• Velkommen til seksjon for artikler fra Milforum


    Her finner du innlegg som har blitt promotert til en artikkel. Dette fordi innholdet er av en slik kvalitet eller interesse at vi velger å løfte det ut av eksisterende debattråd. Kommenter gjerne innlegget og delta i debattene. Du finner link til originalinnlegget under respektive artikkel.
  • Artikler fra Milforum RSS Feed

    by Published on 12-01-17 13:48

    Hærens sersjantmajor har publisert interessant statistikk om de nyutnevnte kompanisersjantene:

    by Published on 19-11-16 11:09     Antall visninger: 112 


    Fra 2011 men illustrerer poenget om vekst. Hentet fra artikkelen fra 2012 litt lenger ned.

    Pakistan er en stormakt man ikke skal kimse av rent atomvåpenmessig. Stikkord: vekst og muskler. Vennskap med Russland og Kina er nok til at enkelte misliker alt og litt til.

    Eyes on the ball:




    Pakistan has 130-140 nuclear weapons, converts F16 to deliver nukes, claims US report

    Authored by Hans M Kristensen+ and Robert S Norris, the report says that analysis of a large number of commercial satellite images+ of Pakistan army's garrisons and air force bases shows what appear to be mobile launchers and underground facilities that might be related to nuclear forces.

    "Speculation that Pakistan may become the world's third-largest nuclear weapon state - with a stockpile of some 350 warheads a decade from now - are, we believe, exaggerated, not least because that would require a buildup two to three times faster than growth over the past two decades," it said.

    "We estimate that its stockpile could more realistically grow to 220-250 warheads by 2025, if the current trend continues. If that happens, it would make Pakistan the world's fifth-largest nuclear weapon state.

    http://timesofindia.indiatimes.com/w...w/55505529.cms

    #pakistan #atomvåpen



    Litt relatert lesestoff:

    Denne er fra 2012 men belyser det faktum at veksten er "grei" og at øvrige stormakter er smertelig klar over dette:

    Mitt Romney says Pakistan is on a path to overtake the U.K. in nuclear weapons

    So today, Pakistan’s warhead total is well behind that of the U.K. But Romney said "sometime in the relatively near future."

    http://www.politifact.com/truth-o-me...ke-uk-nuclear/


    China helps Pakistan build nuclear reactors yielding weapon-grade Plutonium: India

    Beijing’s constant assistance to Islamabad’s nuclear programs has been in contravention of its stand on India’s entry to NSG, the 48-member grouping that regulates nuclear trade. Beijing contends that New Delhi being non-signatory to Nuclear Non-Proliferation Treaty (NPT) has been an impediment. However, China turned a blind eye to Pakistan’s track record in nuclear proliferation by supplying nuclear material to North Korea.

    http://www.newindianexpress.com/nati...a-1539316.html

    China, Russia, Pakistan Superpower Triangle Becoming Reality

    As theories around the Russia, China and Pakistan superpower triangle continue to build up, Moscow has just expressed its interest in strengthening ties with Islamabad and Beijing. The agenda of next month’s talks will be establishing a wider regional partnership on Afghanistan.

    http://www.valuewalk.com/2016/11/chi...n-super-power/

    Og seff litt infographics. Fra 2014:



    Kilde: http://www.businessinsider.com/map-a...r=US&IR=T&IR=T

    The U.S., Russia, U.K. France, China, India, Pakistan, Israel, and North Korea possess approximately 17,000 nuclear weapons, according to the latest assessment from The Center For Arms Control And Non-Proliferation.
    by Published on 20-07-16 12:52     Antall visninger: 202 

    Såkalte "moderate" syriske opprørere som har fått penger og våpen av USA, skjærer hodet av en guttunge, lager en video av det og poster det på internett. Imens forbereder Norge å sende soldater for å støtte tilsvarende grupperinger med trening og mentorering. Stopp verden, jeg vil av.

    Milblogg: http://milblogg.no/norges-bidrag-i-k...en-jeg-vil-av/
    by Published on 20-07-16 06:03     Antall visninger: 274 

    På en eller måte har norske marineoffiserer fra fenrik til kommandørkaptein "sneket" en grad i forhold til Royal Navy (eller er det motsatt) ved å oversette ord for ord. Det ser man lettest når man ser på den offisielle sammenligningen mellom marine- og hærgrader i Storbritannia og Norge. Det at man har grader som heter det samme, men har forskjellig rang (høyere i marinen) fikser britene ved å legge til RN etter graden hvis det er tvil.

    Se hele innlegget på Milblogg her.
    by Published on 19-07-16 14:04     Antall visninger: 227 



    Wikileaks går høyt ut på banen. Men hvem er det som har gitt dem dette?

    I Tyrkia elsker man konspirasjonsteorier, helt siden Sultanens dager.

    Finns en om at dette er den "dype stat" som har tenkt å ta to fluer i en smekk. Dem har ikke glemt tiden i fengsel.
    by Published on 19-07-16 13:58     Antall visninger: 243 



    Da Norge gikk inn i NATO i 1949 avla den norske regjering en erklæring der det het at "det ikke vil bli åpnet baser for fremmede lands stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep". Definisjonen her er temmelig løs, men har stort sett blitt forstått at Norge normalt i fredstid vil ha permanent stasjonert utenlandske kampstyrker i noe større antall på norsk territorium.

    Jeg regner med at det man snakker om her ikke er permanent stasjonering, men bruk under øvelser, eventuell midlertidig stasjonering under høynet beredskap etc. Under den kalde krigen hadde Norge INVICTUS-avtalen med U.S. Navy (jeg aner ikke om den er formelt sagt opp) som nettopp gjaldt bl.a. Andøya flystasjon, samt noen andre norske flystasjoner (Bodø og Ørlandet så vidt jeg husker) som hadde lagre av drivstoff, våpen og reservedeler for amerikanske P-3 fly og også for kampfly fra hangarskip som skulle kunne bruke Andøya som base hvis hangarskipet ble skadet. Etter den samme avtalen ble det opprettet et meget stort drivstofflager nær Namsos, så amerikanske hangarskipsgrupper kunne bunkre der. Det er mulig at man nå vil gjenopplive INVICTUS-avtalen.
    by Published on 19-07-16 13:46     Antall visninger: 233 



    Svært interessant, ja, @hvlt. Har bare skummet gjennom, men et par key take-aways:

    Norway's four million population occupy an enormous territory of great strategic value that they cannot defend alone.
    Befolkningen har riktig nok økt med en million siden dette ble skrevet, men det fjerner ikke poenget. Kanskje selvsagt for de fleste av oss, men tar det med fordi enkelte innen spesielt miljøet rundt aldrimer.no ser ut til å leve i den villfarelsen at vi kan. Allianseavhengighet er ikke et valg vi kan ta, det er naturgitt. Uansett hvor utvannet NATO har blitt med 28 nasjoner som skal fatte beslutninger i konsensus, så MÅ vi innrette forsvaret vårt slik at vi får hjelp fra allierte.

    I konklusjonen peker han på den aller viktigste faktoren som kan gi russerne initiativet: Nøling fra norske politikere, som vil se på det å tilkalle allierte forsterkninger som aller siste utvei, siden det vil øke spenningen.

    Han skisserer løsninger på tre områder:
    - Tidlig deployering av en hurtig reaksjonsstyrke bestående av flere NATO-nasjoners avdelinger, som vil provosere russerne mindre enn om det kommer rene amerikanske styrker, samt holde hangarskipgrupper i nærområdet
    - Alternativ deployering av forsterkninger til åpne (sivile) flystasjoner, da de militære høst sannsynlig vil ha begrenset kapasitet pga ødelagte rullebaner etter russiske angrep, holde noen flystyrker på baser utenfor Nord-Norge, økt vekt på forsterkninger sjøveien
    - Endre basestrukturen ved å ha flere baser i Midt-Norge (mindre sårbart) og bruke fremskutte og distribuerte baser, samt forsterket baseforsvar (antar det omfatter luftvern også)


    Til slutt må jeg si meg overrasket over at studien var ugradert da den ble publisert, når den inneholder så detaljerte opplysninger som at det vil trengs 93 Flogger/Fitter-sorties for å stenge Bardufoss, Evenes, Andøya og Bodø for egne C-130 i 12 timer, og de betraktninger forfatteren gjør rundt dette. Han lister også opp de forskjellige norske og allierte brigadene, og hvor lang tid det vil ta før de er deployert.

    ...og så er det jo til å få ståpels av når han lister opp alle de norske hærstyrkene (noe upresist, men dog): 13 brigader (hvorav tre panserbrigader, fire mekaniserte og seks infanteri), 28 selvstendige infanteribataljoner, syv selvstendige artilleribataljoner, 50-60 selvstendige infanterikompani, etc, etc.

    Som tilvar til @hvlt:

    Sitat Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Her er et meget interessant skriv, en avhandling fra 1991 fra Naval War College, av Commander David A. Larson, USN (for en mastergrad regner jeg med) om allierte forsterkninger av Norge: Reinforcing Norway in war: A dilemma in Norwegian national security policy. Det mest interessante er at den er skrevet så sent som i 1991, dvs. ved (eller etter) den kalde krigens slutt.
    by Published on 17-07-16 18:07     Antall visninger: 228 



    Newsweek artikkelen er inne på et viktigt tema, Putins maktbas.

    Putin er en maktpolitikker (hadde han vært norsk hadde han aldri blitt medlem i feks Miljøpartiet, eller bylisten Drammen). Hans bakgrunn er offentlig forvaltning, der ha klatret uten å stille til valg. Sin posisjon fikk han av Jeltsinklanen og oligarker alliert med denne (som kontrollerte de viktigaste mediakanalene på den tiden). Noe av det første han gjorde var å "ta dem" som hadde plassert ham i posisjon. Dels ved å la staten ta kontroll over de viktigaste mediene, dels ved å la staten ta kontroll over energisektoren. Men han har ikke noen selvstendig sterk maktbas. Det gjør at han er avhengig av et komplekst nettverk av allianser, som får betalt på enn eller annen måte for sine tjenester. Da han må vinne valg (ja, han jukser i disse, men Russland er ikke Nordkorea), må han ha en slags politisk plattform som ikke er styrt av ideologi, men av hva som gir ham valgseier (herunder hva hans allierte vil ha får å støtte ham i valg). Sanksjonspolitikken fra vest hadde hvis vi tenker tilbake som hensikt å påvirke Putin via "Putin-Oligarkene". Mange av disse blør økonomiskt, men ved siden av disse har vi militæret, sikkerhetstjenesten, konservative, "Duginister", og andre Putinallierte. Skjematisk kan vi dele opp hans allierte i dem som har et økonomisk fokus, og dem som har et geopolitisk og ideologisk fokus (selvfølgelig krysser disse, ikke minst da de fleste har en grad av privatøkonomisk fokus).

    Ser vi med åpne øynene på det siste året, så har Putin vaklet mellom disse grupperingene (han trenger dem begge for å sikre makten). Aktiveringen av beredskapsplanverket vedrørende Krim, der hadde han nok ikke noe særlig valg, erfaringene fra 2008, og utsiktene at Krim hadde blitt en NATO-base gjorde valget enkelt. Men ser vi på perioden april til juni, så er det mange tegn på at Putin prøvde å deeskalere, men at sterke krafter jobbet mot dette. I perioden juli-september fikk disse kreftene lov å gjennomføre en større operasjon i østukraina, dette endet med Minsk-I, som av mange på Russisk side ble sett som et forræderi fra Putin. Militært hadde man momentum og hadde nok i løpet av kort tid tatt landkorridoren til Krim. Fra september til årsskiftet var man tilbake til mislykkede forsøk til deeskalering, ved nyttår så igangsatte man igjen en større operasjon i østukraina, som ble avsluttet med Minsk-II (som igjen ble beskrevet som et forræderi av "hard core"-folk i Russland).

