Følg Milforum på Facebook, Instagram og Twitter!

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Fokus: OMT (Ordning for militært personell)

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Hva er deres tanker om dette innlegget i Forsvares forum.

    Militærordningen: En offisers bekymringer
    Jeg er egentlig ikke gammel nok til å si dette – men alt var nok faktisk bedre før, skriver major Lars-Andreas Irgens. Han står overfor valget; konvertere til spesialistsøylen eller forlate Forsvaret.

    https://forsvaretsforum.no/bekymret-..._VrbCrhPYO6voH ZchzC0FFMp9quxM
    Svolten og tyst, samband fyst

    Kommentér


    • Jeg tror Irgens peker på en del reelle problemstillinger. Det som i utgangspunktet skulle være en kjempelur måte å kombinere verneplikt med erfarne soldater, sersjanter og en profesjonsrettet spesialisering har blitt ett innsparingsprosjekt. OMT har knapt nok kommet i gang før det blir vridd og vendt på alle mulige måter det kan brukes til å spare. Siste innfall fra 'noen' er at stillinger i S-stab skal være OR. Hårreisende meningsløst utvanning av spesialistbegrepet. S1-9 bør være OF. Dette sikrer OF en karrierevei etter KS og tjeneste på tropp og kompani. Ass stilliinger OR. (Fortrinnsvis OR 6-7). OR for kontinuitet i faget. OF for styring og ledelse. Et utfyllende tospann. I tillegg til dette har vi lagt ned 3-årig KS, et ssytem som fungerte perfekt for å utdanne gode offiserer. Ikke nødvendigvis gode leder, men alle må få lov til å vokse litt. Befalsskolene. som skal utdanne spesialister, er samlet i en generisk haug. Endringsviljen viser seg å allerede bli strukket for langt. Stadig omorganisering, og to-tre store omveltninger på en gang.



      mathematical analysis does not matter in high risk decision making

      Kommentér


      • Personlig synes jeg Irgens forherliger det gamle systemet. Nei, alt var ikke bedre før. Det var og er håpløst å tro at en og samme person skal være kjempegod i stridsteknikk (og det å lære bort dette) og samtidig beherske taktikk, operasjonskunst og strategi på alle nivåer. Det norske forsvaret har aldri måttet utkjempe en krig på operasjonelt nivå eller taktisk med korps og divisjoner (i motsetning til finnene), og det tror jeg vi skal være glad for. Jeg har stor tro på å rendyrke rollene, slik at offiserer allerede fra 22-årsalderen skal kunne forberede seg på ledelse på alle nivåer, mens et (etter hvert, når ordningen har fått virke en stund) korps av erfarne sersjanter skal trene og følge opp avdelingene, og sørge for kontinuiteten.

        Men, dersom det faktisk er slik at man ser en mulighet til å bruke dette til økonomiske innsparinger, så har selvsagt jaffar rett. Problemet er at da blander man, slik Irgens gjør, sammen to uavhengige fenomener. Det er ikke innføringen av spesialistkorpset som er problemet, det er innsparingskåtheten til blårussen.

        Når det gjelder S'er, så nevnte jeg at det kanskje kunne være relevant å innføre OR for S-1, dersom det er rekrutteringsvansker. Men, prinsipielt skal S'er og G'er være offiserer, som jaffar sier. S'en skal ikke bare lede sin lille stabsseksjon, han/hun skal også være sjefens nærmeste rådgiver innen fagfeltet og, ikke minst, være en del av kollegiet som utgjøres av alle S'er eller G'er i staben som i fellesskap skal komme frem til gode løsninger. Og dette betinger at alle er generalister som også har god forståelse for de andre fagområdene, og klarer å se dem i sammenheng.
        Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

        Kommentér


        • Kort ståtid og høy gjennomtrekk er i alle fall en veldig dårlig måte å spare penger på.
          Man har allerede slitt i flere år med kort ståtid blant grenaderer,og det blir neppe bedre med det første.
          Hele suksesskriteriet for OMT var jo at man skulle få kontinuitet og erfaring samlet i en søyle.Det kommer ikke til å fungere noe særlig vist folk slutter før de i det hele tatt når Or6.


          ​​​​​​​
          When in doubt,empty your magazine.

          Kommentér


          • Det er et par ting som den gamle befalsskolen/KS var med på å gjøre verre. Ståtiden på sjt fra HBS var meget lav. Ofte så hadde nesten hele kull sluttet etter 3 år så det var en dyr måte å utdanne befal på så lenge styrkestrukturen kun fikk utbytte av den. Videre var krigsskolen lagt opp til at alle skulle være troppens beste innen mange områder, ofte som HI, noe som dagens OMT skiller klart på innenfor roller og ansvar for OF vs OR.

            Derimot dagens LFS elever er meget motivert til en livslang karriere, så her har Hæren truffet ift rekrutering og innretning av utdanningen.

            Det kanskje største endringen er at istedet for at avdelingsbefalet går for lut og kaldt vann frem til de tuppes ut døra i en alder av 35 så får spesialistene utdanning igjennom VBU serien, og mulighet for en livslang karriere. Det legges et betydelig arbeid inni oppdaterte Utdannings og tjenesteplaner for begge søyler, og det kunne den gamle avdelingsbefalsordningen bare se langt etter.

            Desverre er det som Rittmester påpeker flere problemstillinger sauset sammen her.

            Innholdet i ny KS utdanning er mye mer tilpasset mot OMT enn før 2017, her var krigsskolene trege med å justere innholdet. Det som URE i mine øyne ødela var å kutte for mye på skolene og ta bort lønn under utdanning. På den måten så knekker Hæren/HVS ryggen på å utdanne kadettene (17 uker på 3 år pr kull) i tillegg til at man kutter i praksis muligheten for erfarne befal til å ta utdanning da de fleste ikke har økonomisk ryggrad til å gå 3 år på 1G.

            Videre så var FBS dimensjonert for liten til å ta unna behovet for LF ihvertfall i Hæren, derfor opprettelsen av LFS. Min prediksjon er at LFS blir et kompani på FBS over litt tid når de som har prestisje i URE har fått byttet stilling og man evaluerer hva som fungrerte/ikke fungerte med reformen.

            Videre pekes det på kompetansestyringsprosjektet og hvilke stillinger skal ha hvilken grad, være i hvilken søyle.
            Jeg er ikke enig i alle ting med dette, og resultatet av dette er nå ute til drøfting i strukturen før det endelig skal være ferdig til sommeren. Det prosjektet har prøvd er å sørge for å få mer likhet mellom like stillinger på tvers av forsvarsgrener. Videre er det sett på hvor kompetansen skapes og hvordan den skal utnyttes videre. Områdene HR og forvaltning har forsvaret ikke knekt koden til, spesielt etter forvaltningslinja på Hærens befalsskole ble borte.
            Svolten og tyst, samband fyst

            Kommentér


            • Tilsvar på innlegget fra Irgens fra elever på VBU 3.

