Kjøp bøker med stikkord #forsvaret her eller #military her

Viser resultatene 1 til 9 av 9

Tråd: EØS-tråden!

  1. Post ID# 1068161 #1
    Global moderator
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    8.544

    EØS-tråden!

    Det har på andre tråder (spesifikt: "Det blir krig"-tråden) oppstått diskusjon om EØS. Ettersom det ikke er relatert til tråden, og genererte en del diskusjon, er det ting som bør skilles ut. Imidlertid handler innleggene om EØS også om mange andre ting, slik at det ikke blir så lett å foreta en "ren" utklipping. Derfor lar jeg innleggene i "Det blir krig"-tråden stå, men oppretter denne tråden i stedet som en slags dreneringstråd for den diskusjonen som oppstod der.
    linjeskift
    I denne tråden kan man diskutere alt om EØS - lovlighet, hensiktsmessighet, etc etc. Datalagringsdirektivet er også EØS-relevant, men det har en egen tråd, så vennligst diskuter det DER.
    linjeskift
    Jeg tenkte å starte runden med å ta tak i noen av påstandene som ble fremsatt om EØS-avtalens forhold til Grunnloven. Påstanden er at EØS-avtalen er grunnlovsstridig. Siden det strengt tatt var hovelbulken av EØS-diskusjonen starter jeg med en liten redegjørelse om dette. Diskusjonen trenger på ingen måte være begrenset til dette spørsmålet. Linker til relevante rettskilder legger jeg inn til slutt.
    linjeskift
    EØS-avtalen er en avtale mellom EFTA-statene på den ene siden og EU på den andre siden. Den dekker flere områder, men svært grovt kan vel avtalen karakteriseres som en frihandelsavtale. For å oppnå dette stiller EØS-avtalen krav til nasjonal lovgivning - den kan ikke være i strid med avtalens innhold. Selve hovedavtalen ble inngått på 90-tallet og endrer seg ikke spesielt mye. Imidlertid er hensikten med avtalen at EØS-området skal følge EUs utvikling slik at det innenfor avtalens anvendelsesområde blir så like regler som mulig i EU og EØS. Dette betyr at avtalen også har mekanismer for å overta såkalte rettsakter fra EU. Disse mekanismene finner man i avtalens del VII. Grovt sett (og veldig unøyaktig) kan det beskrives slik: EU vedtar nye rettsakter. EØS-komiteen vurderer om disse er relevant for EØS-samarbeidet. Er de det avgjør EØS-komiteen om hvorvidt rettsaktene skal inn i avtalen (EØS-avtalen består av representanter fra EU og representanter fra EFTA). Avgjørelsen må være enstemmig. På dette tidspunktet er Norge folkerettslig forpliktet til å innføre reglene i Norge. Deretter går saken til Stortinget, som vedtar de nødvendige lovendringene. Etter at det er skjedd har reglene fått internrettslig virkning i Norge. Dersom Stortinget nedstemmer forslaget, vil forpliktelsen overfor EØS fortsatt eksistere - men reglene vil ikke gjelde i Norge. Dette er som sagt grovt og unøyaktig, men det gir uttrykk for hovedpoengene.
    linjeskift
    Påstanden er (såvidt jeg kan se) at denne mekanismen er i strid med Grunnloven, nærmere bestemt §§ 1, 49 og 112.
    linjeskift
    Systemet i Grunnloven tillegger kompetanse til de ulike statsorganene. Lover under Grunnlovs rang kan ikke stride mot Grunnloven (spørsmål om grunnlovsstrid er sjelden enkelt, men det lar jeg ligge nå). EØS-avtalen er vedtatt i lovs form og vil derfor måtte tilsidesettes dersom den er grunnlovsstridig. Det betyr at dersom EØS-avtalen legger kompetanse til internasjonale organ som etter Grunnloven skal ligge til norske statsorganer, så vil de delene av avtalen isolert sett være i strid med de bestemmelsene.
    § 1: Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.
