Følg Milforum på Facebook, Instagram og Twitter!

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Offisersutdannelse

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Sv: Offisersutdannelse

    Får ikke tilgang med Aftenposten-abonnement nei.

    Sent fra min E5823 via Tapatalk
    Ved kølle skal ondt fordrives!

    Kommentér


    • Sv: Offisersutdannelse

      – Sjøkrigsskolen blir mindre attraktiv
      Forsvaret endrer utdanningssystemet fra høsten av. – En trist utvikling som vil gå ut over fremtidens offiserer, sier sambandsoperatør Ingrid-Charlotte Knutsen (24). Hun er ikke den eneste som er bekymret.

      Bli matros og bli en bedre offiser, ble Ingrid-Charlotte Knutsen fortalt.

      Velger sivilt
      – Når du har vasket dørken hver morgen, vet du hva det vil si å være nederst på rangstigen, sier Knutsen.

      Det var i 2014. Knutsen er i dag sambandsoperatør om bord på KNM «Thor Heyerdahl». Men å søke seg inn på Sjøkrigsskolen for å bli offiser som planlagt, kommer hun ikke til å gjøre.

      – Med den nye ordningen blir det sivilutdanning på meg, sier Knutsen.

      Sjøkrigsskolen vil ikkje bli Oslo-filial
      – Vil bli dårligere kvalitet
      Det årlige budsjettet for utdanning av offiserer på 1,1 milliarder kroner skal halveres.

      For Sjøkrigsskolen på Laksevåg, som utdanner sjøoffiserene for hele Norge, betyr det ikke bare nedbemanninger. Det går på integriteten løs, ifølge de tillitsvalgte.

      – Å være offiser i sjøforsvaret har vært et konkurransefortrinn, også i det sivile. Nå får vi en så dårlig kvalitet i utdanningen at de ansatte ikke kan stå inne for den jobben de gjør, hevder Torbjørn Bongo, forbundsleder i Norges Offisersforbund (NOF).

      Det har fått NOF til å skrive bekymringsmelding. De ber Stortinget be forsvarsministeren om å stille hele prosessen i bero inntil de har fått en orientering om prosessen.


      MÅ NEDBEMANNE: – Vi opplever at vi stadig blir overstyrt på det vi mener er faglig fornuftig og rasjonelt, sier tillitsvakt for Norges Offisersforbund ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen. MARITA AAREKOL
      Anslår at ti må gå

      Sjøkrigsskolen er midt i omorganiseringen. Det er ukjent hvor mange av de rundt 65 ansatte som må slutte. Tillitsvalgt for medlemmene i NOF ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen, anslår at det vil være snakk om ti stillinger.

      – Det blir betydelige kutt i alle fagområder, også på områder hvor vi allerede i dag mener vi gir marginal undervisning i. Ta faget maritime operasjoner, som reduseres med to tredeler, sier Strømmen, og fortsetter:

      – Kadettene vi utdanner skal gå rett ut i lederstillinger og gjøre en jobb fra dag én. Vi frykter at mens utgiftene kuttes hos oss, vil de øke andre steder på grunn av økt behov for kursing og etteropplæring.

      – Men er det ikke behov for effektivisering hos dere?

      – Selvsagt! Men som vi sier i Forsvaret: Det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet, svarer Strømmen kontant.

      Ansatte har sluttet

      For Sjøkrigsskolen har reformen allerede fått konsekvenser, ifølge Strømmen.

      – To av våre ansatte med doktorgradsnivå har begge sagt opp. De ser ingen fremtid med de nye løsningene, og flere andre med nøkkelkompetanse vurderer det samme, sier Strømmen.

      Han understreker at hans medlemmer, altså offiserer, ikke står i fare for å miste jobben.

      – De vil eventuelt bli overført andre steder i Forsvaret. Men de fleste som jobber på Sjøkrigsskolen har søkt seg hit fordi de ønsker å utdanne fremtidens offiserer, sier han.


      UTDANNER MARINENS LEDERE: – Vi går fra å utvikle ledere til bare å utdanne ledere. Det er negativt for lederskap i sjøforsvaret, sier Torbjørn Bongo, forbundsleder i Norges Offisersforbund. HØVIK, TOR (ARKIV)

      – Forsvaret må videreutvikle seg
      Major Eivind Byre, kommunikasjonsansvarlig hos Forsvarets høyskole, sier han har full forståelse for at omstilling kan skape usikkerhet.

      – De ansatte er stolte av det som leveres i dag, og det er det god grunn til. Det betyr likevel ikke at vi kan la være å videreutvikle oss, eller å følge vedtak gjort av Stortinget, skriver han i en e-post til BT.

      Vedtaket det er snakk om er langtidsplanen for forsvarssektoren, som ble vedtatt i november i fjor.

      Byre forsikrer om at omstillingen gjøres med omhu.

      – At vi nå gjør en helhetlig gjennomgang av utdanningen i Forsvaret er bra for å sikre modernisering og tilpasning. Sjøkrigsskolen skal fortsette å levere kompetente ledere til sjøforsvaret.

      Kommentér


      • Sv: Offisersutdannelse

        Kronikk i Aftenposten om ny krigsskoleordning .
        Sersjant advarer: Utdanningsreformen fører Forsvaret i feil retning | Renate Kvamsø

        Forsvaret kommer til å miste svært mye dyktig personell på grunn av dette.

        Forsvaret gjennomgår en gigantisk omstilling om dagen. Det er noe de fleste er kjent med, både på godt og vondt. Den delen av prosessen som berører meg mest, der jeg står nå, er utdanningsreformen. De fra det som nå heter Forsvarets høyskole sier at mye vil være likt som før (da refererer jeg til debatten som var ved Oslo Militære Samfund for noen uker tilbake). Men jeg lurer på: hva er det som er likt?

        Jeg var selv på krigsskoleopptak i år, med en tanke om at det å ta en bachelorgrad gjennom Forsvaret fremdeles var en god ting, tross dårligere betingelser når det for eksempel gjelder lønn under utdanning. Men det er jo selvfølgelig ikke bare det som er endret på, det er så mye, mye mer.
        https://www.aftenposten.no/meninger/...-Renate-Kvamso
        Svolten og tyst, samband fyst

        Kommentér


        • Sv: Offisersutdannelse

          virker det ikke om at de ønsker at de som allerede har befalsskole skal gå krigsskole i det hele tatt.
          Det er helt riktig, og det har vært kommunisert hele veien i utdanningsreformen. Begrunnet med at det er "bortkastet" å ha brukt tid og penger på å utdanne og gi erfaring som spesialist og befal til en som så "slutter" for å bli offiser. Man må for all del ikke betale for noe mer enn for det absolutte minimum av utdanning og erfaring som er nødvendig for å gjøre en jobb: "just enough, just in time."

          Danmark har innført egen deltidsutdanning for befal som vil bli offiserer: https://www2.forsvaret.dk/uddannelse...ddannelse.aspx

          Ellers er jeg redd hun er spot on når det gjelder frafall underveis og etter plikttjeneste. Bra for HV, ikke så bra for alle andre, særlig ettersom krigsskolene er dimensjonert ut i fra at alle skal stå til de er 60+.
          "En undervannsbåt er ikke en sykkel -"
          - Dmitrij Boltenkov

          Kommentér


          • Sv: Offisersutdannelse

            Det slår meg at man i Norge mangler OCS. De forskjellige bachelorstudiene tilsvarer West Point, og årsstudiet tilsvarer Sandhurst (jo, den sammenligningen halter sterkt, siden årsstudiet er spesialisert innenfor noen snevre fagfelt). Uansett, den første modellen tar folk rett fra videregående, mens den andre tar de som allerede har en bachelor eller master.