              Militærordningen: Alt var ikke bedre før
              Minnet om at offiseren var god på alt har en nostalgisk verdi, men bygger nok på en feilslutning, skriver fire elever ved Forsvarets høgskole.

              ​Av Odd Einar Nygård, Martin Dalen, Ørjan S. Andersen og Alf Rodahl, alle elever ved videregående befalsutdanning i Forsvaret.

              ​I artikkelen «Militærordningen: En offisers bekymringer» fremheves flere av utfordringene Forsvaret står overfor, hvorav flere blir sett i relasjon til Ordning for militært tilsatte (OMT). For det er hevet over enhver tvil at vi står overfor en rekke utfordringer når Forsvaret skal tilpasse seg til, og respondere på blant annet teknologisk utvikling, samt politiske og samfunnsmessige endringer både nasjonalt og globalt.

              Artikkelen kaster lys på en rekke av disse utfordringene, men ...

              Endringene i våre sikkerhetspolitiske omgivelser, den teknologiske utviklingen og den generelle samfunnsutviklingen øker behovet for et fleksibelt forsvar med en personellsammensetning preget av kompetansemangfold, som en stortingsproposisjon fra 2015 påpekte.

              OMT må sies å kunne være en respons på dette, altså en endring. Men er det riktig å anta at denne responsen er negativ og at alt var bedre før?

              Lysere utsikter
              En slik antagelse baseres i så fall på at majoriteten av de endringer vi nå ser rundt oss, tar oss bakover og ikke fremover. Det vil bety at klokken stilles tilbake og bringer oss til tiden under den kalde krigen, og at de erfaringer Forsvaret har erfart gjennom innsatsforsvaret og økt profesjonalisering ikke ansees som verdt å videreføre.

              Dette er nok ikke tilfelle.

              Kanskje er det faktisk slik at det ikke var så mye som var bedre før. Kanskje fremtiden faktisk ser lysere ut enn fortiden? Kanskje endring er bra?

              For å sitere generalmajor John M. Steineger ved Forsvarets høyskole (FHS): «Vi må finne ut av hva vi skal ta med oss inn i den nye ordningen, hva vi skal la ligge igjen i den gamle ordningen og hva vi vil savne som har en nostalgisk verdi hos oss i Forsvaret».

              Kanskje er det faktisk slik at det ikke var så mye som var bedre før.

              Hensikten vår er å vise at det er noen lyspunkter med den nye ordningen, at det tross alt er endringer som er positive, og at ved å fokusere på hva som skal til for å lykkes med de endringene som er innført, settes vi i stand til å faktisk lykkes.

              Karrieren i forsvaret
              Hovedfokuset for personell- og kompetansestyring i Forsvaret har tidligere vært offiserene med grunnleggende offisersutdanning (GOU) og yrkestilsetting.

              Alternativet var T-35 for avdelingsbefal eller åremålskontrakter på tre år for vervede.

              Yrkesbefal som var fast tilsatt til pensjonsalder har lave sluttrater sammenlignet med tilsatte i staten for øvrig, og omtrent lik sluttrate i forhold til offiserer i andre land. De vervede hadde høye sluttrater, spesielt hvis vi sammenligner med personellkategorier (OR 2-4) i andre land. Avdelingsbefal hadde moderate sluttrater, men vesentlig høyere enn yrkestilsatte og sammenlignbare personellkategorier (OR 5-9) i andre land.

              Tilsettingsforhold og kompetanseutvikling for avdelingsbefal og vervede ble ikke ansett som tilstrekkelige i relasjon til ønsket kompetansemangfold, og således er dette kanskje den største endringen i OMT.

              Spørsmålet vi derfor bør stille oss er om endringene er tilstrekkelige, og ikke om alt var bedre før.

              Større forutsigbarhet
              Den største fordelen for avdelingsbefal er at OMT har bidratt til en økning i yrkestilsetting av det tidligere avdelingsbefalet, samt at de vervede nå er tilsatt på T-35. Dette gir en økning av forutsigbarhet og potensielt en reduksjon av sluttraten hos det tidligere avdelingsbefalet og de vervede. Ulempen er at OMT innfører et tilsettingsforhold for OR-søylen som tidligere er vurdert som ikke tilstrekkelig for økt kontinuitet og erfaring. Spesialister (OR 2-4) ser fortsatt på sin tilsetting som en «midlertidig greie», ifølge en studie fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

              Resultater av evalueringer gjort av Forsvarsstaben (FST) viser også at OMT ennå ikke har redusert sluttraten vesentlig hos de unge, fortalte forsvarssjefen under en tale i Oslo militære samfund på nyåret.

              Nå har Forsvaret etablert et helhetlig system for utdanning av vervede og sersjanter...

              Med utgangspunkt i studier som viser at vervede ser på sin tilsetting som midlertidig og evalueringer gjort av FST, er det rimelig å anta at de isolerte endringene i tilsettingsforhold for spesialister ikke er tilstrekkelig for at OMT skal bli en suksess. Derfor gjennomføres også nå prosjekt «Karriere, Kompetanse og Talent» (KKT) nettopp for å se på hvilke grep Forsvaret må gjøre for at endringene skal være tilstrekkelige.

              Retningen er altså satt, hensikten er forklart, men måloppnåelsen er enda ikke optimal.

              For spesialistene
              Tilsettingsforhold må sees i relasjon til kompetanseutvikling, som er en viktig faktor for motivasjon og trivsel i arbeidslivet, ifølge en annen studie ved FFI. Kompetanseutvikling gjelder både fag, funksjon og nivådannende utdanning.

              Vi vil her konsentrere oss om kompetanseutvikling gjennom nivådannende utdanning for spesialistene, da denne med unntak av befalsskole, var fraværende før OMT. Nå har Forsvaret etablert et helhetlig system for utdanning av vervede og sersjanter, som gjør at spesialister gjennom flere nivåer av videregående befalsutdanning (VBU) settes i stand til å prestere på riktig nivå. Dette gjelder både spesialister med potensiale til og ønske om videre avansement i Forsvaret, og de som ønsker å fortsette på sitt gradsnivå og heller fordype seg ytterligere innen sitt fagområde.

              Når det gjelder kompetanseutvikling, har Forsvaret altså gått fra ikke å ha en nivådannende kompetanseutvikling for spesialister, til å utvikle et system bestående av VBU. Således er dette en viktig faktor for at OMT skal bli en suksess, men det er prematurt å konkludere med at endringen er tilstrekkelig for å øke kontinuitet og erfaring på lavt nivå.

              Det som derimot er sikkert, er at det ikke var bedre før.

