Milrab - gears you there

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Fremmedlegionen

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

    Fremmedlegionen

    Jeg har inntrykk av at det kan ofte være misforståelser og mye rykter rundt Fremmedlegionen.
    Selv tjenestegjorde jeg 15 år i Fremmedlegionen og etter flere forespørsler både på forumet og PM så lager jeg en tråd om Legionen hvor jeg håper å kunne gi litt nøkternt lys over hva som er fantasi og hva som er fakta.

    Jeg svarer gjerne på spørsmål men mitt første innlegg burde kanskje indeholde noen korte ord om min karriere.

    Den skriftlige norsken min begynner å bli litt susten med årene men jeg håper at det er fortsatt forståelig.


    Etter å ha fullført Fremmedlegionens 16 ukers rekruttskole en gang på midten av åttitallet så ble jeg og de andre i instruksjons troppen, eller for å være litt mere nøyaktig, det som var igjen av troppen sent til 1RE (1 Regiment Etranger) i Aubagne for å få våre endelige beordninger til de forskjellige regimentene som Legionen utgjorde. For meg skulle det bare være en formalitet. Jeg var nummer 2 på resultatslista og jeg viste at normalt sett så kunne jeg velge hvilket regiment jeg skulle beordres til.
    Systemet er helt enkelt, man begynner med de første og så lenge det er plass så får du velge, mens de som er sist på lista, tar det som er igjen. Fra min side så var valget var allerede gjort. Jeg hadde som en dum 19 år gammel nordlenning oppe i isødet sett fremmedlegionen i Chad på TV og hadde allerede lenge fantasert om å kjøre rundt i ørkenen med en lett stridsvogn eller 4X4 iført marsjstøvler (med sokkene rullet over toppen på støvlene) og shorts med solbriller og grønn beret (akkurat som på TV). 1REC (1 Regiment Etranger de Cavalerie) here I come ;-) !!!

    1REC er Legionens kavaleri regiment, men er oversatt til Norsk noe man kanskje kan kalle en pansret oppklarnings bataljon som er spesialisert i langdistangse oppklarning i ørken områder. Siden de er kavalerister så er de også selvfølgelig Legionens «overklasse regiment» som ser ned på de andre regimentene som bondeknøler som ikke er istand til å presse uniformer og er knapt i stand til å skrive navnet sitt. De andre regimentene (spesielt infanteriet og fallskjermjeger regimenet) driver å kriger på 300 meters avstand, og hos dem så foregår alt med mye hyl å skrik. Bortsett fra å skyte med bøsje og løpe rett frem så duger de til veldig lite. 1REC på den andre siden er gutta med klasse og style. Med disse drømmene i hodet og kanskje noen erindringer fra bøker om david Stirling og hvordan han skapte SAS så sto jeg å dagdrømte utenfor kontoret mens jeg ventet på min beordring.