    Snart er gjørmesessongen over i Ukraina. Sett fra dem som ikke er interesserte i normalisering med vest, men som er "hard core", så vil all venting nå svekke mulighetene til seier, da man må regne med at regjeringssiden med hjelp av venner vil bygge opp kapasitet. Hvis vi tar teorien fra Newswek artikkelen for god fisk, så vil det være en rationale for krigspartiet i Russland å presse Putin til å eskalere.

    Som vanlig så har "krigspartier" på begge sider av en konflikt felles interesse i eskalering (se hvordan første verdenskrig startet), men ulik mål.

    Sett i dette perspektivet har Maidan og etterspillet gjort Putins maktbase mye smallere da ulike viktige deler av denne har sterke interessekonflikter. Da Putin selv frykter en Maidan på den Røde Plass, så vil han være sikker på å ha støtte i den maktapparat som må være lojal hvis man kommer til en slik situasjon (hvilket den ikke var til hans Ukrainske kollege). Samlet sett er dette en farlig utvikling, ikke for at Putin er en ny Hitler som drømmer om et Russisk lebensraum, men for at han er presset til å lenke seg til det Russiske krigspartiet.
    by Published on 17-07-16 17:36     Antall visninger: 187 



    Japan har både sivilt og militært søkt å la egen industri produsere det de skal bruke.
    Noe av grunnen til det Japanske økonomiske mirakelet er en ekstremt proteksjonistisk næringspolitik, hvor mest mulig skal eksporteres og minst mulig importeres.
    Siden de ikke kan eksportere våpen, er ofte Japanske våpensystemer langt dyrere enn andre lands.
    Kun der hvor de ikke kan levere systemene selv innenfor tiden de mener de behøver, kjøper de ting fra utlandet, da spesielt ifra USA.
    De prøver også så langt det går å produsere ting på lisens, noe som ofte er fordyrende, Japanske F-35 blir langt dyrere enn andre lands fly da de skal ha sin egen produksjonslinje i Japan med japanske underleverandører.
    En annen ting som driver kostnadene opp er at de tar utstyr ut av tjeneste lenge før de er nødt til det, noe som gir en mer konstant produksjon og et mer moderne forsvar.

    Når det gjelder størelsen på det japanske forsvaret så er det en del tall som spiller inn.
    1. Japans Marine er regnet som verdens 4 største etter USA, Russland og Kina, men kvaliteten på den japanske ligger over Kina og Russland så de er muligens reelt sett nr 2.
    2. Japan bruker ikke mer enn ca 1% av BNP på forsvar, men med en av de sterkeste økonomiene i verden blir det fort en del.

    Link til Offisielt dokument:
    http://www.mod.go.jp/e/d_act/d_polic...mFY2011-15.pdf

    Ellers er det meget spenende å følge med på USAs allierte i Asia.
    Japan, Sør-Korea, Singapore har alle meget moderne og slagkraftige forsvar.
    by Published on 16-07-16 07:09     Antall visninger: 222 

    Starter egen tråd relatert til emnet, samt denne artikkelen:



    WILL THERE BE A COUP AGAINST ERDOGAN IN TURKEY?

    So if the Turkish military moves to oust Erdogan and place his inner circle behind bars, could they get away with it?

    In the realm of analysis rather than advocacy, the answer is yes. At this point in election season, it is doubtful that the Obama administration would do more than castigate any coup leaders, especially if they immediately laid out a clear path to the restoration of democracy.

    http://europe.newsweek.com/will-ther...-turkey-439181

    -

    Interessant hvis dette skjer. Implikasjoner på alle mulige måter? Følg debatten her.
    by Published on 15-07-16 11:01     Antall visninger: 233 



    Som gift med ei frå Filippinene er eg meir enn normalt interessert i landet og brukar ein god del av feriane mine der. Landet har ei spennande fortid, og kanskje ei enda meir spennande framtid. Tenkte kanskje det var nokon her på forumet som kunne ha litt interesse av å få vite litt meir om dette landet som ligg rett nord for ekvator, består av 7107 øyar. Landet grensar mot Stillehavet i aust, Malaysia og Indonesia i vest, Taiwan og Kina i nord. Landet har fleire opprørsgrupper, både religiøse og politiske. Det er vel få land som kan ha opprørsgrupper med namn som MILF og BIFF.

    På 1400 var store delar av landet muslimsk, blant anna var det eit muslimsk kongedøme der Manila ligg no. I 1521 fekk landet besøk frå Europa, Ferdinan Magellan som var på veg rundt jorda. Ein lære i historie timane at det var han som først segla rundt jorda, det stemme ikkje, han kom ikkje lenger enn til Filippinene. Der møtte han ein mann med namn Lapu Lapu, som var hans banemann. Men dette besøket gjorde til at Filippinene etter kvart kom under spansk kontroll. I 1565 hadde Spania kontroll over Filippinene, det vil sei når det gjeld øya Mindanao hadde dei kun kontroll i nokre festningar langs kysten. Spanjolane fekk aldri full kontroll over øygruppa. Spanjolane kalla den muslimske delen av filippinere for Moro folket.

    Det var fleire opprør i øygruppa, alle slått ned av spanjolane. I 1896, var det eit nytt opprør som tilslutt enda med at opprørsleiarane måtte rømme til Hong Kong. Der fekk dei kontakt med den amerikanske generalen Dewey som var på veg til Manila på grunn av at det bygde seg opp til krig mellom USA og Spania. Dette møte endte med ein allianse mellom den filippinske opprørsgruppa og den amerikanske marinen. Og i 1898 tok USA med hjelp av filippinere Manila. Dei filippinske opprørarane planla å danne eit eige land og i 1899 vart den Filippinske republikken danna, men på den andre sida av jorda i Paris hadde USA og Spania forhalda seg fram til at USA skulle få Filippinene for 20 millionar dollar.

    Dette kunne jo ikkje gå bra, så kort tid etter at filippinarane hadde erklært seg uavhengige braut det ut krig mellom USA og Filippinene, ein krig som var det var gjort mange krigsforbrytelsar spesielt på amerikansk side. For våpeninteresseerte kan det vere greit å få vite at Kragen var eit våpen amerikanarane brukte mykje i den krigen. USA inngjekk ein avtale med muslimane på Mindanao om at dei skulle få vere i fred viss dei ikkje blanda seg inn i krigen. I 1901 vart den filippinske presidenten tatt til fange og krigen dabba litt av, men først i 1903 hadde USA kontroll over det som er nord for Mindanao. No starta ein enda verre krig, den for å få kontroll over Mindanao.

    Men først litt anna. Krigen og erobringa av Filippinene var lite likt i USA, enda mange politikarar likte dette å få eit fortfeste i Asia. Blant folk flest i USA var det ei meining at det var i mot USA sitt grunnprinsipp å ha ein koloni, og blant pengeeliten var ein redd for at USA skulle flomme over av billige produkt frå Filippinene. Dette medførte at Før Filippinene var ferdig erobra begynte ein å arbeide for at Filippinene skulle bli eit fritt land. Noko som pågjekk gradvis og tidsplanen var at i 1944 skulle landet vere fritt, ein tidsplan som rauk på grunn av andre hendingar i verdenshistoria. Ei av dei amerikanske argumenta for kolonisering av Filippinene var at ein måtte utdanne filippinarane før dei kunne styre sjølv, litt artig argument sidan det eldste filippinske universitetet er mykje eldre enn det eldste amerikanske. Når spanjolane grunnla Los Angeles var det ein filippinsk sjømann blant dei. Alt i 1763 var det ein permanent filippinsk busetnad i Louisiana.

    Tilbake til krigen på Mindanao, den starta for fult i 1903. På amerikansk side var og filippinske soldatar, for Moro folket var mildt sagt upopulære i resten av Filippinene. I følgje historia skal amerikanske soldatar minst med eit tilfelle ha dyppa kulene sine i svinefett før dei brukte dei mot muslimane. Denne krigen varte heilt fram til 1913, då det vart inngått ein fredsavtale mellom USA og Sultan av Sulu. Merk den filippinske regjeringa som då var danna var ikkje ein del av denne fredavtalen. Enda noko for våpeninteresseerte, Colt 1911 skal ha blitt produsert på grunn av vanskelegheita med å stoppe Moro krigarane, ein hadde bruk for noko som verkeleg kunne stoppe ein mann. Fram til 7 desember 1941 var no Filippinene ein fredeleg flekk på jorda. General Douglas MacArthur som kom til Filippinene før andre verdenskrig.


    Når jødane i Europa var på desperat jakt etter ein plass å rømme til på grunn av det som skjedde i Tyskland. Då opna Filippinene sine grenser for å ta i mot jødiske flyktningar. Alt på denne tida kunne ein sjå at på Filippinene var det pengar som bestemte det meste i politikken. Dei rike plantasje eigarane var dei som hadde makta i landet.

    7 desember var det ikkje berre Pearl Harbor på Hawaii som vart angrepe av Japan, store delar av Søraust Asia var og under angrep og Filippinene vart og erobra av Japan. Enda ein gang vart Filippinene herja av ein brutal erobrar. Det var og ein del filippinarar som samarbeide med okkupasjonsmakta, mange meinte at Asia skulle vere for asiatar. Men det var og mange som sloss mot dei japanske okkupantane, men det var og kampar mellom dei forskjellige opprørsgruppene. Siste japanaren som overgav seg gjorde det på 70 talet, han hadde ikkje fått beskjeden om at Japan hadde kapitulert.

    Når krigen mot Japan var slutt begynte ein igjen å forberede overgangen til at Filippinene skulle bli eit fritt land. Men det var slett ikkje alle som var einige i at det var ein fordel å bli eit fritt land. Blant dei kristen var det mange som meinte at det kunne vere ein fordel å vere ein del av USA. Og blant muslimane på Mindanao var det stor motstand mot å bli ein del av eit fritt Filippinene. Der meinte dei at fredsavtalen mellom USA og muslimane sa at USA ikkje kunne gi dei vidare til eit anna land (les Filippinene). Men i 1946 vart Filippinene eit fritt land, i alle fall i namnet. I følgje avtalen hadde USA rett til fleire store basar på Filippinene, og Subic Bay var ein stor amerikansk marine base. I 1946 vart Filippinene regna som det asiatiske landet med størst sjanse til å lykkast. Noko som vanstyre dessverre øydela.

    I 1965 vart ein Ferdinan Marcos valt til filippinsk president. Etter nokre år med makta innførte Marcos unntakstilstand, han satt md makta til han vart styrta i ein fredeleg revolusjon i 1986. Mange filippinere meina at det var ei god tid med disiplin og orden. Og mat på bordet, men det stemme nok ikkje dessverre. Mange opposisjonelle forsvann på den tida, og det var streng sensur. Og risen som folket fekk kjøpe var utblanda slik at den var langt i frå sunn. Marcos bygde og eit atomkraftverk på ein plass der det er stor fare for jordskjelv, det kraftverket har aldri vore i drift. Blant dei som vart drepne av Marcos var senator Ninoy Aquino, som var far til den nåverande presidenten. Dette drapet var nok begynnelsen til slutten for Marcos. Og i 1986 vart han frakta ut av landet med helikopter i lag med familien sin. Han vart nok lurt til å tru at han skulle ta opp kampen frå utlandet, men han hamna i eksil på Hawaii. Den dag i dag jaktar filippinske myndigheiter på pengane han stjal. Etter Marcos døde fekk familien hans lov til å vende tilbake til Filippinene, kona hans Imelda Marcos (det er ho med alle skoa) er i dag medlem i Kongressen, og sonen hans er medlem i Senatet og stiller som kandidat til Visepresident jobben. Under Marcos var kristen filippinere oppfordra til å reise til Mindanao for å dyrke opp øya. Noko som var sterkt mislikt av muslimane som starta eit opprør. Under Marcos var det og strata eit kommunistisk opprør. Alt dette slit Filippinene med den dag i dag.