              Nostalgisk tilnærming
              I artikkelen til Lars-Andreas Irgens beskrives det en hverdag der alt var bedre, og en hverdag hvor offiserene ble gode til alt. En offiser som kunne legge planer, holde ordremøter, lede fra front, sikre, skyte og skru. Hvorfor var det sånn?

              Offiserene var på toppen i sitt eget erfarings-hierarki der de var de beste lederne, de beste soldatene og fagekspertene.

              Videre var sersjanten mye bedre enn de vernepliktige, nestkommanderende i troppen var dobbelt så god som sersjanten, og troppssjefen (offiseren) var som nevnt best av alle. Troppssjefen hadde jo tross alt gått krigsskolen, som var den eneste veien til fast tilsetting i Forsvaret, foruten den ekstraordinære yrkestilsettingen som de fleste av oss bare hadde hørt om.

              Fra tjeneste som troppssjef gikk veien videre til kompanisjef, noe som nærmest var myteomspunnet.

              Minnet om at offiseren tilsynelatende har vært god på alt har en nostalgisk verdi, og det vil være et savn.

              Kompanisjefen var den som utviste stoisk ro uavhengig av situasjonen, og hadde vært inne lenge nok til å ha skarpskyttermerket i gull. Hva denne eldgamle og gråhårede 35-åringen hadde av visdom og erfaring var langt over manges fatteevne.

              Dette er den nostalgiske fremstillingen av offiseren.

              Er et savn
              For å gjenta oss selv, så må noe tas med, noe må ligge igjen, og noe vil være savnet.

              Minnet om at offiseren tilsynelatende har vært god på alt har en nostalgisk verdi, og det vil være et savn.

              Dette må respekteres og forstås, men det er ikke nok til å videreføre det i fremtiden.

              Alt var nok ikke bedre før.
              https://forsvaretsforum.no/alt-var-ikke-bedre-f%C3%B8r
              Svolten og tyst, samband fyst

              Kommentér


              • Fra Luftforsvarets sjefssersjant:


                OMT i siste delen av implementeringen

                Innen den 1. januar 2021 skal Forsvaret være ferdige med implementeringen av Ordning for militært ansatte (OMT).

                ​I dette arbeidet ligger utforming av personellstruktur med gradsnivå, samt Kompetanse og tjenesteplaner (K&T-planer). Dette er Luftforsvaret langt på veg med. I tillegg skal vi definere og plassere personellet i riktig kompetansesøyle som spesialist eller offiser.

                – Vi har gjort veldig mye bra. Vi er kommet langt i prosessen, men det er fremdeles 600 kvinner og menn som går rundt i lyseblå uniform i Forsvaret som ikke bærer riktig distinksjon i forhold til hvilken kompetansesøyle de tilhører, sier Luftforsvarets sjefssersjant sersjantmajor Christian Olsen.

                Sjefsersjantseminaret 2020 hadde hovedfokus på siste del av implementeringen av OMT. Foredragsholdere fra Forsvarsstaben og Luftforsvarsstaben presenterte hvordan avslutningen av OMT-implementeringsprosessen skal foregå i Luftforsvaret for avdelingenes sjefer, linjeledere og sjefssersjanter. I tillegg holdt Chief Master Sergeant Phillip Easton en inspirerende presentasjon av sitt perspektiv som sjefssersjant ved US EUCOM, og nødvendigheten av et solid spesialistkorps i NATO.

                Ny struktur
                Ordning for militært tilsatte er den nye personellordningen i Forsvaret, som begynte i 2016. OMT er inne i sitt siste år av implementeringsperioden og nå gjenstår arbeidet med å informere og øke kunnskapsnivået.

                Oberst Marianne Døhl, sjef LST A-1, berømmer alles innsats for at Luftforsvaret har kommet så langt med OMT.

                – Strukturen som vi nå har fastsatt er kartet vårt. Det er ikke der vi er i dag, men det er dit vi skal. Offisersstrukturen strammes opp, slik at de er generalister hvis hovedoppgave er ledelse. Befal skal selvfølgelig også lede, men vi skiller helt tydelig på at det er offiseren som fører kommando. En sjefsersjant kan være sjefens stedfortreder, men ikke overta kommandoen fra sjefen, sier oberst Marianne Døhl.

                Fra Luftforsvarets sjefssersjantseminar i februar 2020. Foto: Eskil Borge Saksvik / Forsvaret.

                Overgangsordninger ut 2020 og konvertering
                For dem som ennå ikke har konvertert til riktig personellkategori gjelder implementeringsperioden ut 2020. De som velger å konvertere til OR innen fristen beholder graden og lønnen de konverterer til dersom de velger å søke stillinger på lavere gradsnivå.

                – Av erfaring vet vi at konvertering i henhold til konverteringstabellen medfører at personellet i Forsvaret får et høyere gradsnivå i forhold til hvordan strukturen er planlagt satt sammen, sier oberst Døhl.
                Det vil derfor, rent gradsmessig, sannsynligvis lønne seg for flere, å konvertere i forhold til gjeldende konverteringstabell.

                Forsvarsstaben jobber med å etablere rutiner for de som ikke har konvertert innen 31. desember 2020, og Luftforsvarets intensjon er at disse håndteres på Forsvarsstabsnivå.

                Noen unntak finnes dog. De som er født i 1963 eller tidligere slipper å konvertere, og det samme gjelder de som er fast oberstløytnant. Disse kan beholde sine OF grader ut karrieren. Forsvarsstaben jobber også med å avklare premisser for f.eks. prester, leger og veterinærer.

                Skiller grad og lønn
                – Primært er OR2–4 en egen søyle. Disse er gullet vårt! Det er jo disse som er best på fag, det er her den tunge fagkompetansen ligger. Luftforsvaret er helt avhengige av dem, sier Marianne Døhl.

                Et av vilkårene for å kunne lykkes med OMT er at man skiller grad og lønn. Spesialistene skal kunne avansere lønnsmessig på bakgrunn av erfaring og kompetanse, uten nødvendigvis å avansere i grad.

                Forsvarssjefens forventning er at alt militært personell skal være på plass i riktig kategori innen utgangen av 2020.

                Hedret for OMT-innsats
                På Forsvarssjefens sjefsmøte i uke 7 ble Luftforsvarets sjefssersjant, sersjantmajor Christian Aage Olsen, tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren for sin innsats for OMT i Luftforsvaret.

                – Dette er en annerkjennelse for alle som har arbeidet med utviklingen av OMT i Luftforsvaret, definitivt ikke min alene, sier sersjantmajor Christian Olsen.

                Luftforsvaret får også mye ros og heder av Forsvarssjefen for arbeidet forsvarsgrenen har gjort under implementeringen av OMT.

                I tildelingsbrevet heter det at «Han har tatt et stort ansvar og har utvist fremragende personlig dyktighet […]». Tildelingen understreker også at han har vært «foregangsmann» for implementeringen av OMT i hele Forsvaret.

