Dersom en asylsøker ikke fyller vilkårene for asyl, skal det vurderes om utlendingen ellers har rett til beskyttelse (se punkt A nedenfor).
Det skal også vurderes om sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge tilsier at utlendingen bør gis opphold, som i så fall gis ved en arbeids- eller oppholdstillatelse (se punkt B nedenfor). Opphold etter utlendingsloven § 8, 2. ledd kalles ofte opphold på humanitært grunnlag.
A: Om utlendingsloven § 15, 1.ledd, jf § 8, 2. ledd
1) "Utlending må ikke i medhold av loven sendes til noe område der utlendingen kan frykte forfølgelse som kan begrunne anerkjennelse som flyktning eller ikke vil være trygg mot å bli sendt videre til slikt område."
I tillegg til å omfatte tilfeller hvor vilkårene for flyktningstatus er oppfylt (se asyl), omfatter bestemmelsen tilfeller som kan falle inn under flyktningbegrepet, men hvor det ikke foreligger en rett til tillatelse i form av asyl. Bestemmelsen omfatter dermed en noe videre krets enn de som fyller vilkårene for asyl. Denne gruppen gis rett til beskyttelse i form av arbeids- eller oppholdstillatelse. Eksempler på tilfeller som faller innenfor bestemmelsen kan være; 1) hvor det anførte asylgrunnlag ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort til at det kan legges til grunn, eller der risikoen for å bli forfulgt ved retur ikke anses høy nok til å nå opp til kravet som stilles for at man skal ha rett til asyl, men hvor det likevel gjør seg gjeldende noe tvil (ren teoretisk tvil unntatt). 2) hvor utlendingen selv utløser en forfølgelsesfare først etter å ha forlatt hjemlandet (såkalt subjektiv "sur place").
2) Hvor utlendingen av "liknende grunner som angitt i flyktningedefinisjonen står i en nærliggende fare for å miste livet eller bli utsatt for en umenneskelig behandling" vil utlendingen også ha krav på beskyttelse som gis i form av arbeids- eller oppholdstillatelse.
Med "liknende grunner som angitt i flyktningdefinisjonen" menes grunner som har en viss likhet med grunnene om "rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning" i henhold til asylvurderingen. I praksis tolkes begrepet ”liknende grunner” vidt. Bestemmelsen omfatter dermed flere grunnlag enn hva som kan gi rett til asyl og vern etter pkt.1 over. Til gjengjeld er kravene til arten av den fare som truer, samt sannsynligheten for at den skal inntreffe, noe strengere enn ved vurderingen av spørsmålet om flyktningstatus. Tilfeller som kan være aktuelle, er for eksempel der utlendingen har flyktet fra et krigs- eller konfliktområde der retur til området rent generelt ikke er tilrådelig på grunn av sikkerhetssituasjonen. Også fare for overgrep fra kriminelle kan falle inn under regelen.