    Når Marcos vart styrta danna Cory Aquino (kona til Ninoy) regjering. Mens ho sat med makta vart det danna ei ny grunnlov som blant anna seie at ein kun kan veljast til president ein gang for 6 år. Cory var stadig plaga med forsøk på militærkupp, det eine gjekk så langt at sonen Nonoy Aquino fekk ei kule i kroppen som er der enda. Hadde det ikkje vore for amerikanske fly ville nok det kuppet blitt vellykka. Under hennar regjeringstid gjekk avtalane om dei amerikanske basane ut, samtidig som eit vulkanutbrot øydela eine flybasen. Aquino og regjeringa hennar forhandla fram ein avtale med USA om at dei skulle få behalde Subic Bay, noko som og var USA sitt ønske, men senatet stemte i mot og alle dei amerikanske basane måtte forlatast. Samtidig begynte ei sakte nedbygging av det filippinske forsvaret.

    Etter Cory vart Fidel Ramos valt til president, han var tidlegare forsvarssjef under Marcos, men var og ein av leiarane kuppet mot han. Ramos er den einaste presidenten som ikkje har vore katolikk. Under Ramos var det forholdsvis fredeleg.

    Etter Ramos var det ein skodespelar som vart valt som president, han var for det meste på fylla og prøvde å overgå Marcos i å stjele frå folket. Etter 2 år med makta vart han styrta av sin visepresident Cloria Arroyo, som og 4 år seinare vart valt som president, truleg ved hjelp av valfusk. No var krigen mot dei muslimske gruppene og kommunistane i full gang igjen. Gloria si president tid var prega av korrupsjon og ho og vart utsett for fleire kuppforsøk.

    Ein av kuppmakarane er Løytnant Trilliane frå marinen. Når han og dei andre stod for retten for eit kuppforsøk marsjerte han og dei andre kuppmakarane ut av rettsalen og inn på eit hotell der dei starta eit nytt kuppforsøk. Filippinene r jo kjent for å vere eit land som sende mange SMS, så det kan jo passe at dei prøvde å rekruttere medhjelparar via SMS. Men det enda med at dei overgav seg. Mens Løytnanten sat i fengsel vart han valt inn som senator. Men fekk ikkje møte i senatet før han vart benåda av nåverande president Noynoy Aquino.

    Noynoy vant valet i 2010 blant anna på grunn av ei sympatibølgje når mora døde rett før valet. Han har hausta god omtale i utlandet for sin kamp mot korrupsjon og forsøk på å stifte fred med opprørane. Men det filippinske folket meina at det går for sakte og mange er skeptiske når det gjeld fredsavtalen med opprørsgruppa MILF. To av dei islamittiske opprørsgruppene seie dei er ein del av Daesh, detter er BIFF som er utbrytarar frå MILF og Abu Sayaf som har herja med kidnapping og bankran sidan 90 talet. Under Aquino har ein starta med å ruste opp både flyvåpenet og marinen. Blant anna har dei kjøpt inn nye jagarfly. Noko Filippinene ikkje har hatt sidan 2016.

    I mai 2016 er det eit nytt presidentval på Filippinene. Blant kandidatane der er han som no er Visepresident Binay, han og hans familie er skulda for massiv korrupsjon spesielt frå Makati der han og sonen har vore Mayor (Ordførar). Poe har vore langt framme på meiningsmålingar, men blir anklaga for å ikkje vere naturleg fødd filippiner. Ho er adoptert og kan ikkje bevise at hennar biologiske foreldre var filippinske. Ho har og vore amerikansk statsborgar ein periode. Eg trur ho er den kandidaten som kan bringe Filippinene vidare. Roxas er den sittande presidenten sin kandidat, men han virkar svak.
    Den som mange filippinere meina er den beste kandidaten er Duerte som i dag er Mayor i Davao. Han er kjent for ein cowboy mentalitet. Og skal ha nulltoleranse mot kriminelle. Fleire såkalla kriminelle skal ha blitt drepne utan lov og dom. Duerte skal ha uttalt at får han makta vil han innføre eit revolusjonert styre og avsette senatet og kongressen viss dei ikkje gjere som han vil, han har og uttalt at han vil gjeninnføre dødsstraff med offentleg henging. Han har og uttalt at han gjerne ville hatt no avdøde leiaren for NPA som sin visepresident. Han skal ha god kontakt med både NPA og muslimske opprørarar.

    Så det er spennande kven som blir valt i mai.

    Kjem meir, blant anna om Filippinene sitt forhold til nabolanda, og litt meir om dei forskjellige terrorgruppene.
    by Published on 11-07-16 16:22     Antall visninger: 311 



    http://www.dagbladet.no/nyheter/norge-sender-200-norske-soldater-til-ostfronten/60311950


    Norge skal bidra i NATO-bataljonene som blir stasjonert i Polen, Latvia, Litauen og Estland fra neste år.
    Det er snakk om en kompanistridsgruppe på inntil 200 soldater som skal delta i en av bataljonene i en periode på seks månedere. Det er ennå ikke avlart hvilken bataljon eller hvilket land de norske soldatene skal til.

    - Nå legger vi fram at Norge vil ta en del av byrden ved tilstedeværelsen i øst. Vi er i dialog om hvem vi skal delta sammen med, og hvilke type kapasiteter vi kan bidra med. Det er i den prosessen det kan bli klart hvor vi skal bidra, sier forsvarssjef Haakon Bruun- Hanssen til Dagbladet.

    Estland Bataljon ledet av Storbritania
    - Danmark 200 soldater
    - Storbritania 500 soldater

    Latvia Bataljon ledet av Canada
    (Norsk bidrag) ? Har de siste årene vært noe fokus på samarbeid Norge-Latvia

    LitauenBataljon ledet av Tyskland

    PolenBataljon ledet av USA
    - Storbritania 150
    by Published on 11-07-16 16:11     Antall visninger: 495 


    Foto: Forsvaret/Kjosvold

    Sitat Opprinnelig skrevet av 4312 Vis post
    Tidligere på forumet var det diskutert sverming, noe en elev på KS hadde skrevet noe om. Er det noe som burde tatt med i denne debatten?
    Kanskje, jeg la ut en link (https://milforum.net/showthread.php/...erne-Doktriner ) som viser en Finsk versjon hvor man "svermer" på Brigade+ nivå.

    Skal man på landsiden velge sverming er det en del ting som antagelig må følges opp.

    -Øket fokus på luftmakt, lette avdelinger blir veldig sårbare om det er huller i luftdekning(Luftvern eller flere kampfly). Ett lag på skuter kan kjøre ifra det meste i terrenget men, om man ikke har luftvern mot angrepsfly, kamphelikoptre og MALE* droner blir det en reprise av det man ser vesten gjør med IS/Taliban.

    - Forming av kampmiljøet ved aggresiv bruk av KOMØD, slik at fienden ikke kan kjøre ifra svermende avdelinger men er nødt til å bli trege. Mulig man også må ha store mengder dekningsrom for å skjule seg i.

    - Veialg av bemanning, en hærbataljon som kan drive med sverming eller RMA(Distribuert manøver på norsk) med profesjonelt mannskap, eller flerfoldige lette inf. enheter som svermer(type HV). Begge avdelingene blir bruk og kast ved forsvar av Norge.

    - En lett avdeling kan ikke alene klare å sperre en FI Mekanisert avdeling ute fra et mål men, må fokusere på å ta ut nøkkelkapasiteter og la hovedstyrke slite seg ut i mangel på forsyninger og Ingeniørstøtte.

    *Alle disse tre er ubrukelige der det finnes basic luftvern eller enda mer rått parti om det er kampfly i nærheten.
    by Published on 11-07-16 16:08     Antall visninger: 468 

    Det svenske Heimevernet anskaffer 260 Mercedes-Benz Sprinter: Mercedes Sprinter i kronans tjänst

    Man baserer seg på 5 tonns Sprinter med 4-hjulsdrift og automatgir som ombygges av Abicon i Hörby AB. Hver 5. vogn utrustes som ledelsesvogn for troppsstab, de øvrige som lagsvogner med plass til 9 soldater. Det skal altså utrustes 52 tropper basert på disse.

    by Published on 09-07-16 21:14     Antall visninger: 257 

    Sitat Opprinnelig skrevet av 88charlie Vis post
    Skjønner teorien men dette har fungert før og det er en vesentlig forskjell på null mat og litt mat.

    Da jeg gikk BSFA hadde vi to separate 0/0 uker, hvorav den siste hadde større innslag av psykologisk stress i form av bla fangetjeneste. Strengt tatt litt mer enn null mat da hvert lag fikk ei høne på deling.

    Null søvn på begge.

    Ingen skader i ettertid og 3 av 34 elever ble senere spesjegere.

    Sikkert bedre på papiret sånn som det er nå men dagens ungdom har kanskje enda større nytte av å kjenne på sult enn det vi hadde.


    Sent from my iPhone using Tapatalk
    Jeg ser på det litt på en annen måte. Om man får 0 kalorier i døgnet eller 700 kalorier i døgnet, med det aktivetetsnivå man har på en slik øvelse, så er det ingen fare for at folk "ikke kommer til å kjenne på sulten"; Den kommer, banna bein. Forskjellen ligger derimot i kroppen sin fysiske evne til å fysisk håndtere den fysiske belastningen et slikt fysisk aktivitetsnivå medfører.

    At ditt kull på BSFA ikke fikk noen skader etter mestringsøvelse dengang, kan vel ikke akkurat kalles representativt for alle andre mestringsøvelser som har blitt gjennomført i Forsvaret siden da. Denne data har derimot blitt sopt opp, analysert - av folk som vet hva dem driver med - og munnet ut i en (relativt ny) policy om et styrt kaloriintak på slike øvelser, på bakgrunn av at man igjennom årene har sett en trend om uakseptable mengder unødvendige "piss-skader" (for ordens skyld, ekte skader, og ikke litt gnagsår og blemmer) og altfor lange restitusjonstider blant folk.

    På et stridskurs, så er hensikten å simulere "krigens krav" ved å la kadettene utøve PBP, taktikk og ledelse - og fylle de forskjellige rollene i en geværtropp - i ganske kummerlige forhold over lengre tid.
    På opptak til FOS, så er hensikten å teste kandidatene sin evne og vilje - og motivasjon - til å kunne starte utdanning som ledere i Forsvaret.
    På mestringsøvelsen i løpet av GBU/GBK, så er hensikten å la elevene prøve i praksis det dem har lært i løpet av skoletiden sin - i litt mer krevende forhold.
    På mestringsøvelsen på et grenader-grunnkurs, så er hensikten å la soldatene kjenne "krigens krav" - med lite søvn og mat, med et høyt aktivitetsnivå og en del (som oftest relevant) usikkerhet - litt på kroppen.
    På et spesialstyrkeopptak, så er hensikten å teste kandidatene sin motivasjon for å ville dette, samt deres fysiske/psykiske tilstand for å påbegynne sin grunnutdanning (hvor de fleste folk i den typen stilling vil enes om at sistnevnte samlet sett er mye mer krevende enn det opptaket dems var). Og ja, man får faktisk relativt greit med mat på et spesialstyrkeopptak om dagen.

    Ved å lage komplette zombier av folk, ved å omtrent drive med mishandling over en uke+, så får man kun testet om folk klarer å være zombie over lenger tid, og ikke på særlig effektivt vis testet folk på det hensikten med de respektive mestringsøvelsene/stridskursene/opptakene faktisk skal måle hos kandidatene/elevene/kadettene sine.

