Kjøp bøker med stikkord #forsvaret her eller #military her.

>> Har du sjekket ut vår lille nettbutikk? <<

Spørreundersøkelse: Hvem har best forsvarspolitikk ?

Vær oppmerksom på at dette er en åpen undersøkelse: andre brukere kan se dine valg.

Viser resultatene 1 til 42 av 42

Tråd: Hvem ville du stemt på hvis det bare sto på forsvarspolitikk

  1. #1
    Global moderator
    Ble medlem
    Mar 2005
    Bosted
    Stavanger
    Innlegg
    17.565

    Hvem ville du stemt på hvis det bare sto på forsvarspolitikk

    Tenkte vi kunne se litt nærmere på den faktiske forsvarspolitikken ved å se hva vi ville stemt hvis dette var eneste området av programmet vi trengte å bry deg om.

    Forsvarspolitikk er også sikkerhetspolitikk - og du får selv vurdere hvor mye utenrikspolitikk, energi- og fiskeripolitikk etc er en del av bildet for deg. Men poenget - hvis du fokuserte bare på hvilket parti som har best program for å levere et forsvar tilpasset utfordringene - hvem stemmer du på da ?

    Kommenter gjerne - og prøv å fristille deg fra de delene av programmet som ikke har noe med forsvar å gjøre.
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

  2. #2
    Global moderator
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    11.584
    Jeg synes faktisk det som gjelder forsvarspolitikk i Høyres nye prinsipprogram er ganske bra:

    "Høyre vil verne om Norge som en selvstendig, demokratisk og fri nasjon, og ser på Forsvaret
    som et viktig instrument for å ivareta det tidløse og grunnleggende ansvar det er å skape sikkerhet
    for befolkningen, samfunnet og nasjonalstaten.
    Erfaring viser at Forsvaret må opprettholdes uavhengig av det kortsiktige militære trusselbilde.
    Samtidig er dagens sikkerhetsutfordringer mer fragmenterte og diffuse enn noensinne, og en
    trussel mot Norge kan oppstå langt utenfor våre grenser. Norge trenger et forsvar som på en
    tilfredstillende måte ivaretar det grunnleggende og tidløse ansvar for statens, befolkningens og
    samfunnets sikkerhet. Det enkelte menneske har plikt til å forsvare sitt land mot ytre trusler. Den
    alminnelige verneplikt må ha en troverdig utforming".

    Så får vi se hvordan dette senere kommer ut i detaljer i valgprogrammet for Stortingsperioden 2009-2013.

    Ellers vil jeg anbefale å lese Forsvarskomiteens innstilling til Stortinget: http://www.stortinget.no/inns/2007/pdf/ ... 08-318.pdf

    I Forsvarskomiteen utgjorde Høyre og Fremskrittspartiet (med lederen, Jan Petersens dobbeltstemme) flertallet og sto sammen i de fleste saker. Dessverre var jo det flertallet mindretallet i Stortinget..
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  3. #3
    Senior Member
    Ble medlem
    Nov 2005
    Bosted
    Tromsø
    Innlegg
    636
    Det er ikke et eget valg for "blank" stemme. Det er det jeg har stemt siden 1995. Jeg har ingen tiltro til noen politiker i partiene som kappes om å ha norgesrekord i sammenhengende løftebrudd og direkte løgn på direkten.
    Politikk er Djevelens verk og her til lands har våre folkevalgte virkelig satt tingene i system. Jeg stoler ikke på en politiker lengere enn jeg klarer å kaste ham/henne.

  4. #4
    Hvis det kun går på vilje til å forsvare Norge så vil jeg si "gamle AKP-ml", men de kan umulig ha vært særlig populære/hatt velvilje i NATO, noe som må ha vært en nødvendighet for et forsvar av Norge. I dagens politiske situasjon så mener jeg at Høyre (med Frp som kandidat) er det partiet som har den beste forsvarspolitikken.

    hvlt: Stiller du til valg for Høyre?
    DYT-DYYYYYT-DYT

  5. #5
    Global moderator
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    11.584
    Videre oppfølging av det jeg skrev over: Ved behandlingen i Stortinget i går av Langtidsplanen for Forsvaret ble Regjeringens forslag vedtatt (med en liten endring, standkvarter for det nye Finnmark HV-Distrikt blir på Porsangmoen og ikke på Høybuktmoen) mot stemmene til en samlet opposisjon som fulgte de endringsforslag flertallet i Forsvarskomiteen (H+FrP) hadde hatt. Dvs. Langtidsplanen ble vedtatt med et flertall på bare 3 stemmer. Dette er unikt i nyere norsk Forsvarshistorie, der vi alltid har hatt forlik med enighet om Langtidsplanene. I dag står helt klart AP+SV+SP for ett syn på Forsvaret mens FrP+H+V+KrF står sammen om et annet syn, som krever større bevilgninger og en noe annen innretning.

    Her er punktene der de rødgrønne og opposisjonen hadde forskjellig syn i går (dette er altså særmerknader i komiteinnstillingen som de rødgrønne ikke var enige i):




    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har notert seg at Regjeringen uttaler at den ønsker å videreutvikle den strategiske ledelsen av Forsvaret med utgangspunkt i hovedtrekkene i den ledelsesmodellen Stortinget vedtok i 2002, der Forsvarssjefen og de militærstrategiske funksjoner er integrert i departementet.

    På denne bakgrunn er flertallet overrasket over at Regjeringen likevel foreslår at generalinspektørene og deres stabsfunksjoner skal organiseres utenfor Forsvarsstaben, som et underliggende nivå til denne på linje med øvrige underlagte sjefer.

    Med bakgrunn i at flertallet ønsker en gjennomgang av de erfaringer dagens ledelsesstruktur har gitt, ønsker flertallet ikke at generalinspektørene og deres stabsfunksjoner skal organiseres utenfor Forsvarsstaben, før resultatene av en evaluering foreligger, og at dette da vurderes på den bakgrunn.

    Flertallet finner dette forslaget uheldig og inkonsistent, gitt at spørsmålet har vært grundig vurdert ved tidligere anledninger. En desentralisert løsning, slik Regjeringen nå foreslår, ble senest forkastet i 2001, under regjeringen Stoltenberg I. Flertallet legger vekt på viktigheten av at Forsvarets ledelse ivaretar både fellesinteresser og mer forsvarsgrensspesifikke synspunkter i et helhetlig perspektiv, og viser til at dette har vært en av hovedbegrunnelsene for den utviklingen av Forsvarets strategiske ledelse som har funnet sted de siste årene. Ved å la Generalinspektørene inngå i det øverste ledelsesnivået skulle man legge til rette for tverrprioriteringer og effektiv ressursutnyttelse, samtidig som lederne for forsvarsgrenene skulle sikres en synlig rolle og innflytelse. Denne modellen har hatt Stortingets tilslutning. Den nåværende organisering har vært implementert fra 2003 og fullført først ved innflytting i det nye ledelsesbygget i 2006-2007, og har således fått virke i meget kort tid.

    En ny omrokkering vil, etter komiteens medlem fra Høyre sin oppfatning, derfor stå i klar motsetning til hele tankegangen bak de siste 5 årenes utvikling i retning av en integrert strategisk forsvarsledelse med samlokalisering mellom departementet og Forsvarsstaben, og så betydelig tvil om verdien av de reformer som har funnet sted.

    Dette medlem har også registrert at en utflytting av generalinspektørene til de respektive forsvarsgrenssentra har vært forsøkt i Sverige - med såpass lite tilfredsstillende resultat at de etter fire år ble flyttet tilbake til Högkvarteret i 2003, og nå igjen inngår i den sentrale forsvarsledelsen.

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, anser videre at en organisering utenfor Forsvarsstaben i betydelig grad vil vanskeliggjøre den daglige styring av etaten, blant annet ved å svekke mulighetene for løpende økonomistyring ved at meget viktige kapitteleiere adskilles fra den sentrale økonomiforvaltning. Forsvarssjefen legger stor vekt på disse forhold i sitt « Prinsipielle syn på det nye forsvaret, hovedutfordringer og langsiktige konsekvenser », som er vedlagt proposisjonen.

    Flertallet anser at en utflytting vil skape behov hos Forsvarsstaben for en egen kompetanse på flere av de felt som i dag håndteres internt av grenstabene. Dette vil etter flertallets oppfatning skape en duplisering av kompetanse og personell, hvilket etter flertallets syn vil medføre ekstra kostnader og mulige negative konsekvenser for kompetanseutvikling og ledelsesfunksjonene. Flertallet mener derfor at generalinspektørene må forbli en del av Forsvarsstaben.



    Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen i hovedtrekk ønsker å videreføre ordningen med integrert strategisk ledelse som ble vedtatt av Stortinget i 2002. Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen i proposisjonen tilkjennegir at det vil bli visse endringer i modellen. Disse medlemmer legger til grunn at ordningen åpenbart medfører konflikter knyttet til den politiske ledelses rolle og den fagmilitære ledelses rolle. Disse medlemmer mener at ordningen etter 5 år derfor bør evalueres i sin helhet og legges frem for Stortinget på en hensiktsmessig måte.

    Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre en evaluering av ordningen med integrert departement og forsvarsledelse.»



