersonell på ein amk sentral er at dei kan faget, dei veit kva for spørsmål dei skal stille og dei kan gi råd om kva du skal gjere. Hadde det vore slik at ambulansen er berre eit par minutt vekke så kunne kven som helst gjort jobben, men i Norge er det dessverre slik at mange plassar må du vente lenge på ein ambulanse og då kan det vere ein fordel med nokon som kan geleide ein i kva ein skal gjere.
                                  Dette med å tolke svar og stille dei rette spørsmåla er ikkje noko som er enkelt med fagutdanning, og utan fagutdanning så er det nesten umulig.

                                  Kommentér


                                  • #18
                                    Selv om det er felles sentral går det jo å sette om krav at det alltid skal være fagpersoner tilsted fra brann, helse og politi.
                                    "saaatan din lille heltjævel, du berga dæ faen mæ den hær gangen å!"

                                    Kommentér


                                    • #19
                                      Det er jo nettopp det som er poenget med felles sentraler, det skal være tilgjengelig fagpersoner fra de forskjellige etater. Med færre og større sentraler vil man også kunne ha både ambulansearbeider, sykepleier og lege tilstede i sentralen, i tillegg til fagpersoner innen politi og brann/redning. Det er ikke slik at en tilfeldig politimann vil begynne å gi medisinske råd til innringere - han gir røret til spesialisten som sitter rett bak.
                                      Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                      Kommentér


                                      • #20
                                        Han gir vel ikke røret ;-) han setter over.... Sorry klarte ikke dy meg :-(
                                        "saaatan din lille heltjævel, du berga dæ faen mæ den hær gangen å!"

                                        Kommentér


                                        • #21
                                          Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
                                          Det er jo nettopp det som er poenget med felles sentraler, det skal være tilgjengelig fagpersoner fra de forskjellige etater. Med færre og større sentraler vil man også kunne ha både ambulansearbeider, sykepleier og lege tilstede i sentralen, i tillegg til fagpersoner innen politi og brann/redning. Det er ikke slik at en tilfeldig politimann vil begynne å gi medisinske råd til innringere - han gir røret til spesialisten som sitter rett bak.
                                          Er det ikkje meir effektivt då å ringe 113 så kjem ein direkte til sjukepleiaren?

                                          Kommentér


                                          • #22
                                            Effektivt for hvem?

                                            Kommentér


                                            • #23
                                              Opprinnelig skrevet av AGR416 Vis post
                                              Effektivt for hvem?
                                              Dei som skal ha hjelp.

                                              Kommentér


                                              • #24
                                                Må være uenig med flere vedrørende behov av mediniskt kompetanse i stab ved en katastrofe. Ved en katastrofesituasjon er det for meg en selfølge at man har en adekvat stab med relevant kompetanse i de viktigeste fagområdene. Staben er det viktigeste, en lege til eller fra som er bundet opp med prehospital behandling vil ikke gjøre den store forskjellen. Leger kan ikke trylle, en turniket satt av en politi man er like god som en som er satt av en lege. En katastrofesituasjon kan involvere mange hundre skadde, og komplekse dynamiske helsetrussler (brann, røyk, forurensing, kylde med mer). Hvordan og til hva skal vi bruke våre begrensede ressurser, over tid på et muligt stort geografiskt område. Dette er det som staben må kunne svare på. En katastrofe er noe helt annet enn vanlig drift. Det som kan løses i vanlig drift er ikke en katastrofe.
                                                Minsk, det nye Utopia

                                                Kommentér


                                                • #25
                                                  Men det er viktig å få revidert Redningshåndboken slik at slike ting blir beskrevet. Det som er naturlig og innlysende for noen er ikke likke innlysende for de som kun tar ting bokstavelig..

                                                  Redningshåndboken bryter totalt med likhets- og nærhetsprinsippet som ellers er førende i alt beredskapsarbeid, og fungerer derfor ikke i det daglige.
                                                  What happens in the garage, stays in the garage

                                                  Kommentér


                                                  • #26
                                                    Jeg legger denne her jeg: http://www.aftenposten.no/meninger/k...t-7007046.html

                                                    Min siste helgevakt

                                                    Oslo universitetssykehus. Det er påfallende at alt som gikk knirkefritt etter udådene 22. juli, butter så veldig til daglig. For hva er det egentlig som er annerledes?
                                                    One of the universal rules of happiness is: always be wary of any helpful item that weighs less than its operating manual. -- (Terry Pratchett, Jingo)

                                                    Kommentér


                                                    • #27
                                                      I kapittel 8 i terrormeldingen står det en god del om hvordan man tenker seg å håndtere en situasjon etter at den først har oppstått. Både politi, forsvar, sivilforsvar og helsemyndighetene, fylkesmenn osv får sine roller beskrevet. Jeg bet meg merke i følgende positive formulering:
                                                      Sivilforsvaret og Politireserven kan brukes ved hendelser som er så store at de overstiger politiets eller de øvrige nød- og redningsetatenes kapasitet. Det kan også Heimevernet, jf. nærmere omtale av Forsvarets bistandsressurser under kapittel 8.11.

                                                      De tre forsterkningsressursene har ulik rolle i væpnet konflikt, der Heimevernet – som en del av Forsvaret i folkerettslig forstand – er stridende, mens sivilforsvar og politireserven er sivile. Dette skal imidlertid ikke stå i veien for et tettere samarbeid om krisehåndtering i fredstid.
                                                      http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/...html?id=718314
                                                      Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                                      Kommentér

                                                      Annonse i emne

                                                      Collapse

                                                      Donasjoner

                                                      Collapse
                                                      Working...
                                                      X