    Hensikten med en mestringsøvelse/stridskurs er altså IKKE noe sånn der hazing-/initieringsgreier, der man ønsker å kjøre folk mest mulig i grøften, se hvem som overlever, og skufle "de svake og uskikkede ned i massegraven". Sånn trodde man gjerne (feilaktig) at "det måtte være" i gamle dager - at den Gamle Garden skulle "faenmeg la disse unggutta ha det like jævlig som vi hadde det" - men man har heldigvis kommet litt videre enn dette de siste årene.
    by Published on 08-07-16 06:22     Antall visninger: 582 



    Under de store forsvarsstudiene på 1970-tallet kjørte man en lang rekke krigsspill, dels tradisjonelle med erfarne offiserer på hver side, dels (og det var nytt da) datamaskinsimuleringer. Man prøvde en rekke forskjellige scenarier, men "benchmark scenariet" som bl.a. ble brukt til å sammenligne forskjellige norske taktikker, og spesielt for bruk av kampfly (resultatene munnet ut i bestillingen av 72 stk F-16) var det følgende (det var den relative sammenligning av forskjellige handlingsmåter målt i hvor lenge Bardufoss var på norske hender og sovjetiske styrker ikke hadde nådd artillerirekkevidde av Bardufoss som var det interessante, tallene i seg selv var usikre):

    Et begrenset angrep på Finnmark og Troms, der målet er besettelse av Nord-Norge til og med Ofoten (etablere "bastionforsvar"), og det gjennomføres begrensede aksjoner mot Sør-Norge for å isolere Nord-Norge. Forberedelsene er så godt skjult at ingen etterretning tilsier at et angrep på Norge kan være på gang før 4 døgn før angrepet.



    Landstyrkene som angriper Nord-Norge består av:
    4 motoriserte infanteridivisjoner
    1 marineinfanteribrigade
    2 luftlanderegimenter
    Armetropper bestående av 1 Scud-regiment, 1 artilleriregiment, 1 luftvernmissilregiment, 1 ingeniørregiment, 1 PV-regiment.

    Marineinfanteribrigaden og 1 mot. infanteridivisjon (minus stridsvognregimentet) gjennomfører amfibieoperasjon delt på tre landgangssteder, Tromsøya, og to steder innerst i Malangen (Nordfjordbotn og Aursfjordbotn). Hvert landgangssted blir angrepet av en bataljon fra marineinfanteribrigaden og ett regiment fra infanteridvisjonen. I første pulje kommer marineinfanteribrigaden opplastet på 20 landgangsfartøyer. Ca. 4 timer senere følger infanteridivsjonen opplastet på 24 sivile handelsskip. Landgangsstyrken eskorteres av 6 jagere og 22 fregatter. Et antall kryssere og jagere er i tillegg eskorte i åpent farvann og flankestøtte.

    Samtidig som landgangsfartøyene med marineinfanteribrigaden krysser territorialgrensen, landsettes de to luftlanderegimentene, det ene på Tromsøya (Tromsø Lufthavn Langnes), det andre mellom landgangsstedene i Malangen og Bardufoss (omkring Olsborg).

    8 timer før landgangsfartøyene kommer inn i norsk territorialfarvann krenker de tre øvrige motoriserte infanterivisjonene finsk territorium. Den ene divisjonen angriper dels gjennom Finland (via Tana og Karasjok), dels direkte over den norsk-russiske grensen, Varanger og Porsanger. De to andre divisjonene (forsterket med stridsvognregimentet fra divisjonen i landgangsoperasjonen og armetroppene) går gjennom Nord-Finland for å angripe langs E-8 mot området Skibotn-Signaldalen-Nordkjosbotn. Det er dette som er hovedinnsatsen. Den ene divisjonen angriper først med den andre følgende etter som reserve for å overta eller forsterke den første når det blir nødvendig.



    I det de første landgangsfartøyene passerer territorialgrensen angriper 55 middelstunge bombefly (Tu-22M Backfire) norske flystasjoner, K&V-stasjoner og sambandsinstallasjoner. Disse følges av 110 angrepsfly (i dag ville det være fly som Su-24 Fencer, Su-34 Fullback og Su-25 Frogfoot) som både angriper samme mål og støtter landkrigen ved å angripe norske forsvarsstillinger. Bombe- og angrepsflyene og deres baser på Kola forsvares av 175 jagerfly (i dag ville det være MiG-31 Foxhound og Su-27 Flanker). I tillegg støttes de russiske styrkene av 175 transportfly, 70 angreps- og transporthelikoptre, 60 taktiske rekognoseringsfly og 5 A-50 Mainstay luftbårne radarstasjoner.

    Som sagt, dette ble på 1970-tallet brukt som "baseline scenariet" for et russisk angrep på Norge når man skulle sammenligne bl.a. type kampfly og hvordan de best burde brukes, ved at dette var sett på som "et typisk scenario" (absolutt ikke noen fasit på hvordan et angrep i virkeligheten ville være). Kan dette være utgangspunkt for et "baseline scenario" i dag og?
    by Published on 08-07-16 06:15     Antall visninger: 403 



    Selskapet Hyperloop One (som er et av to selskaper som jobber med Hyperloop konseptet) kom nylig med denne bloggposten, der man støtter seg på konsulter fra KPMG og Rambøll når man sier at det er en fantastisk ide å bygge en et Hyperloop transportsystem mellom Stockholm og Helsingfors.

    https://hyperloop-one.com/blog/FS-Li...-Aland-Islands

    https://www.theguardian.com/technolo...oubts#comments

    Hyperloop One gjennomførte et første felttest i mai. Sant å si var det kun et test av en meget begrenset del av det ekstremt komplekse systemet som dem tror at de skal kunne leverere. Fra Guardian siterer jeg følgende om testen:

    "Except, well, it doesn’t. The test shows that Hyperloop One has reached the technological heights of a 1996-era rollercoaster when it comes to its propulsion systems, but does nothing to calm very real doubts that the company will be able to deliver what it promises, when it promises, for the price it promises."

    "After all, super-fast yet impractically expensive transportation solutions are 10 a penny. In a world where money’s no object, one could zoom between SF and LA in a hypersonic passenger jet; on a maglev train running through vacuum tubes deep underground; or simply by sitting on top of a solid-fuel rocket and being fired like a cruise missile from A to B."

    Hyperloop er et ikke eksisterende konsept for persontransport, og ingen vet om det er realiserbart med akseptabel kostnadsnivå, komfort, og ikke minst sikkerhet.



    Hvordan KPMG og Rambøll har nerver til å bli med på en slik rapport er vel nok et eksempel på at alt kan kjøpes for penger.

    På tal om penger. I rapporten så er det lagt opp til en Svensk innlands Hyperloop med fire stasjoner: Arlanda, Uppsala, Norrtälje, og Stockholm. Det er angitt at pris for reiser internt i Sverige vil være gjennomsnitt 17€, og at man har tatt utgangspunkt i hva det koster idag (samt at Norrtälje skal ekspandere fra en søvnig småby med 17.000 innbyggere til en by med 200.000 innbyggere (som skal ta Hyperloop til jobb). Hva koster det idag å reise med kollektivtransport mellom de foreslåtte Hyperloop stasjonene? Svar det koster mellom 2 og 10€ (hvis vi ikke tar med flytoget).
    by Published on 03-07-16 12:44     Antall visninger: 533 



    Flott initiativ, @endrelunde! Interessant tema. Først en kommentar til premisset @hvlt legger til grunn i sitt første innlegg, nemlig at vi har et alliansebasert Forsvar. Ikke at jeg er uenig i det, men vi må bare være klar over at det er et valg vi har tatt, og at det også er styrende for Forsvarets oppgaver. Jeg vil bare kort sammenligne med to av våre naboer, som har tatt andre valg enn oss:

    - Finland står av historiske årsaker utenfor, har en lang grense mot Russland og har valgt det eneste fornuftige for dem: et stort og forholdsvis sterkt landforsvar, med luftstyrker i en støttende rolle, og uten behov for en stor havgående marine. Deres strategi er å gjøre et eventuelt angrep så kostbart at russerne betakker seg.

    - Danmark, som er med i alliansen, men har erkjent at dersom russiske styrker kommer rullende landeveien gjennom Tyskland og inn i Danmark, så er hele NATO i deep shit. Derfor har de valgt å konsentrere innsatsen om forholdsvis små stridsgrupper som kan brukes i internasjonale operasjoner, og fjernet hele kapasiteter i strukturen. Deres strategi er å være en så god bidragsyter til alliansen at de får hjelp ved behov, samtidig som at de har en viss trygghet i at de ikke er første linje (i hvert fall ikke på landjorden) mot Russland.

    Gitt at vi ikke skal melde oss ut av NATO, har vi en utfordring i at vi både må håndtere naboskapet til Russland med å ha egne førstelinjekapasiteter, samtidig som vi må kunne stille opp ute når det trengs for å bygge opp streetcred til spesielt USA.

    Altså er det et bredt spekter av oppgaver Forsvaret som helhet skal håndtere, og jeg siterer fra Prop. 151 S:

    Forsvarets oppgaver sammenfattes som følger:
    1. Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar
    2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar
    3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement
    4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom overvåking og etterretning
    5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter
    6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder
    7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsoperasjoner
    8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området
    9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver
    Det står ikke eksplisitt, men jeg velger å tolke det slik at disse ni punktene er i tilnærmet prioritert rekkefølge.

    Landmaktens overordnete mål kan ikke være noe annet enn dette, dog kan det være en delmengde, dersom noen oppgaver ivaretas til fulle av andre deler av Forsvaret. Videre må landmakten innrettes slik at den på en mest mulig kosteffektiv måte dekker disse behovene. Og landmakten må sees på fullt ut integrert med de kapasitetene som finnes i Luft, Sjø, E og Cyber. Jeg skal i et senere innlegg komme tilbake til noen konkrete ideer, men jeg mener at vi nå har en mulighet til å kaste alle etablerte sannheter om Hær og HV opp i luften, og potensielt lande på noe helt annet enn det vi har i dag.

    Avslutningsvis vil jeg peke på kommandostrukturen, slik den fremkommer i proposisjonen, og spørre om den er fremtidsrettet nok:

    - FSJ (4-stjerners) med FST på strategisk nivå, integrert i FD og primært regjerings rådgiver i forsvarsspørsmål.

    - Sj FOH (3-stjerners) på operasjonelt nivå, med overordnet ansvar for alle operasjoner (men hvor politiske myndigheter gjennom situasjonssenteret i FST har potensiell mulighet til å overstyre).

    - Sj E (3-stjerners), formelt underlagt FSJ, men direkte rådgiver for regjeringen.

    - Sjefene for Hær, Sjø, Luft, HV, Cyber og spesialstyrkene (2-stjerners) som nå får et taktisk ansvar innenfor sine domener, i tillegg til det styrkeproduserende de har i dag.

    - For Hærens del: Sj Brig N (1-stjerners), en enslig svale på landtaktisk nivå, der vi før hadde 13 brigader.

    - For HVs del: Ti distriktssjefer (ob/oblt) med lokalt taktisk ansvar.
    Alle sjefene over støttes av ganske velutrustede staber, og her har vi ikke nevnt noe innenfor logistikk eller andre støttefunksjoner.
    by Published on 03-07-16 12:30     Antall visninger: 339 



    Tatt fra Teknisk Ukeblad: KJØP SVENSK: Tidligere ubåtkaptein Jacob Børresen mer Forsvaret bør kjøpe nye ubåter, og de kan godt være svenske.

    – Norge trenger nye ubåter

    Forsvaret skal oppgradere Ula-klassen for 1,4 milliarder, samtidig som en utredning om kjøp av nye ubåter snart kommer på ministerens bord.

    Av Trond Gram
    Publisert 7. mai 2010 kl. 12:26

    orsvarets ubåter har seilt i 20 år, og er moden for oppgradering. Regjeringen har bevilget 1,4 milliarder kroner til en oppgradering av Ula-klassen for å tette et gap som har utviklet seg teknologisk etter at fartøyene ble levert for rundt 20 år siden. Dermed kan de seks ubåtene seile frem til 2020, men da er det etter all sannsynlighet slutt. Etter 2020 har Ula-klassen nådd sin teknologiske levetid og Forsvaret må ha nye.

    Les hele artikkelen her.