    STAFFORD !!!!!! Sersjanten røsket meg ut av dagdrømmene med et brøl. Hvor i helvete er du!!!?
    Sersjant?!? Jeg står i rett og lurer på hva nå? STAFFORD! helvetes idiot brøler han på nytt. Hva i helvete har du gjort nå igjen? Jeg...??? (stakkars mæ, ka i fan e da såm e feil no?).
    Du må møte øyeblikkelig på GESTAPO!!! Hæææ ? Jeg på GESTAPO ?!?! Gulp!! (stor diger enorm GULP)!!! Gestapo er «kjælenavnet» på en enhet som egentlig heter DSPLE (i de dager BSLE) og er Legionens sikkerhet og etterettnings avdeling. Det er en avdeling som er nesten utelukkende oppsatt av meget erfarne underoffiserer. Ingen vet hva de egentlig driver med bortsett fra at de er bland mye annet Legionens hemmelige politi og at de meget ofte jobber i utlandet og i sivile klær. Enhvær kandidat for Legionen har et avhør på «Gestapo» under opptaksprøvene og det er et par meget ubhagelige timer som man prøver å glemme så fort som mulig. Det å måtte gå tilbake dit til avhør etter rekruttskolen var uten tvil meget dårlig nytt. Sersjanten som nesten har følelser, ser på meg med litt medlidenhet og spør med en nesten normal stemme, men hva i allverden har du gjort for a bli kalt opp DIT?!?! Euhhh... jeg, jeg, jeg (stammer) vet ikke !!
    OK vi får gå opp å se sier sersjanten som selv overhodet ikke har lyst å gå opp til Gestapo (selv om det er bare for å bringe en stakkar til slaktebenken).
    DSPLE holder til i øverste etasje i den siste og øverste bygningen i den lia som utgjør storparten av området hvor 1RE (1 Regiment Etranger) ligger. Det er ikke veldig bratt men jeg svetter som en gris. Trappa er 5 etasjer opp (ikke noe heis her i gården) og må selvfølgelig sprintes opp (det er forbudt å gå i trapper i legionen, de skal løpes). Når vi tilslutt står forran den enorme pansrede døren i femte etasje så er jeg svett, anpusten, rød i tryne, og til tross for en 13cm høy kepi blanc ikke spesielt høy i hatten.
    Sersjanten ringer på knappen under et enormt prehistorisk CCTV kamera og når det svarer et mettalisk OUI!?! så finner han det best (for sikkerhets skyld) å sprette opp i rett, hilse stramt, og presenterer seg før han fort legger till, jeg skal bare bringe Legionnær Stafford til avhør. OK svarer stemmen, Stafford venter, du går. Sersjanten blir borte med et svousjss ned trappene og jeg blir stående i rett. Jeg venter, venter, og venter meget lenge, hvor lenge er usikkert men det er veldig lenge før døren går opp med et klikk og en sersjantmajor ser på meg med misstro. Siden jeg allerede står i stram rett stilling så er det bare å hilse, rive av meg kepien og brøle ut presentasjonen så godt jeg kan. Légionnaire Stafford!!!! Quatre mois de service!!! Quatrième Régiment Etranger!!! Deuxième Compagnie!! Section Adjudant Silvas !!!! En attente d’affectation !!! A Vous Ordres Mon Adjudant CHEF !!!!!! ………..
    Han bare står og ser på meg i minst tyve sekunder før han sier « Repos » (hvil) og «viens» (kom) jeg blir ledet inn på et stort nesten tomt kontor. Hvite vegger (selvfølgelig), et blankpolert linonium gulv som fabrikanten (en gang på femtitallet) sikkert hadde planlakt skulle være grått men som årevis av polering og skarpe grelle lys i taket hadde omgjort til et blankt speil hvor man kunne se hele kontoret speilvendt og som hengenede opp ned i etasjen under. To plakater på veggen, en vervingsplakat fra begynnelsen a syttitallet, «engange vouz, vous verrez du pays» sto det skrevet med en håpløs tegning av legionnærer som kjørte en buldozer i Tahiti, den andre var en plakat om våpensikkerhet fra krigen i Algerie. En enorm kontorpult i metal sto midt i rommet (model 1946 lærte jeg meget senere) med en nesten like enorm mekanisk skrivemaskin Type Remington som tronet på toppen. Jeg blir stående i rett forran kontorpulten mens sersjantmajoren blir stående litt for (etter min smak) nært meg.
    Vet du hvorfor du er her? Etter 4 måneder så er franskem min forstatt meget enkel men jeg klarer å forstå hva han sier. Nei det vet jeg ikke... BANG!! Jeg får meg en ørefik så det synger!!! BANG!! Jeg får en nummer to på den andre siden... Sersjantmajoren ser på meg og på en langsom og demonstrativ måte drar av den lille firkanten med en gullstripe og en tynn rød stripe som han har midt på brystkassa og som sier klart ifra om at jeg har med en Adjudant Chef å gjøre. Ja Legionær Stafford sier han, da er vi enkle legionærer begge to, skulle du ha lyst å sloss så er det bare å kline till. Nei tenker jeg, det er tryggere å forbli i rett å ta det som det kommer. Det er en tøff jævel, ca 45 år, senete og seig, han kommer til å banke meg flat om jeg blunker feil. Så braker det løst på fransk i 5 minutter, jeg forstår ikke alt, men min mor er tydeligvis en hore og norske politikere er horebukker, Interpol er homser som han tydeligvis puler i ræva hvær dag. Forstår du sier han plutselig? Ja jeg forstår. Hva har du forstått??!! Euhhhhh.... BANG!!! Ørefik til høyre, BANG!!! Ørefik til venstre. MERDE !!!
    Han går ut i gangen å brøler på noen. En stabsersjant kommer løpende, de babler på fransk utrolig fort i 2 minutter. Stabsersjanten snur seg mot meg å sier på engelsk: You did not tell us that your mother is a politician!!! Now the bitch is searching for you via Interpol and they are harassing us with faxes every day. Jeg prøver en “No but!!.....” BANG!!! Ørefik til høyre, BANG!! Ørefik til venstre. Jeg begynner så smått å bli vant til dem.
    You will call your mother now!!! Make her cancel the search warrant and if this nonsense stops within one week. OK, if not, we will change your identity AGAIN and after 40 days in prison send you to 3REI (3 Regiment Etranger d’Infanterie) in French Guyana where you will be posted as bait for caimans and all possible small and less small insects that you can imagine and a few that you cannot imagine. OK !!!??
    Jeg stabler kepien på hodet, hilser og snubler ut av kontoret. Stabsersjanten sier come here!! Inn på et nytt kontor, han peker på en telefon. The number is 9 wait for the dial-tone and then 0047755XXXXX call her now and pray that she will answer.
    HALLOOOO… MAMMA!!!!!!