                Fremdeles 600 igjen
                Grunnforutsetningene for å lykkes med konverteringen er nesten helt på plass, f.eks. gradsstruktur og fordeling i nye grader.

                Likevel er det en jobb som venter Luftforsvaret. Det er i dag 400 ansatte i Luftforsvaret som ennå ikke har konvertert til riktig søyle. I tillegg kommer 200 Luftforsvarspersonell i andre deler av forsvarssektoren. Til sammenlikning gjenstår det 150 personell som skal konvertere i Hæren.

                – Det største argumentet for å konvertere i 2020 er overgangsordningene. Med dem vet du hva du har og hva du får, men etter 2020 vet vi fortsatt ikke hva som skjer. Å benytte seg av overgangsordningene nå, er mitt råd, sier A-1-sjef Døhl.

                Fakta
                - Ordning for militært tilsatte (OMT) ble vedtatt av Stortinget i juni 2015.
                - Med OMT kom det ny gradsstruktur og nye personellkategorier i Forsvaret, med to karrierestiger: offiser (OF) eller spesialist (OR). Sivilt personell berøres ikke av OMT.
                - Frem til og med 31. desember 2020 gjelder enkelte «overgangsordninger» for dem som skal konvertere personellkategori.

                Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                Kommentér


                • Det var et par ting jeg stusset på i stillingsannonsene som ble postet i går: https://milforum.net/forum/fagforum-...15#post1031115

                  Det er fem stillinger som senior fagspesialist og seks som fagspesialist innen de samme feltene. Førstnevnte er OR 5-6 og har krav om GBU, mens de siste er OR 2-4 og har ikke det. Seniorstillingene fremstår som nettopp det, seniorer som skal kunne jobbe mer selvstendig, men ikke primært lederjobber. Hvorfor har de så krav om GBU? Og hva om en som bare har GSU også har en relevant bachelor og ellers er dyktig, skal ikke han/hun kunne bli senior?

                  De to troppssjefsstillingene er spesifisert som OF-1+ (løytnant), ikke bare OF-1 (fenrik/løytnant). Betyr det at man krever at vedkommende har tidligere tjeneste som fenrik, eller kommer man bare til å forfremme folk som søker rett fra KS til løytnant? I det siste tilfellet synes jeg det hadde vært mest ryddig å la dem gå som fenriker en tid først.


                  Og til slutt et generelt spørsmål som ikke gjelder denne annonsen, men som er beslektet med forrige spørsmål: Er det bestemt/offentlig hvilken grad de som kommer ut fra ny KS skal ha, og hvor lenge? Basert på at man med gammel KS (2+3 år) ble løytnant ved uteksaminering (5 år) og med gjennomgående KS (4 år) skulle gå ett år som fenrik, ville det naturlige være at ny KS (3 år) ville gitt to års tjeneste som fenrik. Men det fordrer at ganske mange stillinger, først og fremst som troppssjef, er flytende i grad mellom fenrik og løytnant. Det har man i HV, men gjelder det forsvarsgrenene også?
                  Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                  Kommentér


                  • Etter en stund fikk også de fra gjennomgående krigsskole gå rett ut som løytnant; såfremt de havnet i troppsjefstilling. De fleste stillinger de havnet i er i praksis løytnant.
                    I praksis har vi et forsvar uten Fenriker nå. De som går på Krigsskolen er OR1-5 (Mulig det er noen OR6 der, men jeg vet om et par OR5+)

                    Tiden som er satt etter at man blir fast beskikket til Løytnant (OF1+) er 6år før opprykk til Kaptein (OF2).
                    Til sammenligning er det 4år fra OR2 til OR3. 6år fra OR3 til OR4. Med mindre man går Hærens LF-skole.
                    Til sammenligning er det 4år fra OR5 til OR5+. 6år fra OR5+ til OR6.
                    (År som vervet, OR2-4, har normalt telt 2:1 ved opprykk til OR5. Dvs at en OR3 med 8års erfaring kan få direkteopprykk til OR5+)
                    Tidligere var det 4år fra OR5 til OF1 (Fenrik), men da talte befalskoleåret som 1 år; i praksis fikk man opprykk etter 3år. Deretter var det 5år før man ble Løytnant.

                    Så som sersjant bruker man 10år på å nå OR6, dersom man gikk den gamle befalskolen.
                    De som nå går den nye felles befalskolen må belage seg på å bruke ytterlige år på å for eksempel nå OR6.
                    Your signature cannot be longer than 70 characters long.

                    Kommentér


                    • Opprinnelig skrevet av Hulkinator Vis post
                      I praksis har vi et forsvar uten Fenriker nå. .
                      Interessant, men etter min mening beklagelig. Er dette en etterlevning fra den tiden troppssjef typisk var løytnant, og NK tropp typisk fenrik? Jeg kan ikke se noen særlig fornuftig grunn til at ikke alle troppssjefsstillinger kan være flytende fenrik-løytnant. Så får man starte som fenrik, og når man har tatt de nødvendige fagkursene og fått noe tjenesteerfaring bli løytnant, akkurat slik det er hos våre nærmeste allierte. Da ser man enkelt hvem som er ny og hvem som ikke er det. Så får man heller definere enkelte tropper som så spesielle at man krever en troppssjef med mer erfaring - i Storbritannia er f eks selvstendige troppssjefer som ikke ligger under et kompani, men hører hjemme på bataljonsnivå, kapteiner.


                      PS, Hulkinator : på linje 3 i ditt innlegg mener du nok hhv OF1+ og OF2.
                      Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                      Kommentér


                      • Min synsing er at om kort tid vil flere troppsjefsstilliner bli gjort om til Fenrik, eller Fenrik-Løytnant, da det ikke gir et grunnlag for at alle kadetter skal være Løytnant ved uteksaminering.
                        På sikt vil dette også sette tilbake aktuelle kandidater fra OR-søylene.
                        Er man 30år ved uteksaminering av Krigsskole, så vil man være 36år før man kan bli kompanisjef. Er man ikke da først i rekken, så vil man skjeldent vise seg godt nok egnet innen det er tid til å ansette bataljonsjef (De fleste er 41-43år ved tiltredelse som BN-sjef) Det gir større utslag ettersom man er eldre, skulle man bli kaptein i en alder av 40år, så er man fort for gammel til KP-sjef, og ikke kvalifisert il BN-sjef.
                        Tilltak her er at tid som OR gir uttelling for tid som Løytnant. Er man OR2-4 så kan man få 3mnd per år. Er man OR5 så kan man få 6mnd per år.
                        En Korporal (Or4) som starter krigsskolen, vil ved uteksaminering dermed få tellende 30mnd, eller nesten 3år som Løytnant på grunn av sin tidligere tjenesteerfaring.
                        En Oversersjant (OR6) som starter krigsskolen, vil ved uteksaminering få tellende 60mnd, eller 5år som Løytnant på grunn av sin tidliger tjenesteerfaring.

