http://www.vg.no/nyheter/utenriks/ar...artid=10069354 , jeg leste kommentarene der, hvordan skal man egentlig argumentere mot så mange av de idiotene? Hvordan argumenterer man egentlig mot jaktmotstandere? Jeg har prøvd, men de er så uvitende og dumme at jeg bare gir opp.
Artikkelen er bare et eksempel, det virker som en stadig større del av befolkningen sammenligner jegere med drapsmenn og lukker ørene for alle gode argumenter.
En god regel dersom man skal bevare egen sinnsro, og ikke tro at landet kun er befolket av idioter, er å ALDRI lese leserkommentarene på VG og Dagbladet.
"Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."
Havnet i en diskusjon senest i går om det der; hvorfor jeg hadde sånn drapslyst at jeg drev med jakt? Vedkommende mente jeg og alle andre som driver med jakt har en veldig lav terskel for å drepe, og fikk fortalt at det var altfor lett å få tak i våpen i Norge og at det var i vedkommendes mening helt meningsløst hvorfor det skulle finnes så mange drapsvåpen i Norge.. Sukk..
*smerte er midlertidig, ære varer evig*
Leser av prinsipp ikke slike kommentarer, og skal derfor ikke uttale meg om hvorvidt kommentarene er spesielt glupe eller ikke. Men skal likevel bemerke at det er en betydelig forskjell mellom å kritisere kommentarene som sådan og å nærmest automatisk stemple jaktmotstandere som idioter fordi de har den meningen. Hvorvidt jakt fortsatt skal tillates i Norge koker strengt tatt ned til et verdispørsmål, og da blir det for dumt å stemple meningsmotstandere som idioter fordi de er meningsmotstandere.
For alt vi vet kan verdisynet over de neste 2-300 år skifte dramatisk i favør av dyreforkjempere, slik at det er vi som synes at privat jakt er OK som blir sett på som idioter da. Dersom man antar kanskje det mest ekstreme eksempelet, og forestiller seg at Peter Singers syn etterhvert vinner fram, så vil vårt ettermæle bli et ganske så mørkt et. Det ville ikke ha vært første gang i historien noe slikt skjer. Jeg antar at man i beste fall ville bli møtt med litt overbærende latter og hoderysting om man foretok en tidsreise over et slikt tidsrom til en gitt sørstat i USA og forsøkte å forklare en plantasjeeier at slaveri var forkastelig....
Sist endret av Bestefar; 15-02-12 kl 11:08
Beidh a lá leo
Ingenting er som jaktmotstandere som ikke har motforestillinger mot å kjøpe kjøtt fra frysedisken. Nå er det lite rovdyr igjen i norsk fauna så alternativet til jakt er at dyrebestanden stiger til det punktet hvor de omkommer av sult, og at ville dyr i økende grad trekker inn i bebygde strøk på jakt etter mat.
Dét er ikke akkurat det sterkeste argumentet mot jaktmotstandere. Det er tvert imot total skivebom. Når man først deler inn jaktmotstandere inn i motstandere som synes bruk av dyr til mat er galt uansett, og jaktmotstandere som mener bare spesifikke typer av slik bruk er galt så er det jo helt åpenbart at det ikke er bruk av dyret til mat som er det problematiske. For slike motstandere vil jo motstanden ligge i helt andre elementer knyttet til jakt. Å hevde at slike ikke kan være jaktmotstandere uten å motsi seg selv ville være det samme som å hevde at man ikke kan være motstander av tyrefekting eller hanekamp dersom man ikke samtidig er vegetarianer. Problematikken er jo for slike motstandere knyttet til underholdningsaspektet ved aktiviteten, ikke ved selve det at dyr drepes for å bli til mat. Nå er det vel helt sikkert enkelte jaktmotstandere som er inkonsekvente i tankegangen, men det betyr ikke at alle er det. Det er ikke noe problem å kombinere jaktmotstand med å kjøpe kjøtt fra butikken ift spm om dobbeltmoral.Opprinnelig skrevet av hotelpapa
Noe som derimot ER ulogisk er segregering av dyr, på den måten at det for eksempel er helt OK å bruke kyr til mat, mens det er voldsomme protester mot hvalfangst. Eller slakting av katter og hunder, for eksempel. Her har jeg vanskelig for å se noen moralsk forskjell, sålenge aspektet er begrenset til matproduksjon. Dyr er jo dyr, og med mindre man klarer å peke på noen dramatiske forskjeller mellom dyreartene som har etiske konsekvenser, så bør det være ett fett om kjøttet man spiser kommer fra kylling, ku, hval, katt, hund eller hamster. Eller måke, for den saks skyld - skuddpremie på måker hadde gjort min hverdag en smule lettere med tanke på passasjen over Akerselva. I og for seg applaudabelt at en del romfamilier har satt i gang med måkeslakting, slik at man får redusert bestanden litt.
Sist endret av Bestefar; 15-02-12 kl 12:35
Beidh a lá leo
Nah, nå er jakt i Norge rimelig lovregulert hvor store deler av fokuset er at jakten skal foregå på humant vis. At det skal være uetisk å skyte en elg på humant vis mens å spise kjøttdeig fra frysedisken er helt ok _er_ dobbeltmoralistisk i mine øyne, elgen har hatt det bedre før den ble skutt kontra storfe som har blitt avlet opp i fangenskap før den ble slaktet. Industrioppdrett av husdyr til slakt er ikke spesielt glamorøst. At folk er motstandere av inhuman jakt, dyreplageri (ref hanekamp og tyrefekting) og jakt på utryddingstruede dyrearter er noe helt annet.
Enig. (Skjønt sigøynere på måkejakt rundt Akerselven innebærer endel problemstillingerNoe som derimot ER ulogisk er segregering av dyr, på den måten at det for eksempel er helt OK å bruke kyr til mat, mens det er voldsomme protester mot hvalfangst. Eller slakting av katter og hunder, for eksempel. Her har jeg vanskelig for å se noen moralsk forskjell, sålenge aspektet er begrenset til matproduksjon. Dyr er jo dyr, og med mindre man klarer å peke på noen dramatiske forskjeller mellom dyreartene som har etiske konsekvenser, så bør det være ett fett om kjøttet man spiser kommer fra kylling, ku, hval, katt, hund eller hamster. Eller måke, for den saks skyld - skuddpremie på måker hadde gjort min hverdag en smule lettere med tanke på passasjen over Akerselva. I og for seg applaudabelt at en del romfamilier har satt i gang med måkeslakting, slik at man får redusert bestanden litt.) Kan jo føye til alt oppstyret det ble da filmen hvor norske soldater i Kosovo skjøt løshunder havnet i media også...
Det treffer igjen ikke argumentasjonen til den konsekvente jaktmotstander (selv om det vil gjøre det overfor en inkonsekvent en). Argumentasjonen her vil ikke nødvendigvis handle om hvorvidt dyret avlives på humant vis eller ikke, men om den problematikken som er knyttet til at det er et ikke ubetydelig underholdningsaspekt inne i bildet. Jegere går ikke på jakt fordi de er avhengig av det for å overleve (med unntak av romfamiliene som jakter på måker). Det er unektelig et underholdningsaspekt inne i bildet, og det er det ikke ved å kjøpe kjøtt i butikken.
Her er tyrefektereksempelet relevant (og nå ser vi bort fra spørsmål om avlivningen der er human); der er det jo utelukkende et underholdningsspørsmål. Finnes det etiske problemstillinger knyttet til å ta livet av dyr kun for underholdningens skyld? Er det etisk forsvarlig for meg å skaffe meg masse kjæledyr som jeg morer meg med å drepe ved å skyte dem i hodet, bare fordi jeg synes det er moro - da forutsatt at skytingen tar livet av dem momentant? Jeg vil si nei.
Eksisterer så disse problemstillingene selv om dyret i etterkant brukes til mat, så lenge underholdningsaspektet er en viktig del av handlingen? Dette er det en konsekvent jaktmotstander (som ikke samtidig er vegeterianer) vil peke på, og det er i mine øyne ingen dobbeltmoralske aspekter inne i bildet her. Jeg synes heller ikke det er noe idiotisk i å påpeke det, tvert imot synes jeg de har et godt poeng. Selv om jeg ikke er enig i resultatet. Inkonsekvens er nemlig ikke noe som er reservert for jaktmotstandere - i slike diskusjoner er etter min mening begge sider hardt utsatt.
Sist endret av Bestefar; 15-02-12 kl 13:10
Beidh a lá leo
Argumentasjonsgrunnlaget for jakt er, som bestefar påpeker, sammensatt og flere kriterier skal oppfylles for at samfunnet aksepterer det i dag. Dyret skal ikke lide unødig, dyret skal nyttiggjøres mest mulig og det skal være en forsvarlig sel av bestandskontroll. Om disse er oppfyllt så er det ihvertfall nå samfunnets oppfatning at jakt kan forsvares. Argumentasjonen knyttet til ynderhomdsaspektet kan være prinsipiell eller en vekting mot andre argumenter, ev begge. S
"You are overreacting, and you can't spell overreacting without ovary. You're a girl"
Så det er greit å drepe dyr, så lenge man ikke liker det? Nytteverdien av jakt er jo også stor. Det er ikke nødvendig med industriell dyreoppdrett heller, men det gør at vi får mer kjøtt til mindre penger. På samme måte så er jo jakta (slik den praktiseres i Norge) et middel for å skaffe seg godt kjøtt billig. Problemet er altså at man liker det.
Det er en i mine øyne en stor forskjell på å holde kjæledyr som man dreper for moro skyld, og å drepe ville dyr for moro skyld, så eksempelet ditt er dårlig.
Who needs 72 virgins? How about 72 slutty women who know what they are doing?
Du har misforstått innlegget mitt fullstendig.
Les innlegget mitt én gang til med følgende spørsmål i hodet:
Hvilken del av innlegget mitt er et premiss, og hva er påstanden?
Du har blandet sammen premiss med påstand, og da er du langt utenfor innholdet i innlegget mitt. Svaret ditt er et svar på en annen (fiktiv) påstand enn den jeg har fremsatt. Det er derfor ikke noe svar på mitt innlegg.
Den påståtte forskjellen mellom ville og tamme dyr er forøvrig ikke engang forsøkt begrunnet. Og det viser vel at eksempelet jeg har fremsatt for å illustrere premisset er ganske så godt.
Sist endret av Bestefar; 15-02-12 kl 13:38
Beidh a lá leo
Det er unektelig et underholdningsaspekt ved jakt, men når man kjøper kjøtt i butikken så vil man finansiere både bonden som har avlet opp dyret og slakteren som har slaktet dyret. Hvorfor skal jakt være uetisk, mens å finansiere industriell oppdrett og slakt av tamdyr er ok? Er det galt at jegeren liker å jakte, men helt ok at slakteren og bonden trives på jobben? Nå er det ikke nødvendigvis selve drepingen under jakten som er underholdningsmomentet heller, det kan vel så mye være friluftsopplevelsen, det sosiale samværet og muligheten til å fylle opp fryseren til en bilig penge.
Jeg ser argumentene mot ren trofejakt (dvs. jakt på dyr hvor bestandskontroll ikke er noe argument og man heller ikke bruker dyret til mat), men det er såpass lite utbredt og stuerent i Norge at hvis det er det man er motstander av så forsvarer ikke det at man er generell motstander av jakt.Finnes det etiske problemstillinger knyttet til å ta livet av dyr kun for underholdningens skyld? Er det etisk forsvarlig for meg å skaffe meg masse kjæledyr som jeg morer meg med å drepe ved å skyte dem i hodet, bare fordi jeg synes det er moro - da forutsatt at skytingen tar livet av dem momentant? Jeg vil si nei.
Eksisterer så disse problemstillingene selv om dyret i etterkant brukes til mat, så lenge underholdningsaspektet er en viktig del av handlingen? Dette er det en konsekvent jaktmotstander (som ikke samtidig er vegeterianer) vil peke på, og det er i mine øyne ingen dobbeltmoralske aspekter inne i bildet her. Jeg synes heller ikke det er noe idiotisk i å påpeke det, tvert imot synes jeg de har et godt poeng. Selv om jeg ikke er enig i resultatet. Inkonsekvens er nemlig ikke noe som er reservert for jaktmotstandere - i slike diskusjoner er etter min mening begge sider hardt utsatt.