    Tolv år senere er jeg i 1REC hvor jeg har gjort hele min karriære. Jeg er troppsjef på første troppen i første skvadronen og jeg er konge som en væreier i et nordnorsk fiskevær på begynnelsen av det tyvende århundre. Veien har hvert lang. Først i tredje skvadronen hvor jeg som korporal var med på operasjon i Senegal og slaktet opprørere/krypskyttere, senere i Tchad hvor jeg tilslutt fikk kjøre i stridsvogn og jeep i ørkenen imot Libyerene sammen med den Tchadiske hæren som var helt ned dopet og fullstendig gale, men utmerket gode til å knerte Libyere. Tilslutt med tredje skvadronenI den Central Afrikanske Repubikken hvor vi slo ned opprør nummer gud vet hva i det samme tiåret. Etterpå som sersjant med første skvadronen i Comores øyene hvor vi arresterte Bob Denar (en berømt fransk leiesoldat som ble litt gal på sine gamle dager) før vi i 1990 ble sent til Gulf Krigen hvor jeg var stridsvogn kommandør og NK tropp. Etter diversje kurs og kvalifikasoner blir jeg i 1992 sent til Dibouti og Legionens 13 Halv brigade hvor jeg tjenestegjør som Stabsersjant NK og senere troppsjef i oppklarningskvadronen. Der blir det deltagelse i den lokale krigen imellom revaliserende stammer og flere infiltringer inn i Erytrea. To turer til Somalia hvor vi opererer helt uavhengig inne i landet. 1994 begynner stille og rolig, men opprør i Rwanda gjør at vi reiser dit før min tjeneste i den 13 Halv brigde er over og min tid i Afrika blir litt forlenget. Tilbake til 1REC blir jeg beordert til Første skvadronen (selvfølgelig) hvor jeg overtar første troppen og vi reiser øyeblikkelig til Sarajevo hvor vi ankommer seint på året 1994 og blir værende til midten av 1995. Utenfor gjørme, blod, og krig samt fulle yugoslaver så gir UNPROFR meg anleding til å oppdage det norske forsvar og Normovcon som jeg har æren av og gi direkte støtte i dette tidsrommet.
    Tilbake i frankrike så vet jeg at jeg har hvert troppsjef tilsammen i over 3 år og for en underoffiser så er det mye. Det finnes massevis av unge og adelige franske løyntnanter med lange navn som drømmer om min plass. 1REC er kremen av kremen for en fransk kavalerist og det er mange om beinet. Det er bare et tidspørsmål før jeg blir beordret og jeg går bare rundt å ber stille om at de ikke sender meg til skoleregimentet (4RE) for å lære opp nye sersjanter eller annet tull.

    Beordringen faller som en bombe!! 1RE (1 Regiment Etranger) i Generalens Stab! HÆÆÆÆ Ka farsken ska æ gjør dær? Jeg forestiller meg hvordan det må være å servere kaffe for Generalen ;-(
    OK jeg kjenner han og han kjenner meg, men man vet aldri hva de kan finne på. «Un ou deux sucres dans le café Mon General?» «Mes couilles» men det er ingenting å gjøre med det, og det er bare å reise. Regimentets Sersjant Major i 1REC er lykkelig, han kommer til å få en « innside contact » i generalens kontor. Han er så glad at han er nesten vennlig imot meg.