    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Stortinget vedtok dagens struktur våren 2001, gjennom behandlingen av Innst.S.nr.342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og at denne ble videreført i 2004 gjennom Innst.S.nr.234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Flertallet vil understreke at Norge i dag har ett operativt hovedkvarter (FOHK), lokalisert til Jåttå i Stavanger, med en underlagt regional krisestyringskommando (LDKN), lokalisert til Reitan i Bodø, og at denne strukturen er i tråd med Stortingets tidligere vedtak.

    Flertallet ser at Regjeringens anbefaling om opprettelsen av et hovedkvarter på Reitan tar utgangspunkt i FS 07, hvor forsvarssjefen går inn for en samling av betydelig forsvarsaktivitet i Bodø, blant annet som hovedbase for kampflyvåpenet og samling av dagens kontroll- og varslingsstasjoner. Flertallet ser at denne samlingen nå uansett ikke vil bli gjennomført i tråd med forsvarssjefens studie, og mener at dette også endrer premissene for lokaliseringen av Forsvarets operative hovedkvarter.

    Uavhengig av dette oppfatter flertallet dagens operative ledelse av Forsvaret som god, og har registrert at både FOHK og LDKN de siste årene har vært igjennom omorganiseringer for å effektivisere og strømlinjeforme organisasjonene, samtidig som dublerende prosesser og kompetanse i stor grad er fjernet. FOHK og LDKN fremstår i dag som autonome avdelinger, med definerte oppgaver og grensesnitt. Det er etter flertallets mening ingen operative hensyn som tilsier at FOHK på Jåttå bør legges ned. Flertallet vil i den forbindelse også anerkjenne det viktige og meget gode arbeidet som i dag utføres ved LDKN, og forutsetter at kommandoen videreføres i tråd med Stortingets vedtak som en regional krisestyringskommando med fokus på nordområdene. Flertallet viser videre til at den operative ledelsen representerer kjernefunksjoner i Forsvaret. Viktigheten av disse funksjonene nødvendiggjør etter flertallets mening at FOHK og LDKN kan avlaste hverandre hvis beredskapssituasjonen skulle tilsi dette.

    Flertallet vil påpeke at man ved en nedleggelse risikerer et betydelig kompetansetap, som heller vil svekke Forsvarets operative ledelse. Ved en nedleggelse av FOHK er det rimelig å tro at høyt kompetent personell, i dagens gode arbeidsmarked, vil fratre sine stilinger og at rekrutteringsgrunnlaget til et nytt operativt hovedkvarter på Reitan derved vil svekkes dramatisk. Flertallet vurderer den kompetanse som i dag finnes ved FOHK som meget høy, og ser det som utfordrende å skulle erstatte denne fra andre deler av Forsvaret. Basert på erfaringer fra andre større omstillinger vil et slikt kompetansetap starte meget raskt og en gjenoppbygging kreve lang tid. For et fagmiljø som ved en eventuell opprettelse av et nytt HK allerede vil gjennomgå en betydelig omstilling, vil dette være særlig utfordrende.

    Flertallet viser til at forsvarskomiteen flere steder i denne innstillingen påpeker viktigheten av alliert tilstedværelse og aktivitet i Norge. Etter flertallets oppfatning er den aktivitet som i dag finner sted ved NATOs Joint Warfare Centre (JWC), som er samlokalisert med FOHK på Jåttå, i så måte av meget stor betydning. Flertallet vil vise til at denne samlokaliseringen og de oppnåelige synergieffekter var et avgjørende premiss i Norges argumentasjon for en lokalisering av JWC i Norge og på Jåttå. Signaleffekten ved en eventuell nedleggelse av FOHK nå vil derfor være meget uheldig. Flertallet mener at forholdet til JWC ikke kan avgrenses til et spørsmål om vertslandsstøtte, slik Regjeringen søker å gjøre. En nedleggelse av FOHK vil fjerne de synergieffekter som i dag finnes mellom Forsvarets operative ledelse og JWC, og endre forutsetningene for NATOs videre tilstedeværelse på Jåttå.

    I denne sammenheng har flertallet også notert seg at den eneste kommentaren som er synliggjort fra NATO-hold er en merknad om at vertslandsstøtten forutsettes opprettholdt på dagens nivå. Flertallet vil i den sammenheng vise til sine merknader under avsnittet om Madlaleiren, men anser at Regjeringens forslag for hvordan vertslandsstøtten til JWC skal opprettholdes ved en eventuell nedleggelse av FOHK og Madlaleiren som særdeles lite kostnadseffektivt og praktisk vanskelig gjennomførbart. Det synes ikke tilstrekkelig kvantifisert hva vertslandsstøtten vil innebære eller koste, men det synes klart at forslaget blant annet vil utløse investeringsbehov i Vatneleiren i hundremillionersklassen.

    Flertallet anser at alternativ til Regjeringens forslag om lokalisering av Forsvarets operative hovedkvarter ikke synes tilstrekkelig utredet, og finner dette meget uheldig. Flertallet finner også en betydelig usikkerhet knyttet til de økonomiske forutsetningene for, og eventuelle gevinstene av, en nedleggelse av FOHK og opprettelse av et nytt hovedkvarter på Reitan. Flertallet frykter at de økonomiske omstillingskostnadene ved nedleggelsen vil kunne bli meget høye, og gå på bekostning av Forsvarets operative evne, som allerede er på et kritisk lavt nivå.

    Flertallet anbefaler på denne bakgrunn at Forsvarets operative kommandostruktur opprettholdes som i dag.

    For Hæren:

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har notert det store antallet bekymringsmeldinger som har kommet den siste tiden, både fra fagmiljøene i Forsvaret og i den offentlige debatten. Disse medlemmer har særlig merket seg de utsagn som har kommet fra Hærens øverste ledelse om at Hærens avdelinger på det nåværende tidspunkt ikke er i stand til å løse sine oppgaver. Det er tydelig at Hæren står overfor store utfordringer både på kort og lang sikt, og disse må etter disse medlemmers mening adresseres og møtes i sammenheng.

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at Forsvaret i så måte står ved et viktig veiskille.

    Hærens aller viktigste rasjonale er etter disse medlemmers mening å avverge et territorielt angrep enten mot eget territorium eller mot en alliert gjennom evne til sammen med allierte å kunne avvise et slikt angrep. Bakkestyrker utgjør også hovedkomponenten i internasjonale operasjoner, hvor Norge deltar for å bidra til internasjonal fred og sikkerhet.

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener også at Norges evne til å bidra substansielt i internasjonale operasjoner er nært knyttet til evnen til å stille en manøveravdeling over tid. Flertallet betviler sterkt om den foreslåtte hærstrukturen er tilstrekkelig til å oppfylle disse ambisjonene.

    Videre ser flertallet med stor bekymring på at manøveravdelingene har en redusert oppsetning i forhold til tilsvarende avdelinger hos våre allierte.

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, frykter at brigadeledelsen i dagens situasjon er ferd med å forvitre.

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, anser at disse tiltak ikke er tilstrekkelige til å gjøre Hæren i stand til å løse sine oppgaver i tråd med de ambisjoner som er skissert i proposisjonen og her. En forsterkning av dagens avdelinger og en ytterligere oppbygging er derfor nødvendig.

    Dette nødvendiggjør en umiddelbar ytterligere innsats for å styrke bemanningen i avdelinger innenfor støtte- og ledelseselementene, som blant annet etterretning, CSS, samband, sanitet, militærpoliti og ingeniørelementer, gjennom i større grad å beholde dagens personell og ved aktiv og målrettet rekruttering. Disse avdelingene, som i dag opplever uforsvarlig stor slitasje, må gjøres mer robuste gjennom økte personelloppsetninger.

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har registrert at generalinspektøren for Hæren har uttalt at Hæren må dobles i forhold til dagens størrelse for å kunne løse sine oppgaver. Det må etter flertallets mening derfor gjennomføres en ytterligere styrking av bataljonsstrukturen, ved opprettelsen av en fjerde manøverbataljon i løpet av perioden. Flertallet vil oppfordre Regjeringen til allerede på kort sikt å foreta de nødvendige tiltak for å forberede en slik oppbygging. Flertallet ønsker, og forutsetter at det planlegges for, at Hæren på sikt styrkes ytterligere utover dette for å settes i stand til å løse sitt oppdrag.

    Om Sjøforsvaret:

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, anser at Sjøforsvaret med denne strukturen er godt rustet til å løse sine oppgaver, men vil likevel gjøre oppmerksom på at man ser et økonomisk usikkerhetsmoment forbundet med driftsutgiftene for fartøysstrukturen. Flertallet forutsetter at departementet følger utviklingen på området nøye, og har lagt tilstrekkelige usikkerhetsvurderinger av reelle eierkostnader til grunn.

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil likevel poengtere at den har klare ambisjoner for driftsnivået og den operative virksomheten i Sjøforsvaret. Flertallet har notert at fregattene i utgangspunktet er satt opp med kun én besetning, og anser at dette vil legge klare begrensninger på drift og operasjonsmønster. Flertallet har også særlig merket seg at det i proposisjonen advares mot at driftsnivået for nye fartøyer i Sjøforsvaret ikke må legges på et nivå som ikke er bærekraftig. Dette kan ikke oppfattes annerledes enn et varsel om at budsjettene ikke vil gi muligheter for optimal drift av fartøyene. Flertallet vil understreke at det vil være meget uheldig både for Sjøforsvaret og for Norge om fartøyene ikke seiler tilstrekkelig.