                        Kanskje er mitt overslag på antall måneder for høyt, men jeg mener at dersom man startet i Forsvaret før OMT og nå vurderer å skifte fra OR til OF så havner man ganske bakpå for å kunne bli sjef.
                        (Nå skal ikke alle bli sjef, men tradisjon tro så trenes alle befal og offiserer opp til nettopp dette, så da er det naturlig å en felles målestokk opp mot alder/grad)

                        PS: Dersom Rittmestere er OF2 er vel kapteiner OR2? Eller? (Feil er rettet på nå...)
                        Your signature cannot be longer than 70 characters long.

                        Kommentér


                        • Angående offiserer:

                          Historisk:

                          Går vi tilbake til før 1985 eller så, var yrkesoffiserer i to avansementskretser, avansementskrets I og avansementskrets II. Avansementskrets I var de med 3-årig krigsskole (og befalsskole eller USK-kurs og minst 6 måneder tjeneste etter beskikkelse til sersjant før opptak). De startet som løytnant. Avansementskrets II hadde etter grunnleggende befalsutdannelse og tjeneste BSØA (befalsskolens øverste avdeling) [her holder jeg meg for enkelthets skyld til Hæren], en skole av varighet i underkant av et år, som først og fremst utdannet elevene som troppssjefer. [BSØA morfet etter hvert til KS Gimlemoen, så KS II] Det var ikke krav om examen artium/studiekompetanse for å bli yrkesoffiser i avansementskrets II. Både krets I offiserer og krets II offiserer startet normalt sin tjeneste som troppssjefer (tilsvarende), men krets II offiserer som fenrik. De var også fenriker noen år (husker ikke hvor lenge) før de kunne avansere til løytnant. I og med at krets II-offiserer ble mye lengre i troppssjefsstillinger enn krets-I offiserer, var flertallet av troppssjefer soldater så krets II-offiserer. Da de kom et stykke opp i 30-årene, gikk de Hærens forvaltningsskole og hadde normalt administrative stillinger på midlere nivå resten av karrieren. Det var mulig å avansere opp til oberstløytnant. Jeg opplevde en ung krets I-kaptein som kompanisjef og en eldre krets II-kaptein som NK kompani ved to anledninger, mulig det ikke var uvanlig.

                          Over til i dag:

                          Jeg synes det mest fornuftige er at vi i alder etc. prøver å ligge nær det våre nærmeste allierte gjør, og med det mener jeg de eneste som virkelig teller for oss, USA og Storbritannia. I US Army blir man utnvent til fenrik i det man får vitnemål som bachelor, enten fra "krigsskolene" eller fra et sivilt universitet, der man har fulgt ROTC, militær deltidsutdannelse for studenter, ved siden av de sivile studiene (dette er en forenklet beskrivelse der jeg ikke tar med alle muligheter). Siden hvileår etc. er høyest uvanlig ui USA, de fleste går rett på 4-årig college fra high school, som slutter ett år før i Norge, året man fyller 18, blir de fleste beskikket til fenrik året de fyller 22. Etter beskikkelsen til fenrik, vil de gjennomgå videre offisersutdannelse og opplæring i sin våpen/troppeart av varighet 6-12 måneder. Deretter vil de typisk starte som troppssjef. Alle fenriker (hvis egnet) blir forfremmet til løytnant 18 måneder etter at de ble beskikket som fenrik, så de første 6-12 månedene som troppssjef er de fenrik, deretter løytnant. Det er ikke noen prinsipiell forskjell på fenriker og løytnanter som troppssjefer, bortsett fra lønn, men man vet at de troppssjefene som er fenriker er de ferskeste og grønneste. Etter dette er det et "opp-eller-ut" system. Fire år etter at man ble beskikket til fenrik (som også er plikttjenesten) blir man enten kaptein (etter f.eks. Manuvre Captain's Career Course) eller slutter i aktiv tjeneste.

                          I Storbritannia er det ikke så forskjellig. De aller fleste har nå en sivil 3-årig bachelorgrad før de begynner på offisersutdannelsen, "Commissioning Course" ved Royal Military Academy Sandhurst, som tar 44 uker. Da det er fullført blir kadettene beskikket som fenriker. Dette vil også for flertallet være i året de fyller 22. Direkte deretter gjennomfører de ferske fenrikene fagkurs i sitt våpen/troppeart, f.eks. for infanterioffiserer Platoon Commanders' Battle Course, som tar 16 uker. Deretter starter de direkte som troppssjef (tilsv.), og blir forfremmet til løytnant etter ca. ett år (husker ikke akkurat hvor lenge). Som i USA er det ikke noe formelt skille mellom troppssjefer som er fenrik eller løytnant, bortsett fra lønn, bare at man vet at løytnantene er de mer erfarne.
                          Last edited by hvlt; DTG 071708 May 20, . Begrunnelse: Stavefeil
                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                          Kommentér


                          • Enig.

                            Og til det Hulkinator skriver over - ja, hvis man konverterer og blir kaptein i en alder av 40, så er man fort for gammel til kp-sjef og dermed ikke kvalifisert som bn-sjef. Det synes jeg er helt på sin plass. La oss dyrke frem talentene blant de som starter på KS som 19-20 åringer, slik at de kan bli knallgode avdelingssjefer når den tid kommer. Og så får de som er oversersjanter fortsette å dyktiggjøre seg som superflinke spesialister innen sitt felt. (En tilleggsfaktor som taler mot å konvertere i godt voksen alder - 'lønn' på 1G de tre årene man går på krigsskolene. Helt ypperlig for de som ellers ville måtte tatt studielån for å studere sivilt, helt katastrofalt for en som har barn, bil og huslån.)
                            Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                            Kommentér


                            • Jeg tror det kan gi mening å konvertere en og annen 40-åring, men da for å rekruttere offiserer til å fylle lederfunksjoner i fagtunge nisjer - teknikere, kanskje cyber, kanskje E. De må i så fall få en tilpasset offisersutdanning som sikkert kan gjøres unna på ett år eller mindre. Med lønn. Gjerne direkte beskikkelse til kaptein eller major. Og neppe med utsikt til å avansere forbi oberstløytnant.
                              "En undervannsbåt er ikke en sykkel -"
                              - Dmitrij Boltenkov

                              Kommentér


                              • I Storbritannia har de en slik ordning, Late-entry officers. Et mindre antall senior underoffiserer og warrant officers (OR-6 og høyere, de må være over 30 år gamle, men ikke over 44), tar hvert år "Late Entry Officer Course", som varer 4 uker, og blir Late Entry (LE) offiserer, der de starter som kapteiner. LE-offiserer kan bare tjenestegjøre i visse stillinger, og kan normalt ikke få høyere grad enn oberstløytnant, de fleste stopper på major. LE-offiserer utgjør 25-30% av offiserskorpset i British Army.
                                Last edited by hvlt; DTG 072031 May 20, . Begrunnelse: Rettet opp feil.
                                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                Kommentér


                                • Rittmester Jeg er personlig mest bekymret for de som vurderer Krigsskole i en alder av 25-27år, som man skulle tenkt var en ok alder, men med det nye systemet kommer bakpå. Neste gruppe er de som er 28-32år, disse vil også havne utenfor karriereløpet og må stå forbi flere stillinger.