            Vi burde hatt noe for erfarne sersjanter som ombestemmer seg, og som kan være offisersmateriale. Det er ganske tåpelig dersom en sersjant med fem års operativ erfaring skal måtte starte offisersutdannelsen med en rekruttskole, slik artikkelen sier. Jeg vet ikke akkurat hvordan et slikt offiserskurs burde sett ut, men man kunne enten laget en egen utdannelse av noen måneders varighet, eller kanskje bare brukt årsstudiet minus rekruttskoledelen. Opptakskravene burde inkludere en sivil bachelor av en eller annen type tatt på deltid, samt personlig egnethet. Lønnen for folk som kanskje allerede er etablert bør ikke være 1G, men heller lønn etter grad, dog kun grunnlønn uten øvingstillegg og annet.
            Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

            Kommentér


            • Sv: Offisersutdannelse

              Jeg synes kritikken av manglende mulighet til å gå fra befal til offiser er spot on, der har man muligheter i andre land (både USA og Storbritannia). Dvs. i USA kreves det uansett at man skal ha en bachelor-grad av et eller annet slag for å bli offiser, men det er muligheter for befal (underoffiserer) å ta det på deltid.

              Den andre kritikken hennes, at det vil være så vanskelig for en erfaren befalingsmann/kvinne å stå som f.eks. troppssersjant for en yngre offiser/troppssjef med mye mindre praktisk erfaring, er jo å se bort fra at dette fungerer bra i alle land som har et slikt system, inklusive USA og Storbritannia.
              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

              Kommentér


              • Sv: Offisersutdannelse

                Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post

                Vi burde hatt noe for erfarne sersjanter som ombestemmer seg, og som kan være offisersmateriale. Det er ganske tåpelig dersom en sersjant med fem års operativ erfaring skal måtte starte offisersutdannelsen med en rekruttskole, slik artikkelen sier. Jeg vet ikke akkurat hvordan et slikt offiserskurs burde sett ut, men man kunne enten laget en egen utdannelse av noen måneders varighet, eller kanskje bare brukt årsstudiet minus rekruttskoledelen.
                Nja, trolig klokere å ta enten andre og/eller siste år minus fagskoledelene. Første året vil bli veldig basic for en med lang erfaring. For en som alt har sin militære "oppdragelse" og en fagutdanning bør det være mulig å gjøre dette samlingsbasert/på deltid. Grunnen til at det er krav om tilstedeværelse og slikt er jo blant annet at kadettene skal sosialiseres inn i profesjonen.

                Opptakskravene burde inkludere en sivil bachelor av en eller annen type tatt på deltid, samt personlig egnethet. Lønnen for folk som kanskje allerede er etablert bør ikke være 1G, men heller lønn etter grad, dog kun grunnlønn uten øvingstillegg og annet.
                Personlig egnethet og studiekompetanse, poenget må jo være å gi disse OR- til OF-konvertittene en militær bachelor. I hvert fall om de skal inn i operativ bransje. OR som tar relevante sivile bachelorgrader burde kunne slippe med en forkortet versjon av årsstudiet og så plasseres inn i et løp tilsvarende de som går den veien.
                "En undervannsbåt er ikke en sykkel -"
                - Dmitrij Boltenkov

                Kommentér


                • Sv: Offisersutdannelse

                  I Forposten (lenke) finner vi på side 16-19 en artikkel om den nye offisersutdannelsen. Et par hovedpunkter:
                  - Den operative utdannelsen blir en 3-årig bachelor uten krav om tidligere førstegangtjeneste (men det gis dog tilleggspoeng for dette)
                  - Ingeniør og logistikk vil følge første utdanningsår på ny KS operativ. Deretter vil de ha ett år utdanning ved en sivil skole før de til slutt får spesialisering på henholdsvis Krigsskolen og Sjøkrigsskolen.
                  - Grunnleggende Offiserkurs (GOK) bytter navn til Grunnleggende Offiserprogram (GOP) og følger første utdanningsår på KS operativ. Kurset utvides altså fra et halvt til et helt år. Det stilles krav til relevant bachelor for å søke, men det er ikke krav om tidligere militær erfaring.


                  Utdanningsprogrammet til KS operativ:

                  Click image for larger version

Name:	KS.JPG
Views:	1
Size:	171,6 KB
ID:	868942
                  Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                  Kommentér


                  • Sv: Offisersutdannelse

                    Det har sikkert vært nevnt i noen innlegg før her, men emne 1 (på Heistadmoen) og emne 2-4 (på Linderud) vil være felles for Hær, Sjø og Luft.
                    "En undervannsbåt er ikke en sykkel -"
                    - Dmitrij Boltenkov

                    Kommentér


                    • Sv: Offisersutdannelse

                      Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
                      Det slår meg at man i Norge mangler OCS. De forskjellige bachelorstudiene tilsvarer West Point, og årsstudiet tilsvarer Sandhurst (jo, den sammenligningen halter sterkt, siden årsstudiet er spesialisert innenfor noen snevre fagfelt). Uansett, den første modellen tar folk rett fra videregående, mens den andre tar de som allerede har en bachelor eller master.

                      Vi burde hatt noe for erfarne sersjanter som ombestemmer seg, og som kan være offisersmateriale. Det er ganske tåpelig dersom en sersjant med fem års operativ erfaring skal måtte starte offisersutdannelsen med en rekruttskole, slik artikkelen sier. Jeg vet ikke akkurat hvordan et slikt offiserskurs burde sett ut, men man kunne enten laget en egen utdannelse av noen måneders varighet, eller kanskje bare brukt årsstudiet minus rekruttskoledelen. Opptakskravene burde inkludere en sivil bachelor av en eller annen type tatt på deltid, samt personlig egnethet. Lønnen for folk som kanskje allerede er etablert bør ikke være 1G, men heller lønn etter grad, dog kun grunnlønn uten øvingstillegg og annet.
                      Her setter du fingeren på noe viktig.

                      Før i tiden (f…det begynner å bli lenge siden), hadde man et «problem» med flinke offiserer, enten på engasjement eller fra KS, som av forskjellige grunner ikke ville (eller kunne, for de som var engasjert) gå oppover. De beste eksemplene fra min tid var ArtJegeroffiserer som var junkier på den typen tjeneste og ikke trivdes i diverse staber eller karriereløp som inkluderte noen år i andre avdelinger innenfor ART. Det finnes haugmange andre eksempler fra andre avdelinger.

                      Videre hadde man mangelen på durkdrevne spesialister over grenadernivå. F.eks. vognkommandører, lagførere osv.

                      Det jeg reagerer på er dette med hva som er offisersmateriale og hva som er sersjantsmateriale. Jeg irriterer meg grønn over denne voldsomme tiltroen enkelte har til en bachelorgrad, eller mastergrad for den saks skyld (har selv master), og at dette skal skape skillet mellom OR og OF.

                      Sett at man har en sersjant som før han/hun kom i grønt gikk videregående med en slags midt på treet vanskelig fagkombinasjon (akkurat det kan diskuteres). Personene er for så vidt akademisk anlagt men har flat pladask for det praktiske feltlivet og går et OR-løp. Etter en del år fatter han interesse for mer offisersrettet arbeid (etter en definisjon). Slik som det muligens legges opp til nå må dette erfarne befalet da skrape til seg en Bachelor, kanskje uten praktisk anvendelse, for å kunne fortsette med «neesten» det samme han holdt på med før han ble OF.

                      Dette blir for meg veldig unorsk og jeg har skrevet tidligere om hvor idiotisk jeg finner det «amerikanske» systemet hvor en dødserfaren sjant administreres av en Lt. Futt. Jada, joda, ingen er over hverandre osv. men det er nå et skarpt skille mellom OR o OF uansett.