    Flertallet mener at en såpass omfattende fartøystruktur stiller store krav til tilstrekkelig bemanning, og at særlig konseptet for de nye fregattene stiller høye krav til kompetanse og utdanning. Flertallet viser i den forbindelse til Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2006 (Dok.nr.1 (2007-2008)), hvor Riksrevisjonen betviler Sjøforsvarets evne til å utdanne og beholde tilstrekkelig personell til å drifte fregattene i tråd med forutsetningene. Riksrevisjonen henviser til at kvotene ved Sjøkrigsskolen er redusert og at Fregatt treningssenter foreløpig ikke dekker de opplæringsbehovene det er tiltenkt. Flertallet har notert seg at Forsvarsdepartementet i sitt svar til Riksrevisjonen opprettholder sitt synspunkt om at det vil være nok personell og kompetanse til å drifte inntil tre fregatter samtidig fra 2010. Flertallet har likevel registrert at evaluering i 2007 viste at det manglet 280 hjemler i Marinen, og at det i 2008-2010 vil bli uteksaminert 90 befal for lite i forhold til Sjøforsvarets reelle behov, og forutsetter at Regjeringen holder Stortinget informert om utviklingen på egnet vis.

    Sett i sammenheng med at driftsutgiftene potensielt er meget høye, forutsetter flertallet at departementet følger problemstillingene knyttet til drift av Sjøforsvarets fartøy særdeles nøye og holder Stortinget orientert på egnet vis. Flertallet forventer også at Stortinget gjennom budsjettprosesser og rapportering får tilgang til underlagsmateriale som gjør det mulig for Stortinget på bedre måte å ta stilling i disse helt avgjørende forhold for Sjøforsvarets virksomhet.

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at et logistikkfartøy i sin natur har begrensninger som gjør at det aldri vil kunne være en fullgod erstatning for en landbasert støttestruktur.


    Hva gjelder ledelsens struktur og organisering, viser komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, til sine merknader under avsnittet om Forsvarets strategiske ledelse og mener at Sjøforsvarsstaben bør forbli en del av Forsvarsstaben.

    Om Luftforsvaret:

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil likevel bemerke at man har registrert betydelige utfordringer med å holde flåtene med aldrende fly, særlig F-16 og P-3 Orion på vingene og tilstrekkelig forsynt med reservedeler.


    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Innst.S.nr.287 (2006-2007) fra forsvarskomiteen om investeringar i Forsvaret, jf. St.prp. nr. 78 (2006-2007) Om investeringar i Forsvaret, vedrørende Forsvarets behov for transportflykapasiteter. I ovennevnte saker ble det fastslått at en nasjonalt kontrollert taktisk transportflyflåte i framtiden vil ha en sentral rolle i det norske forsvaret, både nasjonalt og som bidrag til internasjonale operasjoner ved behov. Flertallet merket seg videre at transportflyene også vil være viktige for innsetting av FN-styrker i fredsopprettende eller fredsbevarende oppgaver, samt til sivile oppgaver som humanitær bistand og nødhjelp. Våre gamle C-130H transportfly er nå tatt ut av tjeneste, og Forsvaret står således uten taktisk transportflykapasitet. Flertallet ønsker i denne sammenheng å vise til St.prp. nr. 1 (2006-2007) for budsjetterminen 2007, utgiftskapitler 1700-1795 og inntektskapitler 4700-4799, hvor det fremkommer følgende:

    «Det er inngått kontrakt om å skifte yttervinger på fire av våre C-130 Hercules transportfly for å fjerne restriksjonene som ble innført i april 2005. Disse restriksjonene ble innført etter anbefaling fra flyprodusenten, og har redusert flyenes kapasitet med hensyn på rekkevidde, lasteevne og operasjonsområde. Dette skiftet av yttervinger vil, sett i sammenheng med en mindre oppgradering av enkelte av flyenes komponenter, gjøre at flyene igjen kan utføre alle typer kjente oppdrag frem til ca 2012-201».

    Flertallet kan ikke se at det har oppstått andre forutsetninger for operasjonell virksomhet av våre C-130H transportfly, enn hva som var kjent på bestillingstidspunktet for anskaffelsen av vedlikeholdet på eksisterende fly og nyanskaffelsen av C-130J transportfly. Flertallet ønsker derfor en redegjørelse for hvorfor det gjennomførte vedlikehold på våre gamle transportfly ikke medførte de kapasiteter som lå til grunn for bevilgningene til vedlikeholdet og oppdateringene som ble gjennomført. Videre ønsker flertallet i samme redegjørelse en forklaring på hvorledes Regjeringen skal løse de taktiske transportflybehovene frem til våre nye C-130J er fullt operative.

    Hva gjelder ledelsens struktur og organisering, viser komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, til sine merknader under avsnittet om Forsvarets strategiske ledelse og anser at Luftforsvarsstaben bør forbli en del av Forsvarsstaben.


    Om Heimevernet:

    Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at HVs organisasjon med de nye oppgaver de nå skal løse, som territorielt landforsvar i kombinasjon med alle de andre oppgaver HV skal løse, har behov for en styrking. Disse medlemmer ønsker at HV skal bygges opp til å omfatte 50.000 soldater. Disse medlemmer ser HV som en styrkebrønn for operasjoner både i forbindelse med utenlandsoppdrag og tjeneste i Norge, og ser derfor det som naturlig å styrke organisasjonen organisatorisk og økonomisk. Disse medlemmer ønsker derfor ikke en endring av dagens HV-struktur.



    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, deler ikke Regjeringens oppfatning av at Heimevernets behov for styrkeproduksjon og mannskapsutdanning på sikt vil kunne ivaretas gjennom de andre forsvarsgrenene, og mener at HVs egen mannskapsutdannelse derfor må opprettholdes. Flertallet viser til at en egen mannskapsutdanning for HV, lokalisert til Værnes (HVUV) ble vedtatt gjennom Innst.S.nr.342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og har fungert godt.

    Flertallet er forbauset over at Regjeringen utelukkende synes å behandle spørsmålet om mannskapsutdanning i HV som et spørsmål om base- og støttestruktur. I flertallets øyne er dette i høyeste grad også et operativt spørsmål, og det behandles derfor under dette avsnittet.

    Flertallet mener at det er betydelig tvil om at forsvarsgrenene, gjennom årlig innkalling av vernepliktige til førstegangstjeneste vil være i stand til å fylle HVs behov for mannskap, og frykter at HV vil få en betydelig underdekning i sin mannskapsstruktur. Flertallet betviler at dette rekrutteringsgrunnlaget som også skal dekke behovet for rekruttering til videre tjeneste og utdanning i hele Forsvaret, kan sørge for nok volum og nyttetid for den enkelte vernepliktige i forhold til HVs behov.

    Regjeringens modell vil, etter flertallets oppfatning, også utsette den andelen av årskullet som faktisk gjennomfører en militær førstegangstjeneste for en dobbel belastning: Full 12 måneders førstegangstjeneste i en av forsvarsgrenene etterfulgt av full tjeneste i HV. Det er rimelig å anta at dette vil kunne få negative konsekvenser for mannskapenes motivasjon.

    Flertallet anser også at en egen HV-utdanning styrker HVs egenart og lokale tilknytning. HV har tradisjonelt organisert sin krigsstruktur i geografiske områder og avsnitt, hvor mannskapene i størst mulig grad har vært lokalt rekruttert. Dette har hatt en svært positiv effekt i forhold til reaksjonstid, samt rekruttering av motiverte mannskaper med nærhet og kjennskap til oppdrag og objekter som skal sikres. HVUV har etablert et godt samarbeid med vernepliktsforvaltningen om å rekruttere både befal og mannskaper med riktig geografisk tilhørighet, noe som sikrer HVs fortsatte lokale tilknytning. Med mannskap som ikke er valgt ut på samme grunnlag som rekrutteringsbase, vil denne lokale forankring svekkes. Dersom HV skal overta mannskap som har vært inne til førstegangstjeneste i en av forsvarsgrenene, for deretter å avtjene resten av verneplikten i HV er det, etter flertallets oppfatning, rimelig å tro at forsvarsgrenene i første rekke vil rekvirere og utdanne mannskaper i henhold til egne behov, og i liten grad ta hensyn til HVs behov for etterbruk. Det vil derved bli større fokus på kvalifikasjoner og motivasjon fremfor geografisk tilhørighet. Dette vil vanskeliggjøre videreføringen av HVs organisering med lokalt rekrutterte mannskap og potensielt øke reaksjonstiden til avdelingene, mens nærhet og kjennskap til oppdrag og lokale forhold reduseres.

    Flertallet anbefaler på denne bakgrunn at Heimevernets mannskapsutdanning videreføres.

    Om basestruktur:

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, kan ikke se at evalueringer av tidligere gjennomførte omorganiseringstiltak, slik FPU har anbefalt, er gjennomført og synliggjort som utgangspunkt for de beslutninger om lokalisering som fattes i proposisjonen, og forutsetter at dette følges opp i fremtiden. Flertallet stiller videre spørsmål ved om alle de faktorer Forsvarspolitisk utvalg anser som nødvendige for å ta veloverveide valg, er tatt med i vurderingen av Forsvarets videre base- og støttestruktur slik den fremkommer i proposisjonen.

