For å få adgang til flere funksjoner, søkemuligheter og andre deler av Milforum, må du registrere deg!
Hei, gjest!
Har du en bruker på forumet, men har glemt passordet ditt? Eller du har glemt brukernavnet? Bruk "Kontakt oss" nederst på forsiden og send oss en melding, så skal vi se hva vi får gjort. Fint om du inkluderer e-postadresse eller annet som kan hjelpe oss å lete.
Det er synd at ikke den siste artikkelen vinkles litt annerledes. Det at spesialenheten frikjenner alle skyteepisodene der norsk politi har brukt våpen i tjenestehandling sier jo en del om treningen og mentaliteten til norsk politi...
Det er synd at ikke den siste artikkelen vinkles litt annerledes. Det at spesialenheten frikjenner alle skyteepisodene der norsk politi har brukt våpen i tjenestehandling sier jo en del om treningen og mentaliteten til norsk politi...
Men ja, business as usual.
Her skjønner jeg ikke helt hva du vil. Hvis du leser artikkelen så er den kun et objektivt sammendrag av fakta så langt jeg ser, med henvisning til noen vitner som sår tvil om den siste skyteepisoden. Overveldende fakta brukes av Aftenposten til å si at politiet historisk har handlet rett i skyteepisoder - stilt opp mot at denne nå etterforskes. Aftenposten hverken konkluderer eller mener noe om denne siste episoden.
Her skjønner jeg ikke helt hva du vil. Hvis du leser artikkelen så er den kun et objektivt sammendrag av fakta så langt jeg ser, med henvisning til noen vitner som sår tvil om den siste skyteepisoden. Overveldende fakta brukes av Aftenposten til å si at politiet historisk har handlet rett i skyteepisoder - stilt opp mot at denne nå etterforskes. Aftenposten hverken konkluderer eller mener noe om denne siste episoden.
Den artikkelen har helt klart en vinkling mot politiet, man må være blind for ikke å se det. Det vi har sett fra andre artikler er at 1) politiet ble tilkalt av vitner som sa at kvinnen forsøkte å stikke et barn med kniv, 2) at andre vitner sa at de mente politiet agerte riktig, og 3) at familien til barnet har sagt at kvinnen stakk etter gutten, og at gutten selv opplevde det slik at hun prøvde å drepe ham.
Hva er det så denne artikkelen sier?
Aftenposten har snakket med en rekke personer som var til stede under fredagens dramatiske politiaksjon. Politiet har meldt at kvinnen «var i ferd med å hugge mot et barn med kniv».- Kniven var aldri i nærheten av gutten, og hun truet ikke noen med den, sa Asha Jama til Aftenposten fredag .
Hun skal også ha tilbudt seg å snakke med kvinnen før politiet skjøt, noe andre vitner bekrefter. Flere andre som skal ha sett situasjonen sier at kvinnen ikke ga uttrykk for at hun ville stikke noen med kniven.
Avsnittsoverskriften Aftenposten har valgt er "- Kniven var aldri i nærheten av gutten".
At artikkelen gjengir uttalelser fra andre er ikke nok for at artikkelen skal kunne kalles "objektiv". En objektiv artikkel setter sitat og opplysninger i en rimelig kontekst, og den inkluderer sitat og opplysninger som kan belyse saken fra ulike sider. Denne artikkelen har valgt ut de sitatene fra vitnene som er kritiske mot politiet, og ignorert de uttalelsene som støtter politiet. Det eneste sitatet som underbygger politiets handling er politiets egne uttalelser - og disse settes i en kontekst som gir inntrykk av at politiets oppfatning imøtegås av alle andre vitner på stedet, noe som ikke er riktig.
Gitt tidspunktet artikkelen er skrevet på, er det helt usannsynlig at forfatteren er ukjent med at flere mente det stikk motsatte av disse vitnene. Det er ihvertfall helt utenkelig at forfatteren skal være ukjent med at politiet ble tilkalt av noen som sa at kvinnen forsøkte å drepe noen med kniven. Artikkelen er altså slett ikke noe objektivt sammendrag av fakta. Den er et sammendrag av bevisst selekterte fakta som taler den ene sidens sak, og hensikten bak er åpenbar. Dette handler ikke om å være "kritisk til makthavere", men om å selge den fremstillingen av faktum som kan føre til kritikk av politiet.
