Foto:Forsvaret

Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv

Side 1 av 14 12311 ... SisteSiste
Viser resultatene 1 til 40 av 529

Trd: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

  1. #1
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER



    Inspirert av trden om andre verdenskrig 70 r etter, lanseres n et nytt prosjekt: Frste verdenskrig 100 r etter.
    Alle interesserte oppfordres til komme med egne bidrag!

    Som trden om andre verdenskrig vil dette vre et veldig omfattende prosjekt, men ambisjonsnivet for denne trden vil (ihvertfall for min del) vre lavere. Mlsetningen er ukentlige oppdateringer, slik at det ikke ndvendigvis vil komme nye innlegg hver dag. Det er selvflgelig ikke til hinder for at folk skriver innlegg hyppigere, om de nsker det.

    Til slutt: Jeg vet med meg selv at jeg ikke har muligheten til holde liv i denne trden selv. Jeg hper derfor at s mange som mulig vil vre med p prosjektet, slik at vi fr en kontinuerlig trd med en god dekning av de viktigste hendelsene.

    Edit: Innspills- og diskusjonstrd etablert her: http://milforum.net/threads/63599-F%...12#post1164512

    Edit 2: Jeg kommer til legge inn et tomt filler-innlegg etter hvert innlegg, som jeg s sletter nr neste innlegg kommer. rsaken er at twitter-knappen som alltid dukker opp p det til enhver tid siste innlegg i trden fucker opp bredden p innlegget.
    Sist endret av Bestefar; 16-08-14 kl 17:49
    Beidh a l leo

  2. Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv

  3. #2
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    FRANZ FERDINAND MYRDET

    Idag, den 28. juni 1914, besker erkehertug Franz Ferdinand Sarajevo, sammen med sin kone Sofie. Franz Ferdinand er tronflgeren til den sterrisk-Ungarske tronen, som n innehas av Franz Josef I
    Bosnia hrte tidligere til det Ottomanske riket, men har vrt okkupert av sterrike-Ungarn siden 1878, og ble annektert i 1908. Dette provoserte serbiske nasjonalister, som sysler med ideer om et Stor-Serbia som ogs vil inkludere dette omrdet som n er under sterrisk-Ungarsk kontroll. Det har etterhvert dannet seg serbiske organisasjoner som ogs er villige til bruke vold for oppn sine ml, blant disse en organisasjon som er kjent som The Black Hand
    Slike grupperinger har i perioden frem mot 1914 gjennomfrt flere angrep mot sterrisk-Ungarske myndighetspersoner, uten ha hatt nevneverdig hell. I lpet av 1914 bestemmer imidlertid organisasjonen Den Sorte Hnd seg for ta livet av Franz Ferdinand




    Om morgenen den 28.6.1914 beveger Franz Ferdinand seg gjennom gatene i Sarajevo i en bilkolonne. Den Sorte Hnd har allerede utplassert flere attentatmenn langs den planlagte ruten, bevpnet med bde bomber og skytevpen. Ting gr imidlertid ikke helt etter attentatmakernes plan: Kolonnen passerer to av deres utplasserte menn uten at disse foretar seg noe, og nr den tredje attentatmannen slr til ved kaste en granat mot kolonnen, lykkes han ikke med skade tronflgeren. Bomben detonerer under bilen som kommer bak Franz Ferdinand, og skader flere personer - men Franz Ferdinand er alts ikke blant dem. Attentatmannen svelger en cyanidpille og kaster seg ut i elva, men pillen viser seg bare fremkalle brekninger, og han lykkes heller ikke drukne seg i den 13 cm dype elva. Han blir pgrepet av politiet.
    Bilkolonnen med Franz Ferdinand fortsetter langs ruten, og ankommer etterhvert Rdhuset.

    Etter besket p Rdhuset endrer Franz Ferdinand planene for resten av dagen, og bestemmer seg for dra til sykehuset for beske de skadde fra det mislykkede attentatet. For komme seg dit, kjrer kolonnen tilbake igjen langs den samme veien, men tar til hyre et kvartal fr stedet for det forrige attentatet.
    Ved dette krysset venter Gavrilo Princip, medlem i Den Sorte Hnd p dem. Etter ha hrt at det frste attentatforsket slo feil, har han bestemt seg for sl til p returreisen.




    Nr bilen med Franz Ferdinand nrmer seg, gr Princip fremover og avfyrer to skudd fra en avstand p ca 1,5 meter. Det frste skuddet treffer Franz Ferdinand i halsen, mens det andre treffer hans kone Sofie. Begge dr som en flge av skuddene.

    Princip pgripes umiddelbart etter attentatet, etter et mislykket selvmordsforsk. Han er for ung til dmmes til dden, og dmmes derfor istedet til 20 rs fengsel. Princip pdrar seg imidlertid tuberkulose, og dr i fengselet i 1918. Av de vrige involverte dmmes 5 til dden, mens 10 andre idmmes fengselsstraffer av ulik varighet. Av de ddsdmte henrettes 3 den 3. februar 1915, mens 2 fr straffen redusert til fengsel.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Assassination_of_Archduke_Franz_Fer dinand_of_Austria


    Link til Krigshistorier.no for dette innlegget
    Beidh a l leo

  4. #3
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Bosted
    Der boblene kommer fra
    Innlegg
    10.931
    Pondusfaktor
    9

    Julikrisen

    Tiden etter attentatet preges av posisjonering og usikkerhet. 29. Juni erklrer Kong George V 7 dagers landesorg, noe som blir fulgt opp av Tsar Nicholas II (som selvsagt ikke kan vre noe drligere) med 12 dagers landesorg.


    Tsar Nicholas II


    Kong George V

    I Sarajevo bryter det ut opptyer og plyndring blant kroater og muslimer, rettet mot den serbiske befolkningen.
    sterrikes hrsjef General Conrad von Hotzendorff nsker en full invasjon, men trenger 16 dager til mobilisere. Hrsjefen blir betegnet som en krigshisser som lenge har ventet p en anledning til ta Serbia, n har han endelig ftt den unnskyldningen han trengte.
    sterrikerne er derimot veldig bevisste p at de ikke nsker foreta seg noe s lenge Frankrikes president Raymond Poincare og statsminister Rene Viviani er p reise til Russland (denne skal ende 23. Juli), da dette ses p som en uheldig nrhet i disse krisetider. (Kommunikasjon mellom statsledere var selvsagt ikke like lettvint p den tiden).
    Ungarns statsminister Grev Istvan Tisza nsker p sin side ingen handlinger som kan lede til krig med Russland.

    Tysklands ambassadr i Wien Grev Heinrich von Tschirschky frarder ”forhastede tiltak for gjre opp med Serbia”.

    2. Juli sender Keiser Franz Josef et brev til hans tyske motstykke Keiser Wilhelm II der han takker for kondolanser. I dette brevet er det signaler om sterrikes intensjoner ovenfor Serbia.
    Brevet kan leses i sin helhet p engelsk her.

    Lrdag 4.Juli begraves Erkehertug Franz Ferdinand i Artstetten slott.

    Budbringer for det tyske utenriksdepartement Victor Naumann ankommer Wien for forsikre sterrikerne om at de har Tysklands sttte dersom Russland skulle la seg provosere av sterrikes handlinger.

    Stabssjef i sterrikes utenriksdepartement Alexander Hoyos melder seg frivillig til overbringe brevet fra Franz Josef og Leopold Berchtold (sterrikes utenriksminister) til den tyske keiseren personlig. Han vil forsikre se om at det blir tolket s aggressivt som mulig.

    5. Juli ankommer Hoyos Berlin, hvor han mter med keiseren. Nr Hoyos reiser hjem har han med seg ubetinget tysk sttte i det som blir beskrevet som en blank sjekk fra Keiser Wilhelm II.
    Se engelsk oversettelse av sttteerklringen her.

    Keiser Wilhelm II

    sterrike har n det de trenger for fortsette aggresjonen mot Serbia.

    Link til Krigshistorier.no for dette innlegget
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  5. #4
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Allianser og maktforhold

    Europa er p denne tiden preget av et system med allianser som de strste nasjonene har inngtt med hverandre for balansere maktforholdene p kontinentet. Srlig Frankrike fler behov for en motvekt mot sentralmaktene Tyskland og sterrike-Ungarn. Frankrike har allerede tapt en krig mot Tyskland i 1870-71 som bla innebar at Frankrike mtte avst Alsace og Lorraine til Tyskland, og forholdet mellom Frankrike og Tyskland er fortsatt anstrengt.

    Tyskland har hatt vekslende forhold med Russland - p et tidspunkt var Tyskland og Russland allierte, noe srlig Otto von Bismarck s som viktig for unng krig p to fronter. Den alliansen har imidlertid ikke holdt (mye pga uenighet med sterrike-Ungarn over Balkan), og alliansen som er kjent som Sentralmaktene utgjr n Tyskland, sterrike-Ungarn, og Italia.

    P den andre siden str alliansen som gjerne kalles Trippelententen. Frankrike og Russland inngikk allianse i 1892 etter at avtalen mellom Tyskland og Russland ikke ble fornyet, for skape en motvekt mot sentralmaktene. Avtalen innebrer at hver av partene forplikter seg til erklre krig mot sentralmaktene dersom den andre parten blir angrepet av disse - og den forplikter ogs partene til mobilisere dersom noen av sentralmaktene skulle mobilisere. For Tysklands vedkommende innebrer den Franko-russiske alliansen at en krig mot en av disse maktene vil medfre en betydelig risiko for en tofrontskrig.

    Storbritannia inngikk senere en serie av avtaler med Frankrike og Russland. Avtalene gjorde ikke Storbritannia til en formell alliert, men de innebrer likevel en britisk link til den franko-russiske alliansen, som n alts blir kjent som Trippelententen.



    http://en.wikipedia.org/wiki/Central_Powers
    http://en.wikipedia.org/wiki/Triple_Entente

    Link til Krigshistorier.no for dette innlegget
    Beidh a l leo

  6. #5
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Bosted
    Der boblene kommer fra
    Innlegg
    10.931
    Pondusfaktor
    9


    Leopold Berchtold
    (Eller som hans mor valgte dpe ham: Leopold (Anton Johann Sigismund Josef Korsinus Ferdinand) Graf Berchtold von und zu Ungarschitz, Frttling und Plltz)




    Berchtold mottar 13. juli telegram fra sin utsending til Sarajevo, Friedrich von Wiesner. Von Wiesner mener det ikke er noen indikasjon p at de serbiske myndigheter hadde noe med attentatet gjre, Berchtold ser dog ingen grunn til videreformidle dette til Franz Josef, snarere tvert i mot.

    Berchtold har i samtaler med Ungarns utenriksminister Tisza lovet overbevist ham om sttte Berchtold ved garantere at det ikke vil bli fremstilt noen territorielle krav, dette er derimot en blff ettersom Serbia i realiteten allerede har blitt delt opp p papiret.
    Den samme Tisza har sendt flere brev til Franz Josef der han nrmest trygler om en mild behandling av Serbia. Berchtold ser dog nok en gang en mulighet til pvirke retningen konflikten gr ved holde tilbake disse brevene, Franz Josef mottar dem aldri.

    sterrikerne har bestemt seg for skrive et notat i form av et ultimatum som Serbia ikke kan godta, for fremprovosere et avslag.
    Bde Italia og Russlands ambassadr til sterrike har n oppdaget hva som er i gjre, og advarer St. Petersburg om at sterrike planlegger avgjrende handlinger mot Serbia. Russland som militrt sett fremdeles er redusert etter den russisk/japanske krigen er p ingen mte komfortabel med utviklingen.
    Etterhvert sprer nyheten seg videre i de diplomatiske kretser, og den britiske ambassadren melder ogs hjem at sterrike planlegger noe.

    Berchtold avlegger 18. juli den britiske ambassadren Sir Maurice de Bunsen et besk, i etterkant av mtet noterer Bunsen at Berchtold var usedvanlig pratsom og behagelig.

    19. juli mtes det sterriske ministerrdet i hemmelighet. I lpet av mtet bestemmer de seg for at Serbia ”skal bli sltt til jorden”. Ministerrdet setter seg s ned og skriver ultimatumet.
    (Ultimatumet kan leses i engelsk versjon her, og orginalversjon her.)
    Tysklands ambassadr til sterrike melder tilbake til sin overordnede etter ha sett det, at notatet er formulert slik at Serbias aksept praktisk talt er utelukket.

    Mens dette dramaet utspiller seg sitter den tyske keiseren i ro og fred p det rlige cruiset sitt opp og ned norskekysten. Han vil senere mtte reagere p det som har utspilt seg i hans fravr.