                      Tilbake til personen, som ifølge vitnemålet fra VGS hadde et skolehode, burde enten tatt en helt konkret og anvendbar bachelor (kommer tilbake til det) eller et OF-kurs hvor han lærer adm, øko, HR og annet need to know. Helst det siste. Vi antar videre at fyren har de berømte lederegenskapene og at dette er bevist i praksis. Regner med dere kjenner til «typen» og da vet dere at slike personer ikke trenger en bachelor for å bli en bedre leder. De har det meste i blodet.

                      Jeg ser ikke hva denne personen virkelig trenger av vekttall for å lykkes både lenge og langt i forsvaret. Man kan godt peke på konkrete skills innenfor økonomi, språk og teknisk men da hjelper det ikke å bare ta én av disse retningene hvis man i praksis trenger litt av alt. Da er det like greit å gå tilbake til noe som likner det gamle KS-pensumet og heller ansette sivilister til å drive med de «myke» arbeidsoppgavene som krever utdanning, f.eks. økonomi.

                      Det primære for befal er å drive militært arbeid og jeg tror noe tilsvarende den toårige etatsutdanningen er en glimrende start på en slik karriere. Der kan man også rote vekk to år på å bli moden nok før man velger veien videre. Et slikt løp bør gi rett til fast ansettelse.

                      Videre kjører man et større fokus på enkeltpersoner og stillinger. Hvilken jobb skal gjøres og hva trenger man for å gjøre den? Akkurat slik man gjør i det sivile.

                      Man kan for eksempel tenke seg at type kompanisjef, S’r, og NK’r har stillingsinstruks som krever KS, og da med tilsvarende pensum som i dag (ca). De som ønsker og brenner for slikt arbeid søker seg inn på KS, med lønn, og kan deretter søke på stillingene når det er anledning. Litt forenklet kan man si at alle andre stillinger helt greit kan bekles av en med «bare» BS, om enn med diverse kurskrav der det er nødvendig.

                      Dann og vann, og avhengig av budsjetter og personligheter, sender man befal ut i det sivile for å hente inn en eller annen grad. Det kan være personer som egner seg inn mot utviklingsprosjekter og trenger teknisk kompetanse oppå den militære, eller språk, HR osv. Man har uansett fokus på det militære og tar ikke en sivil utdanning uten at det er nødvendig.

                      Med et slikt system har man for de fleste offiserene bare to utdanninger, BS eller BS+KS pluss kurs. Stillingsinstruksene bestemmer hvilke jobber som kan bekles og man kan dermed søke seg dit man ønsker, eller skolere/kurse seg. Alternativt slutte når det passer seg.

                      Fenrik Pantzer kan dermed være pusekattkommandør så lenge han orker og når han ikke lenger takler lyden av en herlig MTU V10 og lukten av korditt så søker han seg over i en annen stilling, hvis han finner noe som han liker og er ledig.

                      Befalsskolekullene/linjene må justeres fra år til år for å treffe behovene på de forskjellige kompetanseområdene.

                      Pliktår, lønn og den slags etter evner, men det kan ikke være styrende. Ei heller om vi skulle være så sløsete å utdanne noen få «for mange» som går ut i det sivile. Det får man bare sette på beredskapskontoen.

                      Se på befalskolen(e) som sertifiseringen for militært lederarbeid, tilsvarende som for sjøoffiserer, men at videre karriereplan har en del formelle krav etter stilling og personlige evner, akkurat som i det sivile.

                      Edit:

                      Tillegg:

                      Sjøoffiserer jobber på en relativt operativ måte som ofte kan minne om det militære. Det finnes forskjellige fartøy som bedriver vidt forskjellig arbeid men navigatørutdanningen danner basis for arbeid på brua. Det finnes et uttall forskjellige jobber for en navigatør og selv for skippere må man ha erfaring/kursing for å kunne bekle gitte stillinger. Noen kan trives i årevis som DP-offiserer (dynamisk posisjonering) andre ender opp som stjernegriser på en cruisebåt. Svært mange går "onshore" og driver landbasert arbeid fordi det kanskje passer bedre med familieliv og den slags. Tror ikke jeg har hørt om en eneste en som var av den oppfatning at en tilfeldig Bachelor skulle gi det helt store utslaget.
                      Artillery is the God of War

                      Kommentér


                      • Sv: Offisersutdannelse

                        Sån jeg ser systemet opereres idag. Er det samme som skole systemet når det kommer til ledelse i Forsvaret. Jeg kjenner en uro men samtidig for du det du vil ha til en viss grad. Og det dekke dagens behov for de enkelte stillinger. Men igjen føler jeg at vi eleminere flinke talentfulle ledere som verken kommer in på krigskolen fra starten. Begrunn av for dårlige karakterer. Dette igjen har gitt en ringvirkning over tid på Forsvaret ledelse i en helhet. Systemet har ikke blitt kvalitet sikkret sån at de beste kommer frem. Du kan tenke deg når de beste lederene som var i tjeneste for 20 eller 30 år siden. Som har pensjonert seg for 10 til 15 år siden. Så har de fult opp de plassene som mangler med skole flinke ellever med delvis god eller bra lederskikkelse. Og disse har tatt over roret. Og disse gutta er fulle med kunnskap og kunnskap forståelse. Og hvordan kan de se hva som er kremen av kremen når de selv ikke er av det beste. Det igjen over tid vil senke kvaliteten på hva Forsvaret skal egentlig levere.

                        Det som jeg foreslår bør gjøres. Det er kun visse typer folk i samfunne som er født til å lede. De skiller seg ut i tidlig alder. De viser en heilt annen karakter enn andre folk på skolen. De tar kontrol i det sosiale hierarkiet sivile og militere livet. Noen av disse gutta er gull vert for Forsvaret. Det er så pass viktig at alle disse gutta må få prøve seg om de ikke har gode karaktere eller ei fra ung alder av. De må også ha en egen mentor fra Forsvaret hvor de for noen å målbinne seg med. De føller deg bare viss du levere kvalitet og utfordringer. Og det er det jeg kaller en god investering. Blir han diamant eller gull. Så vill han uansett bli bedre en de gutta jeg nevnde tidligere. Dette er en mal Forsvaret må ta seriøst.

                        Kommentér


                        • Sv: Offisersutdannelse

                          Et utdanningsløp på krigsskolen kan være rimelig krevende, derav selsksjonskriteriene. Fysisk robusthet og evne til læring er viktig i tillegg til "å være født til å lede". Lederskap er noe man kan lære ved å være ydmyk, lærevillig og tålmodig samt være "utsatt" for riktige forbilder når det gjelder lederskap. Krigsskoleløpet er intensivt, og å måtte bruke tid på tilleggsutdanning innen realfag på videregående nivå er det ikke rom for.

                          Ja, kravene er tøffe! Men ved å vise seg villig til å ta opp igjen fag og øke egen kompetanse og karaktersnitt for å kjempe seg til en plass på en krigsskole viser man en vilje til å yte jeg ville satt pris på ved et seleksjonsintervju.

                          Har selv en mann som har brukt siste året på å forbedre eget karaktersnitt og egen kompetanse innen sine svake fag etter å ikke nå opp i konkurransen i 2017. I 2018 gikk det med god margin, og en av grenene vil få en svært motivert og dyktig løytnant om noen år.
                          “If you find yourself in a fair fight, your tactics suck.”
                          ― John Steinbeck

                          Kommentér


                          • Sv: Offisersutdannelse

                            Opprinnelig skrevet av Einherjar Vis post
                            Et utdanningsløp på krigsskolen kan være rimelig krevende, derav selsksjonskriteriene. Fysisk robusthet og evne til læring er viktig i tillegg til "å være født til å lede". Lederskap er noe man kan lære ved å være ydmyk, lærevillig og tålmodig samt være "utsatt" for riktige forbilder når det gjelder lederskap. Krigsskoleløpet er intensivt, og å måtte bruke tid på tilleggsutdanning innen realfag på videregående nivå er det ikke rom for.