    Norge er fortsatt et fritt land - jeg har aldri sett noen i fullt alvor påstå noe annet. Norge er fortsatt selvstendig. Vi er gjennom EØS-avtalen underlagt folkerettslige forpliktelser, men dette gjelder ikke bare for EØS. Det gjelder også for menneskerettighetskonvensjoner, NATO, andre handelsavtaler, medlemsskap i FN etc etc. Medlemsskapet er inngått frivillig, og vi har til enhver tid anledning til å gå fra avtalen. EØS-avtalen medfører altså ikke at Norge er uselvstendig. Forøvrig regnes fortsatt EU-land som selvstendige, til tross for at de er medlem i EU. Norge er ikke delt som følge av avtalen, og ingen deler av landet er avhendt. Regjeringsformen vår er som før.
    § 49. Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget.
    Den lovgivende makten i Norge er fortsatt ved Stortinget. Som vist over medfører ikke vedtak i EØS-komiteen noe annet enn folkerettslige forpliktelser for Norge. Dette er det samme som for for eksempel menneskerettighetskonvensjoner vi er tilknyttet - også der har vi folkerettslige forpliktelser som stiller krav til vår interne rett. Men det er fortsatt Stortinget som er den lovgivende makt - hverken EU, EØS-komiteen eller FN kan endre Norges interne rett direkte. At EØS-komiteen (som MÅ fatte vedtak enstemmig, og hvor Norge har stemmerett) kan vedta at nye rettsakter skal inn i avtalen, og dermed pålegge oss en folkerettslig forpliktelse, er derfor ikke i strid med § 49. Hadde det vært snakk om EU hadde saken stilt seg anderledes - men som resten av innlegget vil vise stanser ikke vurderingen vår selv om vi konstaterer grunnlovsstrid i en enkeltbestemmelse.
    § 112. Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget derom fremsættes paa første, andet eller tredie Storthing efter et nyt Valg og kundgjøres ved Trykken. Men det tilkommer først det første, andet eller tredie Storthing efter næste Valg at bestemme, om den foreslaaede Forandring bør finde Sted eller ei. Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, og bør to Trediedele af Storthinget være enige i saadan Forandring.
    § 112 er Stortingets hjemmel for å endre Grunnloven. Det er stort sett bare prosessuelle regler, men den inneholder en setning om "denne Konstitutions Aand" og "denne Grundlovs Principer" som ofte omtales bare som "Ånd og prinsipper". Om denne bestemmelsen er det 2 ting å si: For det første er systemet i Grunnloven dramatisk endret siden Grunnloven ble vedtatt i 1814. Jeg trenger vel ikke gå lengre enn til reglene om personlig kongemakt for å illustrere det. Det skal MYE til før noe skal stride mot Grunnlovens "Ånd og prinsipper" - tenk apartheid (og mtp det opprinnelige jødeforbudet har man et forklaringsproblem også her), systematisert folkemord etc. For det andre er det bred enighet om at § 112 ikke gir uttrykk for positiv rett. Det betyr at domsstolene - og dette gjelder både underrettene og Høyesterett - ikke kan tilsidesette lover fordi de mener at loven er i strid med Grunnlovens "Ånd og prinsipper". Kort og brutalt: Det er STORTINGET som avgjør om noe er i tråd med "Ånd og prinsipper", og når de har talt er det svært lite domstolene kan gjøre. Dersom noen har problemer med å kjøpe dette har jeg en del kilder å vise til, men jeg sparer dem til det eventuelt oppstår innsigelser. For nå nøyer jeg meg med å konstatere at EØS-avtalen ikke er i strid med § 112, og det er egentlig en ganske utvilsom konklusjon.
    linjeskift
    Så til de bestemmelsene som ikke har vært berørt enda.
    § 3. Den udøvende Magt er hos Kongen, eller hos Dronningen hvis hun har erhvervet Kronen efter Reglerne i § 6 eller § 7 eller § 48 i denne Grundlov. Naar den udøvende Magt saaledes er hos Dronningen, har hun alle de Rettigheder og Pligter som ifølge denne Grundlov og Landets Love indehaves af Kongen.