    Om strategisk ledelse:

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til sine merknader under punkt 2.5.1 om at generalinspektørene og deres staber bør forbli en del av, og samlokalisert med, Forsvarsstaben og resten av den strategiske ledelsen. Flertallet støtter altså ikke de foreliggende forslag om utflytting og relokalisering av generalinspektørene for Hæren og Sjøforsvaret.

    Om operativ ledelse:

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til sine merknader under kapittel 2.5.2, vedrørende Forsvarets operative kommandostruktur. Flertallet støtter ikke Regjeringens forslag om å legge ned dagens FOHK og LDKN og opprette et nytt operativt hovedkvarter på Reitan.

    Baser i Sjøforsvaret:

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, noterer at Regjeringen ønsker å legge ned Olavsvern, med den begrunnelse at det i dag ikke er noen permanent operativ virksomhet knyttet til basen, og at Olavsvern heller ikke er tiltenkt oppgaver knyttet til understøttelse av Sjøforsvarets fremtidige styrkestruktur.

    Flertallet deler ikke Regjeringens nedvurdering av verdien av Olavsvern, og ønsker ut fra en helhetlig vurdering å opprettholde dagens drift ved basen. Dersom det skulle vise seg operativt ønskelig og kostnadseffektivt, bør det også kunne vurderes å tilføre Olavsvern nye oppgaver.

    Flertallet vil i denne sammenheng bemerke at Olavsvern er NATOs nordligste sjømilitære base i Europa, og har betydelig reell og potensiell verdi i forbindelse med en nordområdesatsing basert på tilstedeværelse og operativ kapasitet. Som en fremskutt operasjonsbase gir Olavsvern, etter flertallets mening, en evne til utholdende operasjoner og maritim tilstedværelse i nord. Olavsvern representerer unike kapasiteter av betydning for nasjonal og alliert virksomhet. Flertallet vil vise til basens kapasitet for mottak og understøttelse av alle fartøystyper og den særlig tilrettelagte infrastrukturen, med tørrdokk og anlegg i fjell for ubåter og mindre fartøy.

    Selv om den operative virksomhet ved basen i dag ikke er permanent, er den likevel betydelig, etter flertallets mening. Flertallet har også registrert at Forsvarets øverste operative ledelse ved flere anledninger har uttrykt bekymring for Sjøforsvarets operative evne, og evnen til å understøtte allierte fartøyer i Nord-Norge ved en nedleggelse av Olavsvern. Olavsvern har et stort antall anløp fra KNM- og KV-fartøy - blant annet ubåter, allierte anløp og øvelsesvirksomhet, samt som hjemmebase og oppsetningssted for SHV-kommando Nord-Norge og deres innsatsstyrke.

    Flertallet viser også til at Olavsvern fungerer som en viktig base for alliert fartøyvirksomhet i nordområdene, med kapasitet for anløp av større overflatefartøy og som eneste aktuelle og godkjente anløpshavn for allierte reaktordrevne ubåter. Flertallet anser at dette er kapasiteter som bør beholdes. Det er i tillegg en betydelig alliert øvelsesvirksomhet ved basen, som synes meget velegnet for ulike typer spesialisert øvelsesaktivitet. Dette medfører et operativt NATO-nærvær som flertallet anser det som verdifullt å beholde.

    Det er, etter flertallets oppfatning, også betydelig usikkerhet knyttet til kostnadsbildet ved å opprettholde Olavsvern som base og dagens aktivitet. Selv om man legger Regjeringens anslag av kostnadene til grunn, anser flertallet likevel at basen bør opprettholdes.

    Flertallet mener også at en nedleggelse av NATOs nordligste sjømilitære base i Europa gir en meget uheldig signaleffekt og svekker alliert tilstedeværelse i en region som Norge har identifisert som sitt viktigste strategiske satsingsområde og hvis viktighet vi søker å fremheve for våre allierte.

    Flertallet foreslår på denne bakgrunn at Olavsvern videreføres som base for Sjøforsvaret.


    Om nedlegging av Madlamoen:

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at dette tiltaket må vurderes i sammenheng med forslagene om å nedlegge FOHK og å flytte rekruttutdanningen for Luftforsvaret til Kjevik, samt Norges vertslandsforpliktelser overfor NATO ved driften av Joint Warfare Centre. Flertallet vil behandle disse tiltakene i sammenheng i dette avsnittet.

    Flertallet viser til at Madlaleiren i dag fremstår som et moderne, kompakt og veldrevet forsvarsanlegg med produksjonsmiljø for fire områder: rekruttutdanning til Sjøforsvaret og Luftforsvaret, vertslandsstøtte til JWC og FLOs regionale støttefunksjon (RSF). Madla løser, etter flertallets oppfatning, alle disse oppgaver på en utmerket måte. Det er investert betydelige midler på Madla de siste år, og leiren har i dag en meget moderne og formålstjenlig bygningsmasse og infrastruktur.

    Flertallet vil påpeke at NATOs tilstedeværelse på Jåttå forutsetter en betydelig nasjonal støttestruktur for å oppfylle Norges vertslandsforpliktelser. I dag benyttes blant annet Madla til innkvartering av opptil 1000 deltakere i forbindelse med aktivitet ved JWC. Belegningsgraden i leiren er meget høy, gitt at JWC holder sine øvelser mellom rekruttinntakene. Andre fasiliteter er også helt nylig bygget opp med tanke på å støtte JWC. En nedleggelse av Madlaleiren vil, slik flertallet ser det, vanskeliggjøre oppfyllelsen av vertslandsforpliktelsene og utløse betydelige investeringsbehov som ikke synes tilstrekkelig utredet.

    Flertallet stiller seg også undrende til Regjeringens ønsker om å legge ned rekruttutdanningen til Luftforsvaret og Sjøforsvaret på Madla, for å flytte disse til henholdsvis Kjevik og Bergen. Det effektive produksjonsmiljøet som i dag finnes på Madla, skal således splittes opp og fordeles på to helt nyopprettede miljøer. Dette synes, etter flertallets oppfatning, å stemme dårlig overens med tanken om å kraftsamle ulike forsvarsmiljøer for å oppnå synergieffekter, noe som ellers synes å ha vært et viktig premiss for de fleste av de strukturtiltak som er foreslått i proposisjonen. Det økonomiske beregningsgrunnlaget for tiltaket er etter flertallets oppfatning belastet med stor grad av usikkerhet, og tiltaket synes mangelfullt konsekvensutredet. Det synes likevel hevet over enhver tvil at tiltaket vil utløse betydelige omstillingskostnader, som på kort og midlere sikt vil belaste en allerede presset forsvarsøkonomi ytterligere.

    Flertallet vil, etter en helhetsvurdering, derfor ikke støtte forslaget om å flytte rekruttutdanningen for Sjøforsvaret til Bergen og legge ned Forsvarets virksomhet ved Madla leir.

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til sine merknader i kapittel 2.6.5 vedrørende nedlegging av Madlaleiren, og støtter ikke forslaget om å legge ned Luftforsvarets rekruttutdanning på Madla.


    Endringer i HV:

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er av den oppfatning at forslaget om nedleggelse av to HV-distrikter og mannskapsutdanningen på Værnes i stor grad bygger på forutsetninger og beregninger som var gjort i forbindelse med Forsvarsstudie 07 som foreslo en struktur for Heimevernet med 30.000 soldater og 10 HV-distrikter. Gitt at man nå viderefører en mannskapsstruktur med 45.000 soldater, uten å synliggjøre en ny konsekvensutredning av dette, synes forslaget lite rasjonelt.

    Flertallet vil derfor opprettholde HV-07, lokalisert til Kjevik ved Kristiansand. Innenfor en krigsstruktur på 45.000 mannskaper, synes HV-07 og HV-08 kun å få en marginal reduksjon i sin krigsstruktur, og rasjonale og gevinst ved å slå sammen distriktene synes vanskelig å påvise. Ved en nedleggelse av HV-07 vil begge Agder-fylkene være uten tilstedeværelse av operativ militær ledelse, samtidig som en ledelse lokalisert i Vatneleiren vil medføre en betydelig belastning og reisevirksomhet for avdelingens mannskaper. Flertallet anser det som sannsynlig at eventuelle gevinster ved et noe redusert mannskapsbehov i et nytt distrikt, vil nulles ut av økte driftskostnader som følge av større avstand og lengre reisevei. På denne bakgrunn støtter flertallet ikke forslaget om å legge ned HV-07 og HV-08 og opprette en ny distriktsstab lokalisert til Vatneleiren.

    Vedrørende Heimevernets utdanningsorganisasjon viser komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, til sine merknader under kapittel 2.5.7, og forutsetter at denne videreføres på Værnes. Flertallet vil i den forbindelse bemerke at HVUV-utdanningen på Værnes har vært avgjørende for HVs vellykkede kvalitetsreform, som forutsettes videreført. Værnes er etter flertallets oppfatning meget velegnet for utdanning av mannskaper og befal til HV, gitt infrastruktur, som skyte- og øvingsfelt, kommunikasjonsmuligheter, nærhet til befolkningssentra og korte reiseavstander med sentral beliggenhet midt i landet. Erfaringene fra driften på Værnes er også svært positive i forhold til rekruttering og søkere til befalsutdanningen. Flertallet har også notert at det vil bli videreført betydelig aktivitet ved Værnes.

