Velkommen til Milforum, stedet hvor du kan møte likesinnede til diskusjoner og informasjonsutveksling rundt det norske totalforsvaret. Dette dekker alle tema fra sikkerhets- og forsvarspolitikk, taktikk og stridsteknikk, rekruttering og utdanning, nyheter og analyser, informasjon om forsvar og samfunnssikkerhet, utstyr og materiell, aktuelle hendelser og militærhistorie, til politi, sivilforsvar og annen type beredskap. Forumet er åpent både for den erfarne som ønsker å spre kunnskapen sin, den som er nysgjerrig etter å vite mer og den som bare ønsker å diskutere løst og fast.
Nye brukere! Post din første post på tråden NYE BRUKERE - POST HER! i subforumet "Kommentarer fra rekkene".
Registrer deg!
For å få adgang til flere deler av Milforum, må du registrere deg, noe som er en rask og enkel prosess.
Oppfordring: Ikke bruk mil.no eller annen identifiserbar epostadresse med fullt navn eller arbeidsgiver.
I Bn 3/Brig N trente vi i 1977 på helikoptertransport med Wessex-helikoptre fra det som nå heter Commando Helicopter Force (den gangen tilhørende Royal Navy, men til støtte for Royal Marines, Royal Marines hadde også egne lette helikoptre (Gazelle)).
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
https://www.forces.net/news/russia-w...t-brexit-bases
Gavin Williamson caused a stir in December when he suggested Britain could establish new military bases in the Caribbean and Far East as part of a bid to become a "true global player" after the UK leaves the EU.
Bra! I sytti og åttiårene var det massevis av dem som trente her i distriktet i Januar og Februar. De siste som var her noen år var vel Royal Artillery. Men da pga at Hjerkin fortsatt var skytefelt.
Og kan fortelle om potensiell god stemning ganske snart:
Denne uka skal vi etter planen sende ut to og to Apache-helikoptre for å trene på å finne stridsvogner. Her får vi hjelp av norske Leoparder. De skal samtidig lete etter oss. Vi lærer oss krigføring i kulde, mens de lærer seg hvordan de kan forsvare seg mot angrepshelikoptre.
I neste uke skal norske ildledere, såkalte JTAC (Joint Terminal Attack Controller) fra Artilleribataljonen hjelpe Apache-pilotene med å skyte med skarpt i skytefeltet på Setermoen.
On Jan. 31, 2019, the RAF launched the final operational sortie of the Tornado GR4. The aircraft (ZA601/066 and ZA542/035) took off from RAF Akrotiri in Cyprus and operated the final mission against Daesh in Syria and Iraq, marking the end of the types involvement in Operation Shader.
For the next couple of months, until Mar. 31, 2019, when the type will be eventually retired, the RAF Tornado GR4s will continue to fly training missions over the UK.
Siste reis for britiske Tornadoer.
Nå har de bare Typhoon som kampfly frem til F-35B er operativt.
Alt i alt så må Tornado ha vært en god investering for brukerne til bruk mot overflatemål.
Dette er fra facebooksiden til den Britiske Hæren.
Apache - Ex Clockwork video
Winter firepower.
The Apache attack helicopter, one of the most potent helicopters in the world, takes to the air during Exercise Clockwork at Bardufoss in Norway, operating in temperatures as low as -28°C.
Samtrening med Apache
For første gang har Hæren trent sammen med Apache kamphelikoptre i Nord-Norge. Artillerijegere fra Lokaliseringsbatteriet ledet de britiske pilotene fra 656 Squadron Army Air Corps inn på mål i Setermoen skytefelt.
[ATTACH]7086[/ATTACH]
The Royal Navy could possibly get a fleet of two new “Littoral Strike Ships” for operations close to the shore, UK defense secretary Gavin Williamson announced during a speech at the Royal United Services Institute for Defence and Security Studies on February 11.
Research into the feasibility of the new ships will be financed from a Transformation Fund which is designed to bring capabilities to the armed forces “as quickly as possible”.
Aircrew and engineers from 847 Naval Air Squadron have found a new friend in the deep freezer of the Arctic Circle after training with Apache attack helicopters.
Over the next few days we will start with live firing, tasking and working with the Norwegians on some exercises. We are all really looking forward to that.