                            Ja, kravene er tøffe! Men ved å vise seg villig til å ta opp igjen fag og øke egen kompetanse og karaktersnitt for å kjempe seg til en plass på en krigsskole viser man en vilje til å yte jeg ville satt pris på ved et seleksjonsintervju.

                            Har selv en mann som har brukt siste året på å forbedre eget karaktersnitt og egen kompetanse innen sine svake fag etter å ikke nå opp i konkurransen i 2017. I 2018 gikk det med god margin, og en av grenene vil få en svært motivert og dyktig løytnant om noen år.
                            Bra skrevet. Jeg er enig med alt du skriver. Har du de rette personlige trekk, er jeg ingen tvil på at folk kan bli flinke til å lede og læres til å lede meget bra. Og gjør en meget god job for Forsvaret. Jeg tenkte bare veldig høyt i systemet i Forsvaret. Det er bare en håndsfull som når denne level.

                            PS. Bare for legge til. De gutta jeg snakker om har veldig høy IQ. Mye høyere en de flinkeste som er av de beste fra krigsskolen

                            Kommentér


                            • Sv: Offisersutdannelse

                              La meg også stille et spørsmål til dere. Hva er de 2 viktigste egenskapane en leder må ha for å kunne gjøre en god job. Og la meg legge til. De 2 egenskapene jeg snakker om har ikke alle som går på krigsskolen. Den er bra men ikke god.

                              Kommentér


                              • Sv: Offisersutdannelse

                                Kunne løse oppdraget man får og kunne ta vare på ens undergitte.
                                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                Kommentér


                                • Sv: Offisersutdannelse

                                  Opprinnelig skrevet av Yngling Vis post
                                  La meg også stille et spørsmål til dere. Hva er de 2 viktigste egenskapane en leder må ha for å kunne gjøre en god job. Og la meg legge til. De 2 egenskapene jeg snakker om har ikke alle som går på krigsskolen. Den er bra men ikke god.
                                  En leder i forsvaret, offiser eller spesialist, vil tilbringe mye tid med forvaltning og generelt stabsarbeid. Derfor vil jeg helt klart si at evnen til å arbeide strukturert over tid, samt ikke minst verbal og skriftlig formuleringsevne (herunder rettskriving på norsk og engelsk) er helt sentrale egenskaper som er nødvendig.
                                  Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

                                  Kommentér


                                  • Sv: Offisersutdannelse

                                    Ledere finnes av mange slag, men for offiserer vil jeg fremheve disse:

                                    Evne og vilje til livslang læring: Jeg vet ikke om så mange andre karrierer enn offiserskarrieren som er så mangslungen og forandrer seg så mye over tid. Det er langt fra NK geværtropp i Mordor til militærattasje i Washington. Og verden ser veldig annerledes ut i dag enn den gjorde i 1980. En offiser som ikke selv oppdaterer seg på tilstanden i verdenssamfunnet, i Norge, i den militærfaglige utviklingen og debatten kan ikke gjøre jobben sin optimalt.

                                    (Pågangs)mot: Offiseren skal i ytterste konsekvens ta avgjørelser om liv og død - av og til mange døder på en gang, avgjørelser som har store konsekvenser for mange mennesker. Og det må hun ofte gjøre under tidspress, med mangelfull informasjon, og med mangelfulle ressurser. Og det er en ting hun aldri har lov til å gjøre - det er å gi opp.
                                    "En undervannsbåt er ikke en sykkel -"
                                    - Dmitrij Boltenkov

                                    Kommentér


                                    • Sv: Offisersutdannelse

                                      Vel til alle dere 3. Så skrive dere riktig. De er viktig alle de 3 elementene. De 2 viktigste egenskapen en Kaptain eller en General må ha. God vurderings evne og god beslutnings evne. Står du sterk i dette så er du meget dyktig i alle de 3 tingene dere sa. Uansett hvordan man snur å vender på det så er de 2 det alle viktigste en ledene person kan ha. Etter dette så det opp til hva personlighetstrekk du vil ha i det nekelte rollene. Den beste personlighetstrekk du kan finne når du har de 2 første. Er omtenksom.

                                      Kommentér


                                      • Sv: Offisersutdannelse

                                        Hæren har gitt ut et nytt konsept for leder og ledelsesutvukling. Dette ble presentert på Hærens lederskapsseminar i går og dag.

                                        https://m.facebook.com/story.php?sto...27652790640851
                                        Svolten og tyst, samband fyst

                                        Kommentér


                                        • Sv: Offisersutdannelse

                                          Jeg kom til å tenke på hvordan offisersutdannelsen er i det israelske forsvaret, IDF, der er, eller i hvert fall var, den basert på temmelig motsatt vei av den vi går nå hos oss. Først og fremst var (og jeg tror fremdeles er) den basert på allmenn verneplikt, og på at alle skal starte med det samme utgangspunktet der man ikke kan søke offisersutdannelse på forhånd, men blir vurdert som egnet og invitert til utdannelsen i løpet av førstegangstjenesten. Der er det basert på at alle gjennomfører vanlig rekruttskole og avdelingsopplæring og at man først etter en tid i avdeling kan bli plukket ut til befalsutdannelse og senere igjen offisersutdannelse.

                                          For menn var (nå er den litt redusert) førstegangstjenesten (som starter når man er 18 år) 3 år for menige og befal og 5 år for offiserer (offiserer innenfor den 3-årige perioden får samme tjenestetillegg som menige soldater, lønn som offiser kun de to siste). Dessuten var det på 70- og 80-tallet obligatorisk 1 måneds repetisjonsøvelse hvert år til man var 54 år gammel. Dette er nå vesentlig redusert, menige og befal har repøvelser (gjerne en måned hvert 3. år) til man er 40 og offiserer til man er 45. Kvinner har to års førstegangstjeneste (3 år for offiserer) og hadde tidligere årlig repetisjonsøvelse til de fylte 36 eller til de fikk sitt første barn (nå har det visstnok nærmest falt bort).

                                          Det normale ville være å starte med rekruttskole og fag/avdelingsopplæring av varighet 4-5 måneder før man ble overført til operativ avdeling. Etter ca. 5 måneders tjeneste i avdeling ble alle vurdert opp mot lederpotensial, basert på uttalelser fra ens offiserer, ens medsoldater og psykologiske prøver. Opp til 50% ble da tatt ut til befalskurs av varighet 3-4 måneder og kom etter det tilbake til avdeling som sersjanter. I løpet av de neste 6-10 månedene som sersjant i avdeling ville en på nytt bli vurdert nøye, nå som mulig offisersmateriale. De som ble tatt ut som offiserer og ikke var uvillige (en del nekter, på grunn av 2 års ekstra førstegangstjeneste) gjennomførte så ca. 6 måneders offiserskurs (med ca. 50% frafall under kurset, de som ikke fullfører fortsetter som sersjanter) og ble fenriker ved kursets slutt, som normalt er ca. 2 - 2,5 år etter at de startet førstegangstjenesten. Normalt blir nesten alle kapteiner før fullført 5-årig tjeneste, da avansement er svært hurtig og offiserer stort sett mye yngre enn vi er vant til i Norge. Etter fullført 5-årig førstegangstjeneste går i Israel normalt ca. 90% av offiserene over i reserven mens ca. 10% velger å fortsette i IDF som profesjonelle offiserer. Men det er hele tiden på midlertidige kontrakter som i starten er bare av 2-3 års varighet. Majorer er gjerne sent i 20-årene og blir oberstløytnanter i alder 30+. Oberster er gjerne 35-40. Det er obligatorisk aldersgrense for offiserer på 55, men det oppmuntres sterkt til at yrkesoffiserer skal gå over i det sivile i alder 40-45, for å kunne ha en skikkelig sivil karriere. Det legges også inn mye innsats for at offiserer skal kvalifisere seg til sivile lederjobber.
                                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                          Kommentér