    Om alliert treningssenter:

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Bendiks H Arnesen fra Arbeiderpartiet, ser klart verdien av en samling av stabsfunksjonene for den allierte treningsvirksomheten, men ser ikke umiddelbart rasjonale bak å binde « hovedsete » for treningssenteret til Porsangmoen. Den foreslåtte lokaliseringen av ledelsen synes heller ugunstig for allierte avdelinger. Flertallet har også registrert at en arbeidsgruppe under FOHK har vurdert organiseringen av alliert øvelsesvirksomhet i perioden 2009-2012, og har påpekt ulemper ved en slik lokalisering. På denne bakgrunn forutsetter flertallet at Forsvaret selv gis anledning til å organisere stab ATS mellom Åsegarden og Porsanger ut fra hva som er operativt hensiktsmessig og kostnadseffektivt.

    Flertallet forutsetter at Centre of Excellence - Cold Weather Operations (COE - CWO) videreføres.

    Utdanning:

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser videre til sine merknader vedrørende utdanningsinstitusjoner knyttet til rekruttutdanning og befalsskoler.


    Og til slutt, det viktigste, økonomien:

    Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og fra Høyre, legger til grunn at flate forsvarsbudsjetter, kombinert med reell prisutvikling i forsvarssektoren medfører tap av kjøpekraft og i realiteten signaliserer en redusert ambisjon for Forsvaret.

    Flertallet viser til at til tross for den omfattende omstillingen er tilfredsstillende balanse imidlertid ennå ikke oppnådd, og flertallet ser åpenbare mangler i Forsvarets struktur og operative evner, som blant annet har konsekvenser for deltagelse i internasjonale operasjoner, trenings- og øvelsesaktivitet, og nivået på driften for øvrig. Forsvaret kan i dag ikke yte optimalt, situasjonen for mange ansatte er usikker og slitasjen på personell og materiell er stor. Flertallet er meget bekymret for at dagens driftssituasjon vil ha negative virkninger på Forsvarets rekruttering og evne til å beholde personell - både på kort og lang sikt.

    Flertallet vil imidlertid peke på at begrepet balanse ikke er eksakt og bygger på sammenhenger mellom en rekke faktorer som er fremkommet og fastsatt som følge av utvist skjønn. Flertallet vil også peke på at en i et dynamisk samfunn alltid må være forberedt på endringer og at Forsvaret ikke er noe unntak.

    Flertallet anser det som en betydelig svakhet at proposisjonen i liten grad har gitt Stortinget grunnlag for å etterprøve mye av det skjønn som er utvist og de premisser som har ligget til grunn for FS 07 - og som er videreført i proposisjonen. Proposisjonen inneholder et tynt tallgrunnlag - noe som etter flertallets oppfatning har gjort det vanskelig for forsvarskomiteen å etterprøve de beregninger som den nødvendigvis må bygge på. Flertallet mener derfor at forsvarskomiteen ikke med tilstrekkelig sikkerhet kan etterprøve og fastslå om de forslag som fremmes i proposisjonen skaper balanse på en måte som oppfyller Stortingets ambisjon Flertallet er videre bekymret for at de økonomiske forutsetninger i proposisjonen ikke er robuste nok, og vil i den forbindelse særlig peke på følgende faktorer:

    - Det er fortsatt stor usikkerhet om nivået på den økonomiske ubalansen ved inngangen til planperioden. Regjeringen anslår i sine skriftlige svar til komiteen denne til å være 2,6 mrd. kroner, men disse medlemmer anser at denne summen er forbundet med betydelig usikkerhet, og i tillegg vil være avhengig av den konkrete utviklingen i den resterende delen av inneværende langtidsperiode.
    - Det er betydelige inngangsproblemer på driftssiden. Disse er svært alvorlige og kan undergrave hele Forsvarets virksomhet, også på lang sikt. Dette er ikke forhold som kan løses separat, men som må sees i sammenheng med den langsiktige balansen
    - Det synes uavklart hva Regjeringen anser at reell pris- og lønnskompensasjon for forsvarssektoren faktisk innebærer. Dette helt avgjørende spørsmålet behandles etter disse medlemmers oppfatning ikke tilstrekkelig i proposisjonen. Disse medlemmer viser i den forbindelse på det betydelige avviket mellom det som synes å være Forsvarssjefens og fagmiljøenes forståelse av begrepet, og Forsvarsdepartementets skriftlige svar til komiteen av 20. mai 2008, hvor departementet ganske enkelt forutsetter at denne tilføres etter samme prinsipper som gjelder for øvrige deler av statsbudsjettet.
    - Forslaget bygger på en årlig effektiviseringsgevinst på 0,5 % av årsbudsjettene. Erfaringene fra inneværende planperiode er imidlertid at Forsvaret til tross for stor innsats ligger etter planen når det gjelder å frigjøre ressurser.
    - Det opplyses ikke i proposisjonen om hvordan de 800 mill. kroner som Regjeringen gir tilsagn om utover budsjettnivået for 2008 - for å dekke struktur og aktivitet som Regjeringen selv ønsker videreført - skal fases inn. Innslagspunktet for disse midlene har avgjørende betydning for muligheten til å oppnå et bærekraftig forsvar. Flertallet vil dessuten påpeke at disse 800 mill. kronene så vidt overstiger de budsjettkutt den sittende regjeringen har foretatt i 2007 og 2008.
    - Stortinget har ikke grunnlag for å vurdere premissene som ligger til grunn for Forsvarets drifts- og aktivitetsnivå og kostnadene ved dette. Dette er viktige kostnadselementer.
    - Det vil ta tid før de foreslåtte tiltak vil få full effekt. Det betyr at det ikke vil være noen løsning på de akutte problemer knyttet til Forsvarets drift som nå er avdekket. Flertallet mener dette kan svekke Forsvaret i lang tid fremover.
    - I proposisjonen legges det til grunn at investeringsnivået på materiell skal reduseres årlig med gjennomsnittlig 1,6 mrd. kroner. Flertallet har registrert at dette begrunnes med en lavere materiellambisjon, blant annet for Hærens brigadestruktur. Flertallet er videre usikker på konsekvensene av at investeringer i nytt materiell skal baseres på en nøktern «godt nok» tilnærming. Flertallet er bekymret for den kraftige prisøkningen på forsvarsmateriell, men vil understreke betydningen av at Forsvaret opprettholder en teknologisk standard som sikrer egne styrker og setter dem i stand til å løse sine oppdrag - alene og sammen med allierte styrker.
    - At konsekvensene av endrede forutsetninger synes å være ytterligere tiltak knyttet til strukturen, jf. proposisjonens kapittel 9.7. Flertallet vil imidlertid vise til komiteens gjennomgang av endringer i strukturen i denne innstillingen og vil påpeke at det ikke synes mulig å gjøre ytterligere endringer i strukturen uten å svekke Forsvaret. Endringer i forutsetningene vil derfor mer sannsynlig måtte få virkning for bevilgningsnivået.

    Flertallet viser til at mye av debatten om balanse i Forsvaret har dreiet seg om endringer i strukturen. Flertallet vil vise til at de forslag til strukturendringer som er fremmet har betydning, men likevel utgjør en forholdsvis liten andel av de økonomiske tiltak som må til for å bedre balansen. Det er opplyst at effekten vil være 275 mill kr ved utgangen av planperioden, økende til 375 mill kr i 2016 - eller +/- 1 % av Forsvarets totale budsjett.

    Flertallet viser til at Regjeringen meget riktig understreker at bevilgningsnivået er en avgjørende faktor for balanse i Forsvaret. Flertallet viser videre til at Stortinget la til grunn at bevilgningene i inneværende planperiode totalt skulle utgjøre 118 milliarder 2004-kroner, men anser at denne rammen hele perioden har fungert som en øvre grense for forsvarsbudsjettene - uavhengig av Forsvarets reelle behov. Flertallet er derfor i tvil om hensiktsmessigheten av å fastsette konkrete tall for bevilgninger i hele perioden, særlig fordi Stortinget er gitt innsyn i såpass få av proposisjonens underliggende premisser og har liten mulighet til etterprøving av disse.

    Flertallet har merket seg at Regjeringen legger opp til et forsvarsbudsjett som bygger på disse hovedkomponenter: dagens budsjettnivå pluss 800 mill. kroner, justert for endringer i strukturen samt reduksjon i investeringsrammen med 1,6 mrd. kroner årlig og årlig effektivisering på 0,5 %.

    Flertallet vil i tillegg legge disse prinsipper til grunn for forsvarsbudsjettets videre utvikling:

    1. Budsjettet for 2009 må styrkes betraktelig ut over 2008-budsjettet og justeres for reell lønns- og priskompensasjon for forsvarssektoren. Økninger i rammene må innføres tidlig i perioden for å møte kostnader som løper fra første dag. De kortsiktige driftsutfordringene, som etter flertallets oppfatning er kritiske, må adresseres umiddelbart.
    2. Kostnadene ved strukturen. Flertallet viser til at det fremgår av denne innstilling at partiene har forskjellige oppfatninger av hvilken struktur som bør vedtas.
    Komiteens medlem fra Høyre vil på bakgrunn av opplysninger fra departementet anta at kostnadene ved den struktur som foreslås av dette medlem vil være i størrelsesorden 1 milliard kroner ut over det Regjeringen har foreslått, som må finansieres fra kostnadene begynner å løpe.
    3. Den årlige fastsettelsen av forsvarsrammen må legge opp til et tilstrekkelig øvings- og aktivitetsnivå, samtidig som det opprettholdes nødvendig fremdrift i den vedtatte omstilling.
    4. Det understrekes at Stortinget gjennom de årlige budsjettproposisjoner må gis et tilstrekkelig og vesentlig mer spesifikt grunnlag enn i dag for å kunne vurdere de enkelte kostnadselementer og ta stilling til tverrprioriteringer som gjøres i det enkelte år. Det må videre gjøres mulig for Stortinget å følge opp og kontrollere avvik gjennom de årlige budsjetter. Dette er avgjørende prosesser som ikke utelukkende kan finne sted internt gjennom iverksettingsbrev.
    5. Forholdet mellom investerings- og driftsnivået vurderes årlig - i sammenheng med langsiktig planlegging og målstyring for både drift og investering.
    6. Det gis årlig kompensasjon for den reelle pris og lønnsstigning på forsvarsområdet. Det må spesifikt redegjøres for denne i de årlige budsjetter. Flertallet vil igjen understreke den helt avgjørende betydning av at så skjer.

    Flertallet viser til at dette innebærer at budsjettene vil bli større enn det som ligger til grunn i proposisjonen, men at det basert på disse prinsipper ikke er mulig å fastsette rammen for hvert enkelt år i perioden. Det må sikres forutsigbarhet gjennom klare styringssignaler fra politisk hold, sammen med politisk vilje og evne til å prioritere.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  6. #6
    Global moderator
    Ble medlem
    Mar 2005
    Bosted
    Stavanger
    Innlegg
    17.565
    Hva Venstre mener om forsvar og sikkerhet:

    http://www.venstre.no/sentralt/organisa ... kkel/2991/

    Norges ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid. Norges posisjon som energieksportør og forvalter av naturressurser i store havområder legger føringer for norsk sikkerhetspolitikk. Det er meget viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder.

    Norsk sikkerhetspolitikk må utformes slik at vi er i stand til å forsvare våre grunnleggende sikkerhetsinteresser, også sammen med våre allierte. De sikkerhetspolitiske omgivelsene vil i framtiden være mer diffus. Sikkerhetspolitikken må derfor ta høyde for et bredt og mer sammensatt risikobilde som kjennetegnes av glidende overgang mellom fred, konflikt og krig. Trusler kan oppstå og utvikle seg raskt og uten særlig forvarsel. Ikke-statlige aktører kan true sikkerheten og trekke Norge inn i konflikter. En bredere forståelse av sikkerhetsbegrepet har stor betydning for de oppgaver militære styrker kan bli satt til.


    De forsvinner jo litt på høyresiden i dette temaet og har ingen tydelige forsvarspolitikere.
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

  7. #7
    Ny rekord i lengde på innlegg :-)

  8. #8
    Sitat Opprinnelig skrevet av Gwandihir
    Ny rekord i lengde på innlegg :-)
    Må være det. Hele 18 "Pg dn"!
    DYT-DYYYYYT-DYT

  9. #9
    Global moderator
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    11.584
    Sorry! Det var ganske mange punkter der H+FrP var uenige med A+SV+SP
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  10. #10
    Hvem i helvete stemte Rødt?!

  11. #11
    Sitat Opprinnelig skrevet av zuluspear
    Hvem i helvete stemte Rødt?!
    sterristryne?
    DYT-DYYYYYT-DYT

  12. #12
    Global moderator
    Ble medlem
    Mar 2005
    Bosted
    Stavanger
    Innlegg
    17.565
    Sitat Opprinnelig skrevet av Vannglass
    Sitat Opprinnelig skrevet av zuluspear
    Hvem i helvete stemte Rødt?!
    sterristryne?
    Det er vakkert at vi har hemmelige valg i Norge - og på milforum.
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

  13. #13
    Global moderator
    Ble medlem
    Sep 2005
    Bosted
    Follo
    Innlegg
    10.811
    Sitat Opprinnelig skrevet av zuluspear
    Hvem i helvete stemte Rødt?!
    Hehe hvem i h***** stemte Senterpartiet?

    Men mangler vi ikke Bush som alternativ her da? ;-)
    "saaatan din lille heltjævel, du berga dæ faen mæ den hær gangen å!"

  14. #14
    Senior Member
    Ble medlem
    Nov 2005
    Bosted
    Rockville, MD. Erwin, TN.
    Innlegg
    3.951
    Sitat Opprinnelig skrevet av isak
    Hehe hvem i h***** stemte Senterpartiet?
    Det er nok en bonde blandt oss.....

    Rødt, syntes det var modig gjort jeg.
    ΜΟΛΩΝ ΛΑΒΕ

  15. #15
    Sitat Opprinnelig skrevet av SWATII
    Sitat Opprinnelig skrevet av isak
    Hehe hvem i h***** stemte Senterpartiet?
    Det er nok en bonde blandt oss.....

    Rødt, syntes det var modig gjort jeg.
    Enig.
    Hvis vi hadde vært en forsamling som hadde forum her ansikt til ansikt så skal jeg love den personen at han i tillegg til å være modig, også måtte være raskere å løpe enn meg hvis han ville komme seg derfra i live.
    Indtil Dovre falder!

  16. #16
    Senior Member
    Ble medlem
    Nov 2005
    Bosted
    Tromsø
    Innlegg
    636
    Sitat Opprinnelig skrevet av PF
    Sitat Opprinnelig skrevet av SWATII
    Sitat Opprinnelig skrevet av isak
    Hehe hvem i h***** stemte Senterpartiet?
    Det er nok en bonde blandt oss.....

    Rødt, syntes det var modig gjort jeg.
    Enig.
    Hvis vi hadde vært en forsamling som hadde forum her ansikt til ansikt så skal jeg love den personen at han i tillegg til å være modig, også måtte være raskere å løpe enn meg hvis han ville komme seg derfra i live.
    Så du godtar ikke at folk kan ha andre meninger enn deg? Hmmm!

  17. #17
    Global moderator
    Ble medlem
    Sep 2005
    Bosted
    Follo
    Innlegg
    10.811
    Sitat Opprinnelig skrevet av M6A2
    Sitat Opprinnelig skrevet av PF
    Sitat Opprinnelig skrevet av SWATII
    Sitat Opprinnelig skrevet av isak
    Hehe hvem i h***** stemte Senterpartiet?
    Det er nok en bonde blandt oss.....

    Rødt, syntes det var modig gjort jeg.
    Enig.
    Hvis vi hadde vært en forsamling som hadde forum her ansikt til ansikt så skal jeg love den personen at han i tillegg til å være modig, også måtte være raskere å løpe enn meg hvis han ville komme seg derfra i live.
    Så du godtar ikke at folk kan ha andre meninger enn deg? Hmmm!
    Hehe han hadde jo passet som hånd i hanske hos de rødeste av de røde...
    "saaatan din lille heltjævel, du berga dæ faen mæ den hær gangen å!"

  18. #18
    Sitat Opprinnelig skrevet av M6A2
    Sitat Opprinnelig skrevet av PF
    Sitat Opprinnelig skrevet av SWATII
    Sitat Opprinnelig skrevet av isak
    Hehe hvem i h***** stemte Senterpartiet?
    Det er nok en bonde blandt oss.....

    Rødt, syntes det var modig gjort jeg.
    Enig.
    Hvis vi hadde vært en forsamling som hadde forum her ansikt til ansikt så skal jeg love den personen at han i tillegg til å være modig, også måtte være raskere å løpe enn meg hvis han ville komme seg derfra i live.
    Så du godtar ikke at folk kan ha andre meninger enn deg? Hmmm!
    Så det var DU som stemte RØDT!
    Indtil Dovre falder!

  19. #19
    Senior Member
    Ble medlem
    Nov 2005
    Bosted
    Tromsø
    Innlegg
    636
    Sitat Opprinnelig skrevet av PF
    Sitat Opprinnelig skrevet av M6A2
    Sitat Opprinnelig skrevet av PF
    Sitat Opprinnelig skrevet av SWATII
    Sitat Opprinnelig skrevet av isak
    Hehe hvem i h***** stemte Senterpartiet?
    Det er nok en bonde blandt oss.....

    Rødt, syntes det var modig gjort jeg.
    Enig.
    Hvis vi hadde vært en forsamling som hadde forum her ansikt til ansikt så skal jeg love den personen at han i tillegg til å være modig, også måtte være raskere å løpe enn meg hvis han ville komme seg derfra i live.
    Så du godtar ikke at folk kan ha andre meninger enn deg? Hmmm!
    Så det var DU som stemte RØDT!
    Kan dere ikke lese? Jeg stemmer blankt! Men jeg har vært vararepresentant for RV i kommunestyret. Har aldri lagst skjul på mine politiske preferanser når jeg deltok aktivt i forsvaret. Det har aldri vært en hemmelighet at fundamentet i sjela mi er basert på sosialisme.
    Jeg har ikke stemt i denne pollen fordi alternativene ikke passet for meg...

  20. #20
    Senior Member
    Ble medlem
    Jun 2005
    Bosted
    Trondheim
    Innlegg
    437
    Hvorfor kan ikke milforum bare dannet eget parti?

  21. #21
    Milforums lynsje mobilisering er igang ser jeg.

  22. #22
    Guest
    Må spørre hva som er galt med Senterpartiets syn på Forsvaret? Sakser ut fra deres offisielle sider:

    Senterpartiet er garantisten for et Forsvar som trygger folkestyret, hevder norsk suverenitet og bidrar til å sikre internasjonal stabilitet. Forsvaret av Norges sikkerhet, og frihet må bygge på et samspill mellom det sivile samfunn og våre militære styrker. Alle deler av samfunnet skal kunne mobiliseres i krisesituasjoner. Forsvarets hovedoppgave skal være å forsvare norsk territorium. Vi skal ha en totalberedskap for det norske samfunnet, med et desentralisert bosettingsmønster, matvareberedskap, energiforsyning og beredskap mot miljøkriser og naturkatastrofer. Ved å stemme på Senterpartiet vil du bidra til å sikre at Forsvaret først og fremst er laget for å forsvare norsk territorium, og ikke til å være ekspedisjonskorps rundt om i verden. Senterpartiet er også garantisten for et folkeforsvar, og ikke et vervet forsvar. Allmenn verneplikt skal være fundamentet for det norske forsvaret. Den allmenne verneplikten sikrer at vi har soldater fra alle samfunnslag inne til førstegangstjeneste.


    Det jeg liker med SP's måte å se Forsvar på, er nasjonalforsvarsfokuset og den folketilknyttede biten. Sammenkoblingen mellom folk og forsvar, og at primæroppgaven er forsvaret av norsk territorium.

  23. #23
    Senior Member
    Ble medlem
    Nov 2005
    Bosted
    Tromsø
    Innlegg
    636
    Greit å skrive det ned, verre er det å stå for det. Hva partiene har i sine programmer er for meg revnende knekkende likegyldig. I min verden er det ikke ordet som teller, men handlingen. Senterpartiet har vært i flere regjeringer i årenes løp. Til nå har de akkurat ikke fått frem de fine ordene skrevet på vakkert rosa silkepapir.

  24. #24
    Såvidt jeg har fått med meg er SPs reelle forsvarspolitikk at man skal ha flest mulig pax fordelt rundt i flest mulig distriktskommuner slik at det lokale samvirkelaget kan overleve gjennom salg av Kvikk-Lunch og Solo til kjekk norsk ungdom. Trening og utrustning i forhold til de faktiske stridsforhold disse soldatene vil bli utsatt for er ikke så nøye, Krag-Jørgensen, Ludvig og MRR er Norsk og utvilsomt mer enn godt nok.
    meh

  25. #25
    Veteran
    Ble medlem
    May 2004
    Bosted
    Rogaland
    Innlegg
    2.336
    Sitat Opprinnelig skrevet av flex1984
    Såvidt jeg har fått med meg er SPs reelle forsvarspolitikk at man skal ha flest mulig pax fordelt rundt i flest mulig distriktskommuner slik at det lokale samvirkelaget kan overleve gjennom salg av Kvikk-Lunch og Solo til kjekk norsk ungdom. Trening og utrustning i forhold til de faktiske stridsforhold disse soldatene vil bli utsatt for er ikke så nøye, Krag-Jørgensen, Ludvig og MRR er Norsk og utvilsomt mer enn godt nok.
    Så sant som det er sagt...
    two to the heart, one to the mind...

  26. #26
    Sitat Opprinnelig skrevet av flex1984
    Såvidt jeg har fått med meg er SPs reelle forsvarspolitikk at man skal ha flest mulig pax fordelt rundt i flest mulig distriktskommuner slik at det lokale samvirkelaget kan overleve gjennom salg av Kvikk-Lunch og Solo til kjekk norsk ungdom. Trening og utrustning i forhold til de faktiske stridsforhold disse soldatene vil bli utsatt for er ikke så nøye, Krag-Jørgensen, Ludvig og MRR er Norsk og utvilsomt mer enn godt nok.

    Haha, godt sagt!

  27. #27
    Sitat Opprinnelig skrevet av flex1984
    Såvidt jeg har fått med meg er SPs reelle forsvarspolitikk at man skal ha flest mulig pax fordelt rundt i flest mulig distriktskommuner slik at det lokale samvirkelaget kan overleve gjennom salg av Kvikk-Lunch og Solo til kjekk norsk ungdom. Trening og utrustning i forhold til de faktiske stridsforhold disse soldatene vil bli utsatt for er ikke så nøye, Krag-Jørgensen, Ludvig og MRR er Norsk og utvilsomt mer enn godt nok.
    Haha, eid!

  28. #28
    Sitat Opprinnelig skrevet av M6A2
    Det er ikke et eget valg for "blank" stemme. Det er det jeg har stemt siden 1995. Jeg har ingen tiltro til noen politiker i partiene som kappes om å ha norgesrekord i sammenhengende løftebrudd og direkte løgn på direkten.
    Politikk er Djevelens verk og her til lands har våre folkevalgte virkelig satt tingene i system. Jeg stoler ikke på en politiker lengere enn jeg klarer å kaste ham/henne.
    Verdiløst og infantilt vas. Maken til holdning. Jeg er villig til å dø for din oppfattning, men ville aldri gitt deg mulighet til å delta i forsvaret av et demokrati.

  29. #29
    Senior Member
    Ble medlem
    Nov 2005
    Bosted
    Tromsø
    Innlegg
    636
    Sitat Opprinnelig skrevet av tower
    Sitat Opprinnelig skrevet av M6A2
    Det er ikke et eget valg for "blank" stemme. Det er det jeg har stemt siden 1995. Jeg har ingen tiltro til noen politiker i partiene som kappes om å ha norgesrekord i sammenhengende løftebrudd og direkte løgn på direkten.
    Politikk er Djevelens verk og her til lands har våre folkevalgte virkelig satt tingene i system. Jeg stoler ikke på en politiker lengere enn jeg klarer å kaste ham/henne.
    Verdiløst og infantilt vas. Maken til holdning. Jeg er villig til å dø for din oppfattning, men ville aldri gitt deg mulighet til å delta i forsvaret av et demokrati.
    Javel ja! Du trenger ikke dø for min oppfatning. Så mye forlanger jeg da ikke, dessuten har du tatt en overdose av Voltaire...

  30. #30
    Sitat Opprinnelig skrevet av M6A2
    Sitat Opprinnelig skrevet av tower
    Sitat Opprinnelig skrevet av M6A2
    Det er ikke et eget valg for "blank" stemme. Det er det jeg har stemt siden 1995. Jeg har ingen tiltro til noen politiker i partiene som kappes om å ha norgesrekord i sammenhengende løftebrudd og direkte løgn på direkten.
    Politikk er Djevelens verk og her til lands har våre folkevalgte virkelig satt tingene i system. Jeg stoler ikke på en politiker lengere enn jeg klarer å kaste ham/henne.
    Verdiløst og infantilt vas. Maken til holdning. Jeg er villig til å dø for din oppfattning, men ville aldri gitt deg mulighet til å delta i forsvaret av et demokrati.
    Javel ja! Du trenger ikke dø for min oppfatning. Så mye forlanger jeg da ikke, dessuten har du tatt en overdose av Voltaire...
    Vel, Voltaire var ingen dum person. En overdose av ham kunne gjort godt. Sakens kjerne er vel at du ikke har forstått hva det norske forsvaret + NATO er til for. Jeg skal prøve på en enkel og kortfattet måte forklare det:

    Det norske forsvaret er til for å forsvare den styringsformen vi har valgt; altså demokratiet, norsk territorium,selvstendighet og selvråderett.

    NATO er fundamentert primært på frihetsidealet om demokratiforsvar av vestlige aliansepartnere.

    Hvis poenget med demokrati og flerpartisystem ikke er forstått regner jeg med at du ikke har kommet lenger enn 4. årstrinn i grunnskolen.

  31. #31
    Global moderator
    Ble medlem
    Nov 2004
    Bosted
    Hamburg
    Innlegg
    2.001
    Sitat Opprinnelig skrevet av tower
    Sitat Opprinnelig skrevet av M6A2
    Det er ikke et eget valg for "blank" stemme. Det er det jeg har stemt siden 1995. Jeg har ingen tiltro til noen politiker i partiene som kappes om å ha norgesrekord i sammenhengende løftebrudd og direkte løgn på direkten.
    Politikk er Djevelens verk og her til lands har våre folkevalgte virkelig satt tingene i system. Jeg stoler ikke på en politiker lengere enn jeg klarer å kaste ham/henne.
    Verdiløst og infantilt vas. Maken til holdning. Jeg er villig til å dø for din oppfattning, men ville aldri gitt deg mulighet til å delta i forsvaret av et demokrati.
    Tja.. Du er tydeligvis veldig for det styresettet vi har i Norge i dag, og du er også en ivrig forkjemper for ytringsfriheten. Men siden du liker demokrati så godt. Har ikke borgere i ett demokrati (les Norge) både en rett, og en plikt til å delta i forsvaret av landet når farer truer? Så er det ikke du som har ei rar holdning når du vil nekte ham å delta i forsvaret av sitt eget fedreland?

    Forøvrig er jeg enig i at politikerne er djevelens verk, og hvis de noensinne holder ett løfte så var det ved en ren tilfeldighet.
    Ehh... hva gjør den knappen her?

  32. #32
    Senior Member
    Ble medlem
    Nov 2005
    Bosted
    Tromsø
    Innlegg
    636

    men det var da som bare svarte...!

    Sitat Opprinnelig skrevet av tower
    Sitat Opprinnelig skrevet av M6A2
    Sitat Opprinnelig skrevet av tower
    Sitat Opprinnelig skrevet av M6A2
    Det er ikke et eget valg for "blank" stemme. Det er det jeg har stemt siden 1995. Jeg har ingen tiltro til noen politiker i partiene som kappes om å ha norgesrekord i sammenhengende løftebrudd og direkte løgn på direkten.
    Politikk er Djevelens verk og her til lands har våre folkevalgte virkelig satt tingene i system. Jeg stoler ikke på en politiker lengere enn jeg klarer å kaste ham/henne.
    Verdiløst og infantilt vas. Maken til holdning. Jeg er villig til å dø for din oppfattning, men ville aldri gitt deg mulighet til å delta i forsvaret av et demokrati.
    Javel ja! Du trenger ikke dø for min oppfatning. Så mye forlanger jeg da ikke, dessuten har du tatt en overdose av Voltaire...
    Her er var det virkelig mye å ta tak i. Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, så det enkleste er vel å ta punktene etterhvert som de kommer...


    [quote:3vnvvevt]Vel, Voltaire var ingen dum person. En overdose av ham kunne gjort godt. Sakens kjerne er vel at du ikke har forstått hva det norske forsvaret + NATO er til for. Jeg skal prøve på en enkel og kortfattet måte forklare det:
    Greit nok at du mener jeg ikke har forstått det. Faktisk fint å få det inn såpass med teskje etter å bare vært interessert i disse emnene i omtrent 28 år.

    [quote:3vnvvevt]Det norske forsvaret er til for å forsvare den styringsformen vi har valgt; altså demokratiet, norsk territorium,selvstendighet og selvråderett.
    Da jeg labbet inn porten til Hvalsmoen i 1985 for å få utlevert utstyret mitt for så å bli busset opp til Eggemoen 9 kalde timer senere hadde jeg faktisk tatt den avgjørelsen; nemlig det å lære meg hvordan forsvare både norsk selvråderett, demokratiet, selvstendigheten og det norske demokrati. At min politiske farge på den tiden var vel i mørkerødeste laget satte ikke opp noen hindringer i så måte. Eneste problemet jeg hadde var noe som jeg faktisk slet med lenge, nemlig minn pasifistiske grunnholdning. (Den kan jeg evt. komme tilbake til senere da noen personer har hatt vanskelig med å forstå hvorfor jeg faktisk i det hele gjennomførte min plikttjeneste.)

    NATO er fundamentert primært på frihetsidealet om demokratiforsvar av vestlige aliansepartnere.
    Som ihuga NATO-motstander er jeg fundamentalt uenig med deg i dette, men det kan vi komme tilbake til senere. Har en følelse av det når jeg ser hvordan du svarer skikkelige folk her på forumet...


    Hvis poenget med demokrati og flerpartisystem ikke er forstått regner jeg med at du ikke har kommet lenger enn 4. årstrinn i grunnskolen.
    [/quote:3vnvvevt][/quote:3vnvvevt]

    Denne uttalelsen får stå for din egen regning. Skal ikke utdype noe særlig mer om det, men la meg bare avslutte med dette; Hadde vi vært ute på Rorbua så hadde du faktisk båret tennene dine hjem i en papirpose hadde du kommet med en sånn ytring over bordet.

  33. #33
    Global moderator
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    11.584
    "We accept in the fullest sense of the word the settled and persistent will of the people. All this idea of a group of supermen and super-planners, such as we see before us, “playing the angel,” as the French call it, and making the masses of the people do what they think is good for them, without any check or correction, is a violation of democracy. Many forms of Government have been tried, and will be tried in this world of sin and woe. No one pretends that democracy is perfect or all-wise. Indeed, it has been said that democracy is the worst form of Government except all those other forms that have been tried from time to time; but there is the broad feeling in our country that the people should rule, continuously rule, and that public opinion, expressed by all constitutional means, should shape, guide, and control the actions of Ministers who are their servants and not their masters."

    Winston Churchill i Parlamentet, 11. november 1947


    P.S. "There is a crack in everything, that is how the light gets in"
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  34. #34

    Re: men det var da som bare svarte...!

    Sitat Opprinnelig skrevet av M6A2

    Denne uttalelsen får stå for din egen regning. Skal ikke utdype noe særlig mer om det, men la meg bare avslutte med dette; Hadde vi vært ute på Rorbua så hadde du faktisk båret tennene dine hjem i en papirpose hadde du kommet med en sånn ytring over bordet.
    Vel, vel mot slike gode argumenter er det bare å bøye seg i støvet. Jeg fokuserte kun på L-06 og målene der når det gjelder demokratiopplæring.

    Når det gjelder å bære tenna i papirpose så er det bare å si ifra så skal du få deg en overraskelse du sent glemmer.

  35. #35
    Senior Member
    Ble medlem
    Nov 2005
    Bosted
    Tromsø
    Innlegg
    636
    Hehe... Dette blir rett og slett for dumt.

  36. #36
    Sitat Opprinnelig skrevet av M6A2
    Hehe... Dette blir rett og slett for dumt.
    Enig! Det å true med å slå tenna ut på andre kan vel betraktes som relativt, hvis ikke, svært dumt.

    Selverkjennelsens tid er enda ikke forbi. Takk Gud!

  37. #37
    Guest

  38. #38
    Sitat Opprinnelig skrevet av luggen
    Dette er da selvfølgelig gyldig for luggen og resten av forumet. Såvidt jeg vet ble dette argumentet publisert på internett:

    Det er viktig å være klar over at en eller flere konklusjoner godt kan fungere som argument i et større resonnement:

    "Da vi har stormakten Russland som nærmeste nabo (A1), og fordi vi over en årrekke har redusert bevilgningene til de væpnede styrker (A2), så bør Norge øke sine investeringer i forsvaret (K1). Denne norske satsingen vil stimulere våre allierte til tilsvarende styrking av egne militære styrker, og følgelig vil NATO i langt større grad framstå som en slagkraftig allianse (K2)."

    Du bør også ha klart for deg den gamle regelen om at ingen konklusjoner som bygger på et (eller flere) usanne/ugyldige argument, er sanne! Når du drøfter en tekst, er det altså meget viktig å ha en kritisk holdning til de enkelte argumentene.

    God aften!

  39. #39
    Senior Member
    Ble medlem
    Nov 2005
    Bosted
    Tromsø
    Innlegg
    636
    Forstår nå hvorfor man ikke skal diskutere politikk i forsvaret. Minner meg forresten om en historie som en NK fortalte meg en gang. Det hadde vært rominspeksjon på befalskolen der han var. Tilbakemeldingen var grei, ingenting å utsette bortsett fra at Xxxxxxxx hadde litt for mange bøker fra Pax-forlag i hylla si.

  40. #40
    Senior Member
    Ble medlem
    Nov 2005
    Bosted
    Rockville, MD. Erwin, TN.
    Innlegg
    3.951
    Litt avsporing her....(ifra meg)

    Pax? Flere av de bedre bøkene jeg har lest, kommer ifra Pax Forlag.

    Kanskje spesielt boken: Den lange reisen, et oppgjør med krigen av Svein Blindheim

    En anne bok Pax burde utgi på Norsk er: Churchill, Hitler, and "The Unnecessary War": How Britain Lost Its Empire and the West Lost the World, skrevet av Pat Buchanan.
    ΜΟΛΩΝ ΛΑΒΕ

  41. #41
    Global moderator
    Ble medlem
    Mar 2005
    Bosted
    Stavanger
    Innlegg
    17.565
    Bra at denne tråden våknet igjen etter at folk har brukt en ukes tid på å lese det lengste innlegget i verdenshistorien.

    Hva ligger egentlig i temaet forsvarspolitikk ? Er det slik at det bare er holdning til NATO og forsvarsbudsjett ? Neppe. Men hvor stopper forsvarpolitikken ?
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

  42. #42
    Global moderator
    Ble medlem
    May 2006
    Bosted
    ***
    Innlegg
    11.900

    Re: Hvem ville du stemt på hvis det bare sto på forsvarspolitikk

    Som avstemningen over også viser, så er det vel ingen tvil om at Høyre og Fremskrittspartiet er de beste å stemme på, dersom det kun er forsvarspolitikk man er opptatt av. Nå har vel de fleste andre prioriteter, og utenfor milforums verden er nok Forsvaret ikke oppe på topp ti-listen, så totalbildet er litt mer komplisert.
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

Bokmerker

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •  
Se vår Statistikk . Militært diskusjonsforum. Diskuter forsvar, politikk, politi, opptak, utstyr og det øvrige nyhetsbildet.