Jeg har et inntrykk av at veldig mange nyutdannede sersjanter slutter allerede etter pliktåret.
Noen som sitter på noen tall over hvor mange dette er? Kan jo umulig være lønnsomt i det innsatsforsvaret vi beveger oss mot?
Er dette en utfordring når vi mister motiverte søkere fordi umotiverte får befalskoleplassen istede?
La diskusjonen gå
Om det er lønnsomt tror jeg ikke det er, synes heller det ikke er lønnsomt å ha et innsatsforsvar på 20.000 soldater som er fokusert på internarsjonal tjeneste når vi har i underkanten av 600 aktive i utlandet og når mesteparten av dem skal hjem i 2013.
Det som jeg tror er grunnen til at folk slutter er at de går befalskole etter skolen uten noen erfaring fra førstegangtjenste, og så finner ut under utdanning at forsvaret ikke var some de trodde.
jeg tror det å kansje gjøre fullføring av førstegangtjeneste som et krav ville gi mer kompetente folk og hindre frafall.
"If you can't be like me, be second best!"
Jeg tror mange går BS for å få en førstegangstjeneste som er "verdt mer" i det sivile liv.
Betyr det at de som søker av den grunn er umotiverte? Burde en dårligere kandidat som virkelig har et ønske om å jobbe mange år kommer før i køen?
Noen som har statistikk på dette?
Det er helt sikkert mange som velger å oppgradere førstegangstjenesten med BS. Fullført befalsskole tar seg jo meget pent ut på CVen uansett hva man skal ta på siden i livet, og er dessuten en erfaring som er god å ha med seg.
Selv har jeg hørt om det motsatte; folk som i utgangspunktet ikke så for seg noen karriere i Forsvaret etter pliktåret, men som trives så godt at de ikke kommer seg ut igjen.
I'm inclined to think that a military background wouldn't hurt anyone
Vis utgangspunktet med å ta en lederutdanning er å bruke det på CV enn en jobb mulighet er kansje UB utdanning i førstegang tjenesten en bedre løsning for forsvaret, siden jeg ville tro det er bedre å ha folk som ønsker militær jobb i den 2 årige utdanning enn den 1 årige. forsvaret vill få mer kompetente folk i rekkene forhold til de pengene de bruker.
"If you can't be like me, be second best!"
Forsvaret har jo ingen muligheter til å tvinge folk til å bli i systemet hvis de ikke vil.
I en ideell verden hadde følgende vært et spørsmål under opptaksintervju:
"Hva ser du for deg å gjøre etter plikttjenesten?"
Både for GOU og GBU. Svarer de "bli sivil" eller ett eller annet i den gata burde de ikke bli kalt inn. Jeg er helt enig i at vi bruker fryktelig mye ressurser på å utdanne folk vi ikke har noen nytte av i lang tid.
Dessverre har vi ikke en søkermengde som gjør oss i stand til å kunne sile ut slik, ei heller har vi en kultur eller mentalitet i samfunnet hvor det å tjenestegjøre for landet sitt er "viktig".
I tillegg er det et tak ift stillingshjemler en avdeling har.
Hvis det kun er 10 nye stillinger og det er 20-25 GBU elever, pluss andre eksterne, som søker så sier det seg selv at det er trangt om plassen. Noen heldige få av de som ikke fikk tilsetting som avdelingsbefal får fortsette på engasjement.
Videre er det ikke et veldig godt rekrutteringsgrunnlag med en aldersgrense på 35 år. Folk som i utgangspunktet ikke så for seg KS velger da gjerne å hoppe av etter kanskje 2-3 år med tjeneste utover plikttjenesten. Da er de fortsatt "unge nok" til å kunne ta seg en høyere utdanning.
De av oss om ikke er så unge og vil fortsette, som står uten KS, må slutte ved 35 år.