                                          • Sv: Offisersutdannelse

                                            Jeg har nå sans for at alle burde gjennomføre førstegangstjeneste som menig (eventuelt vise-korporal) før man eventuelt går videre. Da får man befal og offiserer som vet litt om hva de går til.
                                            TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

                                            Kommentér


                                            • Sv: Offisersutdannelse

                                              En ting som overrasket meg, ref artikkelen under, er at bare 13% av årets krigsskolekadetter ikke hadde noen militær bakgrunn fra før. Det betyr at de som da kommer ut som nye offiserer sommeren og senhøsten 2021 ikke vil være helt uvitende når det gjelder livet som vanlig soldat. 20% hadde også befalsutdanning, slik at de også har sett den siden. Jeg tror dette er fornuftig, slik at ikke overgangen til den nye ordningen blir for brå. Antar det fra 2022 og fremover blir en større og større andel som kommer rett fra skolebenken, men da vil det også ha rukket å komme en god del befal i hvert fall til OR6-nivå.


                                              https://forsvaretsforum.no/kadetter-i-kamp
                                              Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                              Kommentér


                                              • STRATAGEM: Fremtidens sjøoffiserer.
                                                Hva skiller de nye offiserene fra de gamle?
                                                Hvilken grunnpakke har de og hvilken rolle skal de fylle?
                                                Fremtidens beslutningstakere må svare til fremtidens utfordringer. Forsvaret har de siste fire årene realisert en større reform – «Ny ordning for militær tilsatte» (OMT). Denne skal gjennom offiser/spesialist-søylene øke den operative evnen gjennom rett kompetanse på rett sted. Forsvarets høgskole har fått oppdraget med å reformere samtlige utdanningsløp for å underbygge denne nye ordningen. For fremtidens sjøoffiserer starter dette på Sjøkrigsskolen, hvor alle linjene har fått nye navn. Hensikten med artikkelen er å trekke frem de vesentligste endringene i utdanningsløpet og hvordan dette vil forme fremtidens sjøoffiserer.

                                                Click image for larger version

Name:	Foto_Henrik_Sk-tun_Graduering_Kull_Uredd-1788.jpg
Views:	185
Size:	287,5 KB
ID:	1022560

                                                Les mer: https://www.stratagem.no/fremtidens-...aUDlN2JBmFJl50
                                                Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                                Kommentér


                                                • Det er interessant at går vi 35-40 år tilbake i tid (før ca. 1985) var Sjøkrigsskolen annerledes enn de andre forsvarsgrenene, ved at man begynte rett på Sjøkrigsskolen uten befalsskole først. Men da var Sjøkrigsskolen 4-årig. Sjøforsvaret beholdt helt til 1985 noe som mer ligner på dagens ordning, en direkte offisersutdannelse (for operative offiserer, marineingeniører og intendanturoffiserer) ved Sjøkrigsskolen som var 4-årig og et mer praktisk utdannings- og tjenesteløp (som var 6-årig) for såkalte bransjebefal (spesialister/befal) ved Sjømilitære Korps (som i stor grad samarbeidet med sivile skoler).

                                                  Det 4-årige løpet ved Sjøkrigsskolen hadde først en ett-årig aspirantperiode (der flere var tatt inn de som ville gå videre) og så 3-årig offisersutdannelse. I hvert fall midt på 1970-tallet var aspirantperioden lagt opp slik: Ca. 15. juli til 31. august: rekruttskole på KNM Harald Haarfagre, ca. 1. september til 23. desember: forkurs ved Sjøkrigsskolen, ca. 2. januar til 31. mars: 3 måneders skoletokt, ca. 1. april til 30. juni: kystartillerikurs ved Befalsskolen for Kystartilleriet (Oscarsborg) som inkluderte grunnleggende befalsopplæring, ca. 15. juli til 31. august: kurs i forskjellige våpenarter ved Sjøkrigsskolen. Etter dette ble eventuelt noen silt ut (basert på en karakter gitt for aspirantperioden og gjennomsnittskarakter fra gymnaset, der aspirantperioden ble gitt vekt 2 og gymnaskarakter 1) før man begynte på første egentlige skoleår.
                                                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                  Kommentér


                                                  • Det var fra januar 1985 (så vidt jeg kjenner til etter sterkt press, både politisk og fra de andre forsvarsgrenene) Sjøforsvaret la ned den meget gamle institusjonen (opprettet i 1817) Sjømilitære Korps (SMK) som utdannet bransjebefal. Dette ble da erstattet av Befalsskolen for Marinen (Befalsskolen for Kystartilleriet eksisterte fra før, de holder jeg stort sett utenfor her) som ga mye kortere utdannelse og praksis. SMK utviklet seg selvfølgelig med tiden, det jeg har her er opplegget på begynnelsen av 1970-tallet.

                                                    Sjømilitære korps var da en kombinert utdanning og praktisk plikttjeneste som varte 6 år til sammen. Men ikke nødvendigvis slik at man hadde først for eksempel 3 år utdannelse og så 3 år tjeneste, etter at man hadde utdanning til et nivå hadde man tjeneste på det nivået, så utdanning på videregående nivå og tjeneste på det nivået etc. Opptakskrav var gjennomført ungdomsskole (eller fullført 7-årig folkeskole hvis man kom fra kommuner som ikke hadde innført grunnskole, for noen av bransjene krevdes og realskole for de som ikke hadde ungdomsskole) og alder 17 år. Sanitetslinjen hadde høyere alder og opptakskrav. Det store flertallet av de som begynte på SMK på 1970-tallet var 17-åringer. Det som i dag er videregående fra en del yrkesfaglige linjer (for eksempel nautiske fag), i noen tilfelle også høyskolenivå, inngikk i utdannelsen/tjenesten (med avlegging av fagprøve eller maritime sertifikater). Ofte inngikk utdannelser ved sivile skoler (maritime skoler, kokk- og stuertutdanning, sykepleier f.eks.). Etter fullført 6-årig utdanning/tjeneste kunne man få fast tilsetting som bransjebefal. Bransjene i 1970 var: artilleri, båtsmann, signal (optisk), maskin, elektro, sonar, radar, servo, torpedo, tele, radio, artillerimekanikk, intendantur, sanitet og musikk fordelt på 7 linjer på SMK: Dekkslinjen, Maskin- og elektrolinjen, Elektronikklinjen, Mekanikklinjen, Intendanturlinjen, Sanitetslinjen og Musikklinjen. Gjennomført SMK ga gjerne maritime sertifikater eller annen sivil kompetanse.