    EØS-avtalen er, isolert sett, i strid med denne bestemmelsen. Dette fordi overvåkningsorganet, ESA, har en viss myndighet etter avtalen til å treffe vedtak med bindende virkning direkte overfor norske bedrifter. Dette handler hovedsakelig om spørsmål om ulovlig statsstøtte og konkursreglene. Det de kan gjøre er å reagere overfor norske bedrifter som bedriver konkurranseskadelig opptreden (som definert av EØS-avtalen) og ilegge dem bøter. Disse spørsmålene kan gå til EFTA-domstolen om bedriften protesterer. Dette har vel skjedd én gang, som jeg kjenner til. Og det er det. De kan ikke vedta nye lover som påvirker norske borgere eller noe slikt, de skal håndheve snevre, spesifikke deler av avtalen - IKKE hele.
    linjeskift
    Men, som jeg sa tidligere, det at avtalen strider mot en grunnlovsbestemmelse isolert sett gir ikke sluttresultatet. Det er fortsatt en bestemmelse vi ikke har vært innom.
    § 93. For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed eller fremme international Retsorden og Samarbeide kan Storthinget med tre Fjerdedeles Flertal samtykke i, at en international Sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter sig til, paa et saglig begrænset Omraade, skal kunne udøve Beføielser der efter denne Grundlov ellers tilligge Statens Myndigheder, dog ikke Beføielse til at forandre denne Grundlov. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør, som ved Behandling af Grundlovsforslag, mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede. Bestemmelserne i denne Paragraf gjælde ikke ved Deltagelse i en international Sammenslutning, hvis Beslutninger har alene rent folkeretslig Virkning for Norge.
    Denne bestemmelsen gir Stortinget kompetanse til å fatte vedtak som gir internasjonale organer rett til å utøve kompetanse som etter Grunnloven ligger til norske statsorganer. De prosessuelle vilkårene fremgår greit, det materielle vilkåret "saglig begrænset Omraade" betyr ikke at kompetanseoverføringen må være liten - det betyr bare at den må være klart avgrenset. EØS-avtalen fyller dette vilkåret. Det betyr at Stortinget er i sin fulle rett til å overføre kompetanse som Grunnloven legger til Kongen eller Stortinget selv til EFTA-organer, så lenge den kompetanseoverføringen er klart avgrenset og så lenge man ikke overfører kompetanse til å endre grunnloven. I forhold til de øvrige bestemmelsene om kompetansefordeling i Grunnloven er derfor § 93 lex specialis, det vil si at den går foran. Det følger av dette at selv om EØS-avtalen isolert sett strider mot § 3 så er den likevel fullstendig ihht Grunnloven pga § 93. Og selv om EØS-samarbeidet skulle vurderes dithen at det var i strid med §§ 3, 49, 75 så ville det fortsatt vært OK fordi grunnlovsendringskompetanse ikke er overført, og fordi avtalen klart angir hva slags kompetanse som er overført (anvendelsesområdet er ganske klart definert).
    linjeskift
    Grunnloven: http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftl...ne=GRUNNLOV*&&
    linjeskift
    EØS-loven og avtalen (hoveddelen): http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftl...&emne=E%D8S*&&
    linjeskift
    Grunnen til denne omstendelige forklaringen er ikke bare at påstanden om grunnlovsstrid dukket opp i "Det blir krig!"-tråden, men at den er svært gjennomgående i enkelte miljø - særlig hos partier som Norgespartiet. Så derfor. Uansett, resten av tråden trenger ikke være begrenset til disse spørsmålene - det er fullt lov å diskutere om EØS-avtalen er hensiktsmessig eller ikke (da har ikke Grunnloven noe å si) osv. Dersom man har lyst på link til forarbeider eller henvisninger til og utdrag fra teori om det som står over, gi lyd, så skal jeg se hva jeg kan ordne. Jeg forventer vel forsåvidt ikke ekstremt mye pågang her, men nå er ihvertfall tråden her.
    Sist endret av Bestefar; 01-03-12 kl 08:28
    Beidh a lá leo