                                  Hvordan ble dette gjort mot Mob-Forsvaret vi hadde tidligere?
                                  Det kan ikke være feil å være en 50år gammel BN-sjef for en Mob-oppsatt bataljon? Eller en 40år gammel kompanisjef, for den saks skyld.

                                  Vi er alle forskjellige, noen søker KS i en alder av 19år og velger da offisersveien. Andre blir kalt inn til førstegangstjeneste, jobber noen år, før de vurderer KS.
                                  Det er her jeg mener det bør være muligheter for de som ikke går rett inn fra VGS/FGTJ.
                                  Om få år så vil vi både mangle offiserer og befal, da det ikke er store nok mengder grenaderer å hente fra, i tillegg til få skoleplasser.

                                  For å dekke gapet så er det ikke feil å snu hjulet om til en KS1 og KS2 variant igjen.
                                  Late entry er fint for britene, men det er ikke sikkert det funkerer for oss.
                                  Kanskje har man akademiske sersjanter som ønsker å bli offiserer, men på grunn av alder og OMT så blir det karierreløpet dødt.
                                  Joda, det finnes alltid muligheter som Teknisk befal, forvaltere og så videre, men det er for den saks skyld bare en prioritering av grad og lønn.

                                  Hvorfor skal en OR6 gå Krigsskole i 3 år for å stoppe på OF3-nivå, når han kan gå VBU2 og VBU3 og stoppe på OR8-nivå, som gir lik lønn og kanskje like muligheter?
                                  Den største fordelen med å gå Krigskole mot å være OR i dag er at det automatisk kvalifiserer til T60.
                                  Your signature cannot be longer than 70 characters long.

                                  Kommentér


                                  • Ikke alle skal bli Forsvarssjef, og jeg tror Late entry modellen er kan være anvendelig her også. Operativ erfaring bør jo bety noe.
                                    Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

                                    Kommentér


                                    • Siste nummer av Norsk Militært Tidsskrift dumpet ned i postkassen i går, og omhandler nesten i sin helhet OMT. Spesielt de to første artiklene anbefales.

                                      Nå skal jeg ikke anmelde dem her, bare peke på én av sakene som tas opp - ståtid for de som har T35. Mens det for Forsvaret har vært sett på som ønskelig å la disse jobbe til de er 35, og deretter ta sluttpakken og gå over i det sivile, er det svært mange som slutter i en alder av 25-26. Stagnasjon og færre utfordringer i jobben ser ut til å være en årsak, og ønsket om en sivil karriere i fortsatt ung alder en annen.

                                      Jeg må si jeg forstår dem, og har aldri likt konseptet med T35. Å starte med en helt ny karriere i en alder av 35 år fremstår ikke som optimalt. Kanskje kan det være OK for en som har en jobb som IT-tekniker eller noe annet som man kan gli inn i en tilsvarende sivil jobb med, men har du vært geværsoldat må du starte nærmest på bar bakke i en alder hvor de fleste er etablerte med familie, og jevnaldrende allerede har vært i sivil jobb i mange år.

                                      Man jobber iherdig med å øke ståtiden, men hva om man sluttet med det, og heller bare innførte T25 for å reflektere virkeligheten? (Dette er også et poeng i en av artiklene.)

                                      Når er en geværsoldat 'utlært'? Man kan sikkert si "aldri", eller "man lærer hele tiden noe nytt", men de fleste er enige om at læringskurven er brattere i begynnelsen, for så å flate nesten ut. Ut fra ståtid kan det se ut som dette inntreffer etter få år, dersom man ikke får avansement eller mer interessante oppgaver.

                                      Et par år ut i vervingsperioden kunne den enkelte og Forsvaret tatt et valg som endte opp i ett av følgende alternativer:
                                      1) Forsvaret ønsker å satse på vedkommende, og vedkommende ønsker en livslang karriere i Forsvaret. Han/hun blir sett på som en med potensiale som fagspesialist eller leder, og får T60. Frem til han/hun er 35 eller deromkring kan tjenesten godt være på lags- eller troppsnivå, deretter tilpasses alderen. Dette gir forutsigbarhet for både den enkelte og Forsvaret.
                                      2) Vedkommende ønsker seg en ny karriere, og får en sluttbonus som vil gi en kickstart på utdannelse, eventuelt mulighet for å ta denne utdannelsen på deltid i tjenesten. Forsvaret vil ikke miste vedkommende helt - dersom man får på plass et bedre konsept for reservister enn dagens, vil både HV og forsvarsgrenene kunne nyte godt av soldater med 5-6 års tjeneste og kan gå inn som ledere og spesialister på grunnplanet.

                                      Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                      Kommentér


                                      • Et annet poeng som tas frem i NMT er misforholdet mellom hvordan forsvarsgrenene har implementert OMT. Spesielt mellom Luftforsvaret, som har plassert spesialistene på nivå OR2-4+, og bygger opp et karrieresystem som viser at f eks en OR-4 er en svært erfaren spesialt med kanksje 25 års tjeneste bak seg. I Hæren har man introdusert lagførerutdannelsen for å få nok lagførere, men siden den i teorien kan tas rett etter førstegangstjenesten, kan man få OR-4 som er bare rundt 20 eller så.

                                        Det kan sikkert diskuteres mye rundt hva som bør gjøres, men for meg personlig er det lett, og noe jeg har gnægd på opptil flere ganger her tidligere: Gi også teknikere høyere OR-grader, selv om de ikke har den samme tradisjonelle befalsutdannelsen som er gjengs i dag. Før endte rene teknikere gjerne opp som kapteiner (noen også majorer), noe som i dagens system ville vært stabssersjant og for noen få kommandersersjant. Deres GBU og VBU'er kunne med fordel vært rettet mot de utfordringer de får i jobbene sine, og ikke nødvendigvis ledelse på lags- og troppsnivå, eller stabstjeneste på høyere nivå.