Storbritannia bestiller fem E-7 kontroll- og varslingsfly for å erstatte E3D Sentry tidlig i 2020-åra. E-7 er basert på en Boeing 737 NG med en aktivt fasestyrt radar fra Northrop Grumman. Flyet er alt i bruk av Australia, Tyrkia og Sør-Korea.
Storbritannia velger Arrowhead 140-varianten fra Babcock som den nye Type 31 fregatt-klassen. Type 31 skal være en "low-end" fregatt til £250 millioner (eller ~2.766 milliarder NOK) per skrog som skal kunne gjøre de fleste oppgavene mens "high-end" Type 26 vil fokusere på hangarskipseskorte. Babcock's Arrowhead 140 er for øvrig basert på den danske Iver Huitfeldt-klassen.
Spennende dager i Royal Navy. I klassisk skotsk vær seilte HMS Prince of Wales i dag ut fra Rosyth for egen maskin, og for første gang på ti år har britene to hangarskip til sjøs. Hun er på vei for å begynne den første serien med sjøprøver, som er forespeilet å ta opptil åtte uker, før hun går inn til sin nye hjemmehavn i Portsmouth.
Søsteren HMS Queen Elizabeth er i disse dager i USA for "Westlant 19", hvor hun de neste to månedene skal trene med egne og amerikanske styrker. Hun seiler sammen med jageren HMS Dragon, fregatten HMS Northumberland og forsyningsskipet RFA Tideforce, og gruppen skal blant annet trene på krigsscenarier, bedrive komplekse flyoperasjoner og generelt gjenoppdage kunsten å bedrive hangarskipoperasjoner. 7 britiske og 4 amerikanske F-35 kommer ombord i begynnelsen av oktober, og er planlagt å operere fra skipet i fem uker før hun returnerer til hjemlige trakter medio november; tidsplanen tatt i betraktning er det derfor mye "buzz" rundt muligheten for at hun går inn til Portsmouth sammen med Prince of Wales.
Legg forøvrig merke til RFA Tideforce, hvis hakket mindre halvsøster er KNM Maud
"Whoever reads history with a mind free from prejudice cannot fail to arrive at a conviction that of all military virtues, energy in the conduct of operations has always contributed the most to the glory and success of arms"
Ny runde med skrytebilder, denne gangen i litt finere vær. Utenfor kysten av Skottland mottok HMS Prince of Wales trafikk for første gang, i form av et Merlin HM2 helikopter. Maskinen fullførte totalt seks landinger.
I tjeneste vil skipene normalt bære 13-14 Merlin, hvorav 9 er ubåtjegere og 4-5 er AEW-maskiner utstyrt med luftsøkeradar, men AEW-systemet er fleksibelt og kan relativt enkelt monteres/demonteres avhengig av behov og tilgjengelige maskiner. Skipene er også designet for å kunne bære hærens Apache og Chinook samt amerikanske Osprey ved behov, samt egne Wildcat HMA2, selv om sistnevnte er forbeholdt brukt ombord jagere og fregatter.
Det har også kommet nye skrytebilder fra Queen Elizabeth. Hun fikk i dag selskap av fregatten HMS Northumberland, som de siste to ukene har deltatt på øvelse Cutlass Fury utenfor kysten av Canada (sammen med bl.a. KNM Thor Heyerdahl). HMS Dragon skal etter planen forlate gruppen for å trene sammen med USS Dwight D Eisenhower og hennes Carrier Strike Group 10 de neste ukene, og returnerer når F-35-operasjonene begynner om en snau måned. QE har også hatt MV-22 fra US Navy på besøk, og disse har blant annet gjennomført flere landinger i mørke for å godkjenne flytypen for nattoperasjoner ombord
"Whoever reads history with a mind free from prejudice cannot fail to arrive at a conviction that of all military virtues, energy in the conduct of operations has always contributed the most to the glory and success of arms"
Utenfor kysten av South Carolina mottok i går (13. oktober) HMS Queen Elizabeth fire F-35 fra No. 17 og No. 617 Squadron, RAF, som med det er de første britiske F-35 som er ombord (de forrige var amerikanske fra USMC). Tre av flyene er operative maskiner fra 617 Squadron, og kom over til USA fra hjemmebasen RAF Marham for fem dager siden, mens den siste maskinen tilhører 17 Squadron, en felles RN/RAF-skvadron stasjonert på Edwards AFB og som bedriver testing og utvikling av flyet og dets systemer. I løpet av de neste dagene kommer også enda tre maskiner tilhørende 17 Squadron, samt fire amerikanske fra en USMC-skvadron, slik at det totalt blir 11 fly ombord fremover.
Testingen fremover skal blant annet inkludere de første toktene med skarp ammunisjon, herunder luft-til-luft og luft-til-bakke, og "surge operations" med mange maskiner i sving samtidig.
Klikk på bildene for større versjoner
Fotografene har merkelig nok vært veldig interesserte i å få med de britiske kjennetegnene på nærbildene....
HMS Dragon med sin særegne baugspryd
Legg merke til det prominente panoramavinduet på det aktre tårnet, som er skipets flykontrollsenter. Det fremre tårnet er kommandobroen, men begge tårnene kan ta over for hverandre ved behov
Men det er ikke bare pilotbriller, glinsende overkropper og volleyball det går i om dagen, da HMS Northumberland også har bedrevet trening innen sin mindre glamorøse primæroppgave; ubåtjakt. RFA Tideforce har simulert Queen Elizabeth, og Northumberland har trent på å beskytte henne fra en ikke-navngitt amerikansk Los Angeles-klasse ubåt, ved hjelp av bl.a. Merlin ASW-helikopter og slepesonar. Resultatet sies det selvsagt ingenting om, men i god diplomatisk stil skrytes det uhemmet av allierte treningsmotstandere
HMS Dragon trente for en tid med USS Dwight D. Eisenhower og hennes kampgruppe, som bl.a. inkluderte den nederlandske fregatten Zr.Ms. De Ruyter. Hovedfokus var luftvern, og spesielt hvordan de ganske forskjellige systemene på de amerikanske og europeiske fartøyene kan utfylle hverandre. Etter endt trening gikk hun inn til Charleston, South Carolina for landlov og "showing the flag" (noe som etter sigende var særdeles vellykket, da det var stor oppmerksomhet i amerikansk media rundt fartøyet)
Samtidig besøkte Queen Elizabeth Mayport, Florida for landlov og henting av utstyr i forkant av F-35-operasjonene. Det resulterte blant annet i dette fantastiske bildet
Til slutt en fascinerende infografikk som viser hvor store disse skipene faktisk er, og hvilken fantastisk kapasitetsøkning de utgjør sammenlignet med den foregående Invincible-klassen
"Whoever reads history with a mind free from prejudice cannot fail to arrive at a conviction that of all military virtues, energy in the conduct of operations has always contributed the most to the glory and success of arms"
Konge! Men for oss landkrabber, hva er signifikansen av at de amerikanske skipene har flystripa på skrå, mens den på de britiske er direkte i lengderetningen? Det siste fremstår unektelig som mer logisk.
Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.
Konge! Men for oss landkrabber, hva er signifikansen av at de amerikanske skipene har flystripa på skrå, mens den på de britiske er direkte i lengderetningen? Det siste fremstår unektelig som mer logisk.
Skrå landingsbane gjør det mulig å samtidig lande fly (på den skrå landingbanen) og sende opp fly fra katapultene i lengderetningen. Dette ble nødvendig med jetfly med større landingshastighet, som gjorde at de trengte nesten hele dekkets lengde som landingsbane. Det var faktisk en britisk marineoffiser som fant på dette, og HMS Ark Royal var det første hangarskipet som ble bygget med dette i utgangspunktet. Men da var flere tradisjonelle britiske og amerikanske hangaskip bygget om med skrått dekk (dette var første halvdel av/midt på 1950-tallet). For
De britiske hangarskipene vil kun ha F-35B STOVL-fly og helikoptre som vil lande tilnærmet vertikalt, så det er ikke nødvendig for dem.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
Skråstilte dekk er mye mer fleksible, bl.a. fordi du kan både sende opp og ta imot fly samtidig, noe du ikke kan med et konvensjonelt dekk. På eldre skip med langsgående dekk betydde overskyting av landingsområdet eller feil på utstyret at fly enten krasjet i sikkerhetsnettene som ble spent på tvers over dekket, eller enda verre, hoppet over disse og krasjet inn i flyene parkert forut. Ved å skråstille dekket har du alltid fri bane, og bommer du på vaieren er det bare å gi gass og prøve på nytt (det er derfor du ser at fly lander med full etterbrenner, for å ha krefter til å ta av hvis de bommer på vaieren).
Skip med skråstilte dekk er av enten CATOBAR- eller STOBAR-konfigurasjon. CATOBAR (Catapult Assisted Take-Off But Arrested Recovery) er det mest vanlige, og omfatter alle de amerikanske hangarskipene bygget etter krigen, samt bl.a. Charles de Gaulle og den britiske Audacious-klassen. Disse har mao. katapulter til å hjelpe fly i luften, og er det desidert mest kapable designet da det kan sende opp betydelig tyngre fly enn andre design.
STOBAR (Short Take-Off But Arrested Recovery) er en litt enklere versjon med "skihopp" i stedet for katapulter, og er designet brukt ombord Kuznetsov og de eks-sovjetiske skipene i Kina og India. Hovedbegrensningen ombord disse er take off-vekt, da det skråstilte dekket "spiser opp" store deler av rullebanen, med påfølgende kraftige begrensninger på hvor mye våpen og drivstoff flyene kan ta av med. De er derfor best egnet til eskorteoppdrag, som også var den opprinnelige ideen bak Kuznetsov-klassen
Til slutt har vi Queen Elizabeth-klassen, forgjengerne av Invincible-klassen samt bl.a. italienske Cavour og spanske Juan Carlos I, som har en STOVL-konfigurasjon (Short Take-Off, Vertical Landing). Dette betyr mao. betyr ingen hjelpemidler annet enn det berømte "skihoppet" forut, som gir flyene en betydelig hjelp ved take-off. Katapulter og bremsesystemer er voldsomt kompliserte, plasskrevende, mannskapkrevende, kraftkrevende og generelt dyre både i innkjøp og drift, så STOVL er forståelig nok et attraktivt og populært design. Det har også en liten fordel i at en kan sende veien en stor mengde fly på kort tid, da en slipper flaskehalsen som er katapultene. En kunne forsåvidt inkludert skåstilte dekk uten bremsevaiere på STOVL-skip, men siden fullt lastede fly vil trenge bortimot hele lengden av dekket for å ta av er det i praksis liten gevinst å hente. De amerikanske amfibieskipene er forøvrig også av STOVL-konfigurasjon, men benytter seg ikke av skihopp da skipene har helikopter som hovedvåpen. Flyene har skipet som sekundærplattform, og skal primært operere fra fremskutte baser på land så snart et brohode er sikret.
"Whoever reads history with a mind free from prejudice cannot fail to arrive at a conviction that of all military virtues, energy in the conduct of operations has always contributed the most to the glory and success of arms"
Det sies også at STOVL konfigurasjon klarer operasjoner i større sjø en CATOAR, spesielt om fartøyet er mindre.
Jepp. Ved vertikal landing i tung sjø kan piloten henge i luften over eller ved siden av skipet og vurdere hvordan dekket beveger seg, før han prøver å lande. Han kan også i større grad bevege maskinen i takt med skipet, og dermed sette ned maskinen på et gunstig tidspunkt. Ved å lande midt på dekket er det også mindre bevegelser å ta høyde for, da midtseksjonen beveger seg forholdsvis lite sammenlignet med hekken og baugen. På skip med bremsevaiere er du derimot avhengig av at skipet ligger riktig i det eksakte sekundet du kommer inn for å lande, noe som er vanskelig, hvis ikke umulig, å time.
Under Falklandskrigen var området preget av mye dårlig vær, som ble gradvis verre etter hvert som de gikk inn i den Sør-Atlantiske vinteren. Tre Sea Harrier gikk tapt som følge av været: to kolliderte i uvær og dårlig sikt og én ble regelrett blåst av dekket ombord HMS Invincible, men det var ingen uhell som følge av landing i dårlig vær. Britene liker selvfølgelig å skryte av at været var så røft at de store, prangende amerikanske hangarskipene ikke kunnet fungert like bra som deres egne skip gjorde.
"Whoever reads history with a mind free from prejudice cannot fail to arrive at a conviction that of all military virtues, energy in the conduct of operations has always contributed the most to the glory and success of arms"
Kommentér