Milrab - gears you there

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

22 juli konsekvens, burde Jens Stoltenberg gå av som statsminister?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • #31
    Aftenposten.no
    Kronikk av Tor Bomann-Larsen, forfatter

    Et historisk ansvar

    Johan Nygaardsvold og Jens Stoltenberg er de to norske regjeringssjefer som ikke maktet å gi sitt folk beskyttelse da ulykken var ute.
    DYT-DYYYYYT-DYT

    Kommentér


    • #32
      Kronikken over fikk meg til å tenke på noe jeg har skrevet tidligere, men ikke lagt ut:

      Dessverre så er det en god stund til neste valg og vi har en fleretallsregjeringen, så en ny statsminister vil fort være Støre og han er vel mindre egnet enn Stoltenberg. Derfor er det med bitter smak i munnen jeg mener at Stoltenberg bør bli sittende. Hvis jeg husker riktig så gikk Nygaardsvold til fordel for en samlingsregjering, men det kommer ikke til å skje her, selv om de gjennom sine unnlatelser begge har tilrettelagt for det som skjedde.

      Jeg var rasende den 22/7, men kanskje litt rart å si det så var jeg mest rasende over at det smalt en bilbombe på det mest åpenbare stedet i Norge, som vil med letthet burde ha forhindret. Utøya er noe annet, selv om massakren helst burde ha vært forhindret/stoppet tidligere.

      Men, når vi gjør statsministre av slike som Stoltenberg og Nygaardsvold så fortjener ikke vi, nasjonen Norge, bedre enn 9. april/Grubbegata. Skjønt han var motvillig så bør det til Nygaardsvolds forsvar sies at det ville ha vært nødvendig med svært tunge løft i en vanskelig tid for å kunne komme med et "seriøst/godt" forsvar til noe som lignet 9. april. Noe tilsvarende kan ikke sies til Stoltenbergs forsvar.
      DYT-DYYYYYT-DYT

      Kommentér


      • #33
        Opprinnelig skrevet av PF Vis post
        "Apolitiske"
        ...i den forstand at de er ansatte og ikke innvalgte ?
        Shaking the ground with the force of a thousand guns

        Kommentér


        • #34
          Opprinnelig skrevet av Vannglass Vis post

          Dessverre så er det en god stund til neste valg og vi har en fleretallsregjeringen, så en ny statsminister vil fort være Støre og han er vel mindre egnet enn Stoltenberg. Derfor er det med bitter smak i munnen jeg mener at Stoltenberg bør bli sittende.
          Er Støre mindre egnet enn Stoltenberg? Gamle Stoltenberg gikk jo ut i media å påstod at Jens var konfliktsky samt at det var en god egenskap??? Tror ikke Støre er så opptatt av hva andre sunes om han slik som Jens, han er vel kanskje en av de få i AP som tør si meninga si og som ikke er redd for å ta en konflikt. Hvis det viser seg at AP skulle vinne valget så er kanskje Støre en bedre kandidat enn Jens? Pest eller kolera??

          Kan vanskelig se at AP har noen andre statsministerkandidater.
          "saaatan din lille heltjævel, du berga dæ faen mæ den hær gangen å!"

          Kommentér


          • #35
            Jeg var ikke klar over det Stoltenberg sr. hadde sagt det om junior, men jeg er enig i at han er konfliktsky.

            Vi husker Støre fra elektronsaken (tomme trusler og "stopp eller så sier jeg stopp igjen!"), karikaturstriden (beklager i realiteten at vi har ytringsfrihet i et intervju på fransk med Al Jazeera), plyndringen av ambassaden i Damaskus og erstatningsoppgjøret etter plyndringen av ambassaden i Damaskus.

            Jeg er fullt klar over at Norge er et lite land og konsekvensene det. Men, overstående er blandt grunnene til at jeg tror at Støre vil være en verre statsminister enn Stoltenberg jr., til tross for at Støre ikke var militærnekter. Ap har nok ingen andre s.m.kandidater og men kan ikke se noen svært godt egnede på høyresiden heller.
            Last edited by Vannglass; DTG 211321A Aug 12, .
            DYT-DYYYYYT-DYT

            Kommentér


            • #36
              Var Jens Stoltenberg militærnekter? Mener han var på BK i fgtj.
              "saaatan din lille heltjævel, du berga dæ faen mæ den hær gangen å!"

              Kommentér


              • #37
                Stoltenberg hadde vel militærtjeneste i Bodø, med Kurt oddekalv som Korporal over seg.

                Støre er derimot fenrik, i følge stortinget.no.
                Fenrik i Kgl. Norske marine 1980-1981
                One of the universal rules of happiness is: always be wary of any helpful item that weighs less than its operating manual. -- (Terry Pratchett, Jingo)

                Kommentér


                • #38
                  Og i andre kronikker:
                  http://www.dagbladet.no/2012/08/21/k...juli/23049354/

                  Jens - en sann leder

                  Jeg hadde likt å vite om kritikerne selv klarer å forutse alle negative hendelser som kan komme til å inntreffe.
                  One of the universal rules of happiness is: always be wary of any helpful item that weighs less than its operating manual. -- (Terry Pratchett, Jingo)

                  Kommentér


                  • #39
                    Jonas Gahr Støre gikk Sjøkrigsskolen, Operativ linje, Marine-avdeling nr. 3, kjent som OMA III, direkte etter VGS.

                    Inntil 1985 klarte Sjøforsvaret i stor grad å sabotere de politiske pålegg om enhetsbefal. Dvs. de opererte med offiserer (utdannet ved Sjøkrigsskolen) og bransjebefal (spesialistbefal utdannet ved Sjømilitære Korps). I tillegg til utdannelsen av yrkesoffiserer hadde Sjøkrigsskolen inntil 1985 linjer for å utdanne reserveoffiserer til Sjøforsvarets mobiliseringsoppsettinger. De het OMA (Operativ linje, marine-avdeling) og OKA (Operativ linje, kystartilleriavdeling). OMA forsvant inn i Befalsskolen for Marinen da den ble opprettet i 1985. OMA og OKA hadde stor likhet med befalsskolene i andre forsvarsgrener, med ca. 1 år skole og ca. 1 år plikttjeneste (muligens opp til 1/2 år mer til sammen), men det var større krav til teoretisk bakgrunn (minst Examen artium) og man hoppet elegant over sersjant/kvartermester-nivået og ble straks fenrik når man begynte på plikttjenesten. OKA gikk delvis parallellt og sammen med Befalsskolen for Kystartilleriet, men mens de befalsskoleutdannede var kvartermestere under plikttjenesten, var de OKA-utdannede fenriker.

                    OMA var i tillegg delt i tre linjer. Jeg husker ikke hvem som var hvem av OMA I og OMA II, men i den ene var inntakskravet at man var enten sivilingeniør (fortrinnsvis fra det som i dag er linjen for marin teknikk ved NTNU) eller cand. real. (mastergrad i realfag), mens inntakskravet for den andre var at man hadde styrmannssertifikat i handelsflåten. For OMA III derimot, var kravet bare at man hadde (en god) examen artium med maks. matematikk. De fleste som gikk OMA III startet pliktåret som 3. offiser (navigasjonsoffiser) på MTB eller minesveiper, men kunne, i hvert fall på MTB, avansere til NK i løpet av pliktåret. Jeg har hørt at Gahr Støre gjorde det, var 3. offiser på en MTB første halvår, og deretter NK.

                    Edit: Gahr Støre gikk SKSK OMA III 1979-1980 og hadde plikttjeneste som fenrik 1980-1981.
                    Last edited by hvlt; DTG 211456A Aug 12, .
                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                    Kommentér


                    • #40
                      Og der fant jeg faktisk annonsering av OMA og OKA fra 1976, det året som var aktuelt for meg. Jeg var på nippet til å søke OMA III, men endte opp med ikke å gjøre det (og har angret det siden). OMA II (for sivilingeniører og cand. real.) gikk ikke det året.
                      Sjøkrigsskolen (SKSK)
                      Offisersutdanning i Sjøforsvaret
                      Sjøkrigsskolen utdanner i tillegg til yrkesoffiserer også utskrevne offiserer til Marinen og Kystartilleriet. Utdanningen er for ungdom med eksamen fra gymnas, 3-årig teknisk skole [det som i dag er bachelor i ingeniørfag] eller med styrmannseksamen.

                      OPERATIV LINJE/MARINEAVDELING I OMA I
                      Gir leder- og sjømilitær utdanning som kvalifiserer til tjeneste ombord i Sjøforsvarets fartøyer.

                      OPERATIV LINJE/MARINEAVDELING III OMA III
                      Gir i tillegg til den utdanning som er nevnt under OMA I også navigasjonsutdanning som kvalifiserer til tjeneste ombord i Sjøforsvarets fartøyer.

                      OPERATIV LINJE/KYSTARTILLERIAVDELING OKA
                      Gir leder- og militær utdanning som kvalifiserer til tjeneste ved Kystartilleriets avdelinger.

                      UTDANNINGSSTED
                      OMA I og OMA III: Sjøkrigsskolen, Bergen. OKA: Befalsskolen for Kystartilleriet ved Drøbak 8 1/2 måned. Sjøkrigsskolen 1 1/2 måned.

                      OPPTAKSKRAV
                      OMA I: Styrmannskeksamen 2. kl.
                      OMA III: Eksamen fra gymnas eller 3-årig teknisk skole
                      OKA: Eksamen fra gymnas eller 3-årig teknisk skole

                      VILKÅR: Samlet utdanning og tjeneste er 24 måneder (OMA I 22 måneder) inkludert førstegangstjeneste. Etter 12 måneder får elevene fenriks grad og lønn.
                      Ordningen ved OMA III og OKA gir mulighet for å søke innpass på operativ linje for yrkesoffiserer eller mulighet for å fortsette på kontraktsvilkår.

                      Søknadsfrist: 1. juli 1976. Opptak: 19. juli.
                      Det var altså denne OMA III Jonas Gahr Støre gikk tre år senere.
                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                      Kommentér

                      Annonse i emne

                      Collapse

                      Donasjoner

                      Collapse
                      Working...
                      X