    Link til Krigshistorier.no for dette innlegget
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  7. #6
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Bosted
    Der boblene kommer fra
    Innlegg
    10.931
    Pondusfaktor
    9
    Etter at Franz Josef har mottatt ultimatumet til gjennomlesing besker Berchholdt ham p Bad Ischl og fr en godkjenning til bruke det.
    Den russiske utenriksministeren Sergei Sazonov gr ut og advarer tysklands ambassadr Grev Fridrich von Pourtales om at Russland ikke vil tillate sterrike-Ungarn gjre militre tiltak mot Serbia.
    sterrike venter til Frankrikes president og statsminister forlater Russland 23. juli fr de sender ultimatumet. Fr dette har det vrt til gjennomlesing i Tyskland, hvor statssekretren Arthur Zimmermann kommenterer at han mener den er for skarp, dette hindrer dog ikke sterrikerne, som 06:00 p kvelden 23. Juli leverer ultimatumet med svarfrist p 48 timer. Bare for vre sikker har sendebudet Baron Wladimir von Giesl blitt instruert til ikke godta noe svar, uansett hva det mtte vre.


    Baron Wladimir von Giesl


    Nicolai Pasic, Serbias statsminister, har med seg store deler av kabinettet p en valgkamptur sr i landet i forbindelse med det kommende valget. Pasics stedfortreder finansminister Lazar Paču mottar derfor ultimatumet, med beskjed om at de hadde 48 timers svarfrist og sterrikes delegasjon kom til forlate landet umiddelbart dersom svaret ikke var tilfredstillende. Pacu prver kjpe tid ved si at han trenger statsminister og kabinett tilstede for ta en avgjrelse (kommunikasjon var som kjent litt mer tungvint uten mobiltelefoner). Giesl sier dog (i trd med instruks) at Pacu kan gjre hva han vil, men klokken gr...




    Nicolai Pasic

    Link til Krigshistorier.no for dette innlegget
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  8. #7
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.311
    Pondusfaktor
    74
    Ogs det norske utenriksdepartement flger nye med p hva som n skjer i Europa. Noen telegrammer og brev fra (og til) norske ambassader til (og fra) Utenriksdepartementet i tiden 25. til 31. juli finnes her (lenke).

    Hastetelegrammet fra den norske ambassaden i Wien til utenriksministeren 25. juli lyder:
    Serbiske svar er tilfredsstillende.
    Diplomatiske forbindelse afbrudt.

    Utenriksministeren sender 27. juli beskjed til den norske ambassadr i London Benjamin Vogt, til hans hjem p Lillehammer der han skal vre p sommerferie, om at han snarest m reise tilbake til London, og m oppske utenriksminsteren p gjennomreisen i Kristiania. Det kommer straks telegram tilbake fra Lillehammer om at Vogt er p fottur i Jotunheimen og ikke mulig f tak i, men er ventet tilbake til Lillehammer 3. august. Det var fr mobiltelefonens tid. Ambassadren i Paris, Fritz Wedel Jarlsberg, som tydeligvis ogs er p sommerferie i Norge, blir oppringt fra departementet 27. juli kl. 12.45 med beskjed fra utenriksministeren om at han snarest m vende tilbake til Paris. Wedel Jarlsberg sier at det er umulig for ham reise samme dag, men sier han vet hva han har gjre.

    Link til Krigshistorier.no for dette innlegget
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  9. #8
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Bosted
    Der boblene kommer fra
    Innlegg
    10.931
    Pondusfaktor
    9
    Ultimatumet blir gjort kjent for den britiske regjeringen. Britene vil dog helst ikke blande seg, av flere grunner. De nsker fremst nytrale, og de er redde for at en ubetinget sttte til Russland vil kaste bensin p blet og f Russland til bli for agressive mot Tyskland/sterrike. Britene har ogs i lengre tid forskt normalisere forholdet sitt til Berlin, og er redde for delegge dette arbeidet.

    Det er mulig britene fremsto litt for upartiske i sin kommunikasjon med tyskerene, da de holdt frem faren for en krig mellom fire stormakter i Europa (Tyskland, Russland, Frankrike og sterrike/Ungarn), og med dette lot det fremst som at britene ikke kom til innvolvere seg. Tysklands ambassadr rapporterte tilbake til sine at tallet fire ble fremhevet.

    Ettersom Giesl allerede vet utfallet av ultimatumet begynner de pakke ned kontoret og brenne sensitive dokumenter allerede morgenen etter (24. juli). Planen er ta toget ut av Beograd umiddelbart etter at fristen er gtt ut.
    Pasic ankommer Beograd 05:00 samme morgen, og m n ta stilling til ultimatumet. Han velger offentliggjre det for prve hste sympati i de andre nasjonene. Dette virker til en viss grad, da verden blir forferdet over kravlisten til sterrike. Kronprins Alexander I rdfrer seg med Russland, Russland anbefaler dem opptre med ekstrem forsiktighet. Svaret fra Russland kan leses her.

    Samtidig har offentliggjringen en annen effekt, da ultimatumet blir trykket i en norsk avis, og lest opp for Keiser Wilhelm.

    Russerene begynner etter hvert forberede en mobilisering.

    Link til Krigshistorier.no for dette innlegget
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  10. #9
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59
    Den tyske flten befinner seg for tiden i norsk farvann. I dag kaller Tyskland hjem sine skip i Hochseeflotte fra Norge, for vre forberedt i tilfelle krig. Flten samles utenfor Skudenes, fr den setter kursen srover.

    Den tyske marinen har i lengre tid drevet et intenst vpenkapplp med Royal Navy. Royal Navy har tradisjonelt vrt den desidert mektigste marinen i verden. admiral Alfred von Tirpitz har imidlertid allerede fra slutten av 1800-tallet arbeidet intenst med en opprustning av den tyske flten, med det ml for ye kunne utfordre Royal Navy. For oppn dette trenger Tirpitz ikke ndvendigvis flere skip enn Royal Navy - britenes verdensomspennende imperium medfrer at ogs flten m spres, mens tyskerne kan konsentrere sin i Nordsjen, og dermed oppn tilstrekkelig lokal styrke til true Royal Navy. Mlet er oppn et forhold p 2:3 i forhold til Royal Navy's styrke.

    Den tyske opprustningen frer etterhvert til bekymring i Storbritannia, og britene svarer med sin egen opprustning av Royal Navy for mte den tyske utviklingen. Dette krever imidlertid voldsomme ressurser. Opprinnelig har britenes strategi vrt basert p ha en marine som er minst like sterk som verdens nest strste og tredje strste marine sammenlagt. Britene kommer imidlertid fram til at man ikke har konomi til opprettholde denne strategien, og den erstattes etterhvert av en strategi som gr ut p ha en marine som er minst 60% sterkere enn verdens nest strste marine. Prosessen ledes innledningsvis av Jackie Fisher, men i 1910 gr han av, og Winston Churchill overtar som First Lord of the Admiralty

    Utviklingen er imidlertid ikke bare kvantitativ - i 1906 sjsetter britene HMS Dreadnought. De teknologiske forbedringene dette skipet representerer var s store at dette gjerne omtales som "the dreadnought revolution", og slagskip kategoriseres etter dette gjerne som enten "dreadnought" eller "pre-dreadnought", da slik at sistnevnte type skip gjerne vurderes som foreldet i mte med dreadnought-skip.
    Blant de store fordelene med skipet er srlig nye dampturbiner som gir kt hastighet, og ny bevpning som i langt strre grad fokuserer p f montert strst mulig skyts. Mens eldre skip gjerne hadde kanoner av flere ulike (og mindre) kalibre, bestr HMS Dreadnoughts hovedbevpning av 10 stk 305mm kanoner, montert i dreibare trn med to kanoner hver. Dette gir en dramatisk mye bedre ildkraft p langt hold. Det har ogs andre fordeler: Et strre antall kanoner av samme kaliber innebrer mindre arbeid p ballistiske beregninger, ettersom man n ikke trenger separate beregninger for flere ulike kalibre.

    Sjsettingen frer som nevnt til en teknologisk revolusjon, og andre lands mariner (Tysklands inkludert) begynner etter 1906 konstruere sine egne dreadnoughter.

    HMS Dreadnought

    I juli 1914 har Royal Navy 49 slagskip, mens Tyskland har 29. Dette inkluderer - for begge fltene - flere dreadnoughts. Tyskerne har imidlertid i den siste perioden begynt fokusere p andre typer farty: U-bter.


    http://en.wikipedia.org/wiki/Anglo%E...aval_arms_race
    http://en.wikipedia.org/wiki/Naval_w...of_World_War_I
    http://en.wikipedia.org/wiki/High_Seas_Fleet

    Link til Krigshistorier.no for dette innlegget
    Beidh a l leo

  11. #10
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Bosted
    Der boblene kommer fra
    Innlegg
    10.931
    Pondusfaktor
    9
    27 Juli

    Keiser Wilhelm returnerer til Potsdam for styre Tyskland.

    Den britiske flten avslutter en storvelse, men istedenfor g tilbake til rutineoperasjoner blir de satt p krigsfot i tilfelle krisen i sentral-Europa utvikler seg i feil retning.





    Joseph Jacques Csaire Joffre

    Tyskland gr ut offentlig og frarder sterrike mot akseptere britiske meklingsfremstt
    Frankrikes stabsjef Joseph Jacques Csaire Joffre og krigsminister Adolphe Marie Messimy uttrykker et hp, via deres militrattache til den franske ambassaden i St. Petersburg, om at Russland vil ta opp stfronten dersom krig bryter ut.



    Adolphe Marie Messimy


    Frankrike sender samtidig ut en varslingsordre for mobilisering.

    Link til Krigshistorier.no for dette innlegget
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  12. #11
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Bosted
    Der boblene kommer fra
    Innlegg
    10.931
    Pondusfaktor
    9

    Krigserklring!

    Den serbiske stabsjefen blir tatt til fange i Budapest p vei hjem fra ferie. Overraskende nok blir han sluppet fri p ordre fra hyeste hold, og deretter eskortert til grensen til Serbia.

    Klokken 11:00 p morgenen 28. Juli blir flgende telegram sendt fra sterrike til Serbia. P tross av Serbias ydmykende knefall for sterrikes ultimatum viser sterrike ingen nde. Det er n erklrt krig!

    [Telegraphic]Vienna, July 28, 1914

    The Royal Serbian Government not having answered in a satisfactory manner the note of July 23, 1914, presented by the Austro-Hungarian Minister at Belgrade, the Imperial and Royal Government are themselves compelled to see to the safeguarding of their rights and interests, and, with this object, to have recourse to force of arms. Austria-Hungary consequently considers herself henceforward in state of war with Serbia.


    COUNT BERCHTOLD
    Den britiske utenriksministeren Edward Grey prver kalle inn franske, tyske og italienske diplomater for kjle ned krisen, men fr lite gehr, ingen av dem er interessert.

    Den tyske kansleren Theobald von Bethmann-Hollweg hevder seg lurt av sterrikerne, og tilbyr sin fratredelse til Keiseren. Keiseren avslr tilbudet med utsagnet "du har laget denne suppen, n fr du spise den ogs".
    Kansleren lufter sin frustrasjon over sterrikerne i et telegram til Tysklands ambassadr i sterrike.

    sterrike flger opp krigserklringen med pne ild med artilleri mot Beograd fra andre siden av Donau.

    Etterhvert nr ogs informasjonen om krigserklringen frem til St. Petersburg, hvor Frankrikes ambassadr er rask til garantere Russland Frankrikes fulle sttte.

    Snballen har begynt rulle, det skal g flere r og mangfoldige millioner menneskeliv fr den stopper.

    Link til Krigshistorier.no for dette innlegget
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  13. #12
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.311
    Pondusfaktor
    74
    Alle landene som n truer eller trues av krig har en kombinasjon av stende hr og mobiliseringshr (reserver). Noen har verneplikt, andre ikke. Det er svrt forskjellig fra land til land hvor lang trening de stende styrkene har, og hvor godt trenet reservene er. Det er ogs variabelt hvor godt de er utrustet, og hvor hurtig en mobilisering og sammendraging av reservene kan gjres. F.eks. hadde Tyskland verneplikt med 2 eller 3 rs frstegangstjeneste og deretter plikkttjeneste som reservist, mens Storbritannia hadde en ren vervet hr og innfrte frst verneplikt i 1916.

    Den russiske hr var den tallmessig strste. Den hadde en fredsstyrke p 1.445.000 mann og var i 1914 ved full mobilisering p 5 millioner mann. Den tyske hr (som egentlig besto av fire hrer, den pryssiske, den bayerske, den wrttembergske og den saksiske, disse var delvis, men ikke fullstendig, integrerte) hadde en fredsstyrke p 865.000 mann og en mobiliseringsstyrke p ca. 3.820.000. Frankrike hadde en stende hr p 827.000 mann og en total mobiliseringsstyrke p 3.750.000 mann. sterrike-Ungarn hadde en stende hr p 478.000 mann og en total mobiliseringsstyrke p 2.300.000 mann. Belgia hadde en stende hr p 48.000 mann som ved mobilisering ble til en hr p 117.000 mann.

