Side 1 av 2 12 SisteSiste
Viser resultatene 1 til 40 av 48
  1. #1
    Stabssersjant
    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    19.811
    Pondusfaktor
    18

    Hærens og HVs oversettingskapasitet

    Det er noe jeg ikke helt forstår her rundt Hæren og for den del land-HV sin tilnærming i dette kystlandet. Øvingsmessig her i Norge har jeg som de fleste andre i Hæren øvd i områdene rundt Setermoen og Rena.

    Når jeg tenkte litt over dette og etterhvert også ble en del av HV slo det meg hvor lite Hæren var orientert mot "føling i fjæra". Det er jo der det skjer!

    Hvor er gummibåter hengende bak feltvognene? Hvor er enkle oversettingskapasiteter i HV? SHV og kystjegere er delvis svar på dette, men jeg synes det er rart at Hær og land-HV har så få kapasiteter i fjæra.
    "Gjør Ret, Frygt Intet"






  2. #2
    Sersjant
    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    3.454
    Pondusfaktor
    9

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Hæren drev jo med dette i gode gamle dager, men da de siste landgangsfartøyene ble tatt ut av strukturen ble de ikke erstattet, så da var det vel ikke noen som lenger følte de hadde behov. Noen fra hæren i nord (2Bn? hvlt vet vel svaret, som vanlig) øvde jevnlig med Tjeldsund-klasse landgangsfartøy, men dette ser ut til å ha dødd helt ut med årene.
    meh

  3. #3
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Jan 2012
    Innlegg
    2.381
    Pondusfaktor
    9

    Sv: Kystjegerkommandoen

    @Sofakriger det er et meget godt poeng, det er ikke bare bare å tusle ned til fjæra å skyte en båt. Landgansoperasjoer er en ganske komplisert affære, det er så mye som skal stemme for at de skal bli en suksess. Store deler av Norge har en komplisert kystlinje med utrolig mange holmer å skjær, en bite liten Komune på helgeland har over tusen holmer og skjær(Herøy) og vi har noen slike kommuner. Det er noen fordeler med alle de holmene , å det er overvåking, kontroll og forsvar av fastlandet. Men vi er avhengi av SHV til støtte for kystjegerene som har fart og slagkraft, de er som tænksene i hæren.

    Vi vill ikke i nær framtid kunne erstatte SHV og KJK ved bruk av droner eller F-35, men samvirke kan bli sinnsykt bra. Hadde vi satt 2 batalijonen i fjære på helgeland for å forsvare oss, så hadde vi tapt bare mens de ventet i ferge kø. Jeg vill bare fram til at vi må ha kapasiteter som passer lendet.
    Trenger bare litt flaks, så går det godt

  4. #4
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.207
    Pondusfaktor
    80

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Sitat Opprinnelig skrevet av flex1984;
    Noen fra hæren i nord (2Bn? hvlt vet vel svaret, som vanlig) øvde jevnlig med Tjeldsund-klasse landgangsfartøy, men dette ser ut til å ha dødd helt ut med årene.
    3. bataljon/Brig N...
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  5. #5
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    6.810
    Pondusfaktor
    42

    Sv: Kystjegerkommandoen

    For meg er dette litt i det grå.
    Hæren skulle bekjempe fienden i området LYNGEN, og om nødvendig holde fienden borte fra de sentrale ØSTLANDSOMRÅDER.
    Heimevernet skulle holde irriterende småstyrker unna kritisk infrastruktur.
    Kystartilleriet skulle gi flankesikring for hæren og hindre kuppoperasjoner mot sentrale havner.

    Perversiteten byråkratiet fører med seg er at man ikke orker se ting i øynene og kutter hele kapasiteter istedenfor å sitte på hver sin bittelille kapasitet.

    Kystjegere og GP-jegere var to forsvarsgreners svar på en militær teori som kalles "Revelutions in millitary Affairs" (RMA). I Norge først og fremst markedsført av Diesen, små lette, mobile, styrker som kan deployere og virke med nålestikk og delta i et nettverk. Den mest kjente slike operasjonen er USAs støtte til Nord-alliansen i 2001.
    Hvordan dise styrkene skulle klare seg mot kapable motstandere med kraftige våpen, nettverk og liten bekymring for collateral har jeg aldri sett svaret på.

    Hadde både byråkratiet og politisk ledelse brydd seg om mest mulig forsvar for pengene hadde man kanskje erstattet Kystartilleriet med mer Artilleri og kanskje Harpoon på lastebil, slik Danmark hadde.

    Det drøyeste er kanskje at en nasjon på 5 millioner mennesker i dag har to sepparate ISTAR(bakkeavdelinger som kan gjøre fuck all i en konflikt med bredbånds jammere, og uten konstant luftherredømme) avdelinger i tillegg til to spesialstyrkemiljøer, mens vi samtidig har stridsvogner som sårt trenger oppdateringer og planlegger å kjøpe alt for få seldrevne kanoner.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  6. #6
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    6.810
    Pondusfaktor
    42

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Sitat Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
    Det er noe jeg ikke helt forstår her rundt Hæren og for den del land-HV sin tilnærming i dette kystlandet. Øvingsmessig her i Norge har jeg som de fleste andre i Hæren øvd i områdene rundt Setermoen og Rena.

    Når jeg tenkte litt over dette og etterhvert også ble en del av HV slo det meg hvor lite Hæren var orientert mot "føling i fjæra". Det er jo der det skjer!

    Hvor er gummibåter hengende bak feltvognene? Hvor er enkle oversettingskapasiteter i HV? SHV og kystjegere er delvis svar på dette, men jeg synes det er rart at Hær og land-HV har så få kapasiteter i fjæra.
    Svaret er kanskje så enkelt at man ikke orker å sette seg inn et nytt operasjonselement når man helt fint kan kjøre på fine broer frem til øvingsområdet der høyere stab har planlagt en øvelse etter dreiebokprinsippet?
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  7. #7
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    16.829
    Pondusfaktor
    59

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Sitat Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    3. bataljon/Brig N...
    Som soldat i Bn 3/Brig N januar - september 1977 kan jeg skrive under på det, ja. Bn 3 var trenet i amfibielandsettinger, men ikke mot forsvart strand. Dvs. det kunne maks være små fi oppklaringsavdelinger der hvis en landsetting skulle kunne lykkes. Bataljonen gjennomførte amfibiekurs to ganger i året, og jeg tror også amfibieøvelse (jeg deltok i amfibieøvelse i begynnelsen av juni 1977, mulig det var en til om senhøsten med ny kontingent). Amfibieøvelsen kom i stedet for øvelse "minibrig" som resten av brigaden gjennomførte.

    Vi trente på fire forskjellige innsettingsmetoder:

    1) Helikopter
    2) Fiskeskøyte + stormbåt
    3) Fiskeskøyte + M2-båt
    4) Landgangfartøy av Kvalsund- eller Reinøysundklasse

    De første styrker som skulle sikre stranda (etter rekognosering av marinejegere) gikk inn dels med helikoptre, dels med fiskeskøyter. Dette var altså rekvirerte (på øvelser leide) sivile fiskeskøyter bemannet av Sjøheimevernet eller Hærens transportkorps' mob-skøytetropper. Det var bruk av fiskeskøyter vi trente det meste av tiden på amfibiekurset (på Trondenes). En geværtropp+ ble lastet på hver fiskeskøyte.

    Den "gamle" måten var med M2-båt, et lite amerikansk finérskall fra 2. verdenskrig. Vi hadde fire stk. ombord i skøyta og på vei inn mot stranda ble disse kastet over ripa og fortøyd langs den, to på hver side. Vi gikk ombord, 1/4 tropp i hver, og når det var en 100 meter igjen eller så kastet de fortøyningene, skøyta ga fart og snudde, mens vi rodde med padleårer mot stranda og ropte "ro-ro-ro-ro" for å holde takten. Virkelig "moro", gikk skikkelig i sikksakk i temmelig store bølger og frisk bris på nordsiden av Trondenes i april.

    Her fant jeg et bilde på nettet av M2-båt:

    Navn:		U.S._infantry_soliders_deploying_an_M2_assault_boat_in_Europe_in_World_War_II.jpg
Visninger:	848
Størrelse:	224,7 KB

    Den "nye måten" var med stormbåt. Denne var en annen enn den som ingeniørvåpenet har nå, en åpen aluminiumsbåt med påhengsmotor (40 hk tror jeg det var). Jeg har sett noen på bilder nå med konsoll og ratt, det var ikke de, disse hadde bare styrekult på motoren og kunne lett stables når motoren var tatt av. De tilhørte ingeniørvåpenet, og det fulgte med en ingeniørsoldat med hver som styrmann. Vi hadde med tre stk på en fiskeskøyte (altså 1/3 tropp i hver). Da stoppet vi opp lengre ute, i skjul bak en holme el.l. og satte båtene på vannet med skøytas spill etter å ha satt på motorene. Disse gikk selvfølgelig i en helt annen fart enn vi padlet M2-båtene i, og vi kuttet fortøyningene til skøyta i mye større avstand fra stranda. Mens vi bare etterlot M2-båtene på stranda, kjørte ingeniørsoldatene stormbåtene ut igjen til skøytene.

    Tyngre materiell, kjøretøy, artilleri og stridsvogner, og selvfølgelig min BK-tropp, ble selvfølgelig transportert med landgangsfartøy (LGF).

    Som sagt var jeg med på en bataljons-amfibieøvelse i begynnelsen av juni 1977. Scenarioet var at en fi styrke hadde foretatt en amfibielandsetting sør på Langøya i Vesterålen og hadde inntatt Sortland. Bn 3/Brig N skulle gjennomføre en amfibielandsetting nord på Langøya og angripe på to akser sørover. Så vidt jeg husker gikk halve bataljonen i land i Bremnes, den andre halvparten innerst i Lifjorden. Etter noen dagers kamp ble Sortland befridd av de seiersvante norske tropper....

    Edit: Her er et bilde jeg tok fra denne amfibieøvelsen. BK-ko i Gåsfjorden på Langøya i Vesterålen.

    Navn:		BrigN-5.jpg
Visninger:	846
Størrelse:	228,2 KB

    Like etter ble vi forresten forflyttet med helikopter til den vestlige aksen for å støtte dens angrep.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  8. #8
    Ledende menig
    Ble medlem
    May 2015
    Innlegg
    84
    Pondusfaktor
    2

    Sv: Kystjegerkommandoen

    @hvlt drysser nok en gang militært tryllestøv på en tråd her inne!

  9. #9
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.207
    Pondusfaktor
    80

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Apropos innlegget til @hvlt over, jeg fant dette klippet fra ForsvarsForum år 2000:

    Sitat Opprinnelig skrevet av F
    LANDGANGSFARTØY (LGF)
    Skvadronen består i dag av tre fartøy.
    Viktigste oppgave: understøtte hæroperasjoner over sjø.
    Fartøyene ble totalombygget i 1995. Levealderen etter fornyingen ble satt til 2012.
    Fartøyene legges i opplag 1. januar 2001.


    Forsvarsstudiens første offer

    ramsund: Når landgangsfartøyene legges i opplag fra nyttår, forsvinner hæroperasjonene over sjø.
    – Det etterlater et stort hull i Hæren, mener oberst Roar Sundseth, stabssjef i 6. divisjon.

    Sundseth beklager «nedleggelsen» sterkt.
    – Meldingen om at de skal legges i opplag kom meget brått på, og vi hadde ikke forventet at det skulle skje så fort. Nå må vi sette oss ned og se om vi kan finne en erstatning for landgangsfartøyene, eller om vi må komme opp med et helt nytt konsept, sier Sundseth.
    Han mener at det uansett ikke vil være mulig å finne en fullgod erstatning på kort sikt.
    – Landgangsfartøyene er meget anvendelige fordi bauen kan åpnes som på en ferje, og de kan gå opp i fjæra og landsette nær sagt hvor som helst. Dette er noe ingen andre militære eller sivile fartøy kan, forteller orlogskaptein Tom Vike, sjef for Landgangsfartøy (LGF) skvadron nr. 1.
    Ifølge kommandørkaptein Gunnar Heløe ved strategi og langtidsplankontoret i sentralstaben i Forsvarets overkommando, er det åpenbart at hæroperasjonene over sjø forsvinner med LGF-ene.
    – Det ligger i forsvarsstudien at dette er en evne vi gjerne skulle hatt, men ikke har råd til. Hæroperasjoner over sjø nådde ikke høyt nok på rangeringen av Forsvarets kapasiteter, blant annet fordi de er sårbare i forhold til lufttrusselen.
    Foruten minelegging og transport, er en av sekundæroppgavene til landgangsfartøyene å flytte reinsdyr til og fra sommerbeite på øyene.
    Oberst Sundseth er overrasket over at 6. divisjon som primærbrukere ikke ble rådspurt da beslutningen om å legge LGF-ene i opplag ble tatt. Opplagsdatoen 1. januar kom også brått på skvadronssjef Tom Vike.
    – Hvis Hæren virkelig ikke har behov for støtte fra LGF, er jeg enig i at fartøyene bør ut av strukturen. Men jeg hadde aldri trodd det skulle skje så fort. For eksempel kan jeg ikke skjønne annet enn at båtene vil være gode å ha i forbindelse med omstillingen i Forsvaret. Mange avdelinger skal legges ned eller flyttes, og frakt av materiell kunne gjøres med LGF i stedet for å leie sivile lastebiler og fartøyer, mener Vike.

    VEMODIG: – Vi kan ikke fatte at Forsvaret ikke trenger landgangsfartøyene, sier skvadronssjef orlogskaptein Tom Vike og løytnant Kjetil Bornø.
    Nå fant jeg ikke noen link til det, men jeg mener å huske fra debatten den gangen at en kapasitet som var ment å erstatte LGF'ene var helikoptre. Dersom forslaget fra FMR blir videreført i langtidsmeldingen forsvinner også denne kapasiteten for Hæren.

    http://www.fofo.no/Rein+finale+for+LGF.b7C_wBbG0V.ips
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  10. #10
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    16.829
    Pondusfaktor
    59

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Jeg kjenner ikke kapasiteten til Oversettingskompaniet i Ingeniørbataljonen, men det er klart at de ikke har samme kapasitet til transport av større styrker over lengre distanser over sjø med påfølgende landsetting på hvilken som helst strand som man hadde med landgangsfartøyene. Uniflote bro- og fergemateriell har forresten Ingeniørvåpenet hatt siden 1970-tallet. har man enda tyngre fergemateriell i dag?

    I dag har Forsvaret og Vegvesenet forresten i samarbeid lagret rundt i landet Uniflote (og også Bailey bromateriell) som sivilt kan brukes ved f.eks. utrasinger av veier etc.

    Landgangsfartøyene Sjøforsvaret hadde på 70- og 80-tallet (og til dels videre) besto av 2 LGFer av Kvalsund-klassen og 5 av Reinøysund-klassen. Disse to klassene var nesten identiske, men Reinøysund-klassen hadde en del forbedringer, bl.a. hadde Kvalsund-klassen den flate landgangsrampen som baug, mens Reinøysund-klassen hadde en avrundet baug i to deler foran den. Kvalsund-klasse var bestykket med to stk. Oerlikon 20 mm maskinkanoner mens Reinøysund-klasse hadde tre Rheinmetall Rh-202 20 mm maskinkanoner (i tillegg var det en del festepunkter for 12,7 mm og 7,62 mm mitraljøser, for å anvende den fraktede hæravdelingens våpen og mannskaper). Begge klassene kunne også brukes som mineleggere.

    De to LGFene av Kvalsund-klassen ble bygget ved P. Høivolds mek.Verksted i Kristiansand, KNM Kvalsund kom i tjeneste i juni 1968 og KNM Raftsund i mars 1969. De fem LGFene av Reinøysund-klassen ble bygget ved Mjellem & Karlsen i Bergen og kom i tjeneste 1972-1973 (KNM Reinøysund, KNM Sørøysund, KNM Rotsund, KNM Maursund, KNM Borgsund).

    Alle hadde en lengde på 52 meter, bredde på 10,3 meter, dyptgående 1,80 meter, deplasemenet 595 tonn, 2 Maybach MTU dieselmotorer på 1350 HK og en besetning på 10 mann og fart på 11 knop.

    De hadde såkalt Schottleanlegg der propellene på grunt vann kunne heves til høyere stilling. Selve skroget var i stål, mens overbygningen var i aluminium.

    Over lengre tid (2-3 døgn) kunne de ha lastet 80 mann og enten 8 lastevogner eller 3-4 stridsvogner. Det var banjere (12 soldater på hver) med plass til 80 soldater der man lå i køyesenger med nesa omtrent fast i overkøya... Over en kortere periode kunne man i tillegg ta 100 soldater til, som da måtte oppholde seg på dekk.

    De to båtene av Kvalsund-klassen ble i en lengre tid operert av SHV, men de ble tatt ut av tjeneste i desember 1991. Begge ble i 1993 brukt som målfartøy for Penguin-missiler.

    De fem av Reinøysund-klassen ble vesentlig ombygd og modernisert i 1995. KNM Borgsund ble da omdøpt til KNM Tjeldsund og hele klassen ble etter det omdøpt til Tjeldsund-klassen. Men som nevnt ble de tatt ut av Sjøforsvarets tjeneste alt i desember 2003 og solgt.
    Sist endret av hvlt; 12-01-16 kl 16:58
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  11. #11
    Stabssersjant
    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    19.811
    Pondusfaktor
    18

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Det jeg etterlyste i ett tidligere innlegg her var gummibåt bak feltvogn og ENKLE oversettingskapasiteter. Altså ikke landgangsfartøyer og Hellfire, men HV og Hæren sin evne til å flytte noen gubbs ut til en øy, over et sund etc.

    Amfibieoperasjoner er et annet game. Det jeg lurer på er hvorfor HV ikke kan feks flytte folk fra fastlandet til en øy med vitale objekter uten å bruke sivil ferge eller bro. Hvorfor HV ikke kan krysse en bukt for å komme fra to kanter på en innmarsj mot et enkelt objekt.

    Jeg, med min sivile snekke, har mer oversettingskapasitet enn HV-I har på hele Vestlandet så langt jeg vet.
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

  12. #12
    Moderator
    Ble medlem
    May 2004
    Innlegg
    8.219
    Pondusfaktor
    20

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Salamander har da FBFene sine.
    Odd objects attract fire. You are odd.

  13. #13
    Stabssersjant
    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    19.811
    Pondusfaktor
    18

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Sitat Opprinnelig skrevet av Znuddel Vis post
    Salamander har da FBFene sine.
    De er SHV. Tett samarbeid ja, men det er ikke det samme som at grønne HV-I soldater har båter.
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

  14. #14
    Sersjant
    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    2.055
    Pondusfaktor
    14

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Sitat Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
    Det jeg etterlyste i ett tidligere innlegg her var gummibåt bak feltvogn og ENKLE oversettingskapasiteter. Altså ikke landgangsfartøyer og Hellfire, men HV og Hæren sin evne til å flytte noen gubbs ut til en øy, over et sund etc.

    Amfibieoperasjoner er et annet game. Det jeg lurer på er hvorfor HV ikke kan feks flytte folk fra fastlandet til en øy med vitale objekter uten å bruke sivil ferge eller bro. Hvorfor HV ikke kan krysse en bukt for å komme fra to kanter på en innmarsj mot et enkelt objekt.

    Jeg, med min sivile snekke, har mer oversettingskapasitet enn HV-I har på hele Vestlandet så langt jeg vet.
    Vann eksisterer da ikke på Østlandet, der reglement og doktriner utvikles. Det vet du like godt som meg.

    Infanterioffiser i Felt 1989 f.eks må jo være skrevet av noen som aldri har hørt om kysten før.

    Kanskje man burde opprettet et fullverdig Marinekorps i Norge og halvert territorialforsvaret mellom det og Hæren.
    As you wish.

  15. #15
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    6.810
    Pondusfaktor
    42

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Sitat Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
    Det jeg etterlyste i ett tidligere innlegg her var gummibåt bak feltvogn og ENKLE oversettingskapasiteter. Altså ikke landgangsfartøyer og Hellfire, men HV og Hæren sin evne til å flytte noen gubbs ut til en øy, over et sund etc.

    Amfibieoperasjoner er et annet game. Det jeg lurer på er hvorfor HV ikke kan feks flytte folk fra fastlandet til en øy med vitale objekter uten å bruke sivil ferge eller bro. Hvorfor HV ikke kan krysse en bukt for å komme fra to kanter på en innmarsj mot et enkelt objekt.

    Jeg, med min sivile snekke, har mer oversettingskapasitet enn HV-I har på hele Vestlandet så langt jeg vet.
    Jo, men, de er så slitsomt. Planlegge og vedlikeholde og så passer det ikke med hvor øvelsen skal holdes.

    Har faktisk sett både båter i bruk og lagret på Østlandet.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  16. #16
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    16.829
    Pondusfaktor
    59

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Sitat Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Jeg kjenner ikke kapasiteten til Oversettingskompaniet i Ingeniørbataljonen, men det er klart at de ikke har samme kapasitet til transport av større styrker over lengre distanser over sjø med påfølgende landsetting på hvilken som helst strand som man hadde med landgangsfartøyene. Uniflote bro- og fergemateriell har forresten Ingeniørvåpenet hatt siden 1970-tallet. har man enda tyngre fergemateriell i dag?
    Jeg ser nå på nett at det har kommet til Bro/ferge 2000, pongtonger med Leguan-bro, men den har neppe større kapasitet enn Uniflote? Ellers har tydeligvis Ingeniørvåpenet faset ut den norskkonstruerte (fra ca. 1970) Aluflote bro/ferge som var det store på 70/80-tallet, det er forståelig da den bare var klasse 12, og dermed ikke kunne brukes av panserkjøretøy (bortsett fra kanskje M113).
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  17. #17
    Sersjant
    Ble medlem
    Apr 2014
    Innlegg
    1.988
    Pondusfaktor
    20

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Sitat Opprinnelig skrevet av PF Vis post
    Vann eksisterer da ikke på Østlandet, der reglement og doktriner utvikles. Det vet du like godt som meg.

    Infanterioffiser i Felt 1989 f.eks må jo være skrevet av noen som aldri har hørt om kysten før.

    Kanskje man burde opprettet et fullverdig Marinekorps i Norge og halvert territorialforsvaret mellom det og Hæren.
    Jeg tror ikke et Marinekorps er veien å gå når Forsvaret i praksis har så lite å rutte med men det er et godt innspill i diskusjonen. Enten gjør vi ting skikkelig eller så lar vi det være.

    Uten at jeg kan dokumentere dette helt nøyaktig så er det vel lov å påstå at Hærens personell i stor grad kommer fra topografi type "østlandet". Altså det vi vestlendinger kaller flatt, fergefritt og fullt av elg. Kanskje har det påvirket interessen for å kjøre operasjoner i fjordterreng for med alle verdiene som finnes på vestlandet har det vært påfallende få storøvelser der. Samtidig er fylkene fulle av oljeinstallasjoner, maritime ressurser (verft osv) samt olje og strømledninger mot naboene i sør og vest. Jeg sier ikke at vestlandet er viktigere enn noe annet i kongeriket men øvelsesintensiteten de siste tiårene sier kanskje det motsatte. Det hadde jo ikke skadet å forsøke en fjordkrysning med en hel brigade i ny og ne (kjenner på meg at det kommer en korrigering fra HVLt nå)

    Til informasjon er ikke Trondheimsfjorden og Oslofjorden ekte fjorder i denne sammenhengen.

    Kanskje ville man oppdaget at amfibisk panser er noe som burde inngått i utstyrsparken?

  18. #18
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    16.829
    Pondusfaktor
    59

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Om ikke brigade, så trente altså Bn 3(+)/Brig N jevnlig på å bli satt inn over sjø som en bataljonsstridsgruppe. Ikke bare over en fjord, men med opplasting f.eks. i Kasfjord for å gjennomføre landsetting hvor som helst i Nord-Norge (men ikke på en strand holdt av fi).

    Også på Østlandet har man da store elver og sjøer, og Ingeniørvåpenet har alltid trent på kapasitet til kryssing av disse når ordinære broer etc. har vært sprengt. For å gå langt tilbake: Jeg kan nevne at under øvelse "Brave Guy" i 1982 lagde Ingeniørvåpenet isbro (altså forsterket naturlig is) over Einavannet. Og under øvelse "Elg 85" i 1985 var hovedmoment at hele Brig S måtte krysse Glomma (der alle broer var bombet) for å angripe fi i Bjørkelangen-området og også få alle forsyninger over Glomma. Her er et bilde jeg tok fra en av de mange fergene og broene over Glomma som Ingeniørvåpenet laget da:

    Navn:		Rep85-5.jpg
Visninger:	644
Størrelse:	376,1 KB
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  19. #19
    Sersjant
    Ble medlem
    Apr 2014
    Innlegg
    1.988
    Pondusfaktor
    20

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Tøfft!

    Må være lov å si at ting var bedre før, etter et sånt innlegg.

  20. #20
    Stabssersjant
    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    19.811
    Pondusfaktor
    18

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Det nyeste tidspunktet i HVlt sin flotte historiske beskrivelse er over 30 år siden. Det finnes altså flinke, krigskoleutdannede offiserer som ikke var født engang da - og generaler som ikke engang var gamle nok til å starte førstegangstjeneste.
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

  21. #21
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    16.829
    Pondusfaktor
    59

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Ingeniørvåpenet (Oversettingskompaniet i Ingeniørbataljonen) disponerer da det samme materiellet i dag, samt noe som er nyere. Det som er på bildet er Uniflote, et britisk system som brukes både militært og sivilt for tunge oppdrag (det er lagre av disse rundt i Norge i et samarbeid mellom Forsvaret og Vegvesenet). Av dette kan man lage bro eller man kan som her lage ferge. Over lengre strekninger (fjorder) slepes de av bukserbåt, over korte strekk (elver) kan man bruke påhengsmotor (i de metallfargede gitrene i 4 hjørner på bildet) eller som her slepe seg over på en wire spent over elva (med en dieselmotor på fergen i det hiterste hjørnet).

    Bro/ferge 2000 kan også ta temmelig tunge laster.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  22. #22
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.207
    Pondusfaktor
    80

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Sitat Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
    Det nyeste tidspunktet i HVlt sin flotte historiske beskrivelse er over 30 år siden. Det finnes altså flinke, krigskoleutdannede offiserer som ikke var født engang da - og generaler som ikke engang var gamle nok til å starte førstegangstjeneste.
    Men noe forandrer seg ikke så fort - de M113-vognene på bildet ble skrudd sammen i Vietnamkrigens spede begynnelse, og blir fortsatt flikket på og oppgradert av norske tekniske verksted. Nåja, det var litt OT.
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  23. #23
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    16.829
    Pondusfaktor
    59

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Veldig off topic: Akkurat de to vognene du ser er forresten ikke M113, men M106A1, ganske riktig produsert ca. 1965 (de var 20 år gamle da bildet ble tatt). Jeg innbiller meg at de fleste M113-varianter vi har nå ble kjøpt som A2- eller A3-utgaver, altså produsert på 1980-tallet eller senere. Så vidt jeg hørte ble M106-vognene for pansret BK skrotet og erstattet med nye M125 for 81 mm BK ca. 1990 (samtidig som 107 mm tung BK ble skrotet).
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  24. #24
    Stabssersjant
    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    19.811
    Pondusfaktor
    18

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Jeg tror det går to diskusjoner i denne tråden.

    Den ene er Hærens og Land HV evne til å selv bevege seg i fjæra og på sjøen - på lik linje med å bevege seg ellers utenfor vei. I mitt hode er det helt ned på gummibåt nivå for å sette over noen gubbs uten forventet opposisjon.

    Den andre er å sette over tyngre og større enheter - altså amfibiske operasjoner. Med eller uten forventet opposisjon.

    Ingeniørvåpenet har en jobb i brigaden - og SHV en jobb i HV. Det jeg etterlyser er en tankegang i Hær og LandHV på at det er like viktig å kunne komme seg over et sund som å kunne kjøre litt utenfor vei.
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

  25. #25
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    6.810
    Pondusfaktor
    42

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Sitat Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
    Jeg trordet går to diskusjoner i denne tråden.

    Den ene er Hærens og Land HV evne til å selv bevege seg i fjæra og på sjøen -på lik linje med å bevege seg ellers utenfor vei. I mitt hode er det helt nedpå gummibåt nivå for å sette over noen gubbs uten forventet opposisjon.

    Den andre er å sette over tyngre og større enheter - altså amfibiskeoperasjoner. Med eller uten forventet opposisjon.

    Ingeniørvåpenet har en jobb i brigaden - og SHV en jobb i HV. Det jeg etterlyserer en tankegang i Hær og LandHV på at det er like viktig å kunne komme seg overet sund som å kunne kjøre litt utenfor vei.


    Enig i det, Opposisjon vedoversetting er noe man kanskje kan øve på, på lavt nivå men, å byggekapasiteter på dette er så vidt jeg kan se helt urealistisk.
    Selv ikke US Marines ser det som enfremtidig mulighet.
    Så RORO innleid fra det sivile som erstatningfor LGF er ikke sa dumt.

    Som nevnt tidligere har jeg sett båteri Land HV sin varetekt, noe som er bra.
    Det som er viktig er at man ikketenker tanken på å kjøpe inn båter, annet enn i mindre antall for treningensdel. HVs egenart må dyrkes ved at man skal rekvirere sivil båt av en type sompasser til oppdraget/er tilgjengelig.
    Kanskje at man i hver I-styrke haren tropp med ansvar for å medtransportere 4 båter på henger og holde disse istand.
    En båt som tar 8 soldater+ førerevt. 4 mann med litt mer forsyninger og 2 til å styre(Type 15 fot RIB medutenbordsmotor).
    Norge har flere innsjøer enn Finlandså det er noe man alltid får trent på/brukt for.

    For Hærens del er ting litt annerledes,Kampavdelinger kan i teorien peke på et punkt på kartet og sende et lag dit forå glo men det er fort en enveisoperasjon(Hæren må trene på en situasjon hvor dealltid er i undertall mot en kompetent fiende og da er det ikke mye noenmekere/stormere får gjort i en gummibåt.).
    Oppklarings avdelinger har mer eller mindre som standard alltid trent påkryssing av vassdrag med bærbare gummibåter, regner ikke med at det er noe somer glemt selv om man ble profesjonell.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  26. #26
    Sersjant
    Ble medlem
    Apr 2014
    Innlegg
    1.988
    Pondusfaktor
    20

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Sitat Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post

    Enig i det, Opposisjon vedoversetting er noe man kanskje kan øve på, på lavt nivå men, å byggekapasiteter på dette er så vidt jeg kan se helt urealistisk.
    Selv ikke US Marines ser det som enfremtidig mulighet.
    Så RORO innleid fra det sivile som erstatningfor LGF er ikke sa dumt.

    Som nevnt tidligere har jeg sett båteri Land HV sin varetekt, noe som er bra.
    Det som er viktig er at man ikketenker tanken på å kjøpe inn båter, annet enn i mindre antall for treningensdel. HVs egenart må dyrkes ved at man skal rekvirere sivil båt av en type sompasser til oppdraget/er tilgjengelig.
    Kanskje at man i hver I-styrke haren tropp med ansvar for å medtransportere 4 båter på henger og holde disse istand.
    En båt som tar 8 soldater+ førerevt. 4 mann med litt mer forsyninger og 2 til å styre(Type 15 fot RIB medutenbordsmotor).
    Norge har flere innsjøer enn Finlandså det er noe man alltid får trent på/brukt for.

    For Hærens del er ting litt annerledes,Kampavdelinger kan i teorien peke på et punkt på kartet og sende et lag dit forå glo men det er fort en enveisoperasjon(Hæren må trene på en situasjon hvor dealltid er i undertall mot en kompetent fiende og da er det ikke mye noenmekere/stormere får gjort i en gummibåt.).
    Oppklarings avdelinger har mer eller mindre som standard alltid trent påkryssing av vassdrag med bærbare gummibåter, regner ikke med at det er noe somer glemt selv om man ble profesjonell.
    Du nevner RoRo og en kommersiell "stor" variant ble brukt på SR98 eller BG99 men merk at slike båter er 100 % avhengig av en dertil egnet RoRo kai og på nevnte øvelser ble det benyttet en flyttbar variant. (båten hadde føvrig det ironiske navnet IVAN og var farget rød..)

    Ferger er også avhengig av et fergeleie for å laste på/av, med mindre man finner en kai som tilfeldigvis passer med tidevannet der og da. Fergeleier står som kjent på alle kart og er sånt sett lette å ta ut.

    Alternativet er lektere som mekkes til som et mellomledd men da snakker vi planlegging og orging.

    LGF er det eneste som gjentatte ganger kan landsette tungt utstyr i strandsonen.

  27. #27
    Sersjant
    Ble medlem
    Dec 2009
    Innlegg
    2.186
    Pondusfaktor
    14

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Kan nedleggelsen av LGF kapasiteten ha noe med den store planen som tidligere har hvert å drive oppholdende strid nedover Nordland inntil NATO komme inn og snu strømmen? Så at en regner med at alle offensive operasjoner vil bli gjort med tilgjengelig utstyr fra NATO (USA)?


    Sent from my iPhone using Tapatalk

  28. #28
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.207
    Pondusfaktor
    80

    Sv: Kystjegerkommandoen

    Tja. Selv om man strategisk eller operasjonelt er på defensiven, er det smart å ha mulighetene til å opptre offensivt på det taktiske nivået.

    Jeg tror svaret er mye enklere: penger.
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  29. #29
    Moderator
    Ble medlem
    May 2004
    Innlegg
    8.219
    Pondusfaktor
    20

    Sv: Hærens og HVs oversettingskapasitet

    Har flyttet innlegg om oversettingskapasiteter fra KJK tråden (lenke). Fortsett diskusjonen i denne tråden.

    Znuddel - moderator
    Odd objects attract fire. You are odd.

  30. #30
    Moderator
    Ble medlem
    May 2004
    Innlegg
    8.219
    Pondusfaktor
    20

    Sv: Hærens og HVs oversettingskapasitet

    Artikkel om Uniflote-pontonger som ble satt sammen til fergekai på Utøya:

    http://www.fofo.no/Fl%C3%A5ten+som+b...b7C_w7zY1H.ips
    Odd objects attract fire. You are odd.

  31. #31
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    16.829
    Pondusfaktor
    59

    Sv: Hærens og HVs oversettingskapasitet

    Det er en feil i det som sies i artikkelen: Uniflote-pongtonger kan umulig være fra 2. verdenskrig, da firmaet som utviklet og produserte dem (Thos. Storey (Engineers) Ltd.) fikk patent på dem i 1958 og startet produksjonen deretter. Det Ingeniørvåpenet stadig har på lager som er produsert under 2. verdenskrig er Bailey-bromateriell, som man fikk med den amerikanske våpenhjelpen (populært kalt Marshallhjelpen, selv om det er litt feil) i første halvdel av 1950-tallet. Uniflote-materiellet til Hæren er faktisk fra ca. 1970. Jeg vet ikke hvor mange pongtonger man har på lager, de er jo ikke så veldig mobile, hver pongtong er 5,3 m x 2,5 m x 1,2 m og veier 3,5 tonn, så man må ha litt kraftig utstyr for å håndtere dem.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  32. #32
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Oct 2005
    Innlegg
    17.222
    Pondusfaktor
    11

    Sv: Hærens og HVs oversettingskapasitet

    Zodiacs i KOP i INGBN fremdeles.
    Beyond is where I learn

  33. #33
    Moderator
    Ble medlem
    May 2004
    Innlegg
    8.219
    Pondusfaktor
    20

    Sv: Hærens og HVs oversettingskapasitet

    Ingeniørkompani 5 på Rena har siden august jobbet med opprettelsen av en bro- og fergetropp. Onsdag ble en ferge 2000 døpt "Hårbard" av sjef Telemark Bataljon Terje Bruøugard. - Vi har nå fått mobilitet og en resurs her i sør, som TMBN kan bruke i sin verktøykasse for å komme frem, sier fagsjef for ingeniør Stig Laursen om opprettelsen av troppen.

    https://m.facebook.com/story.php?sto...27652790640851

    Sent fra min E5603 via Tapatalk
    Odd objects attract fire. You are odd.

  34. #34
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.207
    Pondusfaktor
    80

    Sv: Hærens og HVs oversettingskapasitet

    Apropos, i hvert fall sånn delvis, fant denne i skuffa her om dagen. Noen som kjenner til denne avdelingen?
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  35. #35
    Sersjant
    Ble medlem
    Aug 2014
    Innlegg
    670
    Pondusfaktor
    6

    Sv: Hærens og HVs oversettingskapasitet

    Sitat Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    Apropos, i hvert fall sånn delvis, fant denne i skuffa her om dagen. Noen som kjenner til denne avdelingen?

    Regner med at det kan ha vært den "utposten" som Ingbn/Brig N (senere Ingbn/6.divisjon) hadde i Gratangen?

  36. #36
    Stabssersjant
    Ble medlem
    Jul 2005
    Innlegg
    5.635
    Pondusfaktor
    33

    Sv: Hærens og HVs oversettingskapasitet

    Jepp, er der enda også. :-)
    Elite Som En Trensoldat

  37. #37
    Moderator
    Ble medlem
    May 2014
    Innlegg
    1.076
    Pondusfaktor
    21

    Sv: Hærens og HVs oversettingskapasitet

    Populært kalt HAFS.

    Mye brukt, både av Ingbn og andre Brigadeavdelinger.

  38. #38
    Sersjant
    Ble medlem
    Aug 2014
    Innlegg
    670
    Pondusfaktor
    6

    Sv: Hærens og HVs oversettingskapasitet

    Sitat Opprinnelig skrevet av 93A Vis post
    Populært kalt HAFS.

    Mye brukt, både av Ingbn og andre Brigadeavdelinger.
    Det var et populært sted å ha "utflukter" i min tid i 6.divisjon - som omfattet hele den tiden divisjonen eksisterte (som divisjon) i moderne tid. Dette må ikke forveksles med den tiden da navnet 6.divisjon ble brukt om det som egentlig var DKN.

  39. #39
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.207
    Pondusfaktor
    80

    Sv: Hærens og HVs oversettingskapasitet

    Mnei. I gamle dager dekket DKN hele Nord-Norge, og besto av fire territorielle kommandoer - FLF, TLF, NHLF og SHLF (hhv Finnmark, Troms, Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland Landforsvar) (sørpå ble dette nivået kalt FDI - Forsvarsdistrikt). 6. divisjon var en mobil divisjonskommando som i hvert fall i fredstid hørte under DKN, og hadde en delvis overlapp med TLF (stab og stridsvogneskadron, i hvert fall).

    Men takk for svar, alle.
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  40. #40
    Sersjant
    Ble medlem
    Aug 2014
    Innlegg
    670
    Pondusfaktor
    6

    Sv: Hærens og HVs oversettingskapasitet

    Sitat Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    Mnei. I gamle dager dekket DKN hele Nord-Norge, og besto av fire territorielle kommandoer - FLF, TLF, NHLF og SHLF (hhv Finnmark, Troms, Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland Landforsvar) (sørpå ble dette nivået kalt FDI - Forsvarsdistrikt). 6. divisjon var en mobil divisjonskommando som i hvert fall i fredstid hørte under DKN, og hadde en delvis overlapp med TLF (stab og stridsvogneskadron, i hvert fall).

    Men takk for svar, alle.
    Det stemmer bra, opp til 1994 - men da ble divisjonskommandoen (6.divisjon stab) skilt ut fra DKN (som den tidligere 6.divisjon da ble), og slått sammen med TLF til TLF/6.divisjon. Året etter ble staben transformert til Stab 6.divisjon, og underavdelingene som var tildelt/skulle konverteres startet "transformeringen" iht en KOP for 6.divisjon. Dette ble en langdryg prosess, blant annet pga det jeg vil kalle "sabotasje" fra DK'er i Sør-Norge (som var forutsatt å avgi materiell) - jeg var meget sentral i prosessen, så jeg vet det meste om den saken.

Tilpasset MILFORUM søk






Side 1 av 2 12 SisteSiste


Søkemotor

Tilpasset søk
Støtte
Støttemuligheter