  2. Post ID# 1068239 #2

    Har Norge en politisk opposisjon? NOU:2012:12 påpeker grunnlovsbrudd som ignoreres.

    I NOU:2012:2, på bestilling av regjeringen, kommer følgende informasjon frem:

    "Når Kongen (regjeringen) inngår internasjonale avtaler på vegne av Norge etter Grunnloven § 26 første ledd, er det konstitusjonelle utgangspunktet at det er tilstrekkelig at Stortinget informeres om dette i ettertid etter Grunnloven § 75 bokstav g.

    Denne prosedyren iverksettes med andre ord etter at regjeringen har undertegnet en traktat, som vil være gjort med forbehold om Stortingets samtykke. Det skjer ved at regjeringen fremmer en proposisjon for Stortinget, som så behandles i komité, og voteres over i plenum. Selv om Stortinget i praksis alltid samtykker, er dette likevel en viktig prosedyre, som sikrer politisk behandling, samt åpenhet og mulighet for kritikk og ansvarliggjøring."

    Så påpeker Utvalget to alvorlige brudd på denne prosedyren:

    "På to viktige områder av Norges samarbeid med EU har Utvalget funnet at det ikke har vært fremlagt proposisjoner etter Grunnloven § 26 annet ledd. Det første er samarbeidet om utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikken. Her er det flere viktige avtaler, herunder en rammeavtale i 2004 om norsk deltagelse i EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner, samt en avtale i 2005 om norsk deltagelse i EUs beredskapsstyrker. Disse er ikke fremlagt etter § 26 annet ledd. Det er ingen offentlig tilgjengelige dokumenter som viser grunnen til at disse avtalene ikke ble ansett viktige nok til å måtte fremlegges for Stortinget til samtykke.

    Det andre området som ikke har vært fremme for Stortinget til samtykke, er Norges samarbeid med EU om distrikts- og regionalpolitikk, gjennom programmet Interreg og på andre måter. Dette faller formelt utenfor EØS-avtalen, men er et ganske omfattende samarbeid som har pågått siden 1995, og som det hvert år bevilges betydelige summer til. Samarbeidet er imidlertid ikke nedfelt i noen avtale, og har ikke vært behandlet som sådan av Stortinget."

    Utvalget påpeker så potensielle konsekvenser ved brudd på disse prosedyrene:

    "Dersom det senere viser seg at regjeringen har unnlatt å fremlegge en sak som fyller vilkårene i § 26 annet ledd, vil dette være et alvorlig brudd på Grunnloven, som i prinsippet kan sanksjoneres ved Riksrett, og i praksis vil kunne føre til skarp parlamentarisk kritikk. Utvalget kjenner ikke til noen eksempler fra perioden 1992 – 2011 på at Stortinget (opposisjonen) har kritisert regjeringen for ikke å etterleve § 26 annet ledd. Det betyr enten at opposisjonen har vært fornøyd, [b]eller at den ikke fører kontroll med dette.[b]

    Utvalget vil tilføye at selv om vurderingstemaet er skjønnspreget, så er § 26 annet ledd like fullt et konstitusjonelt krav. Dersom regjeringen unnlater å fremlegge en ny rettsakt av særlig viktighet for Stortinget etter § 26 annet ledd, så vil det være et brudd på Grunnloven, som den står konstitusjonelt og parlamentarisk ansvarlig for. Det ikke tale om noe fritt skjønn for Kongen i statsråd, slik Lovavdelingens uttalelse kan leses. Og dersom saken settes på spissen, vil det være Stortinget, og i siste instans Riksretten, som har det avgjørende ord.

    Særlig påfallende er det etter Utvalgets syn at de mest sentrale avtalene om norsk tilknytning til EUs krisehåndteringsoperasjoner og beredskapsstyrker ikke ble fremlagt for Stortinget etter § 26 annet ledd. Uten at Utvalget har sett det som sin oppgave å foreta noen rettslig kontroll av dette, fremstår det ikke som umiddelbart klart hvordan man kan mene at dette ikke er avtaler «af særlig Vigtighed». Det konstitusjonelle ansvaret for å fremlegge saker etter § 26 annet ledd hviler på regjeringen. Det politiske ansvaret hviler på alle aktører som er kjent med de nye avtalene."