                                                    Her er opplegget for fire bransjer fra 1970 (før start på SMK var det 1 uke opptaksprøver og 8 uker rekruttskole):

                                                    Båtsmannbransje:
                                                    År 1: 6 mnd. Styrmannskurs II. Kl., 2 mnd. Skoletokt, 4 mnd. Styrmannskurs II. Kl.
                                                    År 2: 6 mnd. Styrmannskurs II. Kl., 3 mnd. Befalskurs, 3 mnd. Båtsmannskurs
                                                    År 3: 5 mnd. Båtsmannskurs, 7 mnd. Praktisk sjøtjeneste
                                                    År 4: 7 mnd. Praktisk sjøtjeneste, 5 mnd. Styrmannskurs I. kl.
                                                    År 5: 6 mnd. Styrmannskurs I. kl., 6 mnd. Praktisk sjøtjeneste
                                                    År 6: 12 mnd. Praktisk sjøtjeneste
                                                    Sivil kompetanse: Styrmannssertifikat av 2. klasse og utdanningsdelen for 1. klasse

                                                    Maskinbransje:
                                                    År 1: 10 mnd. Maskinistaspirantkurs, 2 mnd. Skoletokt
                                                    År 2: 7 mnd. Verkstedpraksis, 5 mnd. 2. maskinistkurs
                                                    År 3: 2 ½ mnd. 2. maskinistkurs, 2 mnd. Spesialkurs, 3 mnd. Befalskurs, 4 ½ mnd pr. sjøtjeneste
                                                    År 4: 9 ½ mnd. Praktisk sjøtjeneste, 2 ½ mnd. Spesialkurs
                                                    År 5: 2 mnd. Spesialkurs, 10 mnd. Praktisk tjeneste
                                                    År 6: 12 mnd. Praktisk tjeneste
                                                    Sivil kompetanse: Maskinistsertifikat av 2. klasse


                                                    Radiobransje:
                                                    År 1: 6 mnd. Elementærteknisk skole, 2 mnd. Skoletokt, 4 mnd. Elementærteknisk skole
                                                    År 2: 6 mnd. Elementærteknisk skole, 3 mnd. Befalskurs, 3 mnd. Telegrafistskole
                                                    År 3: 12 mnd. Telegrafistskole
                                                    År 4: 7 mnd. Praktisk sjøtjeneste, 5 mnd. Radiobestyrerkurs
                                                    År 5: 12 mnd. Praktisk tjeneste
                                                    År 6: 12 mnd. Praktisk tjeneste
                                                    Sivil kompetanse: Radiosertifikat av 1. klasse.

                                                    Sanitetsbransje:
                                                    Denne er først 4 måneder SMKs skole, deretter 3 år på sivil sykepleierskole, 3 måneder befalskurs, så 2 år og 5 måneder tjeneste som sanitetsbefal. Sivil kompetanse: Sykepleier. Det må nevnes at de første menn som fikk sykepleierutdannelse i Norge (utenom diakoner) var elevene på sanitetslinjen på SMK som som en særordning ble tatt opp på sivile sykepleierskoler som ellers kun tok opp kvinner.

                                                    I 1970 hadde de tjenestegjørende grad av konstabel III. klasse de to første årene, konstabel II. klasse 3. år, konstabel I. klasse 4. år og kvatermesteraspirant de to siste årene. Ved fullført 6-årig utdannelse/tjeneste ble de beskikket til vernepliktige kvartermestere av II. klasse og kunne etter ønske og Sjøforsvarets behov få fast ansettelse som bransjebefal, kvartermester av II. klasse. Ved videre tjeneste og videreopplæring kunne man innen sin bransje avansere videre til kvartermester I. kl., flaggkvartermester, løytnant, kapteinløytnant, orlogskaptein og kommandørkaptein.

                                                    Last edited by hvlt; DTG 102022 Dec 19, .
                                                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                    Kommentér


                                                    • Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
                                                      Det 4-årige løpet ved Sjøkrigsskolen hadde først en ett-årig aspirantperiode (der flere var tatt inn de som ville gå videre) og så 3-årig offisersutdannelse. I hvert fall midt på 1970-tallet var aspirantperioden lagt opp slik: Ca. 15. juli til 31. august: rekruttskole på KNM Harald Haarfagre, ca. 1. september til 23. desember: forkurs ved Sjøkrigsskolen, ca. 2. januar til 31. mars: 3 måneders skoletokt, ca. 1. april til 30. juni: kystartillerikurs ved Befalsskolen for Kystartilleriet (Oscarsborg) som inkluderte grunnleggende befalsopplæring, ca. 15. juli til 31. august: kurs i forskjellige våpenarter ved Sjøkrigsskolen. Etter dette ble eventuelt noen silt ut (basert på en karakter gitt for aspirantperioden og gjennomsnittskarakter fra gymnaset, der aspirantperioden ble gitt vekt 2 og gymnaskarakter 1) før man begynte på første egentlige skoleår.
                                                      På første halvdel av 1970-tallet hadde Sjøkrigsskolen for utdannelse av yrkesoffiserer Operativ linje, Maskinlinje og Intendanturlinje. Maskinlinjen og Intendanturlinjen var fireårige, der det første året var aspirantåret, beskrevet over. For Intendanturlinjen var opptakskravet Økonomisk gymnas, eventuelt Examen artium og ett-årig Studentfagkurs. For Maskinlinjen hadde man krav om Examen artium på reallinjen, eventuelt teknisk skole. På Operativ linje hadde man 1) Operativ linje/Artiumordningen som jeg kommer tilbake til under, og 2) Nedre avdeling. Nedre avdeling var en gjenlevende rest av en gammel ordning der det var krav til ett års fartstid (fartstiden kunne man få enten i handelsflåten eller som menig i førstegangstjeneste på et av Marinenes fartøyer), men ikke krav til Examen artium. Nedre avdeling var treårig, og man ble uteksaminert som vernepliktig fenrik, men kunne så gå de to siste årene på Artiumordningen (som for disse ble benevnt Øvre avdeling).

                                                      Studieplan for Operativ linje/Artiumordningen fra 1972 sa at etter gjennomført aspirantår og opptak til Sjøkrigsskolen var skoletiden med teoretisk utdanning 1. oktober til 15. mai og skoletokt, sjøtjeneste, kurser og forskjellig praktisk tjeneste (samt sommerferie) i sommerhalvåret 15. mai til 1. oktober.

                                                      Timer i forskjellige fag:
                                                      Matematikk: 212 timer
                                                      Anvendt matematikk/mekanikk: 135 timer
                                                      Fysikk: 168 timer
                                                      Elektronikk: 181 timer
                                                      Astronomi: 24 timer
                                                      Kjemi: 48 timer
                                                      Elektronisk databehandling: 48 timer
                                                      Maskinlære: 28 timer
                                                      Engelsk: 192 timer
                                                      Fransk: 44 timer (kort etter 1972 skulle man i stedet velge enten tysk eller fransk, med 88 timer i det valgte språket)
                                                      Tysk: 44 timer
                                                      Foredragsteknikk: 24 timer
                                                      Forfatningsrett: 22 timer
                                                      Folkerett: 26 timer
                                                      Sjørett: 48 timer
                                                      Navigasjon: 460 timer
                                                      Sjømannskap: 213 timer
                                                      Meteorologi: 74 timer
                                                      Handelsfag: 61 timer
                                                      Administrativ tjeneste: 22 timer
                                                      Forsyningstjeneste: 48 timer
                                                      Militær økonomi: 28 timer
                                                      Forsvarsgrenslære: 72 timer
                                                      Personellforvaltning (lederskap, jurisdiksjon, psykologi, personelladministrasjon): 122 timer
                                                      Reglement: 14 timer
                                                      Sjøkrigshistorie: 144 timer
                                                      E/S-tjeneste: 14 timer
                                                      Organisasjon: 28 timer
                                                      Våpenlære: 186 timer
                                                      Fysisk trening: 406 timer
                                                      Pedagogikk: 110 timer
                                                      Eksersis/instruksjon: 24 timer
                                                      Sjøkrigstaktikk: 96 timer
                                                      Praktiske øvelser, ekskursjoner, foredrag etc.: 192 timer

                                                      Edit: Før 1976 var opptakskravet på Operativ linje/Artiumordningen Examen artium på reallinjen (omtrent tilsvarende studieforberedende med Matematikk R2 og Fysikk 2). Fra 1976 til 1985 var det to parallelle løp på Artiumordningen, realfaglinje og samfunnsfaglinje der den siste bare hadde krav om ettårig matematikk og også mindre matematikk i studiet. Realfaglinjen var som SKSK var tidligere, der all matematikkundervisningen var på postgymnasialt nivå og bygde på maksimalt matematikknivå fra gymnaset. Samfunnslinjen ble opprettet på grunn av sviktende rekruttering til SKSK (kilde: https://core.ac.uk/download/pdf/52142290.pdf)

                                                      Last edited by hvlt; DTG 110023 Dec 19, .
                                                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                      Kommentér


                                                      • Mine tre foregående innlegg har som hovedkilder 1) en brosjyre om Sjømilitære Korps fra 1969, og 2) en meget tykk og informativ brosjyre om Sjøkrigsskolen fra 1972. Jeg fikk begge da jeg gikk på ungdomsskolen eller gymnaset. Jeg fant dem liggende under opprydning i 2012, og skrev av det jeg syntes var mest interessant før jeg kastet dem. I tillegg kan jeg skrive litt om Sjøkrigsskolens reserveoffiserutdannelse som jeg har fra en tynn brosjyre fra 1976 (året jeg var russ, jeg tenkte svært på å søke, og husker ikke hvorfor jeg ikke gjorde det og endte i Hæren i stedet, jeg har angret noen ganger siden).

                                                        Selv om Sjøforsvaret (i hvert fall Marinen) i mye større grad enn Hæren var stående, var det også vesentlige mobiliseringsstyrker i Marinen, og behov for mobilseringsmannskaper. Som sagt over ble bransjebefal utdannet ved SMK, og fram til 1985 (da Befalsskolen for Marinen overtok og utdannet til kvartermester) hadde Sjøforsvaret en direkte utdannelse til fenrik (der man ikke var kvartermester først) for reserveoffiserer. Det var bransjebefal som var kvartermestere, operativt befal var offiserer. For Marinen het denne utdannelsen OMA, Operativ linje/Marineavdeling. Den hadde tre alternativer, OMA I, OMA II og OMA III (Men OMA II tok ikke opp elever i 1976).

                                                        OMA I tok opp elever som hadde sivil Styrmannseksamen av 2. klasse, OMA III tok opp elever som hadde Examen artium (tilsvarende studieforberedende på VGS, noe som ikke var krav for befalsskoler i Hæren og Luftforsvaret (og heller ikke Kystartilleriet), på 1970-tallet tok under 30% av ungdomskullene Examen artium), eventuelt 3-årig teknisk skole (det som var forløperen til det som i dag er 3-årig bachelor i ingeniørfag var den gangen to-årig for de som hadde Examen artium, treårig for de som ikke hadde det). OMA II vet jeg mindre om, opptakskrav var å enten være sivilingeniør eller å være cand. real. (Mastergrad i realfag), som sagt var den ikke aktuell i 1976 og jeg vet ikke noe om utdannelse eller tjeneste.

                                                        OMA I besto av 10 måneders "leder- og sjømilitær utdanning som kvalifiserer til tjeneste ombord i Sjøforsvarets fartøyer" før man hadde 12 måneders plikttjeneste. OMA III besto av 12 måneders utdannelse ved Sjøkrigsskolen der man "i tillegg til den utdanning som er nevnt under OMA I også navigasjonsutdanning som kvalifiserer til tjeneste ombord i Sjøforsvarets fartøyer", og deretter 12 måneders plikttjenste. Med begge utdannelsene ble man beskikket til fenrik 12 måneder etter påbegynt utdannelse (som kjent ble man ved befalsskolene i Hæren og Luftforsvaret, og også Kystartilleriet (der kvartermester), beskikket til sersjant etter fullført 12 måneders utdannelse og til vernepliktig fenrik etter 12 måneders plikttjeneste. Ved OMA ble man altså fenrik 1 år før man ble det etter befalsskole. Plikttjenesten for reserveoffiserer utdannet ved OMA I og OMA III var normalt som 3. offiser på enten MTB eller minesveiper. Den kanskje mest kjente som er utdannet ved OMA III er Jonas Gahr Støre, som i plikttjenesten var offiser ombord på minseveiperen KNM Vosso. Jeg har forrresten oppdaget i nyere tid at et ganske stort antall næringslivsledere på min alder har Sjøkrigsskolen OMA III på CVen sin. I noen tilfeller ser jeg at disse har vært sønner fra gamle rederfamilier, så det var kanskje en viss spesiell sosial rekruttering til OMA III? Etter fullført 24 måneder utdannelse og tjeneste i OMA III fikk man kystskippersertifikat, noe som gjorde OMA III spesielt attraktivt. Man kunne fortsette som kontraktsbefal, og det var en spesiell ordning med innpasning i ordinær Sjøkrigsskole Marinelinje/Artiumordningen. Faktisk ble jeg fortalt av en admiral at hovedhensikten med OMA III var å øke rekrutteringen til ordinær yrkesoffiserutdannelse ved Sjøkrigsskolen (at de skulle få smaken på Marinen under OMA III-tjenesten og få lyst til å bli yrkesoffiserer). I følge ham var ikke dette særlig vellykket, det store flertallet sluttet etter 24 måneder.

                                                        Jeg kan til slutt nevne litt om Kystartilleriet. Kystartilleriet var jo som Hæren i stor grad en mobiliseringsavdeling, det var noen beredskapsfort med fast oppsetning (sterkt redusert i forhold til krigsoppsetning, men i stand til å anvende minst halvparten av hovedstridsmidlene), resten var mobilseringsfort uten mannskaper i fredstid. For yrkesoffiserer i avansementskrets I var utdannelsen der den samme som for Marinen, dvs. Sjøkrigsskolens Marinelinje/Artiumordningen, men med en noe modifisert fagplan for de som skulle bli kystartillerioffiserer (alt for lite modifisert i følge hva enkelte sa). Så hadde man Befalsskolen for Kystartilleriet på Oscarsborg, som fungerte som befalsskolene i Hæren, ikke krav om Examen artium, ett års utdannelse, hvoretter man ble kvartermester, og med ett års plikttjeneste, hvoretter man ble vernepliktig fenrik og enten gikk over i mobiliseringsforsvaret eller kunne fortsette som kontraktsbefal. Man hadde også på Befalsskolen for Kystartilleriet en 10-måneders øvre avdeling (tilsvarende man hadde i Hæren og Luftforsvaret) som kvalifiserte for yrkestilsetting i avansementskrets II. Men i tillegg hadde man i Kystartilleriet enda et alternativ, Sjøkrigsskolens Operativ linje/Kystartilleriavdeling, forkortet OKA. Her var opptakskravet Examen artium eller 3-årig teknisk skole, som for OMA III. De første 8 1/2 månedene av den 12-måneders utdannelsen forgikk ved Befalsskolen for kystartilleriet på Oscarsborg (der de var kalt A-klassen, ordinær befalsskole het B-klassen og Utskrevet befalskurs var C-klassen), den siste delen ved Sjøkrigsskolen i Bergen. Disse ble beskikket til fenrik umiddelbart etter 12 måneders utdannelse, og hadde 12 måneders plikttjeneste på fort som fenrik sammen med deres kolleger fra befalsskolen som var kvartermestere. Så vidt jeg er fortalt ville de som hadde SKSK OKA gjerne tjenestegjøre i ildledning og fortsstab, mens de fra BSKA gjerne tjenestgjorde som kanonkommandører. OKA tror jeg også ble lagt ned fra 1985, da Sjøforsvaret ble tvunget "inn i folden".
                                                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                        Kommentér


                                                        • Og her er in informasjonsfilm om Sjømilitære Korps fra 1970:

                                                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                          Kommentér


                                                          • Og her informasjonsfilm om Sjøkrigsskolen fra 1963:

                                                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                            Kommentér


                                                            • Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
                                                              Sv: Offisersutdannelse

                                                              En ting som overrasket meg, ref artikkelen under, er at bare 13% av �rets krigsskolekadetter ikke hadde noen milit�r bakgrunn fra f�r. Det betyr at de som da kommer ut som nye offiserer sommeren og senh�sten 2021 ikke vil v�re helt uvitende n�r det gjelder livet som vanlig soldat. 20% hadde ogs� befalsutdanning, slik at de ogs� har sett den siden. Jeg tror dette er fornuftig, slik at ikke overgangen til den nye ordningen blir for br�. Antar det fra 2022 og fremover blir en st�rre og st�rre andel som kommer rett fra skolebenken, men da vil det ogs� ha rukket � komme en god del befal i hvert fall til OR6-niv�.


                                                              https://forsvaretsforum.no/kadetter-i-kamp
                                                              Ca samme tallene på de som startet i 2019.
                                                              15% fra VGS
                                                              15% med befalskole
                                                              70% med førstegangstjeneste (samt sivil etter, eller grenader eller annnen utdannelse; 1 med PHS. MJK og FSK er representert blant kadettene)

                                                              Sent fra min SM-G965F via Tapatalk

                                                              Your signature cannot be longer than 70 characters long.

                                                              Kommentér

                                                              Fremhevede emner

                                                              Collapse
                                                               

                                                              Forsvarets jobbsøkerregister

                                                              Militær kompetanse tar lang tid å skape og koster forsvaret masse. I løpet av de siste 4 årene så har det vært gjort test på et jobbsøkeregister. Disse testene har vært vellykket og rulles nå ut i større skala. Ønsker du deg tilbake i Forsvaret igjen så er det bare å registrere seg.



                                                              https://forsvaret.no/jobb-i-forsvaret/jobbregister...
                                                               

                                                              Luftforsvarets organisering

                                                              Har tilbrakt noe tid på Wikipedia og prøvd å skrive om bl.a Luftforsvarets organisering.

                                                              Sjekk gjerne ut her, og kom med med tilbakemeldinger om det er noe som bør endres:
                                                              https://no.wikipedia.org/wiki/Luftfo...derlagte_baser

                                                              For øyeblikket jobber jeg med 132. Luftving (lenke), og da spesielt Baseforsvarsskvadronen. Og nå lurer på hvor Nasjonal Innsatsstyrke (lenke)...
                                                               

                                                              Sikkerhetsloven


                                                              (Illustrasjonsfoto: Denne posten er ikke gradert.)


                                                              Vi fikk ny sikkerhetslov 1.januar 2019: https://www.nsm.stat.no/publikasjone....-januar-2019/


                                                              Det ble utgitt en serie veileder utover høsten i fjor: https://www.nsm.stat.no/publikasjone.../veiledninger/...
                                                               

                                                              UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet

                                                              UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet har kommet ut med en ny utgave:

                                                              https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/UD%202-1%20(norsk).pdf

                                                              ...
                                                               

                                                              Fokus: Etterretningstjenesten


                                                              Etterretningstjenesten


                                                              Etterretningstjenesten er ​Norges militære og sivile utenlandsetterretningstjeneste. ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​ ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​HVE M ER ETTERRETNINGSTJENESTEN, OG HVA GJØR VI?

                                                              Selv om tjenesten er en integrert del av Forsvarets organisasjon og virksomhet, løser tjenesten oppdrag for hele myndighetsapparatet og arbeider...
                                                               

                                                              100 ÅR ETTER

                                                              100 år etter Forrige århundre er fullt av dramatiske begivenheter som har formet verden helt opp til vår tid. Mange grenser i Europa er direkte resultat av de to verdenskrigene, og også i resten av verden hører vi fortsatt gjenklangen fra den svunne kolonitiden, med land som ble skapt av vinnerne fra den første krigen, og som ble selvstendig i tiden etter den andre. Denne tråden dekker gapet mel...
                                                               

                                                              Et nytt forsvarskonsept?

                                                              I to artikler Sverre Diesen har hatt i Norsk Militært Tidsskrift avslutter den tidligere forsvarssjefen med å etterlyse et nytt, helhetlig forsvarskonsept for landet. Et komplett, detaljert konsept vil helt sikkert være gradert, men det forhindrer oss ikke i å føre en overordnet diskusjon her. I og med at jeg regner med at Diesen har tilgang til relevant gradert materiale, og han altså etterlyser...
                                                               

                                                              Beskikkelser på Milforum

                                                              Det er flere brukere som de siste dagene har fått sine velfortjente befalsgrader på milforum for god innsats. Siden ordningen nettopp er innført, er det litt for mange som har blitt sersjant (OR-5) eller sersjant klasse 1 (OR-5+) til at vi kan gi en individuell vurdering av hver enkelt, men samtlige er gode og solide bidragsytere over tid. Dette gjelder også mange av de som nå har grader mellom menig...
                                                               

                                                              NSM: Årlig risikovurdering


                                                              Ole Gunnar Onsøien
                                                              NTB scanpix

                                                              – Betydelig risiko for spionasje, sabotasje og terror


                                                              Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med ny, nedslående vurdering av IKT-trusselbildet i Norge.

                                                              – Både store og små virksomheter i offentlig og privat sektor er utsatt. Den grunnleggende sikkerheten er ikke på plass, sier direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet...
                                                               

                                                              Fokus - Etterretningstjenestens årlige vurdering



                                                              Etterretningstjenestens rapport kan lastes ned fra lenken til høyre på siden:
                                                              http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/n ... pport.aspx

                                                              Rapporten dekker hovedpunktene:
                                                              Kode:
                                                                  Globale utviklingstrekk
                                                                  Nordområdene / Arktis
                                                                  Russland
                                                                  Afghanistan
                                                                  Pakistan
                                                                  Kina
                                                                  Midtøsten og Nord-Afrika
                                                                  Iran
                                                                  Sudan
                                                                  Somalia
                                                                  Terrorisme
                                                                  Spredning av
                                                              ...
                                                               

                                                              Jente i kongens klær? Dette er tråden!

                                                              Oppfordring mottatt og iverksatt. Som jente i førstegangstjenesten er det ofte en del spørsmål som dukker opp før oppmøtedagen og under året i grønt, og en del av disse kan ikke alltid mannfolka/guttungene svare på- nettopp fordi de ikke kan sette seg inn i situasjonen. I denne tråden kan man stille spørsmålene, komme med tips og råd, eller bare dele erfaringer man har gjort seg underveis. Jeg har...
                                                               

                                                              Tema: Luftforsvaret

                                                              Snublet over denne siden med masse bilder av Luftforsvarets maskiner, helt fra perioden med dobbeltdekkere og til dagens F16. Anbefaler alle med flyinteresse å sjekke det ut! http://airforcephotos.luftkrigsskole...3/Default.aspx
                                                               

                                                              Forsvarets veterantjeneste (FVT)

                                                              Forsvarsnett: Forsvaret vil ha veteransenter Katrine Gramshaug, SDV, 2007-06-06


                                                              – Forsvaret trenger et rekreasjonssenter for veteraner. Det er viktig at vi nå får på plass et fast sted hvor vi kan tilby tjenester til veteraner, sier forsvarssjef Sverre Diesen.

                                                              Av Katrine Gramshaug, Personell-, økonomi- og styringsstaben

                                                              http://www.mil.no/veteraner/start/aktue...

                                                              Donasjoner

                                                              Collapse
                                                              Working...
                                                              X