Journalistene gjør akkurat det de skal, ved å sette et kritisk søkelys.
Det er forskjell på et kritisk søkleys, og å aktivt søke å skape et gitt bilde av hendelsen. Aftenposten er ikke kritisk i denne saken. De driver med propaganda, etter min mening. Leser man artiklene deres om saken så danner det seg et bilde av et politi ute av kontroll som skjøt en fredelig kvinne som ikke utgjorde en fare for noen.
Kort fortalt - meninger og verdier leseren har gjør at leseren oppfatter hva fakta viser helt annerledes enn lesere med andre meninger og verdier.
At vinklingen forfatteren velger vil kunne ha en helt avgjørende betydning for hvordan leseren oppfatter det som har skjedd, det vet du veldig godt. Det blir bare platt og dumt å prøve å fremstille dette som ulike oppfatninger pga ulike "meninger og verdier".
Det jeg har påpekt, er at artikkelen kun inneholder vitneutsagn som støtter én bestemt virkelighetsoppfatning i en sak hvor vi vet det foreligger flere vitneutsagn som støtter en annen virkelighetsoppfatning. At disse vitneutsagnene ikke er nevnt i artikkelen er ubestridelig, og det er helt utenkelig at forfatterne ikke var kjent med disse. Dette handler ikke om hvordan vi som lesere leser samme tekst ulikt, det handler om hvordan forfatteren selekterer kilder for å presentere sin historie. Dersom du mener denne saken er balansert framstilt, så kan du kanskje vise oss hvor i saken vitneutsagnene (fra andre enn politiet) som støtter POLITIETS virkelighetsoppfatning fremkommer?
Her er det tilkommet mye meninger, synsing og spekulasjoner.
Vi får høre vitneskildringer som er både for og imot politiets handlinger i denne situasjonen, samt en del journalistiske formuleringer og vinklinger som kan oppfattes som kritiske mot politiet.
Det vi VET, er at noen på stedet har oppfattet kvinnen med kniv som truende nok til at politiet ble ringt.
Politipatruljen på stedet oppfatter situasjonen som så kritisk for den involverte gutten, at de må løsne rettet ild mot kvinnen.
Gutten kommer fysisk uskadd fra det hele, og kvinnen er ikke påført livstruende skader.
Holder fortsatt fast på 'Godt jobba!' her...
Aftenposten har snakket med en ung, norsksomalisk jente som er vokst opp i Norge. Hun studerer, og har kontakt med det norsksomaliske miljøet.
Hun sier det er uro i miljøet nå:
- Jeg tror dette vil føre til at færre vil stole på politiet. Mange i miljøet føler seg misforstått. De er oppgitt og sier: – Se, politiet lyver. Vi blir ikke hørt uansett.
Hun er bekymret over at politiet har fått våpen og tror at dette vil føre til at flere sivile også vil bevæpne seg.
Hun tror mange opplever at det som skjedde var et uhell, men at mange synes det er urettferdig.
- Ble det brukt tolk? Var situasjonen så farlig at politiet måtte skyte? Var det virkelig barn i nærheten? Nå er vi opptatt av at sannheten kommer frem, sier hun.
Er det vanlig at politiet tar med seg tolk når de rykker ut i dette området?
Neste gang et lite barn er i ferd med å bli knivdrept så vil nok politiet vente på tolk før de griper inn ja. Det sier seg selv. Det er viktigere å beskytte en knivdesperado som prøver å drepe et barn enn å redde barnet fra å bli knivstukket, må vite.
Ser også i "skaper uro"-artikkelen i Aftenposten at mange sier at politiet lyver. Var det så mange i dette portrommet/bakgården?
Og nautet av en AP-politiker er bekymret over at politiet har fått våpen? Hvilken planet lever hun på? Hvordan er det mulig å tro at politiet har gått uten våpen til nå? Med forbehold om forfalsket sitat fra enda en kjempeflink journalist, selvsagt...
Nå ser det ut til at gutten selv (gjennom bistandsadvokaten) og til en viss grad guttens far far bekrefter politiets versjon. Det at noen ringte nødnummeret i utgangspunktet tilsier også at det var en mer kritisk situasjon enn de såkalte "vitnene" som har en helt annen versjon har gitt inntrykk av.
Aftenposten fortsetter selvsagt sin kampanje mot politiet: "Politiet skjøt. En urovekkende hendelse i det vi med stormskritt nærmer oss årsdagen for midlertidig bevæpning av politiet."
Ja, det er urovekkende at politiet hindrer et barn fra å bli knivdrept. Virkelig urovekkende.
Så spør Aftenposten-propagandisten om terskelen for våpenbruk senkes, til tross for at TV2 har kommet med tall som viser at politiet truer sjeldnere med våpen enn før den midlertidige bevæpningen.
Jeg vet selvsagt ikke med sikkerhet at skuddet var riktig. Men når man både har en nødtelefon, politiets egen beskrivelse, guttens beskrivelse, samt guttens fars beskrivelse som er sammenfallende på en side, mot anonyme "vitner" med så langt ubegrunnede påstander på den andre side... Ja, jeg kan vanskelig se at særlig Aftenpostens propagandajournalistikk kan rettferdiggjøres. Selv om de viser seg å ha rett til slutt er propagandaen deres en særdeles tynn suppe basert på det man vet på det nåværende tidspunkt.
Journalismen er død. Den har vært det lenge. Aftenposten driver bare likskjending nå.
Ser vi sted og miljø dette skjedde i så er dette ekstra viktig, da dette kanskje ikke er den biten av Norge hvor kontakten mellom folk flest og politiet er best.
Jeg er ikke enig i at personer i disse miljøene skal stå i noen særstilling der de får spesialbehandling sammenlignet med øvrige borgere i Norge. De skal behandles på lik linje med alle andre i slike saker. Spesialenheten for politisaker etterforsker rutinemessig alle hendelser der skudd har vært rettet mot personer, slik gjøres det også i denne saken.
Det er ingen grunn til at politi eller andre skal måtte liste seg rundt i redsel for å fornærme noen, og unnskylde og dekke over manglende folkeskikk og en likeglad holdning til å etterkomme pålegg fra politiet. Når politiet tilkalles og raskt ankommer stedet for å redde et barn som befinner seg i en livstruende situasjon, møtes politifolkene og ambulansepersonellet med skjellsord, og politiets sperrebånd brytes.
I Sverige blir politi, brann og helse jevnlig angrepet når de løser sine oppdrag. Det er ikke lenge siden jeg leste en artikkel der nødetatene ble bombardert med store steiner når de utførte livreddende førstehjelp (steinkasting er også blitt helt vanlig ellers), og til og med ambulanser blir skutt på. Ambulansepersonell har behov for vernevester, hjelmer og vernemasker.
Jeg mener vi ikke skal feie disse problemene under teppet, og unnskylde dem med at miljøene det gjelder ikke blir behandlet bra nok.
Aftenposten vinkler dette til at "Ingen (politifolk) har fått straff".
Nei, det skulle bare mangle når politiet har handlet i tråd med det som er hjemlet i loven.
To personer er drept av politiet i løpet av ti år. Aftenposten viser til hendelsene, den ene fra 2005, og der gjerningsmannen ble skutt og drept etter at han først hadde truet personer med kniv, og deretter kom mot en politibetjent med øks. Den andre hendelsen avisen viser til er fra 2006, der en gjerningsmann forskanset seg og det oppsto skuddveksling. En politibetjent ble skutt i halsen.
I likhet med mange andre reagerer jeg også sterkt på blant annet Aftenpostens vinkling, der politiet nærmest fremstilles som samfunnsfiende nummer èn. Har politiet vist handlekraft, så er dèt feil, unnlater man å handle, er dèt galt. Og man trekker inn "eksperter" fra fjern og nær for å uttale seg om hvordan det hele skulle vært løst. Som kjent vet alle andre dette mye bedre enn politiet.
Jeg er ikke enig i at personer i disse miljøene skal stå i noen særstilling der de får spesialbehandling sammenlignet med øvrige borgere i Norge. De skal behandles på lik linje med alle andre i slike saker. Spesialenheten for politisaker etterforsker rutinemessig alle hendelser der skudd har vært rettet mot personer, slik gjøres det også i denne saken.
Det er ingen grunn til at politi eller andre skal måtte liste seg rundt i redsel for å fornærme noen, og unnskylde og dekke over manglende folkeskikk og en likeglad holdning til å etterkomme pålegg fra politiet. Når politiet tilkalles og raskt ankommer stedet for å redde et barn som befinner seg i en livstruende situasjon, møtes politifolkene og ambulansepersonellet med skjellsord, og politiets sperrebånd brytes.
I Sverige blir politi, brann og helse jevnlig angrepet når de løser sine oppdrag. Det er ikke lenge siden jeg leste en artikkel der nødetatene ble bombardert med store steiner når de utførte livreddende førstehjelp (steinkasting er også blitt helt vanlig ellers), og til og med ambulanser blir skutt på. Ambulansepersonell har behov for vernevester, hjelmer og vernemasker.
Jeg mener vi ikke skal feie disse problemene under teppet, og unnskylde dem med at miljøene det gjelder ikke blir behandlet bra nok.
Ok, ikke helt "nyhet", men fant en blogg fra en politimann som jobber i det aktuelle området i Stockholm. Siterer:
"Många av dem som jag har pratat med är kritiska till polisen. Inte av de skäl som ofta framförs i media (rasism, övervåld, etc) utan för att vi är för osynliga, kommer för långsamt och agerar för tandlöst. Speciellt en del av affärsidkarna upplevde att det knappt var någon idé att ringa polisen eftersom det dröjde så lång tid innan vi var på plats, om vi alls kom, och att vi ändå inte kunde hjälpa dem särskilt mycket. Alla var dock glada (och överraskade...) över att vi var där, och önskade att vi skulle vara där mycket oftare."
^ Har lest noe av ham tidligere, og helt klart interessant.
Noe av grunnen til at politiet kan bruke lang tid, er at de må være flere patruljer når de drar inn, siden det ofte oppstår bråk bare som følge av tilstedeværelsen. Det er også et stort problem at miljøet ikke tør å snakke med politiet på grunn av reell frykt for represalier.
Den saken der er ett utrolig dårlig håndverk fra journalistene; lite fakta, mye bruk av rykter/synsing og skeiv fremstilling av hendelsen ved bruk av enkeltpersoner med en klar agenda.
VG-journalist oppfordret kolleger til å fastslå at politiet ikke skulle skutt kvinne med kniv, skriver Pia Prestmo.
Det er skremmende hvordan pressen generelt har fremstilt politiet som blodtørstige monstre som lyver i etterkant for å dekke ryggen.
Samtidig som journalistene hele tiden trekker frem alle disse "vitnene" som er totalt uten troverdighet og som påstår at politiet lyver, nevner de nesten aldri de andre vitnene - barnet selv, faren hans og bestemoren. Og ikke minst nødtelefonen(e) som gjorde at politiet kom til stedet i utgangspunktet. Både barnet, faren og bestemoren støtter politiets forklaring, og det samme gjør nødtelefonene.
Ja, man kan kalle det mye rart, men det er merkelig hvordan norsk presse konsekvent lyver. Man kan trekke en rød tråd som blant annet går gjennom den såkalte ambulansesaken i Sofienbergparken der pressen demoniserte ambulansesjånfør Erik Schjenken så de nesten drev ham til selvmord, til et uendelig antall andre eksempler.
Man kan egentlig ikke stole på noe som helst som skrives i norske medier.
Kommentér