    Rapporten kan leses her: http://www.regjeringen.no/pages/3679...000DDDPDFS.pdf

    Kort oppsummert:

    - Kongen (dvs. regjeringen) kan inngå avtaler, men forutsetningen er at Stortinget senere samtykker.
    - Prosedyren: det fremmes en proposisjon for Stortinget, som så behandles i komité, og voteres over i plenum.

    Prosedyren har ikke blitt fulgt når disse avtalene/traktatene har blitt iverksatt:
    - norsk deltagelse i EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner
    - norsk deltagelse i EUs beredskapsstyrker
    - Norges samarbeid med EU om distrikts- og regionalpolitikk

    Utvalget påpeker at:
    - å følge grunnlovens § 26 annet ledd er et konstitusjonelt krav
    - avtalene om norsk tilknytning til EUs krisehåndteringsoperasjoner og beredskapsstyrker ble ikke ble fremlagt for Stortinget etter § 26
    - det politiske ansvaret hviler på alle som kjenner til avtalene

    Hva tenker folk om dette? Problematisk? Hvor er opposisjonen? Man skulle jo tro de ville kaste seg over noe slik som dette?

    Er opposisjonen taus fordi de egentlig ikke er en opposisjon i det hele tatt?

    ".....selv om europapolitikken gjerne oppfattes som et politisk omstridt og sensitivt område, så er enigheten langt større når man går over til å se på konkrete enkeltsaker. Andelen dissenser (22 av 287) er på 7,5 prosent, og i 265 saker har altså et enstemmig Storting gjennom tjue år samtykket til nye forpliktelser overfor EU.

    Av de 22 sakene har SV og Sp hver stemt imot i 20 saker, mens KrF har stemt imot i 5, FrP i 3, Venstre i 3 og KP i 2. Arbeiderpartiet og Høyre har så langt ikke stemt imot noen forslag." - Europautredningen, Utenfor og innenfor - Norges avtaler med EU, side 245

  3. Post ID# 1068244 #3
    Global moderator
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    8.544
    Sitat Opprinnelig skrevet av 2_Garde_Komp_Tropp_2 Vis post
    - Kongen (dvs. regjeringen) kan inngå avtaler, men forutsetningen er at Stortinget senere samtykker.
    Det er ikke riktig. Grl § 26 (1) legger kompetansen til å inngå traktater til Kongen (Regjeringen). Samtykke fra Stortinget er i utgangspunktet ikke nødvendig. Bestemmelsens annet ledd er en unntaksbestemmelse som fastslår at enkelte traktater må godkjennes av Stortinget for å bli "bindende". Det gjelder traktater som krever ny lov eller stortingsbeslutning, og traktater som er av "særlig viktighet". Traktater som ikke krever ny lov eller ny stortingsbeslutning, og som ikke er "særlig viktige" trenger altså ikke samtykke fra Stortinget. Sml forøvrig § 28, hvor terskelen for at en sak krever behandling i statsråd er "saker av viktighet" - en lavere terskel.
    _
    Du har forøvrig tidligere nokså bastant påstått at EØS-avtalen er grunnlovsstridig. Det er nå opprettet en egen tråd her (LENKE) hvor den påstanden utfordres. Dersom du fortsatt står ved påstanden regner jeg med at du klarer å produsere en holdbar redegjørelse i den tråden.
    Sist endret av Sofakriger; 01-03-12 kl 22:28 Begrunnelse: Trådene som er omtalt er her slått sammen
    Beidh a lá leo

  4. Post ID# 1068247 #4
    Hei Bestefar,

    Beklager, jeg så ikke den siste posten din i den andre tråden. Da var ikke dette passende plass å poste. Du må gjerne flytte dette til EØS-tråden.

