Milrab - gears you there

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Moderne propaganda ifm ny 5-årsplan

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Moderne propaganda ifm ny 5-årsplan

    https://youtu.be/m91zBt94Ll0

    Fantastisk video, og ja dette er Kina som har laget - ikke noen lystige amatører. Hvorfor gjør de dette?

    Mitt tips: både innenrikspolitiske og internasjonale hensyn. Denne sammen med noen "kjekke" ting i femårsplanen som kommer om noen dager kan påvirke opinion mange steder.
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

  • #2
    Sv: Moderne propaganda ifm ny 5-årsplan

    Fantastisk! Satt og klappet med jeg nå...


    admin - Milforum

    Kommentér


    • #3
      Sv: Moderne propaganda ifm ny 5-årsplan

      Synes den kinesiske fascinasjonen for tittelen "Ingeniør" er litt morsom. Økonomer derimot har ikke på langt nær like høy stjerne og mener å huske at de også var bannlyst fra sentrale partikomiteer til godt ut på 90 og 2000 tallet.


      Sent from my iPhone using Tapatalk

      Kommentér


      • #4
        Sv: Moderne propaganda ifm ny 5-årsplan

        Man må jo humre litt av slikt, men minne om at samtlige norske kommuner er forpliktet etter lov til å lage 4-årsplaner hvert år. Norske kommuner er formelt sett svært planstyrte (kommuneplan -> økonomiplan -> delplaner). Staten styres jo også i stor grad etter planer, men dog delplaner ikke en svær nasjonalplan.
        TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

        Kommentér


        • #5
          Sv: Moderne propaganda ifm ny 5-årsplan

          Vi får håpe at Kina ikke havner på ROBEK-lista da.
          Just when you'd think they were more malignant than ever Hell could be, they could occasionally show more grace than Heaven ever dreamed of. Often the same individual was involved. It was this freewill thing, of course. It was a bugger.

          Kommentér


          • #6
            Sv: Moderne propaganda ifm ny 5-årsplan

            Jeg har to opplevelser fra sovjetiske femårsplaner. En femårsplan i sovjettiden var laget sentralt av et helt gigantisk direktorat i Moskva, Gosplan, og styrte i minste detalj all økonomi i Sovjetunionen uten bruk av markedsmekanismer. Hver eneste lille bedrift (alle bedrifter, selv de minste, var jo eid av staten) fikk detaljert ordre om alt de skulle levere, hvor de skulle levere, og hva de skulle motta fra andre bedrifter. Dette "effektive" systemet begeistret jo faktisk det norske arbeiderpartiet på 50-tallet og litt ut på 60-tallet. Einar Gerhardsen var overbevist om at Sovjetunionen ville utkonkurrere USA økonomisk, da det for ham var en selvfølge at en økonomi der alle transaksjoner var detaljplanlagt av flinke samfunnsøkonomer måtte være mye mer effektiv enn en som bygget på markedets frie og uberegnlige spill. En slik planleggingsøkonomi ble til en ikke liten grad bygget ut i Norge på 50-tallet under ledelse av en av planleggingsøkonomiens store tilhengere Erik Brofoss.

            Men jeg har to opplevelser fra Lativia, den første selvopplevd: For 15 år siden la jeg merke til at i byen Ventspils var det en stor mengde boligblokker laget av betongelementer, alle etter omtrent samme konstruksjon. På gavlen sto tydeligvis byggeåret. Det merkelige var at de så temmelig dårlige og ødelagte ut (mye dårligere enn bygårder fra 1920- og 1930-tallet som hadde blitt meget dårlig vedlikeholdt, men som sto godt for det), og jo nyere, jo verre så de ut. Og de som hadde byggeår omkring 1985 (altså var 15 år gamle) så aller verst ut, de ramlet helt sammen. Forklaringen jeg fikk var at i sovjettiden var alle prefabrikkerte betongelementer brukt i Latvia produsert av en fabrikk. De fikk sin produksjon bestemt av femårsplaner fra Gosplan. I hver femårsplan skulle de produsere mer betong enn i den forrige, men de fikk ikke mer sement. Dermed hadde betongen fra hver femårsplan hatt mer sand og mindre sement enn i den foregående, og betongen hadde over lang tid vært av dårligere og dårligere kvalitet.

            Det andre tilfellet hørte jeg av en svensk kollega, som er barn av latviske flyktninger som hadde flyktet til Sverige i 1944. Han snakker jo latvisk flytende og hadde vært mye i Latvia også under kommunisttiden. Han opplevde på 1980-tallet at han sto på det store grønnsaktorget i Riga og så kom det rullende lastebil etter lastebil fullastet med dill, og dumpet det i en enorm haug midt på torvet, en haug på mange tonn (i alle de baltiske landene bruker de enormt med dill i maten, selv brødet smaker dill), det meste av det råttent og ubrukelig. Folk strømmet til for å få med seg det som kunne brukes. Min kollega spurte hva i all verden dette var. Jo, et stort kollektivbruk hadde i sin femårsplan fra Gosplan at de skulle levere så og så mange tonn dill på grønnsaktorvet i Riga. Dette var den siste dagen i femårsplanperioden, så nå leverte de det. Planøkonomi uten markedets uberegnlige spill på det beste.... Klart en økonomi der alt var detaljplanlagt fra toppen var effektiv....
            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

            Kommentér


            • #7
              Sv: Moderne propaganda ifm ny 5-årsplan

              Ser ut til å være spekulasjoner på at ettbarnspolitikken oppheves som ventet. Jeg regner med noen tiltak som er poppis i vesten rundt miljø...
              "Gjør Ret, Frygt Intet"

              Kommentér


              • #8
                Moderne propaganda ifm ny 5-årsplan

                Slik jeg har forstått det så er ettbarnspolitikken egentlig en sannhet med modifikasjoner. Hvis du bor i en urban by så kan du få flere unger men må da dekke alle utgiftene for de barna selv; lege, skole etc. På landsbygden kan en få to barn dersom førstefødte er en jente.


                Sent from my iPhone using Tapatalk

                Kommentér


                • #9
                  Sv: Moderne propaganda ifm ny 5-årsplan

                  Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
                  Jeg har to opplevelser fra sovjetiske femårsplaner. En femårsplan i sovjettiden var laget sentralt av et helt gigantisk direktorat i Moskva, Gosplan, og styrte i minste detalj all økonomi i Sovjetunionen uten bruk av markedsmekanismer. Hver eneste lille bedrift (alle bedrifter, selv de minste, var jo eid av staten) fikk detaljert ordre om alt de skulle levere, hvor de skulle levere, og hva de skulle motta fra andre bedrifter. Dette "effektive" systemet begeistret jo faktisk det norske arbeiderpartiet på 50-tallet og litt ut på 60-tallet. Einar Gerhardsen var overbevist om at Sovjetunionen ville utkonkurrere USA økonomisk, da det for ham var en selvfølge at en økonomi der alle transaksjoner var detaljplanlagt av flinke samfunnsøkonomer måtte være mye mer effektiv enn en som bygget på markedets frie og uberegnlige spill. En slik planleggingsøkonomi ble til en ikke liten grad bygget ut i Norge på 50-tallet under ledelse av en av planleggingsøkonomiens store tilhengere Erik Brofoss.

                  Men jeg har to opplevelser fra Lativia, den første selvopplevd: For 15 år siden la jeg merke til at i byen Ventspils var det en stor mengde boligblokker laget av betongelementer, alle etter omtrent samme konstruksjon. På gavlen sto tydeligvis byggeåret. Det merkelige var at de så temmelig dårlige og ødelagte ut (mye dårligere enn bygårder fra 1920- og 1930-tallet som hadde blitt meget dårlig vedlikeholdt, men som sto godt for det), og jo nyere, jo verre så de ut. Og de som hadde byggeår omkring 1985 (altså var 15 år gamle) så aller verst ut, de ramlet helt sammen. Forklaringen jeg fikk var at i sovjettiden var alle prefabrikkerte betongelementer brukt i Latvia produsert av en fabrikk. De fikk sin produksjon bestemt av femårsplaner fra Gosplan. I hver femårsplan skulle de produsere mer betong enn i den forrige, men de fikk ikke mer sement. Dermed hadde betongen fra hver femårsplan hatt mer sand og mindre sement enn i den foregående, og betongen hadde over lang tid vært av dårligere og dårligere kvalitet.