Hvem vet om ikke slakteren koser seg når han setter slaktemasken på kua?
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
Et isolert godt argument mot jakt er skadeskyting og altså "unødig lidelse". Sjansen for at avlivningen av et dyr på et slakteri er mer effektiv og med mindre lidelse for dyret enn ved jakt er selvsagt anderledes - nesten uansett hvilke krav en setter til jegerne.
Så kan man selvsagt motargumentere med dyrets livskvalitet etc, men uansett så er da det større sjanse for at dyret bruker tid på å dø ved jakt fremfor slakt.
Synes bestefar har helt rett (selv om han som vanlig er lang og juridisk i argumentasjonen ...) i at dette er et verdispørsmål - hvor vi må klare å se at det ikke finnes rett og galt, men det finnes verdier i samfunnet. Utfordringen er at verdiene og vektleggingen varierer med grupper i samfunnet og alltid er i endring.
"Gjør Ret, Frygt Intet"
Argumentet holder ikke i stor skala. Alternativet til at jegerne driver med bestandskontroll er at naturen gjør det, og det innebærer sultedød med mer siden det ikke er så mye rovdyr igjen.
Som nevnt overfor er ikke poenget mitt at jakt er galt, eller å ta spesifikk stilling til problemstillingen, men å illustrere at den etiske problemstillingen den konsekvente jaktmotstander peker på slett ikke er selvmotsigende eller idiotisk. Siden det er snakk om et prinsipielt verdispørsmål vil jegerens, slakterens og bondens subjektive opplevelse ikke være relevant.
For å trekke poenget til det ekstreme, så utgjør underholdningsaspektet vs nødvendighetsaspektet forskjellen mellom følgende 2 situasjoner:
a) Jeg tar med meg hunden min i bakgården og skyter den i hodet fordi jeg synes det er gøy
b) Jeg drar på soloekspedisjon i Canada, blir utsatt for voldsomt uvær over flere uker, og må skyte og spise den ene trekkhunden min for ikke å dø av sult.
Situasjon A er preget av ren underholdning, B av ren nødvendighet. Dersom man mener at disse 2 situasjonene ikke reiser forskjellige etiske problemstillinger, så er det forsåvidt greit; da vil man ikke trenge å ta stilling til den problematikken jaktmotstanderne reiser.
Men dersom man mener at situasjon A står i et annet etisk lys enn situasjon B, fordi situasjon A handler om ren underholdning mens B handler utelukkende om nødvendighet, så står man overfor det problem at jakt er en mellomting mellom de 2 situasjonene (ikke nødvendigvis 50/50). Betyr det at alle etiske betenkeligheter plutselig har forsvunnet? At vi bedømmer svaret på det verdispørsmålet på én måte idag betyr slett ikke at vi alltid kommer til å gjøre det. Og det at Herr Brun konstaterer at det er en forskjell mellom ville dyr og kjæledyr uten å gjøre noe forsøk på å begrunne det viser etter min mening at den oppfatningen vi har idag slett ikke er basert på noen rasjonell vurdering, det er bare et utslag av "gjengs oppfatning" i samfunnet. Jeg ser ihvertfall ikke hva det er - utenom en slik subjektiv oppfatning - som skal utgjøre forskjellen mellom å slakte en gris som er avlet til mat, en mink som er avlet til pels, og en katt som er solgt som kjæledyr. Ettersom denne gjengse oppfatningen dermed er basert på ren synsing, og i aller høyeste grad kan være utsatt for endring gjennom tidene, er det etter min mening ganske trangsynt å uten videre konstatere at folk som har en annen mening om denne problemstillingen er idioter. Plutselig kan "gjengs oppfatning" skifte.
Sist endret av Bestefar; 15-02-12 kl 14:13
Beidh a lá leo
Uavhengig av jakt vil ville dyr dø "grufulle" døder ved å gå seg fast i skårfeste, sulte ihjel, bli syk og lide seg gjennom pinefulle betennelser etc til de dør, bli påkjørt, bli spist og dø i kamp om revir etc.
Du argumenterer vel da egentlig for at vi ikke bør ha ville dyr, for de kan dø en pinefull død.
"Gjør Ret, Frygt Intet"
Bestefar har selvfølgelig et poeng i at etiske og moralske vurderinger kan endres over tid.
For første gang bor nå majoriteten av menneskene i bysamfunn. Personlig tror jeg det vil lede til vidtrekkende
endringer, diskusjon og revurdering av mange moralsystemer.
Jegerne gjør en stor, ubetalt innsats, når det gjelder beskatning og balansering av arter i vår fauna som ikke
ensidig kan sidestilles med underholdning eller troféjakt.
De mest radikale dyrevernerne vil i prinsippet slippe ut alle husdyr og la naturen skjøte seg selv. Det er ikke særlig
hensiktsmessig verken for tamdyr, ville dyr eller mennesker. En slik politikk vil føre til store lidelser for dyr.
Det vil manglende beskatning gjøre også.
Dyrevernfundamentalistenes argumentasjon skjemmes ofte av et antall etiske dillemma. For noen blir det så paradoksalt at
de truer jegere på livet. Det beste er som alltid, å føre en sakelig diskusjonen hvor konsekvensene ved å ikke beskatte
naturen, etiske selvmotsigelser og moralske dillemma påvises.
Det tviler jeg på at han gjør. Men jaktmotstandernes argumentasjon om at det er inhumant å jakte mister litt av poenget når alternativet ofte innebærer sulting.
Ser du motstanderens argumenter så er det altså slik at vi går ut og plaffer ned og spiser noen tilfeldige dyr (som sannsynligvis ikke ville sultet ihjel) for at færre andre dyr skal sulte ihjel. Overfør den praksisen til mennesker så ser du motstandernes utgangspunkt.
"Gjør Ret, Frygt Intet"
En mer relevant etisk problemstilling vil være:
Vi i vesten bruker store summer på helsesystem for kjæledyr mens millioner av barn lider og dør av underernæring og sykdommer som det finns enkel bot for.
Ved å forby livsforlengende behandling av kjæledyr, avlive syke dyr og i stedet beskatte eierne, vil vi kunne redde millioner av menneskers liv.
Det er mye som skjer i dyreverdenen som ikke aksepteres i menneskeverden, f.eks kriteriene for avl av rasehunder. Men hvis man skal avskaffe jakt så vil man få et problem med raskt økende bestand av dyr. Man kan selvfølgelig gi dyrene mat slik at de ikke sulter ihjel, men det vil ikke skalere evig så på et eller annet tidspunkt må man begrense bestanden på et vis uten å ta livet av dyr, f.eks ved å sterilisere de. Jeg har tilgode å se jaktmotstandere komme opp med en gjennomtenkt plan for hvordan man skal unngå at dyrebestanden går forbi et bærekraftig nivå.
Jeg kan ikke helt se at bærekraft skal ha noen argumentativ styrke, da det for dyrevernere vil være underforstått at dyr dør naturlig i naturen, og at hvordan det skjer er naturens gang. Det vi mennesker derimot holder på med, er jo å holde bestanden på en slikt nivå at det alltid vil være dyr som vi kan jakte på.
selvsagt synd trist leit at dyr dør i naturen, men det er jo bare i tråd med naturens egen ånd(eller Gud, eller Darwin, eller spaghettimonsteret).
... the life of man solitary, poor, nasty, brutish, and short.
Naturen er ikke som den var for 100 år siden. Vi mennesker har "forstyrret" naturens bærekraft, og da må vi også hjelpe til med å opprettholde den.
Interessant debatt.
Jeg vil stille to grunnleggende premisser:
a) Alle aktørene i jaktdebatten er rasjonelle og konsekvente (eller sagt på en annen måte: vi ignorerer alle de som ikke er det)
b) Det er kun vegetarianere/veganere som med moralsk tyngde kan påstå at det er galt å drepe dyr, uansett (og vi ignorerer også dem i den videre diskusjonen)
Da står vi igjen med folk som spiser kjøtt, men som kan stille spørsmålstegn ved måten dette kjøttet har blitt skaffet til veie, og derved vil kunne hevde at den ene eller andre metoden er moralsk forkastelig, eller bør unngås av en eller annen årsak.
Slik jeg ser det er de følgende momentene brakt på banen:
Jakt Industriell kjøttproduksjon Utbredelse av drapsvåpen i Norge Ja, mange våpen vil kunne gjøre det enklere for drapsmenn å få tak i dem N/A Økt bestand av ville dyr fører til lidelser Ja, jakt vil kunne bedre situasjonen N/A Dyr skal ikke lide unødig Dyret vil kunne bli stresset av å jages, avlivingen kan være smertefull/langvarig Transport av dyr frem til slakteriet fører ofte til mye stress; selve avlivingen er stort sett smertefri Dyr skal nyttiggjøres mest mulig Ved vanlig jakt i Norge utnytter man som regel mye av dyret Ved slakt utnyttes stort sett hele dyret Truede dyrearter må vernes Reguleres gjennom lovgivning, men krypskyting kan forekomme N/A Kjøtt tilgjengelig billig Jakt høster av naturens overskudd, og gir (relativt) billig kjøtt Oppdrett av dyr for slakt koster penger og ressurser (fôr) Trofejakt kontra nyttejakt Nyttejakt mer etisk høyverdig enn trofejakt N/A Forskjellige dyrearter kan være akseptable Jakt på skadedyr (kråker etc) mer akseptabelt enn andre? Ku, sau etc mer akseptabelt enn slakt av Trofast og Pus
"Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."
Og hvilke moralsk rett har du til å kun tillate kjøttetende dyrevernere å delta i debatten. Det er diskriminerende og på grensen til SENSUR :-)
Jeg tror egentlig det beste er å oppføre seg på en slik måte at en blir respektert som en seriøs jeger både i debatt med andre og ellers i samfunnet. Er ofte vitne til sånne "hillbilly-tendenser", der enkelte prøver å kjekke seg ved å vise bajasholdninger. Sånt kommer som regel fra den kanten som har minst erfaring, og slår tilbake på de jegerne som tar jakt seriøst.
Selv kommer jeg fra en familie der mange jakter, men jeg jakter ikke selv. Er for øvrig medlem av flere dyrevernorganisasjoner, og har gjennom oppveksten blitt innprentet at man alltid skal ta hensyn og vise respekt for dyr, og det av de mange jegerne i familien. Så at bestefar i et av innleggene nevnte tyrefekting; det er dyreplageri satt i system, og noe jeg er sterk motstander av.
Jeg har drept en del skadde dyr, og den lidelsen jeg har sett har gjort at jeg er veldig opptatt av at all jakt skal utøves på mest mulig forsvarlig måte. Når et dyr skal avlives, plikter vi å gjøre dette raskt og skånsomt. §3 i Lov om Dyrevelferd er verd å merke seg.
Den industrielle måten å avlive dyr på kan være en stor belastning for dyrene det gjelder. Først er det påstigning på slaktebil for transport. Allerede da er dyret svært stresset og redd, det er usikkert på hva som venter. Ofte strekker transporten seg over flere timer, stuet sammen med andre, like redde dyr. Så er det å få dem ut av slaktebilen og inn på slakteriet. Dyr har skjerpede sanser i forhold til oss mennesker. De merker andres redsel, og kjenner luktene fra slakteriet. Noen ganger må dyret vente et døgn før det blir slaktet.
Faren min kommer opprinnelig fra gård, og han fortalte en gang om en stor okse som skulle slaktes. De hadde bestemt at dyret skulle hentes på morgenen da slakteriet var rengjort, og slaktes så raskt som mulig. I det oksen ble ført inn i slaktehallen, ble det 1.000 kg tunge dyret så stresset at ingen av karene greide å kontrollere det. Dyret gikk helt berserk, og måtte skytes gjennom vinduet. Oksen var et veldig rolig dyr, som ikke hadde vist noen form for aggressivitet før den kjente lukten av blod og forsto hva som skulle skje.