Det er ikke noe enestående og ganske naturlig. I de fleste lands hærer slutter flertallet vervede menige/underoffiserer etter én vervingsperiode. Problemet er kanskje først og fremst at mange ikke fullfører en vervingsperiode (3 år). I U.S. Army er vervingsperioden minimum 2 år og maksimum 6 år (dette inkluderer rekruttskole, Basic Training, og fagopplæring til tjenestestilling, Advanced Initial Training), avhengig av våpengren etc. Som regel er den 3 eller 4 år. Og flertallet av soldater slutter altså etter den første vervingsperioden. Normalt kan man ikke bli underoffiser før i vervingsperiode nr. 2. Hvis man ikke finnes egnet som leder/underoffiser, vil man normalt ikke kunne verve seg for en 3. vervingsperiode.
I stor grad er det slik for offiserer og. Faktisk tror jeg betydelig flere KS-utdannede offiserer fortsetter i Forsvaret i Norge etter plikttjenesten (3 år) enn i USA eller Storbritannia. I hvert fall da jeg bodde i Storbritannia for 25 år siden var det å bli offiser (gå Sandhurst) noe de fleste gjorde for å bedre sine karrieremuligheter i næringslivet (noe det også hjalp godt på). Jeg vet ikke hva andelen offiserer som slutter etter plikttjenesten i Norge, men jeg har inntrykk av at det er under halvparten.
Før var det jo meningen at det store flertallet med befalsskole skulle slutte i aktiv tjeneste, de var ryggraden i mobiliseringsforsvaret. Min personlige mening er jo at vi må ha en god reserve med høy kvalitet og beredskap der vi kan utnytte de beste som ikke ønsker å være heltids militære (stadig tjenestegjørende), men som allikevel er fremragende militære ledere. I Norge har vi fjernet alt, bortsett fra det som er igjen av HV. Bygg heller det opp igjen og se på National Guard i USA og Territiorial Army i Storbritannia hvordan de gjør det. I alt dette ropet om profesjonalisering, kan man til og med se litt på Sveits, der det er en nødvendighet å være reserveoffiser (fortrinnsvis med høy grad) for å gjøre toppkarriere i næringslivet. Det er i offisersmessen under repøvelser og offiserskurs de viktigste avtaler inngås og nettverk i næringslivet bygges.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
Sant det at vi burde gi folk som har lyst på BS som både opplevelse og som en stjerne på CV'n en mulighet til å ha lederutdanning, men i Norge er det som jeg forstår det mye vanskligere å komme inn og det er ikke så mange plasser, i forhold til USA. så man burde prøve å gi de plassene til dem som har ønske å fortsette i forsvaret.
Er enig det å ha sivile med befal utdanning i reserve er en god ting, men norges Heimvern blir mindre og mindre så den vil ende med at vi har noe som 1 befal for vær 10 soldat i reserve, og jeg tror ikke det er en nøvending kosnad.
"If you can't be like me, be second best!"
Mener jeg har sett en liste over antall soldater, befal og offiserer i hver gren, men den er nok gradert.
Det er uansett en fordel å utdanne 600+ sersjanter hvert år, selv om en ikke trenger mer en 100-200 etter at de er ferdige utdannede.
Det gjør det lettere å velge ut de som er best, de som er motiverte og de som forsvaret får behov for senere.
Tror det vil være mindre klokt av forsvaret å utdanne like mange befal som de vil ha behov for etter endt plikttjeneste.
Sist endret av Hulkinator; 06-12-11 kl 01:49 Begrunnelse: Skrivefeil.
Your signature cannot be longer than 70 characters long.
Det er ikke lurt å utdanne 3 ganger så mange som vi har bruk for. Pliktsersjanter trumfer ut det pliktbefalet som ikke får avdelingsbefalskontrakt, noe som medfører dårligere kontinuitet. Har vi folk i stilling lenger øker deres kompetanse, nivået på soldatutdanningen samt den generelle sikkerheten i tjenesten.
Forsvaret har da vitterlig flere oppdrag enn utenlandstjeneste.Opprinnelig skrevet av Busken
Who needs 72 virgins? How about 72 slutty women who know what they are doing?