    Med det sagt:

    Utvalget påpeker jo sannelig at prosedyrene ikke har blitt fulgt, og at omgangen med §26 andre ledd er slepphendt, men at opposisjonspartiene ikke gjør noe med saken. Det står svart på hvitt i Europautredningens egen rapport, som sitert over. Du henviser til §26 første ledd, men den omhandler jo krig, tropper osv. Ser ikke helt sammenhengen der. Når det gjelder henvisningen til §28 må du forklare nærmere hva du mener.

    Grunnlovens § 26:
    1.ledd: "Kongen har Ret til at sammenkalde Tropper, begynde Krig til Landets Forsvar og slutte Fred, indgaa og ophæve Forbund, sende og modtage Gesandter."
    2.ledd: "Traktater angaaende Sager af særlig Vigtighed og i alle Tilfælde Traktater hvis Iværksættelse efter Konstitutionen nødvendiggjør en ny Lov eller Storthingsbeslutning, blive først bindende, naar Storthinget har givet sit Samtykke dertil. " http://www.lovdata.no/all/tl-18140517-000-003.html#26

    Takk for at du opprettet den andre tråden. Jeg skal gjøre så godt jeg kan for å imøtekomme og forstå motargumentene, og vil selvfølgelig innrømme feiltolkninger av lovverket dersom du påpeker dette. Ser forresten i etterkant at siste delen av overskriften var noe dramatisk, spesielt med tanke på at jeg ikke har besvart dine poster i EØS-tråden enda. Håper på en sivilisert og hyggelig debatt

  5. Post ID# 1068249 #5
    Global moderator
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    8.544
    Hva utvalget påpeker er ikke så godt for meg å si, siden jeg ikke klarer å åpne eller laste ned linken din - datamaskinen min sier at det er noe galt med den.
    _
    Grl § 26 (1) sier, blant annet, at Kongen har rett til å "inngå Forbund". Det betyr å inngå traktater. Dette er den opprinnelige grunnlovsteksten, og i praksis sier den at det er Kongen som har ansvaret for Norges utenriksstyre. Utgangspunktet er med andre ord at det er Kongen som avgjør hvilke traktater som skal inngås.
    _
    Bestemmelsens andre ledd er et unntak fra utgangspunktet i første ledd, det er bare når minst 1 av de vilkårene er oppfylt at Regjeringen må innhente samtykke fra Stortinget. (Denne bestemmelsen var forøvrig ikke en del av den opprinnelige teksten fra 1814, IIRC, og det er grunnen til at (1) snakker om "Forbund" mens (2) snakker om "Traktater" - det er likevel det samme) Dette fremgår også eksplisitt av det første utdraget du siterer hvor det står at i utgangspunktet er det nok å informere Stortinget etterpå ihht Grl § 75 g. Såvidt jeg skjønner de utdragene du har sitert diskuteres muligheten for at noen av avtalene har oppfylt vilkårene i § 26 (2) (selv om utvalget later til å ha konkludert med at det var tilfellet), og utdraget kan også tyde på at ihvertfall Lovavdelingen i JD har ment at de ikke gjorde det. Så min konklusjon, kun basert på sitatene du har trukket frem, er at utvalget har stilt spørsmålstegn ved om vilkårene i § 26 (2) var oppfylt, og at referansene til Stortingets sanksjoner (parlamentarisk og konstitusjonelt ansvar) nærmest er hypotetiske.
    _
    Grunnen til at jeg nevner § 28 (som gjelder alle typer saker, ikke bare traktater) er at det illustrerer hvor terskelen er ment lagt før Stortinget må gi samtykke. For vanlige traktater - som ikke kan regnes som viktige - er regelen at traktater kan inngås med andre land på departementsnivå, dersom de har fått delegert generell kompetanse til å inngå visse typer traktater. Dersom det dreier seg om "saker av viktighet", er det lagt inn en delegasjonssperre: Da kan ikke dept inngå avtalen alene, saken må behandles i statsråd. Dersom traktaten er ENDA viktigere enn dette - slik at den må anses å være "særlig viktig" - kreves det også samtykke av Stortinget. Det vil si at begrepet "særlig viktig" i § 26 nettopp er ment å gi uttrykk for at terskelen er høyere enn bare "viktige" traktater. § 28 kan dermed gi en liten pekepinn på hvor mye som skal til før en traktat ikke bare er "viktig", men "særlig viktig".
    Sist endret av Bestefar; 01-03-12 kl 21:22
    Beidh a lá leo