I naturen går det raskere for seg, men vi har alltid muligheten for at et dyr kan bli skadeskutt. Selv om man umiddelbart går ettersøk, kan dyr bli gående en stund, og i verste fall ikke bli funnet igjen. Men vanligvis går det greit, dyret opplever minimalt stress, det blir skutt og dør i løpet av sekunder. De som har jaktet på det har opplevd spenningen og fellesskapet gjennom jakten, samtidig som de har en fin naturopplevelse. Man høster av naturen slik det har vært gjort i århundrer, men nå på en langt mer human måte.
Blir bestanden for stor, vil den regulere seg gjennom sykdom. Dessuten vil dyr sulte som følge av at det etter hvert blir for lite mat. Jeg er tilhenger av en levedyktig rovdyrbestand, men vi må ikke slippe den for langt, og være bevisst den lidelse den påfører viltet. Et rovdyr kan ikke stikke innom butikken og kjøpe seg en indrefilet, det må skaffe seg maten "the hard way" - sommer som vinter, mens sulten gnager. Det er en stor påkjenning for viltet å bli jaktet på i snø og kulde, den tiden de har mer enn nok med å berge seg gjenom vinteren, og alt går på sparebluss.
En del av de negative holdningene vi ser, mener jeg kommer av uvitenhet, samtidig som alle parter sitter på barrikadene og mener den andre er uvitende og håpløs. Vis heller respekt for at andre har ulikt synspunkt ut fra forskjellige forutsetninger, og forsøk heller å gå hverandre i møte gjennom åpenhet og saklighet. Det er så lett å latterliggjøre andre, men det kommer sjelden noe konstruktivt ut av det.
Jeg er også oppvokst på gård og synes Aeliana beskriver en okse eller et ungdyrs "utvidede dødsprosess" på en glimrende måte. Fra slaktebilen kommer og til døden endelig inntreffer på slakteriet mange timer eller dager senere. Dyrene er ofte svært redde og må i dagens samfunn fraktes både 20 og 25 mil , sammenstuet i en lastebil.
Hos et vilt dyr som faller for et velplassert skudd er dødsprosessen over i løpet av sekunder. Mye mer humant etter min mening.
I store deler av landet består et tamdyrs liv i å glo i en fjøsvegg 6-7 månedr i året. Heller ikke det særlig trivelig å tenke på. Et vilt dyr lever i naturlige omgivelser hele livet. Med tanke på hvor jeg bor burde jeg egentlig vært tilhenger av pelsdyrhold, men kan ikke annet enn å tenke på det som grovt dyreplageri. (dyrene innesperret i små bur hele livet)
Skadeskyting vil alltid forekomme, men det er den enkelte jegers ansvar å kjenne sin egen begrensning med børsa.
Et vilt dyr som dør naturlig vil sikkert også i mange tilfeller ha en temmelig brutal død. Brukne ben, nedslitte tenner og sykdommer. Finnes ingen leger eller smertestillende medikamenter i villmarka. Det er jo også noe å tenke på.
everybody is somebodys fool
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/a...artid=10060987 Elgen Albin og denne elgen har jo vært mye diskutert.
Hvordan tar dere stilling til det? personlig synes jeg at elg er elg, og ser ikke problemet med å skyte den.
.
En annen ting som slår meg er at de som raser over at elgen kanskje blir skutt, og annen jakt generelt, er folk som vet 0,niks om jakt og natur. Virker som de fleste sitter på røven midt i byen, men så fort saker som dette kommer opp begynner de å rase.
Hvis albino egenskapene er arvelige, så bør den skytes så snart som mulig, hvis vi da ikke ønsker at albinoelg skal bli mer og mer vanlig i skogene.
everybody is somebodys fool
enig
Kom de ikke frem til at denne elgen ikke var albino? Den var bare lys i fargene. Hvis han hadde vært albino ville han hatt røde øyne og rødrosa mule, blant annet.
Jeg er veldig glad i dyr, men jeg klarer ikke å se argumentet for at dette dyret var mer verdt enn de andre.
Regler for innlegg
Svar med sitat