                                        Det har vært innvendt at teamledere (f eks crew chiefer) ville kunne fått et problem dersom de selv var yngre sersjanter som skulle lede eldre. Jeg ser ikke helt dette, man kunne f eks gitt dem med spesielt lederansvar en sjefs-/mestersersjantstjerne for å synliggjøre dette, eventuelt latt eldre spesialister rapportere til offiserer.
                                        Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                        Kommentér


                                        • Hva med T-35 Tømmermann og T-35 Elektriker? Der hovedformålet er at soldaten er geværsoldat eller annen soldat. Men at han bruker en del av året på å først utdanne seg til et yrke og deretter praktisere dette f.eks. på oppdrag fra Forsvarsbygg til og med kanskje i egen leir? Da har man et yrke etter man er ferdig som soldat. Kan sanitetspersonell ta helsefagarbeider eller sykepleierutdanning deltid og deretter hospitere deler av året?

                                          Når det gjelder teknikerne så skulle jeg ønske at man valgte en løsning med "teknisksersjant" og "teknisk-oversersjant" f.eks.
                                          TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

                                          Kommentér


                                          • Opprinnelig skrevet av aquila Vis post
                                            Hva med T-35 Tømmermann og T-35 Elektriker? Der hovedformålet er at soldaten er geværsoldat eller annen soldat. Men at han bruker en del av året på å først utdanne seg til et yrke og deretter praktisere dette f.eks. på oppdrag fra Forsvarsbygg til og med kanskje i egen leir? Da har man et yrke etter man er ferdig som soldat. Kan sanitetspersonell ta helsefagarbeider eller sykepleierutdanning deltid og deretter hospitere deler av året?

                                            Når det gjelder teknikerne så skulle jeg ønske at man valgte en løsning med "teknisksersjant" og "teknisk-oversersjant" f.eks.
                                            Einig.

                                            Kommentér


                                            • Forsvaret beskriver troppssjef fagkurs for kadetter under tittelen :

                                              Lærer å bli ledere

                                              Hvordan leder man en tropp med soldater? Det får krigsskole-kadettene svar på i løpet av det seks uker lange troppssjefkurset.


                                              For så vidt interessant, men en ting jeg stusser på er setningen: "(...)Men noen av medkadettene hans, de som går tredjeåret, blir løytnanter og troppssjefer i Hæren allerede etter sommerferien. " Vi har diskutert dette før her på Milforum, men betyr dette at alle går rett inn som løytnant etter 3 år på skole? Er det i så fall noen som blir fenrik i det hele tatt?
                                              Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                              Kommentér


                                              • Ingen fenriker?
                                                Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

                                                Kommentér


                                                • Det var det jeg lurte på også. Jeg synes det ville være synd om man ikke utnytter gradsspennet som nå en gang er der, og som gir muligheten for å skille mellom de uerfarne (1-2 års erfaring) og de mer erfarne, som kanskje også har gått gjennom diverse kurs og sertifiseringer for å bli dyktiggjort i jobben.
                                                  Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                                  Kommentér


                                                  • Det er jeg enig i.
                                                    Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

                                                    Kommentér


                                                    • Arild Edinsen er ny sjefsmeister for Sjøforsvaret.

                                                      I dag har Sjøforsvaret fått ny sjefsmeister. Kristian Talleraas går av etter 5 år, og Arild Edinsen tek over som øvste leiar for spesialistkorpset.

                                                      - Eg er veldig motivert, og ser fram til ei fin tid framover! seier Edinsen.

                                                      Som sjefsmeister, skal Edinsen etablere og vidareutvikle ein kultur for spesialistkorpset. Ei viktig oppgåve for å halde fram med etableringa av ordning for militært tilsette (OMT).

                                                      - Sjefsmeisteren er avgjerande for OMT. Han er bindeleddet til spesialistene, og arbeider dedikert med spesialistkorpset, seier sjef Sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes.

                                                      Seremonien for skifte av sjefsmeister gjekk føre seg i fine omgjevnadar utanfor Lofoten, om bord på KV Jarl.

                                                      https://www.facebook.com/15559184794...1336696701679/
                                                      Odd objects attract fire. You are odd.

                                                      Kommentér


                                                      • I Danmark har man nå fått Late Entry. Det er muligens ikke direkte overførbart til oss, siden vi ennå ikke er helt ferdig med konverteringen fra OF til OR, mens de har hatt sitt system i mange år, men kanskje kan vi hente noen ideer?

                                                        Fra Hærchefsergenten på Facebook:



                                                        Så fik Hæren gang i Late Entry. Tillykke til Steen, der bliver den første befalingsmand i Hæren, der søger nye udfordringer. Jeg er glad for, at vi med Late Entry har fået nye muligheder for at skabe karriere for befalingsmænd. På samme måde, som erfarne konstabler kan blive befalingsmænd. De tog 2 1/2 år at få bestemmelsesgrundlaget på plads - og nu ser vi effekten af det. Igen stort tilykke til Steen!

                                                        Den 9. juli 2020 er en ekstraordinær mærkedag ved Trænregimentet.

                                                        Det er med stolthed og glæde, at seniorsergent Sten Georg Sørensen udnævnes til kaptajn som ”Late Entry”.

                                                        Den ”sene” overgang fra stregbefalingsmand til officer benævnes ”Late Entry” – og dækker over gennemførelse af en række målrettede uddannelser på bl.a. Hærens Officersskole.

                                                        Begrebet er skabt efter primært engelsk forbillede, hvor en erfaren befalingsmand efteruddanner sig på lige fod med yngre officerer indenfor ledelsesmæssige og taktisk-/føringsmæssige emner.

                                                        Sten Georg Sørensen er en af regimentets mest erfarne seniorsergenter med en bred erfaring fra Militærpolitiet og enkelte afstikkere til tjeneste ved eksterne myndigheder.
                                                        Sten er netop vendt hjem fra stillingen som Militærpolitistationsleder ved Enhanced Forward Presence i Estland, og skal nu forrette tjeneste som næstkommanderende ved 1. Militærpolitikompagni.

                                                        Det er med vemod, at vi nu siger ”farvel” til Sten fra befalingsmandskorpset, men samtidig er det en betydelig gevinst for regimentet, at Sten fremadrettet vil udfolde sit potentiale på officersniveauet til gavn for indledningsvis Militærpolitiet.

                                                        Som Late Entry-officer er der ingen formelle begrænsninger i forhold til gradsniveau eller tjenesteområder – så hvem ved, måske er det ikke den sidste udnævnelsesseance med Sten i centrum, ligesom det heller ikke kan udelukkes at man i fremtiden kan møde Sten i funktioner udenfor MP.