                  Det andre tilfellet hørte jeg av en svensk kollega, som er barn av latviske flyktninger som hadde flyktet til Sverige i 1944. Han snakker jo latvisk flytende og hadde vært mye i Latvia også under kommunisttiden. Han opplevde på 1980-tallet at han sto på det store grønnsaktorget i Riga og så kom det rullende lastebil etter lastebil fullastet med dill, og dumpet det i en enorm haug midt på torvet, en haug på mange tonn (i alle de baltiske landene bruker de enormt med dill i maten, selv brødet smaker dill), det meste av det råttent og ubrukelig. Folk strømmet til for å få med seg det som kunne brukes. Min kollega spurte hva i all verden dette var. Jo, et stort kollektivbruk hadde i sin femårsplan fra Gosplan at de skulle levere så og så mange tonn dill på grønnsaktorvet i Riga. Dette var den siste dagen i femårsplanperioden, så nå leverte de det. Planøkonomi uten markedets uberegnlige spill på det beste.... Klart en økonomi der alt var detaljplanlagt fra toppen var effektiv....
                  Det med betong er helt riktig. Rundt om i Russland detter det ned boligblokker med jevne mellomrom, og folk omkommer gjerne på grunn av det.

                  Systemet til Gosplan var på mange måter helt absurd. Det var ingen anledning til å komme med kritiske innvendinger, og man fulgte opp "programmet" på en "lojal" måte. Å komme med innvendinger innebar at man enten motarbeidet systemet eller var inkompetent.

                  Det sovjetiske systemet responderte i stor grad på "utfordringer" fra vesten, der man målte seg med hva man kunne få i den vestlige verden, slik som forbruk. I DDR (for de som husker den demokratiske republikken Tyskland som lå bak jernteppet) så hadde man gjerne penger, men vareutvalget; mat, klær, forbruksgjenstander var knapt og dårlig. Det var ganske gjengs i hele den Sovjetstyrte regionen. Det utviklet seg i DDR en "alternativ økonomi" som baserte seg på god gammeldags bytte-økonomi. Dvs. at man kjøpte det som fantes i butikkene uavhengig av man kunne få bruk for det eller ei, og lagret det for å kunne utnytte det som en ressurs på et senere tidspunkt til å bytte til seg varer man hadde behov for. Dette var svært vanlig i DDR, og helt sikkert et utbredt fenomen i de kommunistiske land.

                  Akkurat dette har jeg fått bekreftet av studenter fra det som var DDR, som gjerne forteller hvordan foreldre og besteforeldre levde under kommunismen. Men alle hadde arbeid å gå til, hvor enn lite de hadde å gjøre om det så bare var å koste litt på gulvet på fabrikken. Kanskje ineffektivt -men logisk nok fantes arbeidsledighet knapt..!
                  Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

                  Kommentér


                  • #10
                    Sv: Moderne propaganda ifm ny 5-årsplan

                    Er ikke rart det når staten står for alle jobbene; som også var en av grunnene til at gamle Soviet tilslutt knakk sammen økonomisk.


                    Sent from my iPhone using Tapatalk

                    Kommentér


                    • #11
                      Sv: Moderne propaganda ifm ny 5-årsplan

                      Jeg var i Ungarn i 1987. Ungarn var jo ganske liberalt til å være kommunistisk, og dette var helt på slutten av kommunisttiden, men allikevel var det mye absurd. I byen Balatonfüred, de jeg var på et møte, var det et eller to supermarkeder. De så akkurat ut som vestlige supermarkeder (ikke noe slikt som det som var i Sovjet med at man måtte stille seg i kø tre ganger), men nesten alle hyllene var fullstendig tomme. De hadde faktisk to typer tannkrem i hylla, en kinesisk og en sovjetisk. Vi kjøpte den sovjetiske som jeg tror het noe med Pomorin. Den smakte fullstendig pyton, og som spøk satte vi den i flere år på hylla på badet når vi hadde overnattingsgjester... Mandag morgen kom sto det en enorm kø av biler foran bensinstasjonen. Det viste seg at de da hadde fått forsyning av vestlig høyoktanbensin (italiensk Agip). Ellers hadde de også bensin, men bare noe dårlig lavoktan som ga tenningsbank i de fleste bilmotorer.
                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                      Kommentér

                      Annonse i emne

                      Collapse

                      Fremhevede emner

                      Collapse
                       

                      Forsvarets spesialstyrker rekrutterer

                      Bli en del av spesialstyrkene

                      Forsvarets spesialstyrker består av spesielt utvalgt personell som er i stand til å gjennomføre ukonvensjonelle og krevende operasjoner i alle slags omgivelser.Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen har tidligere tilhørt henholdsvis Hæren og Sjøforsvaret og er nå samlet i én felles driftsenhet, ledet av Forsvarets Spesialstyrker Stab (FSST) i...
                       

                      Roller i Geværlaget

                      Mulig jeg er dårlig på å lete, men jeg syns nå tross alt jeg har prøvd...

                      Hvor finner man en oversikt over hvilke roller hver enkelt soldat i geværlaget har?
                      Som; hvem bærer M72, Sankit, Samband, osv osv..
                      Nyere materiell fra Hæren og til dels også HV er i stor grad basert på LMG/Minimi, og da blir jo alt bare rot for et lag med MG
                       

                      Sikkerhetsloven


                      (Illustrasjonsfoto: Denne posten er ikke gradert.)


                      Vi fikk ny sikkerhetslov 1.januar 2019: https://www.nsm.stat.no/publikasjone....-januar-2019/


                      Det ble utgitt en serie veileder utover høsten i fjor: https://www.nsm.stat.no/publikasjone.../veiledninger/...
                       

                      Varsler flere øvingsdøgn for soldater i Heimevernet

                      Generalmajor Elisabeth Michelsen bruker sitt økte budsjett til å øke antall øvingsdøgn, både for mannskap og befal, dvs. seks øvingsdøgn for mannskap og ni for befal.

                      Håper dette er starten på noe vedvarende.

                      https://www.bt.no/innenriks/i/VbMPp3...-i-heimevernet
                       

                      UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet

                      UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet har kommet ut med en ny utgave:

                      https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/UD%202-1%20(norsk).pdf

                      ...
                       

                      Mentorordning i Heimevernet

                      Hei,

                      Jeg står i stilling som troppssjef i Heimevernet. Min militære bakgrunn har jeg fra Befalsskolen for Feltartilleriet med påfølgende tjeneste som kanonkommandør. 13 år etter at jeg leverte inn vinklene ble jeg kalt inn til Heimevernet, kledd opp og satt i stilling som NK tropp i et ungt og uerfarent Heimevernsområde. Året etter ble jeg troppssjef og startet på kursrekka, og siden...
                       

                      Informasjon: Militære studier med fordypning i ledelse (bachelor)

                      Militære studier med fordypning i ledelse (bachelor)

                      Forsvaret tilbyr flere utdannelsesretninger som alle fører frem til en bachelor, og gir rett til yrkestilsetting som offiser.

                      For tiden dreier det seg om disse:

                      - Militær logistikk
                      - Marineingeniør maskin
                      - Marineingeniør elektro
                      - Marineingeniør våpensystemer, elektronikk og data
                      -...
                       

                      Troppssersjant

                      Hei!

                      Blitt tildelt troppssjersant, har fått info om dette.
                      Jeg er også sersjant, tatt lagfører kurs og grunnkurs lederskap, men hvordan blir nå mtp implementering av det nye OR systemet, noen som vet dette? Forblir jeg sersjant?
                       

                      NSM: Årlig risikovurdering


                      Ole Gunnar Onsøien
                      NTB scanpix

                      – Betydelig risiko for spionasje, sabotasje og terror


                      Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med ny, nedslående vurdering av IKT-trusselbildet i Norge.

                      – Både store og små virksomheter i offentlig og privat sektor er utsatt. Den grunnleggende sikkerheten er ikke på plass, sier direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet...

                      Donasjoner

                      Collapse
                      Working...
                      X