    Flott å se at denne ressursen tas alvorlig, vil tro Ula klassen begynner å ta på årene. Noen fagkyndige her som muligens kan informere landkrabber om mulige erstatninger fra dette verfet Kockum Nordseewerke (eid av Thyssen, som konstruerte Ula klassen).
    by Published on 03-07-16 12:26     Antall visninger: 433 



    Da takker jeg for mange gode spørsmål. Beklager at mange av svarene ble korte, men det var det jeg rakk. Jeg sender noen av sjefssersjantene innom og supplerer svarene de neste dagene hvis de mener de har noe å tilføre. Det pleier de å ha.
    Fortsett den gode debatten! Jeg blir alltid glad for alle som engasjerer seg i forssvarssaken.

    Som betaling for nettmøte ønsker jeg innspill på følgende spørsmål:

    1. Vi ønsker å finne et kort, fengende og beskrivende navn på "soldat inne til førstegangstjeneste". Vi er alle soldater uansett grad, og vernepliktig er upresist siden alle under 44 er i den kategorien. Så i nær fremtid ønsker jeg å kunne si "Vi har offiserer, befal, grenaderer og XXX". Forslag?

    2. Det skal være ulike roller, ansvar og myndighet mellom OR og OF. OR eier stridsteknikk, OF eier taktikk. OR eier skyteutdannelse enkeltmann, OF eier avdelingsskyting. OR eier oppfølging, OF eier planlegging. Dette er bare noen banale eksempler, men effekten av OMT kommer først når OR og OF får bli god og fokusere på sine domener. Samtidig har vi blitt litt klokere og innsett at enkelte områder må fortsatt være "felleseie". Hvilke områder mener dere det bør være og hvorfor?


    God sommer!
    by Published on 03-07-16 12:23     Antall visninger: 544 



    Hei. Jeg har desverre ikke vært like aktiv her på milforum som det jeg hadde ønsket og planlagt. Mange av dere har kanskje følgt med meg på Facebook eller Instagram. Jeg kom hjem igjen for et par uker siden før å ta en pause etter å ha vært i Kurdistan i overkant av 9mnd. De siste månedene har jeg vært med en Iransk eksil-gruppe som heter "Parti Azadi Kurdistan/Kurdish Freedom Party/Kurdiske Frihets partiet" på den vestlige kirkuk fronten mellom Hawija og Kirkuk. Hawija kunne sees på natta best på grunn av lysene fra byen. Kikkert på dagtid.

    Nå skal jeg bruke tiden her hjemme på å slappe av og å skaffe meg mer utstyr til å med meg nedover igjen når jeg føler jeg har hatt nok fri. Oppholdet blakket meg helt og alt av sparepenger er brukt opp og i den forbindelse lurer jeg på om noen av dere har utstyr dere kan selge eller gi bort ? Alt er av interesse. Særlig ørkenkamo uniformer, jakker og bukser.

    Ellers har jeg det greit. Holdt foredrag for en kurdisk organisasjon i oslo på mandag. Senere( på fredag) fant jeg ut at PST hadde vært på foredraget. For en snik ass ����

    Mvh Scandipesh
    by Published on 03-07-16 12:21     Antall visninger: 259 



    Når det gjelder dette "om at sånn og sånn er å fornærme muslimer", slik det blir fremstilt i pressen, så skal man i første omgang ta det med en klype salt.

    Slik som da NRK dagsnytt, rett i forkant av massakren i Srebrenica, omtalte at Ratko Mladic bevisst fornærmet noen ledere på den muslimske siden ved å by på et glass slivo.
    Tror neppe at muslimer i Bosnia lot være å ta seg et glass slivo i ny og ne før borgerkrigen i 91.

    Raki er tross alt nasjonaldrikk i Tyrkia og Arak blir ellers laget og drukket over det meste av Midt-Østen. Fra Iran til Egypt. Og hva er det ellers mange av playboyguttene rundt Persia-bukten avnyter (i diskre former riktignok) når de tar seg en svipptur til Dubai?
    Derav tror jeg man skal ta opplysningene om at de lokale ble så j... forbanna over at ex-bossen deres ble noen tommer kortere med en viss klype salt også.

    At det ble så j... mye ståhei lokalt over at bossen måtte gravlegges uten hode, gir meg her i sofaen på andre siden av kloden, også en viss fornemmelse av at det er Taliban som har størst makt over og innflytelse på lokalbefolkningen i området for denne clashen mellom Ghurkas og geriljas.

    Johnny Ghurkas innstillig til sahibenes reaksjon på hendelsen kan man jo bare gjette seg til.

    Med hensyn til avkapping av kroppsdeler av identifikasjonshensyn, så er det et relativt følsomt tema for britene pga. visse hendelser under Malayakrisen på 1950-tallet.
    Der var soldatene pålagt å ta med seg ev. lik av geriljasoldater tilbake til operasjonsbasene sine, for identifisering av politiet. Når kontakter i jungelen kunne forekomme fra 1-3 dagsmarsjer fra nærmeste vei eller landsby, så ble det, klimaet tatt i betraktning, naturlig nok fristende for soldatene å ty til mer lettvinte løsninger enn å slite med ekstravekten av å bære med seg hele lik gjennom jungelen.

    Det ble derfor innledningsvis gitt grønt lys til at man kunne ta med seg hodet til en død "terr" + fingeravtrykk for identifisering, og la resten av kroppen ligge igjen.
    Dette ble det meget kjapt en endring på, når et bilde av en Royal marine som glisende holdt et avkappet hode av en "terr" mellom hendene ble publisert i britisk presse.
    Etter dette gikk man, i de tilfellene hvor det kunne bli vanskelig å bringe hele lik tilbake til basen, over til fotografering av døde "terrs" + fingeravtrykk for identifisering.

    Avkapping av kroppsdeler av identifiseringshensyn skal også ha forekommet på "fransk" side under Algeriekrigen. Uten at det laget like mye ståhei i frans presse som ditto for britisk presse i forhold til Malayakrisen. Bl.a. er en ganske syk historie om en practical joke med et avkappet hode av en FNL-aktivist omtalt i boken "Legionnaire" av Simon Murray.

    Ellers, når det gjelder hodekapping, så har man ellers et eksempel på hva muslimske separatister i Sør-Thailand er i stand til å gjøre her.

    Mht. til prosedyre for sikring av identifiseringsdata, så er midt standpunkt at fotografi + fingeravtrykk + hår eller neglprøver (eller hva nå ellers kreves for å få god nok DNA) bør holde.
    Det burde ikke ta noe særlig lenger tid å ta et par foto snaps av en død aktivist, enn å kappe hodet av vedkommende.
    Om man nå tross alt skulle ty til kniven fremfor fotoapparatet, for å sikre identifiseringsdata, så skal man i alle fall ha en j... god grunn for det.

    Når det gjelder ev. avkapping av lemmer på de vi slåss mot i a-stan, eller måtte sloss mot andre steder i fremtiden, og eller sympatisører til disse, med tanke på å avskrekke/psyke motstanderen, så er det definitivt "no-no" IMO.
    Det samme gjelder "suvernirsanking" av kroppsdeler som ører o.l. fra døde motstandere i privat regi. Også definitivt no-no.

    Der i mot kan kanskje en systematisk jobbing over tid mot økning av antall "kills" pr. kontakt, samt arbeide mot å oppnå flere kontakter hvor FI ikke velger tid og sted, kombinert med "civic action"-tiltak gi Taliban & co noe å tygge på.

    Men med hensyn til begrepet "hearts and minds", så skal man avslutningsvis være klar over at "hearts and minds" ikke bare handler om å gjøre seg populær ved å dele ut "gulrøtter". "Hearts and minds" inneholder også en viss dose "pisk" eller "ris bak speilet" om man vil.
    by Published on 03-07-16 12:17     Antall visninger: 321 



    Amerikansk meningsmåling som har blitt gjort i Ukraina siden 2011. Siste resultater. Noen refleksjoner:

    - Bruk av hard makt er ikke lurt. Den Russiske ledelsen fikk panikk etter Maidan, og valgte å bruke hard makt. Dette har gjort at man gikk fra "broderfolk", til fiende. I bakspeilet borde nok Russland ha hatt is i maven, og ventet på at post-Maidan regjeringen hadde blitt upopulær.
    - Økonomi er viktigere enn demokrati for svært mange i et fattig land.
    - Folk er missfornøyde med sin egen og landets situasjon (men uten at det gir Russland noen pluss).
    - Så langt finns det ikke noen politisk parti som klarer å tydelig samle befolkningen bak denne misnøyen.
    - Den kjente polariseringen mellom senter/vest og sør/øst lever.

    PS. Krim og de opprørskontrollerte delene av Donbass er ikke med, samt alle dem som har emigrert siden Maidan.

    Kilde:http://www.iri.org/sites/default/fil...-_kl_edits.pdf
    by Published on 03-07-16 10:57     Antall visninger: 281 

    Slava Class skip på vei til kysten av Syria, dette skal iflg American Military News beskytte russiske fly og "destroye" en hvilken som helst trussel de skulle stå ovenfor.

    Bildet viser hvilke kapasiteter skipet har.



    kilde: Russia Sends Warship Off Syrian Coast To ?Destroy Any Threats To Russian Planes? | American Military News
    by Published on 03-07-16 09:27     Antall visninger: 234 



    Siste post fra kampene ved Teleskuf.


    Two Islamic State fighters about to make the grass grow. Let's finish the story now. We were sent back to our village for some rest after fighting in Teleskuf all day. I got a few of hours of sleep before I was woken up again and rushed out to the front. A small group of Islamic State fighters, probably survivors from the Teleskuf attack, had been observed in the tall grass on our side, trying to cross the frontline and get back to their own territory. They were now boxed in between two fortified posts on the frontline and two Humvees from another Peshmerga unit who had driven up from behind. We couldn't see them in the tall grass, but we were receiving fire and no one seemed to know how to approach the situation, until our general took control. He ordered one of the vehicles to drive forward slowly while he, myself and two officers from the other unit followed behind, using the Humvee as a shield. We started taking fire as we drove closer, but we still couldn't see the enemy. The gunner on the Humvee had somewhat better overview and we started to open fire wherever he was firing at. However, we got close enough to see them and engage them directly soon. The distance was so close that we were throwing handgrenades at eachother and several of theirs hit our vehicle, bouncing of the armour and blowing up around us. I remember one grenade went of right in front of the Humvee while I was standing three meters away, shielded by the hood. It soon became clear there was a lot more enemy fighters than what we first thought. Those of them who ran out of ammunition, started to blow themselves up and we had pieces of them raining over us. A few made a run for it, but we cut them down before they were able to cross the berm. The Strike Eagle sight from @vortexoptics once again proved it's worth. After taking out what we thought was all of them, other guys rushed to and we formed a line and started to walk forward and making sure they were all dead. One Peshmerga got on top of the berm and shouted someone was alive on the other side and fired his rifle...

    Giving medical care to a wounded Islamic State fighter while general Wahed Kovle is having him talk to the Islamic State commander who sent him. Back to the story. Me and two others made a run for the berm over what we thought was solid ground... but we soon found ourselves chest-deep in mud. I remeber crawling in the mud over pieces of human flesh and intestines, trying to keep my rifle dry. By the time I got up, our guys had allready started looting the corpses for weapons, ammunition, watches and other valuables. It was hard to tell how many we had killed since several of them had blown themselves up, but I was later told the number was over 20. Our general had an Islamic State commander on the radio and they were exchanging insults. Someone yelled that one of the jihadists were alive and the general ordered us to take care of him. I started to work on him while the general told the commander on the radio we had taken one of his guys alive and that we would give him decent treatment. The commander said that we could kill him for all he care, which says a lot about these people. The wounded fighter, a 19 year old kid from Mosul, was shot several times in his right thigh and hip... and for all I know, it might have been my bullets who struck him. I treated him the best I could with what I got before we placed him in the back of a pickup truck and drove him to the field hospital while trying to keep people from beating him up. The field hospital had been shelled during the fighting and the one doctor and medic that was still left, treated him outside, with me assisting. There wasn't much rest to get since we were scrambled daily in the following week, to either search the front or the town for further enemy fighters. Needless to say, we were all pretty exhausted at the end, doing all of his with bearly any food or sleep, but it was an important experience for me personally. Unfortunatly, I didn't get any of the fighting on tape, but I filmed the aftermath with my phone and will upload it on my LiveLeak channel next week, so stay tuned.


    Sent from my iPhone using Tapatalk
    by Published on 28-06-16 09:16

    Regjeringen har lagt frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren: https://www.regjeringen.no/no/aktuel...aft/id2504968/

    Mye har vært sagt om baser og nedleggelser, men etter min mening er den operative strukturen det legges opp til mye viktigere. Det er her vi henter slagkraften:


    Les hele diskusjonen på forumet.
    by Published on 20-06-16 17:42     Antall visninger: 331 



    «US has an open interest in economically isolating Iran if possible, and a pipeline transporting Iranian gas to Pakistan and India would compromise that isolation. If the Americans can persuade Pakistan and India to buy their gas from Turkmenistan instead, Iran will be frozen out. Just a routine case, then, of a great power trying to inflict economic damage on an enemy.»

    Krigene i Afghanistan og Irak handler ikke nødvendigvis om verdenssamfunnets avsky mot ulike religiøse, fanatiske og/eller diktatoriske ledere hvis gjennomfører et levesett i sterk kontrast til det vestlige «normale». Krigene handler for mange i all hovedsak om naturressurser; olje og gass fra mer stabile områder enn Midt-Østens urolige olje- og gassfelt samt ytterligere destabilisering av Iran.

    The blaming game og konspirasjonsteorier

    Da USA gikk inn i Afghanistan etter 9/11 i 2001, var det ikke for å gå etter de ansvarlige bak de forferdelige flyangrepene, men snarere et angrep som følge av et behov for å sikre en mer stabil leverandør av olje og gass til et stadig mer tørst energi-USA, et ønske om å ytterligere destabilisere Iran samt Talibans etterhvert så motarbeidende holdning til bl.a. olje og gassledningen «The Peace Pipeline» og deres motvilje til å utlevere Osama bin Laden som var utpekt som hjernen bak ambassadebombingene i Afrika i 1998. 9/11 angrepene kom slikt sett beleilig for amerikanerne og deres påståtte planer for Afghanistan.

    Se vår nyhetstråd om energinyheter på Milforum her.
    Følg oss på Twitter og Facebook.

    I følge uttalelser i en norsk dokumentar vist på NRK i desember som åpenbart baserer seg mye på denne artikkelen, fantes det i følge kilder planer for angrep mot Afghanistan og Taliban fra amerikansk side allerede sommeren 2001 – altså før angrepene 9. september 2001. Men amerikanske pekefingere gikk raskt mot Al-Qaida og bin-Laden. Men i det generelle mediebildet ble vi fortalt at det var en kamp mot «terrorisime» – ikke om energi.




    I hjertet av Afghanistan – The Trans-Afghanistan Pipeline

    The TAPI Pipeline eller bedre kjent som Trans-Afghanistan Pipeline er ment å skulle frakte særlig gass fra Turkmenistan, et land som innehar verdens fjerde største naturgassreserver og er verdens sjette største produsent, og det Kaspiske hav til Pakistan og rivalen India. Mange mener at den iranske tanken om en liknende rørledning satte det hele på det amerikanske geopolitiske kartet (Iran-Pakistan-India (IPI) pipeline).
    Ovennevnte USA/Iran-konflikt er enkelt beskrevet som dette i en artikkel fra 2009:Etter kollapsen av det det gamle Sovjetunionen i 1991, stod Turkmenistan tilbake med enorme naturressurser som de hadde ønske om å selge til verdensmarkedet, og således redusere avhengigheten av gassalg til Russland og Kina. Men prosjektet er ikke billig. Anslagene ligger på rundt USD 12-16 milliarder kroner Splitten av naturgassen var tiltenkt 42 % til India, 42 % til Pakistan og resterene 16 % til Afghanistan.

    Og i det stille, utviklet Turkmenistan og sine partnere kongstanken om transportårer for naturgass til land som Kina og India & Pakistan igjennom Afghanistan. Og amerikanerne støttet ikke overraskende disse tankene. Her er en kommentar hentet fra globalresearch.ca i 10.juli 2009 hvor det åpenbart er amerikanernes store mål å drive Iran og Russland ut av det europeiske energimarkedet:

    «The U.S. Energy Department completely supports the idea of diversifying gas export routes from Turkmenistan. By diversification is meant cutting off Turkmen hydrocarbons to Russian pipelines and routing them to the Western-controlled Nabucco and Baku-Tbilisi-Erzurum {Azerbaijan-Georgia-Turkey) natural gas and the Baku-Tbilisi-Ceyhan oil pipelines which deliberately bypass Russia, Armenia and Iran and are explicitly designed to drive Russia and Iran as producer nations out of the European energy market. A policy that, were it to be attempted against NATO member states, would be viewed not only as a hostile action but a veritable act of war.»

    Men fraværet av amerikanske energiselskaper i TAPI til nå har en enkel grunn: turkmenske myndigheter har sagt at de ikke kommer til å signere noen avtaler med amerikanske energiselskaper før amerikanske myndigheter, herunder Obamaadministrasjonen uttalt støtter prosjektet. Obamaadministrasjonen har ikke klart å demonstrere denne viljen. Men mot slutten av 2013 snudde vinden fra Washington og Obama sendte president Berdimuhamedow et brev hvor han uttrykte deres felles interesse for et fredelig og stabilt Afghanistan og et sterkt ønske om at amerikanske bedrifter skulle få delta i TAPI-prosjektet.

    TAPI Pipeline – en ca 150 mil lang olje -og gassledning (en til olje, en til gass) – skulle gå fra det enorme gassfeltet Dauletabad-Donmez som ligger sør-øst i Turkmenistan (på grensen til Iran) til Pakistan og, med det ambisiøse fredsnavnet, koble seg videre inn til India med nye 65 mil rørledninger. Parallellt med rørledningene, var det snakk om å lage motorveier og strømnettverk.



    Ringveien, som opprinnelig ble bygget av russerne på 60 tallet, ligger svært beleilelig til i dette bildet. For afghanere flest, har motorveien ikke hatt noen åpenbar nytte. Men geopolitisk, er veien særdeles viktig. Som en del av Ringveien, har vi motorveien mellom Kandahar med Herat. Her skal tilfeldigvis TAPI-rørledningene skal gå parallellt med motorveien. Amerikanerne satte igang arbeider med Ringveien allerede i 2001 og de har bl.a. bevilget ca USD 492 millioner til utbedring av veien mellom Kabul og Herat. Her bidra Asian Development Bank med USD 900 millioner.

    Det store glansbildet utad fra myndighetenes side har vært ønske om kortere reisetid og økt handel av alle mulige varer med Afghanistan og verdenssamfunnet. Olje og gass blir alltid nevnt, men nærmest som i en parantes sammen med mer eksotiske varer.

    Det Kaspiske hav – eller innsjø?

    Den legale statusen rundt det Kaspiske hav, hvorvidt det er en innsjø eller hav (saltvann tilsier for mange at det er et hav), og selv 25 år etter kollapsen i det gamle Sovjetsamveldet, er dette fortsatt uavklarte. Her er det sterke interesser som taler sin sak (EU, Kina, USA m.fler). Iranske tjenestemenn uttalte tidligere i år at landene rundt det Kaspiske hav nærmet seg en enighet. Defineres det Kaspiske hav som en innsjø, må de fem landene dele de økonomiske gevinstene de har, men defineres det som et hav, vil hvert land ha sine sektorer de kan gjøre som de vil med, herunder beholde fortjenestene fra sin virksomhet. Store verdier er altså på spill i dette særdeles prinsippielt viktige spørsmålet.

    Se vår nyhetstråd om energinyheter på Milforum her.



    Taliban i Texas på 90-tallet

    Det geografiske området de to parallelle olje- og gassledningene skulle gå igjennom i Afghanistan var et svært urolig område preget av konflikter og stadige kriger mellom ulike krigsherrer, ett aktivt og fremgangsrikt Nord-Alliansen, Taliban og etterhvert Osama bin Laden. Det amerikanske energiselskapet Unocal forsøkte iherdig å få partene til å enes om prosjektet og således få garantier om sikkerhet for bygging og drift av rørledningene. «Taliban i Texas» skrev BBC om i denne artikkelen fra 1997. Rødledninger som ville doblet det Afghanske nasjonalbudsjettet nærmest over natten. Men de erfarte fort de kulturelle ulikhetene mellom afghanerne og Vesten.

    «A senior delegation from the Taleban movement in Afghanistan is in the United States for talks with an international energy company that wants to construct a gas pipeline from Turkmenistan across Afghanistan to Pakistan.»
    De opprinnelige planene var å starte gravingen i 1998. Dette skjedde ikke. Ambassadebombingene i Kenya og Tanzania samme år med Osama bin Laden som hovedarkitekt, utløste en umiddelbar trussel for planene. President Clinton krevde bin Laden utlevert fra Taliban, som nektet, og i august samme år, sendte Clinton krysserraketter mot Afghanistan. Her stoppet prosjektet effektivt for amerikanske Unocal.

    Sovjetunionens drøm om Afghanistans naturressurser

    Sovjetunionen forsøkte tidligere få kontroll over Afghanistans naturressurser innen olje- og gass allerede på 80-tallet og da særlig i de nordlige områdene. Bakteppet var et kommunistisk kupp i Afghanistan. En krig som varte i ti år og med et sviende sovjetisk nederlag. En rekke russiske geologer kartla og la planer for utvinning av olje og gass i nord-Afghanistan, men etter tapet av krigen, og Talibans besettelse av å brenne «det skrevne ord», ble veldig mange geologiske kart og planverk destruert.

    Etter angrepene mot USA den 11. september 2001, iverksatte altså USA sin krig mot Osama bin Laden og Al-Qaida. Bakteppet var et ganske annet enn denne mediaskapte personjakten: – det handlet om olje og gass og USAs strategisk viktige tilgang på alternativ kilde til naturressursene i Midt-Østen, nemlig Afghanistan og det Kaspsiske hav.

    United States Geological Survey kommer på banen i Afghanistan

    I 2009 fant amerikanerne ut at Afghanistan i seg selv kunne bestitte store reserver av olje under bakken, og United States Geological Survey (USGS) iverksatte dette året igang prosjektet «Task Force for Business and Stability Operations» som en toårig kartlegging av landets naturressurser. Tallene prosjektet presenterte i desember 2011 var enorme. Amerikanerne estimerte at nord-Afghanistan hadde naturressurser tilsvarende 1.596 milliarder fat olje og 36.462 trillioner (!) kubikkfot naturgass.

    TAPI – spaden i jorden 13. desember 2015

    Under en stor seremoni den 13. desember 2015 ved det enorme gassfeltet Galkynysh, ble det erklært ifølge Reuters at arbeidene med rørledningene skal starte og etter planen stå ferdig innen 2019. Dette er ikke første gang prosjektet har fått grønne lys.

    7.mars 2002 møttes f.eks. Turkmenistans president Niazov og Afghanistans interimtstatsminister Karzai hvor de ble enige om å blåse liv i prosjektet igjen. Men sikkerhetsutfordringene i Afghanistan har gjort at prosjektet stadig vekk har blitt utsatt. I 2011 følte de afghanske myndighetene at sikkerhetssituasjonen var såpass stabil at de ønsket starte arbeidene. «Dette enorme prosjektet er svært viktig for Afghanistan. Fem til syv tusen soldater vil bli deployert for å sørge for sikkerheten langs ruten», uttalte Gruve og industriminister i Afghanistan, Wahidullah Shahrani. Vel viten om at landet ville motta årlige bidrag på rundt USD 400 milliarder i transportavgifter sammen med 14 millioner kubikk naturgass per dag. Store tall som motiverer til en løsning.

    Men de stadig overskyggende sikkerhetsutfordringene i Afghanistan og usikkerhet innad i prosjektet rundt finansieringen, gjør at prosjektet ikke så langt har en problemfri vei foran seg. I følge Reuters er det Turkmengas som leder prosjektet, og det er ingen store internasjonale partnere med i prosjektet, som i sin tid ble foreslått av amerikanske Unocal.

    Japanerne og tyrkerne er med

    Det er interessant er det å merke seg at japanerne og tyrkernes har vist stor interesse i dette geopolitisk viktige kjempeprosjektet. Landene er allerede med i prosjekter i Turkmenistan som vil forbedre utvinningen av naturgassen med uttalt 95 milliarder kubikk per år. I 2014 signerte landene prosjekter verdt USD 1,7 milliarder. Her er danske Bjerne Clausen en sentral skikkelse. Han er leder av det danske selskapet Haldor Topsoe og bistår turkmenerne med å skaffe seg flere ben å stå på en ren naturgass per cet.
    Kina er som verdens største forbruker av energi, raskt blitt en stor kunde av turkmens gass sammen med Russland. Etter at turkmenistan fikk på plass en rørledning til Kina i 2009, har landet blitt landets største kunde og står for nær 70 % av eksporten. Iran er også en annen viktig kunde av Turkmenistan.

    Dette har ikke russerne tenkt å la foregå uten konkurranse, og det statlige drevne russiske Gazprom, verdens største produsent av naturgass, har nylig annonsert at de ønsker øke eksporten av gass til Kina ved å bygge nye rørledninger, som er forventet å være operasjonelt innen 2020.

    Fremtiden. Klimaavtale, Russland og Iran

    Så gjenstår det å se om TAPI noen gang blir en realitet, og hvilke implikasjoner den vil ha for de i involverte partene, supermaktene og sikkerhetssituasjonen i regionen. Den nylig signerte klimaavtalen skal gjøre verden mindre avhengig av olje og gass, og i Midt-Østen har vi stadig endrede spillere og geopolitiske faktorer som spiller inn. Amerikanernes kamp mot Iran og destablisering av regimet, og regimets kamp mot de vestlige og amerikanske verdier.


    MILFORUM
    Milforum ® er det militære nettsamfunn. Siden 2004 har vi holdt deg oppdatert på det som er skjer innen Forsvaret, Heimevernet (HV), NATO, det geopolitiske spenningsforholdet mellom ulike religioner og utviklingen geopolitisk mellom øst og vest i tillegg til å motivere sunn og oppegående ungdom som ønsker å forberede seg til en militær karriere, til opptak og tjeneste i Forsvaret. Milforum er også for deg som har Airsoft og Milsim som hobby.
    by Published on 20-06-16 17:39     Antall visninger: 701 

    Jeg forstår at mange er frustrerte, men det er lov å puste med nesa.

    For det første: Vi har siden 1990 egentlig hatt et stadig forvitrende forsvar der Stortinget (basert på Regjeringens forslag) kontinuerlig gjennom langtidsplaner har vedtatt en struktur som de samme gjennom statsbudsjettene har underbudsjettert, uten at noen har vært villige til å virkelig å innse det. Jeg kan jo liste opp de som har vært forsvarsministre i den perioden:
    Johan Jørgen Holst (Ap) november 1990 - april 1993
    Jørgen Kosmo (Ap) april 1993 - oktober 1997
    Dag Jostein Fjærvoll (KrF) oktober 1997 - mars 1999
    Eldbjørg Løwer (V) mars 1999 - mars 2000
    Bjørn Tore Godal (Ap) mars 2000 - oktober 2001
    Kristin Krohn Devold (H) oktober 2001 - oktober 2005
    Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) oktober 2005 - oktober 2009
    Grete Faremo (Ap) oktober 2009 - november 2011
    Espen Barth Eide (Ap) november 2011 - september 2012
    Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) september 2012 - oktober 2013
    Ine Marie Eriksen Søreide (H) oktober 2013 -

    Å diskutere på hvem sin vakt forfallet skjedde er bare tull, det skjedde på alles vakt. Men den første som virkelig har blåst i fløyta og gjort oppmerksom på hva situasjonen er (dvs. det ble blåst en del i 2001 og) og begynt å gjøre noe med det, er den sittende forsvarsminister. Å skylde på henne er å skyte budbringeren med de dårlige nyheter.

    For det andre: Vi ser nå for første gang en regjering (og forhåpentlig med bred politisk støtte) som virkelig vil gjøre noe med dette og legger fram en plan for en virkelig vesentlig økning av forsvarsbudsjettet, sammen med en omstilling som er nødvendig, men hvor enkeltpunkter er omstridt. Det er verdt å huske at et stort antall militærleirer og HV-distriktsstaber ikke gir forsvarsevne i seg selv. Det er den spisse enden som teller.

    Det kan selvfølgelig være detaljer her som kan diskuteres, og det er punkter jeg har store vanskeligheter med. Et av dem er HV. Min egen tid i HV sluttet med "kvalitetsreformen" i 2005 som kuttet HV fra 83.000 til 50.000 (senere til 45.000), noe som skulle øke kvaliteten ved å øke vesentlig treningsmengden. Mannskapsmengden ble kuttet, men man så ikke økningen i trening som skulle følge.... HV har svært mange entusiaster, blant befal i HV legges det ned enormt med ubetalt arbeidstid i planlegging av treninger, opprettholdelse av egen kompetanse etc. Jeg forstår meget godt det nå er mye frustrasjon når HV, som stort sett til alle tider har hatt et budsjett på 1 milliard kroner (uten inflasjonskompensasjon), uansett hva Forsvarsbudsjettet ellers er, igjen skal kuttes. I sin tid ble en mengde HV-hus bygget rundt i landet på dugnad fra soldater og befal i HV. Så tok Forsvarsbygg over dem og avhendet de fleste. Det var et av mange stikk mot forsvarsviljen i HV-områdene, og nå er det på'n igjen.

    Også min lojalitet går først og fremst til Norge, og spesielt da til Grunnlovens paragraf 1: "Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike". Men den lojaliteten kan ikke være uten lojalitet til det demokratiske politiske systemet i Norge og de demokratiske spilleregler. Heimevernets befal og mannskaper er selvfølgelig frie til å gjøre det de kan som privatpersoner for å påvirke den politiske prosessen gjennom lovlige tiltak. Nå har regjeringen lagt frem sin proposisjon, og så skal den behandles av Stortinget. Alle har mulighet til å påvirke Stortinget til å plusse på enda mer, eller ved fornuftige endringer innenfor rammene, men i siste tilfelle må man alltid se på totalvirkningen. Den enkelte kan skrive leserbrev, snakke med politikere, eventuelt tenne en varde selv, men det er fullstendig mot det demokratiske systemet at militære gjør dette i uniform eller som avdeling. Hvis en del av Forsvaret, som HV, oppfattes som en ladd løs kanon på dekk, uten å være under myndighetenes kontroll, er hundre og ett ute.

    Husk grunnlovens paragraf 25, første setning: "Kongen har høyeste befaling over rikets land- og sjømakt." Som kjent menes etter norsk statsskikk "Kongen" som "Kongen i statsråd", dvs. regjeringen. Det er til syvende og sist regjeringen som har den høyeste befaling over forsvaret, og slik må det være i et demokratisk land. Så kan man altså som sivil privatperson gjøre hva man kan for å påvirke først regjeringen og nå Stortinget til å vedta en ny forsvarsordning.
    by Published on 20-06-16 17:37     Antall visninger: 779 



    Tren som en elitesoldat


    - lær styrke, utholdenhet og stålvilje med marinejeger Eirik Isdahl

    Fakta
    ■ «Tren som en elitesoldat» er delt opp i kapitler om oppvarming, treningslære, utholdenhet og styrketrening.
    ■ Inneholder detaljerte beskrivelser av de ulike øvelsene.
    ■ Bokprosjektet ble avsluttet mens Isdahl tjenestegjorde i Afghanistan.

    Kjøp boken her.




    Tommy Fjeldheim: Tenk som en kriger

    Her er boken til tidligere marinejeger og spesialjeger. Foruten å være en usedvanlig hyggelig og real fyr, har Tommy gjennomført noe så spesielt som tjeneste både ved MJK og FSK.

    – Tilsammen har jeg jobbet i 14 år i spesialstyrken, sier Fjeldheim. *- Ønsket om å bli elitesoldat startet da jeg var i tenårene. Jeg mistet far da han var veldig ung, og følte jeg ville bevise noe for ham, vise at jeg klarte noe veldig vanskelig, og utfordre meg selv. Broren min, som jeg så veldig opp til, sa at marinejeger var det tøffeste man kunne bli. Da visste jeg at det var det jeg skulle. Selv om jeg faktisk hadde vannskrekk og ikke kunne svømme, smiler han.

    Kjøp boken her.




    Marinejeger og E-14 agent Orlogskaptein Trond Bolle

    Denne boken må enhver med interesse for etterretning og spesialoperasjoner kjøpe. Her lærer du om den hemmelige etterretningsorganisasjonen E-14 som ble avslørt for få år siden, Marinejegerkommandoen og litt av hva som kreves for å bli en Marinejeger, og litt om den private personen Trond Bolle.
    Boken er svært lettlest og veksler mellom Jon Gangdals skildringer av den profesjonelle krigeren Bolle og kona Bjørg som skilder familiefaren og ektemannen Trond. Merk det faktum at paret får en sønn som viser seg å ha store utfordringer med tilhørende mentalt press og fysisk stress, særlig for kona Bjørg som er hjemme. For de som har barn med spesielle utfordringer, vil dette være svært igjenkjennelige skildringer av presset rundt det å ha et handicappet barn. Og her er vi altså vel viten om at orlogskaptein Bolle stadig er i krigsteateret.


    Her er hva forlaget skriver om boken:
    - Orlogskaptein Trond Bolle var Norges høyest dekorerte spesialsoldat i moderne tid da han ble drept i en veibombe i Afghanistan 27. juni 2010. Bolle skulle ut på et siste oppdrag for å erstatte en såret kollega. Da var det mye som ikke stemte. Flere av hans nærmeste venner advarte ham. De ante at den største fienden nå ikke lenger var Taliban, men at den erfarne offiseren selv var i ferd med å miste troen på krigen. Enken Bjørg Gjestvang forteller om hvordan det var å leve sammen med en mann som stadig gjennomførte livsfarlige oppdrag bak fiendens linjer, både som marinejeger og hemmelig agent for etterretningstjenesten. Det siste han spurte Bjørg om i en telefonsamtale dagen før den skjebnesvangre kolonnen la ut fra militærleiren i Meymaneh, var om de to guttene deres hadde det bra, og om den vakre Hurdalsrosen hjemme i hagen sto i blomst.

    Kjøp boken her.




    Bli best med mental styrke – Erik Bertrand Larssen

    Nok en soleklar bokanbefaling fra Milforum til deg som trener til opptak. Bruk noen kroner på disse bøkene i denne anbefalingsserien (#litteratur), les de, forstå de, og tilpass ditt eget fysiske og mentale treningsprogram deretter. Vil garantert gi deg fremgang!

    Her er den første boken til Erik Bertrand Larssen. Forlaget beskriver boken som følger:

    - Erik Bertrand Larssen er omtalt som Norges "hotteste" mentaltrener. Han jobbet med skilandslaget fram mot VM i Oslo i 2011, og han har også hjulpet en rekke andre idrettsutøvere og næringslivstopper. I denne boken forteller han hvordan vi alle kan bedre prestasjonene våre, både i hverdagslivet, på jobb og når vi trener. Hva skal til for å bli en vinner? Hvordan mobiliserer du råskapen i deg, for å prestere bedre i hverdagen og være best når det virkelig gjelder?

    Kjøp boken her.




    Erik Bertrand Larssen - Helvetesuka
    7 dager som forandrer livet ditt


    Nok en bok fra Erik Bertrand Larssen. Første boken (se over) ble en stor hit. Man kan si mye om Bertrand Larssen, men det er mange momenter i bøkene hans vi alle kan dra stor nytte av.

    Forlaget beskriver boken som følger:

    - Gjør alt det du vet at du burde gjøre i én uke Stå opp tidlig. Tren før frokost. Vær effektiv på jobben. Vær til stede for barna dine. Spis sunt. Norges råeste mentaltrener har sett at de som gjør dette, blir forandret for livet. Godfølelsen etterpå er enorm, og du forstår at du klarer mye mer enn du trodde på forhånd. Én uke er overkommelig hvis man planlegger godt, og erfaringene vil gjøre det mye lettere å oppnå forandring over tid. Erik Bertrand Larssen har oppnådd enorm suksess med boka «Bli best med mental trening». Med «Helvetesuka» viser han at du kan forandre livet ditt på sju dager. Gjennom et detaljert dag-for-dag-program gir han deg tipsene til hvordan du kan stoppe opp og løfte deg selv ut av komfortsonen, bryte de daglige rutinene og strekke deg litt lenger. Du skal gjøre det du normalt gjør, men du skal gjøre alt veldig mye bedre. Målet er ikke å forandre seg selv totalt på sju dager, men å skape forandring for resten av livet.

    Kjøp boken her.




    Anders Nilsen - Fallskjermjeger
    - arven fra Kompani Linge

    Boken beskriver et år som spesialsoldat og skildrer hvordan fallskjermjegere opplever en av Norges mest krevende førstegangstjenester. Boken gir også et innblikk i hvordan det er å gå over til operativ tjeneste som spesialjeger. Har litteraturliste.

    Forlagets omtale:

    Fallskjermjeger er en fullstendig beskrivelse av et år som spesialsoldat. Boka skildrer hvordan ulike fallskjermjegere gjennom de siste tiår har opplevd en av Norges mest krevende førstegangstjenester. Fallskjermjegere er valgt ut for å kunne stå imot ekstreme påkjenninger i alle naturens omgivelser, både i lufta og i sjøen. De trenes for å kunne operere inne i fiendtlig territorium og selvstendig kunne utføre avanserte militære oppgaver. Leseren får også et innblikk i hvordan det er å fortsette som spesialjeger ved en av de hemmeligste avdelinger i forsvaret. Boka inneholder også en rekke unike bilder fra livet som fallskjermjeger, bilder av situasjoner som aldri tidligere har vært vist for offentligheten.

    Kjøp boken her.

    PS: forfatteren har en svært interessant Instagramprofil og han har også skrevet boken Afghanistan - anbefales:



    Anders Nilsen - Afghanistan

    I tekst og bilder skildrer forfatteren sin reise i Afghanistan, vinteren 2006. Boka gir et bilde av norske soldaters hverdag og det internasjonale samfunnets forsøk på å gjenoppbygge det krigsherjede landet.

    Kjøp boken her.




    Rune Gjeldnes (eks Marinejeger) - Jakten på djevelgrotten (verdens verste skogstur til det indre av Venezuelas jungel)

    Rune er kjent som en sterk polfarer og eventyrer. Hans bakgrunn som Marinejeger ved Marinejegerkommandoen trekkes alltid frem i bøkene hans som en pilar. Vi har hatt et nært forhold til Rune helt siden oppstarten av Milforum/Spesialjeger.net, og hadde et artig nettmøte med ham i 2006 (se tråden her).

    Bøkene hans anbefales både på grunn av hans øye for gode bilder men også for å pirre eventyrlyst, motivasjon og kunnskap.

    Gi gass og kjøp en litt anderledes bok til bokhylla di...

    Boken kjøpes her.


    VG-journalist og nå redaksjonssjef i Vi Menn, Tom Bakkeli, mangårig nær venn av Milforum, har skrevet en rekke bøker om norske spesialstyrker. Som en av våre dyktigste krigsreportere, har han svært nære relasjoner til spesialstyrkene i Norge som USA og andre nasjoner. Dette har gitt ham en unik posisjon til å skrive innsiktsfulle bøker. Kan ikke annet enn anbefale alle hans bøker:



    Tom Bakkeli: Krigere og diplomater (på innsiden av Forsvarets spesialkommando)

    Forsvarets Spesialkommando (FSK) er den ene av to spesialstyrker i Forsvaret. De har vært i skarpe operasjoner utenlands siden 1995. Først på Balkan, de siste ti årene i Afghanistan. Mange av operasjonene FSK har deltatt i, er av svært sensitiv karakter og lite har foreløpig vært kjent om deres virksomhet. Verken regjeringen eller Forsvaret har i særlig grad bidratt til å gi innsyn i operasjonene som skjer på vegne av Norge på den globale arena. Tom Bakkeli har som første og eneste journalist fått anledning til å komme på innsiden av et av Norges råeste miljøer. Vi følger Norges ypperste krigere på oppdrag verden rundt, og får et unikt innblikk i hverdagen til norske spesialsoldater og deres kamp mot verdensfredens fiender.

    Kjøp boken her.





    Ett skudd (norske skarpskyttere - krigens mest fryktede soldater)

    Denne boken forteller historien om skarpskytterne i det norske forsvaret. Hvilken rolle har de i dagens kriger? Hvem er de og hvorfor velger de dette faget? Dette er noen av spørsmålene forfatteren forsøker å finne svar på. Har ordforklaringer og litteraturliste.

    Kjøp boken her.




    Terrorjegerne (thriller)

    Da vestlig etterretning oppdager at Osama bin Ladens etterfølger planlegger et comeback for al-Qaida, og at organisasjonen er i ferd med å skaffe seg biologiske våpen, går alarmen. De norske agentene Bjørnar, Mags og Raheel sendes inn i krigen mot terroristene.

    Osama bin Laden er død, men hans etterfølger forbereder et comeback for al-Qaida som verden ikke har sett maken til. Vestlig etterretning settes i alarmberedskap da de oppdager at organisasjonen er i ferd med å skaffe seg biologiske våpen som kan ta livet av titusener og spre frykt over hele verden. Det må hindres for enhver pris. Under den strengt hemmelige "Operasjon Uranus" settes de norske agentene Bjørnar, Mags og Raheel inn i krigen mot terroristene som planlegger å ryste verden med et biologisk Tsjernobyl. Aldri har en thriller vært så nær terrorvirkeligheten, det mest omtalte temaet i vårt århundre.

    Kjøp boken her.

    by Published on 20-06-16 17:25     Antall visninger: 284 




    Krigen i Sør-Ossetia 2008

    Bakgrunn:

    Krigen i Sør-Ossetia var en krig. Den var forårsaket av at republikken Sør-Ossetia – med støtte av Russland – krevde selvstendighet fra Georgia. 8. august 2008 rykket georgiske styrker inn i Sør-Ossetia, og Russland svarte med sende kraftige militære forsterkninger fra den 58. armé for å øke antallet av russiske «fredsbevarende styrker». Omfattende kamphandlinger ble innledet fra begge sider, noe som førte til at Georgia den 10. august trakk sine militære styrker ut av området og ba om en umiddelbar fredsavtale. I dagene etter fortsatte russiske styrker sin offensiv videre inn i Georgia fra Sør-Ossetia. Den strategisk viktige byen Gori ble bl.a. bombet og senere inntatt. Den 16. august undetegnet Russland og Georgia en fredsavtale som fastslo at russiske styrkene skulle trekkes ut.

    Kilde: Wikipedia
    Andre relavante publikasjoner:


    Globalis.no:
    Georgia
    Både innbyggerne i Sør-Ossetia og Abkhasia ønsker å løsrive seg fra Georgia, men møter liten forståelse fra georgiske myndigheter. Georgia har tradisjonelt hatt en uensartet befolkning, men helt siden 2. verdenskrig har det pågått en etnisk homogeniseringsprosess i landet. Georgias politiske klima har fått minoriteter som russere, armenere, grekere og jøder til å forlate landet. De etniske georgierne har fått stadig mer makt, samtidig som de har blitt en tydeligere majoritet.
    Mens Sovjetunionen langsomt gikk i oppløsning, vokste nasjonalistiske partier seg sterke i Georgia. Dette var partier med etniske georgiere i sentrale posisjoner, som tok til orde for et sterkt, forent Georgia. 9. april 1991 stemte georgierne for løsrivelse fra Sovjetunionen, og fikk da sin uavhengighet. De valgte samtidig den nasjonalistiske Sviad Gamsakhurdia som president. Han talte de etniske georgiernes sak, og landets mange minoriteter følte seg truet.

    Les hele artikkelen til Globalis.no her.

    Stratfor:
    South Ossetia: Separatists Push Their Boundaries

    With Russia's help, the disputed territory of South Ossetia is encroaching more deeply into Georgia, but the expansion is unlikely to escalate into a major conflict. On July 10, Russian-backed South Ossetian forces unilaterally placed border markers close to the Georgian villages of Tsitelubani and Orchosani. The newly occupied area incorporated 1,605 meters (almost a mile) of the BP-operated Baku-Supsa pipeline. Though this symbolic show of power is important in its own right, it is part of a larger trend: The South Ossetians have slowly been pushing their boundaries southward into Georgian territory over the past several years. The drive is prompted by several factors, including Russia's insecure military position in South Ossetia, which lacks geographic depth and is threatened by the West's increased military activities in the Black Sea region. However, despite the slow advancement into Georgian territory, Russia is unlikely to stage a major military campaign any time soon.

    Les hele artikkelen her.

    Stratfor:
    Russia Quietly Encroaches on Georgia
    Thus, Russia's recent moves in South Ossetia are motivated by its security and strategic concerns in the territory and are part of its overall military strategy in the South Caucasus. Though a major Russian military operation into Georgia is very unlikely at the moment, it is clear that both sides, Georgia and South Ossetia with Russian support, are trying to improve their position within the given restraints. Georgia is trying to connect to its NATO and Western allies and is trying to improve its own military capabilities. South Ossetia, on the other hand, is integrating security efforts with Russia and is trying to gradually nudge the border outward to increase the depth of its territory, enabling Tskhinvali to better defend itself.

    Les hele artikkelen her.

    Global Research:
    The Eurasian Corridor: Pipeline Geopolitics and the New Cold War


    The ongoing crisis in the Caucasus is intimately related to the strategic control over energy pipeline and transportation corridors.
    There is evidence that the Georgian attack on South Ossetia on August 7 was carefully planned. High level consultations were held with US and NATO officials in the months preceding the attacks. The attacks on South Ossetia were carried out one week after the completion of extensive US – Georgia war games (July 15-31st, 2008). They were also preceded by high level Summit meetings held under the auspices of GUAM, a US-NATO sponsored regional military alliance.


    Les hele artikkelen her.

    NATO og EU avviser Sør-Ossetia-avtale


    Russland inngår en bred samarbeidsavtale med den georgiske utbryterrepublikken Sør-Ossetia. NATO og EU avviser avtalen tvert.

    Les hele artikkelen her.

    Spenningen mellom øst og vest øker i Europas fattigste land
    Den står i likhet med Sør-Ossetia og Abkhasia i Georgia under russisk beskyttelse
    Georgian–Ossetian conflict

    Side 1 av 2 12 SisteSiste
    Om Milforum
    Milforum ® er det militære debattforumet hvor innholdet styres av brukerne. Siden 2004 har vi holdt deg oppdatert på det som er skjer innen Forsvaret, Heimevernet (HV), NATO, og det geopolitiske spenningsforholdet verden over.

    - litt besøksstatistikk
    Støtt Milforum
    Støttemuligheter
    Sosiale Medier