                                                        Tillykke med udnævnelsen, tak for indsatsen indtil videre – og vi ser frem til det kommende samarbejde med kaptajn S.G. Sørensen.
                                                        Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                                        Kommentér


                                                        • Opprinnelig skrevet av Din_Laban Vis post
                                                          Ingen fenriker?
                                                          Uteksaminerte kadetter som ikke skal inn i stilling som troppssjef vil gå som fenriker i ett år frem til de får normalopprykk til løytnant.
                                                          Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

                                                          Kommentér


                                                          • Greit å vite, men jeg lurer nå på hvorfor de ikke kunne gått som fenrik ett år uansett, ref tidligere argumenter om temaet.
                                                            Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                                            Kommentér


                                                            • Støtter den. Man er ikke en bedre eller dårligere troppssjef om man er fenrik eller løytnant, men det vil vise erfaringen til vedkommende...med andre ord akkurat slik det gjøres for spesialistene.
                                                              "Excellence leads to not being Force-choked"

                                                              Kommentér

                                                              Fremhevede emner

                                                              Collapse
                                                               

                                                              Forsvarets jobbsøkerregister

                                                              Militær kompetanse tar lang tid å skape og koster forsvaret masse. I løpet av de siste 4 årene så har det vært gjort test på et jobbsøkeregister. Disse testene har vært vellykket og rulles nå ut i større skala. Ønsker du deg tilbake i Forsvaret igjen så er det bare å registrere seg.



                                                              https://forsvaret.no/jobb-i-forsvaret/jobbregister...
                                                               

                                                              Luftforsvarets organisering

                                                              Har tilbrakt noe tid på Wikipedia og prøvd å skrive om bl.a Luftforsvarets organisering.

                                                              Sjekk gjerne ut her, og kom med med tilbakemeldinger om det er noe som bør endres:
                                                              https://no.wikipedia.org/wiki/Luftfo...derlagte_baser

                                                              For øyeblikket jobber jeg med 132. Luftving (lenke), og da spesielt Baseforsvarsskvadronen. Og nå lurer på hvor Nasjonal Innsatsstyrke (lenke)...
                                                               

                                                              Sikkerhetsloven


                                                              (Illustrasjonsfoto: Denne posten er ikke gradert.)


                                                              Vi fikk ny sikkerhetslov 1.januar 2019: https://www.nsm.stat.no/publikasjone....-januar-2019/


                                                              Det ble utgitt en serie veileder utover høsten i fjor: https://www.nsm.stat.no/publikasjone.../veiledninger/...
                                                               

                                                              UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet

                                                              UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet har kommet ut med en ny utgave:

                                                              https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/UD%202-1%20(norsk).pdf

                                                              ...
                                                               

                                                              Fokus: Etterretningstjenesten


                                                              Etterretningstjenesten


                                                              Etterretningstjenesten er ​Norges militære og sivile utenlandsetterretningstjeneste. ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​ ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​HVE M ER ETTERRETNINGSTJENESTEN, OG HVA GJØR VI?

                                                              Selv om tjenesten er en integrert del av Forsvarets organisasjon og virksomhet, løser tjenesten oppdrag for hele myndighetsapparatet og arbeider...
                                                               

                                                              100 ÅR ETTER

                                                              100 år etter Forrige århundre er fullt av dramatiske begivenheter som har formet verden helt opp til vår tid. Mange grenser i Europa er direkte resultat av de to verdenskrigene, og også i resten av verden hører vi fortsatt gjenklangen fra den svunne kolonitiden, med land som ble skapt av vinnerne fra den første krigen, og som ble selvstendig i tiden etter den andre. Denne tråden dekker gapet mel...
                                                               

                                                              Et nytt forsvarskonsept?

                                                              I to artikler Sverre Diesen har hatt i Norsk Militært Tidsskrift avslutter den tidligere forsvarssjefen med å etterlyse et nytt, helhetlig forsvarskonsept for landet. Et komplett, detaljert konsept vil helt sikkert være gradert, men det forhindrer oss ikke i å føre en overordnet diskusjon her. I og med at jeg regner med at Diesen har tilgang til relevant gradert materiale, og han altså etterlyser...
                                                               

                                                              Beskikkelser på Milforum

                                                              Det er flere brukere som de siste dagene har fått sine velfortjente befalsgrader på milforum for god innsats. Siden ordningen nettopp er innført, er det litt for mange som har blitt sersjant (OR-5) eller sersjant klasse 1 (OR-5+) til at vi kan gi en individuell vurdering av hver enkelt, men samtlige er gode og solide bidragsytere over tid. Dette gjelder også mange av de som nå har grader mellom menig...
                                                               

                                                              NSM: Årlig risikovurdering


                                                              Ole Gunnar Onsøien
                                                              NTB scanpix

                                                              – Betydelig risiko for spionasje, sabotasje og terror


                                                              Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med ny, nedslående vurdering av IKT-trusselbildet i Norge.

                                                              – Både store og små virksomheter i offentlig og privat sektor er utsatt. Den grunnleggende sikkerheten er ikke på plass, sier direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet...
                                                               

                                                              Fokus - Etterretningstjenestens årlige vurdering



                                                              Etterretningstjenestens rapport kan lastes ned fra lenken til høyre på siden:
                                                              http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/n ... pport.aspx

                                                              Rapporten dekker hovedpunktene:
                                                              Kode:
                                                                  Globale utviklingstrekk
                                                                  Nordområdene / Arktis
                                                                  Russland
                                                                  Afghanistan
                                                                  Pakistan
                                                                  Kina
                                                                  Midtøsten og Nord-Afrika
                                                                  Iran
                                                                  Sudan
                                                                  Somalia
                                                                  Terrorisme
                                                                  Spredning av
                                                              ...
                                                               

                                                              Jente i kongens klær? Dette er tråden!

                                                              Oppfordring mottatt og iverksatt. Som jente i førstegangstjenesten er det ofte en del spørsmål som dukker opp før oppmøtedagen og under året i grønt, og en del av disse kan ikke alltid mannfolka/guttungene svare på- nettopp fordi de ikke kan sette seg inn i situasjonen. I denne tråden kan man stille spørsmålene, komme med tips og råd, eller bare dele erfaringer man har gjort seg underveis. Jeg har...
                                                               

                                                              Tema: Luftforsvaret

                                                              Snublet over denne siden med masse bilder av Luftforsvarets maskiner, helt fra perioden med dobbeltdekkere og til dagens F16. Anbefaler alle med flyinteresse å sjekke det ut! http://airforcephotos.luftkrigsskole...3/Default.aspx
                                                               

                                                              Forsvarets veterantjeneste (FVT)

                                                              Forsvarsnett: Forsvaret vil ha veteransenter Katrine Gramshaug, SDV, 2007-06-06


                                                              – Forsvaret trenger et rekreasjonssenter for veteraner. Det er viktig at vi nå får på plass et fast sted hvor vi kan tilby tjenester til veteraner, sier forsvarssjef Sverre Diesen.

                                                              Av Katrine Gramshaug, Personell-, økonomi- og styringsstaben

                                                              http://www.mil.no/veteraner/start/aktue...

                                                              Donasjoner

                                                              Collapse
                                                              Working...
                                                              X