  6. Post ID# 1068256 #6
    Takk for svar. Jeg skal respondere asap.

    Her er link til regjeringen.no hvor rapporten er å finne:
    http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/...html?id=669368

  7. Post ID# 1068259 #7
    Global moderator
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    8.544
    Ok, har kikket litt på linken. Helt umiddlebart: De delene som snakker om Riksrett og "alvorlig brudd på Grunnloven" er knyttet til en generell redegjørelse om innholdet i begrepet "særlig viktighet" i § 26 (2), og særlig en uttalelse fra Lovavdelingen. Den uttalelsen dreier seg ikke om spesifikke traktater, den ser ut til å være en generell tolkningsuttalelse om § 26 (2). Og utvalgets uttalelse om "alvorlig grunnlovsbrudd" ser emm ut til å være ment å imøtegå Lovavdelingens generelle uttalelse om at det formelt er Kongen i Statsråd som har det avgjørende ord - den er ikke rettet mot en spesifikk sak.
    _
    De første uttalelsene som du kaller påpeking av "alvorlige brudd" leser ikke jeg like bastant. Jeg leser dem først og fremst som en ren konstatering av at fremleggelse ikke har skjedd, noe som ikke nødvendigvis betyr grunnlovsstrid. Sett i sammenheng med at avsnittet uttalelsen kommer dreier seg om statistikk for hvor mange proposisjoner som er lagt fram etter § 26 (2) og at overskriften er "omfang og utvikling" kan uttalelsene like gjerne forstås på den måten. At noe blir lagt fram for Stortinget etter § 26 (2) betyr jo ikke at det rent faktisk er rettslig påkrevet. Vurdering av om når fremleggelse er påkrevet ser jeg kommer lenger ned i senere avsnitt, og DER skal jeg medgi at utvalget later til å være av den mening at enkelte ting som burde ha blitt fremlagt ikke ble det. Men, som utvalget selv sier, de har ikke foretatt noen rettslig kontroll av dette, så de har ikke konkludert med grunnlovsstrid.
    Sist endret av Bestefar; 01-03-12 kl 21:49
    Beidh a lá leo

  8. Post ID# 1068275 #8
    Takk igjen for din tolkning.

    Allikevel, forstår du at legfolk kan lese Utvalgets påstander dithen at det har blitt gjort utenomparlamentariske vendinger som ikke er i særlig samsvar med grunnlovens ånd og prinsipper?

    En ting til, når overtok regjeringen sånn rent formelt Kongens plikter og rettigheter? I og med at det heter seg at "med Kongen menes regjeringen".

    Jeg spør, for jeg er oppriktig interessert.

  9. Post ID# 1068279 #9
    Global moderator
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    8.544
    Det later jo unektelig til at utvalget mener at ting burde ha vært gjort anderledes, så ja. Formelt har ikke Regjeringen overtatt Kongens plikter, det er fortsatt Kongen som etter Grunnloven skal ta avgjørelsen, men den må kontrasigneres (§ 31) og han er ikke selv ansvarlig for avgjørelsene (§ 5). Skiftet fra personlig kongemakt til det som reelt er regjeringsmakt er vel en gradvis prosess som har foregått i ganske lang tid. Det lar seg neppe tidsfeste til et spesifikt år, selv om det vel er enkelte hendelser som markerer "milepæler". Da tenker jeg på konflikter mellom Kongen og Stortinget om sanksjonering av lover, grunnlovsfesting av regler om forholdet mellom statsråd og Kongen (se § 31) osv. Det er fortsatt statsrettsjurister som hevder at begrepet "Kongen" i Grunnloven refererer til Kongen personlig og ikke Regjeringen, men at Grunnlovens system likevel medfører at Regjeringen har det avgjørende ord.
    Beidh a lá leo

Stikkord for denne tråden

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •