Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Anders Behring Breivik

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Opprinnelig skrevet av isak Vis post
    Kan jo bli litt av en prestasjon å se på ti uker opptak som er 25 år gammel. Godt de ikke filmet Treholt/landsviker rettsaken.
    Det vart gjort lydopptak av rettssaka mot Arne Treholt. Kan bli litt av ein prestasjon å høyre gjennom alt det også, når dei opptaka vert frigjevne.

    Kommentér


    • Hvilke forhold bør Breivik ha i fengselet? Flere interessante innlegg etter han skal ha ønsket å ta statsvitenskap, blant annet dette:
      http://www.vg.no/nyheter/meninger/ar...artid=10105693
      Last edited by Herr Brun; DTG 011412 Aug 13, . Begrunnelse: Endret link fra ipadversjon til vanlig - ipad/mobil går automatisk
      Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

      Kommentér


      • Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
        Hvilke forhold bør Breivik ha i fengselet? Flere interessante innlegg etter han skal ha ønsket å ta statsvitenskap, blant annet dette:
        http://www.vg.no/nyheter/meninger/ar...artid=10105693
        Interessant var et interesant ordvalg. Den kronikken er så skivebom og inneholder så mye dumt at det er vanskelig å vite hvor man skal starte.
        Last edited by Herr Brun; DTG 011412 Aug 13, .
        Who needs 72 virgins? How about 72 slutty women who know what they are doing?

        Kommentér


        • Jeg støtter ikke den artikkelen, for å si det sånn, men han har trolig et poeng i at det innenfor gjeldende lover og regler, og gjeldende praksis i fengsler, sannsynligvis er rom for å forskjellsbehandle fanger ut fra forskjellige kriteria. Jeg antar f eks at to innsatte med samme dom, men i forskjellige fengsler, vil kunne ha noe forskjellige soningsbetingelser. Jeg antar også at enkelte goder, sannsynligvis inkludert muligheter for å studere, er noe som kan tildeles innsatte ut fra en vurdering som fengselsledelsen gjør i det enkelte tilfelle.

          Altså ikke tortur, men heller ikke gi ham alt han peker på.
          Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

          Kommentér


          • Opprinnelig skrevet av Herr Brun Vis post
            Interessant var et interesant ordvalg. Den kronikken er så skivebom og inneholder så mye dumt at det er vanskelig å vite hvor man skal starte.
            Synes ikke den var så ille. Meningene han gir uttrykk for i den artikkelen er ikke så helt langt unna mine egne. Synet han har på straff er også den uuttalte sannheten som "ingen" tør å gi uttrykk for, men som alle skjønner er sant: Det er og skal være et element av hevn i straff.
            Beidh a lá leo

            Kommentér


            • Jeg mener Jacobsen bommer sterkt på to ting:
              1:
              Jeg mener straffen må ligge helt i ytterkanten av det et sivilisert samfunn tillater seg, uten at det vipper over i tortur. Breivik bør hver eneste time, fysisk og psykisk, kjenne konsekvensene av det han har gjort. Klarer vi ikke å få til det, så er vi heller ikke noen rettsstat.
              Dette blir rett og slett for dumt, og det står i sammenheng med punkt
              2:
              Han mister helt av syne at Breivik har fått sin dom. Eventuell forskjellsbehandling mellom Breivik og andre fanger skal bestemmes av domstolen i dennes kjennelse. Det er ikke kriminalomsorgens oppgave å påføre "ekstrastraff" til de forbryterne "folket" mener bør straffes hardere enn andre. Dersom domstolen ikke har verktøyene til å skjelne mellom Breivik og "andre forbrytere" (jeg er heller ikke enig med Jacobsen i at det er noe skille mellom Breivik og andre mordere m.m., kun gradsforskjeller), så burde lovgiver ha tenkt på det før.
              Last edited by Herr Brun; DTG 011908 Aug 13, .
              Who needs 72 virgins? How about 72 slutty women who know what they are doing?

              Kommentér


              • Jeg er i prinsippet helt enig med ham i at ABB bør få kjenne på hva han har gjort så lenge han soner straffen.

                Når det gjelder forskjellsbehandling: Slik jeg leser ham, gir han bare uttrykk for at forbrytelsen hans skal være et relevant hensyn når fengselet vurderer hva ABB skal og ikke skal få lov til å gjøre i hverdagen. I den grad de reglene som gir fengselet adgang til å vurdere slike tiltak bygger på deres frie skjønn, er det vel nettopp fengselet - ikke domstolen - som skal ta de avgjørelsene. Og i de avgjørelsene er jeg helt enig med Jacobsen i at forbrytelsen bør kunne være et relevant moment, så langt reglene tillater det. Han er vel ganske tydelig på at han mener at dette skal skje nettopp innenfor de rammene regelverket trekker.

                Noe særlig detaljert inn i regelverket tror jeg ikke Jacobsen har gått, og det har jeg forsåvidt heller ikke gjort heller. Men jeg ser helt klart hvor Jacobsen kommer fra. Og jeg tror egentlig poenget hans er ment å være mer generelt enn denne studiesaken.
                Last edited by Bestefar; DTG 011436 Aug 13, .
                Beidh a lá leo

                Kommentér


                • Dette er for så vidt et interessant tema på generell basis, som kanskje fortjener en egen tråd, men siden det nå gjelder Breivik spesielt, kan vi jo inntil videre ta det her.

                  Altså, hvilke elementer er det som ligger i en straff, og hvilke rom for differensiering finnes (innenfor lovens rammer)?

                  Personlig mener jeg det minst er følgende, hvorav noen er mer fremtredende i offentlige debatter:
                  - Det individualpreventive - kjeltringen skal få et slikt ubehag at han ikke har lyst til å gjøre det igjen
                  - Det almenpreventive - også andre skal skjønne at dette ikke er smart å gjøre
                  - Rettferdig - både offeret og andre skal synes at straffen sto i forhold til forbrytelsen (dog ikke øye for øye, nødvendigvis)
                  - Nøytralisering - kjeltringen skal holdes borte fra samfunnet, slik at han ikke får mulighet til å finne på nye kjeltringstreker
                  - Hevn - mer følelsesmessig betonet enn de tre første elementene - slasken skal lide for det han har gjort
                  - Rehabilitering - kjeltringen skal komme på bedre tanker, og bli et bra samfunnsmenneske

                  Det virker på meg som om spesielt den siste står sterkere i Norge enn f eks i USA, og for mange forbrytere er sikkert ikke det så dumt. Om det har noen hensikt å prøve å rehabilitere Breivik er vel en annen sak.

                  Som Bestefar er inne på finnes det vel rom for skjønn for fengselsmyndighetene når det gjelder forholdene i soningen, og det er ikke noe galt i at man ser på forbrytelsen som er utført når disse vurderingene gjøres. Og disse vurderingene kan godt begrunnes i de seks punktene nevnt over. Det eneste punktet som kan tale mot å nekte ham utdannelse er det om rehabilitering.

                  Etter minstetiden på 10 år, og deretter inntil hvert femte år, skal man vurdere om han fortsatt skal holdes, og det er det retten som gjør. Den kan selvsagt velge å slippe ham fri, men inntil de gjør det er det fengselsmyndighetene som bestemmer hvordan han skal sone, innenfor hva fengselsloven sier.
                  Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                  Kommentér


                  • Dette er en kort oppsummering av straffens formål fra regjeringen (Prop 90 03/04 om ny straffelov): http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/...html?id=179391

                    Jeg mistenker vel at gjengjeldelsesaspektet kamufleres litt mer enn man gir uttrykk for, men det er faktisk med.
                    Beidh a lá leo

                    Kommentér


                    • Opprinnelig skrevet av Herr Brun Vis post
                      Han mister helt av syne at Breivik har fått sin dom. Eventuell forskjellsbehandling mellom Breivik og andre fanger skal bestemmes av domstolen i dennes kjennelse.
                      Dette er ganske fjernt fra hva som er praksis i dag. I realiteten er det i hvilken grad man er en sikkerhetsrisiko (og delvis rehabiliteringsmessige hensyn) som er styrende for hvilke aktiviteter man kan holde på med. Dette er forhold som ikke bestemmes i noen dom. For øvrig er det ganske snodig å skulle påpeke at en kanskje ti år gammel dom skal være styrende for forskjellsbehandling i dag, i og med at dommen rekker jo å bli ganske gammel...
                      Would you, Quintus? Would I?

                      Kommentér


                      • Opprinnelig skrevet av krikkert Vis post
                        Dette er ganske fjernt fra hva som er praksis i dag. I realiteten er det i hvilken grad man er en sikkerhetsrisiko (og delvis rehabiliteringsmessige hensyn) som er styrende for hvilke aktiviteter man kan holde på med. Dette er forhold som ikke bestemmes i noen dom. For øvrig er det ganske snodig å skulle påpeke at en kanskje ti år gammel dom skal være styrende for forskjellsbehandling i dag, i og med at dommen rekker jo å bli ganske gammel...
                        Det jeg vel egentlig mente var at forskjell i straffenivået skal bestemmes av domstolen, og ikke av fengselet. Som du sier: Sikkerhetsrisiko og rehabiliteringsmessige hensyn må styre hvordan straffen gjennomføres, ikke hva kriminalomsorgen synes om forbrytelsen. Det er ikke kriminalomsorgens jobb å straffe Breivik strengere eller mildere basert på hva kriminalomsorgen måtte mene om forbrytelsens grovhet.
                        Who needs 72 virgins? How about 72 slutty women who know what they are doing?

                        Kommentér


                        • Skal vi følge Kristin Halvorsen sin tankegang fullt om at ABB aldri kommer til å slippe ut, og at han derfor heller ikke skal få lov til å studere, er ikke det det samme som å si at fra et samfunnsøkonomisk perspektiv burde ABB vært avliva? Han er jo ikke lengre noe annet enn ei overkjørt katt som absolutt ingen liker, bortsett fra de som finner han interessant når det kommer til prinsipielle diskusjoner?

                          Kommentér


                          • Når mine forrige ord er sagt, jeg er fortsatt ikke overbevist om at han gjorde dette aleine. Finnes det rom for å stille seg selv spørsmålet om ABB er et utvalgt "offer" for andre ekstremister?

                            Kommentér


                            • Å sammenligne han med en katt som burde vært avlivet er å dra det litt langt.

                              Dog deler jeg nok sentimentet om at han ikke burde få en sjanse til, at han burde bli sperret inne resten av livet. Jeg kan vanskelig se at han skal kunne klare å bidra positivt til samfunnet.

                              Han har med klart overlegg og ondskap forspilt sin sjanse. Jeg har ingen empati med han eller hans situasjon, og mener at han ikke fortjener noen særlige løft i tilværelsen.
                              It's not about surviving, it's about winning.

                              Kommentér


                              • Opprinnelig skrevet av leserbrukernavn Vis post
                                Når mine forrige ord er sagt, jeg er fortsatt ikke overbevist om at han gjorde dette aleine. Finnes det rom for å stille seg selv spørsmålet om ABB er et utvalgt "offer" for andre ekstremister?
                                Ja, det finnes rom for å stille det spørsmålet. Du finner rommet på nyhetsspeilet.no...
                                Who needs 72 virgins? How about 72 slutty women who know what they are doing?

                                Kommentér


                                • Personlig hadde jeg nok ikke helt klart å mobilisere de helt store moralske motforestillingene mot å ta livet av ABB, men merk at det Jacobsen argumenterer for ikke er det samme som det Halvorsen snakker om. Han mener bare det skal være lov å ta hensyn til hva ABB har gjort når det skal foretas frie vurderinger om hva ABB skal og ikke skal få lov til mens han gjennomfører soningen.
                                  Beidh a lá leo

                                  Kommentér


                                  • Så ABB vil studere under de samme kulturmarxistene som han mener har skylda i alt? Sa noen ironi?
                                    Just when you'd think they were more malignant than ever Hell could be, they could occasionally show more grace than Heaven ever dreamed of. Often the same individual was involved. It was this freewill thing, of course. It was a bugger.

                                    Kommentér


                                    • Breivk kan slippe ut etter at straffen er sonet, avhengig av forvaringsvurdering. Han bør derfor settes i stand til å ta arbeid og generere inntekter til samfunnet gjennom skatt - og til egen overlevelse. Ellers må jo Ola skattebetaler betale for livsopphold. Utdannelse er som kjent bra, og hvis han kvalifiserer til studiet og det lar seg gjennomføre med en akseptabel kostnad og risiko så er jo det bra.

                                      Vi har ikke livstid. En kan gjerne mene noe om slike ting, men heldigvis beviste vår rettstat sin integritet under rettsaken mot ham. La oss opprettholde denne integriteten i soningen av straffen.
                                      "Gjør Ret, Frygt Intet"

                                      Kommentér


                                      • Jeg vil påstå at vi som samfunn har noen alvorlige feil hvis vi tillater at folk som ABB slipper ut av fengsel.

                                        Hvis slike handlinger kun resulterer i en "skrape" i lakken med litt forvaring, så er det en fallitterklæring mot rettferdighet.
                                        It's not about surviving, it's about winning.

                                        Kommentér


                                        • 30 år i forvaring er verken "litt" eller "kun en skrape i lakken", og etter 30 år kanhan fortsatt ha noen tiår igjen før han tar kvelden på cella.
                                          Who needs 72 virgins? How about 72 slutty women who know what they are doing?

                                          Kommentér


                                          • Ingenting er vel bedre og mer samfunnsnyttig enn ABB med universitetsutdannelse, arbeidsgiverne vil vel stå i kø for å få ansatt ham, tenker jeg.

                                            Skjønt, om det mot formodning skulle vise seg at ingen er interessert i å slippe massemorderen inn i sin organisasjon vil det vel ropes opp om urettferdighet ved at han "diskrimineres" pga forbrytelsen, tenker jeg. Når han først slipper ut må han jo behandles på lik linje med alle andre, må vite. Da har vi ihvertfall 10 år på oss på å gjennomgå lovverket for å sikre at vi har tilstrekkelig hjemmel til å tvinge noen til å ansette ham, slik at samfunnet kan nyttiggjøre seg av ham.

                                            Et rettssystem som slipper ut den slags forbrytere i live er i mine øyne et ufullstendig strafferettssystem.
                                            Last edited by Bestefar; DTG 021345 Aug 13, .
                                            Beidh a lá leo

                                            Kommentér


                                            • Mindre enn 1 år pr drapsoffer er kanskje mer enn en skrape i lakken, men det er ikke all verden heller.
                                              Følg på, jeg er like bak!

                                              Kommentér


                                              • Opprinnelig skrevet av Herr Brun Vis post
                                                30 år i forvaring er verken "litt" eller "kun en skrape i lakken", og etter 30 år kanhan fortsatt ha noen tiår igjen før han tar kvelden på cella.
                                                30 år? Han fikk da 21 års forvaring, med en minstetid på 10 år. Dvs at han etter 10 år teoretisk sett kan slippes fri. Veldig teoretisk, ja, men om den endelige tiden i fengselet blir 10, 20, 30, 50 eller livstid er det ingen som vet.
                                                Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                                Kommentér


                                                • Jeg våger den påstanden at dersom norsk straffelovgivning hadde en hjemmel som tillot reell livstidsstraff, så hadde ABB aldri blitt idømt forvaring.
                                                  Beidh a lá leo

                                                  Kommentér


                                                  • Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
                                                    30 år? Han fikk da 21 års forvaring, med en minstetid på 10 år. Dvs at han etter 10 år teoretisk sett kan slippes fri. Veldig teoretisk, ja, men om den endelige tiden i fengselet blir 10, 20, 30, 50 eller livstid er det ingen som vet.
                                                    Og jeg kan være enig i at dersom ABB slipper ut etter bare 10 år, så er det en fallitterklæring for vårt straffesystem. Dersom han faktisk blir sittende betydelig lengre enn 10 år (for eksempel 30 - det var bare ment som et eksempel), men likevel slipper ut en dag, så er jeg ikke nødvendigvis like enig. Jeg synes ikke alt annet enn at svinet dør på cella er en fallitterklæring.
                                                    Who needs 72 virgins? How about 72 slutty women who know what they are doing?

                                                    Kommentér


                                                    • For å supplere mitt eget tidligere innlegg litt, her er et utdrag fra dommen om forvaring:
                                                      Ved soning av 21 års fengselsstraff uten prøveløslatelse vil tiltalte være 53 år på løslatelsestidspunktet. Selv om 21 år er en svært lang straff, finner retten det usannsynlig at tidsaspektet i seg selv vil redusere gjentakelsesfaren. På løslatelsestidspunktet vil demokratiet som tiltalte ønsker å avskaffe, fortsatt bestå. Norge vil fortsatt ha innbyggere med forskjellig etnisk bakgrunn, forskjellig kultur og forskjellig religion. Tiltalte ga i retten uttrykk for at han vil fortsette sin politiske kamp bak murene. Etter endt soning vil tiltalte etter all sannsynlighet fortsatt ha vilje og evne til å utføre mange og svært brutale drap. De sakkyndige Aspaas og Tørrissen, som mener tiltalte lider av personlighetsforstyrrelser, skriver på side 309 i sin erklæring at « [d]en type personlighetspatologi som er påvist er lite tilgjengelig for terapi. Faktorer som forverrer prognosen for vold, vil være nær kontakt med miljøer som anerkjenner og støtter observandens politiske ideologi og syn på politisk vold ». Slik retten ser det, må tilsvarende prognose legges til grunn selv om tiltaltes personlighet ikke skulle fylle de diagnostiske grunnkriteriene for personlighetsforstyrrelser, men snarere være utslag av avvikende personlighetstrekk. Dette innebærer at tiltalte også etter soning av 21 års fengselsstraff vil være en svært farlig mann. Retten mener på denne bakgrunn at vilkårene for å idømme forvaring er til stede, og mener derfor at forvaring bør idømmes.
                                                      Det er litt interessant at man i det minste er inne på tanken om hvilken sannsynlighet det vil være for løslatelse om 21 år, et betydelig tidsrom hvor mye kan skje også med huet til ABB. Det står naturligvis ikke direkte "ikke slipp denne mannen ut igjen!", men man skal ikke være veldig fantasifull for å lese det mellom linjene. Poenget her er ikke hvilken virkning det vil ha, men hvilke tanker dommeren har gjort seg om dette - mer spesifikt hvorvidt ihvertfall deler av dommerens tankesett har vært at "denne mannen fortjener mye mer enn 21 år i fengsel". I så fall er den norske straffeloven for veik og stusselig til å håndtere den slags forbrytelser.
                                                      Last edited by Bestefar; DTG 021504 Aug 13, .
                                                      Beidh a lá leo

                                                      Kommentér


                                                      • I dommen heter det at sannsynligheten for at ABB gjennomfører nye alvorlige forbrytelser er stor. Om jeg husker rett er det også en passus hvor det sannsynliggjøres at ABB vil beholde sin ideologi som rettferdiggjør bruk av ekstrem vold, resten av sin levetid.

                                                        Jeg er på linje med Herr Brun. Kriminalomsorgen står for den praktiske gjennomføringen av straffen, herunder sikkerhetstiltak. ABB sitter isolert. Det er ikke noe han er dømt til, men et resultat av sikkerhetsvurderingen basert på dommen. Vurderingen vil muligens endres over tid.

                                                        Artikkelen har etter mitt syn både positive og negative sider. Det mest positive er at den drøfter en allmenn følelse som mange sitter med. På den andre siden er det svært negativt at forfatteren ikke evner eller ønsker, å sette følelsene inn i et klarere, prinsipielt perspektiv.

                                                        Hvis vi som samfunn ikke holder rettsprinippene inntakt når de utsettes for følelsemessig press, er vi ille ute som rettssamfunn.

                                                        Teksten som Bestefar lenket til over er utmerket når det gjelder både behandling av hevn og allmenne rettferdighetsperspektiv og prinsipper. Personlig finner jeg imidlertid ingen dekning for hans mistanke om at teksten kamuflerer gjengjeldelsesaspektet.

                                                        Det er også helt unødvendig siden det er en selvfølge at straff inneholder et gjengjeldelsesperspektiv. I norsk rettslære benyttes ordet straff konsekvent. Det er vel ingen som mener at den viktigste betydningen av ordet er rehabilitering?

                                                        I norsk kriminalomsorg har man tilstrebet aktivitet og mulighet for utvikling for de innsatte. Jeg tror de fleste er enige i at det er en fordel om flest mulig av de som begår kriminelle handlinger når et mentalt nivå hvor de kan komme til andre løsninger i sitt liv.
                                                        Alle er like for loven og skal straffes etter de samme prinsipper. At staten skal påføre mer lidelse til enkelte fanger enn andre som er dømt til samme straff, strider etter mitt syn mot viktige prinsipper. Derfor skal selvfølgelig også ABB ha mulighet for å studere. Så får man gjøre sikkerhets og risikovurderinger ihht dommen. Den sier svært klart at det er betydelig gjentagelsesfare og at ABB sannsynligvis aldri vil endre sitt standpunkt om å benytte ekstrem vold for å oppnå sine mål. Restriksjonene for ABBs studiemuligheter vil mao bli betydelige. Sannsynligvis vil han bare få mulighet til å levere oppgaver og ta eksamen.

                                                        En liten avsporing om straff til slutt. Svenske Annika Östberg har sonet 28 år amerikansk fengsel for delaktighet i to mord. Hun har bla vært sommerprater i svensk radio.

                                                        http://sverigesradio.se/sida/avsnitt...programid=2071

                                                        Programmet er en reflektert, nesten poetisk formidling av hennes dramatiske og traurige erfaring. Det favner vidt, men berører også dreiningen mot et forsterket straffeperspektiv gjennom den lange soningen. Uten sammenlikning forøvrig, fikk jeg visse assosiasjoner til Imre Kertesz bok, Mannen uten skjebne. Den tittelen passer kanskje bra på framtidsutsiktene til ABB også.
                                                        Og godt er nå det.

                                                        Kommentér


                                                        • Proposisjonen er nok utforma i regi av jurister, og det er en yrkesgruppe som vet å veie sine ord. Vi er her i en verden hvor ”ikke ubetydelig” er ment å bety noe annet enn ”betydelig”, så nyanser i ordvalg kan ha ganske så mye å si.

                                                          Det det aktuelle punktet nevner om gjengjeldelsessynspunktet er at det ”til en viss grad anerkjennes” som formål i straffelovgivningen. Men da nærmest i en mer indirekte rolle – for å forebygge det man kaller ”sosial uro” hos andre enn lovbryteren selv.

                                                          Sett i lys av hvor nøye jurister pleier å vekte sine ord i disse sammenhengene, er det ganske klart at meningsinnholdet i det punktet blir et ganske annet dersom man istedet for å skrive at formålet ”i en viss grad anerkjennes” skriver at det er en ”selvfølgelig del av formålet”.

                                                          Da er det litt spesielt å både påstå at gjengjeldelse ER en ”selvfølgelig del” av formålet OG at dette ikke er underformulert i uttalelser som bygger på at det bare ”til en viss grad anerkjennes", og at selv om dette formålet gjelder i "ikke liten utstrekning" er det sentrale likevel samfunnsregulering. Spesielt med tanke på at det ikke er spesielt lenge siden det faktisk VAR en god del som mente at gjengjeldelsesperspektivet nærmest overhodet ikke hadde noe i strafferetten å gjøre (ihvertfall ikke som mer enn noe helt underordnet) – det er bla det artikkelforfatteren sikter til når han skiller mellom relative og absolutte strafferettsteorier. Å hevde at et gjengjeldelsesperspektiv nærmest følger automatisk av definisjonen "straff" vitner altså om et enda mindre nyansert bilde på strafferettsutviklingen enn det Jacobsen gir uttrykk for. Han er nemlig inne på en diskusjon som tidligere har gått mellom ulike strafferettsteoretikere om nettopp det Takkatt mener er så selvsagt at det ikke trenger å nevnes...
                                                          Dersom man tror at definisjonen av straff i seg selv utelukker et syn hvor preventive hensyn er fullstendig overordnet gjengjeldelse har man nok gått glipp av dette.

                                                          For min del er vel grunnlaget for mistanken knyttet mest til at når det kreves økninger i straffenivået, så tror jeg stortingsrepresentanter kan være mer motivert av at tanker om at "forbrytelser skal svi" enn det den indirekte rollen proposisjonen plasserer hensynet i tilsier. Det ligger vel nettopp i dette at man ikke finner dekning for dette i proposisjonen - den må hentes annetstedsfra. Ellers kan jo problemer med å finne dekning skyldes mange andre forhold. Et råd kan jo være å sjekke antenner.

                                                          Til slutt: Det er nesten litt påfallende at det til stadighet snakkes om rettsstatens integritet og ivaretagelse av rettsprinsipper med tanke på at det ikke er noen, hverken Jacobsen eller noen av brukerne de siste dagene, som har tatt til orde for å fravike dem - det har kun blitt tatt til orde for å identifisere hvilke rammer de trekker, og operere innenfor dem.
                                                          Last edited by Bestefar; DTG 022031 Aug 13, .
                                                          Beidh a lá leo

                                                          Kommentér


                                                          • Jeg tror du må foreta minst én dypere kontemplasjon over språklige finurligheter Bestefar.
                                                            Stikkord er kontekst og konsekvens:

                                                            Opprinnelig skrevet av Proposisjon
                                                            6.3.4 Opprettholdelse av den sosiale ro
                                                            Handlinger som krenker private interesser, vil ofte skape en følelse av urett, frykt eller aggresjon hos den eller dem som direkte er rammet. Avhengig av lovbruddenes art og omfang kan liknende følelser oppstå i en videre krets, for eksempel nabolaget, byen eller hele befolkningen. At handlingene blir gjenstand for strafforfølgning, og at den eller de skyldige ilegges straff, har en viktig mentalhygienisk virkning.
                                                            Hos de fleste som er blitt utsatt for en direkte krenkelse mot person eller eiendeler, oppstår det et ønske om å ville ta igjen. Denne menneskelige reaksjon anerkjennes også i en viss grad i lovgivningen. Fra gjeldende straffelov har vi reglene om provokasjon som straffnedsettelsesgrunn ved legemskrenkelser (straffeloven § 228 tredje ledd), og den generelle bestemmelsen om nedsettelse av straffen på grunn av berettiget harme i straffeloven § 56 bokstav b, og som videreføres i lovutkastet § 80 bokstav e. Men også de som ikke direkte er rammet av handlingen, kan føle seg krenket fordi handlingen skaper angst for at de selv skal bli rammet. For samfunnet som helhet er det ikke gunstig at de som har vært utsatt for lovbrudd, går med en følelse av at krenkelsen burde vært gjengjeldt, eller at en videre krets av befolkningen på grunn av lovbruddene føler en fredsforstyrrende angst som de burde være beskyttet mot. Det kan bidra til mistenksomhet og til et mer lukket samfunn, og legge forholdene til rette for en uønsket og unyansert privat rettshåndhevelse. Uavhengig av om straff og strafforfølgning har noen preventiv virkning, kan straff derfor i ikke liten utstrekning være formålstjenlig fordi den viser krenkede at det blir reagert - og med tilstrekkelig styrke - mot lovbruddet. I den grad en videre krets har følt lovbruddet som en fredskrenkelse, kan straffen ha den sosiale funksjon at befolkningen føler seg trygg og beskyttet, og at «rettferdigheten har seiret».
                                                            Selv om kriminaliseringen og strafforfølgningen i eksemplene over kan sies å ha en forankring i gjengjeldelsen, har den likevel et fremadskuende formål: Den skal legge forholdene til rette for et samfunn preget av åpenhet og trygghet og fri fra unyansert og uønsket privat rettshåndheving.
                                                            Tre spørsmål:

                                                            1. Hva blir konsekvensen av å stryke ordene ”i en viss grad”?
                                                            2. Kan du finne et annet uttrykk som etter ditt syn ikke kamuflerer gjengjeldelsesaspektet, men likevel anskueliggjør befolkningens begrensninger til å foreta hevnaksjoner og privat rettshåndheving?
                                                            3. At staten forsøker å kamuflere et gjengjeldelsesaspekt er en såpass drøy påstand at den bør utdypes. Det ser jeg fram til.

                                                            Kommentér


                                                            • 1. Konsekvensen blir at uttrykket forsterkes. Å si at noe "anerkjennes" er ikke det samme som å si at noe "til en viss grad anerkjennes". Det er mulig at det gjør det i din verden, men dette er ikke din verden. Det er en grunn til at jeg innledet med å påpeke at vi nå er i en verden hvor uttrykk som "ikke ubetydelig" har en annen mening enn "betydelig".
                                                              2. Ja.
                                                              Opprinnelig skrevet av Bestefars versjon
                                                              Reaksjoner fra staten kan ha en nytteverdi ved å forhindre privat rettshåndhevelse og forebygge sosial uro. Men gjengjeldelsesaspektet har i strafferetten også en egenverdi, selv når gjengjeldelse ikke leder til andre konkrete virkninger enn at gjerningspersonen påføres et onde. Det gjør at dette hensynet også vektlegges når det er liten grunn til å tro at det er reell fare for privat rettshåndhevelse eller sosial uro. Gjengjeldelsesaspektet vil derfor ha en dominerende rolle i straffeutmålingen, hvor avgjørelsen i stor grad handler om hva som er et rimelig forhold mellom handling og straff. Begrunnelsen for straff er da først og fremst forankret i rettferdighetsbetraktninger. I denne betydningen vil hensynet også kunne være dominerende ved fastsettelse og økning av strafferammer
                                                              Dette er en tekst som i sterkere grad fokuserer på gjengjeldelse som formål bak straff enn det propen gjør. I min versjon begrunnes ikke gjengjeldelse med hvilke virkninger det vil ha på samfunnet - men rett og slett hva man mener gjerningspersonen fortjener av straff.
                                                              Vi kunne jo diskutert den nøyaktige utformingen av et slikt budskap og hvor stor forskjellen er over side opp og side ned. Men det har jeg ikke tenkt å gjøre. En av grunnene til det kommer i neste punkt, og bør være såpass tydelig at det er unødvendig å påpeke.

                                                              3. Dette har jeg utdypet, som sagt tror jeg at stortingspolitikere i større grad tenker på at forbrytelser skal svi uavhengig av andre virkninger enn det den propen gir uttrykk for. Jeg regner med at du skjønner at det ikke er de menneskene som har skrevet proposisjonen som vedtar straffenivåene?

                                                              Jeg tror feks ikke det ville forhindret straffeøkninger dersom man under debatten klarte å påvise at straffeøkning ikke ville ha nevneverdig preventiv virkning, eller hadde nevneverdig effekt på sosial uro. (Særlig tilfelle for mindre forbrytelser, hvor sosial uro neppe er noe problem fordi det sjelden blir mye dekning av det) I så fall blir straffen mer løsrevet fra preventive hensyn, og man ser mer på hvor mye straff handlingen fortjener. Eller for å sitere Ståle Eskeland, professor i strafferett, når han snakker om nyklassisimen:
                                                              Opprinnelig skrevet av Eskeland
                                                              [Nyklassisimen er] tanken om å løsrive straffen fra dens preventive virkninger og i stedet utmåle den i forhold til handlingens straffverdighet [...] Jeg tror det er riktig å si at straffutmålingen i praksis i ganske stor utstrekning beror på anvendelsen av det tankeskjema som ligger til grunn for nyklassisimen, selv om praksisen verken rettslig eller ideologisk er forankret der.
                                                              Og mer konkret om vår strafferett:
                                                              Opprinnelig skrevet av Eskeland
                                                              Vi lever i en tid hvor det fra mange hold kreves strengere straffer. Et slikt krav kan altså ikke begrunnes med at vi har empirisk grunnlag for å tro at økte straffer vil ha noen vesentlig individualpreventiv effekt, eller med at vi har kunnskap om de allmennpreventive effektene. Men kravet kan begrunnes ut fra et verdisyn: Det kan hevdes at det er rettferdig at straffenivået øker når kriminaliteten øker, selv om det ikke har vesentlig preventiv betydning. Og det kan hevdes at det er rettferdig at straffens størrelse står i et rimelig forhold til handlingens relative straffverdighet
                                                              Ståle Eskeland, "Strafferett", 2. utg.

                                                              Eskeland gir altså i sin bok uttrykk for at en nyttetenkning (altså hvilke virkninger straffen har) ikke nødvendigvis slår igjennom i norsk praktisk strafferett. Han mener altså at straffenivåene for flere forbrytelser bare kan forklares som hva vår kultur anser som et "rettferdig" forhold mellom handling og straff. Og han gir også klart uttrykk for at dette ikke gjenspeiles i den "offisielle" begrunnelsen for straff. Dette høres vel ikke helt ukjent ut?

                                                              Ellers er det ingenting å bli sjokkert av at noen hevder at det kan eksistere avvik mellom rettslige og reelle begrunnelser. Det er faktisk ikke helt uvanlig. Og det er som nevnt verdt å ha i mente at personene som skriver slike proper ikke er de samme personene som stemmer for eller imot strengere straffer når lover vedtas. På tide å justere gasp-o-meteret, kanskje.

                                                              Forøvrig tviler jeg på at det kommer noe fornuftig ut av denne diskusjonen, særlig i en tråd om ABB.
                                                              Last edited by Bestefar; DTG 031520 Aug 13, .
                                                              Beidh a lá leo

                                                              Kommentér

                                                              Donasjoner

                                                              Collapse
                                                              Working...
                                                              X