    Jeg melder meg i 1RE og på Generalens Stab. Nypresset uniform, medaljer, merker, og hele sulamitten. Jeg blir sent inn til Generalen, presentasjon, handhilsing og et par historier fra da han var regimentsjef og jeg sersjant.
    Generalen er i godt humeur og ser på meg...Bon!!... Je vais t’envoyer à la DSPLE…. (Greit jeg skal sende deg til DSPLE) de har gitt utrykk for at de har bruk for deg. Som du vet så er DSPLE ikke en avdeling du kan melde deg frivillig til og det de de som velger deg. Jeg ser ingen spesiell grunn til å gå imot den forespørselen. Euhhh... Javel Mon General.

    Da er det bare påen igjen. I full uniform, opp i lia, opp i 5 etasje, rød i toppen (man blir ikke yngere), den jævla prehistoriske CCTV har blitt byttet ut men resten er det samme. Ikke noe juling denne gangen, bare smil og velkommen. Jeg møter obersten som er sjef for DSPLE som forklarer at jeg må selvfølgelig begynne nedest på den interne stigen og i de første månedene ta meg av sikkerheten til de nye rektuttene.
    Jeg får mitt kontor. Ja jeg kjenner det godt ;-) Samme linolium, samme skrivebord, Remingtonen er borte, men plakatene er de samme.
    Ringen er sluttet.

    Jeg tjenestegjorde noen år i DSPLE før jeg gikk av med pensjon i en alder a 35 år og jobber siden det med sikkerhet for Franske industrielle grupper i Afrika og i Midt-Østen hvor jeg fortsatt befinner meg idag.

    #2
    Applaus!!
    It's a joke, not a cock. Don't take it so hard

    Comment


      #3
      Gode ting Max!
      Elite Som En Trensoldat

      Comment


        #4
        Tidenes innlegg på dette forumet, nominasjon til Nobels pris for årets mest lesbare innlegg er herved sendt fra meg. Jeg kan dessverre ikke si så mye mere enn tusen takk! Tusen takk for den jobben du har gjort, og tusen takk for måten du deler dine opplevelser med andre på!

        Comment


          #5
          Men den som deler ut 4 saftige ørefiker fortjener et kraftig spark i pungen og 2 fortenner mindre.
          Motivasjonen din må ha vært på topp.
          Død over ulven!

          Comment


            #6
            Fremmedlegionen

            Wow!
            Si Volas - Morieris

            Comment


              #7
              Fremmedlegionen

              Takk for et bra innlegg.

              Comment


                #8
                Perle av en tråd.

                Comment


                  #9
                  Veldig bra, ser fram til å lese meir.

                  Comment


                    #10
                    Takk Max!
                    - Don't confuse enthusiasm with capability

                    Comment


                      #11
                      Fremmedlegionen

                      Utrolig spennende og flott lesning! Tusen takk, Max er dette utdrag fra en biografi? Hvis ikke, så håper jeg du skriver en! En slags moderne Papillon
                      *smerte er midlertidig, ære varer evig*

                      Comment


                        #12
                        Fremmedlegionen

                        Keep up!
                        Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                        Comment


                          #13
                          Det går en del historier om hvor vanskelig eller hvor lett de fysiske kravene er i fremmedlegionen er og jeg skal med et par enkle ord prøve å forklare hva man egentlig kan forvente en gang man er inne.

                          Dagliglivet på kasernen i et regiment sett fra et fysisk trenings punkt er stort sett det det samme for alle regimentene. Den interne konkurransen innenfor Legionen og at alle felles kurs er gjort i skole regimentet gjør at ingen av regimentene kan falle av lasset.

                          I en vanlig stridstropp så kan man forvente å ha circa en og en halv times fysisk trening hver dag.
                          Vanligvis så er det en god times løpetur med litt armhevninger, tauklatring, og utstrekking hver morgen før arbeidsdagen begynner. Hvert regiment har selvsakt alle mulige idretts installasjoner og legionnærene gjør fult bruk av dette. Det blir da opp til troppsjefen hvordan han vill organisere dette.

                          Når det kommer til krav og standarder så er det også ganske enkelt.
                          For å være det man kaller «apte» (klarert stridende) så må man oppfylle de følgende krav:

                          8 km løping i full felturustning (hjelm, våpen, webbing, og en 12kg ryggsekk) på under 45 minutter. For å bli sett på som en bedre mann så bør du ligge rundt 40 min eller bedre.

                          Test Cooper: 12 minutters løping så langt du kan rund et fridrettsbane (400m).
                          3000m er det laveste og gode legionnærer ligger rundt 3300m.

                          Du må kunne svømme 100m og 10m under vann (ingen tidskrav)

                          Du må kunne klatre et 6m (noen ganger 5m) tau med bare bruk av bare armene (beina er forbudt). Jeg legger til en lenke med en film om hvordan det skal gjøres.

                          https://www.youtube.com/watch?v=5ZyoKKEypXc

                          Det er også et krav på hinderbane, men banene er litt forskjellige fra regiment til regiment og de har hver sin tidskalibrasjon som bare gjelder for den banen.

                          Dette er tester som enhver legionnær må igjennom minst en gang i året eller før han begynner på et generelt kurs (ny grad eller lignende). Det kan være spesielle krav til spesielle kurs men jeg tror ikke vi har for øyebilkket behov for å gå inn i detaljer om det.
                          Last edited by Max; DTG 191425A Jan 13, .

                          Comment


                            #14
                            Hva synes du om denne filmen http://www.filmfront.no/release/22014/The%20Legion gir den et realistisk innblikk i livet som legioner?
                            "saaatan din lille heltjævel, du berga dæ faen mæ den hær gangen å!"

                            Comment


                              #15
                              Jeg er ikke spesielt overbevist om at TV er en god måte å vise realiteter på. Så fort det er et kamera tilstede så blir verden og folk helt andeledes.
                              Storparten av Legionens dagligliv er ikke noe man kan filme, det er ikke engang interresant og dette samfunnet er ikke noe som kan adapteres til TV.

                              Man kan selvfølgelig se en del fakta. En stridsvogn er en stridsvogn, og legionnærer som løper, skyter, eller hopper tau forblir det samme. Folk smiler eller gråter til kamera men det er overhodet ikke slik det er i dagliglivet.

                              Livet er for sterkt til å bli akseptert på vestlig TV og hvis Legionen skulle la folk filme fritt ville vi øyeblikkelig få allverdens menneskerettighetsorganisasjoner og dyrebeskyttelsen på ryggen.

                              Comment


                                #16
                                Denne tråden har jeg ventet på. God lesning! Hvordan har du forandret deg som menneske? Tror du at du hadde taklet en typisk rutinejobb i Norge etter alt du har opplevd?

                                Comment


                                  #17
                                  Opprinnelig skrevet av Telefonoperatør Vis post
                                  Denne tråden har jeg ventet på. God lesning! Hvordan har du forandret deg som menneske? Tror du at du hadde taklet en typisk rutinejobb i Norge etter alt du har opplevd?
                                  Forandret meg som menneske ? Euhhh… Det blir litt vanskelig å si. Da jeg vervet meg var jeg en 19 år gammel nordlenning (med alt det innebærer) mens jeg idag, selv om jeg fortsatt snakker kav nordlenning, er et totalt forandret menneske som lever i en helt annen verden.
                                  På den andre siden så har jeg ikke inntrykk av at personligheten min har forandret seg noe vesentlig. Det er kanskje normalt, og det er sikkert andre mennesker som har kjent meg hele livet som er mer egnet til å vurdere det. Men jeg kan ikke si at jeg har hørt at noen synes at personligheten min har spesielt forandret seg

                                  Det er klart at man merker en tydelig forskjell på meg (samt mine kollegaer) og de andre yrkene vi omgåes med til daglig, men vår erfaring tatt i betraktning så er det sikkert også normalt. Uansett, for meg har en spade alltid vært en spade og jeg har aldri vært spesielt nervøs.

                                  Skulle det bli nødvendig så skulle det ikke by på et problem å ha et det du kaller en rutinejobb i Norge. Hvis man bare lar det skje så blir alle jobber før eller senere rutine, og det er opp til enhver å klare å skape et miljø hvor man igjenom forbedringer kan gjøre ting mere interresant.
                                  Rutine er noe man selv skaper i sitt eget hode, og selv Fremmedlegionen er 98% av tiden en forferdelig rutinejobb hvis man selv lar den bli det. Det er her man skiller guttene fra menn og soldatene fra elite soldatene.
                                  Last edited by Max; DTG 200813A Jan 13, .