Det kan jeg skrive under på ! Det er vel og bra at man etter plikttjenesten, enten man da er første- eller andreårs sersjant kan søke fritt på avd.befrunder men hva da med de som går og trør og ikke får slippe til ? Som har lang ansienitet men pga f.eks alder ikke får tiltre som avd.bef ?
Jeg var en av dem, og det er mange i systemet som klorer seg fast den dag idag som på sikt enten skvises ut eller forlater "frivillig" for å finne på noe annet.
Kontinuitet er en manko i firmaet, som AGR skriver kommer folk og går som døgnfluer, om man skal skjære alle over en kam. De få som blir, samt de få som ønsker bli burde jaggu motiveres til å fortsette. Og jeg tror veien dit er å spørre på et så tidlig som mulig om hva den enkelte ser for seg å gjøre "etter plikttjenesten" - da kan man velge kjøre et oppfølgingsløp om enn "bare" å ta etpar samtaler underveis med den enkelte, og se hvem som markerer seg i det øvre middels/øvre skikt for å bedre kunne motivere dem til å fortsette.
Så kan bermen/de umotiverte tre av etter endt plikttjeneste, og alle får det bra.
Det kan for øvrig synes som om politikerne i FD mener å konvertere stillinger til sivile stilinger skaper kontinuitet, rare menneskene.
Sist endret av Gehenna; 06-12-11 kl 10:07
Beyond is where I learn
Vel, i Japans forsvar er jo alle i uniform teknisk sett stridende sivilister, og forsvaret var et direktorat underlagt statsministerens kontor frem til opprettelsen av Japans forsvarsdepartement i 2007. Men det er vel ikke en løsning for Norge, særlig siden USA har store baser i Japan og i stor grad tok seg av forsvaret av Japan under hele den kalde krigen.
Og iht Uncle Joe er vi alle soldater.
Beyond is where I learn
Fulltmulig at jeg har misforstått hva man mener med innstatsstyrke. jeg tenker gjerne angreps styrker og enheter som oppsøker finden enn å forsvare land og strategiske områder.
"If you can't be like me, be second best!"
Jeg merker at det er mange meninger angående dette emnet og jeg er ganske enig i mye av det som blir sagt.
Grunnen til at jeg laget denne tråden er at jeg selv har opplevd at det å være motivert til en karriere i Forsvaret ikke vektlegges veldig tungt. Mange ønsker å pynte på CVen sin etter videregående med å ta BS og slutte så fort de kan for å komme i studier. Dermed sitter en kandidat som kanskje ikke gjorde det like godt på opptaket, men som lett kan trenes opp, og som er motivert til å benytte de kunnskapene han tilegner seg på befalskolen lenger enn de som hopper over til sivile studier.
Fra et rent økonomisk ståsted må det jo være billigere å trene opp en styrke som vi vet vil fortsette i mange år, i lys av den retningen Forsvaret i dag tar.
Kommer helt an på hva Forsvarets mål å tanke med å utdanne elevene. Om målet er å utdanne personer som reservebefal til bruk i strid så er det jo helt okei om mange slutter. Om målet er å få disse til å bli værende en stund som avdelingsbefal og evt. yrkesbefal i fredstid så bør man jo se på hvor mange plasser man tilbyr kontra det faktiske behovet.
Det som forundrer meg mer enn at folk slutter er at man ikke pålegger og overfører disse til Heimevernet som har mangel på befal. Ikke engang med HV-befalsordningen som vel er ment som en ordning for å dekke befalsbehovene er det mange områder som ikke har nok befal. Å da ha folk med UB/BS som ikke verken er disponert eller overført HV blir jo litt for dumt.
Det er bedre å ta toget med NSB enn å fly med LSD.
Helt enig med Simplex. Så lenge det (nesten i hvert fall) ikke er mobiliseringsavdelinger i Hæren, burde man jo snarest få overført (i hvert fall de beste) utskrevet og vernepliktig befal, spesielt alle fra "infanteristiske" avdelinger, til HV straks de ikke lenger er stadig tjenestegjørende, enten de slutter etter plikttjenesten eller senere.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
Regler for innlegg
Svar med sitat