Bransjebefal i Sjøforsvaret (fra 70-tallet)

[hvlt]

Jeg så for en stund siden her på Milforum at det er mangel på, og manglende opplegg for, spesialistbefal på lavere og midlere nivå i Sjøforsvaret. I sakene mine som ligger hos min gamle mor, fant jeg en brosjyre fra Sjømilitære korps fra desember 1969, sikkert noe jeg fikk fra en ivrig verver som var rundt på skolene en gang på første halvdel av 70-tallet. Jeg må si de den gangen hadde et interessant opplegg for spesialistbefal, eller bransjebefal som det het i Sjøforsvaret. Nå må man huske at dette var tilpasset et helt annet sivilt skolesystem enn det man har i dag. På den tiden var ikke 9-årig grunnskole innført i alle kommuner ennå, og videregående skole fantes ikke. Man hadde gymnas (tilsvarende studieforberedende/allmenn) og man hadde yrkesskoler og en del andre utdanningsveier (for eksempel for sjøfartsfag) som tilsvarte yrkesfaglige studieretninger.

Sjømilitære korps var en kombinert utdanning og praktisk plikttjeneste som varte 6 år til sammen. Men ikke slik at man hadde først for eksempel 3 år utdannelse og så 3 år tjeneste, etter at man hadde utdanning til et nivå hadde man tjeneste på det nivået, så utdanning på videregående nivå og tjeneste på det nivået etc. Opptakskrav var gjennomført ungdomsskole (eller fullført 7-årig folkeskole hvis man kom fra kommuner som ikke hadde innført grunnskole, for noen av bransjene krevdes og realskole for de som ikke hadde ungdomsskole) og alder 17 år. Det som i dag er videregående fra en del yrkesfaglige linjer (for eksempel nautiske fag), i noen tilfelle også høyskolenivå, inngikk i utdannelsen/tjenesten (med avlegging av fagprøve). Til dels inngikk utdannelser ved sivile skoler. Etter fullført 6-årig utdanning/tjeneste kunne man få fast tilsetting som bransjebefal. Det var et stort antall bransjer: artilleri, båtsmann, signal (optisk), maskin, elektro, sonar, radar, servo, torpedo, tele, radio, artillerimekanikk, intendantur, sanitet og musikk.

Her er opplegget for fire bransjer (før start på SMK var det 1 uke opptaksprøver og 8 uker rekruttskole):

Båtsmann:
År 1: 6 mnd. Styrmannskurs II. Kl., 2 mnd. Skoletokt, 4 mnd. Styrmannskurs II. Kl.
År 2: 6 mnd. Styrmannskurs II. Kl., 3 mnd. Befalskurs, 3 mnd. Båtsmannskurs
År 3: 5 mnd. Båtsmannskurs, 7 mnd. Praktisk sjøtjeneste
År 4: 7 mnd. Praktisk sjøtjeneste, 5 mnd. Styrmannskurs I. kl.
År 5: 6 mnd. Styrmannskurs I. kl. , 6 mnd. Praktisk sjøtjeneste
År 6: 12 mnd. Praktisk sjøtjeneste
Sivil kompetanse: Styrmannssertifikat av 2. klasse og utdanningsdelen for 1. klasse

Maskinbransje:
År 1: 10 mnd. Maskinistaspirantkurs, 2 mnd. Skoletokt
År 2: 7 mnd. Verkstedpraksis, 5 mnd. 2. maskinistkurs
År 3: 2 ½ mnd. 2. maskinistkurs, 2 mnd. Spesialkurs, 3 mnd. Befalskurs, 4 ½ mnd pr. sjøtjeneste
År 4: 9 ½ mnd. Praktisk sjøtjeneste, 2 ½ mnd. Spesialkurs
År 5: 2 mnd. Spesialkurs, 10 mnd. Praktisk tjeneste
År 6: 12 mnd. Praktisk tjeneste
Sivil kompetanse: Maskinistsertifikat av 2. klasse


Radiobransje:
År 1: 6 mnd. Elementærteknisk skole, 2 mnd. Skoletokt, 4 mnd. Elementærteknisk skole
År 2: 6 mnd. Elementærteknisk skole, 3 mnd. Befalskurs, 3 mnd. Telegrafistskole
År 3: 12 mnd. Telegrafistskole
År 4: 7 mnd. Praktisk sjøtjeneste, 5 mnd. Radiobestyrerkurs
År 5: 12 mnd. Praktisk tjeneste
År 6: 12 mnd. Praktisk tjeneste
Sivil kompetanse: Radiosertifikat av 1. klasse.

Sanitetsbransje:
Denne er først 4 måneder SMK’s skole, deretter 3 år på sivil sykepleierskole, 3 måneder befalskurs, så 2 år og 5 måneder tjeneste som sanitetsbefal. Sivil kompetanse: Sykepleier.

Grad under utdannelse/tjeneste: 2 første år: Konstabel III. kl., 3. år: Konstabel II. kl., 4. år: Konstabel I. kl., 5. og 6. år: Kvartermesteraspirant.

Ved fullført 6 årig SMK: Vernepliktig kvartermester II. kl. Kan da etter eget ønske og Sjøforsvarets behov få fast ansettelse som bransjebefal, kvartermester II. kl. Ved videre tjeneste og videreopplæring kan man innen sin bransje avansere videre til kvartermester I. kl., flaggkvartermester, løytnant, kapteinløytnant, orlogskaptein og kommandørkaptein.

Burde Sjøforsvaret forsøke noe lignende i dag, selvfølgelig tilpasset dagens sivile skolesystem?