    Storbritannia hadde som sagt ikke verneplikt, men en vervet hr p 400.000 mann. Av disse var 100.000 stasjonert i koloniene og kun ca. 150.000 var i Storbritannia klare til bruk i en krig p kontinentet. Ellers rdde britene over bl.a. den indiske hr p 150.000 mann.

    Alle landene ville i lpet av krigen verve eller utskrive mange ganger s mange soldater som mobiliseringshrene utgjorde i 1914. I Storbritannia vervet man straks mange frivillige, og i tillegg kom frivillige kanadiske, australske, new-zealandske og syd-afrikanske.

    Totalt vil det i lpet av krigen 1914-1918 delta i den russiske hr 19 millioner mann, i den tyske hr 13,25 millioner mann, i den franske hr 8,2 millioner mann, i den sterriksk-ungarske hr 9 millioner mann, i den belgiske hr 380.000 mann og i den britiske hr 9,5 millioner mann (inklusive kanadiere, australiere, indere etc.). Av disse vil minst 10 millioner bli drept og minst 22 millioner bli sret, av disse minst 7 millioner arbeidsufre for resten av livet.


    Link til Krigshistorier.no for dette innlegget
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  14. #13
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.876
    Pondusfaktor
    88

    Frste fly over Nordsjen

    I skyggen av krigen flyr i dag den norske marineoffiseren, polfareren og flyveren Tryggve Gran som frstemann over Nordsjen. Han tar av med sin Bleriot fra Cruden Bay i Skottland, og lander p Jren dryt fire timer senere.



    En Bleriot av samme type som nordmannen brukte. Ingenting si p tilgangen til frisk luft eller utsikt.

    Han ble premierlytnant i Hrens Flyvevpen i 1914. Tryggve Gran melder seg i 1916 som frivillig til Royal Flying Corps, med kanadisk identitet av hensyn til den norske nytraliteten, stiger i gradene til major og blir dekorert med DFC og MC. Etter krigen mtte han den tyske flyveren Hermann Gring, senere kjent for andre ting, og de to fant ut at Gran sannsynligvis skjt ned Gring i 1917, selv om det ikke er formelt bekreftet. Under andre verdenskrig blir Gran med i NS, noe han blir dmt for i 1948.



    http://en.wikipedia.org/wiki/Tryggve_Gran

    Link til Krigshistorier.no for dette innlegget
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  15. #14
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59
    TYSKLAND OG RUSSLAND I KRIG

    I Tyskland er Serbias delvise aksept av ultimatumet fra sterrike-Ungarn (8 av 10 punkter ble godatt) blitt godt mottatt. Den 28. juli (fr krigserklringen) beskriver Kaiser Wilhelm den skalte "Halt in Belgrade"-planen for von Jagow, sin utenriksminister:

    I propose that we say to Austria: Serbia has been forced to retreat in a very humiliating manner and we offer our congratulations. Naturally, as a result, no more cause for war exists, but a guarantee that the promises will be carried out is probably necessary. That could be secured by a temporary military occupation of a portion of Serbia, similar to the way we left troops in France in 1871 until the billions were paid. On this basis I am ready to mediate for peace with Austria. Submit a proposal to me along the lines I have sketched out, to be communicated to Vienna
    Etter at tyskerne blir kjent med krigserklringen, sender tyskerne flere telegrammer til sterrike-Ungarn for fremheve behovet for en fredelig lsning, uten f svar. Tonen i telegrammene blir mer og mer irritabel. Nr tyskerne i tillegg via Italia fr kjennskap til at Serbia muligens er villige til ogs goda de siste punktene i ultimatumet, sender Bethmann [den tyske kansleren] flgende telegramm til sterrike-Ungarn:

    Please show this to Berchtold [sterrisk utenriksminister] immediately and add that we regard such a yielding on Serbia’s part as a suitable basis for negotiations along with an occupation of a part of Serbian territory as a pledge

    Theobald von Bethmann-Hollweg, den tyske kansleren

    Disse telegrammene mter imidlertid liten forstelse hos Bercthold, som insisterer p at selv om Serbias etterkommelse ville vrt akseptabelt fr krigserklringen, innebrer krigstilstanden en endring i tilstanden som ogs endrer sterrike-Ungarns holdning til Serbia og betingelser for fred.

    Dette mtes med bekymring hos Bethmann, som svarer med flgende telegrammer:

    The refusal of every exchange of views with St. Petersburg would be a serious mistake, for it provokes Russia precisely to armed interference, which Austria is primarily concerned in avoiding. We are ready, to be sure, to fulfill our obligations as an ally, but we must refuse to allow ourselves to be drawn by Vienna into a world conflagration frivolously and in disregard of our advice. Please say this to Count Berchtold at once with all emphasis and with great seriousness.


    If Austria refuses all negotiations, we are face to face with a conflagration in which England will be against us . . . under these circumstances we must urgently and emphatically urge upon the consideration of the Vienna Cabinet the adoption of mediation in accordance with the above honourable conditions. The responsibility for the consequences which would otherwise follow would be, for Austria and us, an uncommonly heavy one


    Disse telegrammene blir ikke imtekommet.
    Samtidig frer imidlertid andre hendelser til at snballen fortsetter rulle.

    Russland, hvis interesser i Balkan-omrdet hovedsakelig er knyttet til Serbia, iverksetter den 29. juli delvis mobilisering som flge av sterrike-Ungarns krigserklring mot Serbia. Den 30. juli informerer tsar Nicolai kaiser Wilhelm om dette. I Tyskland oppfattes dette som en trussel - samtidig som en russisk mobilisering ogs etter tyskernes oppfatning gir Tyskland "casus belli", alts slik at de kan erklre krig mot Russland og samtidig f Russland til fremst som aggressoren. I Tyskland sees dette p som nskelig, ettersom man er overbevist om at en krig mellom Tyskland og Russland p ett eller annet tidspunkt uansett vil komme, og russisk opprustning gjr at Tyskland frykter at Russland vil bli for sterke om krigen ikke kommer snart. Man nsker imidlertid ikke fremst som aggressoren. Den russiske mobiliseringen endrer derfor Bethmanns innstilling betraktelig.


    Vladimir Suhkomlinov, russisk krigsminister, som insisterte p full mobilisering i disputter med tsaren

    Tsar Nicholas II

    Tyskland, som har gitt sterrike-Ungarn garanti om sttte nettopp med sikte p en eventuell russisk innblanding, sender som flge av dette et ultimatum til Russland - dersom russerne ikke innstiller mobiliseringen innen 12 timer, vil Tyskland erklre krig mot Russland.

    Russerne svarer med tilby forhandlinger om vilkr for demobilisering. Dette nekter tyskerne godta, og de erklrer dermed krig mot Russland den 1. august. Samtidig beordres full mobilisering i Tyskland. Mobilisering i Tyskland har mer dramatiske konsekvenser enn for andre land - etter de planer som er lagt, innebrer mobilisering i Tyskland ikke bare at tropper skal stilles klare for krig, men ogs at de forhndslagte planene for krig skal iverksettes. Dette innebrer at en tysk mobilisering setter Tyskland nrmest p autopilot mot en europeisk storkrig.



    Den 1. august er alts Serbia i krig med sterrike-Ungarn, hvis allierte Tyskland er i krig med Russland. Russland er imidlertid alliert med Frankrike, noe som innebrer at tyskerne n har potensielle motstandere p to fronter. De sender derfor meldinger til Frankrike, hvor de krever at franskmennene holder seg nytrale i konflikten. Disse meldingene blir ikke besvart.

    Tyskland og Russland er forvrig ikke de eneste landene som mobiliserer i disse dager - sterrike-Ungarn, Belgia, og Tyrkia beordrer mobilisering den 31. juli. Britene mobiliserer marinen den 1. august, mens Frankrike beordrer full mobilisering samme dag.


    http://en.wikipedia.org/wiki/July_Crisis#Russian_mobilization

    Link til Krigshistorier.no for dette innlegget
    Sist endret av Bestefar; 01-08-14 kl 12:46
    Beidh a l leo

  16. #15
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Vestfronten - Tysklands planer for krig

    Tysklands krigserklring mot Russland og Russlands allianse med Frankrike innebrer at Tyskland n etter all sannsynlighet str overfor en tofrontskrig mot tallmessig overlegne styrker. Dette er imidlertid - gitt alliansen mellom Russland og Frankrike - slett ikke uventet, og Tyskland har basert sine planer p at en krig med ett av landene Russland/Frankrike ogs vil innebre krig med det andre.

    Tysklands planlegging er videre basert p at Russlands mobilisering av de vpnede styrkene vil vre meget tidkrevende – slik at Russland i de innledende fasene ikke anses ville utgjre en nevneverdig trussel. Planen er derfor angripe Frankrike frst, ta Paris hurtig i en rask seier, og dermed sl Frankrike ut av krigen – og samtidig forhindre britisk involvering p landjorden. Deretter kan hele den tyske hren konsentrere seg om mte russerne p stfronten. Den forrige krigen mellom Tyskland og Frankrike (den franko-pryssiske krigen 1870-1) endte nettopp med en rask, tysk seier, noe som gir hp om at en ny rask seier er mulig.

    For oppn en rask seier i vest, har imidlertid tyskerne kommet frem til at grensen mellom Tyskland og Frankrike m unngs. Terrenget er vanskelig, og den franske hren er ogs konsentrert i det omrdet. For overrumple franskmennene, baserer den tyske planen seg p g via Belgia, for s dreie srover og angripe Frankrike over den tynnere forsvarte grensa mellom Frankrike og Belgia. Den vestre/hyre flanken av de tyske styrkene skal da kunne omg de franske styrkene og avskjre Paris, som da br falle relativt raskt. Denne planen er kjent som Schlieffen-planen, etter grev von Schlieffen




    http://en.wikipedia.org/wiki/Schlieffen_Plan


    For oppn denne planen har tyskerne 7 armeer som skal settes inn p vestfronten, mens den siste (8. arme) holdes igjen som reserve.
    http://en.wikipedia.org/wiki/German_Army_order_of_battle_(1914)


    Planen om omg den fransk-tyske grensa innebrer at tyske styrker m g gjennom Belgia. Den 2. august sender Tyskland et ultimatum til Belgia, hvor de krever fri passasje for sine styrker p vei til Frankrike. Samme dag krysser tyske styrker grensa til Luxemburg, som forberedelse til angrepet mot Frankrike. Belgierne avslr ultimatumet den 3. august - samme dag garanterer Storbritannia Belgias nytralitet, noe som for Tyskland innebrer at krig mot Belgia ogs vil innebre krig mot England.

    Link til Krigshistorier.no for dette innlegget
    Beidh a l leo

  17. #16
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Tyskland i krig med Frankrike, Storbritannia og Belgia

    Tyskland har som nevnt startet sine forberedelser for iverksette Schlieffen-planen, etter at tyske krav om at Frankrike skulle holde seg nytralt i forhold til konflikten med Serbia og Russland ikke ble etterkommet. Den 3. august erklrer Tyskland krig mot Frankrike.
    Storbritannia har som nevnt garantert for Belgias nytralitet, og Belgia nekter Tyskland fri passasje p vei mot Frankrike. For Tyskland finnes det imidlertid ingen mte oppn en rask seier over Frankrike p uten g gjennom Belgia. Den 4. august erklrer dermed Tyskland krig mot Belgia. Storbritannia fremsetter s et ultimatum overfor Tyskland, og krever at Belgias nytralitet respekteres. Dette ultimatumet har en frist til midnatt 4. august. Nr dette ikke blir besvart tilfredsstillende, erklrer Storbritannia krig mot Tyskland.
    Samtidig erklrer Italia - til tross for alliansen med Tyskland og sterrike-Ungarn - at landet anser seg som nytralt i den pgende konflikten.

    Alle fire stormakter i Europa er dermed i krig. For statsoverhodene i tre av dem er det ogs snakk om krig p tvers av familiebnd; Kaiser Wilhelm II, Kong George V og Tsar Nicolas II er sskenbarn. Etter de siste krigserklringene skal Kaiser Wilhelm ha uttalt:

    To think that George and Nicky should have played me false! If my grandmother had been alive, she would never have allowed it
    I London sitter Storbritannias utenriksminister Sir Edward Grey og flger hendelsene i Europa. Nr kvelden nrmer seg, og gatelampene tennes, kommenterer han situasjonen slik:

    The lamps are going out all over Europe, we shall not see them lit again in our life-time

    Sir Edward Grey

    Et animert kart som oppsummerer julikrisen og krigsutbruddet kan sees her: http://www.the-map-as-history.com/demos/tome06/

    Link til Krigshistorier.no for dette innlegget
    Sist endret av hvlt; 04-08-14 kl 21:51
    Beidh a l leo

  18. #17
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Vestfronten - Invasjon!

    Krigen p vestfronten er n et faktum, og etter ha okkupert Luxembourg den 2. august, invaderer Tyskland Belgia den 4. august. Tyskland har drlig tid - Frankrike m overrumples og beseires raskt, dersom Tyskland skal realisere planen om fristille hren til mte den russiske hren p stfronten nr den blir klar.
    Dette innebrer at marsjen gjennom Belgia m gjennomfres s raskt som overhodet mulig. Stemningen i Tyskland er imidlertid god - man har god tro p at denne krigen kommer til bli kortvarig og suksessrik.


    Tyske soldater p vei mot vestfronten - skriften p toget betyr "Utflukt til Paris" og "p gjensyn p Boulevarden", og gjenspeiler holdningene til krigen p dette tidspkt

    Belgierne har imidlertid konstruert flere festninger som tyskerne m overvinne hurtig om planen skal holde. Den 5. august nr tyskerne Liege ved elven Meuse, hvor belgierne har konstruert flere festningsverk. De sentrale forsvarsverkene er 12 fort konstruert rundt byen (se kart under)


    Festningsverk rundt Liege(=Lttich). Kun de bl eksisterte i 1914.

    Eksempel p fort

    I nord angriper tyskernes 34. brigade mot Pontisse og Herstal, og slr seg inn i bebygde omrder. Her kjempes det fra hus til hus, mens angriperne beskytes av festningsverk. Tyskerne presser seg frst gjennom med betydelige tap, men et belgisk motangrep tvinger dem til trekke seg tilbake til Meuse.
    Ogs lenger sr mter tyskerne vanskeligheter - terrenget er vanskelig manvrere i, og angriperne mter kraftig beskytning fra belgiske festningsverk. Tyskerne klarer presse seg frem til Boncelles, men m ogs her trekke seg tilbake.
    Tyskerne lykkes imidlertid i krysse elva og kjempe seg inn i Liege. Angrepene fortsetter ogs gjennom 6. og 7. august, og tyskerne lykkes med ta citadellen


    Tysk infanteri under fremrykning

    Belgiske soldater utenfor Liege


    Belgierne har dermed bitt godt fra seg i pningsfasen, og har gitt tyskerne strre problemer enn ventet. Den 7. august besitter belgierne fortsatt festningsverk som hindrer tysk fremrykning. Tyskerne beordrer n fram tyngre skyts for hndtere de belgiske fortene - bombekastere p opp til 420mm.


    Operasjonen mot de gjenvrende fortene starter den 8. august, og er n - den 10. august - fortsatt pgende.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Li%C3%A8ge

    Samtidig har stridigheter mellom Frankrike og Tyskland ogs begynt. Krig med Tyskland var ikke uventet for franskmennene, og franskmennene er ivrige etter gjenerobre omrdene Alsace-Lorraine, som de mtte avst til tyskerne etter ha tapt den franko-pryssiske krigen i 1870-1.
    Den 7. august begynner franske styrker offensive operasjoner mot den tyske grensa, og den 8. august okkuperer de Mulhouse (nederst p kartet under).

    Franske ambisjoner om gjenvinne disse omrdene er imidlertid ikke uventet for tyskerne heller, og en fransk offensiv mot den tyske grensa passer meget godt inn i Schlieffen-planen, som har som forml komme rundt de franske styrkene - en fransk offensiv mot st vil bare forsterke effekten av tyskernes plan. Tyskerne trekker seg derfor kontrollert tilbake i mte med den franske offensiven, og pfrer de franske styrkene betydelige tap under disse operasjonene.


    Fransk infanteri under fremrykning


    Schlieffenplanen i rdt, og fransk fremrykning i bltt. Liege kan sees nesten helt verst i kartet, ved begynnelsen av den andre rde pilen fra toppen

    Link til Krigshistorier.no for dette innlegget
    Sist endret av Bestefar; 10-08-14 kl 14:31
    Beidh a l leo

  19. #18
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Vestfronten

    I Belgia har slaget om Liege fortsatt siden forrige uke. De belgiske befestningene har gitt tyskerne strre problemer enn de hadde hpet p, men etter at tyskerne fr satt inn tyngre krumbanevpen blir de resterende belgiske forsvarsverkene skutt i filler ett etter ett. Den 16. august er de siste fortene nedkjempet.


    Rester av et belgisk fort etter kampene rundt Liege

    Tyske soldater i Liege

    Med fortene rundt Liege ute av spill, er de tyske styrkene n i stand til fortsette fremrykningen vestover, mens den belgiske hren trekker seg tilbake i retning Antwerpen.
    Festningsverkene rundt Liege er imidlertid ikke de eneste festningsverkene belgierne besitter - p veien vestover str ytterligere en befestet belgisk by i veien for tyskerne: Namur


    Tysk fremrykning etter at Liege har falt

    Tyskerne har ilpet av slaget om Liege ogs merket seg at de har vrt i kamp med belgiske styrker som ser ut til best av belgiske sivile. Tyskerne har hatt bitre erfaringer med skalte franktirrer fra den Franko-Pryssiske krigen, og er innstilt p hardhendt behandling av det de mener er belgiske sivile som opptrer som ulovlig stridende.

    Lenger sr begynner den franske offensiven mte strre motstand. Som nevnt i forrige uke okkuperte franskmennene Mulhouse/Mllhausen den 8. august, etter at tyskerne hadde trukket seg tilbake. Et tysk motangrep flger imidlertid nesten umiddelbart, og den 10. august tar tyskerne byen tilbake. Ogs lenger nord langs den tysk-franske grensa mter franskmennene hard tysk motstand, og presses tilbake.


    Opprinnelig fransk angrep p Mulhouse, 8. august

    Mulhouse - pil viser tysk motangrep


    Franskmennene har imidlertid ikke tenkt oppgi planene om gjenerobre Alsace-Lorraine. De franske styrkene i omrdet omorganiseres og forsterkes, og en ny offensiv starter den 14. august.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Mulhouse

    Lenger nordvest i Frankrike har britene satt i land sin ekspedisjonsstyrke i Frankrike - BEF. Dermed har britene n soldater p bakken i Frankrike. Denne styrken er riktignok svrt liten sammenlignet med de tyske og franske styrkene - men i motsetning til disse, bestr BEF pr n utelukkende av frivillige.

    Link til Krigshistorier.no for dette innlegget
    Sist endret av Bestefar; 15-08-14 kl 18:00
    Beidh a l leo

  20. #19
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Balkan: sterrisk invasjon av Serbia

    Som nevnt i tidligere innlegg startet kamphandlinger ved grensa mellom Serbia og sterrike-Ungarn ganske umiddelbart etter krigserklringen den 28. juli, ved at sterrisk artilleri beskjt Beograd.

    Den 12. august krysser sterriske styrker elva Drina (som utgjr grensen mellom Serbia og sterrike-Ungarn), og invaderer Serbia. sterrikerne har satt av tre armeer (2., 5., 6.) til disse operasjonene, som p dette tidspkt utgjr over 300.000 mann. Mot dem str 4 serbiske armeer: 1., 2., 3., og Užice. Disse har imidlertid pr n bare en samlet styrke p ca 180.000 mann. Videre har den serbiske hren alvorlige forsyningsproblemer. Det er mangel p alt fra uniformer og rifler til artilleriskyts og ammunisjon. Disse problemene skyldes Balkan-krigene i 1912 og 1913 som nylig er avsluttet - Serbia har alts akkurat begynt gjenoppbyggingen av sine styrker etter disse.
    Den sterriske hren er p sin side godt utrustet, og kan stille dobbelt s mange maskingevr og artilleriskyts som serberne.

    De sterriske styrkene ledes av General Oskar Potierek. Han ser for seg en rask seier over de underlegne serbiske styrkene, og hper p oppn en endelig seier fr Keiser Franz Josefs fdselsdag den 18. august


    Oskar Potiorek, verstkommanderende for de sterriske styrkene som deltar i invasjonen av Serbia

    Den serbiske hren ledes formelt av kronprins Alexander, men styrkene ledes i praksis av Feltmarskalk Radomir Putnik, som ogs ledet de serbiske styrkene under Balkan-krigene.


    Feltmarskalk Radomir Putnik, sjef for den serbiske generalstaben


    Serberne er klar over at de ikke har mulighet til forsvare seg langs hele grensa, og har derfor holdt sine styrker tilbake nr sterrikerne krysser grensa. Sent den 15. august stter imidlertid serbiske styrker p sterriske styrker som har etablert seg ved fjellet Cer. De sterriske stillingene i dette omrdet er tynt besatt, og serberne lykkes ila den 15.-16. august med presse sterrikerne ut av omrdet. sterrikerne trekker seg tilbake, med betydelige tap. Serberne fortsetter sine angrep den 17. august med det ml ta tilbake Šabac, men dette angrepet lykkes sterrikerne i stanse.






    Cer

    Tidlig om morgenen den 18. august iverksetter sterrikerne sitt eget angrep. Serbiske styrker skal n ryddes av veien, slik at den sterriske fremrykningen inn i Serbia kan fortsette.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Serbian...of_World_War_I

    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Cer

    Link til Krigshistorier.no for dette innlegget
    Sist endret av Bestefar; 16-08-14 kl 17:37
    Beidh a l leo

  21. #20
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.311
    Pondusfaktor
    74

    British Expeditionary Force til Frankrike

    Den britiske hr var ganske forskjellig fra andre hrer i Europa, frst og fremst var den rettet mot koloniene. Den var liten og helt basert p frivillighet. Totalt rdet Storbritannia over hrstyrker p 440.000 mann, av disse var ca. 290.000 i koloniene, ca. 190.000 "innfdte" og ca. 100.000 "hvite". I Storbritannia var bare en liten "hjemmehr" p 150.000 mann, men dette var en profesjonell hrstyrke med et meget hyt treningsniv sammenlignet med f.eks. den mobiliserte franske hr p 3,75 millioner mann.

    I lpet av meget f dager ble nesten hele hjemmehren, British Expeditionary Force (BEF), som var satt opp med 6 infanteridivisjoner og en kavaleridivisjon, fraktet over til Frankrike. De frste tropper krysset Kanalen 9. august, og hovedstyrken krysset Kanalen i dagene 15. til 17. august. Man klarte i meget stor grad hemmeligholde denne enorme transporten, en hemmelig tysk melding fra overkommandoen meldte 21. august at det antagelig ikke hadde funnet sted noen landsetting av strre dimensjoner. Dagen etter gikk den aller siste transporten, og 23. august var de frste britiske styrker i kamp mot tyske ved Mons.

    De britiske tropper var overfrt med skip til Le Havre og derfra med tog til en teig til venstre for den franske 5. arm, omkring Maubeuge. Dette satte dem midt i fremrykningsaksen til den tyske 1. arm.

    Fotografi av britiske tropper som gr ombord i et skip i Southampton:



    Kunstnerisk fremstilling av at troppene kommer i land i Le Havre:



    Innen rets slutt ville det opprinnelige BEF med hele den profesjonelle britiske hjemmehr vre fullstendig tilintetgjort, men ville innen den tid ha hatt mye strre betydning for krigens utfall enn antallet tilsa.

    Link til innlegget p Krigshistorier.no.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  22. #21
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.311
    Pondusfaktor
    74

    Sjefen for BEF mter sjefen for den franske 5. arm

    Sjefen for BEF var feltmarskalk sir John French.

    Sir John French:


    French krysset kanalen 14. august og hadde straks mter med den franske president og krigsminister og den 16. august med den franske verstkommanderende marskalk Joseph Joffre. French hadde ordrer om samarbeide med franskmennene, men ikke ta ordrer fra dem. Den franske 5. arm hadde dagen fr ftt ordre om rykke fram til omrdet mellom elvene Meuse og Sambre, sydvest for Namur. Joffre ba French forte seg det han kunne, for samarbeide med 5. arm og flge dem p venstre flanke mens de rykket inn i Belgia. French hadde ftt det meste av BEF over Kanalen, men manglet de to siste infanteridivisjonene slik at BEFs styrke besto av en kavaleridivisjon og 4 infanteridivisjoner.

    Sjefen for den franske 5. arm var general Charles Lanrezac.

    Charles Lanrezac:


    Den 17. august kommer French til Lanrezacs hovedkvarter i Rethel, 30 km N for Reims. Han blir mtt av Lanrezacs stabssjef brigadegeneral Alexis Hely d'Oissel med ordene: "Endelig kom du, det var ikke et yeblikk for tidlig. Hvis vi blir sltt er det din skyld". Av frykt for spioner skal French og Lanrezac holde et mte p tomannshnd. Lanrezac kan ikke et ord engelsk, mens French kan noen helt rudimentrte franske fraser. Resultatet blir en rekke misforstelser som medfrer at begge gr fra mtet i den overbevisning at den annen er fullstendig idiot.

    Link til innlegget p Krigshistorier.no.
    Sist endret av hvlt; 17-08-14 kl 12:32
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  23. #22
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.311
    Pondusfaktor
    74

    Den belgiske konge og regjering flytter til Antwerpen

    Fra krigsutbruddet er kong Albert I den verstkommanderende for den belgiske hr. Det er ikke bare i navnet, han er klart den som frer kommando, og oppholder seg ofte ved fronten.

    Kong Albert I:


    Den belgiske regjering utgikk fra det Katolske parti, som hadde hatt absolutt flertall i nasjonalforsamlingen. Statsminister var Charles de Broqueville.

    Den 17. august flyttet Kongen, kongefamilien, hoffet, regjeringen og en rekke andre statsinstitusjoner fra Brussel til Antwerpen som n ble den belgiske hovedstad. Dette var del av en gammel plan som gikk ut p at hvis Belgia ble angrepet og s ut til bli sltt, skulle hren trekke seg tilbake til "den nasjonale festning" omkring Antwerpen og der holde ut inntil allierte styrker kunne komme til unnsetning.

    Antwerpen var befestet med belter av eldre og nyere forter ut til en avstand p 95 km. Fortene var av betong, men selv de nyeste (med 2,5 meter tykke betongvegger og -tak) var bygget uten armert betong. De var bygget for tle fulltreff fra opp til 22 cm artilleri. Men tyskerne hadde lnt et antall sterrikske 30,5 cm mortere og hadde ogs klare et lite antall nye tyske "Tjukke Bertha" 42 cm haubitser. Fulltreff fra disse var fullstendig deleggende for de belgiske fortene.

    Link til innlegget p Krigshistorier.no.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  24. #23
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    stfronten: Invasjon av Preussen

    De tyske planene for en krig mot Russland og Frankrike var som tidligere nevnt basert p det premisset at Russland ville trenge lengre tid - anslagsvis 6 uker - p en mobilisering, slik at stfronten ikke ville vre truet fr etter at Tyskland etter planen har vunnet en avgjrende seier p vestfronten.

    Dette premisset viser seg n ikke holde stikk. Russisk mobilisering gr raskere enn ventet, og i dag - den 17. august - invaderer russerne Preussen. Ettersom Tyskland har sent mesteparten av sin hr mot vest, har russerne en massiv tallmessig overlegenhet: nr invasjonen starter har russernes to armeer 430.000 mann, mens tyskernes styker i omrde (8. arme) har i underkant av 150.000. Tyskerne har ikke en gang nok styrker til dekke hele fronten, og situasjonen ser hpls ut.


    Russisk invasjon av Preussen

    Det frste slaget utkjempes ved Stallupnen, st for Kningsberg (verst til hyre p kartet). Russernes frste arme, under ledelse av Paul von Rennenkampf er p marsj vestover fra Russland mot Kningsberg, men gjr holdt like fr grensa.


    Paul von Rennenkampf, sjef for russernes frste arme

    verstkommanderende for de tyske styrkene i omrdet er General Maximillian von Prittwitz, som ser med sterk uro p den russiske invasjonen. I omrdet foran russernes frste arme har tyskerne n divisjon, under ledelse av sjefen for I korps, General Hermann von Franois.



    Maximillian von Prittwitz, verstkommanderende for de tyske styrkene p stfronten




    Hermann von Franois, tysk korpssjef

    Nr von Franois oppdager at russerne har gjort holdt, bestemmer han seg for handle. Til tross for at russiske styrker i omrdet har en enorm tallmessig overlegenhet (84.000 russiske soldater var involvert i slaget, mot 16.000 tyske), bestemmer von Franois seg for angripe. Nr hans sjef, General von Prittwitz, fr vite om at von Franois har gtt til angrep p russerne, beordrer han ham umiddelbart til trekke seg tilbake. General von Franois besvarer denne ordren slik:

    General von Franois will withdraw when he has defeated the Russians!
    Tyskernes angrep er overraskende effektivt. Tyskerne slr gjennom de russiske styrkene, og store russiske styrker flykter stover. Tyskerne forflger russerne stover til de mtes av russisk artilleri. Deretter etterkommer von Franois orden han har ftt fra von Prittwitz og trekker seg 2,5 mil vestover.

    Det frste slaget p stfronten er dermed over. Mens tyskerne har hatt ca 1300 drepte og srede, har russerne hatt ca 3000 drepte/srede, i tillegg til at ca 4500 russiske soldater er tatt til fange av tyskerne. Tyskerne har dermed oppndd tidlig suksess mot russerne - men russerne har fortsatt en enorm tallmessig overlegenhet. Og ikke minst: Den russiske invasjonen innebrer n at tyskerne str midt oppe i en tofrontskrig, nyaktig den situasjonen Schlieffen-planen var designet for unng.

    http://en.wikipedia.org/wiki/East_Pr...ign_%281914%29
    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Stallup%C3%B6nen

    Link til dette innlegget p Krigshistorier.no.
    Beidh a l leo

  25. #24
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.311
    Pondusfaktor
    74

    Den belgiske felthren trekker seg tilbake til Antwerpen

    Om morgenen den 16. august falt det siste av de belgiske fortene omkring Lige. Det hadde tatt tyskerne elleve dager nedkjempe det belgiske forsvaret av Lige, mens de hadde planlagt at det skulle ta to dager.

    Belgiske soldater under kampene om Lige:


    Den 17. august har tyske styrker ndd elven Gete som gr nord-syd midtveis mellom Brussel og den tyske grense. Den 18 august angriper tyskerne og tar byene Halen og Tienen og iverksetter et sterkt frontalangrep p den belgiske 1. divisjon. Det er stadig kun belgiske styrker som sloss mot tyskerne p hovedfronten i Belgia, franske og britiske tropper er enn ikke kommet fram.

    Om kvelden den 18. august gir regjeringen ordre om at hele den belgiske felthr skal trekke seg tilbake (nord) til "den nasjonale festning" i Antwerpen. Alle belgiske styrker foretar stridsavbrudd og er p plass i Antwerpen i lpet av den 20. august. Tyske tropper inntar Brussel uten kamp 20. august. Det er n ingen belgiske styrker i veien for den tyske framrykningen mot den franske grensen, bortsett fra fortene omkring Namur.

    Link til innlegget p Krigshistorier.no.
    Sist endret av hvlt; 18-08-14 kl 13:25
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  26. #25
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    May 2011
    Bosted
    I gassbua
    Innlegg
    2.907
    Pondusfaktor
    7

    De frste britiske dde og srede

    The Daily Telegraph kan i dag rapportere om de frste dde og srede britiske soldater og offiserer. Ddsfallene og skadene tilskrives ulykker:

    Dde:
    Major A. Hughes-Onslow - 10th Hussars, Reserve of Officers - Dde 17. August 1914
    Sec.Lieut. E.W.C Perry - Royal Flying Corps Special Reserve
    725 Second Class Air Mechanic H.E. Parfitt - Royal Flying Corps - Dde som flge av en ulykke 16. August 1914

    Skadde
    Colonel M. W. J Edye - "Seriously injured in motor accident on August 16. Doing Well"
    Brigadier-General A. H. Short - R.A - "Injured in motor accident on August 16. Doing Well"

    http://www.telegraph.co.uk/news/ww1-archive/11034630/Daily-Telegraph-August-20-1914.html

    Link til innlegget p
    Krigshistorier.no.
    Jeg er ikke sint eller skuffet... bare veldig, veldig bitter!

  27. #26
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    May 2011
    Bosted
    I gassbua
    Innlegg
    2.907
    Pondusfaktor
    7

    Rommels rekognosering mot vest

    I dag skal vi flge Erwin Rommels frem mot hans frste stridsdeltagelse.

    Det 124. (Wrtembergske) infanteriregiment har siden den 6. August bedrevet feltvelser i tropps- og kompaniforband og andre forberedelser mot den forekommende krigsinnsatsen. Den 18 August krysset regimentet grensen mot Luxenburg og rapporterer om vennlige sivile som gir frukt og drikke til soldatene. 19-20 august marsjerer regimentet via Dahlem og til Meix-la-Tige i Belgia. Dette er utgangspunktet for dagens rekognosering.

    P morgenkvisen den 21 August fr Erwin Rommel (da tilhrende 7. Kompani, 124 Infanteriregiment (7/124)) ordre om utfre en rekognosering mot byen Cosnes som dagen fr hadde blitt holdt av Franske styrker. Rekognoseringspatruljen finner hurtig indikasjoner p at fienden har trukket seg ut av omrdet og i retning av Cosnes i lpet av natten, patruljen forflyttet seg s videre i retning av Cosnes og fr underveis tips fra sivile om at fienden ogs har trukket seg ut av byen.

    Sitat Opprinnelig skrevet av Erwin Rommel
    [we] entered Cosnes with fixed bayonets, fingers on triggers and all eyes studieddoorways and windows for telltale signs of an ambush. However the inhabitants appeard friendly (...) They brought us food and drink, but we were still distrustful and made them samble the food before helping ourselves."
    Patruljen tok seg videre n oppsatt p rekvirerte sykler mot den franske festningen ved Longwy, heller ikke her var det umiddelbare tegn p fiendtlig aktivitet og Rommel anser oppdraget som utfrt. Ved tilbakekomst til Meix-la-Tige fant Rommel regimentet klart til avmarsj, og rekker kun overlevere rapporten fra rekognoseringen fr regimentet setter i marsj. Ved skumring hadde regimentet satt bivuakk noen kilometer sr for Saint Lger i Belgia.


    XIII Korps
    124. Regiment er oppsatt sammen med det 123. Grenaderregiment som del av 53. Brigade, 27. Divisjon, XIII (Konglige Wrtembergske) Korps. XIII Korps er ved krigsutbruddet oppsatt med 24 Infanteribatajoner, 8 Maskingevr kompanier (48 maskingevr), 8 Kavalerieskadroner, 24 Feltartilleribatterier (144 kanoner), 4 tunge artilleri batterier (16 kanoner) og en flyving.


    Erwin Rommel - Infantry Attacks
    http://en.wikipedia.org/wiki/XIII_(Royal_Wrttemberg)_Corps


    Link til innlegget p
    Krigshistorier.no.
    Jeg er ikke sint eller skuffet... bare veldig, veldig bitter!

  28. #27
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Vestfronten - Belgia



    Tyske styrkers fremmarsj gjennom Belgia etter at Liege har falt

    Etter at festningene rundt Liege har falt og den belgiske hren har trukket seg tilbake mot Antwerpen, gjenstr n n sentral befestet belgisk by - Namur. Ansvaret for ta denne byen faller p styrkene til von Blow.



    Namur og befestninger rundt byen

    Tyskerne har n fersk erfaring fra beleiringen av Liege, og istedet for sende inn infanteriet frst, venter man n p artilleriet. De belgiske festningene skal bekjempes grundig med artilleri fr infanteriet sendes inn. Beleiringen begynner den 20. august, og tysk artilleri begynner raskt beskytningen av belgiske befestninger.


    sterrisk 305mm-skyts i i tysk tjeneste

    Artilleribeskytningen er langt tyngre enn det de belgiske forsvarerne er i stand til motst. Fem dager etter at beleiringen starter - den 25. august - overgir den siste belgiske festningen seg.

    Samtidig har tyske styrker - den 20. august - okkupert Brssel.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Siege_of_Namur_%281914%29


    Link til innlegget p Krigshistorier.no.
    Beidh a l leo

  29. #28
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Vestfronten - Frankrike



    Langs vestfronten utspiller n det som blir kjent som "battle of the Frontiers" seg. Langs hele grensa mellom Tyskland og Frankrike, og opp gjennom belgia, foregr det stridshandlinger mellom tyske styrker og entente-styrker. Situasjonen preges av den franske planen om en offensiv for ta tilbake Alsace/Lorraine (med sttteangrep mot Ardennene), samt den tyske fremrykningen gjennom Belgia mot den tynnere forsvarte fransk-belgiske grensa.

    SR:
    Langs grensa mellom Tyskland og Frankrike fortsetter den franske offensiven, men resultatene lar vente p seg. Det de franske styrkene klarer vinne av terreng, gr raskt tapt til tyske motangrep.


    Lorraine - langs den tysk-franske grensa

    NORD:
    Lenger nord - langs grensa mellom Frankrike og Belgia (se kart i forrige innlegg) mtes tyske og franske styrker den 21. august i slaget om Charleroi (se verste kart i forrige innlegg). Den franske generalen Lanrezac ser med bekymring p den tyske fremrykningen gjennom Belgia, og nsker i utgpkt trekke sine styrker tilbake. Hans overordnede - general Joffre er imidlertid offensivt innstilt, og beordrer Lanrezac til angripe de tyske styrkene p den andre siden av elven Sambre.

    Tyskerne kommer imidlertid franskmennene i forkjpet, og gjennomfrer sitt eget angrep over Sambre den 21. august. Kampene fortsetter gjennom den 22. august og inn i den 23. august. Samtidig frer tysk fremrykning andre steder til bekymringer for bli avskret hos Lanrezac - og de franske styrkene trekker seg derfor tilbake.





    Slaget om Charleroi

    Som et ledd i den offensive franske krigsplanen beordrer Joffre ogs et angrep inn i Ardennene, for sttte invasjonen av Lorraine (se over). Det blir etterhvert klart for franskmennene at tyskerne har flere styrker i omrdet enn franskmennene opprinnelig hadde sett for seg, men Joffre opprettholder planen om angrepet, som iverksettes den 21. august. Angrepet rettes mot sterke tyske styrker, og tysk forsvar frer til at det franske angrepet mislykkes, med betydelige tap.



    Slaget om Ardennene

    Oppsummert ser den franske offensiven inn i Alsace/Lorraine ut til sl feil - de franske angrepene mot tyske styrker har stort sett mislyktes, med betydelige tap.
    Samtidig har de tyske styrkene nedkjempet de belgiske festningene rundt Liege og Namur, og rykker n med hy hastighet (datidens transportmuligheter tatt i betraktning) inn mot Frankrike.




    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_the_Frontiers


    Link til innlegget p Krigshistorier.no.
    Sist endret av Bestefar; 23-08-14 kl 11:14
    Beidh a l leo

  30. #29
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Vestfronten - Slaget om Mons

    Grenseslagene medfrer ogs at tyskerne mter de britiske styrkene p kontinentet. Den 23. august utkjempes slaget ved Mons.

    Tyske styrker er - i trd med Schlieffen-planen - p marsj gjennom Belgia og mot nord-Frankrike i et s hyt tempo forholdene tillater, for avskjre Paris og dermed sl Frankrike ut av krigen. Britiske styrker har rykket nordover for mte den tyske fremrykningen. Oppdraget er sikre franskmennenes vestre flanke. Dette skal de gjre ved holde kanalen ved Mons, og dermed forhindre tyskerne fra krysse denne, og dermed omg franskmennene som slss ved Charleroi. Den 22. august nr britene Mons, og begynner grave seg ned for mte det tyske angrepet.


    Slagene om Mons og Charleroi - Mons til venste i kartet, Charleroi til hyre

    Slaget ved Mons

    Den 23. august nr tyskerne den britiske linjen ved Mons, og angriper. Angrepet innledes med en kort artilleribeskytning, fr infanteriet angriper og forsker ta seg over broene. Under det frste angrepet angriper tyskerne i tett formasjon, og utgjr dermed lette ml for de britiske forsvarene. De profesjonelle britiske soldatene i BEF er kjent for vre srskilt dyktige skyttere, og den britiske rifleilden er s intens at tyskerne etter sigende tror britene har utplassert et stort antall maskingevr. Det frste tyske angrepet mislykkes, og de tyske styrkene trekker seg tilbake.


    Tysk infanteri ved Mons

    Tyskerne har imidlertid ikke planer om gi opp enda, og gr n over til angripe i mer spredt formasjon. Dette skaper strre utfordringer for de britiske forsvarerne. Dette gjelder srlig ved broene ved Nimy og Ghlin - her er det bare ekstraordinr innsats fra to britiske soldater som forhindrer tidlige tyske krysninger av kanalen. Etter at alle andre i hans gruppering enten er drept eller sret, tar lytnant Maurice Dease kontrollen over enhetens maskingevr, og holder tyskerne p avstand selv etter ha blitt skutt flere ganger. Etter ha blitt pfrt sitt femte skuddsr, og ute av stand til betjene maskingevret lenger, evakueres han til hjelpeplass, hvor han dr av skadene.
    Maskingevret overtas av menig Sidney Godley, som fortsetter betjene maskingevret til tysk fremrykning tvinger ham til overgi seg. Fr han gjr dette, demonterer han maskingevret og kaster delene i kanalen, for unng at tyskerne fr nytte av det. Begge soldatene blir i etterkant tildelt Victoria-korset.

    Kampene mellom tyskerne og britene fortsetter gjennom dagen, men nr ettermiddagen kommer er de britiske stillingene ikke lenger til holde, og britene blir ndt til trekke seg tilbake. Den tyske fremrykningen gjennom Belgia og inn i nord-Frankrike fortsetter dermed i henhold til planen. Britene har imidlertid lst oppdraget de ble tildelt: sikre franskmennenes vestre flanke.


    Britiske styrker p retrett etter slaget om Mons

    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Mons
    Sist endret av Bestefar; 22-08-14 kl 20:00
    Beidh a l leo

  31. #30
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    stfronten og Balkan

    stfronten preges av at Russland har begynt bevege p seg langt raskere enn ventet, og av misforstelser mellom Tyskland og sterrike-Ungarn. Nr Tyskland gav sterrike-Ungarn sin garanti om sttte, tolket sterrikerne dette dithen at Tyskland ville bidra med styrker mot Russland, slik at sterrikerne kunne konsentrere seg om serberne. Det er imidlertid ikke det tyskerne har sett for seg - de har som kjent basert seg p at Frankrike m sls ut av krigen frst, og har dermed disponert de aller fleste styrkene p vestfronten. Dette innebrer at den sterriske hren m fordeles mot bde serberne og russerne.

    sterrikerne har imidlertid ogs basert sine planer p at russerne vil bruke tid p mobilisere. Den sterriske stabssjefen, Conrad von Htzendorf har planlagt et hurtig angrep mot Russland for oppn en seier mot russerne fr russerne virkelig blir klare for krig. I utgangspunktet hadde han sett for seg tysk sttte til dette prosjektet, men nr det blir klart at tyskerne ikke har tenkt delta i dette, angriper han russerne selv, med to armeer (se piler p kartet under).


    sterriske styrker

    Det viser seg imidlertid at sterrikerne har undervurdert den russiske hren. Den 18. august invaderer Russland sterrike-Ungarn i provinsen Galicia (i dagens Ukraina/Polen, se kart under), og rykker flere mil inn i sterrisk territorium.


    Russisk infanteri

    Den 23. august mter russerne den sterriske offensiven i slaget om Kraśnik (i dagens Polen, i kartet under). sterrikerne har tallmessig overtak p russerne, og lykkes innen den 25. august med sl russerne - som trekker seg tilbake i retning Lublin. sterrikerne forflger russerne retning nord.


    stfronten - invasjonen av Preussen (se forrige ukes innlegg) i nord, invasjonen av Galicia i sr

    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Galicia

    Den russiske invasjonen av Galicia fr imidlertid konsekvenser for sterrikernes situasjon p Balkan, hvor sterrikerne er i ferd med utkjempe slaget om Cer mot serbiske styrker. For mte russernes invasjon, er sterrikerne ndt til sende sin 2. arme til stfronten, som innebrer at de har frre styrker til disposisjon mot serberne.

    Samtidig husker vi fra forrige uke at sterrikernes offensiv mot Serbia ikke har gtt s bra som forutsatt. Sist vi beskte den serbiske fronten, var sterrikerne i ferd med iverksette en ny offensiv mot serberne, etter at serberne hadde presset sterrikerne tilbake flere steder. Dette angrepet lykkes ikke, ettersom serberne lykkes med stanse angrepet ved Dobrava-elva.



    Samtidig fortsetter serbiske motangrep andre steder langs fronten, og situasjonen forverres raskt for de sterrikske styrkene. Innen den 20. august begynner sterrikerne trekke seg tilbake over Drina-elva - grenseelva de hadde krysset nr invasjonen startet. Serberne forflger sterrikerne, og mange sterrikske soldater drukner i forsket p krysse elva.

    Etter at serberne har lykkes i drive sterrikerne bort fra Cer, iverksetter de operasjoner for ta tilbake den tungt befestede byen Šabac. Kampene starter den 21. august, og serberne har omringet byen innen den 23. Etter bekjempning med artilleri gr serbiske styrker inn i byen dagen etter, og oppdager at sterrikerne allerede har dratt.

    Den sterriske invasjonen av Serbia er dermed over, og har endt med serbisk triumf, og et ydmykende nederlag for sterrikerne - et nederlag de kommer til vre ivrige etter hevne. Dette markerer den frste virkelige triumfen noen har hatt over sentralmaktene s langt i krigen.

    Under dette slaget har verden ogs vrt vitne til den frste luftkampen mellom fly. P dette tidspunkt er de ulike styrkenes fly frst og fremst brukt til rekognosering, og er stort sett ubevpnet. Ettersom begge sider er ivrige etter bruke fly til dette formlet, hender det at de ulike styrkenes fly mtes i lufta. Slike mter har s langt hatt et bemerkelsesverdig vennlig preg - pilotene fra hver sin side vinker gjerne til hverandre nr de ser hverandre, og fortsetter s uforstyrret med oppdraget. Dette skjer ogs nr den serbiske piloten Tomić mter et sterrisk fly i lufta - den sterriske piloten vinker, og Tomić vinker tilbake. S trekker imidlertid den sterriske piloten opp en pistol, og skyter mot Tomić. Tomić klarer unnslippe, men hendelsen markerer et skifte for de ulike flyvpnene. Fra dette tidspunktet begynner serbiske og sterriske flyvpen bevpne sine fly med maskingevr.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Cer
    Beidh a l leo

  32. #31
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    stfronten

    I Preussen fortsetter den russiske invasjonen. Som vi s i forrige ukes innlegg oppndde tyskerne en overraskende seier ved Stallupnen den 17. august. Etter dette trakk de involverte tyske styrkene seg tilbake, og befinner seg p i omrdet Gumbinnen.
    P grunn av den massive russiske tallmessige overlegenheten har von Prittwitz i utgpkt forbudt offensive operasjoner mot russerne, men etter Stallupnen klarer Franois overtale von Prittwitz til offensive operasjoner mot russerne. I tillegg til vre i strid med det Prittwitz opprinnelig bestemte, er dette ogs i strid med ordrene fra Helmuth von Moltke, som har forbudt offensive operasjoner p stfronten fr Frankrike er sltt.

    Den 19. august er russisk kavaleri i kontakt med tyske styrker ved Gumbinnen. Det russiske kavaleriet sitter av og engasjerer det tyske infanteriet - og fr ogs trukket inn eget artilleri i striden. Etterhvert tvinges imidlertid russerne til trekke seg tilbake. Franois overtaler n Prittwitz til gjennomfre et motangrep mot russerne s snart som mulig.

    Angrepet starter tidlig om morgenen den 20 august, og involverer 150.000 tyske og 200.000 russiske soldater. Angrepet gr innledningsvis bra, og russerne presses tilbake. Etterhvert fr imidlertid russerne forsterkninger, og situasjonen lser seg. Russerne har ogs lrt av Stallupnen, og er n bedre forberedt p tyske angrep - blant annet har de plassert artilleriet sitt lengre fram, slik at det er i stand til sttte egne forsvarslinjer bedre.

    Nr tyskerne kommer under russisk artilleriild, blir de ndt til trekke seg tilbake. Russerne har totalt mistet i overkant 18.000 mann, tyskerne har mistet i overkant av 14.000 mann (hvorav 6900 er fanger).
    Nederlaget gr tungt inn p von Prittwitz, som fr panikk og beordrer en generell retrett til Wisla. En slik manver vil innebre at st-Preussen - inkludert Knigsberg, Preussens hovedstad - vil oppgis til russerne. Et slikt resultat vil vre fullstendig uakseptabelt for tyskerne, og von Moltke reagerer med fjerne von Prittwitz fra kommandoen den 22. august.


    Slaget ved Gumbinnen

    Som erstatter for von Prittwitz henter von Moltke veteranen Paul von Hindenburg tilbake fra pensjonisttilvrelsen.