                                  Comment


                                    #18
                                    Opprinnelig skrevet av Max Vis post
                                    Livet er for sterkt til å bli akseptert på vestlig TV og hvis Legionen skulle la folk filme fritt ville vi øyeblikkelig få allverdens menneskerettighetsorganisasjoner og dyrebeskyttelsen på ryggen.
                                    Kan du utdype dette?

                                    Kan du også fortelle litt om soldatutdanningen (fra du kommer til rekruttavdelingen) og litt om disiplinen som Fremmedlegionen er så kjent for?

                                    Comment


                                      #19
                                      Opprinnelig skrevet av SARDOT Vis post
                                      Kan du utdype dette?
                                      Med over 130 forskjellige nasjonaliteter og folk fra alle mulige kulturer, religioner, og fra vidt forskjellige samfunnsnivå, så er det dessverre ikke nok å bare bestemme at vi skal alle jobbe sammen og at det skal gå så bra. En streng og lite tolerang disiplin er nødvendig.

                                      Det blir her snakk om å totalt bryte ned alle individuelle eller kulturelle holdninger, trykke dem ned i en viruell gjørme til de blir like møkkete, tragiske, og ubrukelige alle sammen. Når de har marinert litt i gjørmen og fått ut av sine små hoder alle ideene de kunne eventuelt ha om hvor fantastisk de personlig kunne være så kan vi starte å bygge et nytt menneske.

                                      Vi bygger et nytt menneske på legiones fundamenter av verdier og hva som er rett eller galt, hva som er akseptabelt eller ikke. Legionens regler blir et strengt rammeverk hvor det nye mennesket kan innenfor leve et utmerket bra liv, men hvis han skulle finne på å gå utenfor disse rammene så vil det fort bli et helvete på jord.

                                      Derfor er det merkelig nok ganske akseptabelt å gjøre feil eller tabber innefor Legionens rammeverk og verdier, men hvis man går over grensene så kan det fort bli meget brutalt og uhyre vanskelig. Med andre ord, hvis du integrerer deg så er livet egentlig lett, hvis du ikke integrerer deg eller begår det vi kan kalle «kulturelle feilgrep» så kommer ikke gebisset ditt til å holde lenge og gebisset er bare første nivå.

                                      Skulle et «kulturell feilgrep» finne sted når et TV kamera var tilstede, så ville ikke Legionens reaksjons metoder være noe som er akseptabelt for den gjevne TV seer.

                                      Comment


                                        #20
                                        Betyr det at systemet i Legionen styres fullstendig av frykt for, og ikke respekt for overordnede? Er Legionen hevet fullstendig over Fransk Lov med tanke på f.eks voldshandlinger?
                                        Død over ulven!

                                        Comment


                                          #21
                                          Hvis jeg forstår riktig, er offiserene i legionen franske offiserer utdannet ved St. Cyr med samme utdannelse som offiserer i vanlige franske avdelinger, og jeg regner med at de også i karrieren må rotere mellom stillinger i legionen og andre avdelinger. Det må være en enorm kulturforskjell, spesielt på hvordan man behandler soldater, mellom legionen og andre franske enheter, inklusive eliteenheter av typen RPIMa. Hvordan takler offiserene det (mulig offiserer har lite med den menige soldat å gjøre, og soldatbehandlingen er overlatt til underoffiserer som har "vokst opp" i legionen?)? Hvor populært er det blant franske offiserer å tjenestegjøre i legionen? Jeg forsto på noe av det du skrev at troppssjefer dels var ferske franske offiserer, dels eldre erfarne underoffiserer fra legionen. Gir det store forskjeller, eller overlater offiser-troppssjefene mye til NK (som jeg antar er en erfaren legion-underoffiser)?
                                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                          Comment


                                            #22
                                            Opprinnelig skrevet av SARDOT Vis post
                                            Kan du også fortelle litt om soldatutdanningen (fra du kommer til rekruttavdelingen)?
                                            Legionens rekruttskole er meget enkel og det av helt logiske grunner.

                                            Som fortalt tidligere så er det rekrutter fra hele verden som da selvfølgelig har vidt forskjellige bakgrunner og det første målet er å bryte ned alle forskjeller til (meget forenklet sakt) alle blir like dårlige. Det er en tung prosess (bakgunn, kultur og eventuelt religion er kompliserte greier) og dette er en innviklet jobb som jeg dessverre ikke kan forklare i detalj på et forum. Jeg kunne sikkert skrive en hel bok bare på dette temaet

                                            Når vi tar i betraktning rekruttskolens råstoff (rekruttene) så er det åpenbart at vi kan ikke skape en elitesoldat på 16 uker. Det er en prosess som det tar flere år å gjennomføre og vi kan bare pøve å skape fundamentet til elitesoldaten på rekruttskolen.
                                            Rekruttskolens mål er derfor å omgjøre en ung man fra sivislist (fra hvor som helst) til en helt enkel legionnær som er istand til å fungere (fungere er fungere og ikke noe mer) i en stridstropp innenfor et av Legionens regimenter.

                                            Med andre ord, han må kunne nok fransk for å forstå hva som foregår, Han må kunne vedlikeholde sitt personlige våpen og være istand til å bruke det på en skytebane og på en forsvarlig måte (innenfor Legiones rammeverk). Han må være istand til å forstå hvilken uniform han skal brukte til enhvær annledning og selvfølgelig vedlikeholde alt personlig utstyr han har fått utlevert. Han må ha det fysiske nivået som jeg har beskrevet i et tidligere innlegg.
                                            På den taktiske siden så må han være istand til å utføre de elementære oppdrag som en menig infanterist kan få (jeg skal ikke risikere meg ut på en oversettelse av dem her)
                                            Han må forstå nok av Legionens organisasjons system for å kunne fungere i en tropp.

                                            Det er alt, men det er ikke lite på 16 uker

                                            Nå kan vi så smått begynne å bygge en elitesoldat.

                                            Comment


                                              #23
                                              Opprinnelig skrevet av tiurleik Vis post
                                              Betyr det at systemet i Legionen styres fullstendig av frykt for, og ikke respekt for overordnede? Er Legionen hevet fullstendig over Fransk Lov med tanke på f.eks voldshandlinger?
                                              Frykt ??? Jeg kan ikke huske at jeg har fryktet noen i løpet av mine år der. Det er heller snakk om respekt. Respekt for de overordrende, respekt for de som har samme rang, respekt for de som er under deg og alt kommer til å gå som på skinner. Respekt for Legionen og alt den representerer er nøkkelord til et meget bra liv innenfor Legionen.

                                              Ikke glem at alle har et fritt valg. Hold deg innenfor Legionens regler (som du har akseptert da du vervet deg) og du har overhodet ingenting å frykte. Gå over streken og du har alt å frykte.

                                              Det er akkurat det samme i alle samfunn, til og med i Norge. Den eneste forskjellen er at i Legionen er grensene klart definert og det er en tydelig nulltoleranse for lovbrudd.

                                              Legionen er et samfunn i samfunnet og selv om den selvfølgelig er underlakt akkurat de samme lovene som resten av landet så gjør realitetene at virkeligheten blir litt andeledes.
                                              Når det kommer til vold så er det ganske strenge regler i Legionen og og akkurat som for de menige så gir jeg ikke mye gebisset og fremtiden til et befal som bryter dem. Legionens regler gjelder for alle, fra menig til generalen. Bryt dem og du er hardt ut å kjøre.

                                              Comment


                                                #24
                                                Sersjanten som førte deg opp til "Gestapo" var ihvertfall overnervøs hvis jeg forsto deg riktig.
                                                Død over ulven!

                                                Comment


                                                  #25
                                                  Stemmer det at Skandinavere i nyere tid har hatt et litt frynsete rykte? Deserterer oftere etc? Har du i det hele tatt noe kontakt med gamle venner og kjente i Nord Norge?

                                                  Comment


                                                    #26
                                                    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
                                                    Hvis jeg forstår riktig, er offiserene i legionen franske offiserer utdannet ved St. Cyr med samme utdannelse som offiserer i vanlige franske avdelinger, og jeg regner med at de også i karrieren må rotere mellom stillinger i legionen og andre avdelinger. Det må være en enorm kulturforskjell, spesielt på hvordan man behandler soldater, mellom legionen og andre franske enheter, inklusive eliteenheter av typen RPIMa. Hvordan takler offiserene det (mulig offiserer har lite med den menige soldat å gjøre, og soldatbehandlingen er overlatt til underoffiserer som har "vokst opp" i legionen?)? Hvor populært er det blant franske offiserer å tjenestegjøre i legionen? Jeg forsto på noe av det du skrev at troppssjefer dels var ferske franske offiserer, dels eldre erfarne underoffiserer fra legionen. Gir det store forskjeller, eller overlater offiser-troppssjefene mye til NK (som jeg antar er en erfaren legion-underoffiser)?
                                                    Du har stort sett rett og det du aner er helt riktig.

                                                    Det finnes (litt forenklet) 3 typer av offiserer. 1 De som kommer fra St Cyr, 2 De som kommer fra andre (ikke Legion) avdelinger (som ofte er forhenværene underoffiserer fra den Franske hæren), 3 Legionens egene forhenværende underoffiserer (meget få).

                                                    Legionens egene offiserer et egentlig er stort kapittel for seg selv og jeg skal prøve å komme tilbake til deg om det senere.

                                                    Generelt sett så har ikke offiserene noen direkte kontakt med troppene og på F.eks troppsnivå så er det NK som styrer butikken. Det er et helt annet system som det er vanskelig å sammenligne med hva vi kan kanskje erfare i Norge.
                                                    En Løyntnant fra St Cyr er egentlig ikke en troppsjef, han er en fremtidig general som er på et midlertidig kurs i et kompani ;-) Det er ikke så enkelt å forstå men slik er det, og så fort alle aksepterer systemet så fungerer det bra.

                                                    Hver skvadron (kompani) har 5 tropper: 4 stridstropper og 1 støttetropp (du for unskylde om «terminologien min ikke er på topp) og selv om støttetroppen alltid et kommandert av skvadronens sersjantmajor så er vanligvis 3 av stridstroppene kommandert av en løyntnant mens den fjerde er kommandert av en underoffiser.
                                                    Dette fungerer ganske bra og det sier seg selv at underoffiseren er mye til støtte for løyntnantene, spesielt taktisk da deres egne NK tar seg av resten.

                                                    Det er meget populæret for franske offiserer å tjenestegjøre i legionen. Selvfølgelig alt fungerer av seg selv og de har lite å gjøre. På den andre siden så står det ganske mye prestisje i det.
                                                    Det høres meget bra ut når man kan (på et stabskontor i Paris) klaske ridepisken mot støvlene mens man snakker den heroiske 1REC og om jobb i utlandet og sin russiske NK som kunne reparere alt

                                                    Comment


                                                      #27
                                                      Opprinnelig skrevet av tiurleik Vis post
                                                      Sersjanten som førte deg opp til "Gestapo" var ihvertfall overnervøs hvis jeg forsto deg riktig.
                                                      Respekt gjør ofte nervøs Har du aldri stått å trippet foran Oberstens kontor?

                                                      Comment


                                                        #28
                                                        Det er naturlig med litt nervøsitet når en blir kalt inn på teppet. Men forskjellen er at i Norge vil det aldri komme en knyttneve eller ørefik susende uten forvarsel. Å bli slått uten at en i praksis har noen mulighet for å slå igjen for å markere sin tålegrense høres ikke morro ut.
                                                        Død over ulven!

                                                        Comment


                                                          #29
                                                          Meget interessant lesning! Spørgesmål; Hvilken status har ex-legionærer ift. legionen? Veteranvirksomhet? Jeg vil tro at legionen på noen tidspunkt krysser stier med ex-legionærer, kanskje også som stridende på motsatt side, tenker da på f. eks Ante Gotovina.
                                                          Turbo bullshit...No real power.

                                                          Comment


                                                            #30
                                                            Kan du si noe om forholdet mellom Legionen og andre eliteenheter i den franske hær (f.eks. de forskjellige RPIMa, RIMa etc.)? Ser man på hverandre som våpenbrødre og med respekt (med samarbeid etc.), eller er det et sterkt konkurranseforhold (slagsmål når man møtes på bar på byen etc.)? Det er jo ofte satt sammen brigader som består dels av Fremmedlegion-bataljoner og dels av ordinære bataljoner (eksempel: 11e Brigade Parachutiste, for ikke å snakke om 6e BLB som jo inneholder både ditt eget 1er REC og f.eks. 21e RIMa fra den vanlige franske hær).
                                                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                            Comment

                                                            Working...
                                                            X