[magskor]

Det meina eg hadde vore fornuftig. No veit eg at dei er begynt med noko nytt for kort tid sidan som eg ikkje kjenner til korleis virkar. Det var snakk om at det skulle vere noko liknande det gamle systemet.

[Crew Chief]

DG ble gnist ila sin førstegangstjeneste og dimmet som kvartermester. Dette var på MTB. Skal dog sies at han tar ting kjapt. Fortsatte et halvt år på Håkonsvern som instruktør, før han reiste ut som gnist (og offiser) i utenriksfart.

Tok juridikum, ofshore ila 3 år m/ laud - mye tid i radiorommet.

Møtte mudern, som serverte i offisersmessa i 68 og det gikk ikke lang tid før ego ble født i 69.

DG sier at så lenge du presterte og viste hva du gjorde, kunne du fort nå langt.

[Herr Brun]

DG?

[Safariland]

Tipper DG = Den Gamle

[Crew Chief]

Tipper DG = Den Gamle

Det stemmer ja.

[Reodor F]

Man har da lest om Carl Gustav Gilbert Hamilton...

[flex1984]

Men der var den gamle sjefen, helt blottet for biologisk slektskap til hovedpersonen?

[Navytimes]

DG ble gnist ila sin førstegangstjeneste og dimmet som kvartermester. Dette var på MTB. Skal dog sies at han tar ting kjapt. Fortsatte et halvt år på Håkonsvern som instruktør, før han reiste ut som gnist (og offiser) i utenriksfart.

Tok juridikum, ofshore ila 3 år m/ laud - mye tid i radiorommet.

Møtte mudern, som serverte i offisersmessa i 68 og det gikk ikke lang tid før ego ble født i 69.

DG sier at så lenge du presterte og viste hva du gjorde, kunne du fort nå langt.

Høres helt sykt ut, men tenk at det var en annen tid med en hel bråte båter operative på en gang, og mye større konkurranse fra handelsflåten om kompetanse, så de var nok alvorlig på leit etter folk med gode evner, og en dyktig gnist kan jo være helt avgjørende for hvor effektiv en mtb kunne være.

[Rittmester]

Bumper denne, i lys av den dagsaktuelle diskusjonen rundt ordninger for spesialistbefal.

[hvlt]

Jeg har i hvert fall hørt offiserer i Sjøforsvaret snakke om hvor mye bedre det sto til med tekniske spesialister på lavere/midlere nivå (som er de som stort sett drifter et krigsfartøy) den gangen de hadde Sjømilitære Korps, og hvor mye dårligere det gikk da de ble tvunget inn i "Hærens befalsskolemodell" fra 1985, en modell som overhodet ikke passet til Marinen. Konstablene som var i 3./4. år av SMK var gjerne i tjenestestillinger som også kunne innehas av vervede matroser, eller av og til utskrevne (ledende) menige, men de løftet der nivået.

[Rittmester]

Den gamle ordningen høres jo ut som vinn-vinn. Forsvaret får nyttiggjort seg folk på lavere/midlere nivå i 6 år, uten å være tvunget til å yrkesansette alle sammen, og bidra til forgubbingen. Den enkelte får en fin blanding av utdanning og operativ tjeneste, og står etter 6 år igjen med muligheten til enten å fortsette i Forsvaret, eller ta en sivil karriere med en grunnkompetanse som man har fått betalt for å tilegne seg.

[hvlt]

Sjøforsvaret "saboterte" jo lenge enhetsbefalet, inntil de ble ovenfra påtvunget å innføre Befalsskolen for Marinen fra 1985. De hadde offiserer (udannet ved Sjøkrigsskolen) som altså var brede, utdannet ved tre linjer ved Sjøkrigsskolen (Operativ linje for navigasjon og ledelse av fartøyet/striden, Maskinlinjen for overordnet teknisk ledelse og intendanturlinjen for økonomi/administrasjon [første par år etter SKSK som skipsintendant på fregatt eller tilsvarende stor fartøy, deretter kun landtjeneste]) og bransjebefal utdannet ved Sjømilitære Korps i Horten (samlokalisert med Sjøforsvarets Maskin- og elektroskole) og "til sjøs". Bransjebefalet var det hvis utdannelse var nevnt over, de var tekniske spesialister innen sin bransje (forholdsvis snevre tekniske områder) og kunne avansere opp gjennom kvartermestergradene og videre opp gjennom offisersgrader opp til kommandørkaptein, men da som tekniske spesialister. Og som sagt, de som var midt i det 6-årige løpet, som konstabler i 3. og 4. år og som kvartermesteraspiranter i 5. og 6. år var svært viktige ombord.

I dag ville det nok være mest aktuelt å bygge en slik utdannelse på VG1 fra yrkesfaglige studieretninger. Hvis man skulle sammenligne med sivile utdannelser i dag (alle utdannelsene på SMK ga sivil kompetanse, det være seg som styrmann, maskinist, radiotelegrafist, kokk, sykepleier etc.) ville det mest naturlige kanskje være VG2 + 2 år som lærling (= fagbrev) + 2-årig teknisk fagskole +ett år tjeneste, innenfor et sammenhengende 6-årig løp (eventuelt overlate det første året til sivil skole og ta dem inn som lærlinger og få to år tjeneste til slutt). Men da måtte dette være lagt opp for 17-åringer som kommer rett fra VG1 (eventuelt 18-åringer fra VG2). Problemet er kanskje at i dag (i hvert fall i den vestre bydelen i Oslo jeg bor) er det jo nesten ingen ungdommer som går yrkesfaglige studieretninger, alle skal gå studieforberedende...