    Von Hindenburgs stabssjef er Erich Ludendorff:



    Som en flge av dette oppgis planene om en tysk retrett til Wisla, og de tyske styrkene blir i stilling. Hindenburg og Ludendorff str imidlertid fortsatt overfor en massiv utfordring: russerne har fortsatt et massivt tallmessig overtak, og er i ferd med rulle over Preussen. I nord er den russiske frste arm under ledelse av von Rennenkampf p marsj vestover mot Kningsberg. Lenger sr er den russiske andre arm under ledelse av Samsonov ogs p marsj mot vest -i forbindelse med frste arms fremrykning mot Knigsberg fra st skal denne armen etterhvert rykke fram mot nord, vest for Knigsberg, og dermed fullstendig omringe de tyske styrkene. Denne armen har allerede vrt i kontakt med tyske styrker, og presset tyskerne bakover (se kart over).



    Situasjonen er dermed i ferd med bli prekr. P grunn av det lave antallet tyske soldater i Preussen, har tyskerne bare klart bemanne de delene av forsvarsverkene rundt Kningsberg som vender mot st. Den sndre flanken er dermed fullstendig pen, om russerne skulle finne p forbig disse. Samsonovs andre arm er n i ferd med presse seg vestover sr for Kningsberg.

    En tysk offiser - Oberst Max Hoffmann - har imidlertid bitt seg merke i et par interessante fenomen hos russerne.
    For det frste er han fra tidligere av kjent med at de to russiske armesjefene - von Rennenkampf og Samsonov - har hatt et svrt drlig forhold til hverandre etter at Samsonov hadde kritisert von Rennenkampf offentlig pga sistnevntes opptreden under slaget om Mukden 9 r tidligere


    Max Hoffmann

    Etter Hoffmanns oppfatning gjr uvennskapet mellom von Rennenkampf og Samsonov det usannsynlig at de to russiske armene vil klare sttte hverandre i srlig grad - han er snarere av den oppfatning at de kommer til ignorere hverandre.

    I tillegg til dette har de russiske styrkene vane for sende meldinger over sambanet enten i klartekst, eller med svrt simple koder som tyskerne enkelt klarer knekke. Tyskerne har dermed vrt i stand til fange opp russiske planer, og disse tyder s langt p at de russiske armeene operer ganske s uavhengig av hverandre, i trd med Hoffmanns oppfatning om forholdet mellom armsjefene. Det er derfor etter Hoffmanns oppfatning lite sannsynlig at disse styrkene kommer til vre i stand til sttte hverandre. Dermed mener Hoffmann at tyskerne har en unik mulighet - ved konsentrere tyske styrker mot n av de russiske armene om gangen, kan den tallmessige fordelen russerne har reduseres betraktelig.

    Nr Hoffmann presenterer dette for Hindenburg og Ludendorff er det imidlertid vanskelig f gjennomslag for at dette er noe tyskerne kan utnytte. Hindenburg og Ludendorff frykter at meldingene kan vre falske, og ment som villedning - de har problemer med tro at russerne sender meldinger p armniv i klartekst. Videre er planen ekstremt risikabel. Planen til Hoffmann innebrer konsentrere styrkene mot Samsonovs andre arm frst. Dette innebrer videre at tyske styrker m trekkes ut fra Knigsberg, som igjen medfrer at dette omrdet vil vre meget tynt forsvart. Dette skaper for det frste en betydelig risiko for at Rennenkampfs frste arm kan omg de tyske stillingene st for Knigsberg, og enkelt ta selve byen. For det andre - dersom de russiske armene likevel skulle klare samordne sine manvre, vil Rennenkampfs arm kunne svinge mot srvest, og dermed sl rett inn i flanken til de tyske styrkene som er i strid med russernes andre arm.

    Hoffmann klarer imidlertid overbevise Hindenburg og Ludendorff om at planen kan lykkes. Tyske styrker er n i ferd med sendes srover, fra omrdet rundt Kningsberg og ned mot omrdet hvor tyskerne er i kontakt med russernes andre arm.
    Hoffmann plukker n opp meldinger fra begge de russiske armene - meldingene fra den frste armen under von Rennenkampf indikerer at denne styrken har til hensikt fortsette sin fremrykning rett vest - alts mot de tyske forsvarsverkene st for Kningsberg, og ikke srvestover for sttte andre arm. Meldingene fra den andre armen under Samsonov indikerer at Samsonovs styrker kommer til fortsette sin fremrykning mot nordvest (se kart).

    Utviklingen p stfronten har ogs ftt konsekvenser for vestfronten - etter den russiske invasjonen av Preussen har von Moltke trukket tre korps og en kavaleridivisjon ut fra vestfronten for deployere dem mot russerne. Ludendorff protesterer imidlertid mot denne avgjrelsen. Etter hans oppfatning er omdisponeringen meningsls, fordi disse styrkene uansett vil ankomme stfronten altfor sent til ha noen effekt, og fordi disse styrkene trengs p vestfronten for oppn seier mot Frankrike. Protesten hjelper imidlertid ikke, og styrkene sendes stover.
    Beidh a l leo

  33. #32
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Vestfronten

    P Vestfronten strmmer n tyske styrker gjennom nord-Frankrike etter ha sltt britiske og franske styrker ved Mons og Charleroi. Britene gjr et forsk p stanse tyskerne ved Le Cateau den 26. august, men blir til slutt presset ut av stillingene av de tyske angriperne.


    Britiske falne etter Le Cateau

    Den britiske tilbaketrekningen er ikke helt uten problemer. Ved La Grand Fayt kommer den utsendte ordren om tilbaketrekning aldri fram til 2nd Connaught Rangers, som resulterer i at avdelingen overraskes av tyske styrker den 26. august. I overkant av 280 britiske soldater meldes savnet etter denne trefningen, men avdelingen lykkes i trekke seg srover.

    Ogs ved traux er det trefninger mellom briter og tyskere - her er det 2nd Royal Fusiliers som fr i oppdrag holde sine stillinger ved traux for enhver pris. Britene yter innbitt motstand, men m etterhvert overgi seg til tyskerne.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Great_Retreat

    Ogs de franske styrkene presses tilbake av tyskerne. Den franske festningen beleires av tyskerne den 24. august, men vrige tyske styrker fortsetter fremrykningen forbi Maubeuge, med den flge av festningen avskjres fra andre franske styrker.

    Etter La Cateau trekker de franske styrkene seg tilbake til St. Quentin. Her mter de franske styrkene den tyske fremrykningen med et voldsomt motangrep den 29. august. Dette motangrepet har blandede resultater - noen steder sls franskmenne tilbake med store tap, andre steder lykkes franskmennene i presse tyskerne tilbake. Franskmennene forsker flge opp den 30. august, men disse angrepene sls tilbake av tyskerne - som n svarer med sitt eget motangrep. Den tyske fremrykningen fortsetter gjennom nord-Frankrike.





    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_...tin_%281914%29

    Den tyske forflgelsen av de retirerende franske styrkene har forvrig medfrt et visst avvik fra Schlieffen-planen. Opprinnelig skulle det tyske angrepet g forbi Paris p vestsiden (se tidligere innlegg), for s vri mot st. Slik situasjonen har utviklet seg n, har de ytterste tyske styrkene svingt stover tidligere enn planlagt, slik at den tyske vestflanken n har kurs mer eller mindre direkte mot Paris.

    Utviklingen fr Joffre til anbefale evakuering av Paris den 30. august. Samme dag mottar han forstyrrende nyheter fra stfronten.
    Beidh a l leo

  34. #33
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    stfronten - slaget ved Tannenberg

    Fra forrige uke husker vi at Hindenburg og Ludendorff har satt i verk Hoffmanns dristige plan, som innebrer samle strsteparten av de tyske styrkene i sr (ca 150.000 soldater), for isolere og bekjempe russernes andre arme under Samsonov (ca 230.000 soldater).
    Dette innebrer at svrt f tyske styrker blir igjen for forsvare Knigsberg mot russernes frste arme.


    Hindenburg og Ludendorff ved Tannenberg

    Den 26. august begynner tyskernes angrep p russernes andre arme. Angrepet er innledningsvis rettet mot russernes nordstre flanke, som raskt gr i opplsning under det tyske angrepet. Lenger vest stanser tyskerne russernes fremrykning - mens de russiske styrkene i senter fortsetter sin fremrykning mot Allenstein.

    Neste dag angriper Franois' korps russernes vestre flanke, hvor tyskerne hadde stanset den russiske fremrykningen. De russiske styrkene i dette omrdet presses tilbake i lpet av dagen. Samsonov beordrer n styrkene som er p marsj mot Allenstein til sette i marsj mot srvest i den hensikt bryte gjennom de tyske linjene i retning Tannenberg (dvs mot vest). Han er enda ikke fullt klar over hvor alvorlig situasjonen p flankene er.

    I lpet av den 28. august har situasjonen blitt kritisk for de russiske styrkene. Tyskernes fremrykning i flankene har n avskret de russiske styrkene i senter, som ikke lenger er i stand til opprettholde fremrykningen. Samsonov gir ordre om trekke tilbake mot srst, for reorganisere. Samtidig sendes det melding til frste arme under von Rennenkampf. Samsonov m bite i det sure eplet og be sin bitre fiende von Rennenkampf om hjelp for unng bli sltt av de tyske styrkene.


    Slaget ved Tannenberg - russernes andre arme isoleres i sr (bl sirkel)

    Russernes frste arme har mens alt dette har pgtt fortsatt sin fremrykning vestover mot Knigsberg, og har naturlig nok mtt svrt liten motstand. Nr han mottar Samsonovs melding, oppgir han fremrykningen mot Knigsberg, og iler srover for sttte andre arme. Tyskerne har imidlertid forberedt seg p dette. Tysk kavaleri driver oppholdende strid for forsinke russerne, og ved Frogenau omringes ogs russiske styrker av tyske avdelinger (se kart over)

    Den 30. august er det vesentligste av slaget over. Frste arme var aldri i nrheten av vre i stand til komme andre arme til unnsetning. Samsonovs andre arme er n fullstendig delagt. 92.000 russiske soldater tas til fange, og 78.000 er drept eller sret, noe som bringer samlede tap til 170.000.
    Tyskerne tar ogs over s store mengder russisk utstyr - bla over 350 skyts - at det trengs over 60 togsett for frakte utstyret til Tyskland.



    Russiske fanger og utstyr etter slaget

    For Samsonov, den russiske armesjefen er dette knusende nederlaget mer enn han klarer bre. Istedet for mtte rapportere tapet av en hel arme til tsaren, tar han selvmord med en revolver den 30. august.

    Alexander Samsonov

    Tyskerne p sin side har bare mistet rundt 13.000 soldater, alts mindre enn 1/10 av russernes tap. Med andre arme satt ut av spill, kan de tyske styrkene n konsentrere seg om den gjenvrende russiske frste arme.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Tannenberg

    Som en flge av denne overveldende seieren fr Hindenburg og Ludendorff umiddelbar heltestatus. Etter sin dd 20 r senere begraves Hindenburg i et storsltt monument ved Tannenberg.
    Hoffmann, derimot, blir i stor grad oversett av tysk presse.
    Beidh a l leo

  35. #34
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    stfronten: Galicia

    Samtidig som dramaet ved Tannenberg har utspilt seg, har ogs den russiske invasjonen av Galicia fortsatt denne uka. Som vi husker fra forrige uke vant sterrikerne slaget ved Kraśnik den 25. august. Dette slaget ble utkjempet i forbindelse med offensiven sterrikerne iverksatte inn i russisk Polen. Etter dette slaget utkjempes det et nytt slag, ved Komarow, fra den 26. august til den 2. september. Russerne er svekket etter nederlaget ved Kraśnik, og resultatet blir nok en sterrisk seier. sterrikerne tar rundt 20.000 russiske soldater til fange.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_...B3w_%281914%29



    sterrikerne er ogs p fremmarsj lenger srst, og den 26. august mter den sterriske tredje arme russiske styrker ved elven Zlota Lipa. Her str imidlertid russerne sterkere - de har forventet en sterrisk offensiv i nettopp dette omrdet, og mter derfor sterrikerne med betydelige styrker.
    Det resulterende slaget ender i et grundig sterrisk nederlag. Allerede samme dag tvinges sterrikerne til retrett.

    Etter retretten etablerer sterrikerne en ny forsvarslinje langs elven Gnila Lipa. Russerne bruker 2 dager p reorganisere, og forflger derfor ikke sterrikerne umiddelbart. sterrikerne er n av den oppfatning at de har muligheten til gjenvinne initiativet, og angriper russerne ved Peremyshilani, til tross for at russerne har en voldsom tallmessig overlegenhet.

    Resultatet er katastrofalt - angrepet mislykkes, og nr russerne gjennomfrer et motangrep, kollapser de sterriske forsvarslinjene fullstendig. sterrikerne faller tilbake, og russerne tar 20.000 fanger. sterrikerne er n ute av stand til stanse den russiske fremrykningen, som presser sterrikerne tilbake mot Karpatene. Den 3. september faller festningen ved Lemberg (n: Lvov).

    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Gnila_Lipa
    Beidh a l leo

  36. #35
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Vestfronten

    P Vestfronten fortsetter britiske og franske tropper tilbaketrekningen srover, i mte med de fremrykkende tyske styrkene. Den 1. september trekker franske styrker seg tilbake over elven Aisne. Tyskerne rykker stadig nrmere Paris, og den 5. september inntar tyske styrker Claye, i utkanten av Paris (se kart under).





    Stadier i den britiske tilbaketrekkingen



    Situasjonen p Vestfronten pr 5. september

    Selv om de tyske styrkene n er svrt nre Paris, har utfrelsen av Schlieffen-planen ikke vrt uten avvik. Etterhvert som de franske og britiske styrkene har trukket seg tilbake, har de forflgende tyske styrkene forskt omg disse. Dette har trukket tyskerne etter entente-styrkene, og har som tidligere nevnt frt til at de vestre tyske armeene har sving stover tidligere enn planlagt. I stedet for g vest for Paris, befinner de seg n st for byen.

    Samtidig har den hurtige tyske fremrykningen forrsaket problemer med koordineringen. Mellom tyskernes frste arm under von Kluck - armen p den ytterste vestre flanke - og andre arm under von Blow er det n oppsttt en pning p ca 4 mils bredde.

    Joffre har i lpet av den siste tiden planlagt et angrep vestover, for avskjre den vestre vingen av de tyske styrkene. Lanrezac sparkes den 3. september, og erstattes av den mer aggressive d'Esperey Samme dag innser Joffre at det eksisterer et gap mellom de to vestre tyske armene. Han stanser tilbaketrekningen av sine egne styrker ved elven Marne, og planlegger et motangrep mot den tyske pningen-. Angrepet skal iverksettes om morgenen den 6. september.





    Samtidig har det skjedd ting p sjen. Nrmest umiddelbart etter krigsutbruddet etablerte britene en blokade av Tyskland. Som tidligere nevnt har tyskerne satset p ubter, og ikke lenge etter krigsutbruddet ble de frste ubtene sendt ut p oppdrag. Den 5. september kommer det frste hndfaste resultatet: Det britiske krigsskipet HMS Pathfinder senkes av den tyske ubten U-21 utenfor Firth of Forth. Anslagene over antall omkomne er usikkert, siden man ikke med sikkerhet vet hvor mange som var ombord, men det antas at det opprinnelig var ca 270 mann ombord. Kun 18 overlever senkingen.

    Dette er frste gang i verdenshistorien at et krigsskip senkes av en selvdrevet torpedo avfyrt fra ubt.


    Maleri: Senkingen av HMS Pathfinder


    U-21 (ytterste hyre bt)

    Til tross for at senkingen skjer nre land, og med flere vitner, forsker britiske myndigheter dekke over hendelsen ved hevde at HMS Pathfinder hadde gtt p en mine. Til tross for at det n er flere tir siden frste gang et skip ble senket av en ubt, har man fortsatt svrt f effektive offensive mottiltak mot ubter i neddykket stilling. Senkingen av et britisk krigsskip like utenfor egen kyst illustrerer overflateskips srbarhet overfor ubter.
    Beidh a l leo

  37. #36
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Vestfronten: Slaget ved Marne

    Som nevnt i forrige uke har de franske og britiske styrkene stanset sin tilbaketrekning ved elven Marne, og begynt forberedelser for et motangrep mot de tyske styrkene. For styrke sjansene har franskmennene trukket styrker ut fra grenseomrdene mot Tyskland, etter den mislykkede franske offensiven mot Alsace/Lorraine. I tillegg settes flere hundre taxier fra Paris inn for frakte franske soldater til fronten ved Marne.


    Marne-taxi




    Motangrepet innledes den 5. september ved at franske styrker gr i kontakt med tysk kavaleri. Det tyske kavaleriet trekker seg tilbake i mte med angrepet. Takket vre flyrekognosering er de allerite klar over gapet som eksisterer mellom tyskernes frste og andre arm. De allierte angriper n mot denne pningen. Tyskerne frykter at angrepet skal avskjre deres frste og andre armeer, og trekker seg tilbake til elven Aisne. Der forbereder de forsvarsstillinger langs nordsiden av denne elven. De allierte angrepene skjer med begrenset hastighet, med den konsekvens at de ikke lykkes med bryte gjennom de tyske linjene. Istedet mter de forberedte tyske forsvarsstillinger, og situasjonen lses. Slaget innebrer imidlertid at den tyske fremrykningen mot Paris stanses. Som en flge av den allierte motoffensiven pfres den tyske verstkommanderende von Moltke et nervst sammenbrudd, og han melder til keiseren at krigen er tapt.



    Situasjonen p vestfronten pr n er dermed at den tyske fremrykningen mot Paris er stanset, og situasjonen har i dette omrdet gtt over fra rask fremrykning til fastlst stillingskrig. Slik situasjonen har utviklet seg, har man imidlertid en meget pen vestflanke.

    Beidh a l leo

  38. #37
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    stfronten

    Etter slaget ved Tannenberg er russernes andre arme under Samsonov tilintetgjort. Av invasjonsstyrken gjenstr n frste arme under Paul von Rennenkampf. Denne armeen har manvrert seg mot sr i den hensikt berge andre arme nr den ble omringet av tyskerne. Tyskerne lykkes imidlertid med sinke Rennenkampfs arme. Dette har medfrt at frste arme ikke bare var ute av stand til sttte andre arme - det betyr ogs at frste arme befinner seg i en ugunstig situasjon for videre operasjoner, spredt over et stort omrde.

    Som en flge av dette beordrer Rennenkampf en tilbaketrekning stover til Masuria-sjene. Fra den 7. til den 14. september utkjemper tyskerne og russerne her slaget ved Masuria-sjene, som ender i en overlegen tysk seier. Nr slaget er over har russerne mistet 125.000 mann, mens tyske tapstall er p 10.000.




    http://en.wikipedia.org/wiki/First_B...Masurian_Lakes

    Den russiske invasjonen av Preussen har dermed mislyktes fullstendig.
    Til tross for en massiv tallmessig overlegenhet har alle russiske styrker n blitt kastet ut av Preussen, og har i lpet av operasjonen tatt ca 10 ganger s hye tap som tyskerne. Det eneste som holder russernes hode oppe p dette tidspunkt er suksessen de har oppndd lenger sr, mot sterrikerne i Galicia.

    Selv om operasjonen fra et russisk perspektiv er en fiasko, har den ogs hatt en annen effekt: Styrkene som ble trukket ut fra Vestfronten kom, som Ludendorff foruts, for sent fram til ha noen avgjrende effekt. Samtidig har disse styrkene ikke vrt tilgjengelig for tyskerne ved Marne, hvor tyskernes fremrykning srover ble stanset.
    Sist endret av Bestefar; 15-09-14 kl 21:21
    Beidh a l leo

  39. #38
    Visekorporal
    Ble medlem
    Sep 2009
    Bosted
    Noreg
    Innlegg
    156
    Pondusfaktor
    5
    Vestfronten: Starten av Slaget ved Aisne

    Etter slage tved Marne vi leste om for noen dager siden har franskmennene og britene ftt summet seg og forberedt en motoffensiv p sndre flanke.



    Problemet til de allierte er dog at elven Aisne er opptil 4.5 meter dyp, og 30 meter bred. Dette skaper bekymring i rekkene, da de tyske styrkene har plassert seg p en topp litt over en kilometer unna elven, med god sikt.
    Disse bekymringene skal dog vise seg vre grunnlse, da de allierte natt til 13. September krysser elven ved lage broer med elvebter, ligger det en tykk tke over elven.

    En av broene


    Frankrikes 5 arm krysser p venstre flanke, med 4 og 9 arm p hyre flanke, samtidig som BEF gr mot de tyske stillingene i ly av mrket og tken. Dette skal vise seg bli skjebnesvangert, da tken etterhvert letter, og britene har liten eller ingen mulighet til forsvare seg fra kryssild fra tyskerenes 1., 2. og 7. Armer.

    Dette skal fortsette frem til neste dag, 14. September, uten at de allierte har gjort srlig fremgang og samtidig tatt store tap.

    Britene under fremmarsj



    Den 14. September, etter ha sett hvordan frontalangrep mot tyskerene har gtt dagen fr, beordrer Sir John French BEF til grave stillinger langs hele linjen. Tyskerene fr samme ordre, da de heller ikke klarer drive de allierte tilbake.
    Soldatene, som mangler spader og annet verkty for kunne grave skyttergraver, gr til grdene i nrheten for finne graveverkty.

    Til begynne med graver de kun dypt nok til at de selv fr plass, men det blir fort klart nr tyskerene begynner med tyngre artilleri at det m graves dypere. Soldatene p begge sider er aldri opplrt i denne typen krigfring, men tilpasser seg fort.
    14. September markerer starten p det folk flest forbinder med 1. Verdenskrig, nemlig stillstand i fremrykning p begge sider.

    Tidlig skyttergrav



    Selve slaget om Aisne skal fortsette helt frem til 28. September

  40. #39
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59
    22. september 1914. Den tyske ubten U-9 er p vei mot Ostend for angripe britiske transportskip, men drlig vr har tvunget ubten til dykke. Nr U-9 igjen gr til overflaten, observerer den tre britiske krigsskip.

    Skipene U-9 observerer er tre britiske kryssere, Aboukir, Cressy og Hogue - eldre skip, p patrulje i nordsjen. Skipene er spass gamle at det har blitt uttrykt en del bekymring for deres evne til mte tyske krigsskip, uten at disse bekymringene har frt til konkrete forandringer.

    U-9 griper muligheten, og angriper like fr klokka halv syv om morgenen. Den frste torpedoen treffer Aboukir, som mister fremdriften som en flge av treffet. De britiske skipene har fortsatt ikke oppdaget ubten, og antar at Aboukir har gtt p en mine. Aboukir holder seg flytende i nesten en halvtime, fr skipet kantrer og synker.

    U-9 engasjerer deretter Hogue - to torpedoer avfyres mot dette skipet. Begge treffer, og Hogue synker kl 07:15. U-9 har imidlertid brutt overflaten, og er blitt observert - britene er n klar over at det er ubter i omrdet.

    Etter at Hogue er truffet, engasjerer U-9 den gjenvrende krysseren, Cressy. To torpedoer rammer skipet med et kvarters mellomrom. Cressy kantrer, og holder seg flytende i kantret tilstand til kl 07:55.
    To nederlanske fiskefarty anropes for hjelp, men disse tr ikke nrme seg skipet p grunn av frykt for miner. Frustrerte britiske sjmenn svarer med beskyte fiskefartyene.

    Tre britiske kryssere er dermed blitt senket innen meget kort tid av en enkelt tysk ubt. Nesten 1500 britiske sjmenn mister livet, mens tyskerne kommer fra det uten tap. Tapet har en sjokkerende effekt p den britiske opinionen, og det pner ogs britiske yne for den trusselen ubter utgjr for overflateskip.

    Om denne trefningen uttaler Lord Dudley Pound senere:
    Much as one regrets the loss of life one cannot help thinking that it is a useful warning to us we had almost begun to consider the German submarines as no good and our awakening which had to come sooner or later and it might have been accompanied by the loss of some of our Battle Fleet
    En av de britiske overlevende kommer fra slaget med en spesiell historie: Han har i lpet av trefningen befunnet seg ombord p alle tre krysserne idet de ble senket. Wenman Wykeham-Musgrave tjenestegjorde ombord p Aboukir nr denne ble senket. Han kastet seg overbord og kom seg unna idet skipet ble senket. Idet han er i ferd med bli berget ombord p Hogue, blir denne senket. S kommer han seg til Cressy, tidsnok til oppleve at ogs dette skipet senkes under ham. Han berges etterhvert av et nederlandsk fiskefarty.


    HMS Hogue


    U-9


    Tysk postkort i anledning trefningen
    http://en.wikipedia.org/wiki/Action_...September_1914
    Beidh a l leo

  41. #40
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.166
    Pondusfaktor
    59

    Vestfronten

    Etter at stillingene st for Paris har lst seg som flge av slagene ved Marne og Aisne forsker n begge sider utnytte omrdene nordvest for Paris, hvor det enda ikke er forberedt noe forsvar p noen sider. Hver side forsker n g rundt den andre sidens vestre flanke, i et enormt kapplp mot den engelske kanalen.



    Denne uken utkjempes slagene ved Picardy og Albert

    http://en.wikipedia.org/wiki/Race_to...0.93_4_October
    Beidh a l leo

Side 1 av 14 12311 ... SisteSiste

Trdinformasjon

Users Browsing this Thread

1 stk leser denne trden n (0 er registrert og 1 er gjester)

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye trder
  • Du kan ikke svare p innlegg / trder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •